Drenering, klimaendringer og vedlikeholdsetterslep et blitzprosjekt

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Drenering, klimaendringer og vedlikeholdsetterslep et blitzprosjekt"

Tobias Thorvaldsen
5 år siden
Visninger:

1 Veger i hardt vær Drenering, klimaendringer og vedlikeholdsetterslep et blitzprosjekt Kjell Arne Skoglund, Vegdirektoratet Teknologidagene 2018, Trondheim

2 Oppdrag fra styrings- og strategistaben i Vegdirektoratet Utredning for NTP om klima og drenering for riksvegene 1. Kunnskapsgrunnlaget hva har vi, og hva mangler vi? Har vi nok kunnskap om praktiske tiltak? 2. Overordnede risikovurderinger - endringer i vanntilførsel, risiko i sideterrenget 3. Dagens tilstand etterslep og vedlikeholdsbehov 4. Anbefalte tiltak - basert bl.a. på kost-nytte og ev. høy risiko. 5. Grov vurdering av kostnader for gjennomføring NB! Presentasjonen baserer seg på arbeid som er gjort hittil, prosjektet er ikke ferdig før desember

3 Teknologidagene 2018 men først litt bakgrunn Temperaturendring Nedbørsendring Fra

4 Korttidsnedbør Anbefalt klimapåslag for 3timersnedbør iht. fylkesvise klimaprofiler: + 40 % (klimaservicesenter.no) Flomdimensjonering i N200: Returperioder på år avh. av ÅDT og omkjøringsalternativer Klimapåslag 1,2-1,4 for små nedbørfelt Fra NIFS-rapport 134/2015, dagens klima

5 Kunnskapsgrunnlaget Har god spesialistkunnskap, men mangler kapasitet og breddekompetanse. Ulike problemstillinger krever ulikt spesialiseringsnivå. Mangler trolig en del lokalkunnskap som konkret kan benyttes i nyanlegg, vedlikehold og drift turnover i driftskontrakter. Byggeledere kan i noen tilfeller representere større kontinuitet. Naturfareplaner er utarbeidet i en del områder. Å kartlegge status vil være en oppgave. Å få større fokus på drenering/vannhåndtering i naturefareplanene. Prosjektene «Klima og transport» og «NIFS» har satt større fokus på dette. Mye er innarbeidet i regelverket (eks. N200 og tilhørende veiledninger). Misforhold mellom det som det dimensjoneres for og det som skjer i praksis. Se på eksempler og lære av det?

6 Overordnede risikovurderinger To hovedfaktorer som styrer drensanleggene 1. Vanntilgang, som er styrt av værforhold og klima 2. Terrengets og dreneringssystemets respons på vanntilgangen NB! Endringer i disse to faktorene vil endre belastningen på dreneringssystemene i form av Endret vanntilgang pga. endret klima Endret mulighet for funksjonssvikt (gjentetting o.a.) Vår påvirkningsmulighet er gjennom God planlegging og gjennomføring ved nybygging og reinvestering Drift- og vedlikeholdsaktiviteter som hensyntar pkt. 1 og 2 nevnt over

7 Endringer i klima og terrengrespons Endringer i klima: Nedbørsmengde og intensitet Snøsmelting avhengig av temperaturendringer og endringer i vind Andel til avrenning andel til fordampning Endringer i terrengets respons: Urbanisering Endringer bruk av utmark vegbygging, hyttefelt, skogsdrift o.a. Kanalisering av vann - grøfting av myr, drensanlegg Naturlige endringer endret vegetasjonsdekke, endringer i vannveger som følge av erosjon m.v. Endret fare for skred særlig løsmasseskred og flomskred, kanskje også sørpeskred Endring i isgang og oppstuving

8 Skade på Fv desember 2016 Foto: Gunne Håland, Vegdirektoratet

9 Overordnete risikovurderinger, forts. VegROS-analyser: Noe utilstrekkelig ift. risiko knyttet til klima og drenering, men jobbes med saken jf. vegvesenrapport 530. Naturfareplaner: Ikke komplett, men ser ut til å fange opp mer Arbeidshypotese: De større bekkene og mindre elvene er de mest farlige med tanke på å gi vegskader De minste bekkene: Minstedimensjoner gir god kapasitet De større vassdragene: Ikke en del av drenssystemet men bruer, forbygninger m.v. er dimensjonert grundigere Større bekker og mindre elver: Trolig i større grad forsøkt beregnet hydrologisk, men ikke tatt høyde for klimaendringer Erosjon som problem vil vokse i takt med økt maksimalvannføring, og vil derfor bli et relativt større problem i mindre og mellomstore vassdrag. Økt fare for skred pga. klimaendringer gir økt risiko for gjentetting Urbanhydrologi og urban vannhåndtering må ses nærmere på. Håper å kunne detaljere risikovurderingene noe mer

10 Dagens tilstand etterslep og vedlikeholdsbehov Sammenhengen mlm. tilstand, krav og vedlikehold/investering Bl.a. som følge av klimaendringer! Tatt hensyn til i de senere utgavene av vegnormalen N200 Fra «Delstrategi veg », Trøndelag fylkeskommune

11 Dagens tilstand etterslep og vedlikeholdsbehov, forts. Dette blir fort arbeid på et overordnet, generisk nivå, eller på et veldig detaljert nivå. Arbeid på detaljert nivå kan dette prosjektet ikke utføre selv må gjøres lokalt Ev. kan det ses på noen få lokaliteter som pilotanalyser Data fra NVDB over tilstand til anleggene kan komme til nytte her Muligens kan prosjektet foreslå metodikk Krav til drensanleggene må stilles ut fra som den funksjon drensanleggene må ha for kunne håndtere framtidig klima, uavhengig av hvilken tilstand som var tiltenkt da vegen i sin tid var nybygd. For mange drensanlegg vil dette innebære en oppgradering fra tidligere tiltenkt tilstand. Er vegnormalene gode nok? Trolig har de siste normalene i stor grad har tatt hensyn til klimaendringene, og at det derfor for nyere veganlegg vil være mindre behov for å se på ytterligere klimatilpasning i alle fall for de nærmeste årene.

12 Dagens tilstand etterslep og vedlikeholdsbehov, forts. Er også igangsatt en behovsutredning for riksvegnettet for å estimere etterslep i vedlikehold for NTP Inkluderer også etterslep og oppgraderingsbehov for drenering Anslått av mangelfull drenering står for ca. 5 % av etterslepet muligens er dette noe lavt Vurdert på et veldig grovt nivå med betydelig usikkerhet

13 Anbefalte tiltak Det er svært utfordrende, for ikke å si umulig, å utføre en stringent kost-nytte-analyse for tiltak på drensanleggene som skal ta hensyn til et klima i endring. Enkle, billige tiltak med stor nytte kan være enklere å forslå. Faren er at det blir underinvestert i tiltak. Det vil kunne lages scenarier for investeringer under gitte forutsetninger som muligens kan belyse problematikken noe. Må da gjøres flere antakelser, bl.a.: Returintervall for skader (sannsynlighet) Sannsynlig konsekvens for trafikken Regne seg fram til hva som er et rimelig investerings- og vedlikeholdsbehov for drensanleggene. Andre hensyn, f.eks. trafikantenes trygghetsfølelse (jf. bl.a. opplevd fare for skred).

14 Øvre Vike, Eikesdalen Hovedløp og reserveløp et billig tiltak Foto: Harald Norem, Vegdirektoratet

15 Grov vurdering av kostnader Samlet kostnad ut fra vurdering av etterslep (5 % +?) Aggregere kostnader ut fra kostnadsdata for drensanlegg fra nyere veganlegg men er en formidabel oppgave Rapport 213 Kostnader av klimaendringer (SVV, 2013, forfattet av ViaNova) kan trolig være av en viss nytte. Men: Store andeler av drenssystemene langs riksvegene vil trolig takle klimaendringene greit uten større oppgradering

16 Konklusjoner - foreløpige Mer kompetanse trengs Konsentrer innstasen på drensanleggene til mellomstore vassdrag (større bekker, mindre elver) og til skredfarlig terreng. Sannsynlig økt behov for erosjonssikring i mindre og mellomstore vassdrag Nyere veger tåler trolig klimaendringene greit i alle fall i NTP-perioden Håndtering av overvann i urbane strøk må ses mer på. Totale kostnader for hele riksvegnettet er vanskelig å estimere uten å se på alle enkelttiltak. Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Stat og fylkeskommune som vegeigar

NVEs fagseminar på Skei 30-31. januar 2018 Stat og fylkeskommune som vegeigar Bjørn Kristoffer Dolva, Veg-avdelingen, Vegdirektoratet Geoteknikk og skredseksjonen Va skjera? Sams vegadministrasjon - mer