RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2011-2015"

Transkript

1 Løten kommune RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtatt i Løten kommunestyre den , K-sak 41/11

2 INNHOLDSFORTEGNELSE KAP. 1 INNLEDNING Planprosessen Lovgivning på området Øvrige lover og andre dokumenter 5 KAP. 2 BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN Utvikling av alkoholforbruket i Norge Ungdom og alkohol Ungdom og narkotika Rusmiddelbruk og helse Økonomiske konsekvenser 10 KAP. 3 RUSMIDDELSITUASJONEN I KOMMUNEN Rusmiddelbruk som problem i kommunen Økonomiske konsekvenser 19 KAP. 4 RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER Nasjonale mål og strategier Kommunens mål og strategier 22 KAP. 5 TILTAK FOR Å NÅ DE KOMMUNALE MÅL Forebyggende og helsefremmende tiltak Behandling, rehabilitering og oppfølging av rusmiddelmisbrukere Tiltak for å skaffe kunnskap om rusmiddelsituasjonen i kommunen Samarbeid Løten kommunes alkohol og bevillingspolitikk 37 KAP. 6 GJENNOMFØRING AV PLANEN Økonomi Handlingsplan Økonomisk handlingsplan 42 VEDLEGG LØTEN KOMMUNES ALKOHOL OG BEVILLINGSPOLITIKK 44 Retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Løten kommune 46 Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker m.v. i Løten kommune 47

3 KAP. 1 INNLEDNING Stortinget vedtok ved revideringen av alkoholloven i 1997 å pålegge kommunene å utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Bestemmelsen (alkohollovens 1-7a) trådte i kraft 1. januar 1998 og legger til grunn at den bør konkretisere hvilke tiltak kommunen vil satse på for å nå den landsomfattende målsetningen om å redusere alkoholforbruket. Kommunene har en sentral rolle i rusarbeidet. Både når det gjelder forebyggingsarbeid og rent tiltaksarbeid er virkemidlene på dette området desentralisert. Dette gir den enkelte kommune et stort ansvar, men også en god mulighet til å utforme effektive tiltak som er tilpasset de lokale utfordringene. Nyere forskning har påvist sammenhenger mellom voksnes alkoholbruk og bruken av andre avhengighetsskapende stoffer blant ungdom og yngre voksne. Strategier og tiltak for å redusere etterspørselen etter alkohol og narkotika vil i stor utstrekning være den samme. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker at alle de rusmiddelpolitiske spørsmålene som kommunene stilles ovenfor, behandles i en helhetlig, rusmiddelpolitisk handlingsplan. Planen bør omfatte alle typer bevillingspolitikk, informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid, så vel som oppfølging og rehabilitering av rusmisbrukere. Dette vil gjøre det enklere å se de rusmiddelpolitiske utfordringene i sammenheng, og prioritere forebyggende tiltak og hjelpetiltak ut fra den lokale situasjonen og kommunens egne behov. Det er derfor viktig å sikre en helhetlig samordning av kommunens ulike rusmiddeltiltak opp mot Kommuneplanen, noe en rusmiddelpolitisk handlingsplan vil kunne medvirke til. Ved oppstart av kommunestyreperioden ble tidligere vedtatt Ruspolitisk handlingsplan (K-sak 44/03, ) videreført. I forbindelse med endringer i Alkoholloven og vedtatte utviklingsområder for Løten kommune 2010, ble revidert Ruspolitisk handlingsplan ( ) lagt fram til politisk behandling 2. halvår Planen ble sendt ut på høring. Høringsfristen ble satt til Etter anbefaling fra Helsedirektoratet og i tråd med veilederen er den nye planen en helhetlig plan som også omfatter Retningslinjer for salgs- og serveringsbevillinger. Kommunens rusmiddelarbeid er fordelt på ulike virksomheter. Feltet styres av flere lover og er en forutsetning for et helhetlig tilbud til brukerne. 1.1 Planprosessen Det er virksomhetslederne i VELFERD sammen med kommunalsjefen for området som har utarbeidet den nye planen og skaffet seg oversikt over rusproblematikken i kommunen på nåværende tidspunkt. NAV leder har et spesielt ansvar for oppfølging og rehabilitering av rusmiddel misbrukere, etter den gamle Lov om sosiale tjenester Særlige tiltak overfor Saksnr. Arkivkode 2

4 rusmiddelmisbrukere (kap. 6, jf 4-1 og 4-2) samt boliger til vanskeligstilte ( 3-4 og 4-5), men alle virksomhetslederne har et ansvar for dagens rusarbeid. I tillegg har andre virksomhetsledere og sentrale aktører innen rusomsorgen bidratt. Partnerskapsgruppen m fl har vært aktive innen rusforebyggende arbeid og pådrivere for at ny plan ferdigstilles. Ei gruppe bestående av SLT koordinator, ungdomskontakten/leder Sentralen miljøsenter, virksomhetslederne for BRA (Bolig, rehabilitering og aktivisering) og Helse og familie samt kommunalsjefen for Velferd har revidert manuset og utarbeidet en matrise som viser handlingsplanen. I og med at dette er en revidering av en allerede eksisterende plan har en vurdert tiltakene i tidligere plan og videreføring av disse, samtidig som at målet har vært å se på eventuelle nye tiltak, hva slags type tiltak som er igangsatt / kan iverksettes for å forebygge videre problematikk på området. Dette er innarbeidet i handlingsplanen. Samtidig er det satt fokus på at det forebyggende arbeidet som allerede foregår i virksomhetene er virksomme. Etter høring er planen revidert i forhold til uttalelsene. Planprosessen har stor betydning for resultatet og undervurderes ofte. En uttalelse sier at det er lett å legge planer, men enda lettere å glemme hvor man har lagt dem. For å sikre at den rusmiddelpolitiske handlingsplanen får reel innflytelse på kommunenes arbeid med russpørsmål, er det viktig å lage en god plan som får forankring i kommunens ledelse og øvrige planverk. Det blir viktig med et godt samspill mellom alle berørte virksomhetsområder slik at planen forankres og eierskapsfølelsen blant de som skal gjennomføre den blir stor. 1.2 Lovgivning på området Det er nedfelt rammer for rusmiddelpolitikken i lovgivningen. Kommunene er gjennom flere lover pålagt ansvar for å løse oppgaver innen rusmiddelfeltet. Lovene omfatter kommunens reguleringsansvar i forhold til innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk og tjenester habilitering, rehabilitering, sosial og helse for personer med rusproblemer. Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) Regulerer innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk og har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Saksnr. Arkivkode 3

5 Lov om sosiale tjenester I hovedsak er det Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (LOST) som hjemler behandlingstiltak for rusmiddelavhengige. Denne loven hjemler også forebyggende arbeid ved at sosialtjenesten har et særlig ansvar for å følge med på utviklingen i kommunen. Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen Denne loven hjemler samarbeid med brukeren og individuell plan og informasjon om arbeidsog velferdsforvaltningens tjenester og ytelser. Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan. Lov om helsetjenesten i kommunene Helsetjenestens ansvar for det forebyggende og helsefremmende arbeidet er hjemlet i Lov av 19. november 1982 nr. 6 om helsetjenester i kommunene, og Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer (Helsetjenestens formål) Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) Om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Hjemler helsepersonells plikt til å gi opplysninger om forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Hjemler regler om legemiddelassistert rehabilitering av rusmiddelavhengighet. Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Hjemler retten til individuell plan 2-5. Lov om barneverntjenester. Barneverntjenestens oppgave når det gjelder forebygging av omsorgssvikt og atferdsproblemer blant barn, er hjemlet i Lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester. I Barnevernlovens 3-1 Barneverntjenestens forebyggende virksomhet heter det: Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Saksnr. Arkivkode 4

6 1.3 Øvrige lover og andre dokumenter. Noe av det forebyggende arbeidet i skolen omfattes av Opplæringsloven og Kunnskaps-løftet. I tillegg sier Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler at disse skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Skolens læreplaner har også mål og innholdsmomenter for det rusmiddelforebyggende arbeidet. Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk regulerer tildeling av salgs- og skjenkebevillinger. Denne loven pålegger også kommunen å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. De viktigste stortingsmeldinger som har gitt føringer til rusmiddelfeltet er: St.melding nr 69 ( ) Tiltak for rusmiddelbrukere St.melding nr 16 ( ) Narkotikapolitikken St.melding nr 25 ( ) Åpenhet og helhet om psykiske lidelser og tjenestetilbud, spesielt kapitlene 3 og 5. Andre dokumenter på rusmiddelfeltet er: SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning): Rusmidler i Norge. Årlig publikasjon med statistikk. Rusmiddelsituasjonen i Norge (statusrapport), Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet, Helse- og omsorgsdepartementet, 2008 Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan. Sosial- og helsedirektoratet Forskrift om habilitering og rehabilitering. I henhold til gjeldende lovgivning vil mål, strategier og tiltak på rusmiddelområdet måtte innbefatte både helsetjenesten, skole, kultur- og organisasjonsarbeid m.m. Problemer knyttet til alkohol og narkotika forutsetter således tverrfaglig/tverretatlig samarbeid for å kunne bli løst. Dette vil hindre at rusmiddelpolitikk begrenses kun til næringspolitikk og/eller NAV s arbeid med de mest behandlingstrengende. Saksnr. Arkivkode 5

7 KAP. 2 BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN. Rusmidler er på den ene siden årsak til samfunnsproblemer som helseskader, ulykker, vold, mishandling og for tidlig død. På den annen side betraktes særlig alkohol som en viktig del av det sosiokulturelle fellesskapet. Dermed er det viktig å skille mellom bruk og misbruk og man bør tenke på at alkoholkonsumet er et viktig element for næringspolitikken og for det kulturelle liv. Det er ingen klar grense mellom bruk og misbruk av rusmidler. Begrepsbruken vil variere i forhold til type stoff, mengde, kultur, tid, sted og konsekvens. Særlig for alkohol er det vanskelig å definere en tydelig grense mellom bruk og misbruk. Når det gjelder mennesker med innvandrer bakgrunn finnes det ikke sikre nasjonale tall på antall som misbruker rusmidler og en kan derfor ikke si med sikkerhet om det er et økende problem. Forskning viser for øvrig at bruken av rusmidler blant ungdom og voksne med innvandrerbakgrunn i Norge er langt mindre enn den er blant etniske nordmenn. Bildet av innvandrergruppa blir mer nyansert når en ser forbruk opp mot landbakgrunn og religion. I store undersøkelser gjort blant skoleungdom kan det se ut som om religionens betydning for den enkelte er en beskyttelsesfaktor i forhold til bruk av rusmidler. Jo viktigere religionen ble oppgitt å være, jo oftere er ungdommen helt avholdne. Den årlige publikasjonen Rusmidler i Norge. Statistikk 2010 som utgis av SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning), gir oversikt over forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til både alkoholbruk og narkotikabruk. Der annet ikke er oppgitt, er de følgende statistiske opplysninger om forbruk hentet fra SIRUS ulike publikasjoner som finnes på deres hjemmesider (www.sirus.no). 2.1 Utvikling av alkoholforbruket i Norge I statusrapport fra Den norske legeforening beskrives alkohol som vårt største rusmiddelproblem. Alkoholbruk har størst omfang og forårsaker mest helserisiko og skade, vold, trafikkulykker, psykiske lidelser, fosterskader m.m. Mellom og mennesker i Norge er stordrikkere. Helserisikoen øker med mengde alkohol som drikkes. Norge er blant de land i Europa hvor det omsettes minst alkohol. Omsetningen pr. innbygger, både av brennevin, vin og øl er vesentlig lavere i Norge enn i de fleste andre europeiske land. Økning i omsetning av alkohol skyldes også at det er flere kvinner enn tidligere som drikker. Omsetningen av ren alkohol per innbygger over 15 år er økende. Ølkonsumet er størst og har vært relativt konstant, mens vinforbruket øker og har blitt fordoblet i løpet av de sju siste årene. Saksnr. Arkivkode 6

8 Ren alkohol per innbygger over 15 år År Totalt 5,89 6,22 6,46 6,75 6,66 Brennevin 1,12 1,25 1,30 1,33 1,26 Vin 1,81 1,90 2,05 2,23 2,32 Øl 2,89 2,96 3,01 3,06 2,94 Fruktdrikk 0,07 0,11 0,11 0,13 0, Ungdom og alkohol Jenter Gutter Totalt Beregnet gjennomsnittlig alkoholkonsum målt i liter ren alkohol blant gutter og jenter i alderen år i Norge, Saksnr. Arkivkode 7

9 SIRUS foretar årlige spørreskjemaundersøkelser om bruk av rusmidler blant ungdom i alderen år. Resultatene viser at det ser ut til å ha vært en kraftig økning i alkoholforbruket blant ungdom i siste halvdel av 1990-tallet. Ungdomsundersøkelsen fra SIRUS viser at det beregnede gjennomsnittlige alkoholforbruket i første halvdel av 1990-tallet i aldersgruppen år, økte fra omkring 3 liter ren alkohol per år, til omkring 5 liter rundt tusenårsskiftet og har holdt seg på omtrent samme nivå de siste årene. Mens guttene drakk grovt sett dobbelt så mye som jenter tidligere er dette forholdet endret i løpet av det siste tiåret. Alkoholforbruket blant jenter i alderen år nærmer seg guttenes nivå noe som gir grunnlag for en viss bekymring. Brennevin utgjør et relativt stort innslag i åringenes drikkemønster. Drukket alkohol i % år. Begge kjønn År Gutter Jenter Alle Beregnet gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk målt i liter ren alkohol fordelt på ulike drikkesorter, for ungdom i Norge i alderen år. Øl Vin Brennevin Rusbrus /Cider Totalt ,73 0,39 0,88 3, ,55 0,52 1,20 0,31 4, ,87 0,52 1,26 0,35 4, ,21 0,60 1,63 0,42 4, ,33 0,62 1,83 0,39 5, ,99 0,50 1,49 0,37 4, ,20 0,53 1,41 1,41 5, ,19 0,43 1,22 1,13 4, ,21 0,46 1,21 0,96 4, ,94 0,44 1,06 0,95 4, ,95 0,41 1,28 1,18 4, ,66 0, ,18 4, Ungdom og narkotika I 1995 oppga 5,9 prosent av åringene i Norge at de hadde brukt hasj eller marihuana noen ganger. Åtte år senere, i 2003, var andelen økt med 3 prosent. På samme måte som for alkoholforbruket blant norske ungdommer, viser SIRUS statistikk at man hadde en topp i 2000 i forbruket av cannabis, amfetamin og ecstasy. Det har vært en Saksnr. Arkivkode 8

10 relativ nedgang i forbruket av cannabis fra 2000 til 2009, mens forbruket av amfetamin og ecstasy har holdt seg noenlunde stabilt i samme periode. Tallene fra SIRUS undersøkelsene gjelder for hele landet, men antas å ha overføringsverdi også for situasjonen i Løten kommune. Sirus har ikke ajourført alle sine tabeller etter Prosentandel av ungdom i alderen år i Norge som noen gang har brukt forskjellige narkotiske stoffer, Rusmiddelbruk og helse Amfetamin Heroin LSD Kokain Ecstasy GHB 70 % av den norske befolkningen søker lege hvert år. 11 % av alle konsultasjoner i allmennpraksis er alkoholrelaterte dødsfall hvert år er direkte knyttet til bruk av alkohol. Blant ungdom mellom 15 og 25 år er fyll den viktigste dødsårsaken. Ved selvmord er alkoholmisbruk den nest vanligste diagnosen (etter depresjon) - det gjelder 25 % av totalt antall selvmord. Det er også en nær sammenheng mellom psykisk helse og rusmisbruk. Offentlig statistikk viser at antall innleggelser i sykehus som er alkoholrelaterte øker. Dette sammen med at befolkningsregistrert forbruk av alkohol øker, er bekymringsfullt i et folkehelseperspektiv. Gravide Det kan sees en sammenheng mellom rusmisbruk under svangerskap og skader på fosteret. Alkohol er den enkeltfaktor som i stor grad bidrar til moderat psykisk utviklingshemming i den vestlige verden. I Norge fødes ca 60 barn i året med føtalt alkoholsyndrom og ytterligere med deler av syndromet - dvs 1 2 barn pr 1000 nyfødte. Barn som blir eksponert for alkohol før fødselen blir ofte hyperaktive, har lærevansker, oppmerksomhetsvansker og sosial tilpasningsproblemer. Syndromet har konsekvenser hele livet. Det er ventet at dette syndromet vil øke. Saksnr. Arkivkode 9

11 Rus / psykiatri Innen psykiatrien har mange ikke bare alkohol/rusavhengighet som problem. Forskning viser at så mange som tre firedeler av de som blir pasienter innenfor et behandlingsapparat kan ha en alvorlig psykisk lidelse. Et økende antall pasienter har såkalt dobbeltdiagnose. Dette er ofte misbrukere med store psykiske problemer som ikke passer inn i det tradisjonelle systemet med polikliniske samtaler. Derfor må behandlerne bevege seg ut av kontorene - dit brukerne befinner seg. Den kommunale helse- og sosialtjenesten, og i en viss utstrekning også spesialisthelsetjenesten har arbeidet etter slike prinsipper i flere år, men denne målgruppen er relativt ny. Innen psykisk helsevern har de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) en helt sentral rolle i dette arbeidet. Hamar DPS har allerede etablert oppsøkende team både innen akuttpsykiatri og rehabilitering og rus. Indikasjoner på rusmiddelmisbruk Det er umulig å tallfeste personer med indikasjoner på rusmiddelmisbruk. Imidlertid er det flere enn tidligere som kommer inn under denne kategorien. Det er indikasjoner på rusmiddelavhengighet på flere av dem som er sykmeldte og for de som har Arbeidsavklaringspenger, men dette går ofte ikke direkte fram av legeopplysningene. Svært ofte brukes en annen diagnose som hoveddiagnose Narkotikamisbrukere Ca 2,5 % av befolkningen mellom år er brukere av illegale narkotiske stoffer. Studier viser stor overrepresentasjon av ulike sosiale problemer. Det nevnes dårlige boforhold, kriminalitet, voldsbruk og prostitusjon. Helse- og ernæringssituasjonen er svært dårlig og de er dermed mottakelige for infeksjoner, sykdommer, hepatitt A og B. Samtidig kan man se en liten økning antall HIV smittede pr. år. 2.5 Økonomiske konsekvenser Det antas at samfunnet har en nettokostnad på 5-6 milliarder hvert år pga rusmiddelmisbruk. Offentlig sektors andel er på 1,5 milliarder. Hva kommunenes kostnad ved rusmiddelmisbruk er, vil være vanskelig å anslå.. Før rusreformen delte kommune og fylke kostnadene for behandling i rusmiddelinstitusjon. Nå er det staten som bærer kostnadene alene. Dette gjelder imidlertid kun for de som blir vurdert som rettighetspasienter jfr. Pasientrettighetsloven. Dersom det gjelder en omsorgsplass må kommunene bære kostnadene alene. Andre kostnader er knyttet til direkte arbeid med misbrukerne i barnevern, helse og sosialtjenestene. En kan regne med at minst 25 % av kostnadene av sosialbudsjettet går til mennesker med rusmiddelproblemer. Saksnr. Arkivkode 10

12 KAP. 3 RUSMIDDELSITUASJONEN I KOMMUNEN 3.1 Rusmiddelbruk som problem i kommunen Det er ikke vært kjente nyere tall for rusmiddelmisbruk i Løten kommune. Det er ikke gjennomført noen store helseundersøkelser i Løten siden Statens helseundersøkelser, i samarbeid med kommunehelsetjenesten, foretok den gang en undersøkelse om bruk av og holdninger til tobakk, alkohol, narkotika, sovemedisiner og beroligende/smertestillende medisiner. Resultatene fra Løten viser at de voksne var klar over at det medfører helseskade å drikke alkohol. Løten sa ja høsten 2010 til at Folkehelseinstituttet kunne gjennomføre en helseundersøkelse i kommunen. Utvalget i undersøkelsen var på 2000 personer og den ble gjennomført som et pilotprosjekt sammen med 2 andre kommuner i landet. Spørsmålene var rettet bl.a. mot psykisk helse og rusmiddelbruk.. Først siste halvdel av juni 2011 ble resultatene fra undersøkelsen kjent. Denne rapporten beskriver utvalgte funn fra Nasjonal helseundersøkelse Pilot (NHUS-P). Undersøkelsens hensikt var å innhente informasjon om forekomsten av mentale lidelser i befolkningen, for på den måte å kunne tilpasse helsetjenestenes ressurser til befolkningens aktuelle behov. Mens slik informasjon tidligere har vært hentet inn sammen med SSBs Levekårs-undersøkelse, ønsket FHI nå å etablere en ny og selvstendig undersøkelse. Med dette vil man kunne oppnå økt informasjonsomfang om spesifikke forhold relatert til psykisk helse, alternativ frafallshåndtering samt forbedret mulighet for samkjøring med andre helseregistre. Piloteringens hensikt var å avklare hvilken fremgangsmåte som er den mest hensiktsmessige med tanke på etikk, fleksibilitet og ressursbruk. Undersøkelsen omfatter også spørsmål om bruk av rus- og legemidler. Undersøkelsens målgruppe er den norske voksne befolkningen 16 år og eldre. I piloten har FHI ønsket å avgrense omfanget til tre typer kommuner: en kystkommune, en innlandskommune samt en bydel i Oslo. Ut fra disse vurderingene, og tatt i betraktning av flere ulike demografiske bakgrunnskjennetegn, ble kommunene Kvæfjord og Løten valgt ut, sammen med bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Saksnr. Arkivkode 11

13 Alkohol Hvor ofte drikker du alkohol? (Prosent, n: SøNord=605, Løten=853, Kvæfjord=721 ) prosent av akloholbrukere 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Søndre Nordstrand Løten Kvæfjord ALLE Ubesvart Fire ganger i uken eller mer To til fire ganger i uken To til fire ganger i måneden 1-3 ganger i måneden Ingen ganger Merk: 81 respondenter oppgir drikkemønster, samtidig som de sier at de ikke drikker alkohol. Disse er fjernet fra utvalget. NHUS-P > RISIKOADFERD Alkohol Hvis alkohol: Hvor mange alkoholenheter drikker du på en typisk drikkedag? (Prosent, n: SøNord=468, Løten=717, Kvæfjord=604) Prosent av alkoholbrukere 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ubesvart 10 eller flere enheter 7-9 enheter 5-6 enheter 3-4 enheter 1-2 enheter NHUS-P > RISIKOADFERD Saksnr. Arkivkode 12

14 Alkohol Hvis alkohol: Hvor ofte drikker du seks alkoholenheter eller mer? (Prosent, n: SøNord=468, Løten=717, Kvæfjord=604) Prosent av alkoholbrukere 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ubesvart Nesten daglig Noen ganger i uken Noen ganger i måneden Sjelden Aldri NHUS-P > RISIKOADFERD Stimuli/narkotika Hvor ofte har du brukt de følgende stimulerende midlene i løpet av de siste12 månedene? (Andel som har brukt midler. Prosent, n: SøNord=605, Løten=853, Kvæfjord=721 ) Søndre Nordstrand Løten Kvæfjord ALLE Tabeletter 1,5 0,4 0,3 0,6 Hasj eller marihuana 2,6 0,9 0,4 1,2 Kokain 0,2 0,2 0,0 0,1 Amfetamin/metaamfetam 0,5 0,6 0,0 0,4 Ecstacy 0,2 0,0 0,0 0,0 Annen narkortika 0,7 0,0 0,0 0,2 Anabole steroider 0,0 0,0 0,0 0,0 Andel ubesvart utgjør om lag 10% for hver kommune for hvert medikament. NHUS-P > RISIKOADFERD Saksnr. Arkivkode 13

15 Medisinbruk Hvor sjelden eller ofte har du i løpet av de siste 4 ukene brukt følgende medisiner? (Andel som bruker medisin daglig/ukentlig. Prosent, n: SøNord=187, Løten=276, Kvæfjord=251). Medisin Søndre Nordstrand Løten Kvæfjord ALLE Annen medisin på resept Blodtrykksmedisin Smertestillende u/resept Kolesterolnedsenkende Smertestillemde m/resept Allergimedisin Medisin mot depresjon Sovemedisin Beroligende medisin Andel ubesvart utgjør om lag 10% for hver kommune for hvert medikament. NHUS-P > FOREBYGGING Frode Stenseng, forsker og prosjektleder i FHI uttaler følgende når det gjelder rusmidler i Løten: Tallene for Løten på alkohol ligger på landsgjennomsnittet. Hvis vi ser på andre typer rus, viser undersøkelsen at: Andel av befolkningen som har brukt/prøvd følgende stimulerende midler for å oppnå rus siste 12 mnd.: Tabletter: 24 personer Hasj eller marihuana: 54 personer Kokain: 12 personer Amfetamin/metamfetamin: 36 personer Ecstacy: 0-10 personer Annen narkotika: 0-10 personer Anabole steroider: 0-10 personer Det er heftet en betydelig andel usikkerhet rundt disse tallene, og trolig er de reelle tallene høyere. Husk også et en god del personer vil være blandingsmisbrukere og derfor kunne inngå i flere kategorier. Saksnr. Arkivkode 14

16 Slik vi leser dette er det grunnlag til å si at forebygging er et svært viktig område når det gjelder å hindre utvikling av rusproblemer hos den enkelte innbygger i Løten. Undersøkelsen omfatter også bruk av tobakk og vanedannende legemidler. Det er ingen spesiell forskjell i den bruken mellom kommunene. Helse - og familietjenesten Helse - og familietjenesten kan ikke tallfeste at det har vært økning av brukere med problemer knyttet til alkohol eller annen rus. Høyt konfliktnivå mellom de voksne i familien, eller mellom barnet og de voksne, dårlig samspill med mye kjefting og mangel på ros, urealistiske forventninger til barnet, manglende eller uklare grenser er problemstillinger de ansatte på helsestasjonen møter i økende grad og som er risikofaktorer med betydning for barnets utvikling senere. Helsesøster ved skolene har hatt en økning av barn og unge som tar kontakt/har behov for oppfølging pga psykiske problemer. Rusmiddelbruk og psykiske vansker følger gjerne hverandre. Depresjon, angstlidelser, aggressivitet, lavt selvbilde er problemer helsesøster møter i skolehelsetjenesten - dette er betydelige risikofaktorer som på sikt kan utvikle rusproblemer. Barnevernet Det er en kraftig økning i antall barnevernssaker, mange av disse skyldes rusproblemer i familien Foreldrenes rusmisbruk kan medføre at barn- og unges hverdag blir vanskelig og uforutsigbar. Samspillet i familien kan bli konfliktfylt og noen ganger voldelig, noe som utsetter barn for en risiko. Barn og unge er ofte lojale ovenfor sine foreldre og kan derfor være med på skjule foreldrenes misbruk ovenfor nettverket rundt familien, noe som kan vanskeliggjøre tidlig intervensjon. Barn som har foreldre som misbruker rus viser seg å ha forhøyet risiko for selv å utvikle psykososiale vansker eller rusproblem. Foreldre er viktige rollemodeller for sine barn. NAV Løten NAV Løten har ikke eksakte tall for antall rusmiddelavhengige i dag, men det foreligger et estimat/øyeblikksbilde etter opptelling pr oktober 2010, som viser disse tallene: Antall brukere i Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) - 8 pers Antall brukere som følges opp for langvarig alkoholisme - 11 pers Antall brukere som følges opp for annen rusmiddelavhengighet - 15 pers Det sees også at flere av de som er sykmeldte har dobbeltdiagnoser og det kan være misbruk av alkohol blant flere enn det som kommer fram. Ofte har legen brukt en annen diagnose enn misbruk. Saksnr. Arkivkode 15

17 NAV kontoret har også ansvaret for oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Omsorgs- og stabiliseringsopphold er et kommunalt ansvar, og skal dekkes av kommunen i sin helhet. I de tilfeller pasient/bruker har egen inntekt krever imidlertid kommunen vederlag jfr Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. Flere av de samme brukerne blir også fulgt opp og veiledet i forhold til både økonomi og arbeid/aktivitet. NAV Løten legger vekt på helhetlig oppfølging - å se hele personen/familien under ett dog med spesialisert oppfølging når det gjelder rusmiddelavhengighet. Flyktningetjenesten Som i befolkningsgruppa ellers kan det forekomme misbruk av rusmidler blant voksne og ungdom med innvandrerbakgrunn. Dette er i liten grad et problem i Løten. Begrepet innvandrerbakgrunn er ikke presist, men i denne betydningen omfatter det de personene Flyktningtjenesten har kontakt med i forbindelse med mottaks- og integreringsarbeid. Eldre i institusjon Også eldre har rusproblemer og mange blir i sine siste år innlagt på sykehjem. Utvikling av alkoholdemens er i denne gruppen vanlig. Pasientene kan være agressive og utagerende - noe som skaper stor uro i avdelingene på Løten Helsetun. Innimellom får pasienter besøk av ruset pårørende/ venner og dette skaper også utrygghet både for den som får besøk, samt medpasienter og personalet. 2. linjetjenesten sender såkalte ferdigbehandlede pasienter fra sykehuset til sykehjemmet for rehabilitering. Flere ganger har dette skapt uro og engstelse for både pasienter og personalet. Hjemmetjenester Hjemmebasert omsorg gir ulike tjenester til rusmisbrukere. Pr. i dag er det i overkant av 25 brukere der rusmisbruk, er eller kan være, årsak til helseproblemet. Alkoholmisbruk, vanedannende medisiner og narkotiske stoffer og eller kombinasjoner av disse er daglige utfordringer. En ser at denne brukergruppen er stadig økende og tar mye av ressursene i hjemmebasert omsorg. Hjemmesykepleien er tilgjengelig hele døgnet og henvendelsene kommer ofte på ettermiddag og natt. Dette fører til behov for økt kompetanse for å kunne gi god kvalitet på tjenestene og trygghet for personalet. Utagerende adferd er en stor utfordring i behandlingen av denne brukergruppen. Det er store utfordringer i rusomsorgen pga at det sosiale nettverket ofte er lite og ensomheten kan være stor. Pårørende trenger også ofte omsorg, veiledning og støtte. Tjenester som gis fra hjemmebasert omsorg er: Hjemmesykepleie, blant annet LAR behandling, medisinsk oppfølging, omsorg. Praktisk bistand - hjemmehjelp og oppfølging i bolig. 16 Saksnr. Arkivkode

18 Vi ser at brukere med rusmisbruk har sammensatte behov og trenger tverrfaglige tjenester fra ulike virksomhetsområder. Det brukes mye tid på møter for å samordne tjenestene til brukergruppen. BRA (Psykiatri/rus ) I Løten opplever ansatte innen Psykisk helse at det er en relativt liten gruppe av deres brukere som i tillegg til et psykisk problem også har et rusproblem. NAV, som har ansvar for å gi tiltak til de tunge rusmisbrukerne i Løten, opplever derimot en motsatt situasjon. De rapporterer at ca. 80 % av deres rusklienter også har psykiske problemer. Fastlegene som sannsynligvis har kontakt med flest innbyggere som kan ha problemer med rus/psykiatri, kan ikke rapportere noen tall. Vi registrerer en forskjell mellom avdeling Psykisk helse og NAV, vedrørende problematikken rus/psykiatri. For brukeren henger disse problemene klart sammen. Legetjenesten Kommunelegen uttaler at legenes generelle inntrykk er at de ikke har merket noen påfallende økning i antall pasienter som søker hjelp for rus, eller som har et kjent rusproblem. Dette trenger jo ikke bety at ikke problemet er økende, men at folk ikke søker hjelp for det. Det som imidlertid synes å endre seg, er at det er flere som har blandingsmisbruk, altså blanding av alkohol og medikamenter, eller bare medikamenter. Dette er da gjerne medikamenter i gruppen Benzodiazepiner ("beroligende"), samt Amfetamin og Amfetaminderivater. Jevnlige enkeltrapporter sier at det er svært enkelt og billig å kjøpe slike medisiner på gata. En svært betenkelig side ved slikt rusmisbruk, særlig med Amfetamin og Amfetaminderivater, er en betydelig risiko for utvikling av psykisk sykdom og evt rus utløst psykose. På rusavdelingen på Sanderud sykehus synes man å se en viss økning av rus utløst psykisk sykdom, uten at noen konkrete tall på dette kan oppgis. Dette er en utvikling som trolig kommer til å bli mer synlig i framtiden. Ungdomskontakten og Sentralen Ungdomskontakten på Sentralen Miljøsenter jobber forebyggende blant barn og unge - hovedsakelig i aldersgruppen fra 12 år og oppover. Målsettingen er å bidra til en bedring av de unges levevilkår gjennom en virksomhet som tar sikte på oppsøkende og kontaktetablerende arbeid blant ungdomsmiljøene i kommunen. Det er lite ungdom å treffe ute i Løten, særlig i vinterhalvåret. Derfor er trefftiden i åpningstiden på sentralen en viktig - for ikke å si den viktigste del av arbeidet med å nå de ulike brukerne. Det kan virke som at terskelen for å "prøve" ut rusmidler er blitt lavere det siste året. Det er først og fremst alkohol som er mest hyppig i bruk på sammenkomster og hjemme alene fester osv. MEN terskelen for å "prøve" smake andre typer rusmidler som hasj og diverse piller, Saksnr. Arkivkode 17

19 sniffing av gass fra spray bokser osv blant de yngste (under 18 år) er mer vanlig og virker mer akseptert nå enn tidligere. Tobakk og sigarett røyking samt snusbruk er økende blant de aller yngste helt ned til års alder. Det er synlig at det er en endring i ungdommenes samværsmønster. De kommuniserer i dag via internett og mobiltelefonen har blitt uunnværlig. Beskjeder gis raskt via tekstmeldinger og avtaler gjøres uavbrutt. Deres virkelighet er at det skjer i øyeblikket, deres handlinger har liten konsekvens og planlegging blir derfor meningsløs. For utenforstående kan dette være vanskelig å forstå. Ungdomskontakten og de ansatte på Sentralen får innsyn i disse trendene, blant annet i åpningstiden på huset og i den oppsøkende virksomhet. Ved å opparbeide relasjoner over tid, opplever de ansatte at ungdom etter hvert kommer med ting de er bekymret for eller strir med i hverdagslivet. Temaer som tas opp er generelt det som ungdommen er opptatt av til hver tid, eller som en gjennom erfaringer og kunnskap om ungdomsmiljøene, har sett er nødvendig å ta opp. Noe av det ungdommen ønsker å snakke om kan være problemer i forhold til foreldre og hjemmet, skillmisse problematikk, steforeldre, grensesetting osv. Videre - barnevernet, venner, mobbing, kjærester og kjærlighetssorg, rus, spiseforstyrrelser, seksualitet, graviditet og prevensjon, skole, utdanning og jobb, angst og psykiske lidelser. Disse temaene er gjennomgående og er de samme temaene som ungdommen tar opp med skolehelsetjenesten og Helsestasjon for Ungdom. Langing av alkohol fra foreldre og foresatte virker også økende. Det å drive forebyggende arbeid blir ofte lite målbart, men ikke desto mindre et nødvendig arbeid. Sammen med kommunens frivillige lag og foreninger, skole, næringslivet og andre er Sentralen et positivt ledd i det samlende tilbudet til ungdom i kommunene. SLT Løten kommune er fra og med 2010 blitt en SLT-kommune. (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). På bakgrunn av erfaringene fra dette arbeidet anbefaler Kriminalitetsforebyggende råd og Helsedirektoratet at elementene rusproblematikk og kriminalitet sees i sammenheng. Løten kommune ønsker derfor å se kriminalitets- og rusforebyggende tiltak i stor grad under ett, og at også de rusforebyggende tiltakene samordnes og koordineres sammen med de kriminalitetsforebyggende. Løten lensmannskontor Viser til at det er omsettere av narkotika, eks. amfetamin og heroin, i Løten i dag. Disse finansierer bl. a. sitt eget forbruk gjennom salg/langing. Ut fra kilder vet vi at ungdommene får Saksnr. Arkivkode 18

20 tak i lettere stoff som hasj gjennom dette miljøet. Det har det siste året vært noe rotasjon i det harde miljøet ved at noen flytter til og noen fra. Lensmannen uttaler om dagens situasjon at det i Norge er nok narkotika av alle typer, til alle som vil ha. Narkotikasaker pr Sted 1/ / / Hedmark 942 saker 931saker 879 saker Hamar 377 saker 280 saker 254 saker Løten 19 saker 33 saker 15 saker Ingenting tyder på at de faktiske tallene er synkende, selv om det kan se slik ut. Det er heller opptakelsesrisikoen som er noe lavere. Politiet har imidlertid "raidet" noen i det siste, og tallene begynner å stige igjen, men fremkommer ikke pr SIRUS Rapport 2009 viser til at det er en positiv trend i fht tidligere år. 90 % på landsbasis under 20 år sier de aldri har prøvd narkotika. Løten ungdomsskole Statens helseundersøkelser gjorde parallelt med undersøkelsen av voksnes rusmiddelbruk 2001 også en spørreundersøkelse blant 15 åringene ved Løten ungdomsskole og Hedmarken Friskole. I Løten svarte 86 elever i 10. klasse. Det foreligger ingen nyere undersøkelse pr. dato. 10.klassingene er også godt informert om helseskader og eventuelle konsekvenser ved bruk av rusmidler. Ungdomsskolen informerer om at det oppleves at det brukes mye alkohol på fester og andre uformelle sammenkomster for ungdom. Det er ikke kjente tilfeller av at ungdommer er blitt tatt i ruset tilstand i skoletiden. Rykter om salg og omsetting av alkohol/narkotika på eller i nærheten av ungdomsskolen er ikke bekreftet gjennom arbeidet på skolen. En ny ungdomsundersøkelse ble planlagt våren 2011 undersøkelsen skulle administreres av SLT koordinator, men vedkommende har sluttet i sitt arbeid. Partnerskapsgruppen og Helseog familietjenesten vil prøve å få gjennomført undersøkelsen høsten Økonomiske konsekvenser Det finnes ikke noen nøyaktig oversikt på hva Løten kommune bruker i forhold til rusvern i løpet av et år. Dette skyldes i hovedsak at rusproblematikk ofte er en av flere årsaker til behov for tjenester. På forebyggingsområdet ønsker man som regel å oppnå flere effekter samtidig. 19 Saksnr. Arkivkode

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 22.05.12, sak 38 Innholdsfortegnelse: 1.MÅL 3 2. ANSVAR. 4 3.PROBLEMER KNYTTET TIL RUSMISBRUK. 4 4. RØYK OG SNUS 5

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1...

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1... Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1 AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk NHO LO STATEN STYRET NHO - LO - SIRUS AKAN

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Innhold Forord... 3 Arbeidsmetode for plangruppa... 4 Nåsituasjonen... 5 Nåsituasjonen i Norge... 5 Nåsituasjonen

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører? Gruppeoppgaver Bårdshaug 28.10.09 Oppgave gruppe 1-4 (områdegruppene): 1. Noen refleksjoner om hva som kjennetegner russituasjonen i området? 2. Hvordan utvikle robuste kommunale tjenester i området? 3.

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Steinkjer kommune har, blant annet gjennom Modellkommuneforsøket

Steinkjer kommune har, blant annet gjennom Modellkommuneforsøket Rus Bedre hjelp til barn av mødre med rusproblemer Ofte blir rusmisbruk først oppdaget når noe er alvorlig galt. Gjennom prosjektet «Mor-barn-rus» i Steinkjer er målet å avdekke problemet mye tidligere,

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

Planprogram. Rusmiddelpolitisk handlingsplan

Planprogram. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Planprogram Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Innhold Innledning... 2 Formål... 2 Organisering... 2 Lovgrunnlag... 3 Noen utfordringer... 3 Forholdet til kommunens øvrige planer... 3 Fremdrift...

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 09.05.2007 kl. 16.30. HHS inviteres til dialog fra kl. 17.00

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 09.05.2007 kl. 16.30. HHS inviteres til dialog fra kl. 17.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 09.05.2007 kl. 16.30 HHS inviteres til dialog fra kl. 17.00 NB! Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune implementeres altså fra nå av i den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen.

Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune implementeres altså fra nå av i den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen. 1 FORORD Dette er den 2. rusmiddelpolitiske handlingsplanen som fremlegges kommunestyret i Røyken. Den forrige planen omfattet perioden 2004 2008. Svært få av de vedtatte tiltakene i den eksisterende planen

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Rusmiddel olitisk handlings lan for Hamar kommune 2008 2012

Rusmiddel olitisk handlings lan for Hamar kommune 2008 2012 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Gutter Jenter Alle 15-16 17-18 19-20 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 SIRUS statistikk 2007 Rusmiddel olitisk handlings lan for Hamar kommune 2008 2012 Planen innholder også Alkoholpolitiske

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv Er tidlig innsats et hovedsatsingsområde i Opptrappingsplanen? Hilde J Løberg Jeg kommer fra KoRus- Sør, Borgestadklinikken. Korus Sør er et av 7 regionale kompetansesentre som jobber på rusfeltet på oppdrag

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

INNSATSOMRÅDER MED ARBEIDSSEMINAR OG PLANVERKTØY. Utvikling av tverrfaglige tiltak gjennom hele livsløpet på rusområdet i kommunen.

INNSATSOMRÅDER MED ARBEIDSSEMINAR OG PLANVERKTØY. Utvikling av tverrfaglige tiltak gjennom hele livsløpet på rusområdet i kommunen. INNSATSOMRÅDER MED ARBEIDSSEMINAR OG PLANVERKTØY Utvikling av tverrfaglige tiltak gjennom hele livsløpet på rusområdet i kommunen. Sammen for rusfaglig kompetanse Kompetansesenter rus - Midt-Norge 1 Innhold

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS HANDLINGSPLAN MOT RUS Sjekkliste ved mistanke om rus Politiet aksjonerer Eleven ber om hjelp Mistanke om oppbevaring og salg Forebyggende arbeid mot rus Eleven er ruset på skolen Andre bekymrer seg for

Detaljer

hvordan henger det sammen,

hvordan henger det sammen, Kriminalitet og rus/psykisk helse; hvordan henger det sammen, og hva kan vi gjøre? Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Oslo 30. oktober Hvilke virkemidler har HOD? Helse- og omsorgstjenesteloven; kommunalt

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord (Sentrale føringer) Overordnede føringer og planer, og ikke minst politiske signaler i forhold

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Lærings- og Mestringssenter samling Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Omfang av rusproblem: Alkohol Betydelig økning hos vokse Flere ungdom venter med å drikke De som drikker drikker

Detaljer

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» «SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer