Helhetlig håndtering av flomfare, overvann og vannrelatert skredfare

Transkript

1 Helhetlig håndtering av flomfare, overvann og vannrelatert skredfare Viktigheten av å se sammenhenger i nedbørfeltet Steinar Myrabø Hydrolog i Norconsult AS i Lillehammer 1

2 2

3 Noen oppsummeringer fra NIFS i 2016 Utfordringer: Arealendringer og menneskelig påvirkning i hele/deler av nedbørfeltet Uklare ansvarsforhold og manglende samhandling Naturfare er komplisert og ressurskrevende å håndtere, med stort behov for samspill mellom ulike aktører og forvaltningsnivåer 3

4 klimatilpasning.no Infrastruktur og samferdsel helhetlig planlegging og forvaltning Oppgaver i et endret klima Planlegging Planleggingsprosessen Flom og overvann Erosjon og sedimenttransport Vannrelaterte skred Havnivåstigning og stormflo Flom- og overvannsplan Drift og vedlikeholdsplan Plansamarbeid Bygging Oppfølging av plan Kontroll på drenering og overvann Forvaltning og drift Drift- og Vedlikeholdsplan Kartlegging av sårbare punkt Fysiske tiltak Værberedskap Samarbeid om tiltak og drift/vedlikehold 4

5 Avisoverskrifter i GD i august 2017: Nå skal regnet «bøtte ned» Aldri opplevd maken Lokalt uvær Også dalens nye E6 vannstoppes ber om redegjørelse - Større rør hjalp ikke Ikke ryddet opp etter siste flom mener E6 besto testen Liten bekk ble til flomstor elv Flommet over - igjen Fikk elva gjennom hagen for tredje gang på seks år Dette var varslet Fokus på beredskap Er kritisk til beredskapen Politiker vil ha mer penger til forebygging (berørt selv) «Umulig å gjøre noe for å hindre/forebygge slike skader» NVE: Mer regnflom i de neste 100 år (40% klimapåslag for små felt) 5

6 Dagens situasjon (fra GD like etterpå) Ekstra tilskuddsmidler til bygging av nye skogsbilveier Mer i tilskudd til drenering av myrområder Vi har «løst» flomproblemet ved å legge bekken i rør Nytt boligområde på «.. myra» og drenering av myrområder Stadig flere og flere inngrep som øker avrenningen og flomtoppene Som kanskje har enda mer betydning enn klimaendringene. 6

7 Årsak til skadehendelser: Endringer i klimaet og i avrenningsfeltet Mer intensivt lokal nedbør Menneskelig påvirkning; skogsdrift, jordbruk og bebyggelse/urbanisering Dreneringsveier og stikkrenner med utilstrekkelig kapasitet Sediment og avfall som blokkerer stikkrennene og dreneringsveier Mangel på menneskelig aktivitet; Utilstrekkelig vedlikehold av dreneringen de siste tiåra 7

8 Utfordring : Unngå skade på bebyggelse og holde infrastrukturen åpen Mange/mer vannrelaterte hendelser de siste åra Flom, vann på avveie, erosjon, utvasking og skred 8

9 Hovedårsaker til hendelsene og de omfattende skadene: Menneskelig påvirkning i hele nedbørfeltet Vann på avveie, større og mer intens avrenning, erosjon og massetransport Fare for utløsning av vannrelaterte skred også Kvikkleireskred 9

10 Se på hele feltet Hva vi gjør ev. ikke gjør oppstrøms påvirker det som skjer nedstrøms 10

11 Utløsningsmekanismer for lokale hendelser: Initialfuktigheten (tidligere nedbør/snøsmelting) Største nedbørintensitet og snøsmelting i løpet av en time eller mindre Vanskelig med varsling og beredskap Viktig med forebyggende tiltak og god arealplanlegging (på alle nivå) der en tar hensyn til drenering og flomvann/overvann 11

12 Hendelser og kostnader 12

13 1 2 milliarder kr 13

14 Rapport fra Vestlandsforskning Det lønner seg å forebygge både for eksisterende infrastruktur og ved ny planlegging

15 Strategier for å møte utfordringene Riktigere dimensjonerings-beregninger: Bruk fagpersoner Hydrologer med god kompetanse Personer med ulik faglig bakgrunn og erfaring gir ulike vurderinger og beregninger/beregningsmetoder Forbedre datagrunnlaget Etablere målestasjoner for nedbør og avrenning i sideelvene 15

16 NIFS DP5 resultater 16

17 Strategier forts: Dreneringsplan for hele nedbørfeltet: Kunnskap om hvor vannet renner ved flomsituasjoner samt kjennskap til hvor de mest kritiske punktene er vil danne grunnlag for all planlegging, samt tiltak og forebygging av fremtidige hendelser 17

18 Planleggingsprosessen Når kommer vannhåndtering inn og hvem sørger for det? Kommunens egne planer; Nybygging og Fornyelse? hva med hastesaker? Andres planer Regional- / Kommunal- / Regulerings- / Byggeplan Dreneringsplan og ROS-analyse bør være utgangspunkt for all planlegging. Egen kommunedelplan for flom- og overvannshåndtering Ulik detaljeringsgrad i de forskjellige planfasene Uansett må nødvendig fagkompetanse/fagpersoner være med i alle faser 18

19 Krav om vurdering av Naturfare Mange byggesaker i de siste åra: NVE og/eller Fylkesmannen i Oppland har kommet med merknader/innsigelse pga manglende vurdering av overvannshåndtering og fare for flomskader. Det må derfor utarbeides en drenerings-/overvannsplan for området der dette hensynstas 19

20 Har laget en god del flom- og overvannsplaner, bl.a. på bakgrunn av fare for flomskader i forbindelse med reguleringsplan i bolig-, hyttefelt, ol. : Utfordringer: - Sent i planprosessen - Ikke lignende krav i de tilgrensende hyttefeltene (som er bygd tidligere) Savner en dreneringsplan for hele området 20

21 Hva er det viktigste å få med? Mer detaljert i RPL Kommuneplan Reguleringsplan Byggeplan Dreneringsplan Flomveiskart (kan benyttes som aktsomhetskart) Arealbruk og inngrep i vannveiene Kartlegging av eksisterende stikkrenner og andre dreneringstiltak Kartlegging av tidligere hendelser og skader Lage oversikt over de mest sårbare områdene Flom og overvannsplan Valg av tekniske løsninger og dimensjonering av dreneringstiltak Helhetlig vannhåndtering Tekniske detaljer for de ulike typer løsninger 21

22 Flom- og overvannsplan Menneskeskapte forhold som spesielt må vurderes; (eksisterende og/eller planlagte) Bygninger med tette takflater Parkeringsplasser Veier og grøfter Stikkrenner/små bruer Hogstfelt, Jordbruksområder, Skiløyper, ol. Snødeponier 22

23 Hva kreves: «nøkkelord» - KOMPETANSE Bestiller kompetanse er helt avgjørende Få mest mulig inn i overordnede planer, veiledere og teknisk regelverk Utvikle/bygge kompetanse Bruke konsulenter med god og riktig kompetanse (stille krav) 23

24 Utfordringer hvor det også trengs bedre kompetanse Hvilke fokus er det på vannhåndtering i byggeprosjekter i alle faser? Prosjektering Bygging Drift Hvordan sørge for at det blir robuste løsninger, best mulig tilrettelagt for drift og vedlikehold (ev. «vedlikeholdsfritt»)? Hvem skal ha ansvar for å kontrollere/godkjenne en plan uten at den blir endret i etterkant og hvem skal gjennomføre kvalitetssikringen av de ulike løsningene? Hvor langt opp- og nedstrøms kan en gjøre tiltak for å sikre et område og 3. part nedstrøms, og hvilke muligheter er det ev. i de ulike planprosessene? Hvem skal betale - hvordan finansiere/skaffe midler? 24

25 Nye retningslinjer og rundskriv Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning Rundskriv; Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling Strengere krav til utbygging mht Naturfarer Alltid tenke på og vurdere naturbaserte (åpne) løsninger for håndtering av flom og overvann 25

26 Eksempel på naturbasert overvannshåndtering 26

27 Naturfarevurderinger i forhold til aktsomhetskart 27

28 Har de siste åra gjort en rekke vurderinger av flom- og skredfare Steinsprang/steinskred Snø- og sørpeskred Jordskred Flomskred Flom ev. anbefalte sikringstiltak Drift- og vedlikeholdsplan «Hjelpemidler», bl.a.: o o o o o Helningskart Løsmassekart Registrerte hendelser Vannveier og flomveier Feltbefaring 28

29 Bør ikke alle problemeiere i området/nedbørfeltet samarbeide om kartleggingen og dele på kostnadene? Hvis tiltak må gjøres - hvordan kan en samarbeide for å løse utfordringene? 29

30 Hva med eksisterende utfordringer? Sårbarhetskartlegging og klimatilpasning Tiltaksplaner: oftest - Etter hendelser (istandsetting og forebygging av nye hendelser) sjeldnere - Forebygging i sårbare områder før det skjer noe 30

31 Kartlegging av sårbare punkt og årsaker til hendelser Avholde møter og feltbefaring, med bl.a. oppdragsgiver og lokalkjente, samt de ulike problemeierne i nedbørfeltet. Kartlegge alle skadene, dreneringsveiene og stikkrennene store utfordringer Alt bør registreres/samles og koordinatfestes for å få oversikt og visualiseres på kart Vurdere og foreslå ulike typer tiltak tilpasset lokale forhold («verktøykasse») 31

32 Kolobekken i Sør-Fron (skadehendelser bl.a. i 2013 og 2017) 32

33 Registrerte skader fra Skadedata mottatt fra Fylkesmannen i Oppland 33

34 Flombilde fra Dølen og bilder fra befaring i

35 Grove beregninger av feltareal og flomvannføring til de enkelte stikkrennene (NEVINA) og et grovt anslag av kapasiteten i forhold til dimensjonen. Felt/ID Feltareal 20-årsflom 200-årsflom Rasjonelle Dimensjon Kapasitet (km 2 ) (m 3 /s) (m 3 /s) formel (mm) (m 3 /s) (m 3 /s) (D) (HxB) 3.3 1,3 1,3 2, og 950 1,250 (1000mm) 3.4 1,5 1,4 2, , ,6 1,4 2, , ,6 1,4 2,4 800x1200 1, ,6 2,7 1350x1300 1, ,3 1,8 2, , ,4 1,8 3,0 2 x 600, to passeringer 2x0,357 (tot. 0,714) ,5 1,8 3, , ,5 1,8 3, ,723 35

36 ROS-analyse S = Sannsynlighet K = Konsekvens R = Risiko ID (kap) Beskrivelse S K R Kommentar 3.2 Opprinnelse Kolobekken Bekken kan erodere, dra med seg sedimenter Ingen direkte skade på annet enn skog 3.2 indirekte Sedimenter kan tette bekkeløp Ingen direkte skade på annet enn skog 3.3 Vegkrysning Øverbygdsvegen Erosjon, oppstuving ved tett stikkrenne, vann kan renne i veg indirekte Vann og sedimenter kan ta veg gjennom gården Flomvann og sedimenter har kommet gjennom fjøset, trolig i Vegkrysning Frydalsvegen Frydalsvegen kan eroderes ved tiltetting stikkrenne Eneste adkomstveg til flere gårder 3.4 indirekte Stikkrenne kan tilstoppes, vannet kan følge Frydalsvegen nedover og føre til skader flere steder Boliger, fritidsboliger 36

37 3.10 Vegkrysning Forråvegen Oppstuving, oversvømmelse og erosjon i Forråvegen Sperrer adkomst til flere boliger, men det er omkjøringsmuligheter 3.10 indirekte Videre skade mot E6 og jernbane ved tett stikkrenne og/eller overtopping Hovedfartsårer gjennom Gudbrandsdalen, begrensede omkjøringsmuligheter for store kjøretøy. Stenging av veg og jernbane Krysning jernbane og E6 Erosjon langs jernbanen. Stikkrennene kan tettes, fører til oppstuving, oversvømmelse E6 og jernbane Hovedfartsårer gjennom Gudbrandsdalen, begrensede omkjøringsmuligheter for store kjøretøy. Stenging av veg og jernbane indirekte Infiltrasjonsdam fylles med masser Infiltrasjonsdam Eventuell overtopping av infiltrasjonsdam Ingen viktig infrastruktur nedstrøms, kan innvirke på jernbanen oppstrøms ved uheldige forhold og store flommer indirekte Overtopping kan bidra til oversvømmelse av nærliggende jernbaneundergang Ingen store konsekvenser av stengt undergang, omkjøringsmuligheter for beboere i området og til landbruksjord Grøfter og stikkrenner i områdene tilknyttet Kolobekken Alle stikkrenner kan tettes og føre til erosjon og at vannet tar nye veger Stikkrenner tettes lett, dårlige/grunne grøfter, uheldig vegprofil 3.13 indirekte Kan føre til utvidelse av nedbørsfelt/vann utenfra feltet

38 Konklusjon Kolobekken er et vassdrag med mange sårbare punkt. Store konsekvenser for hovedfartsårene gjennom Gudbrandsdalen. Tiltak er nødvendig, spesielt langs g/s-veg og under E6 og jernbane. Jevnlig drift og vedlikehold av elveløpet viktig for å hindre tilstopping av elveløp og stikkrenner. Veggrøfter og små stikkrenner i hele feltet må oppgraderes og driftes. Større tiltak som massefangdammer og større stikkrenner bør vurderes. Basert på ROS analysen og kost/nytte: Håndtering av Kolobekken under E6 og jernbane Gi bekken større spillerom langs g/s-veg Større stikkrenner i Kolobekken Utbedre grøfter i feltet Nye/bedre stikkrenner ellers i feltet Massefangdammer Alternative flomveger Et godt samarbeid med private grunneiere, og Statens vegvesen av stor betydning 38

39 Tiltak som bør vurderes nærmere 39

40 Skurdalsåa i Sør-Fron (skadehendelser bl.a. i 2011, 2013 og 2017) 40

41 Registrerte skader fra 2011 og Skadedata mottatt fra Fylkesmannen i Oppland 41

42 Flombilde fra Dølen og bilder fra befaring i

43 Grove beregninger av feltareal og flomvannføring til de enkelte stikkrennene (NEVINA) og et grovt anslag av kapasiteten i forhold til dimensjonen. Felt/ID Feltareal 20-års 200-års Rasjonell Dimensjon Kapasitet (km 2 ) flom flom formel (mm) (m 3 /s) (m 3 /s) (m 3 /s) (m 3 /s) (HxB) (D) ,1 4,6 7,6 22 (2200x2000/)2000 (9)/ ,6 5,6 9,3 (1700x1500)/2200 (4,5)/9, ,6 6,9 11,3 (1700x2100/)1800 (6,3)/5, ,8 7,0 11,5 33, ,8 7,5 12,3 2700x ,6 12,4 1600x , ,6 12,4 1800x , ,4 15, , ,8 1,6 2,7 700x1000 0, ,9 1,6 2, , ,8 2,2 3, , ,117 =1, ,6 1,5 2, ,250 43

44 Konklusjon Skurdalsåa er et vassdrag med mange sårbare punkt. Konsekvenser i hovedsak for bilveg (fylkesveg) og dyrket mark, men også boliger, skole og E6. Tiltak er nødvendig. Jevnlig drift og vedlikehold av elveløpet viktig for å hindre tilstopping av elveløp og stikkrenner. Veggrøfter og små stikkrenner i hele feltet må oppgraderes og driftes. Større tiltak som massefangdammer og større stikkrenner bør vurderes. Basert på ROS analysen og kost/nytte: Større stikkrenner i Skurdalsåa Opprensking av Skurdalsåa (fjerne trær, vatningsledninger, eroderte masser) Utbedre grøfter og stikkrenner ellers i feltet Erosjonssikring Massefangdammer Et godt samarbeid med private grunneiere, og Statens vegvesen av stor betydning. 44

45 Unngå bruk av kumrist med liten lysåpning og sandfangskum 45

46 Løsning her: Mer robuste og nye løsninger! 46

47 47

48 NIFS Faktaark 48

49 49

50 Lillehammer 2014: 50

51 51

52 Skogsbilvei i Bæla 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 Bæla 58

59 Viktig å gjøre tiltak der hendelsene starter da er det både billigere og enklere å få til gode tiltak

60 60

61 Den «viktigste» strategien for å møte disse utfordringene - Samarbeid mellom problemeiere i hele dreneringsfeltet Vei og jernbane Kommune Grunneiere Osv. - Vurdere ulike tiltak Redusere flomtoppen, erosjon og sedimenttransport. Forbedre drensveiene 61

62 Lokaltilpassede tiltak Hovedfokus: Gjenskape den naturlige fordrøyningen i feltet Grønne tak og regnbedd i boligområder Infiltrasjon (hvis mulig) Fordrøyningsdammer og restaurering av våtmarker/myrområder Ha kontroll på flomvannet - unngå vann på avveie I opprinnelig dreneringsvei (f.eks. ekstra stikkrenner) Lage egne flomveier Ha kontroll på erosjon og sedimenttransport 62

63 63

64 Strategier ved flomfare mht beredskap 64

65 Hvordan få tilfredsstillende drift og beredskap i et helt nedbørfelt JBV, SVV og kommuner har ansvar for sine egne dreneringstiltak Grunneiere må ansvarliggjøres Veilag Grunneierlag Lokalt samarbeid mellom de ulike aktørene i de aktuelle feltene 65

66 Samarbeid og helhetlig håndtering. Takk for meg! 66

67 . 67