Naturfare Samarbeid ved håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred unngå vann på avveie
|
|
- Therese Torgersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Naturfare Samarbeid ved håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred unngå vann på avveie Steinar Myrabø Norconsult AS på Lillehammer 1
2 NVE 2
3 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 3
4 Jernbaneverket 4
5 Naturfarevurderinger i forhold til aktsomhetskart 5
6 Gjeldende retningslinjer Krav til sikkerhet som skal legges til grunn ved regulering og bygging i flom- og skredfareområdet er gitt i forskriften «Veiledning om tekniske krav til byggverk» (TEK 10) (Direktoratet for byggkvalitet, 2014), med hjemmel i Plan- og bygningsloven (Pbl.) 28-1 og Rapport «Flom- og skredfare i arealplaner» fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir retningslinjer for hvordan offentlig aktsomhetskart og faresonekart kan brukes til å identifisere flom- og skredfareområder. I henhold til TEK 10 skal byggverk og tilhørende uteareal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred slik at krav til nominell årlig sannsynlighet ikke overskrider kravet til sikkerhetsklassen som tiltaket tilhører, se tabell Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 6
7 Vurdering av flom- og skredfare Steinsprang/steinskred Snø- og sørpeskred Jordskred Flomskred Flom ev. anbefalte sikringstiltak Drift- og vedlikeholdsplan «Hjelpemidler», bl.a.: o o o o o Helningskart Løsmassekart Registrerte hendelser Vannveier og flomveier Feltbefaring 7
8 Aktsomhetskart for steinsprang og snøskred Aktsomhetskart for jord- og flomskred 8
9 Aktsomhetskart for flom Aktsomhetskart for flom, jord- og flomskred Hvis tiltak må gjøres - hvordan kan en samarbeide for å løse utfordringene 9
10 Vurdering av Naturfare - også der det ikke er aktsomhetskart Mange saker i det siste året: NVE og/eller Fylkesmannen har kommet med merknader/innsigelse pga manglende vurdering av overvannshåndtering og fare for flomskader. Problemstilling De inngrepene som utbyggingen medfører vil: 1. Endre dreneringen og flomavrenningen fra området 2. Kunne føre til erosjon, vann på avveie og flomskader både innen utbyggingsområdet og nedstrøms. Det må derfor utarbeides en drenerings-/overvannsplan for området der dette hensynstas 10
11 eks. - fare for flomskader i forbindelse med reguleringsplan i hyttefelt på Bjorli 11
12 12
13 Noen oppsummeringer fra NIFS Utfordringer: Arealendringer og menneskelig påvirkning i hele/deler av nedbørfeltet Uklare ansvarsforhold og manglende samhandling Naturfare er komplisert og ressurskrevende å håndtere, med stort behov for samspill mellom ulike aktører og forvaltningsnivåer 13
14 Hva kreves i forbindelse med håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred? Fysiske tiltak; i hele nedbørfeltet Administrative tiltak; kompetanseoppbygging, samarbeid, osv. 14
15 Krav til utbyggere i forbindelse fordrøyning Ved inngrep skal en ikke øke flomvannføringen nedstrøms Differansen Qe Qf må håndteres lokalt (LOD) Ved kun påslipp på overvannsnettet og krav til en viss mengde, kan en ikke dimensjonere fordrøyningstiltaket kun for en regnperiode lik feltets responstid! En må fordrøye alt regnet som er over kravet; Bruk regnenvelopmetoden (VA-Miljøblad nr.69) for ett eller flere døgn 15
16 Flomveier Der vannet drenerer naturlig, f.eks. flombekker Tiltak for å unngå skade f.eks. ekstra stikkrenne åpen grøft el. for å lede vannet trygt til et sted som har bedre/nok kapasitet en resipient der flomvannet ikke fører til skade Prøv å unngå vann på avveie 16
17 Utfordring 1: Endringer i klimaet og i avrenningsfeltet Mer intensivt lokal nedbør Menneskelig påvirkning; skogsdrift, jordbruk og bebyggelse/urbanisering Sidedrenering og stikkrenner med utilstrekkelig kapasitet Sediment og avfall som blokkerer stikkrennene Mangel på menneskelig aktivitet; Utilstrekkelig vedlikehold av dreneringen de siste tiåra 17
18 Utfordring 2: Unngå skade på bebyggelse og holde infrastrukturen åpen Mange vannrelaterte hendelser de siste åra som har påført bebyggelse, veier og jernbane store ødeleggelser og økonomiske kostnader Flom, vann på avveie, erosjon, utvasking og skred 18
19 DP 5.3 Hendelser og kostnader 19
20 1 2 milliarder kr 20
21 Rapport fra Vestlandsforskning Det lønner seg å forebygge både for eksisterende infrastruktur og ved ny planlegging
22 Ulike årsaker til hendelser og det store skadeomfanget vi nå opplever Erfaringer fra befaringer ved de siste års hendelser 22
23 Hogstfelt: mye mer avrenning Skogsdrift: nye dreneringsveier og vann på avveie 23
24 24
25 Skogsbilvei i Bæla, Lillehammer
26 Traktorveier og skogsbilveier uten eller med minimale grøfter 26
27 I øvre del av enkelte bekker var store deler av skogsbilveinettet erodert og utvasket, og de fungerte som dreneringsveier 27
28 stikkrenner og bruer nedstrøms ble da tettet og vannet tok andre veier 28
29 29
30 Bæla 30
31 Jordbruksareal: Utilstrekkelig kapasitet på stikkrenner og overflateavrenning erosjon, utvasking og utglidning nedstrøms 31
32 32
33 Lokalveier: Uten eller med minimale grøfter og dårlige dreneringsløsninger, samt inntak til stikkrenner med rist som gikk tett. Alt for dårlig dimensjonert og for dårlig vedlikeholdt. 33
34 Mye erosjon og vann på avveie med store mengder sedimenter Mange nye flomveier «på kryss og tvers» 34
35 Dårlig lokal veidrenering Vannet rant inn gjennom kjeller 35
36 => Gjennom hagen 36
37 Ofte tette stikkrenner på lokale veier: her bekk på avveie gjennom boligområde 37
38 => Kolaps av veidrenering gjentetting (ingen alternativ flomvei) => Ny flomvei over jordbruksareal 38
39 => Jernbanefyllinga utvasket 39
40 Bebyggelse (enkeltboliger eller boligfelt) Fjerner ofte all vegetasjon, fyller løsmasser ut i/mot bekkedaler og utvider plen ol. helt ut i bekken for å få størst mulig areal. 40
41 Noen boliger virket faktisk som grunnmuren var bygget helt nede i bekkefaret slik at det ble innsnevret. Dette er ofte et av de største problemene (sammen med lokalveiene) i tettsteder 41
42 Drenering fra private boliger (tak, parkeringsareal, osv.) => overflateavrenning 42
43 => Utglidning/jordskred i nærmeste skåning nedstrøms 43
44 Hovedveier og Jernbane har ofte de samme problemene; - dårlig dimensjonering og dårlige dreneringsløsninger - for dårlig vedlikehold (stort etterslep pga for lite bevilgninger) Men det største problemet er ofte at de som regel ligger nedstrøms - har ofte ikke stikkrenner eller bruer der vannet kommer på avveie ned mot vei og bane - ikke gode nok løsninger for å håndtere store mengder med sedimenttransport ovenfra. 44
45 Utilstrekkelig vannhåndtering i utbyggingsfasen => Nye vannveier til bebyggelse, lokal vei og jernbane 45
46 46
47 47
48 Hovedårsaker til hendelsene/de omfattende skadene: Menneskelig påvirkning i hele nedbørfeltet Vann på avveie, større og mer intens avrenning, erosjon og massetransport 48
49 Se på hele feltet Hva vi gjør ev. ikke gjør oppstrøms påvirker det som skjer nedstrøms 49
50 Utløsningsmekanismer for lokale hendelser: Initialfuktigheten Største nedbørintensitet og snøsmelting i løpet av en time eller mindre Vanskelig med varsling og beredskap Viktig med god arealplanlegging (på alle nivå) der en tar hensyn til drenering og flomvann/overvann 50
51 Strategier for å møte utfordringene Riktigere dimensjonerings-beregninger: Personer med ulik faglig bakgrunn og erfaring gir ulike vurderinger og beregninger/beregningsmetoder Mangelfulle vurderinger av usikkerheten i datagrunnlaget og de ulike beregningene/antagelsene Bruk fagpersoner Hydrologer med god kompetanse 51
52 Flomberegninger Det finnes ulike metoder for flomberegning avhengig av tilgjengelige data/observasjoner i området og størrelsen på avrenningsfeltet. I følge ny veileder fra NIFS prosjektet «Veileder for flomberegninger i små uregulerte felt» bør en vurdere metodene ut fra datagrunnlag i området, men at det er fornuftig å benytte flere metoder (minst to) og sammenligne resultatene før en går videre med en metode. 52
53 Dimensjoneringsgrunnlag Tilgjengeligheten av observasjoner i området: Det eksisterer svært sjelden avrenningsstasjoner i små felt i nærliggende områder. Som regel finnes det heller ingen nedbørstasjon i nærheten med god nedbørstatistikk (IVF). Det bør gjøres en grundig vurdering av aktuelle nedbørstasjoner og IVF kurvene, gjerne i samarbeid med Meteorologisk institutt. Nå får en de «nyeste oppdaterte» IVF-data på KSS 53
54 54
55 55
56 Bruk av Rasjonelle formel Rasjonelle formel peker seg ut som den beste metoden å benytte i små felt (0-20 km²) Men en bør først foreta en grov beregning med NVE s nye flomformel for å se om resultatene fra rasjonelle formel ligger innenfor det intervallet som NVE s flomformel kommer frem til. Flomberegning med NVE s nye flomformel flomvannføringen beregnes ut fra normalavrenninga fra området (QN), feltareal, effektiv innsjøprosent og en klimafaktor. Gyldighetsintervallet mht areal for bruk av metoden er 0,2-53 km² Der feltene er små og har rask avrenning, så forventer en at beregningene med rasjonelle formel skal ligge i øvre intervall til flomformelen. Beregningene kan nå gjøres direkte via bruk av programmet NEVINA 56
57 Dimensjonerende avrenning: Qd= C i A C = avrenningsfaktoren + tillegg for 200 års flom (ofte 0,5-0,7) A = feltareal i ha i = dimensjonerende nedbørintensitet i l/(s ha) varierer med gjentaksintervallet og feltets konsentrasjonstid; te te = 0,6 L H -0, Ase = tidsfaktor i minutt L = lengde av feltet i meter H = høgdeforskjellen i feltet i meter Ase = effektiv andel innsjø i feltet (0 = ingen innsjøer) Klf: for 200 års hendelse settes til 40% på bakgrunn av de siste anbefalingene fra NVE i alle de nyeste klimaprofilene rundt om i landet (se 57
58 Dimensjonerende regnhendelser ( Dimensjonerende nedbør (IVF-verdier) er nedbørverdier som benyttes i planlegging og dimensjonering av ulike typer infrastruktur. Viktig infrastruktur i Norge, som hovedveier og jernbaner, dimensjoneres etter 200-års returverdier. Det samme gjelder alle tiltak i hele nedbørfeltet oppstrøms viktig infrastruktur. For dammer benyttes års returverdi, eller «Påregnelig maksimal nedbør;pmp». I områder hvor det planlegges boliger eller næringsbygg vil det normalt være tilstrekkelig å avgrense området som blir omfattet av 200-årsflom som et såkalt «aktsomhetsområde». I områder der flom kan gi store konsekvenser må det brukes estimat av 1000-årsflom. Dimensjonerende nedbør uttrykkes ofte som IVF-verdier, det vil si nedbørintensitet (I) som for ulike varigheter (V) kan forventes å forekomme med en viss hyppighet/frekvens (F). Denne hyppigheten uttrykkes gjerne som returperiode eller gjentaksintervall. Verdier for ulike returperioder gir estimat av nedbørintensiteten som kan forventes å bli overskredet én gang i løpet av en gitt tidsperiode, f.eks. 200-år (ofte uttrykt som «200-års verdi»). Ved MET utføres IVF-beregninger for nedbør med varighet ned til 1 minutt. For overvannshåndtering i tettbygde områder eller små, uregulerte vassdrag er det nedbør i løpet av minutter eller timer (korttidsnedbør) som er mest kritisk. For store vassdrag er det derimot nedbør i løpet av ett eller flere døgn som betyr mest for flomforhold. 58
59 NIFS DP5 resultater 59
60 Strategier i forbindelse med drenerings- og flomveier: Kartlegging/innspeksjon av sårbare områder/strekninger Forbedring av drenerings systemene for flomveiene Gjøre de mer robust nye løsninger! 60
61 NIFS Faktaark 61
62 Terskeldammer ved Minnesund 62
63
64
65 Bygging av kvist og stokkdammer i Soknedal i samarbeid med studenter ved NTNU 65
66 Strategier forts: Dreneringsplan for hele dreneringsfeltet: Kunnskap om hvor vannet renner ved flomsituasjoner samt kjennskap til hvor de mest kritiske punktene er vil danne grunnlag for all planlegging, samt tiltak og forebygging av fremtidige hendelser 66
67 Drenerings-/overvannsplan Menneskeskapte forhold som spesielt må vurderes; (eksisterende og/eller planlagte) Bygninger med tette takflater Parkeringsplasser Veier og grøfter Stikkrenner/små bruer Hogstfelt, Jordbruksområder, Skiløyper, ol. Snødeponier 67
68 Generelle prinsipper: 1. Prioritere åpne løsninger for overvannshåndtering. Rør bør helst bare benyttes der en må krysse veier med stikkrenner ol. 2. Flomberegninger og dimensjoneringsberegninger for størrelser på grøfter og stikkrenner/små bruer i hht ny veileder fra NVE i regi av NIFS prosjektet. 200 års flom med 40% klimapåslag anbefales i nedbørfelt der det er viktig infrastruktur; 3. En må se på hele nedbørfeltet til reguleringsplanen; oppstrøms (ev. inkludert tilgrensende hyttefelt), i utbyggingsområdet og nedstrøms. Det er svært viktig å ha kontroll på erosjonsfare, sedimenthåndtering, frostproblem og flomvannføring. 4. Ukontrollerte utslipp til terreng må unngås 68
69 5. Det må settes av nok plass til drenering og dreneringstiltak 6. Trygge flomveier bør utredes, spesielt mht utfordringer med frost; kjøving og igjenfrosne stikkrenner 7. Det bør utarbeides en plan for hvordan en håndterer en ev. flomsituasjon i utbyggingsperioden 8. Det bør utarbeides en drift- og vedlikeholdsplan for å sikre at dreneringsveiene og -tiltakene fungerer tilfredsstillende. Viktig med ansvarliggjøring og beskrivelse av rutinemessig ettersyn, samt når det er behov for vedlikehold, f.eks. rensk, tining ol. 69
70 Flomveiskart er et hjelpemiddel Analysering (validering) av flomveiene med hjelp av skadepunkter. 70
71 Flomveisanalyse Manipulering av terrengmodell. «Åpne og lukke» stikkrenner. Finne kritiske punkter der tiltak bør iverksettes 71
72 Strategier for å møte disse utfordringene Samarbeid mellom problemeiere i hele dreneringsfeltet Vei og jernbane Kommune Grunneiere Osv. - Vurdere ulike tiltak Redusere flomtoppen, erosjon og sedimenttransport. Forbedre drensveiene 72
73 Tiltaksanalyse: Avholde møter og feltbefaring, med bl.a. oppdragsgiver og lokalkjente, samt de ulike problemeierne i nedbørfeltet. Kartlegge alle skadene, dreneringsveiene og stikkrennene store utfordringer Alt bør registreres/samles og koordinatfestes for å få oversikt og visualiseres på kart Flomveisanalyse: for å vise både de naturlige og menneskeskapte flomveiene Vurdere og foreslå ulike typer tiltak tilpasset lokale forhold («verktøykasse») Partnerskapsavtaler i de enkelte områdene mht tiltak, vedlikehold og drift 73
74 74
75 Kvitfjellveien - Sagstua 75
76 Erosjon/utvasking 76
77 store mengder sediment ned til og over jernbanen 77
78 Unngå bruk av kummrist med liten lysåpning og sandfangskum 78
79 Løsning: «Best praksis» 79
80 Kloppa 80
81 Traktorvei oppe i Kloppafeltet 81
82 82
83 83
84 Viktig å gjøre tiltak der hendelsene starter da er det både billigere og enklere å få til gode tiltak
85 85
86 86
87 Planleggingsprosessen Når kommer vandhåndtering inn og hvem sørger for det? Kommunens egne planer; Nybygging og Fornyelse? hva med hastesaker? Andres planer Regional- / Kommunal- / Regulerings- / Byggeplan Dreneringsplan og ROS-analyse bør være utgangspunkt for all planlegging Ulik detaljeringsgrad i de forskjellige planfasene Uansett må nødvendig fagkompetanse/fagpersoner være med i alle faser 87
88 Hva er det viktigste å få med? Kommuneplan Reguleringsplan Byggeplan Dreneringsplan Flomveiskart (kan benyttes som aktsomhetskart) Arealbruk og inngrep i vannveiene Kartlegging av eksisterende stikkrenner og andre dreneringstiltak Kartlegging av tidligere hendelser og skader Lage oversikt over de mest sårbare områdene Valg av tekniske løsninger og dimensjonering av dreneringstiltak Helhetlig vannhåndtering Tekniske detaljer for de ulike typer løsninger 88
89 Hva kreves: «nøkkelord» - KOMPETANSE Bruke kompetansen i egen organisasjon F.eks. er bestiller kompetanse helt avgjørende Få mest mulig inn i overordnede planer (kommunedelplaner), veiledere og teknisk regelverk Utvikle/bygge kompetanse Egenkompetanse hos de enkelte fagpersoner Tverrfaglig kompetansebygging Saksbehandlere Resten av organisasjonen (alle berørte enheter) også hos ledelsen Hos andre etater, fylkesmenn, kommuner,. Bruke konsulenter med god og riktig kompetanse (stille krav) 89
90 Utfordringer hvor det også trengs bedre kompetanse Hvilke fokus er det på vannhåndtering i byggeprosjekter i alle faser? Prosjektering Bygging Drift Hvordan sørge for at det blir robuste løsninger, best mulig tilrettelagt for drift og vedlikehold (ev. «vedlikeholdsfritt»)? Hvem skal ha ansvar for å kontrollere/godkjenne en plan uten at den blir endret i etterkant og hvem skal gjennomføre kvalitetssikringen av de ulike løsningene? Hvor langt opp- og nedstrøms kan en gjøre tiltak for å sikre et område og 3. part nedstrøms, og hvilke muligheter er det ev. i de ulike planprosessene? Hvem skal betale - hvordan finansiere tiltakene? 90
91 Lokaltilpassede tiltak Hovedfokus: Gjenskape den naturlige fordrøyningen i feltet Grønne tak og regnbedd i boligområder Infiltrasjon (hvis mulig) Fordrøyningsdammer og restaurering av våtmarker/myrområder Ha kontroll på flomvannet - unngå vann på avveie I opprinnelig dreneringsvei (f.eks. ekstra stikkrenner) Lage egne flomveier Ha kontroll på erosjon og sedimenttransport 91
92 Strategier ved flomfare 92
93 Hvordan få tilfredsstillende drift og beredskap i et helt nedbørfelt JBV, SVV og kommuner har ansvar for sine egne dreneringstiltak Grunneiere må ansvarliggjøres Veilag Grunneierlag Lokalt samarbeid mellom de ulike aktørene i de aktuelle feltene 93
94 Pilotprosjekt: Gausdal kommune, RPL, FMO, OFK, NVE og SVV 94
95 Under utarbeidelse på Klimatilpasning.no Infrastruktur og samferdsel Planlegging av vei/jernbane Oppgaver i et endret klima Planleggingsprosessen Flom og overvann Erosjon og sedimenttransport Vannrelaterte skred Havnivåstigning og stormflo Overvannsplan Tiltaksplan Drift og vedlikeholdsplan Plansamarbeid Bygging av vei/jernbane Oppgaver i et endret klima Oppfølging av plan Kontroll på drenering og overvann Forvaltning og drift av vei/jernbane Oppgaver i et endret klima Drift- og Vedlikeholdsplan Kartlegging av sårbare punkt Fysiske tiltak Værberedskap Samarbeid om tiltak og drift/vedlikehold 95
96 Samarbeid. Takk for meg! 96
Naturfare; Utfordringer med flomskader og
Naturfare; Utfordringer med flomskader og vann på ville veier Eksempel på dreneringstiltak i små nedbørfelt Steinar Myrabø, Hydrolog i Norconsult AS 1 www.naturfare.no 2 Noen oppsummeringer fra NIFS Utfordringer:
DetaljerNaturfare; Utfordringer med flomskader og
Naturfare; Utfordringer med flomskader og vann på ville veier Samarbeid om håndtering av flom og vann på avveie Steinar Myrabø, Hydrolog i Norconsult AS 1 NVE 2 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 3 Jernbaneverket
DetaljerNaturfare Samarbeid ved håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred
Naturfare Samarbeid ved håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred Steinar Myrabø Norconsult AS på Lillehammer 1 Naturfarevurderinger i forhold til aktsomhetskart 2 Gjeldende retningslinjer Krav
DetaljerNaturfare Helhetlig håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred unngå vann på avveie
Naturfare Helhetlig håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred unngå vann på avveie Steinar Myrabø Hydrolog i Norconsult AS i Lillehammer 1 NVE 2 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 3 Jernbaneverket 4 Avisoverskrifter
DetaljerUtfordringer med flomskader og vann på ville veier. Håndtering av flom og vann på avveie ved Hydrolog Steinar Myrabø, Norconsult AS
Utfordringer med flomskader og vann på ville veier Håndtering av flom og vann på avveie ved Hydrolog Steinar Myrabø, Norconsult AS 1 NVE 2 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 3 Jernbaneverket 4 www.naturfare.no NIFS
DetaljerVann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte på Helsfyr i samarbeid med Vannforeningen og Hydrologirådet
DetaljerSamarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Leder for Dp 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Norconsult AS
Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Leder for Dp 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Norconsult AS NIFS sluttseminar 12. april 2016 NVE 2 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO
DetaljerSamarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier
Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og Teknikk Miniseminar Samfunnsøkonomi
DetaljerHelhetlig håndtering av flomfare, overvann og vannrelatert skredfare
Helhetlig håndtering av flomfare, overvann og vannrelatert skredfare Viktigheten av å se sammenhenger i nedbørfeltet Steinar Myrabø Hydrolog i Norconsult AS i Lillehammer 1 www.naturfare.no 2 Noen oppsummeringer
DetaljerSamarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier
Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Teknologidagene
DetaljerVann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte i Skien 7. april 2014 Dp 5 - Håndtering av flom
DetaljerVann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget
Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget Møte med etatslederne 19. mars 2014 Dp 5 - Håndtering av flom og
DetaljerFlomberegninger og fordrøyningsmuligheter i Bæla - Lillehammer
Til: Fra: Norconsult AS v/ Steinar Myrabø Dato 2016-12-05 Flomberegninger og fordrøyningsmuligheter i Bæla - Lillehammer Håndtering av flom og overvann lar seg ikke løse lokalt nede i bebyggelsen innenfor
DetaljerJernbaneverkets arbeid med klimatilpasning og vannhåndtering
Jernbaneverkets arbeid med klimatilpasning og vannhåndtering Tiltak for håndtering av flom fra sideterreng Steinar Myrabø Hydrolog - Jernbaneverket Plan og Teknikk RIF Kurs Klima og overvann 6. mai 2015
DetaljerFlomberegninger for omkjøringsvei - Jessheim Sørøst
Til: Fra: Ullensaker kommune v/jostein Skjefstad Norconsult AS v/steinar Myrabø Dato 2017-02-02 Flomberegninger for omkjøringsvei - Jessheim Sørøst I forbindelse med reguleringsplan for omkjøringsvei ved
DetaljerSamarbeid og felles fokus gir gode løsninger
Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Transportforskning 2014 sesjon D: Sikkerhet og beredskap UBC Ullevaal stadion torsdag 5. juni Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva NATURFARE, infrastruktur,
DetaljerVann på ville veier. NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred. Steinar Myrabø
Vann på ville veier NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU - Rasutvalget Teknologidagene
DetaljerVann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget
Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget Temaer Innledning Utfordringer Hvorfor Dp 5 - noen hendelser og
DetaljerFlomvurdering Støa 19
Til: Fra: Morten Simonsen Ingunn Weltzien Dato 2016-09-05 Flomvurdering Støa 19 Sammendrag Det er utført flomberegning og risikovurdering i hht. TEK 10 for bekken som renner forbi Støa 19 i Søndre Land
DetaljerDp. 5: Håndtering av flom og vann på avveie
Dp. 5: Håndtering av flom og vann på avveie Leder: Steinar Myrabø Deltakere: Ole Erik Almenningen, Eirik Traae, Agathe A. Hopland, Per Viréhn, Per A. Glad, Joakim Sellevold, Sverre Husebye, Tone Israelsen,
DetaljerNy veileder for drenering av veg og bane
Ny veileder for drenering av veg og bane Teknologidagene 2014 Joakim Sellevold, 07.10.2014 Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet joakim.sellevold@vegvesen.no NIFS Naturfare, infrastruktur, flom og skred
DetaljerJernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011
Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011 Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket, BTU Outline Inledning Oversikt hendelser, 2011 Eksempler Gudbrandsdalen Sangelia Notodden Urdland Voss
DetaljerEndringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
DetaljerNotat. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon
Notat Dato 23.10.2014 Revidert 19.11.2014 Til: Kopi: Fra: Oppdrag: Vedr: Øyer kommune v Bente Moringen NVE v Kristin Hasle Haslestad Fylkesmannen i Oppland v Olav Malmedal Mosetertoppen Hafjell AS v Stein
DetaljerOVERVANNSHÅNDTERING RISIKOAKSEPTKRITERIER METODER FOR BEREGNING AV OVERVANNSFLOM BJØRNAR NORDEIDET
OVERVANNSHÅNDTERING RISIKOAKSEPTKRITERIER METODER FOR BEREGNING AV OVERVANNSFLOM BJØRNAR NORDEIDET OPPDRAG FRA OVERVANNSUTVALGET Målsetting: Utrede risikoakseptkriterier for overvannsflom og dimensjonerende
DetaljerFLOMFARE OG AVRENNING
Beregnet til Lier kommune Dokument type Utredning, flom og overvann Dato Desember, 2016 KLINKENBERGHAGAN LIER KOMMUNE FLOMFARE OG AVRENNING LIER KOMMUNE FLOMFARE OG AVRENNING Revisjon Rev 2 Dato 16.12.2016
DetaljerHåndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt
Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt Saksnummer 11/959 Overvann, herunder drensvann, skal håndteres lokalt i feltet og deretter føres via grøfter på oversiden av veger til elven vest fra
DetaljerFlom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen
Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,
DetaljerROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen
ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan
Luren, Foldnes GNR. BNR. med flere i Fjell Kommune. Arealplan-ID: 1246_20140003 VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan Tiltakshaver: Straume Mesterbygg AS Utarbeidet av: Byggadministrasjon Harald Bjørndal
DetaljerArealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)
DetaljerSjekkliste for reguleringsplan vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags og energiressurser samt forebygging av skader fra flom og skred. Kommunene
DetaljerKlimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune
Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune Strategier og planer Bestemmelser i kommuneplanen Hovedplan avløp og vannmiljø
DetaljerVURDERING AV OVERVANNSLØSNINGER VED OREDALEN DEPONI. 1 Innledning Utførte undersøkelser... Feil! Bokmerke er ikke definert.
Oppdragsgiver: Lindum AS Oppdrag: 527199 Bistand avfallsvurderinger og sigevann Dato: 2014-06-14 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg VURDERING AV OVERVANNSLØSNINGER VED OREDALEN
DetaljerPlanlegging og dimensjonering av dreneringsanlegg (Etatsprogrammet NIFS)
Planlegging og dimensjonering av dreneringsanlegg (Etatsprogrammet NIFS) Multiconsult, 06.05.2015 Joakim Sellevold Seksjon for geoteknikk og skred, Vegdirektoratet joakim.sellevold@vegvesen.no NIFS Delprosjekt
DetaljerHvordan skal god vannhåndtering sikres i prosjekteringsfasen
Hvordan skal god vannhåndtering sikres i prosjekteringsfasen Harald Norem Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Hvorfor ny veileder? Det er snart 50 år siden prof Nordal utarbeidet sin «Drenering for vegar»
DetaljerHans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet
Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende
DetaljerOVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad A Notat ANWT ULRD EHAL
ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A093593 01 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet
Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet ROS-analyse av naturfare Kartlegge risikoen for uønskede hendelser og fremkommelighetsbrudd
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av naturskader
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader Tonje Fjermestad Aase Rådgiver Samfunns- beredskaps- og kommunalavdelinga 12.04.2019 Kommunen er planmyndighet - Grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens
DetaljerVann og løsmasser på ville veier
Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-
DetaljerPlan og overvann Tonje Fjermestad Aase
Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase 28.09.2017 1 Klimaprofil for Rogaland: Mer nedbør og ekstremregn (Norsk klimaservicesenter) Største skadene på bebyggelse og infrastruktur i Rogaland, ifm kraftig
DetaljerKonsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom
Konsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket BTU - Rasutvalget Fagtreff i Vannforeningen 14. mai 2012
DetaljerKunnskapsgrunnlag for tilpasning
Kunnskapsgrunnlag for tilpasning hvem skal hjelpe oss å skaffe den Steinar Myrabø Hydrolog Sluttseminar 10. mai 2011 Klima og transport 1 Temaer Følgene av klimaendringer for infrastruktur Kunnskapsgrunnlaget
DetaljerForebygging av flomskader i Lillehammer kommune
Forebygging av flomskader i Lillehammer kommune Anders Breili Prosjektleder 1. Erfaringer med flom i mindre vassdrag i Lillehammer kommune. 2. Hvordan har Lillehammer kommune valgt å møte utfordringene?
DetaljerSkredfarevurdering Boligområdet på Løkberg, Rana kommune. Utarbeidet av Sweco. Faresonekart Rambøl : Sweco: Rambøl : Sweco:
Skredfarevurdering Boligområdet på Løkberg, Rana kommune. Utarbeidet av Sweco. Nedenstående kommentarer gjelder skredfarevurderingen utarbeidet av Sweco. Faresonekart Faresonekart viser 1/1000 sone når
DetaljerVassdrag, flom og skred i arealplaner
Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Bodø 11-12 desember 2012 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer
DetaljerBeregning for overvannshåndtering. Nedrehagen i Sogndal kommune
Beregning for overvannshåndtering Nedrehagen i Sogndal kommune 06-02-2014 MVS Miljø rapportmal 20060518 Tittel: Beregning for overvannshåndtering Nedrehagen Sogndal kommune Oppdragsgiver: Rådgiver: RAPPORT
DetaljerRevidert håndbok N200
Revidert håndbok N200 Nytt regelverk for vannhåndtering Joakim Sellevold, Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Nytt regelverk - N200 (juli, 2018) Bakgrunn Endringer fra tidligere N200 Ny veiledning V240
DetaljerFlom- og skredfarevurdering
Johannes Nermo Flom- og skredfarevurdering Engemark og potensielt boligområde (gnr./bnr. 21/3/5) Øyer kommune Oppdragsnr.: 5183243 Dokumentnr.: INGGEO-01 Versjon: J01 2018-06-05 Oppdragsgiver: Johannes
DetaljerOvervannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere
Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann
DetaljerHYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR
HYDROLOGI Marianne Myhre Odberg odbmar@banenor.no Hydrolog Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til
DetaljerTEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging
TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging Innhold Behov for utredning og kartlegging av naturfarer Kommunens ansvar og NVEs rolle
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Gunhild Nersten
KUNDE / PROSJEKT Bjørn Kristian Kjus Råkenåsen detaljreguleringsplan PROSJEKTNUMMER 21538001 PROSJEKTLEDER Håvard Bratland Karlsen OPPRETTET AV Gunhild Nersten DATO REV. DATO OVERVANNSPLAN RÅKENÅSEN Råkenåsen
DetaljerHva må vi gjøre for at infrastrukturen må tåle å stå ute?
Hva må vi gjøre for at infrastrukturen må tåle å stå ute? Harald Norem Infrastrukturen må tåle å stå ute Harald Norem, Christen Ræstad og Joakim Sellevold Et kritisk blikk på den rasjonelle formelen viser
DetaljerFOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen
FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen Flom og skred utvidet ansvar fra 2009 Viktige aktører i forebygging mot naturfarer NVE Met. SVV Kyt JBV And re Kartv.
DetaljerHYDROLOGI. Per Lars Wirehn. Bane NOR
HYDROLOGI Per Lars Wirehn Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til opp- og nedstrøms interesser Jernbanens
DetaljerStatens vegvesens arbeid med klimatilpasning. 06.05.2015 RIF Overvannskurs
Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet, NVE
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Wolf Marchand KONTROLLERT AV. Wolf Marchand. Hydrologiske og hydrauliske beregninger for dimensjonering av kulverter
KUNDE / PROSJEKT Nye Veier AS E6 UV 4 felt --- E6 Ulsberg Vindåsliene -østlig trase 4 felt PROSJEKTNUMMER 10200066-001 PROSJEKTLEDER Jan Håvard Øverland OPPRETTET AV Wolf Marchand DATO REV. DATO UTARBEIDET
Detaljer7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo
7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres
DetaljerFlomvurdering Sigstadplassen
Til: Fra: Gjøvik kommune Norconsult ved Henrik Opaker Dato 2018-06-01 Flomvurdering Sigstadplassen Bakgrunn: Gjøvik kommune skal regulere et område, Sigstadplassen, ved Biri for industriformål. I reguleringsprosessen
DetaljerOvervann -risiko og sårbarhet
Overvann -risiko og sårbarhet 03.06.2016 1 Struktur Litt om overvann Rammer Plan og ros ønsker 2 Overvann: overflateavrenning pga nedbør eller smeltevann oversvømmelse/urban flom Tilbakeslag og vanninntrengning
DetaljerRegional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag
Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag herunder også tiltak mot flom og skredskader Mulighetenes Oppland Mulighetenes Oppland Mulighetenes Oppland Samarbeidsprosjekt mellom: Fylkesmannen
DetaljerOPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Kjetil Sandsbråten. Hydrologisk vurdering av B13 Holaker, Maura Nannestad kommune
OPPDRAG B13 Holaker Hydrologisk vurdering OPPDRAGSNUMMER 26162001 OPPDRAGSLEDER Hans Johnny Kvalsvik OPPRETTET AV Kjetil Sandsbråten DATO Hydrologisk vurdering av B13 Holaker, Maura Nannestad kommune I
Detaljerhttps://www.youtube.com/watc h?v=5ynsy85yc7y
https://www.youtube.com/watc h?v=5ynsy85yc7y Flom og kartlegging. Erfaringer fra Nedre Eiker Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune Seminar Bø hotell 14.12.2105 Nedre Eiker NVE s flomsonekart 2005 Flomsikring
DetaljerUtglidinger og skredfare ved endret avrenning
Utglidinger og skredfare ved endret avrenning Kalle Kronholm, daglig leder T: 455 11 222 E: kalle@skred.as W: www.skred.as Fagsamling på Kongsberg 26.-27. mars 2019 Om Skred AS Uavhengig firma med fokus
DetaljerEtter at deponiet er avsluttet vil en få et dominerende høydebrekk som går i nord-sørlig retning. Deler av arealet vil få en brattere utforming.
Estimering av endret avrenning fra deponiområdet på Salte Innledning Det foreligger planer om etablering av et massedeponi på et areal på Salte. Endret arealbruk og endret topografi av området kan medføre
DetaljerKLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir
DetaljerOVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune
OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS i Hå kommune VA Yngre 25.4.2017, Kristiansand Eirik Sør-Reime Hå kommune : Hå ligger ca 4 mil sør for Stavanger Størrelse 256 km2 18.600 innbyggere 6 tettsteder 365 km avløpsledninger
DetaljerNoregs vassdrags- og energidirektorat
Noregs vassdrags- og energidirektorat Skred og flaum som tema i kommunale planar førebygging i høve til dagens og framtidas klima Toralf Otnes NVE Region Vest Skredtyper Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? (og litt andre data ) Kristin Ødegård Bryhn Skred- og vassdragsavdelingen, Region Øst Seksjon for areal- og sikring NVEs
DetaljerKommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune
Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner
DetaljerTemadata fra NVE. og karttjenester. Bjørn Lytskjold, seksjonssjef geoinformasjon Norge digitalt, Lillehammer-regionen
Temadata fra NVE og karttjenester Bjørn Lytskjold, seksjonssjef geoinformasjon bel@nve.no Norge digitalt, Lillehammer-regionen På skitur i Alpene Monte Rosa Hütte, Sveits Dagens tekst Kort om NVE Karttjenester
DetaljerFlom 2014 Lillehammer Status og erfaringer Lillehammer kommune. Sektor for By- og samfunnsutvikling
Flom 2014 Lillehammer Status og erfaringer Lillehammer kommune Flom 2014 - Lillehammer Store nedbørsmengder 7-8. juli førte til at vassdragene Bæla, Skurva, Åretta (og til dels Mesnaelva) med sidebekker
DetaljerFredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Fredlundveien 17 GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64110000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 11.03.2015 Rev1: 27.03.2015 I forbindelse med reguleringsplan for nye boliger
DetaljerNVE skred og flom Naturfare i arealplanleggingen
NVE skred og flom Naturfare i arealplanleggingen Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, 02.12.2015 Bedre føre var enn etter snar Arealplanlegging Sikring Foto: NGI
DetaljerKlimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane
Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane 1.4.2014 Miniseminar «Klimaendringer og ekstremvær» Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima
DetaljerA OVERORDNET OVERVANNSPLAN BUHOLEN OMSORGSBOLIGER MAI 2019 RÆLINGEN KOMMUNE. Hvervenmoveien Hønefoss A A
MAI 2019 A124923 ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.com OVERORDNET OVERVANNSPLAN BUHOLEN OMSORGSBOLIGER OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A123446 A123446.001 VERSJON UTGIVELSESDATO
DetaljerHåndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006
Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år
DetaljerOmrådet er vurdert i forhold til krav i TEK10 sikkerhetsklasse S2, med en nominell årlig risiko for skred <1:1000.
NOTAT Oppdrag Søre Morken hyttefelt. Kunde Thøring utbyggingsselskap AS Notat nr. G-not-001 Dato 2015-09-25 Til Einar Thøring, Thøring utbyggingsselskap AS Fra Stein Heggstad Kontroll Stein Vegar Rødseth
DetaljerFlom- og skredfarevurdering
Torgeir Nordgård og Heidi Vognild Flom- og skredfarevurdering Søre Knipa på Lesjaverk Lesja kommune 2016-09-13 Oppdragsgiver: Torgeir Nordgård og Heidi Vognild Oppdragsgivers kontaktperson: Torgeir Nordgård
DetaljerUtbygging i fareområder 4. Flom
4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.
DetaljerSkogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?
Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte
DetaljerROS-analyser i Arealplanlegging
ROS-analyser i Arealplanlegging NIFS delprosjekt 3.3 En anbefaling til gjennomføring i Transportetatene ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Geoteknikk og Skredseksjonen NIFS- DP. 3.3 ROS analyser i Arealplanlegging
DetaljerNVEs innsigelse - Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Gjøvik kommune, Oppland
FYLKESMANNEN I INNLANDET Postboks 987 2604 LILLEHAMMER Vår dato: 13.09.2019 Vår ref.: 201107095-24 Arkiv: 323 Deres dato: 05.07.2019 Deres ref.: 17/1980 Saksbehandler: Kristin Hasle Haslestad 1 NVEs innsigelse
DetaljerROS-kart i ny kommuneplan for Oslo
ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/
DetaljerSamfunnssikkerhet og ROS!
Samfunnssikkerhet og ROS! Seniorrådgiver Tord Smestad Samordnings- og beredskapsstaben 1. LITT ROS 2. LITT PLAN Kort oppsummering etter ROS-seminaret 25. okt på Lillehammer HVA ER NYTT? Grunnlaget er det
DetaljerKlimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune
Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA
DetaljerDimensionering av vegdrenering i fremtiden
Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Gordana Petkovic Statens vegvesen Øystein Myhre Jan Otto Larsen Richard Lunheim Etatsprosjekt i Statens vegvesen 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Videreføring
Detaljera_bks1 a_bf a_bks2 a_bks1 a_bf a_bks2 Fredlundveien 17 GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64110000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 11.03.2015 Postboks 113, 5640 EIKELANDSOSEN
DetaljerImplementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune
Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune Innhold 1. Styringsdokumenter, bestemmelser, normer
DetaljerSarai Eiendom AS. Skredfarevurdering. Rønningstrøa, Melhus kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.:
Sarai Eiendom AS Skredfarevurdering Rønningstrøa, Melhus kommune Reguleringsplan 2015-03-24 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Gjeldende retningslinjer 5 1.3 Bestemmelse av sikkerhetsklasse for
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde
Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...
DetaljerROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende
Detaljer1 Innledning Eksisterende forhold Vannmengdeberegning lokal bekk Vannmengdeberegning eksisterende boligfelt...
Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Ine Hovi Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg VURDERING AV EKS. OV-LEDNINGER INNHOLD 1
DetaljerFoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred»
FoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred» Kalle Kronholm, daglig leder T: 455 11 222 E: kalle@skred.as W: www.skred.as Bransjeseminar 2019-03-19 Innhold Problemstillinger
DetaljerPlanverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011
Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse
DetaljerNOTAT Vurdering av flomutredning for Nodeland
Oppdragsgiver: Songdalen kommune Oppdragsnavn: Vurdering av flomutredning - Nodeland Oppdragsnummer: 621610-01 Utarbeidet av: Åsta Gurandsrud Hestad Oppdragsleder: Åsta Gurandsrud Hestad Tilgjengelighet:
DetaljerSaksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL 308A Arkivsaksnr.: 15/1133
Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL 308A Arkivsaksnr.: 15/1133 REGULERINGSENDRING 308A SKRIUA - B8 - SLUTTBEHANDLING... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: 1. Plankart, datert 29.02.2016
Detaljer