Utfordringer med flomskader og vann på ville veier. Håndtering av flom og vann på avveie ved Hydrolog Steinar Myrabø, Norconsult AS

Transkript

1 Utfordringer med flomskader og vann på ville veier Håndtering av flom og vann på avveie ved Hydrolog Steinar Myrabø, Norconsult AS 1

2 NVE 2

3 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 3

4 Jernbaneverket 4

5 NIFS invitasjon, program og påmelding - 12 april

6 Noen oppsummeringer fra NIFS Hovedårsakene til at vi opplever flom- og skredrelaterte skader på infrastruktur og bygninger: Hyppigere ekstremvær, etterslep i vedlikehold infrastruktur og dårlig ettersyn kombinert med menneskelige inngrep/aktivitet i nedbørfeltene Mål: Utvikle kunnskap og gode fremtidsrettede løsninger for å håndtere ulike naturfarer gjennom samarbeid på tvers av etater og ansvarsområder Utfordringer: Arealendringer og menneskelig påvirkning i hele/deler av nedbørfeltet kan innebære betydelig fare for flom- og skredhendelser, og kan gi økt risiko for flom og skred som kan ramme både bebyggelse og infrastruktur Uklare ansvarsforhold og manglende samhandling mellom ulike offentlige og private aktører knyttet til et nedbørfelt og terrengavrenningen gir utfordringer for å oppnå mer helhetlig tilnærming for å redusere risiko knyttet til flom og skred Naturfare er komplisert og ressurskrevende å håndtere, med stort behov for samspill mellom ulike aktører og forvaltningsnivåer 6

7 Noen anbefalinger fra NIFS Dreneringsveier og flomproblemer bør tas inn i alle planfaser Risiko- og sårbarhetsanalyser bør omfatte hele nedbørfeltet Felles innhenting og lagring av data relevant for naturfarevurdering bør videreføres Samfunnsøkonomiske analyser gjennomføres for alle værhendelser med skader Det bør utvikles en helhetlig metodikk for å vurdere samfunnskonsekvenser Utbedringstiltak bør gjøre mer klimarobust 7

8 Videre satsing etter NIFS Nasjonal strategi for håndtering av flom og skred Helhetlig forvaltning av nedbørfelt Datasamordning Bedre målinger Bedre registreringer knyttet til hendelser Bedre oversikt over tiltak Samarbeid om kartlegging av fare Samfunnsøkonomi Oppfølging etter hendelser Kompetanseheving Nasjonalt forum for flom- og skredforebygging 8

9 Utfordring 1: Endringer i klimaet og endringer i avrenningsfeltet Mer intensivt lokal nedbør; stor usikkerhet i nedbør-avrenning for små felt Menneskelig påvirkning, f.eks. skogsdrift, jordbruk og bebyggelse/urbanisering (endrer/ødelegger ofte de naturlige dreneringsveiene, samt fører til raskere avrenning og større flomtopp) Sidedrenering og stikkrenner med utilstrekkelig kapasitet Sediment og avfall som blokkerer stikkrennene Utilstrekkelig vedlikehold av dreneringen de siste tiåra (mangel på menneskelig aktivitet) 9

10 Utfordring 2: Unngå skade på bebyggelse og holde infrastrukturen åpen Mange vannrelaterte hendelser de siste åra Nesten hver annen måned fra april til november har det vært flomhendelser som har påført jernbane, veier og bebyggelse store ødeleggelser og økonomiske kostnader Flom, vann på avveie, erosjon, utvasking og skred 10

11 Ulike årsaker til hendelser og det store skadeomfanget vi nå opplever Erfaringer fra befaringer ved de siste års hendelser 11

12 Hogstfelt (fører til mye mer avrenning) og skogsdrift (nye dreneringsveier og vann på avveie) 12

13 Traktorveier og skogsbilveier uten eller med minimale grøfter I øvre del av enkelte bekker var store deler av skogsbilveinettet erodert og utvasket, og de fungerte som dreneringsveier: stikkrenner og bruer nedstrøms ble da tettet og vannet tok andre veier 13

14 14

15 15

16 16

17 Utilstrekkelig stikkrennekapasitet og overflateavrenning på jordbruksareal => erosjon, utvasking og utglidning nedstrøms => store ødeleggelser på jernbanen over en strekning på ca. 1km 17

18 Lokalveier uten eller med minimale grøfter og dårlige dreneringsløsninger, samt inntak til stikkrenner med rist som gikk tett. => Alt for dårlig dimensjonert og for dårlig vedlikeholdt. => Mye erosjon og vann på avveie med store mengder sedimenter mange nye flomveier «på kryss og tvers» 18

19 19

20 Dårlig lokal veidrenering Vannet rant inn gjennom kjeller 20

21 => Gjennom hagen 21

22 Ofte tette stikkrenner på lokale veier: her bekk på avveie gjennom boligområde 22

23 => Kolaps av veidrenering gjentetting (ingen alternativ flomvei) => Ny flomvei over jordbruksareal 23

24 => Jernbanefyllinga utvasket 24

25 Bebyggelse med enkeltboliger eller boligfelt, hvor en ofte fjerner all vegetasjon, fyller løsmasser ut i/mot bekkedaler og utvider plen ol. helt ut i bekken for å få størst mulig areal. 25

26 Noen boliger virket faktisk som grunnmuren var bygget helt nede i bekkefaret slik at det ble innsnevret. Dette er ofte et av de største problemene (sammen med lokalveiene) i tettsteder, som her i Lillehammer 26

27 Drenering fra private boliger => overflateavrenning 27

28 => Utglidning/jordskred ned på jernbanen 28

29 Hovedveier og Jernbane har ofte de samme problemene, med dårlig dimensjonering og dårlige dreneringsløsninger og ikke minst for dårlig vedlikehold (stort etterslep pga for dårlige bevilgninger). Men det største problemet er ofte at de som regel ligger nedstrøms hogstfelt, traktorveier, skogsbilveier, lokalveier og bebyggelse, slik at en i mange tilfeller ikke har noe stikkrenner eller bruer der vannet kommer på avveie ned mot vei og bane, samt ikke har gode nok løsninger for å håndtere store mengder med sedimenttransport som kommer ovenfra. 29

30 Utilstrekkelig vannhåndtering i utbyggingsfasen fra bygging av ny vei oppstrøms => Nye vannveier til lokal vei og jernbane 30

31 31

32 32

33 33

34 Hovedårsaker til hendelsene/de omfattende skadene Menneskelig påvirkning i hele nedbørfeltet Vann på avveie, samt større og mer intens avrenning, erosjon og massetransport Se på hele feltet: Hva vi gjør oppstrøms påvirker det som skjer nedstrøms Inngrep, som skogsdrift, jordbruk, lokalveier, bebyggelse/urbanisering, samt hovedveier og jernbane. Utilstrekkelig vedlikehold av dreneringen og drensveiene. Utløsningsmekanismer for lokale hendelser: Største nedbørintensitet og snøsmelting i løpet av en time eller mindre, samt initialfuktigheten. 34

35 Strategier for å møte disse utfordringene - 1 Forbedre grunnlaget for riktigere dimensjonerings-beregninger for stikkrenner og dreneringsveier i små felt Store usikkerheter Personer med ulik faglig bakgrunn og erfaring - ulike vurderinger og beregninger/beregningsmetoder Mangelfulle vurderinger av usikkerheten i datagrunnlaget og de ulike beregningene/antagelsene Ikke tilstrekkelig datagrunnlag for å få tilfredsstillende resultater, bl.a.: 1. Tidsserier for timesverdier må oppdateres (nedbør og avrenning) 2. IVF-kurver/tabeller (10 min. time) må oppdateres 3. Flere nye stasjoner med korttidsdata, med bl.a. vannføring og nedbør i samme felt 4. «Regionale» vurderinger av IVF-kurver og flomfrekvenser (ta hensyn til feltegenskaper) 5. Usikkert anslag for å ta hensyn til klimaendringer ved beregninger i små felt 35

36 NIFS DP5 resultater 36

37 Strategier forts: Inspeksjon av sårbare områder/strekninger og forbedring av drenerings systemene osv. Gjøre de mer robust nye løsninger! o o o Selvrensende rister i bekkeinntak - faktaark Forbedring av inntaksløsninger til stikkrenner i veigrøfter - faktaark Kvistdammer/terskeldammer; bruk av stedegne materialer for flomdemping og sedimenthåndtering faktaark 37

38 NIFS Faktaark 38

39 Terskeldammer ved Minnesund 39

40 40

41 41

42 Bygging av kvist og stokkdammer i Soknedal i samarbeid med studenter ved NTNU 42

43 Strategier forts: Kartlegging av høyrisiko-/sårbare områder og anslå årsak (i hele dreneringsfeltet): Kunnskap om hvor vannet renner ved flomsituasjoner samt kjennskap til hvor de mest kritiske punktene er vil danne grunnlag for tiltak og forebygging av fremtidige hendelser Flomveisanalyse 43

44 Strategier for å møte disse utfordringene Samarbeid mellom problemeiere i hele dreneringsfeltet Vei og jernbane Kommune Grunneiere Osv. - Vurdere ulike tiltak Redusere flomtoppen, erosjon og sedimenttransport. Forbedre drensveiene 44

45 Unikt tverretatlig samarbeid innen vann-, flomog skredforvaltning i Gudbrandsdalen. Alle hendelsene og spesielt de omfattende skadene i Gudbrandsdalen i forbindelse med flommene i 2011, 2013 og har med all tydelighet vist behovet for et bredt samarbeid på tvers av etater og sektorområder; FMO, OFK, JBV, SSV, NVE, kommunene og grunneierne Opprettet tre små pilotfelt i tre ulike kommuner: Avholdt mange møter og forankret problemstillingen hos alle stor enighet Kartlagt alle skadene, dreneringsveiene og stikkrennene store utfordringer Alt måtte registreres/samles og koordinatfestes for å få oversikt og visualiseres på kart Kjørt modell for å vise både de naturlige og menneskeskapte flomveiene Finner da de sårbare punktene hvor en bør starte å gjøre tiltak Inngå partnerskapsavtaler i de enkelte områdene mht tiltak, vedlikehold og drift Utføre/bygge ulike typer tiltak tilpasset lokale forhold («verktøykasse») 45

46 Igangsatt samarbeid ved utbygging og drift Valgt Gudbrandsdalen som pilotområde; Godt samarbeid mellom JBV og SVV, spesielt mht ny E6 Biri-Otta Samarbeide med en ny Regionalplan for Lågen (i regi av FMO) om vannhåndtering i sidevassdragene til Lågen og avrenningen i dalsidene for å få kontroll på drenering og massetransport som fører til vann på avveie, erosjon og skred, slik at en kan få mindre hendelser og skader ved neste flomsituasjon. - laget registreringsløsning for skadedata - utkast til registrering av kommunale stikkrenner (forslag til SOSI standard) - forslag til Flomveiskart for Hedmark og Oppland (både regional og lokal skala) Innspill til og medvirkning til at DSB sin rapport av myndighetenes forebyggende arbeid og håndtering av flommen i 2013 har fokus på problemene i sidevassdragene og dalsidene, og at det må gjøres kartlegging og tiltak for å minske sårbarheten 46

47 Flomveiskart Manipulering av terrengmodell. «Åpne og lukke» stikkrenner. Analysering (validering) av flomveiene med hjelp av skadepunkter. 47

48 Flomveisanalyse Finne kritiske punkter der tiltak bør iverksettes 48

49 Kvitfjellveien - Sagstua 49

50 Vannet fra et stort område drenerte inn i et annet felt ved å følge denne grøfta alle stikkrennene var tette. 50

51 51

52 Erosjon/utvasking og store mengder sediment over jernbanen 52

53 53

54 Unngå bruk av kumrist med liten lysåpning og sandfangskum 54

55 Løsning: Best praksis 55

56 Brandrudåa 56

57 57

58 58

59 Augla

60 Kloppa 60

61 Traktorvei oppe i Kloppafeltet 61

62 62

63 63

64 64

65 Bæla 65

66 Skogsbilvei i Bæla, Lillehammer

67 67

68 Skurva 68

69 Åretta 69

70 70

71 71

72 72

73 73

74 74

75 Planleggingsprosessen Når kommer vandhåndtering inn og hvem sørger for det? Egne planer (Nybygging og Fornyelse? hva med hastesaker? ) Andres planer Regional- / Kommunal- / Regulerings- / Byggeplan Dreneringsplan og ROS-analyse bør være utgangspunkt for all planlegging Ulik detaljeringsgrad i de forskjellige planfasene Uansett må nødvendig fagkompetanse/fagpersoner være med i alle faser 75

76 Hva er det viktigste å få med? Kommuneplan Reguleringsplan Byggeplan Dreneringsplan Flomveiskart (kan benyttes som aktsomhetskart) Arealbruk og inngrep i vannveiene Kartlegging av eksisterende stikkrenner og andre dreneringstiltak Kartlegging av tidligere hendelser og skader Lage oversikt over de mest sårbare områdene Valg av tekniske løsninger og dimensjonering av dreneringstiltak Helhetlig vannhåndtering Tekniske detaljer for de ulike typer løsninger 76

77 Hva kreves: «nøkkelord» - KOMPETANSE Bruke kompetansen i egen organisasjon F.eks. er bestiller kompetanse er helt avgjørende Få mest mulig inn i veiledere og teknisk regelverk Utvikle/bygge kompetanse Egenkompetanse hos de enkelte fagpersoner Tverrfaglig kompetansebygging Saksbehandlere Resten av organisasjonen også hos ledelsen Hos andre etater, fylkesmenn, kommuner,. Bruke konsulenter med god kompetanse 77

78 Utfordringer Hvilke fokus er det på vannhåndtering i byggeprosjekter i alle faser? Prosjektering Bygging Drift Hvordan sørge for at det blir robuste løsninger, best mulig tilrettelagt for drift og vedlikehold (ev. «vedlikeholdsfritt»)? Hvem skal ha ansvar for å kontrollere/godkjenne en plan uten at den blir endret i etterkant og hvem skal gjennomføre kvalitetssikringen av de ulike løsningene? Hvor langt opp- og nedstrøms kan en gjøre tiltak for å sikre et område og 3. part nedstrøms, og hvilke muligheter er det ev. i de ulike planprosessene? Hvem skal betale - hvordan finansiere tiltakene? 78

79 Samarbeid med andre partnere Takk for meg! 79

80 Hvordan få tilfredsstillende drift og beredskap i et helt nedbørfelt JBV, SVV og kommuner har ansvar for sine egne dreneringstiltak Grunneiere må ansvarliggjøres Veilag Grunneierlag Lokalt samarbeid mellom de ulike aktørene i de aktuelle feltene 80

81 Lokaltilpassede tiltak Hovedfokus: Gjenskape den naturlige fordrøyningen i feltet Grønne tak Infiltrasjon Fordrøyningsdammer og restaurering av våtmarker (MDir) Ha kontroll på flomvannet - unngå vann på avveie I opprinnelig dreneringsvei (f.eks. ekstra stikkrenner) Lage egne flomveier Ha kontroll på erosjon og sedimenttransport 81

82 82

83 Thank you