Plan for utvidelse av el-bysykkelordningen

Transkript

1 Ski kommune Plan for utvidelse av el-bysykkelordningen Vedtatt i Utvalg for teknikk og miljø

2 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 3 Mål for el-bysykkelordningen... 4 Plan for utvidelse av el-bysykkelordningen... 4 Prioritering av tiltak... 4 Kart strategisk valgte lokaliteter for utvidelse av el-bysykkelordningen... 7 Ansvar planlegging og drift Økonomi Vurdering av kostnader

3 Innledning Det vi i Norge kaller elsykler er i realiteten sykler med elektrisk hjelpemotor, hvor motoren kun trekker som et supplement til fremdrift gjennom pedalene. I praksis kan man si at dette oppleves som å sykle med evig medvind. En annen positiv effekt er at man kommer seg raskt frem over en større distanse uten å bli svett på ryggen. Dette dokumentet inneholder planen for utvidelse av el-bysykkelordningen i Ski kommune. Elsykkel har potensial til å erstatte mange reiser med personbiler og er dermed et sentralt tiltak for å redusere en stor del av klimagassutslippene i Ski kommune som geografisk område. Mindre antall biler betyr også lavere behov for parkering og veier, noe som gir mulighet å utvikle byen med annen type nyttige arealformål. Utvidelse av el-bysykkelordningen vil også gi en helseeffekt når stadig flere er ute og beveger seg. Fysisk aktivitet reduserer sannsynligheten for livsstilsrelaterte sykdommer som kreft, diabetes og hjerteinfarkt. I følge Oslo kommunes sykkelstrategi reduseres kostnader for folkehelse opp mot 26 kr per syklet kilometer. El-bysykkelordningen legger ikke bare opp til god folkehelse, men gir mulighet til å ta deg raskt gjennom Ski for en rimelig penge. Typisk gjennomsnittshastighet for en elsykkel på sykkelvei utenfor sentrumsbebyggelse er 25 km/h. En slik hastighet kan opprettholdes uten større fysisk anstrengelse. Transportavstander på 6-7 km tilrettelegges dermed på cirka 15 minutter. Reisevaneundersøkelsen fra TØI fra 2013/2014 viste at 45 % av alle bilreiser er under 5 kilometer. Dette er en fin avstand å tilrettelegge for elsykkel. El-bysyklene i Ski kommune er også lagt til rette for smartteknologi. Det betyr at det er lagt til rette for at du kan planlegge hele reisen din i en app, reservere og betale el-bysykkel, el-bil og el-sparkesykkel, tog og buss i nær fremtid. El-bysykkelordningen kan derfor kunne regnes som en gavepakke til Skis innbyggere. Videre har el-bysykkelordningen potensiale til å utvides til omkringliggende kommuner. Pendling mellom Ås, Ski og Oppegård er omfattende og tettstedene ligger innen el-sykkelavstand. 2

4 Bakgrunn El-bysykkelordningen stod klart til bruk i september 2017 ved Ski storsenter som følge av vedtak i kommunestyret Målgruppen for tiltaket er privatpersoner som skal til ulike målpunkter i kommunen, f.eks. skole, arbeid, kollektivknutepunkter, treningsaktiviteter, eller kun ta en sykkeltur. Denne målgruppen har størst transportbehov om morgenen og om kvelden. El-bysykkelordningen inngår i Klima- og energiplanen, Del 2 handlingsplan, tiltak TA 16, og er slik også et viktig klimatiltak. Planen for utvidelse av elbysykkelordningen sees i sammenheng med Ski kommunes kommende sykkelstrategi, som legger til rette for at det blir attraktivt og trygt å sykle. Videre bygger den opp om målene i den kommende sykkelstrategien for Ski kommune om at Ski skal ha en sykkelandel på 10% i 2023 og sykkelandel på 20% i Sykkelandelen i Norge ligger i dag rundt 5%. Videre er Ski utpekt som regional by i Regional plan for areal og transport, og målsettingen er at veksten i persontransport i området skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette betyr i praksis at dersom vi etterhvert blir dobbelt så mange innbyggere, skal det likevel være nullvekst i personbiltransporten. For utvidelse av el-bysykkelordningen vil plassering av ladestasjoner på steder som er sentrale for folks behov for reise til daglige gjøremål være avgjørende. 3

5 Mål for el-bysykkelordningen El-bysykkelordningen skal være et attraktivt, effektivt og miljøvennlig reisemiddel som erstatter bilbruk og bidrar til bedre folkehelse. El-bysykkelordningen skal planlegges med hensikt å gjøre ordningen praktisk og tilgjengelig i bruk for innbygger i Ski. Målsetninger: 1. Tilby en bærekraftig transporttjeneste for innbyggerne som kan være med på å erstatte bilkjøring. 2. Plassere el-bysykkelladestasjoner ved alle viktige knutepunkter og målpunkter. 3. Etablere el-bysykkelladestasjoner i nye byggeprosjekter. Plan for utvidelse av el-bysykkelordningen Planfaglige vurderinger og innspill fra innbyggere i Ski kommune danner grunnlaget for de strategisk foretrukne plasseringene av ladestasjoner for el-bysyklene. Tabell 1 gir en oversikt over tidsplanen for utvidelsen av el-bysykkelordningen i perioden Tabell 1 Oversikt - tidsplan for utvidelse av ordningen Tidsrom Beskrivelse 2018 Planlegging 2019 Utvidelse av el-bysykkelordningen i Ski kommune ved offentlige tilgjengelige knutepunkter 2019 Utredning av muligheten for å utvide el-bysykkelordningen til å gjelde hele Nordre Follo påbegynnes 2019/2020 Utbygging av ladepunkter i Ski kommune i tilknytning til der folk bor og ferdes 2020/2021 Det tas inn et punkt i utbyggingsavtaler med private utbyggere om at de bygger ladepunkter til El-bysykkelordningen. Prioritering av tiltak Prioritering av lokaliteter for utbygging av el-bysykkelordningen gjøres ut i fra følgende prinsipper: - Nytte av, og behov for, transport mellom boligområder til stasjonen - Nytte av, og behov for, transport fra andre målpunkt til togstasjon 4

6 - Tilknytning til hovedsykkelveiene og foretrukne transportruter - Tilknytning til målpunkter for daglige gjøremål Denne prioriteringen retter seg mot lokaliteter som er utenfor gangavstand til togstasjonene og spesielt til områder med dårlig kollektivtilbud. Med utenfor gangavstand menes avstander lengre enn meter, som er en avstand der folk ofte vil vurdere om de heller vil velge andre transportmåter, som for eksempel bil. Lokalitetene skal bygge opp om mindre behov for parkeringsplasser, og mindre behov for bilkjøring, samt være et supplement til kollektivtransport. Ordningen skal i henhold til vedtaket om etablering av el-bysykkelordning i Ski kommune, invitere utbyggere til å bidra til ordningen. Det gjenstår å utrede på hvilken måte utbyggere skal involveres. Et ledd i dette kan være at det tas inn et punkt i utbyggingsavtaler med private utbyggere om at de bygger ladepunkter til elbysykkelordningen, eller at de bidrar til ordningen på andre måter. Tabell 2 Antall utplasserte el-sykler, ladepunkter og sykkeltak År sum antall sum antall sum antall El- bysykkel Ladepunkt Sykkeltak Høst 2018 ble det kjøpt inn 14 elsykler, 35 ladepunkter og 6 master-stasjoner, som planlegges å plasseres ut i løpet av Fra før har Ski kommune 12 ladepunkter og 12 elsykler plassert ut ved Ski storsenter. Når ordningen utvides vil det være behov for en overkapasitet av ladepunkter (ca. dobbelt så mange ladepunker som elbysykler). Tabell 2 viser sum av antall el-bysykler, ladepunkter og sykkeltak ordningen planlegger for å ha etablert, i de ulike årene. Det understrekes at dette anslaget er veiledende fordi muligheten til å utvide ordningen i den grad det planlegges for her, vil være avhengig av at utbyggere bidrar til ordningen. I Tabell 3 vises lokalitetene i ønsket rekkefølge. På kartene (Figur 1-4) vises områdene der ladestasjonene ønskes plasseres. Tilgang til strøm, tillatelse fra grunneier og økonomi vil avgjøre endelig plassering. I løpet av 2019 etableres et nettverk av ladestasjoner for el-bysyklene (med hovedvekt på Ski tettsted). Elbysykkelordningen bygges ut til det beste for folk som bor og ferdes i Ski og det legges opp til at ordningen skal være mest mulig nyttig for dem. 5

7 Tabell 3 Prioritert liste over planlagte lokaliteter for utvidelse av el-bysykkelordningen Prioritet Område Bekrivelse Antall 1 Ishall, Drømtorp El- bysykkel 3 2 Finstad, Finstad skole El- bysykkel 3 3 Solborg/Furumo El- bysykkel Ski stasjon vest El- bysykkel 5 Ladepunkt 10 Sykkeltak 2 5 Eikeli/Finstadtunet/Høysletta El- bysykkel Meny Nordbyveien El- bysykkel 1 7 Vevelstad stasjon El- bysykkel 2 Ladepunkt 10 Sykkeltak 2 8 Bøleråsen skole/bregnefaret El- bysykkel 9 Langhus Stasjon El- bysykkel Ladepunkt 10 Sykkeltak 2 10 Ski næringspark El- bysykkel 11 Kråkstad El- bysykkel 12 Øvre Hebekk barnehage El- bysykkel 6

8 Kart strategisk valgte lokaliteter for utvidelse av el-bysykkelordningen Figur 1 Oversiktskart Lokaliteter, el-bysykkelordningen 7

9 Figur 2 Kart Ski tettsted - lokaliteter el-bysykkelordningen 8

10 Figur 3 Kart Langhus, Vevelstad - lokaliteter el-bysykkelordningen 9

11 Figur 4 Kart Kråkstad - Lokalitet el-bysykkelordningen Ansvar planlegging og drift Forutfor denne planen, har ansvarsfordeling knyttet til planlegging, gjennomføring og drift vært uklar. Tabell 4 viser planens forslag til ansvarsfordeling mellom virksomhet Plan, byggesak og geodata (PBG) og virksomhet kommunalteknikk. Prosjektering og etablering, samt drift, er fasene der det foreslås at ansvaret skal ligge hos kommunalteknikk. Dette betyr at PBG har ansvaret for innledende utredninger av de strategisk foretrukne lokalitetene for plassering av el-bysykkelladestasjoner. Når dette er bestemt, vil Virksomhet kommunalteknikk overta prosjektet, bestemme den endelige plasseringen, innhente nødvendige tillatelser, prosjektering, innkjøp og etablere ladestasjonene så nært knyttet til de strategiske foretrukne lokalitetene som mulig. Etter etablering skal Virksomhet kommunalteknikk stå for drift og vedlikehold. 10

12 Tabell 4 Ansvarsfordeling mellom virksomhet PBG og virksomhet kommunalteknikk. Fase Beskrivelse Ansvar Vedtak Avklaring, opprettelse av mandat for prosjektgruppen Planlegging Prosjektering og etablering Drift Vedtak om etablering av elbysykkelordningen. Politisk Avklare behov for ressurser og PBG kunnskap, sette prosjektgruppe. Behov for rammeavtaler Innkjøp Økonomiske rammer for prosjektet. I henhold til vedtak Foretrukne lokaliteter for PBG ladestasjoner. Rammeavtaler. Innhentning av eventuelle byggetilatelser og avklaringer med andre myndigheter og grunneiere. Gjennomføre nødvendig prosjektering. Bestemme endelig plassering innenfor området bestemt i planen. Innkjøp av materiell: Ladestasjoner, el-bysykler, tak, fundamentering. Etablering av ladestasjoner og utplassering av sykler. Drift av el-bysykkelordningen, inkludert vedlikehold og ombringing av syklene. Innkjøp, samordnes med kommunalteknikk Kommunalteknikk Økonomi Investeringsmidler I budsjett og handlingsplan for ble det satt av ,- av investeringsmidler til el- bysykkelordningen i 2018, 2019 og Totalramme for elbysykkelordningen er ,- og var opprinnelig forespeilet ferdigstilt i Investeringsmidlene skal dekke alle kostnader frem til ladestasjonene står klar til bruk. Dette inkluderer innkjøp av el-bysykler, tak og ladestasjoner, fundamentering, tilgang til strøm og graving. Budsjettmidler I budsjett og handlingsplan for ble det satt av ,- til drift av elbysykkelordningen i 2018, 2019 og

13 Budsjettmidlene skal dekke alle utgifter etter ladestasjonene er etablert og sykler er i sirkulasjon i systemet. Dette innebærer kostander ved vedlikehold og drift inkludert ombringing sykler ved behov. I tillegg tilkommer det driftsutgifter knyttet til syklene og ladestasjonene: - Årlig lisens per masterstasjon - Årlig lisens per ladepunkt - Årlig kostnad kommunikasjon per master/server - Lisens per bruker - Digitalt administrasjonsverktøy - Opplæring av kommunens ansatte innen service og vedlikehold - Ordning for ombringing av syklene ved behov Vurdering av kostnader I tabellene under vises kostnadene som følge av etablering av el-bysykkelordningen på en lokalitet. Det er vist med to kostnadsberegninger, Tabell 4 som viser kostnader knyttet til etablering av fem ladepunkter, og Tabell 5 som viser kostnader for etablering av ti ladepunkter. I tillegg vil det per lokalitet tilkomme kostnader for fundamentering, graving og tilgang til strøm. Disse kostnadene er vist i Tabell 6 (gravekostnadene er utelatt siden disse kan variere og at kostnaden for dette er relativt lav). Videre tilkommer driftskostnader, som nevnt over. Endelige kostnader forbundet med etablering og drift vil fremkomme når tiltakene er ferdig prosjektert og etablert. Tabell 5 Kostnad - lokalitet med fem ladepunkter Kostnad lokalitet med fem ladepunkter Antall Kostnad pr enhet eks mva Kostnad enhet x antall Sum per lokalitet (uten grunnarbeid) Sum per lokalitet inkl. grunnarbeid strømtilgang, fundement (uten graving per løpementer) El- bysykkel kr kr ,00 kr ,00 kr kr Kr kr Master-stasjon 1 kr kr

14 Tabell 6 Kostnad - lokalitet med 10 ladepunkter Kostnad lokalitet med 10 ladepunkter Antall Kostnad pr enhet eks mva Kostnad enhet x antall Sum per lokalitet (eks. grunnarbeid) Sum per lokalitet inkl. grunnarbeid strømtilgang, fundement (eks graving per løpementer) El- bysykkel kr kr ,00 kr ,00 Ladepunkt 10 kr kr Sykkeltak 2 kr kr Master-stasjon 1 kr kr Tabell 7 Kostnadsberegning - Fundamentering og tilgang til strøm Beskrivelse Kostnad Tilgang til strøm per lokasjon kr Graving meterpris (per løpemeter) kr 750 Ferdig fundament/betongplate 4x4 meter kr SUM (eks graving) kr