Saksfremlegg. Saksnr.: 05/ Arkiv: PLNID Sakbeh.: Linn Skjold Sakstittel: REVISJON AV REGULERINGSPLAN FOR ALTA SENTRUM

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 05/ Arkiv: PLNID Sakbeh.: Linn Skjold Sakstittel: REVISJON AV REGULERINGSPLAN FOR ALTA SENTRUM Planlagt behandling: Planutvalget Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas reguleringsplanforslag for Alta sentrum bestående av plankart og bestemmelser, begge datert Hesteskoen og dens kjøremønster er tatt ut av plan jfr. planutvalgssak 03/11. Området som er tatt ut er markert i plankartet som sentrumsformål, og en detaljregulering av området er under utarbeidelse. &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: 1. Planbestemmelser 2. Plankart 3. Temakart A; Grøntstrukturer 4. Merknadsbehandling offentlig ettersyn 5. Saksprotokoll planutvalgssak 3/11 1. Bakgrunn I forbindelse med oppstart av planarbeidet for revisjon av Reguleringsplan for Alta Sentrum, fattet kommunestyret i sak 08/06 ( ) følgende vedtak; Med hjemmel i PBL vedtar Alta kommunestyre at reguleringsplan av for Alta sentrum skal tas opp til revisjon. Kommunestyret vedtar at følgende premisser og retningslinjer legges til grunn for arbeidet: En ny reguleringsplan skal ha som målsetting at den skal legge til rett for å dekke funksjoner og gi utviklingsmuligheter der Alta er regionsenteret for Vest-Finnmark og Nord-Troms. Planen skal generelt legge til rette for flere boenheter. Det skal gjøres helhetlige vurderinger av utvikling av randsonen. Særlig i områdene mot sør skal det legges opp til større innslag av boenheter enn dagens reguleringsplan tillater. Planutvalget får fullmakt til å gjøre beslutninger om arkitektkonkurranse for

2 denne delen av Alta Sentrum dersom en finner dette naturlig og at arbeidet kan finansieres innenfor rammen av eksisterende budsjetter. Planen skal legge til rette for høyere bygninger og større utnyttelsesgrad. Planen må vurdere parkeringssituasjonen både i et nåtids - og fremtidsperspektiv. Prinsippet om frikjøp parkeringsareal ønskes evaluert. Planen skal inneholde et program for å ta vare på og oppgradere de grønne områder. Plan bør inneholde en vurdering av og forslag til hvordan Alta Sentrum skal forholde seg til viktige samferdselsårer som E6 og framtidig avlastningsveg/ omkjøringsveg. Planen må vurdere estetikkbestemmelsene i dagens plan i forhold til begrepene byggeskikk og ny arkitektur. Utarbeidelse av egen skiltveileder og/ eller byinventarveileder må vurderes. Det skal i planarbeidet vurderes tids- og vektbegrensning for kjøremønster/ vareleveranser i gågaten. Det må legges til rette for en aktivitetskorridor ut fra Alta Sentrum. Planen må legge til rette for et attraktivt og aktivt sentrumsområde også utenom forretningstid. Materialvalg: Kommunestyret forutsetter at dette kravet ivaretas gjennom de krav til arkitektkompetanse som ligger i bestemmelsene, og vil derfor ikke legge absolutte krav om bestemte materialvalg ved nybygg/renovering av bygg. Merkevaren Nordlysbyen bør tas med som en del av rulleringen av Alta Sentrum. Kommunestyret ber om at styringsgruppa fremmer viktige og prinsipielle veivalg for politisk behandling. Kommunestyret ber også om at rådet for funksjonshemmede representeres i arbeidsgruppa. Denne føringen innarbeides allerede ved planens oppstart. Det må legges opp til en planprosess hvor berørte parter og aktuelle interesser blir involvert. Utviklingen på Alta Sentrum går raskt. Det har blitt vedtatt en rekke reguleringsplaner, og byggetiltak er iverksatt ved å dispensere fra gjeldende plan fra Dette var en forutsett utfordring ved oppstart av planen, og alt dette har medført et betydelig arbeid i seg selv samtidig som man har prøvd å overføre tanker fra planprosessen til disse prosjekter og ta med nye tanker videre. Kort oppsummert gjelder dette; ny tomt til Nordlyskatedralen omlegging av Løkkeveien tomt til fjernvarmeanlegg skisseprosjekt for Nordlysplassen reguleringsplan for Byhagen reguleringsplan for Nordre Ringveg reguleringsplan for Alta Storsenter (Nordlysbadet) revidert reguleringsplan for Alta Storsenter reguleringsplan for Kjellerhuset

3 Av større byggeprosjekter som har blitt startet opp/gjennomført i perioden nevnes Kunnskapsparken, Bykanten, Aksis, Nordlysbadet, Byhagen, fremføring av OPI-kanaler og fjernvarmeledninger. Planprosessen har vært lang og omfattende og administrasjonen legger nå frem reguleringsplanen for Alta sentrum til vedtak. 2. Vurdering I forhold til kommunestyrets oppstartsvedtak er de fleste premisser og retningslinjer ivaretatt eller vurdert. Disse kommenteres ikke i saksfremlegget, men fremgår av planforslaget som nå fremmes. Det forekommer imidlertid enkelte unntak som skal kommenteres; Planen må vurdere parkeringssituasjonen både i et nåtids - og fremtidsperspektiv. Prinsippet om frikjøp parkeringsareal ønskes evaluert. I planforslaget legges det opp til utvidet adgang til frikjøp. Det foreslås at innenfor område A kan hele kravet frikjøpes, mens det i områdene B og C foreslås adgang til å frikjøpe besøks- og næringsparkering. Parkering til bolig kan ikke frikjøpes. I forbindelse med detaljreguleringen av Hesteskoen vil det komme ytterligere avklaringer vedrørende parkeringssituasjonen på sentrum. Planen skal inneholde et program for å ta vare på og oppgradere de grønne områder. Det er ikke utarbeidet et eget program for dette, men med foreslått løsning med park rundt Nordlyskatedralen vil omfanget øke. I videre arbeid med ombygging av TD2 til torg/park, opparbeidelsen av FL3 og etableringen av Nordlysplassen og kirkeparken, bør administrasjonen arbeide for å sikre at de ulike byrommene til sammen dekker nåværende og fremtidige beboere på Alta sentrums behov for grønne områder. Utarbeidelse av egen skiltveileder og/eller byinventar-veileder må vurderes. Planutvalget har fattet vedtak på at en designmanual for Alta sentrum skal utarbeides, jfr. planutvalgssak 30/10. Dette arbeidet er under planlegging. Utarbeidelsen av en slik veileder vil kunne imøtekomme en rekke innspill som har kommet i løpet av planprosessen, men som ikke er løst på bakgrunn av planens omfang. Det må legges til rette for en aktivitetskorridor ut fra Alta Sentrum. Denne er ikke løst permanent i planen. Traseen er tegnet inn i kommuneplanens arealdel fra Alta sentrum til Elvestrand. Detaljreguleringen av korridoren må tas i forbindelse med avlastningsveien, og dette arbeidet må sikre en kryssing av avlastningsveien for aktivitetskorridoren. Planen som nå fremmes til vedtak legger krav om detaljregulering på hovedvekten av areal på Alta sentrum for å sikre at de enkelte områdene bidrar til en helhetlig utvikling av området. 3. Offentlige ettersyn I den innledende arbeidet med reguleringsplanen ble det opprettet en arbeidsgruppe som skulle komme med innspill til planprosessen. Foruten representanter fra Alta kommune, fra plan og bygg, DU trafikk, samt kultursektoren, var Alta næringsforening, ungdomsrådet, Husbanken, Alta reiselivsforum og Rådet for funksjonshemmede representert i gruppen. Reguleringsplanen som ble varslet i april 2006, har i sin helhet vært lagt ut til offentlig ettersyn to ganger, i 2007 og I tillegg har det i 2011 blitt gjennomført en begrenset høringsrunde for deler av planområdet.

4 Planen ble første gang lagt ut til offentlig ettersyn , jfr. planutvalgssak 36/07. Dette førte deretter til en gjennomgang av planforslaget hvor Rambøll Norge AS ble engasjert som konsulenter for å revidere planen. Etter en revidering av planforslaget ble planen på ny lagt ut til offentlig ettersyn , jfr. planutvalgssak 30/10. I forbindelse med høringsrunden innkom 28 merknader og en innsigelse. Disse er oppsummert og kommentert i vedlegg 4. Planforslaget er på ny revidert med bakgrunn i de innspillene som kom inn. Innsigelsen til planen kom fra Fylkesmannen, datert , og var rettet mot C13 og C16, Heggelijordet, som i planforslaget var omregulert fra LNF til bolig/næring (C16) og kombinert bebyggelse og anleggsformål (C13). Fylkesmannens begrunnelse for innsigelsen var at arealet utgjør et viktig ressursgrunnlag for et gårdsbruk og det ikke forelå aktuell erstatningsjord. Administrasjonen har vært i dialog med eierne av området og gikk deretter i forhandlinger med Fylkesmannen for å få området frigitt, jfr. planutvalgssak 36/10. Fylkesmannen har i sitt brev, datert , trukket innsigelsen på Heggelijordet med forbehold om at reguleringsplanen gjennomføres i tråd med brev fra kommunen, datert Det foreligger dermed ingen innsigelser til planforslaget. Fra sektormyndighetene kom det innspill til planen fra Fylkesmannen, Finnmark fylkeskommune og avdeling for jordbruk og skogbruk. Innspillene er behandlet som følger: Fylkesmannens innspill har ført til en grundig revidering av planens bestemmelser med hensyn til risiko og sårbarhet, da spesielt med hensyn til støy. Det kom også et innspill forbundet med barn og unge og utarbeidelse av uteareal hvor det bes om at kommuneplanens 2.3 tas inn i sentrumsplanen. Administrasjonen ser det som vanskelig å gjennomføre de samme kravene til småbarns -, nær - og grendelekeplass innenfor sentrumsområdet, spesielt med hensyn til areal til grendelekeplass, og har derfor valgt å ikke etterkomme innspillet. Administrasjonen anser likevel at behovet for uteareal å være godt dekket i planforslaget som nå fremmes. Fylkeskommunen ba om at aktsomhetsplikten tas inn i planens bestemmelser. Det er ikke korrekt å legge dette til planens bestemmelser da plikten favnes av kulturminneloven, og aktsomhetsplikten er derfor tatt inn i planens retningslinjer, jfr ; verneverdier. Landbruk ber i sitt innspill om at C13 og C16 videreføres som landbruksareal. Dette strider mot administrasjonens intensjoner for sentrumsutviklingen og er dermed ikke tatt til følge. De ønsket også en endring av planens avgrensning mot sør da det omfavnet oppdyrket landbruksareal. Planavgrensningen er justert i henhold til innspillet. I tillegg ba landbruk om at en bestemmelse om at deler av området sør for sentrum kan benyttes som beiteområde for bufé, dette er nå tatt inn i planen. Av andre innspill kom det en rekke innspill fra ulike avdelinger i Alta kommune, næringslivet, beboere på og ved Alta sentrum m.fl. Merknadene er behandlet av administrasjonen og de innspillene som ikke strider mot intensjonene i planen eller på annen måte er vurdert som uaktuelle er innarbeidet i det reviderte planforslaget som nå fremmes. En stor andel av innspillene berører Hesteskoen, både kjøremønster og arealbruk. Disse innspillene tas med i det videre arbeidet med detaljreguleringen og vil kommenteres som en del av denne prosessen.

5 Et annet punkt som fikk stor oppmerksomhet i innspillene var grøntareal og grøntstrukturer som svært mange mente var for dårlig ivaretatt i planforslaget. Administrasjonen har arbeidet for å skjerpe bestemmelsene rundt grøntareal og tydeliggjøre dette mer i planen. Temakart A er utarbeidet som en retningslinje til planen og fokuserer på en helhetlig utvikling av området med tanke på grøntareal og gangforbindelser. Alta kommune har et stort ansvar for å sikre at dette vektlegges i fremtidige detaljreguleringer innenfor området. Revisjonen førte til at den søndre del av sentrum ble lagt ut på begrenset høring til grunneiere med høringsfrist jfr. planutvalgssak 3/11. Bakgrunn for dette var en skjerpelse av bestemmelsene rundt detaljregulering og utbygging av området. I denne høringsrunden kom det kun inn ett høringsinnspill, fra Bykanten Boligsameie, som administrasjonen vurderer er hensyntatt så godt mulig i planen, men må tas med som et innspill i en fremtidig detaljregulering av C9. 4. Planbestemmelser (vedlegg 1) 4.1 Plan- og bygningsloven Arbeidet med reguleringsplanen for Alta sentrum har foregått over en lang periode, og underveis har en ny plan- og bygningslov tredd i kraft. I henhold til rundskriv T-2/09, Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven, kan reguleringsplaner som var lagt ut på offentlig ettersyn da loven tredde i kraft , vedtas etter gammel lov, PBL 85. Da den nye PBL setter strengere krav til planprosessen, ved blant annet å kreve konsekvensutredning for en plan av dette omfanget, har administrasjonen arbeidet for å få planen vedtatt etter gammel lov. Planens kart er imidlertid tegnet i henhold til de føringene som ligger i ny lov. 4.2 Kommuneplanens areadel Noen av planens bestemmelser refererer til kommuneplanens arealdel. Administrasjonen har valgt å referere til bestemmelsene i utkastet til ny kommuneplan da den gyldige kommuneplanen snart vil være utdatert og administrasjonen da vil måtte oppdatere sentrumsplanens bestemmelser for å samsvare. 5. Plankart 5.1 Plankart (vedlegg 2) Plankartet er sammen med bestemmelsene juridisk bindende. Kartet har blitt oppdatert med bakgrunn i de endringer som er gjennomført i etterkant av offentlig ettersyn sommeren Planens avgrensning er endret noe mot sør etter innspill fra avdeling for jordbruk og skogbruk slik at den ikke lenger omfatter noe dyrket mark. 5.2 Temakart A: Grøntstrukturer (vedlegg 3) Temakartet er utarbeidet med bakgrunn i høringsinnspillene som kom i forbindelse med 2. høringsrunde for revideringen av reguleringsplanen for Alta sentrum. En rekke innspill tok opp manglende fokus på grøntarealer på sentrum, tilrettelegging av grøntarealer for fremtidige beboere samt tilknytning til turstier og Byløypa. Kartet er ikke juridisk bindende, men formålet med kartet er å sikre at det fokuseres på disse temaene ved detaljregulering av de ulike områdene på sentrum, og kartet skal være

6 retningsgivende for fremtidige planprosesser og enkeltsaker. Administrasjonen vil øke fokuset på en helhetlig utvikling av Alta sentrum, og det vil derfor kreves i fremtidige detaljreguleringer at man tar hensyn til hvordan det enkelte prosjektet tilpasses konteksten. 6. Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen har ikke blitt revidert fortløpende og er dermed utdatert i forhold til det planforslaget som nå foreligger. Da planen skal vedtas etter gammel lov er det ikke krav om planbeskrivelse, og administrasjonen fremmer derfor planen uten en planbeskrivelse. Denne er imidlertid planlagt oppdatert så snart mulig, og vil fungere som et oppslagsverk til planen. 7. Risiko og sårbarhet 7.1 Støy Mot slutten av -09 mottok Alta kommune en støyrapport fra Statens Vegvesen utarbeidet av Kilde Akustikk AS (Rapport , nov.09) som angir rød og gul støysone langs hovedvegnettet i Alta. Denne viste at planlagt bebyggelse langs Løkkeveien kunne være problematisk med tanke på støy. En ny rapport ble derfor utarbeidet av Kilde Akustikk AS på oppdrag fra Planutvalget hvor planens føringer med tanke på bebyggelse i området ble lagt som grunnlag (Rapport , okt 10). Rapporten konkluderer at man kan gjennom avbøtende tiltak kan oppfylle støykravene ved en bebyggelse av området. Dette vil tas med når området i fremtiden detaljreguleres. Grensene for rød og gul støysone er lagt inn på plankartet. Fylkesmannen har i sitt innspill bedt om at dette markeres tydeligere i plankartet, men administrasjonen har vurdert det slik at en ytterligere tydeliggjøring av støysonene vil gjøre det vanskeligere å lese plankartet. Grensene er inntegnet i henhold til spesifikasjon for tegneregler utarbeidet av Miljøverndepartementet I tillegg til kartet er støysonene tilgjengelig gjennom kommunens innsynsbase og er en ferskvare som vil oppdateres fortløpende. Planes bestemmelser i henhold til støy er skjerpet i revideringen og er samkjørt med bestemmelsene i kommuneplanens areadel. Det stilles krav om støyfaglig vurdering som viser at man oppfyller støykravene ved detaljregulering eller byggetiltak som omfatter støyømfintlig arealbruk i gul eller rød sone innenfor planområdet. 7.2 Geotekniske undersøkelser Administrasjonen har lagt som en forutsetning for det planforslaget som nå fremmes at randsonen på Alta sentrum kan bebygges. Det foreligger en rekke geotekniske rapporter i området, og blant annet gjennomførte Multiconsult grunnundersøkelse i september 2009 nettopp med tanke på bebyggelse av randsonen. Rapporten ( ) konkluderte at området har tilfredsstillende stabilitet og kan bebygges. Imidlertid arbeider NGI nå på oppdrag fra NVE med å utarbeide aktsomhetskart for Alta kommune. Det foreligger på dette tidspunkt ikke en endelig rapport på området, men det har kommet antydninger om at områdestabiliteten i randsonen på Alta sentrum er av en slik art at det må foretas ytterligere vurderinger på om området kan bebygges. Administrasjonen må imidlertid avvente til de endelige konklusjoner foreligger før man kan avgjøre konsekvensene for denne planen.

7 Planens bestemmelser stiller krav om dokumenterte geotekniske vurderinger for alle tiltak innenfor planområdet. 7.3 Forurensing Etter innspill fra miljø, park og idrett har administrasjonen tatt inn i planen bestemmelser vedrørende tomter med mistanke om forurenset grunn. Det vises til bestemmelsenes 2.6.4: Ved mistanke om forurenset grunn skal grunnen undersøkes med hensyn på forurensning før et terrenginngrep utføres. Undersøkelsene skal avdekke omfanget av forurensningen og skal utføres av foretak m særskilt kompetanse jfr. forurensningsforskriften kapittel 2. Bestemmelsenes retningslinjer viser en liste over de aktuelle tomtene. 7.4 Radon I sitt innspill viser Fylkesmannen til krav om radonsikring i byggteknisk forskrift 13-5 samt nye anbefalinger fra Statens Strålevern. Administrasjonen har ikke tatt radon med i planens bestemmelser, da kravene i teknisk forskrift vil gjelde ved nybygg og hovedombygning. 8. Kjøremønster Hesteskoen/Gågaten Da reguleringsplanen ble lagt ut på offentlig ettersyn sommeren 2010, vedtok planutvalget å trekke området ut av planen, jfr. planutvalgssak 10/30, og ba om en ny vurdering av en uavhengig konsulent. Denne vurderingen ble gjennomført av Rambøll Norge AS og en endelig rapport ble overlevert Med bakgrunn i denne rapporten ble kjøremønsteret diskutert i Planutvalget både og Planutvalgets vedtak av førte til at kjøremønsteret for Hesteskoen er tatt ut av reguleringsplanen og administrasjonen skal våren 2011 utføre en detaljregulering for området. Dette arbeidet vil omfatte feltene A9, P3 og TD 2 samt tilhørende vegareal. I Planutvalget ble kjøremønsteret diskutert med bakgrunn i de retningslinjene lagt av Planutvalgets jfr. planutvalgssak 3/11. Administrasjonen fremmet da to ulike alternative kjøremønster for planutvalget, og det videre arbeidet tar utgangspunkt i det valgte alternativet. Planutvalgets vedtak av sier at det skal i planarbeidet vurderes tids- og vektbegrensning for kjøremønster/ vareleveranser i gågaten. Administrasjonen har startet dette arbeidet, og vil komme med konkret forslag til begrensninger på varelevering samt ny skilting av området i forbindelse med detaljreguleringen. Dette arbeidet vil kreve et tett samarbeid mellom planadministrasjonen og avdeling for kommunalteknikk. 9. Økonomiske konsekvenser. Planen utløser en rekke tiltak som vil ligge under kommunens ansvarsområde. Som en avslutning på arbeide med reguleringsplanen for Alta sentrum, vil planadministrasjonen utarbeide en liste over disse tiltakene som kan legges til grunn for kommunens prioriteringer med tanke på økonomi og gjennomføring.

8 10. Konklusjon Med bakgrunn i ovenstående vurderinger anbefaler administrasjonen at planforslaget med tilhørende dokumenter vedtas.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Bjørn-Atle Hansen Berit Erdal Hallgeir Strifeldt Rådmann Leder avdeling for samfunnsutvikling Fagleder plan