Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Transkript

1 På vei mot ATP 1 z

2 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus 2 ATP ble vedtatt i 2015, har en planperiode mot 2030, med perspektiv mot 2050 ATP skal bidra til at vi, Akershus og Oslo, når felles mål: Fortette arealeffektivt med et rasjonelt, effektivt og miljøvennlig transportsystem Behov for bil skal reduseres Halvere klimagassutslippene innen 2030 Bybåndet er i ATP omtalt som jernbane og T-banenettet, og som ryggraden i det regionale kollektivsystemet Bybåndet skal knytte Oslo by med de regionale byene i Akershus - og omvendt Langs bybåndet ligger Asker, Sandvika, Lysaker, Oslo, Kolbotn, Ski, Ås og Vestby og er utpekt som regionale områder for arbeidsplassintensive virksomheter Planen utpeker prioriterte vekstområder som skal knyttes til regionale områder langs bybåndet og ryggraden. I ATP er Nesoddtangen utpekt som prioritert vekstområde

3 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus 3 Nesoddtangen skal knyttes til regionale byer langs bybåndet: Lysaker, Ås, Ski, Oslo Nesoddtangen er alene utpekt som et prioritert vekstområde Fra Nesoddtangen til Oslo rådhus tar det 40 min. Fra Nesoddtangen til Lysaker tar det 20 min. Fra Nesoddtangen til Ås tar det 1 t 50 min. Fra Nesoddtangen til Ski tar det 1 t 15 min. Fra Fagerstrand til Ås tar det 42 min. Fra Fagerstrand til Ski tar det 55 min. Fra Fagerstrand til Lysaker tar det 56 min. Fra Fagerstrand til Oslo tar det 1 t 10 min. Utpekte regionale byer bør deles mellom de to sentraene: Nesoddtangen knyttes til regionale byer som Lysaker og Oslo langs bybåndet Fagerstrand knyttes til regionale byer som Ås og Ski langs bybåndet Fagerstrand og Nesoddtangen skal ta veksten sammen

4 Bygdebåndet 4 Nesodden har hverken jernbane eller T-bane, men vi har to sentre, Fagerstrand og Nesoddtangen. Vi har et av de beste kollektivtilbudene i Norge som skal suppleres med ringbusser og matebusser som uavhengig av båtavganger, skal transportere innbyggere rundt på Nesodden. Nesoddtangen Vi skal lage vårt eget bybånd; Bygdebåndet- et klimanøytralt kollektivtilbud langs hovedveinettet på Nesodden - hovedveiene på Nesodden, og ut av Nesodden Dette skal sikre et rasjonelt transportsystem som er effektivt, miljøvennlig og med tilgjengelighet for alle, som er intensjonen i ATP. 85 % av befolkningen på Nesodden bor under 500 meter fra en bussholdeplass Vi skal jobbe med gang- og sykkelveier, både nye og eksisterende med mål om å redusere opplevd avstand slik at avstanden mellom tettstedene ikke medfører økt biltrafikk, men heller bedrer folkehelsen ved å gå eller sykle mellom områdene Fagerstrand

5 Grønne opplevelser 5

6 Grønne opplevelser 6 Nesoddtangen Langs bygdebåndet skal det etableres forgreninger som for eksempel stier, snarveier, skispor, gangveier og sykkelveier ut i marka og mot sjøen. Dette skal legge til rette for grønne opplevelser. Informasjonstavler og skilt skal stimulerer til økt bruk av marka og sjøen. Fokuset med grønne opplevelser ligger på gående og syklende og tilrettelegges gjennom kommunens satsning på bygdebåndet De grønne opplevelsene er med på å tilgjengeliggjøre vår identitet. Fagerstrand

7 7

8 8 Oppsummering fra møtet med Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune tilbyr veiledning i arbeidet med kommuneplanen Veiledningen er ikke bindene for noen parter Møtet ble avholdt 24.januar «Fagerstrand er ikke et område dere bør prioritere» «Bygdebåndet er unødvendig og ikke tilstrekkelig for argumentasjon for utbygging på Fagerstrand «De grønne opplevelsene» vil bidra til mer bilbruk Tenk langsiktig, og gjerne flere kommuneplanperioder Foto: Atle Mo. Nesodden

9 Regnestykkene. 9

10 10 Regnestykke i tråd med ATP Vi tar utgangspunkt i forventet boligvekst på 150 boliger i året. Det betyr at vi skal bygge 120 boliger på Nesoddtangen og 30 boliger spredt på resten av Nesodden, inkludert Fagerstrand. Hvis vi tenker langsiktig på veksten i kommuneplanen 24 år, vil regnestykket se slik ut: Totalt 3600 boliger 80 % på Nordre Nesodden gir et antall på 2880 boliger. 20 % som vedlikeholdsvekst på resten av Nesodden gir et antall på 720 boliger. Befolkningen kommer til å øke med ca innbyggere.

11 11 Nordre Nesodden boliger 2041 Resten av Nesodden, inkludert Fagerstrand boliger 2041 (Områdeplanen for Fagerstrand sentrum åpner opp for 580 boliger, hvilket betyr at vi i de neste 24 årene kan tillate 140 boliger i områdene for vedlikeholdsvekst)

12 12 Regnestykke i strid med ATP Politisk vedtak sier at prioriterte vekstområder er Fagerstrand og Nordre Nesodden, og at veksten skal fordeles mellom disse to sentraene. 80 % av vekstfordeling deles mellom Nesoddtangen og Fagerstrand og gir 1440 boliger i hvert sentrum. Alle pågående planer på Fagerstrand vil generere ca nye boliger, - litt for mange Det betyr 720 boliger på resten av Nesodden, grendene

13 13 Nordre Nesodden boliger 2041 Fagerstrand boliger (dersom alle pågående planer blir vedtatt; 1600 boliger) 2041 Resten av Nesodden boliger 2041

14 Helhetlig og forutsigbar tettstedsutvikling - Mottatt tilskudd fra MDIR for å utarbeide mulighetsstudie for sentrumsutvikling på nordre Nesodden. Bærekraftig utvikling med aktivt næringsliv og boligområder som reduserer bilbruk I dag har vi nærsenter med ulik grad av tilbud MDIR støtter ønsket om stedsanalyser som sikrer bærekraftig og forutsigbar utvikling MDIR mener analysene øker sannsynligheten for klimavennlig arealbruk på Nesodden Studiet skal bidra i arbeidet med KP Målet er legge frem et forslag til hensynssoner for krav om felles planlegging. 14

15 Målet for bærekraftig tettstedsutvikling 15 Konsentrert, variert arealbruk: Redusere klimagassutslipp ved å legge til rette for gang-/sykkelbruk gjennom kompakt stedsutvikling By og natur: Definere og sikre en tydelig avgrensing mellom tettsted og kulturlandskap/marka Grøntstruktur: Integrere natur og landskapskvaliteter i tettstedet og i bebyggelsen Byrom og landsbykvaliteter: Fortette i områder hvor bebyggelse kan bidra til å skape bymessige kvaliteter Trygge forbindelser: Tydeliggjøre og dyrke gode gang-/ sykkelforbindelser Folkehelse: stimulere til aktivitet og bevegelse i hverdagen gjennom gode uterom, møtesteder og varierte aktivitetsmuligheter Etapper: planprinsipper og arealbrukskonsepter som kan utvikles over tid og er robuste for variasjon i tempo og behov. Publikumstilbud: større variasjon i tilbudet av handel, service og kultur, integrert i offentlige rom og forbindelser Nærings og arbeidsliv: stimulerer til lokalt arbeidsliv og næringsutvikling, gi rom for co-work-spaces og start-ups i tettstedsutviklingen. Kollektivtrafikk: drøfte utvikling av lokalt busstilbud og ulike forbindelser til ferjehavn.

16 Dagens situasjon 16 Vi ser endringer i preferanser for bosetting og livsstil Det er en dreining mot bomiljøer som er tettere på tjenester, service og handel Det er ønske om å være nær kollektivtilbud Det er ønske om bymessige kvaliteter i uterom og fellesarealer Samtidig som vi har overordnede mål om samordnet arealbruk og transport Dette er sammenfallende med lokale behov for å etablere strukturer som er mer effektive i drift og etablering av sosial- og teknisk infrastruktur Dagens situasjon svarer dårlig til utfordringene vi står ovenfor lokalt Vi trenger funksjonelle nettverk for gående og syklende En videreføring av spredt bosetting vil på sikt true natur- og kulturlandskap KP-prosessen gir mulighet for å treffe langsiktige, strategiske beslutninger for hvilken retning Nesoddtangen og Fagerstrands utvikling bør styres

17 Dagens situasjon Nordre Nesodden 17 Skoklefall Flaskebekk Tangen sentrum Granholt Tangen bygge

18 Dagens nabolag 18 A Tangen Tangenåsen Oksval AA B Sjøstrand Tangenten B Flaskebekk Ursvik Skoklefall Hellvik A BB Berger

19 Eksisterende attraksjoner 19

20 Strategi, plangrep og konklusjon 20

21 Strategi for fortetting 21 Overordnede mål og vekstpremisser Videreføre prinsipper for utvikling og bevaring i gjeldende arealdel Definere langsiktig grønn grense rundt prioriterte vekstområder. KST har vedtatt avgrensning som vist på kartet og med følgende tillegg: Endelig avgrensning fastsettes først etter videre utredninger, forhandlinger og høringer som en del av kommuneplanprosessen, og kan avvike fra skissen. Utvikle sentrumsplaner Fra gjeldende kommuneplanen er det ventet en utbyggingstakt på 100 boliger i året i perioden 2014 til Det betyr at frem til 2026 kan 1200 boliger vedtas, og vi får om lag 3000 nye innbyggere. Veksten skal tas 80% innenfor Fagerstrand og Nesodden Nord

22 Prioriterte utviklingsområder Prioriterte utviklingsområder 22 Områder med lav tetthet Områder med eksisterende høy tetthet eller som er vanskelige å utvikle i et kort perspektiv grunnet veletablerte områder Friområder Område hvor det i dag er friområde, men hvor det kan vurderes utvikling på sikt

23 Valgt plangrep 23 Styrke forbindelsen sentrum Skoklefall Plangrepet konsentrerer utbyggingen om områdene som utgjør de vestre, søndre og østre deler av «ringveien», fra det eksisterende sentrum som utgjøres av kjøpesenter og kommunesenteret og sørover mot Skoklefall. Sentrumsutvidelsen kan tilføres karakter og kvalitet ved å sett den i kontakt med friområdene omkring Skoklefalltjernet. Konsolidering og videreutvikling av sentrumsområdet er viktig for å utnytte kvaliteter og ressurser som ligger i dette området. Ved å fortsette en bebyggelse med gode gang- og sykkelforbindelser sørover, mellom Kapellveien og Skoklefalltjernet, vil det være mulig å etablere en trafikkfri, bebygd og vekslende forbindelse ned til Skoklefallkrysset. Dette krysset har eksisterende servicefunksjoner og offentlige bygg, som sammen med de lavt utnyttede arealene på østsiden av krysset, gir et stort potensial for å etablere et tettere og mer definert urbant nabolag. Samlet vil konseptet kunne videreutvikle to eksisterende sentra og sette de i forbindelse med hverandre. Den samlende utbyggingsstrategien skaper en situasjon hvor vannet og friområde får en sentral posisjon og det utvikles to attraktive, men ulike forbindelser

24 Anbefalt vekstprinsipp og arealbruksstrategi 24

25 Illustrasjonsplan 25

26 Fase 1 1- Utbygging med blandet formål allmennyttig/bolig/sentrumsformål. Utvikling av overgangssone mellom sentrum/byrom og friområdet Utvikling av friområdet på nordsiden av sentrum. Lineær utbygging etableres i skråningen for å gi bedre forbindelse fra Vanntårnet/sentrum og nordover til fergen, samt til parkog aktivitetsområde som opparbeides nedenfor skråningen Dersom en tar utgangspunkt en arealbalanse i ny bebyggelse på 50% boliger og 50% sentrumsformål/ næring/offentlig tjenesteyting/kultur/idrett vil nær halvparten av beregnet befolkningsvekst dekkes Faktaark Areal grunnflate bebyggelse: m² Areal med snitt 3 etasjer: m² Dersom vi sier at 50% av ny bebyggelse er boligareal gir det plass til omtrent 500 nye boenheter med gjennomsnitt 80 m² Det gir plass til 1250 personer, dersom det er 2,5 personer per boenher 2 til 6 etasjer. Det skal vektlegges variasjon i gesimshøyde.

27 Fase 2 1- utbygging av lokalsenter ved Coop/ Skoklefall Kirke og Rudolf steinerskole, parkering på terreng fjernes, lavt utnytte område fortettes, tydelige torg og byrom ved dagens handelssenter, mulig omlegging av Kapellveien på vestsiden av fortettingsareal gir muligheter til «shared space» gjennom senteret. Fjerning av rundkjøring, gir bilfri og attraktiv forbindelse mellom de to tyngdepunktene på vestsiden av tjernet. 27 Med 70% av ny bebyggelse som boligareal vil de to første fasene alene nesten være tilstrekkelig for å dekke beregnet befolkningsvekst.

28 Fase 3 Utvikling av lavt utnyttede tidligere hytteområder øst for Fv 156. Organiseres som en åpen, variert kvartalsstruktur med vekslende romlig karakter langs Knuts vei. Prioritert gang-/ sykkelforbindelse som «shared space» med torg og møtesteder, som gir en mer attraktiv, trygg og opplevelsesrik forbindelse nordover mot Oksval og fergeleiet. Utvikling av området bør sees i sammenheng med Områdeplan for for Oksval Ursvik. 28

29 Fase 4 Utbygging sørover fra sentrum, mellom Kapellveien og Skoklefalltjernet, boligbebyggelse som trapper seg ned mot eksisterende småhusbebyggelse og vest, innrammer nytt parkmessig opparbeidet område langs tjernet. Forbindes med nytt utbyggingsområde ved Kiwi/ bensinstasjon. 29

30 Nærbeskrivelse av transformasjons- og fortettingsområder 30

31 Eksisterende sentrumsområde 31

32 Skoklefallkrysset 32

33 Tangenveien / Fv

34 Skoklefalltjernet 34

35 Dagens situasjon Fagerstrand 35 Skoklefall

36 Nærbeskrivelse av transformasjons- og fortettingsområdet 36

37 Felles planlegging sone H810 KP Skoklefall

38 Områdeplan for Fagerstrand sentrum 38 Skoklefall Rådmannen jobber parallelt med rulleringen av kommuneplanen, med områdeplan for Fagerstrand sentrum. Planen har vært ute på offentlig ettersyn med innspillsfrist den 31.januar. Formålet med planen er å legge til rette for at Fagerstrand skal utvikles i tråd med gjeldende kommuneplan som kommunens lokalsenter i sør. Utviklingen skal baseres på de samme prinsippene for vekst "innenfra og ut" som i sentrumsutviklingen på Tangen. Planprogrammet for områdeplan Fagerstrand sentrum ble fastsatt i kommunestyremøte den Forslag til områdeplan for Fagerstrand sentrum skal legges ut på offentlig ettersyn i høst Som følge av ønske om økt utvikling av Fagerstrand og Tangen legger kommunen opp til en høyere veksttakt i byggingen av boliger enn i dag. Dette forutsetter at veksten kommer innenfor de definerte utbyggingsområdene i kommuneplanen.

39 Områdeplan for Fagerstrand sentrum 39 Skoklefall

40 Konklusjon Nesoddens karakter og identitet er forbundet med dets historie som landbruksbygd og hytteområde Nesodden har ikke banetilknytning har ikke utviklet tydelig sentra omkring stasjoner, men har et godt kollektivtilbud som skal bli enda bedre Utbygging har primært vært gjennom feltutbygger av rekkehus, punktvise lameller og en stor andel eneboliger En videre vekst er sannsynlig utfra prognosene for Osloregionen og prisnivået i boligmarkedet i de mer sentrale kommunene Kommunen vil ikke videreføre et utbyggingsmønster som er transportgenerende og som ikke skaper tydelige fellesskapsarenaer Vi har mulighet til å konsentrere veksten omkring eksisterende senterdannelser i nord og i sør Ved å organisere bebyggelsen slik at det dannes gateløp, plasser og byrom, blir det mer attraktivt å bevege seg til fots og til sykkel Konsentrert arealbruk reduserer avstander og daglige gjøremål kan løses uten bilbruk Eksisterende nærsentra egner seg til ny og tettere bebyggelse Rekkefølge og utbyggingsvolum må vurderes utfra kvalitetene som oppnås og eventuelle negative konsekvenser for eksisterende bygningsmiljø eller naturverdier Videreføring av planarbeidet gjennom områderegulering vil kunne fastslå mer presist rammer for offentlige rom, grøntstruktur, arealutnyttelse og byggehøyder. 40