Naturfare; Utfordringer med flomskader og

Transkript

1 Naturfare; Utfordringer med flomskader og vann på ville veier Eksempel på dreneringstiltak i små nedbørfelt Steinar Myrabø, Hydrolog i Norconsult AS 1

2 2

3 Noen oppsummeringer fra NIFS Utfordringer: Arealendringer og menneskelig påvirkning i hele/deler av nedbørfeltet Uklare ansvarsforhold og manglende samhandling Naturfare er komplisert og ressurskrevende å håndtere, med stort behov for samspill mellom ulike aktører og forvaltningsnivåer 3

4 Hva kreves? Fysiske tiltak; i hele nedbørfeltet Administrative tiltak; kompetanseoppbygging, samarbeid, osv. 4

5 Utfordring 1: Endringer i klimaet og i avrenningsfeltet Mer intensivt lokal nedbør Menneskelig påvirkning; skogsdrift, jordbruk og bebyggelse/urbanisering Sidedrenering og stikkrenner med utilstrekkelig kapasitet Sediment og avfall som blokkerer stikkrennene Mangel på menneskelig aktivitet; Utilstrekkelig vedlikehold av dreneringen de siste tiåra 5

6 Utfordring 2: Unngå skade på bebyggelse og holde infrastrukturen åpen Mange vannrelaterte hendelser de siste åra som har påført bebyggelse, veier og jernbane store ødeleggelser og økonomiske kostnader Flom, vann på avveie, erosjon, utvasking og skred 6

7 DP 5.3 Hendelser og kostnader 7

8 1 2 milliarder kr 8

9 Rapport fra Vestlandsforskning Det lønner seg å forebygge både for eksisterende infrastruktur og ved ny planlegging

10 Ulike årsaker til hendelser og det store skadeomfanget vi nå opplever Erfaringer fra befaringer ved de siste års hendelser 10

11 Hogstfelt: mye mer avrenning Skogsdrift: nye dreneringsveier og vann på avveie 11

12 Skogsbilvei i Bæla, Lillehammer

13 Traktorveier og skogsbilveier uten eller med minimale grøfter 13

14 I øvre del av enkelte bekker var store deler av skogsbilveinettet erodert og utvasket, og de fungerte som dreneringsveier 14

15 stikkrenner og bruer nedstrøms ble da tettet og vannet tok andre veier 15

16 16

17 Bæla 17

18 Jordbruksareal: Utilstrekkelig kapasitet på stikkrenner og overflateavrenning erosjon, utvasking og utglidning nedstrøms 18

19 Lokalveier: Uten eller med minimale grøfter og dårlige dreneringsløsninger, samt inntak til stikkrenner med rist som gikk tett. Alt for dårlig dimensjonert og for dårlig vedlikeholdt. 19

20 Mye erosjon og vann på avveie med store mengder sedimenter Mange nye flomveier «på kryss og tvers» 20

21 Bebyggelse (enkeltboliger eller boligfelt) Fjerner ofte all vegetasjon, fyller løsmasser ut i/mot bekkedaler og utvider plen ol. helt ut i bekken for å få størst mulig areal. 21

22 Noen boliger virket faktisk som grunnmuren var bygget helt nede i bekkefaret slik at det ble innsnevret. Dette er ofte et av de største problemene (sammen med lokalveiene) i tettsteder 22

23 Drenering fra private boliger (tak, parkeringsareal, osv.) => overflateavrenning 23

24 => Utglidning/jordskred i nærmeste skåning nedstrøms 24

25 Hovedveier og Jernbane har ofte de samme problemene; - dårlig dimensjonering og dårlige dreneringsløsninger - for dårlig vedlikehold (stort etterslep pga for lite bevilgninger) Men det største problemet er ofte at de som regel ligger nedstrøms - har ofte ikke stikkrenner eller bruer der vannet kommer på avveie ned mot vei og bane - ikke gode nok løsninger for å håndtere store mengder med sedimenttransport ovenfra. 25

26 Hovedårsaker til hendelsene/de omfattende skadene: Menneskelig påvirkning i hele nedbørfeltet Vann på avveie, større og mer intens avrenning, erosjon og massetransport 26

27 Se på hele feltet Hva vi gjør ev. ikke gjør oppstrøms påvirker det som skjer nedstrøms 27

28 Utløsningsmekanismer for lokale hendelser: Initialfuktigheten Største nedbørintensitet og snøsmelting i løpet av en time eller mindre Vanskelig med varsling og beredskap Viktig med god arealplanlegging (på alle nivå) der en tar hensyn til drenering og flomvann 28

29 Strategier for å møte disse utfordringene - 1 Riktigere dimensjonerings-beregninger: Personer med ulik faglig bakgrunn og erfaring gir ulike vurderinger og beregninger/beregningsmetoder Bruk fagpersoner Hydrologer med god kompetanse 29

30 NIFS DP5 resultater 30

31 Strategier forts: Kartlegging/innspeksjon av sårbare områder/strekninger Forbedring av drenerings systemene Gjøre de mer robust nye løsninger! 31

32 NIFS Faktaark 32

33

34

35 Strategier forts: Dreneringsplan for hele dreneringsfeltet: Kunnskap om hvor vannet renner ved flomsituasjoner samt kjennskap til hvor de mest kritiske punktene er vil danne grunnlag for all planlegging, samt tiltak og forebygging av fremtidige hendelser 35

36 Drenerings-/overvannsplan Menneskeskapte forhold som spesielt må vurderes; (eksisterende og/eller planlagte) Bygninger med tette takflater Parkeringsplasser Veier og grøfter Stikkrenner/små bruer Hogstfelt, Jordbruksområder, Skiløyper, ol. Snødeponier 36

37 Generelle prinsipper: 1. Prioritere åpne løsninger for overvannshåndtering. Rør bør helst bare benyttes der en må krysse veier med stikkrenner ol. 2. Flomberegninger og dimensjoneringsberegninger for størrelser på grøfter og stikkrenner/små bruer i hht ny veileder fra NVE i regi av NIFS prosjektet. 200 års flom med 40% klimapåslag anbefales i nedbørfelt der det er viktig infrastruktur; 3. En må se på hele nedbørfeltet til reguleringsplanen; oppstrøms (ev. inkludert tilgrensende hyttefelt), i utbyggingsområdet og nedstrøms. Det er svært viktig å ha kontroll på erosjonsfare, sedimenthåndtering, frostproblem og flomvannføring. 4. Ukontrollerte utslipp til terreng må unngås 37

38 5. Det må settes av nok plass til drenering og dreneringstiltak 6. Trygge flomveier bør utredes, spesielt mht utfordringer med frost; kjøving og igjenfrosne stikkrenner 7. Det bør utarbeides en plan for hvordan en håndterer en ev. flomsituasjon i utbyggingsperioden 8. Det bør utarbeides en drift- og vedlikeholdsplan for å sikre at dreneringsveiene og -tiltakene fungerer tilfredsstillende. Viktig med ansvarliggjøring og beskrivelse av rutinemessig ettersyn, samt når det er behov for vedlikehold, f.eks. rensk, tining ol. 38

39 Flomveiskart er et hjelpemiddel Analysering (validering) av flomveiene med hjelp av skadepunkter. 39

40 Flomveisanalyse Manipulering av terrengmodell. «Åpne og lukke» stikkrenner. Finne kritiske punkter der tiltak bør iverksettes 40

41 Strategier for å møte disse utfordringene Samarbeid mellom problemeiere i hele dreneringsfeltet Vei og jernbane Kommune Grunneiere Osv. - Vurdere ulike tiltak Redusere flomtoppen, erosjon og sedimenttransport. Forbedre drensveiene 41

42 Tiltaksanalyse: Avholde møter og feltbefaring, med bl.a. oppdragsgiver og lokalkjente, samt de ulike problemeierne i nedbørfeltet. Kartlegge alle skadene, dreneringsveiene og stikkrennene store utfordringer Alt bør registreres/samles og koordinatfestes for å få oversikt og visualiseres på kart Flomveisanalyse: for å vise både de naturlige og menneskeskapte flomveiene Vurdere og foreslå ulike typer tiltak tilpasset lokale forhold («verktøykasse») Partnerskapsavtaler i de enkelte områdene mht tiltak, vedlikehold og drift 42

43 43

44 Kvitfjellveien - Sagstua 44

45 Erosjon/utvasking 45

46 store mengder sediment ned til og over jernbanen 46

47 Unngå bruk av kummrist med liten lysåpning og sandfangskum 47

48 Løsning: «Best praksis» 48

49 Kloppa 49

50 Traktorvei oppe i Kloppafeltet 50

51 51

52 52

53 Viktig å gjøre tiltak der hendelsene starter da er det både billigere og enklere å få til gode tiltak

54 54

55 55

56 Planleggingsprosessen Når kommer vandhåndtering inn og hvem sørger for det? Kommunens egne planer; Nybygging og Fornyelse? hva med hastesaker? Andres planer Regional- / Kommunal- / Regulerings- / Byggeplan Dreneringsplan og ROS-analyse bør være utgangspunkt for all planlegging Ulik detaljeringsgrad i de forskjellige planfasene Uansett må nødvendig fagkompetanse/fagpersoner være med i alle faser 56

57 Hva er det viktigste å få med? Kommuneplan Reguleringsplan Byggeplan Dreneringsplan Flomveiskart (kan benyttes som aktsomhetskart) Arealbruk og inngrep i vannveiene Kartlegging av eksisterende stikkrenner og andre dreneringstiltak Kartlegging av tidligere hendelser og skader Lage oversikt over de mest sårbare områdene Valg av tekniske løsninger og dimensjonering av dreneringstiltak Helhetlig vannhåndtering Tekniske detaljer for de ulike typer løsninger 57

58 Hva kreves: «nøkkelord» - KOMPETANSE Bruke kompetansen i egen organisasjon F.eks. er bestiller kompetanse er helt avgjørende Få mest mulig inn i veiledere og teknisk regelverk Utvikle/bygge kompetanse Egenkompetanse hos de enkelte fagpersoner Tverrfaglig kompetansebygging Saksbehandlere Resten av organisasjonen også hos ledelsen Hos andre etater, fylkesmenn, kommuner,. Bruke konsulenter med god og riktig kompetanse 58

59 Utfordringer hvor det også trengs bedre kompetanse Hvilke fokus er det på vannhåndtering i byggeprosjekter i alle faser? Prosjektering Bygging Drift Hvordan sørge for at det blir robuste løsninger, best mulig tilrettelagt for drift og vedlikehold (ev. «vedlikeholdsfritt»)? Hvem skal ha ansvar for å kontrollere/godkjenne en plan uten at den blir endret i etterkant og hvem skal gjennomføre kvalitetssikringen av de ulike løsningene? Hvor langt opp- og nedstrøms kan en gjøre tiltak for å sikre et område og 3. part nedstrøms, og hvilke muligheter er det ev. i de ulike planprosessene? Hvem skal betale - hvordan finansiere tiltakene? 59

60 Lokaltilpassede tiltak Hovedfokus: Gjenskape den naturlige fordrøyningen i feltet Grønne tak og regnbedd i boligområder Infiltrasjon (hvis mulig) Fordrøyningsdammer og restaurering av våtmarker/myrområder Ha kontroll på flomvannet - unngå vann på avveie I opprinnelig dreneringsvei (f.eks. ekstra stikkrenner) Lage egne flomveier Ha kontroll på erosjon og sedimenttransport 60

61 Pilotprosjekt: Gausdal kommune, RPL, FMO, OFK, NVE og SVV 61

62 Samarbeid med andre partnere Takk for meg! 62