Vann på ville veier. NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred. Steinar Myrabø
|
|
- Frank Finstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vann på ville veier NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU - Rasutvalget Teknologidagene i Trondheim
2 Temaer Hvorfor er håndtering av flom og vann på avveie så viktig Noen eksempler fra vannrelaterte hendelser de siste åra Kunnskapsgrunnlaget NIFS Dp 5 Konsekvenser av vann på avveie ville veier
3 Viktig for vei og jernbane Nedbør-/dreneringsfeltene er i de aller fleste tilfellene < 1 km² og sjelden over 5 km² Responstiden i feltene oftest ca. 1 time eller mindre Dreneringsveier og installasjoner (stikkrenner) i disse feltene er de største utfordringene både mht hyppighet og forutsigbarhet
4 Utløsningsmekanisme for lokale hendelser Vannrelaterte skred og flom med feltareal < ~ 5 km²: Største nedbør- og snøsmeltingsintensiteten i løpet av en time eller mindre Høy initialfuktighet/metningsgrad i et område reduserer responstiden og senker terskelverdien for flom og skred
5 Følgene av klimaendringene Skred og utglidninger mer vannrelaterte skred Flom (erosjon oversvømmelse dim. problem) mer vann på avveie fører ofte til erosjon og skred/utglidninger Det store problemet: usikkerheten (spesielt for kort tidsoppløsning) Nyeste klimarapporter: Både intensitet og frekvens av store nedbørmengder øker ved kortere tidsoppløsning og høyere gjentaksintervall
6 Vannrelaterte hendelser ser ut for å øke Over halvparten (ca. 60 %) av hendelser de to siste åra på jernbanen var vannrelaterte Resterende er isnedfall, tørrsnøskred og stein(er)
7 Noen eksempler fra hendelser de siste åra Årsak vann på ville veier Men hvor startet problemene?
8 Notodden, juli 2011 Kraftig og intens nedbør lokale målinger viste ca. 100 mm/24 timer Urban hydrologi overflate avrenning Metning av stasjonsområdet på grunn av flom og vann på avveie fra en lokal bekk Kolaps av grunnen og utvasking Kilde: Kart laget av Pål Buskum
9 Antatt ca 50 MNOK Kilde: telen.no og Notodden kommune
10 Hele området var oversvømt!!!
11 Bergensbanen, Urdland-Voss 25. juli 2011 Utglidning av en vei ovenfor jernbanen Bratt vannmettet skråning Kolaps av tørrmur Kort intens nedbør Ingen beredskap eller varsel (fra met.no) For dårlig drenering (veigrøft)
12 Dovrebanen, Eidsvoll Tangen 15. august 2011 Kraftig nedbør med lokale registreringer på mm i løpet av noen timer Fra grønn til gul beredskap basert på observasjoner 9 steder med utvasking, skred og erosjons problemer Utilstrekkelig kapasitet (drenering, grøft og stikkrenne) Underbygging bestående av siltholdig sand, bygd i 1880 Erklært siker 20.08
13 Pris: 5,5 MNOK
14 Rørosbanen, Krokegga 05. sept En situasjon med 3 viktige komponenter Hogst Vei Jernbane 30 mm/4 timer Høydeknekk/lokalt vannskille Vannstrømning Blokkering Kulvert Utvasking Tore Meek, Scanpix
15 Hovedårsaker Store nedbørmengder med høy intensitet lokalt Kraftig snøsmelting Brist i isdemning Tillegsfaktorer: Menneskelige inngrep; skogsbilveier, jordbruk, urbanisering,.. vann på avveie, større og mer intens avrenning, ol.. Stikkrenner/drensveier med for dårlig kapasitet
16 Konsekvenser av klimaendringene: behov for økt kunnskapsgrunnlag For å minimere risikoen for uønskede hendelser relatert til ugunstige værsituasjoner og klimatilpasning.
17 Robust infrastruktur både for dagens og fremtidens klima Få oversikt over vær varsom steder - sårbare områder Kartlegge strekninger som er utsatt for skred og flom Prioritere (bl.a. via Ros analyser) og utføre tiltak Videreutvikle den trinnvise beredskapen
18 Eksempel fra Jernbaneverket Ved bygging av ny infrastruktur og andre tiltak/utbygging nær jernbanen Nye dimensjoneringskriterier strengere krav til sikkerhet: Klima og tr. prosjektet: 100 års 200 års flom Klimatilpasning i 2012: 200 års flom + klimafaktor på 20% Utfordring: store usikkerheter i datagrunnlaget og bruk av analyseverktøyene
19 Ved drift av infrastrukturen Fysiske tiltak: Beredskap: Har størst potensial men har store økonomiske kostnader. Gir et viktig bidrag og har små kostnader - stor gevinst pr. brukt krone! Viktig å gjøre begge deler!
20 Forebyggende tiltak Robust infrastruktur Daglig drift og vedlikehold Visitasjoner for å vurdere sikkerheten Jevnlig kontroll og ev. utbedring av vannveier (- etterslep)
21
22
23 Eksempel på tiltak for klimatilpasning
24 Utskifting av hele stikrenna på Dovrebanen
25 Hvilke viktige data trenger vi Anlegg/installasjon - Bruer/kulverter/stikkrenner, osv. Kartdata - inkl. menneskelige inngrep Miljø Hendelser Klima-/ værdata Hydrologiske data
26 Skalaproblematikk
27 Behov for mer vannfaglig kompetanse Hvilke fagpersoner er det som er med når en planlegger - bygger ut - drifter ulike type anlegg/deler av infrastrukturen? F.eks. signalanlegg, tele ol. som er viktige for robusthet av jernbanen, så er det fagpersoner/spesialister i alle ledd Hvordan er det med drenering og håndtering av vann, som også er avgjørende for robustheten? Fagperson: Hydrolog hvor mange er det i SVV, JBV og kommunene?
28 Dp 1 Naturskadestrategi Dp 2 Beredskap og krisehåndtering Dp 3 Kartlegging og ROS-analyser Dp 4 Skredovervåkning og varsling Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Dp 6 Kvikkleire Dp 7 Skred og flomsikring
29 Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Delprosjektleder: Steinar Myrabø, Jernbaneverket
30 Hva er de største utfordringene nå og fremover mht robust infrastruktur og naturskade. Vannrelaterte problemstillinger, som flomproblemer i små felt, vann på avveie og vannrelaterte skred fører til de fleste naturskadene. Dette blir enda større utfordringer fremover og kan få enda større konsekvenser mht klimaendringene. Store usikkerheter i datagrunnlaget og beregningsverktøyet for både dimensjonering og beredskaps-/varslingskriterier gir ekstra utfordringer. For dårlig vedlikehold og ettersyn/drift av eksisterende dreneringsanlegg skaper flere og større hendelser enn nødvendig. Manglende kompetanse og dårlig samarbeid ved planlegging, utbygging og drift mellom alle aktører i et nedbørfelt fører alt for ofte til problemer, spesielt for de som ligger nedstrøms.
31 Hovedmålsettingen med DP 5 Å redusere skade på personer og infrastruktur på grunn av flom og vann på avveie via å samarbeide for å bedre retningslinjene og verktøyet for hydrologisk saksbehandling i Statens Vegvesen, Jernbaneverket, NVE og i kommunene. Det optimale er å få til to felles veiledere, en for flomberegninger i små felt og en for overvanns-håndtering ved utbygging og drift av vannveier, samt en rapport som synliggjør lønnsomheten av proaktive tiltak basert på ulike hendelser.
32 Dette skal gjøres via de tre delprosjektene Dp 5.1 Flom- og dimensjoneringsgrunnlag i små felt DP 5.2 Samarbeid om håndtering av flom og vann på avveie ved utbygging og drift av vannveier Dp 5.3 Hendelser og kostnader
33 Hvordan få til samarbeid, involvering og kompetanseoppbygging Internt (JBV, SVV og NVE) involveringsseminar den oktober 2012 Involveringsseminar med aktuelle samarbeidspartnere i februar/mars 2013 Andre snarlige aktiviteter: Innlede samarbeid med andre pågående prosjekter med tilgrensende målsetning. Innlede forskningssamarbeid med bl.a. universitet/høyskoler, andre statlige bedrifter, osv.
34 Konsekvenser av vann på avveie vann på ville veier Forsøk på å finne årsak til hendelser
35
36 Burud på Randsfjordbanen 7. august 2012
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46 Darbu på Sørlandsbanen 7. august 2012
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57 Åmot på Randsfjordbanen 7. august 2012
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68 Krekling på Sørlandsbanen 7. august 2012
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81 Befaring ved Skaberud (Espa) august 2012
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108 Konklusjon Finne årsak til hendelser vann på ville veier: Få oversikt over dreneringen/avrenningen og utfordringene i hele nedbørfeltet Ved prosjektering: se på mulige tiltak i hele feltet, og spesielt ikke skape problemer for nedenforliggende anlegg Samarbeide (SVV, JBV og kommune) både ved prosjektering, utbygging og drift.
109 Takk for meg!
Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011
Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011 Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket, BTU Outline Inledning Oversikt hendelser, 2011 Eksempler Gudbrandsdalen Sangelia Notodden Urdland Voss
DetaljerKonsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom
Konsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket BTU - Rasutvalget Fagtreff i Vannforeningen 14. mai 2012
DetaljerKunnskapsgrunnlag for tilpasning
Kunnskapsgrunnlag for tilpasning hvem skal hjelpe oss å skaffe den Steinar Myrabø Hydrolog Sluttseminar 10. mai 2011 Klima og transport 1 Temaer Følgene av klimaendringer for infrastruktur Kunnskapsgrunnlaget
DetaljerVann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte på Helsfyr i samarbeid med Vannforeningen og Hydrologirådet
DetaljerVann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte i Skien 7. april 2014 Dp 5 - Håndtering av flom
DetaljerVann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget
Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget Møte med etatslederne 19. mars 2014 Dp 5 - Håndtering av flom og
DetaljerSamarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier
Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Teknologidagene
DetaljerSamarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier
Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og Teknikk Miniseminar Samfunnsøkonomi
DetaljerJernbaneverkets arbeid med klimatilpasning og vannhåndtering
Jernbaneverkets arbeid med klimatilpasning og vannhåndtering Tiltak for håndtering av flom fra sideterreng Steinar Myrabø Hydrolog - Jernbaneverket Plan og Teknikk RIF Kurs Klima og overvann 6. mai 2015
DetaljerSamarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Leder for Dp 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Norconsult AS
Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Leder for Dp 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Norconsult AS NIFS sluttseminar 12. april 2016 NVE 2 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO
DetaljerSårbarhet i infrastruktur. NIFS et samarbeidsprogram i Statens vegvesen, Jernbaneverket og Norges vassdrags- og energidirektorat
Sårbarhet i infrastruktur. NIFS et samarbeidsprogram i Statens vegvesen, Jernbaneverket og Norges vassdrags- og energidirektorat Transportforskning 2012 Oslo mandag 3. september Bjørn Kristoffer Dolva
DetaljerKlimatilpasning i Jernbaneverket
Klimatilpasning i Jernbaneverket Vårt ansvar, roller og konkrete tiltak Elin Staurem Miljørådgiver, Avdeling Plan & Utvikling, Jernbaneverket Klimaendringers konsekvenser for jernbane Stadig større klimautfordringer
DetaljerVann og løsmasser på ville veier
Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-
DetaljerSamarbeid og felles fokus gir gode løsninger
Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Transportforskning 2014 sesjon D: Sikkerhet og beredskap UBC Ullevaal stadion torsdag 5. juni Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva NATURFARE, infrastruktur,
DetaljerNaturfare; Utfordringer med flomskader og
Naturfare; Utfordringer med flomskader og vann på ville veier Eksempel på dreneringstiltak i små nedbørfelt Steinar Myrabø, Hydrolog i Norconsult AS 1 www.naturfare.no 2 Noen oppsummeringer fra NIFS Utfordringer:
DetaljerKlimaendringer - Utfordringer og tiltak innen jernbanen. Trond A. Børsting Banedivisjonen Jernbaneverket
Klimaendringer - Utfordringer og tiltak innen jernbanen Trond A. Børsting Banedivisjonen Jernbaneverket 1 - Hendelser / antall ras - Klimaendringene konsekvenser for jernbanen - Hvordan møte utfordringene
DetaljerVann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget
Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget Temaer Innledning Utfordringer Hvorfor Dp 5 - noen hendelser og
DetaljerHYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR
HYDROLOGI Marianne Myhre Odberg odbmar@banenor.no Hydrolog Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til
DetaljerHYDROLOGI. Per Lars Wirehn. Bane NOR
HYDROLOGI Per Lars Wirehn Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til opp- og nedstrøms interesser Jernbanens
DetaljerStatens vegvesens arbeid med klimatilpasning. 06.05.2015 RIF Overvannskurs
Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet, NVE
DetaljerSikker samferdsel også i framtida
Sikker samferdsel også i framtida Svenn Egil Finden Klimaendringer i Norge Premiss for klimatilpassingsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet,
DetaljerKlimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane
Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane 1.4.2014 Miniseminar «Klimaendringer og ekstremvær» Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima
DetaljerDp. 5: Håndtering av flom og vann på avveie
Dp. 5: Håndtering av flom og vann på avveie Leder: Steinar Myrabø Deltakere: Ole Erik Almenningen, Eirik Traae, Agathe A. Hopland, Per Viréhn, Per A. Glad, Joakim Sellevold, Sverre Husebye, Tone Israelsen,
DetaljerJernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.
Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak. (Basert på Roar Nålsunds innlegg på møte med Statens vegvesen 14.02.2007) Kjell Arne Skoglund Siv.ing. geoteknikk, dr.ing. jernbaneteknikk Oppstartsseminar
DetaljerKlima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen
Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger
DetaljerNaturfare Helhetlig håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred unngå vann på avveie
Naturfare Helhetlig håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred unngå vann på avveie Steinar Myrabø Hydrolog i Norconsult AS i Lillehammer 1 NVE 2 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 3 Jernbaneverket 4 Avisoverskrifter
DetaljerFlomberegninger og fordrøyningsmuligheter i Bæla - Lillehammer
Til: Fra: Norconsult AS v/ Steinar Myrabø Dato 2016-12-05 Flomberegninger og fordrøyningsmuligheter i Bæla - Lillehammer Håndtering av flom og overvann lar seg ikke løse lokalt nede i bebyggelsen innenfor
DetaljerKulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport
Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport 2004 1 Innhold Stikkrennens rolle Pilotprosjekt ROS analyse anbefalt prosedyre Sammendrag Krav til dreneringen
DetaljerNaturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning
Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet,
DetaljerUtfordringer med flomskader og vann på ville veier. Håndtering av flom og vann på avveie ved Hydrolog Steinar Myrabø, Norconsult AS
Utfordringer med flomskader og vann på ville veier Håndtering av flom og vann på avveie ved Hydrolog Steinar Myrabø, Norconsult AS 1 NVE 2 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 3 Jernbaneverket 4 www.naturfare.no NIFS
DetaljerTeknologidagene, Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer?
Teknologidagene, 22. 9. 2016 Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer? Norge Nasjonalt grunnlag for klimatilpasning Statens vegvesen Grunnlag for klimatilpasning av vegnettet Tilgang til meteorologiske
DetaljerRevidert håndbok N200
Revidert håndbok N200 Nytt regelverk for vannhåndtering Joakim Sellevold, Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Nytt regelverk - N200 (juli, 2018) Bakgrunn Endringer fra tidligere N200 Ny veiledning V240
DetaljerKLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir
DetaljerNaturfare; Utfordringer med flomskader og
Naturfare; Utfordringer med flomskader og vann på ville veier Samarbeid om håndtering av flom og vann på avveie Steinar Myrabø, Hydrolog i Norconsult AS 1 NVE 2 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 3 Jernbaneverket
DetaljerVann på ville veier - samarbeidsresultater og muligheter
Vann på ville veier - samarbeidsresultater og muligheter Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva Fagdag på Høgskolen i Bergen onsdag 22. april 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt
DetaljerHva er Naturfareforum
Hva er Naturfareforum Bjørn Kristoffer Dolva Geoteknikk- og skredseksjonen Teknologidagene 2017 Trondheim torsdag 26. oktober 2017 30.10.2017 Naturfareforum Samarbeidsforum for forebyggende arbeid i tilknytning
DetaljerHelhetlig håndtering av flomfare, overvann og vannrelatert skredfare
Helhetlig håndtering av flomfare, overvann og vannrelatert skredfare Viktigheten av å se sammenhenger i nedbørfeltet Steinar Myrabø Hydrolog i Norconsult AS i Lillehammer 1 www.naturfare.no 2 Noen oppsummeringer
DetaljerROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende
DetaljerNasjonal flom- og jordskredfarevarsling
Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling Inger Karin Engen, NVE ike@nve.no Ingeborg Kleivane, NVE ikl@nve.no Utvikling av flom- og jordskredvarslingen 1989: 24/7 operasjonell flomvarslingstjeneste for hele
Detaljermøter etatslederne i JBV, NVE og SVV
møter etatslederne i JBV, NVE og SVV Onsdag 19. mars 2014 kl. 09:00 11:00 Auditoriet 1.etg. i Vegdirektoratet Prosjektleder Bjørn K. Dolva 7 Delprosjekt Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom
DetaljerTemadag i Statens vegvesen Skred og skredvarsling
Temadag i Statens vegvesen Skred og skredvarsling Onsdag 10. april 2013 Park inn by Radisson Oslo airport, Gardermoen hotell prosjektleder Bjørn K. Dolva Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom
DetaljerJobber vi (fortsatt) med klimatilpasning?
Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning? Foto: Dag Theodor Andreassen Foto: Henrik Lissman, rv 76 Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt)? 2007 2010 (2013) «Klima og transport» Vurdere
DetaljerForebygging av flomskader i Lillehammer kommune
Forebygging av flomskader i Lillehammer kommune Anders Breili Prosjektleder 1. Erfaringer med flom i mindre vassdrag i Lillehammer kommune. 2. Hvordan har Lillehammer kommune valgt å møte utfordringene?
DetaljerTverretatlig satsing på skredovervåkning og varsling ( )
Tverretatlig satsing på skredovervåkning og varsling (2012-2015) «Skredovervåkning og - varsling» Teknologidagene 2011 Trondheim 13.10.11 Tore Humstad Vegdirektoratet NATURFARE, infrastruktur, flom og
DetaljerVerktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DetaljerSkogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?
Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte
DetaljerNaturfareforum status og vyer
Naturfareforum status og vyer Hallvard Berg, NVE Skred- og vassdragsavdelingen Seminar Finans Norge, 12.oktober 2017 Naturfareforum Samarbeidsforum for forebyggende arbeid i tilknytning til naturfare.
DetaljerDrifting og Planlegging av veg under et klima i forandring
Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging
DetaljerSeminar angående aktiv skredsikringsmetoder
Seminar angående aktiv skredsikringsmetoder Tid Tema Ansvarlig 09:00 09:15 Velkommen / praktisk informasjon for dagen Introduksjon av NIFS for de som ikke kjenner dette Pål Buskum (Jernbaneverket) 09:15
DetaljerFlom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen
Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet
Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet ROS-analyse av naturfare Kartlegge risikoen for uønskede hendelser og fremkommelighetsbrudd
DetaljerHva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?
Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben
DetaljerFlomberegninger for omkjøringsvei - Jessheim Sørøst
Til: Fra: Ullensaker kommune v/jostein Skjefstad Norconsult AS v/steinar Myrabø Dato 2017-02-02 Flomberegninger for omkjøringsvei - Jessheim Sørøst I forbindelse med reguleringsplan for omkjøringsvei ved
DetaljerROS-analyser i Arealplanlegging
ROS-analyser i Arealplanlegging NIFS delprosjekt 3.3 En anbefaling til gjennomføring i Transportetatene ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Geoteknikk og Skredseksjonen NIFS- DP. 3.3 ROS analyser i Arealplanlegging
DetaljerInnledning til. resultater.. og litt om veien videre
Innledning til. resultater.. og litt om veien videre 7. oktober 2014 Clarion hotel & Congreess Trondheim prosjektleder Bjørn K. Dolva Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred Du er aleine
DetaljerVarsling av naturfare, nå og i fremtiden
Varsling av naturfare, nå og i fremtiden Jernbaneverket som bidragsyter og sluttbruker av varslingstjenesten Ole Erik Almenningen, Jernbaneverket Historisk tilbakeblikk Bygging av Bergensbanen kunne lett
DetaljerEndringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
DetaljerDP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars
DP4 Skredovervåkning- og varsling Tore Humstad Vegdirektoratet 19. mars Skredovervåkning og -varsling Delprosjektet skal utvikle, teste og evaluere metoder for overvåkning og varsling av skredfare. Overvåkning
DetaljerNy veileder for drenering av veg og bane
Ny veileder for drenering av veg og bane Teknologidagene 2014 Joakim Sellevold, 07.10.2014 Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet joakim.sellevold@vegvesen.no NIFS Naturfare, infrastruktur, flom og skred
DetaljerFlom, jord- og flomskred:
Flom, jord- og flomskred: Hva kan egentlig varsles? Hervé Colleuille Seksjonssjef, seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling Varsling Foto: Kjernehelseinstitutt.no Mål: Bidra til
DetaljerRegional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag
Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag herunder også tiltak mot flom og skredskader Mulighetenes Oppland Mulighetenes Oppland Mulighetenes Oppland Samarbeidsprosjekt mellom: Fylkesmannen
DetaljerNaturfare Samarbeid ved håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred
Naturfare Samarbeid ved håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred Steinar Myrabø Norconsult AS på Lillehammer 1 Naturfarevurderinger i forhold til aktsomhetskart 2 Gjeldende retningslinjer Krav
DetaljerVær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet DP 2 med oppstartsmøte på birken ble stoppet av ekstremvær Utfordringer (1) Masse data Grunnlaget for plassering av SVV s klimastasjoner
DetaljerROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
DetaljerFlomvarsling i Norge Hege Hisdal
Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet
DetaljerKartlegging, dimensjoneringskontroll og sikkerhetsvurdering av Jernbaneverkets stikkrenne på Meråkerbanen
Kartlegging, dimensjoneringskontroll og sikkerhetsvurdering av Jernbaneverkets stikkrenne på Meråkerbanen Av Stine Kvalø Nordseth og Kjetil Arne Vaskinn Stine Kvalø Nordseth er sivilingeniør og Kjetil
DetaljerStatens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet
Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet med prosjektgruppen Transport, miljø og forskning, 2. april 2008 FoU-prosjekt i Statens vegvesen 2007 2010 Kostnadsrammen 20 mill
DetaljerForedragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet
Foredrag C7: Klima og transport, flom og erosjon Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet 27. 29. mai 2008 Innhold Håndbok 018 Klima og transport -
DetaljerNaturfare Samarbeid ved håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred unngå vann på avveie
Naturfare Samarbeid ved håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred unngå vann på avveie Steinar Myrabø Norconsult AS på Lillehammer 1 NVE 2 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 3 Jernbaneverket 4 Naturfarevurderinger
DetaljerDimensionering av vegdrenering i fremtiden
Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Gordana Petkovic Statens vegvesen Øystein Myhre Jan Otto Larsen Richard Lunheim Etatsprosjekt i Statens vegvesen 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Videreføring
DetaljerKlimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
DetaljerFlom, jord- og flomskred:
Flom, jord- og flomskred: Hva gjør vi? Hva forventer vi? Endring i varslingsrutiner Hervé Colleuille Seksjonssjef, seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling Landsdekkende farevurdering
DetaljerJernbaneverket Planlegging og oppgradering av dreneringsanlegg
Jernbaneverket Planlegging og oppgradering av dreneringsanlegg Pål Buskum, Statens vegvesen/jernbaneverket Adrian T. Werner, SINTEF Arnt-Gunnar Lium, SINTEF 1 Dagens jernbane har stått en stund Grustog
DetaljerEtatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:
Etatsprosjekt 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedrede Utrede og prioritere rutiner for tiltak prosjektering, for å opprettholde bygging og drift sikkerhet av vegnettet og fremkommelighet som
DetaljerDP1 Naturskadestrategi. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet
DP1 Naturskadestrategi Gordana Petkovic, Vegdirektoratet NIFS-etatenes roller i det nasjonale arbeidet med naturfare Hva sier styrende dokumenter? Er det god forståelse for hverandres utgangspunkt? Hva
DetaljerFlom Lillehammer. Sektor for By- og samfunnsutvikling
Store nedbørsmengder 7-8. juli førte til at vassdragene Bæla, Skurva, Åretta (og til dels Mesnaelva) med sidebekker ikke klarte å ta unna vannmassene. Nedbør med påfølgende flom kun tilknyttet vassdrag
DetaljerArealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)
DetaljerKlimaendringer og naturskade
Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing
DetaljerForvaltningens utfordringer
Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade
DetaljerRapport: ROS analyse
Rapport: ROS analyse OPPDRAG EMNE DOKUMENTKODE 813831-GEO-RAP-01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes
DetaljerFlom 2014 Lillehammer Status og erfaringer Lillehammer kommune. Sektor for By- og samfunnsutvikling
Flom 2014 Lillehammer Status og erfaringer Lillehammer kommune Flom 2014 - Lillehammer Store nedbørsmengder 7-8. juli førte til at vassdragene Bæla, Skurva, Åretta (og til dels Mesnaelva) med sidebekker
DetaljerPlan og overvann Tonje Fjermestad Aase
Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase 28.09.2017 1 Klimaprofil for Rogaland: Mer nedbør og ekstremregn (Norsk klimaservicesenter) Største skadene på bebyggelse og infrastruktur i Rogaland, ifm kraftig
DetaljerFOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen
FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen Flom og skred utvidet ansvar fra 2009 Viktige aktører i forebygging mot naturfarer NVE Met. SVV Kyt JBV And re Kartv.
DetaljerLokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal, 28.08.2019 Norsk klimaservicesenter skal gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge datagrunnlag for forskning om effekter
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
DetaljerHurum kommune Hovedplan vei VEDLEGG 3. ROS-vurdering
Hurum kommune Hovedplan vei VEDLEGG 3 ROS-vurdering Innholdsfortegnelse 1 Kartlegging og risiko - status: 2 2 NATURFARE 3 2.1 Kvikkleire: 3 2.2 Flom: 3 2.3 Skred: 3 3 Andre stengingsårsaker 5 3.1 Trafikkulykker
DetaljerEnden er nær - anbefalinger ved reisens slutt
Enden er nær - anbefalinger ved reisens slutt Onsdag 23. September 2015 Clarion hotel & Congress Trondheim prosjektleder Bjørn K. Dolva Mange takk! «Aldri i historien om menneskelig konflikt har så mange
DetaljerFelthåndbok ved flom og skred
Felthåndbok ved flom og skred et prosjekt innenfor NIFS Delprosjekt 7: Skred- og flomsikring Vivian Caragounis, NVE Gi støtte i beslutningsprosesser i akutte situasjoner MÅL Skape sammenheng innen flom-
DetaljerRobuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
DetaljerVarslingstjenesten for
Varslingstjenesten for flom og jordskredfare Hervé Colleuille Seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling NGS 20.10.2017 Varslingstjenesten for flom og jordskredfare NVE har varslet
DetaljerHvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade?
Hvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade? Hege Hodnesdal, Finans Norge Byggesaksdagene 7. november 2017 Direktoratet for byggkvalitet Agenda 1. Hvorfor er forsikring
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning:
Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU
DetaljerKlima i Norge Norsk klimaservicesenter
Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette
DetaljerOppdragsgiver. Prosjekt. Notat nr
1 Området Dyregrendi er et eksisterende hyttefelt som ligger sentralt til på Hovden og som i gjeldende kommuneplan er avsatt til eksisterende fritidsbebyggelse. (se fig. 1 og 2) Fig. 1 Dagens bebyggelse.
DetaljerHvordan svarer JBV, NVE og SVV på utfordringene? Clarion hotel & Congress Trondheim Onsdag 10. oktober 2012 Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva
Hvordan svarer JBV, NVE og SVV på utfordringene? Clarion hotel & Congress Trondheim Onsdag 10. oktober 2012 Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva Vær(e) eller ikke vær(e) Hva er feil her? Hva er løsningen?
DetaljerHvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet
Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Krav vedrørende drenering i revidert håndbok 018 Teknologidagene 2010: Klima og transport Infodag 13. okt. 2010 Øystein Myhre, Vegdirektoratet, TMT-avd. Hvordan
DetaljerHvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga?
Hvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga? Regional plan- og byggesakskonferanse MOLDE, 28. november 2018 Guro Andersen Seniorrådgiver Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og
DetaljerJordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille
Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift Hervé Colleuille Jordskred er utglidning og raske bevegelser av vannmettede løsmasser (jord, stein, grus og sand) i bratte skråninger
DetaljerHvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet
Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Krav vedrørende drenering i revidert håndbok 018 Norsk Vannforening, fagtreff 14. feb. 2011, UMB, Ås Øystein Myhre, Vegdirektoratet, TMT-avd. Hvordan sikre tilstrekkelig
Detaljer