RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

Transkript

1 Løten kommune RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtatt i Løten kommunestyre den , K-sak 41/11

2 INNHOLDSFORTEGNELSE KAP. 1 INNLEDNING Planprosessen Lovgivning på området Øvrige lover og andre dokumenter 5 KAP. 2 BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN Utvikling av alkoholforbruket i Norge Ungdom og alkohol Ungdom og narkotika Rusmiddelbruk og helse Økonomiske konsekvenser 10 KAP. 3 RUSMIDDELSITUASJONEN I KOMMUNEN Rusmiddelbruk som problem i kommunen Økonomiske konsekvenser 19 KAP. 4 RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER Nasjonale mål og strategier Kommunens mål og strategier 22 KAP. 5 TILTAK FOR Å NÅ DE KOMMUNALE MÅL Forebyggende og helsefremmende tiltak Behandling, rehabilitering og oppfølging av rusmiddelmisbrukere Tiltak for å skaffe kunnskap om rusmiddelsituasjonen i kommunen Samarbeid Løten kommunes alkohol og bevillingspolitikk 37 KAP. 6 GJENNOMFØRING AV PLANEN Økonomi Handlingsplan Økonomisk handlingsplan 42 VEDLEGG LØTEN KOMMUNES ALKOHOL OG BEVILLINGSPOLITIKK 44 Retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Løten kommune 46 Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker m.v. i Løten kommune 47

3 KAP. 1 INNLEDNING Stortinget vedtok ved revideringen av alkoholloven i 1997 å pålegge kommunene å utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Bestemmelsen (alkohollovens 1-7a) trådte i kraft 1. januar 1998 og legger til grunn at den bør konkretisere hvilke tiltak kommunen vil satse på for å nå den landsomfattende målsetningen om å redusere alkoholforbruket. Kommunene har en sentral rolle i rusarbeidet. Både når det gjelder forebyggingsarbeid og rent tiltaksarbeid er virkemidlene på dette området desentralisert. Dette gir den enkelte kommune et stort ansvar, men også en god mulighet til å utforme effektive tiltak som er tilpasset de lokale utfordringene. Nyere forskning har påvist sammenhenger mellom voksnes alkoholbruk og bruken av andre avhengighetsskapende stoffer blant ungdom og yngre voksne. Strategier og tiltak for å redusere etterspørselen etter alkohol og narkotika vil i stor utstrekning være den samme. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker at alle de rusmiddelpolitiske spørsmålene som kommunene stilles ovenfor, behandles i en helhetlig, rusmiddelpolitisk handlingsplan. Planen bør omfatte alle typer bevillingspolitikk, informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid, så vel som oppfølging og rehabilitering av rusmisbrukere. Dette vil gjøre det enklere å se de rusmiddelpolitiske utfordringene i sammenheng, og prioritere forebyggende tiltak og hjelpetiltak ut fra den lokale situasjonen og kommunens egne behov. Det er derfor viktig å sikre en helhetlig samordning av kommunens ulike rusmiddeltiltak opp mot Kommuneplanen, noe en rusmiddelpolitisk handlingsplan vil kunne medvirke til. Ved oppstart av kommunestyreperioden ble tidligere vedtatt Ruspolitisk handlingsplan (K-sak 44/03, ) videreført. I forbindelse med endringer i Alkoholloven og vedtatte utviklingsområder for Løten kommune 2010, ble revidert Ruspolitisk handlingsplan ( ) lagt fram til politisk behandling 2. halvår Planen ble sendt ut på høring. Høringsfristen ble satt til Etter anbefaling fra Helsedirektoratet og i tråd med veilederen er den nye planen en helhetlig plan som også omfatter Retningslinjer for salgs- og serveringsbevillinger. Kommunens rusmiddelarbeid er fordelt på ulike virksomheter. Feltet styres av flere lover og er en forutsetning for et helhetlig tilbud til brukerne. 1.1 Planprosessen Det er virksomhetslederne i VELFERD sammen med kommunalsjefen for området som har utarbeidet den nye planen og skaffet seg oversikt over rusproblematikken i kommunen på nåværende tidspunkt. NAV leder har et spesielt ansvar for oppfølging og rehabilitering av rusmiddel misbrukere, etter den gamle Lov om sosiale tjenester Særlige tiltak overfor Saksnr. Arkivkode 2

4 rusmiddelmisbrukere (kap. 6, jf 4-1 og 4-2) samt boliger til vanskeligstilte ( 3-4 og 4-5), men alle virksomhetslederne har et ansvar for dagens rusarbeid. I tillegg har andre virksomhetsledere og sentrale aktører innen rusomsorgen bidratt. Partnerskapsgruppen m fl har vært aktive innen rusforebyggende arbeid og pådrivere for at ny plan ferdigstilles. Ei gruppe bestående av SLT koordinator, ungdomskontakten/leder Sentralen miljøsenter, virksomhetslederne for BRA (Bolig, rehabilitering og aktivisering) og Helse og familie samt kommunalsjefen for Velferd har revidert manuset og utarbeidet en matrise som viser handlingsplanen. I og med at dette er en revidering av en allerede eksisterende plan har en vurdert tiltakene i tidligere plan og videreføring av disse, samtidig som at målet har vært å se på eventuelle nye tiltak, hva slags type tiltak som er igangsatt / kan iverksettes for å forebygge videre problematikk på området. Dette er innarbeidet i handlingsplanen. Samtidig er det satt fokus på at det forebyggende arbeidet som allerede foregår i virksomhetene er virksomme. Etter høring er planen revidert i forhold til uttalelsene. Planprosessen har stor betydning for resultatet og undervurderes ofte. En uttalelse sier at det er lett å legge planer, men enda lettere å glemme hvor man har lagt dem. For å sikre at den rusmiddelpolitiske handlingsplanen får reel innflytelse på kommunenes arbeid med russpørsmål, er det viktig å lage en god plan som får forankring i kommunens ledelse og øvrige planverk. Det blir viktig med et godt samspill mellom alle berørte virksomhetsområder slik at planen forankres og eierskapsfølelsen blant de som skal gjennomføre den blir stor. 1.2 Lovgivning på området Det er nedfelt rammer for rusmiddelpolitikken i lovgivningen. Kommunene er gjennom flere lover pålagt ansvar for å løse oppgaver innen rusmiddelfeltet. Lovene omfatter kommunens reguleringsansvar i forhold til innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk og tjenester habilitering, rehabilitering, sosial og helse for personer med rusproblemer. Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) Regulerer innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk og har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Saksnr. Arkivkode 3

5 Lov om sosiale tjenester I hovedsak er det Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (LOST) som hjemler behandlingstiltak for rusmiddelavhengige. Denne loven hjemler også forebyggende arbeid ved at sosialtjenesten har et særlig ansvar for å følge med på utviklingen i kommunen. Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen Denne loven hjemler samarbeid med brukeren og individuell plan og informasjon om arbeidsog velferdsforvaltningens tjenester og ytelser. Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan. Lov om helsetjenesten i kommunene Helsetjenestens ansvar for det forebyggende og helsefremmende arbeidet er hjemlet i Lov av 19. november 1982 nr. 6 om helsetjenester i kommunene, og Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer (Helsetjenestens formål) Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) Om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Hjemler helsepersonells plikt til å gi opplysninger om forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Hjemler regler om legemiddelassistert rehabilitering av rusmiddelavhengighet. Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Hjemler retten til individuell plan 2-5. Lov om barneverntjenester. Barneverntjenestens oppgave når det gjelder forebygging av omsorgssvikt og atferdsproblemer blant barn, er hjemlet i Lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester. I Barnevernlovens 3-1 Barneverntjenestens forebyggende virksomhet heter det: Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Saksnr. Arkivkode 4

6 1.3 Øvrige lover og andre dokumenter. Noe av det forebyggende arbeidet i skolen omfattes av Opplæringsloven og Kunnskaps-løftet. I tillegg sier Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler at disse skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Skolens læreplaner har også mål og innholdsmomenter for det rusmiddelforebyggende arbeidet. Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk regulerer tildeling av salgs- og skjenkebevillinger. Denne loven pålegger også kommunen å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. De viktigste stortingsmeldinger som har gitt føringer til rusmiddelfeltet er: St.melding nr 69 ( ) Tiltak for rusmiddelbrukere St.melding nr 16 ( ) Narkotikapolitikken St.melding nr 25 ( ) Åpenhet og helhet om psykiske lidelser og tjenestetilbud, spesielt kapitlene 3 og 5. Andre dokumenter på rusmiddelfeltet er: SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning): Rusmidler i Norge. Årlig publikasjon med statistikk. Rusmiddelsituasjonen i Norge (statusrapport), Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet, Helse- og omsorgsdepartementet, 2008 Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan. Sosial- og helsedirektoratet Forskrift om habilitering og rehabilitering. I henhold til gjeldende lovgivning vil mål, strategier og tiltak på rusmiddelområdet måtte innbefatte både helsetjenesten, skole, kultur- og organisasjonsarbeid m.m. Problemer knyttet til alkohol og narkotika forutsetter således tverrfaglig/tverretatlig samarbeid for å kunne bli løst. Dette vil hindre at rusmiddelpolitikk begrenses kun til næringspolitikk og/eller NAV s arbeid med de mest behandlingstrengende. Saksnr. Arkivkode 5

7 KAP. 2 BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN. Rusmidler er på den ene siden årsak til samfunnsproblemer som helseskader, ulykker, vold, mishandling og for tidlig død. På den annen side betraktes særlig alkohol som en viktig del av det sosiokulturelle fellesskapet. Dermed er det viktig å skille mellom bruk og misbruk og man bør tenke på at alkoholkonsumet er et viktig element for næringspolitikken og for det kulturelle liv. Det er ingen klar grense mellom bruk og misbruk av rusmidler. Begrepsbruken vil variere i forhold til type stoff, mengde, kultur, tid, sted og konsekvens. Særlig for alkohol er det vanskelig å definere en tydelig grense mellom bruk og misbruk. Når det gjelder mennesker med innvandrer bakgrunn finnes det ikke sikre nasjonale tall på antall som misbruker rusmidler og en kan derfor ikke si med sikkerhet om det er et økende problem. Forskning viser for øvrig at bruken av rusmidler blant ungdom og voksne med innvandrerbakgrunn i Norge er langt mindre enn den er blant etniske nordmenn. Bildet av innvandrergruppa blir mer nyansert når en ser forbruk opp mot landbakgrunn og religion. I store undersøkelser gjort blant skoleungdom kan det se ut som om religionens betydning for den enkelte er en beskyttelsesfaktor i forhold til bruk av rusmidler. Jo viktigere religionen ble oppgitt å være, jo oftere er ungdommen helt avholdne. Den årlige publikasjonen Rusmidler i Norge. Statistikk 2010 som utgis av SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning), gir oversikt over forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til både alkoholbruk og narkotikabruk. Der annet ikke er oppgitt, er de følgende statistiske opplysninger om forbruk hentet fra SIRUS ulike publikasjoner som finnes på deres hjemmesider ( 2.1 Utvikling av alkoholforbruket i Norge I statusrapport fra Den norske legeforening beskrives alkohol som vårt største rusmiddelproblem. Alkoholbruk har størst omfang og forårsaker mest helserisiko og skade, vold, trafikkulykker, psykiske lidelser, fosterskader m.m. Mellom og mennesker i Norge er stordrikkere. Helserisikoen øker med mengde alkohol som drikkes. Norge er blant de land i Europa hvor det omsettes minst alkohol. Omsetningen pr. innbygger, både av brennevin, vin og øl er vesentlig lavere i Norge enn i de fleste andre europeiske land. Økning i omsetning av alkohol skyldes også at det er flere kvinner enn tidligere som drikker. Omsetningen av ren alkohol per innbygger over 15 år er økende. Ølkonsumet er størst og har vært relativt konstant, mens vinforbruket øker og har blitt fordoblet i løpet av de sju siste årene. Saksnr. Arkivkode 6

8 Ren alkohol per innbygger over 15 år År Totalt 5,89 6,22 6,46 6,75 6,66 Brennevin 1,12 1,25 1,30 1,33 1,26 Vin 1,81 1,90 2,05 2,23 2,32 Øl 2,89 2,96 3,01 3,06 2,94 Fruktdrikk 0,07 0,11 0,11 0,13 0, Ungdom og alkohol Jenter Gutter Totalt Beregnet gjennomsnittlig alkoholkonsum målt i liter ren alkohol blant gutter og jenter i alderen år i Norge, Saksnr. Arkivkode 7

9 SIRUS foretar årlige spørreskjemaundersøkelser om bruk av rusmidler blant ungdom i alderen år. Resultatene viser at det ser ut til å ha vært en kraftig økning i alkoholforbruket blant ungdom i siste halvdel av 1990-tallet. Ungdomsundersøkelsen fra SIRUS viser at det beregnede gjennomsnittlige alkoholforbruket i første halvdel av 1990-tallet i aldersgruppen år, økte fra omkring 3 liter ren alkohol per år, til omkring 5 liter rundt tusenårsskiftet og har holdt seg på omtrent samme nivå de siste årene. Mens guttene drakk grovt sett dobbelt så mye som jenter tidligere er dette forholdet endret i løpet av det siste tiåret. Alkoholforbruket blant jenter i alderen år nærmer seg guttenes nivå noe som gir grunnlag for en viss bekymring. Brennevin utgjør et relativt stort innslag i åringenes drikkemønster. Drukket alkohol i % år. Begge kjønn År Gutter Jenter Alle Beregnet gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk målt i liter ren alkohol fordelt på ulike drikkesorter, for ungdom i Norge i alderen år. Øl Vin Brennevin Rusbrus /Cider Totalt ,73 0,39 0,88 3, ,55 0,52 1,20 0,31 4, ,87 0,52 1,26 0,35 4, ,21 0,60 1,63 0,42 4, ,33 0,62 1,83 0,39 5, ,99 0,50 1,49 0,37 4, ,20 0,53 1,41 1,41 5, ,19 0,43 1,22 1,13 4, ,21 0,46 1,21 0,96 4, ,94 0,44 1,06 0,95 4, ,95 0,41 1,28 1,18 4, ,66 0, ,18 4, Ungdom og narkotika I 1995 oppga 5,9 prosent av åringene i Norge at de hadde brukt hasj eller marihuana noen ganger. Åtte år senere, i 2003, var andelen økt med 3 prosent. På samme måte som for alkoholforbruket blant norske ungdommer, viser SIRUS statistikk at man hadde en topp i 2000 i forbruket av cannabis, amfetamin og ecstasy. Det har vært en Saksnr. Arkivkode 8

10 relativ nedgang i forbruket av cannabis fra 2000 til 2009, mens forbruket av amfetamin og ecstasy har holdt seg noenlunde stabilt i samme periode. Tallene fra SIRUS undersøkelsene gjelder for hele landet, men antas å ha overføringsverdi også for situasjonen i Løten kommune. Sirus har ikke ajourført alle sine tabeller etter Prosentandel av ungdom i alderen år i Norge som noen gang har brukt forskjellige narkotiske stoffer, Rusmiddelbruk og helse Amfetamin Heroin LSD Kokain Ecstasy GHB 70 % av den norske befolkningen søker lege hvert år. 11 % av alle konsultasjoner i allmennpraksis er alkoholrelaterte dødsfall hvert år er direkte knyttet til bruk av alkohol. Blant ungdom mellom 15 og 25 år er fyll den viktigste dødsårsaken. Ved selvmord er alkoholmisbruk den nest vanligste diagnosen (etter depresjon) - det gjelder 25 % av totalt antall selvmord. Det er også en nær sammenheng mellom psykisk helse og rusmisbruk. Offentlig statistikk viser at antall innleggelser i sykehus som er alkoholrelaterte øker. Dette sammen med at befolkningsregistrert forbruk av alkohol øker, er bekymringsfullt i et folkehelseperspektiv. Gravide Det kan sees en sammenheng mellom rusmisbruk under svangerskap og skader på fosteret. Alkohol er den enkeltfaktor som i stor grad bidrar til moderat psykisk utviklingshemming i den vestlige verden. I Norge fødes ca 60 barn i året med føtalt alkoholsyndrom og ytterligere med deler av syndromet - dvs 1 2 barn pr 1000 nyfødte. Barn som blir eksponert for alkohol før fødselen blir ofte hyperaktive, har lærevansker, oppmerksomhetsvansker og sosial tilpasningsproblemer. Syndromet har konsekvenser hele livet. Det er ventet at dette syndromet vil øke. Saksnr. Arkivkode 9

11 Rus / psykiatri Innen psykiatrien har mange ikke bare alkohol/rusavhengighet som problem. Forskning viser at så mange som tre firedeler av de som blir pasienter innenfor et behandlingsapparat kan ha en alvorlig psykisk lidelse. Et økende antall pasienter har såkalt dobbeltdiagnose. Dette er ofte misbrukere med store psykiske problemer som ikke passer inn i det tradisjonelle systemet med polikliniske samtaler. Derfor må behandlerne bevege seg ut av kontorene - dit brukerne befinner seg. Den kommunale helse- og sosialtjenesten, og i en viss utstrekning også spesialisthelsetjenesten har arbeidet etter slike prinsipper i flere år, men denne målgruppen er relativt ny. Innen psykisk helsevern har de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) en helt sentral rolle i dette arbeidet. Hamar DPS har allerede etablert oppsøkende team både innen akuttpsykiatri og rehabilitering og rus. Indikasjoner på rusmiddelmisbruk Det er umulig å tallfeste personer med indikasjoner på rusmiddelmisbruk. Imidlertid er det flere enn tidligere som kommer inn under denne kategorien. Det er indikasjoner på rusmiddelavhengighet på flere av dem som er sykmeldte og for de som har Arbeidsavklaringspenger, men dette går ofte ikke direkte fram av legeopplysningene. Svært ofte brukes en annen diagnose som hoveddiagnose Narkotikamisbrukere Ca 2,5 % av befolkningen mellom år er brukere av illegale narkotiske stoffer. Studier viser stor overrepresentasjon av ulike sosiale problemer. Det nevnes dårlige boforhold, kriminalitet, voldsbruk og prostitusjon. Helse- og ernæringssituasjonen er svært dårlig og de er dermed mottakelige for infeksjoner, sykdommer, hepatitt A og B. Samtidig kan man se en liten økning antall HIV smittede pr. år. 2.5 Økonomiske konsekvenser Det antas at samfunnet har en nettokostnad på 5-6 milliarder hvert år pga rusmiddelmisbruk. Offentlig sektors andel er på 1,5 milliarder. Hva kommunenes kostnad ved rusmiddelmisbruk er, vil være vanskelig å anslå.. Før rusreformen delte kommune og fylke kostnadene for behandling i rusmiddelinstitusjon. Nå er det staten som bærer kostnadene alene. Dette gjelder imidlertid kun for de som blir vurdert som rettighetspasienter jfr. Pasientrettighetsloven. Dersom det gjelder en omsorgsplass må kommunene bære kostnadene alene. Andre kostnader er knyttet til direkte arbeid med misbrukerne i barnevern, helse og sosialtjenestene. En kan regne med at minst 25 % av kostnadene av sosialbudsjettet går til mennesker med rusmiddelproblemer. Saksnr. Arkivkode 10

12 KAP. 3 RUSMIDDELSITUASJONEN I KOMMUNEN 3.1 Rusmiddelbruk som problem i kommunen Det er ikke vært kjente nyere tall for rusmiddelmisbruk i Løten kommune. Det er ikke gjennomført noen store helseundersøkelser i Løten siden Statens helseundersøkelser, i samarbeid med kommunehelsetjenesten, foretok den gang en undersøkelse om bruk av og holdninger til tobakk, alkohol, narkotika, sovemedisiner og beroligende/smertestillende medisiner. Resultatene fra Løten viser at de voksne var klar over at det medfører helseskade å drikke alkohol. Løten sa ja høsten 2010 til at Folkehelseinstituttet kunne gjennomføre en helseundersøkelse i kommunen. Utvalget i undersøkelsen var på 2000 personer og den ble gjennomført som et pilotprosjekt sammen med 2 andre kommuner i landet. Spørsmålene var rettet bl.a. mot psykisk helse og rusmiddelbruk.. Først siste halvdel av juni 2011 ble resultatene fra undersøkelsen kjent. Denne rapporten beskriver utvalgte funn fra Nasjonal helseundersøkelse Pilot (NHUS-P). Undersøkelsens hensikt var å innhente informasjon om forekomsten av mentale lidelser i befolkningen, for på den måte å kunne tilpasse helsetjenestenes ressurser til befolkningens aktuelle behov. Mens slik informasjon tidligere har vært hentet inn sammen med SSBs Levekårs-undersøkelse, ønsket FHI nå å etablere en ny og selvstendig undersøkelse. Med dette vil man kunne oppnå økt informasjonsomfang om spesifikke forhold relatert til psykisk helse, alternativ frafallshåndtering samt forbedret mulighet for samkjøring med andre helseregistre. Piloteringens hensikt var å avklare hvilken fremgangsmåte som er den mest hensiktsmessige med tanke på etikk, fleksibilitet og ressursbruk. Undersøkelsen omfatter også spørsmål om bruk av rus- og legemidler. Undersøkelsens målgruppe er den norske voksne befolkningen 16 år og eldre. I piloten har FHI ønsket å avgrense omfanget til tre typer kommuner: en kystkommune, en innlandskommune samt en bydel i Oslo. Ut fra disse vurderingene, og tatt i betraktning av flere ulike demografiske bakgrunnskjennetegn, ble kommunene Kvæfjord og Løten valgt ut, sammen med bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Saksnr. Arkivkode 11

13 Alkohol Hvor ofte drikker du alkohol? (Prosent, n: SøNord=605, Løten=853, Kvæfjord=721 ) prosent av akloholbrukere 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Søndre Nordstrand Løten Kvæfjord ALLE Ubesvart Fire ganger i uken eller mer To til fire ganger i uken To til fire ganger i måneden 1-3 ganger i måneden Ingen ganger Merk: 81 respondenter oppgir drikkemønster, samtidig som de sier at de ikke drikker alkohol. Disse er fjernet fra utvalget. NHUS-P > RISIKOADFERD Alkohol Hvis alkohol: Hvor mange alkoholenheter drikker du på en typisk drikkedag? (Prosent, n: SøNord=468, Løten=717, Kvæfjord=604) Prosent av alkoholbrukere 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ubesvart 10 eller flere enheter 7-9 enheter 5-6 enheter 3-4 enheter 1-2 enheter NHUS-P > RISIKOADFERD Saksnr. Arkivkode 12

14 Alkohol Hvis alkohol: Hvor ofte drikker du seks alkoholenheter eller mer? (Prosent, n: SøNord=468, Løten=717, Kvæfjord=604) Prosent av alkoholbrukere 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ubesvart Nesten daglig Noen ganger i uken Noen ganger i måneden Sjelden Aldri NHUS-P > RISIKOADFERD Stimuli/narkotika Hvor ofte har du brukt de følgende stimulerende midlene i løpet av de siste12 månedene? (Andel som har brukt midler. Prosent, n: SøNord=605, Løten=853, Kvæfjord=721 ) Søndre Nordstrand Løten Kvæfjord ALLE Tabeletter 1,5 0,4 0,3 0,6 Hasj eller marihuana 2,6 0,9 0,4 1,2 Kokain 0,2 0,2 0,0 0,1 Amfetamin/metaamfetam 0,5 0,6 0,0 0,4 Ecstacy 0,2 0,0 0,0 0,0 Annen narkortika 0,7 0,0 0,0 0,2 Anabole steroider 0,0 0,0 0,0 0,0 Andel ubesvart utgjør om lag 10% for hver kommune for hvert medikament. NHUS-P > RISIKOADFERD Saksnr. Arkivkode 13

15 Medisinbruk Hvor sjelden eller ofte har du i løpet av de siste 4 ukene brukt følgende medisiner? (Andel som bruker medisin daglig/ukentlig. Prosent, n: SøNord=187, Løten=276, Kvæfjord=251). Medisin Søndre Nordstrand Løten Kvæfjord ALLE Annen medisin på resept Blodtrykksmedisin Smertestillende u/resept Kolesterolnedsenkende Smertestillemde m/resept Allergimedisin Medisin mot depresjon Sovemedisin Beroligende medisin Andel ubesvart utgjør om lag 10% for hver kommune for hvert medikament. NHUS-P > FOREBYGGING Frode Stenseng, forsker og prosjektleder i FHI uttaler følgende når det gjelder rusmidler i Løten: Tallene for Løten på alkohol ligger på landsgjennomsnittet. Hvis vi ser på andre typer rus, viser undersøkelsen at: Andel av befolkningen som har brukt/prøvd følgende stimulerende midler for å oppnå rus siste 12 mnd.: Tabletter: 24 personer Hasj eller marihuana: 54 personer Kokain: 12 personer Amfetamin/metamfetamin: 36 personer Ecstacy: 0-10 personer Annen narkotika: 0-10 personer Anabole steroider: 0-10 personer Det er heftet en betydelig andel usikkerhet rundt disse tallene, og trolig er de reelle tallene høyere. Husk også et en god del personer vil være blandingsmisbrukere og derfor kunne inngå i flere kategorier. Saksnr. Arkivkode 14

16 Slik vi leser dette er det grunnlag til å si at forebygging er et svært viktig område når det gjelder å hindre utvikling av rusproblemer hos den enkelte innbygger i Løten. Undersøkelsen omfatter også bruk av tobakk og vanedannende legemidler. Det er ingen spesiell forskjell i den bruken mellom kommunene. Helse - og familietjenesten Helse - og familietjenesten kan ikke tallfeste at det har vært økning av brukere med problemer knyttet til alkohol eller annen rus. Høyt konfliktnivå mellom de voksne i familien, eller mellom barnet og de voksne, dårlig samspill med mye kjefting og mangel på ros, urealistiske forventninger til barnet, manglende eller uklare grenser er problemstillinger de ansatte på helsestasjonen møter i økende grad og som er risikofaktorer med betydning for barnets utvikling senere. Helsesøster ved skolene har hatt en økning av barn og unge som tar kontakt/har behov for oppfølging pga psykiske problemer. Rusmiddelbruk og psykiske vansker følger gjerne hverandre. Depresjon, angstlidelser, aggressivitet, lavt selvbilde er problemer helsesøster møter i skolehelsetjenesten - dette er betydelige risikofaktorer som på sikt kan utvikle rusproblemer. Barnevernet Det er en kraftig økning i antall barnevernssaker, mange av disse skyldes rusproblemer i familien Foreldrenes rusmisbruk kan medføre at barn- og unges hverdag blir vanskelig og uforutsigbar. Samspillet i familien kan bli konfliktfylt og noen ganger voldelig, noe som utsetter barn for en risiko. Barn og unge er ofte lojale ovenfor sine foreldre og kan derfor være med på skjule foreldrenes misbruk ovenfor nettverket rundt familien, noe som kan vanskeliggjøre tidlig intervensjon. Barn som har foreldre som misbruker rus viser seg å ha forhøyet risiko for selv å utvikle psykososiale vansker eller rusproblem. Foreldre er viktige rollemodeller for sine barn. NAV Løten NAV Løten har ikke eksakte tall for antall rusmiddelavhengige i dag, men det foreligger et estimat/øyeblikksbilde etter opptelling pr oktober 2010, som viser disse tallene: Antall brukere i Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) - 8 pers Antall brukere som følges opp for langvarig alkoholisme - 11 pers Antall brukere som følges opp for annen rusmiddelavhengighet - 15 pers Det sees også at flere av de som er sykmeldte har dobbeltdiagnoser og det kan være misbruk av alkohol blant flere enn det som kommer fram. Ofte har legen brukt en annen diagnose enn misbruk. Saksnr. Arkivkode 15

17 NAV kontoret har også ansvaret for oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Omsorgs- og stabiliseringsopphold er et kommunalt ansvar, og skal dekkes av kommunen i sin helhet. I de tilfeller pasient/bruker har egen inntekt krever imidlertid kommunen vederlag jfr Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. Flere av de samme brukerne blir også fulgt opp og veiledet i forhold til både økonomi og arbeid/aktivitet. NAV Løten legger vekt på helhetlig oppfølging - å se hele personen/familien under ett dog med spesialisert oppfølging når det gjelder rusmiddelavhengighet. Flyktningetjenesten Som i befolkningsgruppa ellers kan det forekomme misbruk av rusmidler blant voksne og ungdom med innvandrerbakgrunn. Dette er i liten grad et problem i Løten. Begrepet innvandrerbakgrunn er ikke presist, men i denne betydningen omfatter det de personene Flyktningtjenesten har kontakt med i forbindelse med mottaks- og integreringsarbeid. Eldre i institusjon Også eldre har rusproblemer og mange blir i sine siste år innlagt på sykehjem. Utvikling av alkoholdemens er i denne gruppen vanlig. Pasientene kan være agressive og utagerende - noe som skaper stor uro i avdelingene på Løten Helsetun. Innimellom får pasienter besøk av ruset pårørende/ venner og dette skaper også utrygghet både for den som får besøk, samt medpasienter og personalet. 2. linjetjenesten sender såkalte ferdigbehandlede pasienter fra sykehuset til sykehjemmet for rehabilitering. Flere ganger har dette skapt uro og engstelse for både pasienter og personalet. Hjemmetjenester Hjemmebasert omsorg gir ulike tjenester til rusmisbrukere. Pr. i dag er det i overkant av 25 brukere der rusmisbruk, er eller kan være, årsak til helseproblemet. Alkoholmisbruk, vanedannende medisiner og narkotiske stoffer og eller kombinasjoner av disse er daglige utfordringer. En ser at denne brukergruppen er stadig økende og tar mye av ressursene i hjemmebasert omsorg. Hjemmesykepleien er tilgjengelig hele døgnet og henvendelsene kommer ofte på ettermiddag og natt. Dette fører til behov for økt kompetanse for å kunne gi god kvalitet på tjenestene og trygghet for personalet. Utagerende adferd er en stor utfordring i behandlingen av denne brukergruppen. Det er store utfordringer i rusomsorgen pga at det sosiale nettverket ofte er lite og ensomheten kan være stor. Pårørende trenger også ofte omsorg, veiledning og støtte. Tjenester som gis fra hjemmebasert omsorg er: Hjemmesykepleie, blant annet LAR behandling, medisinsk oppfølging, omsorg. Praktisk bistand - hjemmehjelp og oppfølging i bolig. 16 Saksnr. Arkivkode

18 Vi ser at brukere med rusmisbruk har sammensatte behov og trenger tverrfaglige tjenester fra ulike virksomhetsområder. Det brukes mye tid på møter for å samordne tjenestene til brukergruppen. BRA (Psykiatri/rus ) I Løten opplever ansatte innen Psykisk helse at det er en relativt liten gruppe av deres brukere som i tillegg til et psykisk problem også har et rusproblem. NAV, som har ansvar for å gi tiltak til de tunge rusmisbrukerne i Løten, opplever derimot en motsatt situasjon. De rapporterer at ca. 80 % av deres rusklienter også har psykiske problemer. Fastlegene som sannsynligvis har kontakt med flest innbyggere som kan ha problemer med rus/psykiatri, kan ikke rapportere noen tall. Vi registrerer en forskjell mellom avdeling Psykisk helse og NAV, vedrørende problematikken rus/psykiatri. For brukeren henger disse problemene klart sammen. Legetjenesten Kommunelegen uttaler at legenes generelle inntrykk er at de ikke har merket noen påfallende økning i antall pasienter som søker hjelp for rus, eller som har et kjent rusproblem. Dette trenger jo ikke bety at ikke problemet er økende, men at folk ikke søker hjelp for det. Det som imidlertid synes å endre seg, er at det er flere som har blandingsmisbruk, altså blanding av alkohol og medikamenter, eller bare medikamenter. Dette er da gjerne medikamenter i gruppen Benzodiazepiner ("beroligende"), samt Amfetamin og Amfetaminderivater. Jevnlige enkeltrapporter sier at det er svært enkelt og billig å kjøpe slike medisiner på gata. En svært betenkelig side ved slikt rusmisbruk, særlig med Amfetamin og Amfetaminderivater, er en betydelig risiko for utvikling av psykisk sykdom og evt rus utløst psykose. På rusavdelingen på Sanderud sykehus synes man å se en viss økning av rus utløst psykisk sykdom, uten at noen konkrete tall på dette kan oppgis. Dette er en utvikling som trolig kommer til å bli mer synlig i framtiden. Ungdomskontakten og Sentralen Ungdomskontakten på Sentralen Miljøsenter jobber forebyggende blant barn og unge - hovedsakelig i aldersgruppen fra 12 år og oppover. Målsettingen er å bidra til en bedring av de unges levevilkår gjennom en virksomhet som tar sikte på oppsøkende og kontaktetablerende arbeid blant ungdomsmiljøene i kommunen. Det er lite ungdom å treffe ute i Løten, særlig i vinterhalvåret. Derfor er trefftiden i åpningstiden på sentralen en viktig - for ikke å si den viktigste del av arbeidet med å nå de ulike brukerne. Det kan virke som at terskelen for å "prøve" ut rusmidler er blitt lavere det siste året. Det er først og fremst alkohol som er mest hyppig i bruk på sammenkomster og hjemme alene fester osv. MEN terskelen for å "prøve" smake andre typer rusmidler som hasj og diverse piller, Saksnr. Arkivkode 17

19 sniffing av gass fra spray bokser osv blant de yngste (under 18 år) er mer vanlig og virker mer akseptert nå enn tidligere. Tobakk og sigarett røyking samt snusbruk er økende blant de aller yngste helt ned til års alder. Det er synlig at det er en endring i ungdommenes samværsmønster. De kommuniserer i dag via internett og mobiltelefonen har blitt uunnværlig. Beskjeder gis raskt via tekstmeldinger og avtaler gjøres uavbrutt. Deres virkelighet er at det skjer i øyeblikket, deres handlinger har liten konsekvens og planlegging blir derfor meningsløs. For utenforstående kan dette være vanskelig å forstå. Ungdomskontakten og de ansatte på Sentralen får innsyn i disse trendene, blant annet i åpningstiden på huset og i den oppsøkende virksomhet. Ved å opparbeide relasjoner over tid, opplever de ansatte at ungdom etter hvert kommer med ting de er bekymret for eller strir med i hverdagslivet. Temaer som tas opp er generelt det som ungdommen er opptatt av til hver tid, eller som en gjennom erfaringer og kunnskap om ungdomsmiljøene, har sett er nødvendig å ta opp. Noe av det ungdommen ønsker å snakke om kan være problemer i forhold til foreldre og hjemmet, skillmisse problematikk, steforeldre, grensesetting osv. Videre - barnevernet, venner, mobbing, kjærester og kjærlighetssorg, rus, spiseforstyrrelser, seksualitet, graviditet og prevensjon, skole, utdanning og jobb, angst og psykiske lidelser. Disse temaene er gjennomgående og er de samme temaene som ungdommen tar opp med skolehelsetjenesten og Helsestasjon for Ungdom. Langing av alkohol fra foreldre og foresatte virker også økende. Det å drive forebyggende arbeid blir ofte lite målbart, men ikke desto mindre et nødvendig arbeid. Sammen med kommunens frivillige lag og foreninger, skole, næringslivet og andre er Sentralen et positivt ledd i det samlende tilbudet til ungdom i kommunene. SLT Løten kommune er fra og med 2010 blitt en SLT-kommune. (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). På bakgrunn av erfaringene fra dette arbeidet anbefaler Kriminalitetsforebyggende råd og Helsedirektoratet at elementene rusproblematikk og kriminalitet sees i sammenheng. Løten kommune ønsker derfor å se kriminalitets- og rusforebyggende tiltak i stor grad under ett, og at også de rusforebyggende tiltakene samordnes og koordineres sammen med de kriminalitetsforebyggende. Løten lensmannskontor Viser til at det er omsettere av narkotika, eks. amfetamin og heroin, i Løten i dag. Disse finansierer bl. a. sitt eget forbruk gjennom salg/langing. Ut fra kilder vet vi at ungdommene får Saksnr. Arkivkode 18

20 tak i lettere stoff som hasj gjennom dette miljøet. Det har det siste året vært noe rotasjon i det harde miljøet ved at noen flytter til og noen fra. Lensmannen uttaler om dagens situasjon at det i Norge er nok narkotika av alle typer, til alle som vil ha. Narkotikasaker pr Sted 1/ / / Hedmark 942 saker 931saker 879 saker Hamar 377 saker 280 saker 254 saker Løten 19 saker 33 saker 15 saker Ingenting tyder på at de faktiske tallene er synkende, selv om det kan se slik ut. Det er heller opptakelsesrisikoen som er noe lavere. Politiet har imidlertid "raidet" noen i det siste, og tallene begynner å stige igjen, men fremkommer ikke pr SIRUS Rapport 2009 viser til at det er en positiv trend i fht tidligere år. 90 % på landsbasis under 20 år sier de aldri har prøvd narkotika. Løten ungdomsskole Statens helseundersøkelser gjorde parallelt med undersøkelsen av voksnes rusmiddelbruk 2001 også en spørreundersøkelse blant 15 åringene ved Løten ungdomsskole og Hedmarken Friskole. I Løten svarte 86 elever i 10. klasse. Det foreligger ingen nyere undersøkelse pr. dato. 10.klassingene er også godt informert om helseskader og eventuelle konsekvenser ved bruk av rusmidler. Ungdomsskolen informerer om at det oppleves at det brukes mye alkohol på fester og andre uformelle sammenkomster for ungdom. Det er ikke kjente tilfeller av at ungdommer er blitt tatt i ruset tilstand i skoletiden. Rykter om salg og omsetting av alkohol/narkotika på eller i nærheten av ungdomsskolen er ikke bekreftet gjennom arbeidet på skolen. En ny ungdomsundersøkelse ble planlagt våren 2011 undersøkelsen skulle administreres av SLT koordinator, men vedkommende har sluttet i sitt arbeid. Partnerskapsgruppen og Helseog familietjenesten vil prøve å få gjennomført undersøkelsen høsten Økonomiske konsekvenser Det finnes ikke noen nøyaktig oversikt på hva Løten kommune bruker i forhold til rusvern i løpet av et år. Dette skyldes i hovedsak at rusproblematikk ofte er en av flere årsaker til behov for tjenester. På forebyggingsområdet ønsker man som regel å oppnå flere effekter samtidig. 19 Saksnr. Arkivkode