Naturfare Helhetlig håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred unngå vann på avveie

Transkript

1 Naturfare Helhetlig håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred unngå vann på avveie Steinar Myrabø Hydrolog i Norconsult AS i Lillehammer 1

2 NVE 2

3 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 3

4 Jernbaneverket 4

5 Avisoverskrifter i GD i august 2017: Nå skal regnet «bøtte ned» Aldri opplevd maken Lokalt uvær Også dalens nye E6 vannstoppes ber om redegjørelse - Større rør hjalp ikke Ikke ryddet opp etter siste flom mener E6 besto testen Liten bekk ble til flomstor elv Flommet over - igjen Fikk elva gjennom hagen for tredje gang på seks år Dette var varslet Fokus på beredskap Er kritisk til beredskapen Politiker vil ha mer penger til forebygging (berørt selv) «Umulig å gjøre noe for å hindre/forebygge slike skader» NVE: Mer regnflom i de neste 100 år (40% klimapåslag for små felt) 5

6 Dagens situasjon (fra GD) Ekstra tilskuddsmidler til bygging av nye skogsbilveier Mer i tilskudd til drenering av myrområder Vi har «løst» flomproblemet ved å legge bekken i rør Nytt boligområde på «.. myra» og drenering av myrområder Stadig flere og flere inngrep som øker avrenningen og flomtoppene Som kanskje har enda mer betydning enn klimaendringene. 6

7 Krav om vurdering av Naturfare Mange byggesaker i det siste året: NVE og/eller Fylkesmannen i Oppland har kommet med merknader/innsigelse pga manglende vurdering av overvannshåndtering og fare for flomskader. Det må derfor utarbeides en drenerings-/overvannsplan for området der dette hensynstas 7

8 Har laget en god del flom- og overvannsplaner, bl.a. på bakgrunn av fare for flomskader i forbindelse med reguleringsplan i hyttefelt på Bjorli: Utfordringer: - Sent i planprosessen - Ikke lignende krav i de tilgrensende hyttefeltene Savner en dreneringsplan for hele området 8

9 Krav til utbyggere i forbindelse fordrøyning Ved inngrep skal en ikke øke flomvannføringen nedstrøms Differansen Qe Qf må håndteres lokalt (LOD) Ved kun påslipp på overvannsnettet og krav til en viss mengde, kan en ikke dimensjonere fordrøyningstiltaket kun for en regnperiode lik feltets responstid! En må fordrøye alt regnet som er over kravet; Bruk regnenvelopmetoden (VA-Miljøblad nr.69) for ett eller flere døgn 9

10 Høringsutkast fra Miljødepartementet: Nye retningslinjer for håndtering av overvann 10

11 Naturfarevurderinger i forhold til aktsomhetskart 11

12 Gjeldende retningslinjer Krav til sikkerhet som skal legges til grunn ved regulering og bygging i flom- og skredfareområdet er gitt i forskriften «Veiledning om tekniske krav til byggverk» (TEK 17) (Direktoratet for byggkvalitet, 2014), med hjemmel i Plan- og bygningsloven (Pbl.) 28-1 og Rapport «Flom- og skredfare i arealplaner» fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir retningslinjer for hvordan offentlig aktsomhetskart og faresonekart kan brukes til å identifisere flom- og skredfareområder. I henhold til TEK 17 skal byggverk og tilhørende uteareal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom og skred slik at krav til nominell årlig sannsynlighet ikke overskrider kravet til sikkerhetsklassen som tiltaket tilhører, se tabell Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/

13 Har i gjort en rekke vurderinger av flom- og skredfare i Oppland Steinsprang/steinskred Snø- og sørpeskred Jordskred Flomskred Flom ev. anbefalte sikringstiltak Drift- og vedlikeholdsplan «Hjelpemidler», bl.a.: o o o o o Helningskart Løsmassekart Registrerte hendelser Vannveier og flomveier Feltbefaring 13

14 Bør ikke alle problemeiere i området/nedbørfeltet samarbeide om kartleggingen og dele på kostnadene? Hvis tiltak må gjøres - hvordan kan en samarbeide for å løse utfordringene? 14

15 Hva med eksisterende utfordringer? Tiltaksplaner etter hendelser (istandsetting og forebygging) Forebygging i sårbare områder og klimatilpasning 15

16 16

17 Noen oppsummeringer fra NIFS Utfordringer: Arealendringer og menneskelig påvirkning i hele/deler av nedbørfeltet Uklare ansvarsforhold og manglende samhandling Naturfare er komplisert og ressurskrevende å håndtere, med stort behov for samspill mellom ulike aktører og forvaltningsnivåer 17

18 Hva kreves i forbindelse med håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred? Fysiske tiltak; i hele nedbørfeltet etter å ha kartlagt sårbare punkt og årsak til skadehendelsene Tiltaksplan Administrative tiltak; som kompetanseoppbygging og samarbeid 18

19 Utfordring 1: Endringer i klimaet og i avrenningsfeltet Mer intensivt lokal nedbør Menneskelig påvirkning; skogsdrift, jordbruk og bebyggelse/urbanisering Dreneringsveier og stikkrenner med utilstrekkelig kapasitet Sediment og avfall som blokkerer stikkrennene og dreneringsveier Mangel på menneskelig aktivitet; Utilstrekkelig vedlikehold av dreneringen de siste tiåra 19

20 Utfordring 2: Unngå skade på bebyggelse og holde infrastrukturen åpen Mange/mer vannrelaterte hendelser de siste åra Flom, vann på avveie, erosjon, utvasking og skred 20

21 Hendelser og kostnader 21

22 1 2 milliarder kr 22

23 Rapport fra Vestlandsforskning Det lønner seg å forebygge både for eksisterende infrastruktur og ved ny planlegging

24 Ulike årsaker til hendelser og det store skadeomfanget vi nå opplever Erfaringer fra befaringer ved de siste års hendelser 24

25 Hogstfelt og Skogsdrift: 25

26 26

27 Traktorveier og skogsbilveier: 27

28 28

29 29

30 30

31 Jordbruksareal: 31

32 32

33 Lokalveier: 33

34 34

35 35

36 36

37 Ofte tette stikkrenner på lokale veier: 37

38 38

39 39

40 Bebyggelse: 40

41 41

42 Hovedveier og Jernbane: Det største problemet er ofte at de som regel ligger nedstrøms 42

43 Utilstrekkelig vannhåndtering i utbyggingsfasen: 43

44 44

45 45

46 Hovedårsaker til hendelsene og de omfattende skadene: Menneskelig påvirkning i hele nedbørfeltet Vann på avveie, større og mer intens avrenning, erosjon og massetransport 46

47 Se på hele feltet Hva vi gjør ev. ikke gjør oppstrøms påvirker det som skjer nedstrøms 47

48 Utløsningsmekanismer for lokale hendelser: Initialfuktigheten Største nedbørintensitet og snøsmelting i løpet av en time eller mindre Vanskelig med varsling og beredskap Viktig med forebyggende tiltak og god arealplanlegging (på alle nivå) der en tar hensyn til drenering og flomvann/overvann 48

49 Strategier for å møte utfordringene Riktigere dimensjonerings-beregninger: Bruk fagpersoner Hydrologer med god kompetanse Personer med ulik faglig bakgrunn og erfaring gir ulike vurderinger og beregninger/beregningsmetoder Forbedre datagrunnlaget Etablere målestasjoner for nedbør og avrenning i sideelvene 49

50 NIFS DP5 resultater 50

51 Strategier i forbindelse med eksisterende drenerings- og flomveier: Kartlegging/innspeksjon av sårbare områder/strekninger Forbedring av drenerings systemene for flomveiene Gjøre de mer robust nye løsninger! 51

52 Unngå bruk av kummrist med liten lysåpning og sandfangskum 52

53 Løsning her: 53

54 NIFS Faktaark 54

55 55

56 Strategier forts: Dreneringsplan for hele nedbørfeltet: Kunnskap om hvor vannet renner ved flomsituasjoner samt kjennskap til hvor de mest kritiske punktene er vil danne grunnlag for all planlegging, samt tiltak og forebygging av fremtidige hendelser 56

57 Drenerings-/overvannsplan Menneskeskapte forhold som spesielt må vurderes; (eksisterende og/eller planlagte) Bygninger med tette takflater Parkeringsplasser Veier og grøfter Stikkrenner/små bruer Hogstfelt, Jordbruksområder, Skiløyper, ol. Snødeponier 57

58 Generelle prinsipper: 1. Prioritere åpne løsninger for overvannshåndtering. Rør bør helst bare benyttes der en må krysse veier med stikkrenner ol. 2. Flomberegninger og dimensjoneringsberegninger for størrelser på grøfter og stikkrenner/små bruer i hht ny veileder fra NVE i regi av NIFS prosjektet. 200 års flom med 40% klimapåslag anbefales i nedbørfelt der det er viktig infrastruktur; 3. En må se på hele nedbørfeltet til reguleringsplanen; oppstrøms (ev. inkludert tilgrensende hyttefelt), i utbyggingsområdet og nedstrøms. Det er svært viktig å ha kontroll på erosjonsfare, sedimenthåndtering, frostproblem og flomvannføring. 4. Ukontrollerte utslipp til terreng må unngås 58

59 5. Det må settes av nok plass til drenering og dreneringstiltak 6. Trygge flomveier bør utredes, spesielt mht utfordringer med frost; kjøving og igjenfrosne stikkrenner 7. Det bør utarbeides en plan for hvordan en håndterer en ev. flomsituasjon i utbyggingsperioden 8. Det bør utarbeides en drift- og vedlikeholdsplan for å sikre at dreneringsveiene og -tiltakene fungerer tilfredsstillende. Viktig med ansvarliggjøring og beskrivelse av rutinemessig ettersyn, samt når det er behov for vedlikehold, f.eks. rensk, tining ol. 59

60 Den «viktigste» strategien for å møte disse utfordringene - Samarbeid mellom problemeiere i hele dreneringsfeltet Vei og jernbane Kommune Grunneiere Osv. - Vurdere ulike tiltak Redusere flomtoppen, erosjon og sedimenttransport. Forbedre drensveiene 60

61 Tiltaksanalyse: Avholde møter og feltbefaring, med bl.a. oppdragsgiver og lokalkjente, samt de ulike problemeierne i nedbørfeltet. Kartlegge alle skadene, dreneringsveiene og stikkrennene store utfordringer Alt bør registreres/samles og koordinatfestes for å få oversikt og visualiseres på kart Flomveisanalyse: for å vise både de naturlige og menneskeskapte flomveiene Vurdere og foreslå ulike typer tiltak tilpasset lokale forhold («verktøykasse») Samarbeidsavtaler i de enkelte områdene mht tiltak, vedlikehold og drift 61

62 Kloppa 62

63 63

64 64

65 Viktig å gjøre tiltak der hendelsene starter da er det både billigere og enklere å få til gode tiltak

66 66

67 Bæla 67

68 Lokaltilpassede tiltak Hovedfokus: Gjenskape den naturlige fordrøyningen i feltet Grønne tak og regnbedd i boligområder Infiltrasjon (hvis mulig) Fordrøyningsdammer og restaurering av våtmarker/myrområder Ha kontroll på flomvannet - unngå vann på avveie I opprinnelig dreneringsvei (f.eks. ekstra stikkrenner) Lage egne flomveier Ha kontroll på erosjon og sedimenttransport 68

69 69

70 Strategier ved flomfare mht beredskap 70

71 Hvordan få tilfredsstillende drift og beredskap i et helt nedbørfelt JBV, SVV og kommuner har ansvar for sine egne dreneringstiltak Grunneiere må ansvarliggjøres Veilag Grunneierlag Lokalt samarbeid mellom de ulike aktørene i de aktuelle feltene 71

72 Planleggingsprosessen Når kommer vannhåndtering inn og hvem sørger for det? Kommunens egne planer; Nybygging og Fornyelse? hva med hastesaker? Andres planer Regional- / Kommunal- / Regulerings- / Byggeplan Dreneringsplan og ROS-analyse bør være utgangspunkt for all planlegging. Egen kommunedelplan for flom- og overvannshåndtering Ulik detaljeringsgrad i de forskjellige planfasene Uansett må nødvendig fagkompetanse/fagpersoner være med i alle faser 72

73 Hva er det viktigste å få med? Mer detaljert i RPL Kommuneplan Reguleringsplan Byggeplan Dreneringsplan Flomveiskart (kan benyttes som aktsomhetskart) Arealbruk og inngrep i vannveiene Kartlegging av eksisterende stikkrenner og andre dreneringstiltak Kartlegging av tidligere hendelser og skader Lage oversikt over de mest sårbare områdene Valg av tekniske løsninger og dimensjonering av dreneringstiltak Helhetlig vannhåndtering Tekniske detaljer for de ulike typer løsninger 73

74 Hva kreves: «nøkkelord» - KOMPETANSE Bruke kompetansen i egen organisasjon F.eks. er bestiller kompetanse helt avgjørende Få mest mulig inn i overordnede planer (kommune delplaner; bl.a. en egen for «flom- og overvann»), veiledere og teknisk regelverk Utvikle/bygge kompetanse Bruke konsulenter med god og riktig kompetanse (stille krav) 74

75 Utfordringer hvor det også trengs bedre kompetanse Hvilke fokus er det på vannhåndtering i byggeprosjekter i alle faser? Prosjektering Bygging Drift Hvordan sørge for at det blir robuste løsninger, best mulig tilrettelagt for drift og vedlikehold (ev. «vedlikeholdsfritt»)? Hvem skal ha ansvar for å kontrollere/godkjenne en plan uten at den blir endret i etterkant og hvem skal gjennomføre kvalitetssikringen av de ulike løsningene? Hvor langt opp- og nedstrøms kan en gjøre tiltak for å sikre et område og 3. part nedstrøms, og hvilke muligheter er det ev. i de ulike planprosessene? Hvem skal betale - hvordan finansiere/skaffe midler? 75

76 Eksempel på prosjekt vi nå jobber med i Oppland 76

77 Pilotprosjekt: Gausdal kommune, RPL, FMO, OFK, NVE og SVV 77

78 78

79 79

80 klimatilpasning.no Infrastruktur og samferdsel helhetlig planlegging og forvaltning Oppgaver i et endret klima Planlegging Planleggingsprosessen Flom og overvann Erosjon og sedimenttransport Vannrelaterte skred Havnivåstigning og stormflo Flom- og overvannsplan Tiltaksplan Drift og vedlikeholdsplan Plansamarbeid Bygging Oppfølging av plan Kontroll på drenering og overvann Forvaltning og drift Drift- og Vedlikeholdsplan Kartlegging av sårbare punkt Fysiske tiltak Værberedskap Samarbeid om tiltak og drift/vedlikehold 80

81 Samarbeid og helhetlig håndtering. Takk for meg! 81

82 . 82