SAKSFREMLEGG HØRINGSUTTALELSE TIL DRØFTINGSDOKUMENT FOR PLANSAMARBEIDET (REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS)

Transkript

1 Behandles i: Formannskapet Kommunestyret HØRINGSUTTALELSE TIL DRØFTINGSDOKUMENT FOR PLANSAMARBEIDET (REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS) Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Drøftingsdokument for plansamarbeidet Notat - Plansamarbeidet om areal og transport i Oslo og Akershus - drøftingsdokument F, K SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Plansamarbeidets sekretariat har lagt ut et drøftingsdokument om overnevnte til høring med høringsfrist Sekretariatsleder Ellen Grepperud orienterte kommunestyret om plansamarbeidet og det har vært avholdt Follokonferanse om dette. Drøftingsdokumentet er ment som en tidlig presentasjon av viktige problemstillinger i planarbeidet der kommunene og regionene skal ha mulighet til å komme med sine innspill tidlig i planprosessen for å få et bedre eierskap og påvirkningsmulighet til denne. I planprogrammet for areal og transport i Oslo og Akershus heter det: Planarbeidet har som mål å bidra til et bærekraftig utbyggingsmønster og transportsystem uavhengig av fylkes- og kommunegrenser i Oslo og Akershus. Den regionale areal- og transportplanen skal omhandle strukturer som har betydning for det regionale fellesskapet, og skal være mer grovmasket enn de kommunale arealplanene. Planen skal ikke avklare problemstillinger som mer hensiktsmessig kan avklares gjennom kommuneplanene, f. eks den konkrete utforming av areal- og transportsystem innenfor de enkelte tettstedene og bydelene. Planens hovedprinsipper skal fremgå i form av et strategisk arealkart og retningslinjer. Planen skal være et grunnlag for inngåelse av nærmere avtaler mellom kommuner, fylkeskommune og stat om videre planlegging og gjennomføring av transporttiltak og arealutvikling. Målsettingen er at Osloregionen skal være: En konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Arealeffektivt utbyggingsmønster flerkjernet utvikling med bevaring av grøntstruktur Effektivt, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem (minst mulig biltrafikk) Klimanøytralt innen 2030 (nasjonale mål)

2 Drøftingsdokumentet bygger blant annet på gjennomførte konsekvensbeskrivelser av næring, bolig, transport, areal og kommuneøkonomi som skal danne grunnlag for plansamarbeidets forslag til ny areal og transportplan for Oslo og Akershus. Det vises til plansamarbeidet.no/. Parallelt med dette arbeidet lages det også ny regional plan for handel, service og senterstruktur. Disse planene må ses i sammenheng. For øvrig reviderer nå Osloalliansen sin areal- og transportstrategi for Osloregionen. Oslo og Akershus sin nye plan for regional areal- og transport er et viktig styringsdokument for en bærekraftig utvikling, men reiser også utfordrende problemstillinger som er beskrevet i vedlagte notat til kommunestyrets møte , datert Med den sterke, forventede befolkningsveksten framover stilles økte krav både til bolig og næringsutvikling. At en slik utvikling bør sentraliseres langs hovedtransportårene for vei og bane for å kunne imøtekomme kravet om en bærekraftig og miljøvennlig utvikling synes det å være bred enighet om. Problemet ligger blant annet i hvordan dette skal gjøres. Det er skissert tre hovedmodeller: Videreføring av dagens kommuneplaner Konsentrert utvikling av byer Fortetting i mange knutepunkter Drøftingsdokumentet, som er på høring, er ikke nødvendigvis låst fast til en av disse modellene, men framtidige utviklingssenarier beskrives ganske godt gjennom disse. Videreføring av dagens kommuneplaner vil være den beste lokaldemokratiske tilnærming, samtidig som det i dokumentasjonen argumenterer for at dette er den minst gunstige organiseringen av framtidig vekst totalt sett. Plansamarbeidet er opptatt av både at lokalstyret skal være godt og at vekstutfordringene i regionen skal imøtekommes med en betydelig sentralisering. I høringen av drøftingsdokumentet ønsker plansamarbeidet høringsinstansenes syn på følgende problemstillinger: 1. Kan vi forplikte oss til å prioritere noen knutepunkter og hovedakser for kollektivtransport 2. Hvordan kan lokale hensyn ivaretas med et mer konsentrert utbyggingsmønster 3. Hva skal til for å videreføre den positive trenden i bruken av kollektivtransport 4. Bør vi satse spesielt på noen få steder med tanke på å legge til rette for næringsvirksomhet på lang sikt 5. Hva er viktig å avklare i den regionale planen og hvor detaljert bør den være 6. Må gjensidige forventninger følges opp med avtaler 2. VURDERING Vestby kommune mener at videreføring av kommuneplaner med nødvendige innstramminger bør ligge til grunn for ny plan. Både strategien for konsentrert utvikling av byer og kanskje også fortetting i mange knutepunkter vil være modeller for større tettsteder enn det Vestby har og lokale interesser vil lett bli tilsidesatt. Vestby sentrum er et eksempel på et tettsted der fortettingspotensialet er stort med gode muligheter for næringsutvikling. Med direkte tilknytning til både E6 og jernbane (med kommende Follobane) vil det være underlig om det ikke skal satses videre på et slikt område. Vestby er ikke godt nok ivaretatt i gjeldende planverk og foreliggende

3 forarbeider til planrevisjonen synes heller ikke hittil å ta hensyn til denne type tettsteder på en god måte. Rådmannen har følgende synspunkter på plansamarbeidets spørsmål: 1. Kan vi forplikte oss til å prioritere noen knutepunkter og hovedakser for kollektivtransport Knutepunkt som ligger i tilknytning til jernbane/hovedveinett må få utviklingsmuligheter, det vil si at også Vestby sentrum må bli et prioritert utviklingsområde i Follo, ikke bare Ås, Ski og Kolbotn. Næringsutvikling må stimuleres i tilknytning til knutepunktene. For Vestby er det nødvendig at virkemidler og planvilkår understøtter gods- og logistikkfunksjonene i kommunen og at regional handel kan videreutvikles der infrastruktur og eksisterende næringsområder ligger til rette for dette. Lokalt næringsliv og lokale arbeidsplasser er en viktig for å møte et økt befolkningspress, spesielt når Follobanen kommer. Hvis andre modellalternativ ikke tilstrekkelig tar hensyn til Vestby kommunen utvikling, er en videreføring av kommuneplaner med nødvendige innstramminger eneste alternativ kommunen kan støtte. 2. Hvordan kan lokale hensyn ivaretas med et mer konsentrert utbyggingsmønster Follorådet har i sine regionale føringer vedtatt som målsetting at 75 % av boligbygging skal søkes lokalisert til kollektivbetjente tettsteder. Vestby har alt en sterk sentralisert boligbygging og trenger støtte til denne utviklingen gjennom det regionale planverket. Dette gjelder også mulighet for videreutvikling av regional handel i tilknytning til knutepunktsfortetting. De overordnede føringer vi har i dagens planverk for handel, service og senterstruktur vanskeliggjør Vestbys mulighet til å tilpasse seg krav til fortetting. Nytt planverk må gi bedre mulighet til å utnytte lokale muligheter og ressurser i kuntepunktfortettingen. 3. Hva skal til for å videreføre den positive trenden i bruken av kollektivtransport For Vestbys del vil Follobanen være av stor betydning. Kommunen har relativt spredt utbygging og innfartsparkering er derfor viktig. Økt togfrekvens vil gi mulighet til større satsing på ringbusser som i dag betjener togavgangene. Gang og sykkelveier bør prioriteres, spesielt der dette kan gi et alternativ til bilbaserte arbeids/skolereiser. Punktlighet, god kapasitet og forutsigbarhet i kollektivtilbudet er en forutsetning for at den gode trenden skal videreføres. 4. Bør vi satse spesielt på noen få steder med tanke på å legge til rette for næringsutvikling på lang sikt Næringsvirksomhet etablerer seg der den finner mest formålstjenelig, ofte i tilknytning til etablerte næringskorridorer/kunnskapsparker etc. Det bør tilrettlegges med utgangspunkt i god infrastruktur og etablerte miljøer. Innen gods, logistikk og handel ligger Vestby ved Norges viktigste innfallsport fra utlandet og har posisjonert seg sterkt ved hjelp av denne sentrale plassering. Også Osloalliansens gods- og logistikkstrategi utpeker Vestby til mulig et regionalt/nasjonalt godsknutepunkt for avlasting av Alnaterminalen. Mange nye arbeidsplasser kan skapes direkte eller indirekte ved utvikling av dette miljøet, men dette krever en villet utvikling nedfelt i det nye regionale planverket.

4 De mest nærliggende områdene når det gjelder større etableringer av kunnskapsbedrifter er UMB i ÅS og Campus Rosenholm, samt muligens Ski. Mindre bedrifter (også gjerne kunnskapsorienterte) må likevel kunne etablere seg i tilknytning til kollektivknutepunkt for å få et en variert og velfungerende sentrum. Egnede områder langs hovedtrafikkårene bør brukes til dette. Også for Vestby kommune er kompetansearbeidsplasser viktig. 5. Hva er viktig å avklare i den regionale planen og hvor detaljert bør den være Hvilke knutepunkt som skal velges og forutsetningene for valget må avklares. Klare utviklingskriterier for knutepunkter må på plass med et forpliktende samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og statlige myndigheter/organer. Planen må gi klare føringer for håndtering av arealkonflikter. Follo har store, sammenhengende landbruks og friområder. Det er nødvendig med en begrenset bruk av dyrket mark til tettsteds og næringsutvikling, samtidig som store sammenhengende friluftsområder ivaretas. Et nytt planverk må ta høyde for dette, samt revidere praksis i bruk av innsigelser. Det bør avklares i hvilken grad eksisterende planer, bestemmelser og retningslinjer er relevante for ny plan og den samfunnsutviklingen vi står overfor. Detaljeringsgraden bør være grovmasket, men rette fokus på eksisterende og nye tettsteder langs viktige ferdselsårer. Det må finnes en god balanse mellom lokal utvikling og regionale mål. 6. Må gjensidige forventninger følges opp med avtaler Avtaler kan bidra til gode omforente løsninger, hvis både kommuner, fylket og statlige organer forplikter seg gjensidig. Slike avtaler må gi kommunene handlingsrom for å kunne bidra lokalt i den regionale utviklingen. Avtaler bør utformes også med tanke på å dempe bruk av innsigelser i arealkonflikter. Ofte blir kommunene den svake part i overordnet planlegging. For å få lokal medvirkning i en omfattende planprosess må det gis reell innflytelse også til kommunene. Dette må avspeiles i eventuelle avtaler. 3. ALTERNATIVER Ikke vurdert. 4. KONKLUSJON Plansamarbeidet har lagt opp til en god medvirkningsprosess med et drøftingsnotat som tar opp viktige problemstillinger for en ny plan. Knutepunktsfortetting er nødvendig for å takle befolkningsøkingen i Osloregionens pressområder. Follokommunene bør leve opp til den sentraliseringsstrategi som Follorådet har vedtatt. Lokaldemokratiet må ikke svekkes og viktige knutepunkt må få utvikle seg gjennom et godt tilrettelagt planverk og nødvendige statlige/regionale virkemidler. Hvis ikke videreføring av kommuneplaner med nødvendige innstramminger velges som planmodell, må knutepunktsdefinisjoner bli romslige nok til at tettsteder som Vestby sentrum sikres utvikling. Dette vil være en forutsetning for et godt samarbeid videre i prosessen.

5 Lokalt næringsliv med betydning for kommunenes videre utvikling må få gode rammebetingelser gjennom planarbeidet. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Vestby kommune mener at videreføring av kommuneplaner med nødvendige innstramminger er den beste tilnærmingen, men kan støtte satsing på fortetting i mange knutepunkter dersom Vestby sentrum med sin sentrale beliggenhet med jernbane og E6 blir et knutepunkt det skal satses videre på. 2. Lokale hensyn kan ivaretas gjennom tilfredsstillende innfartsparkering da kommunen har mange boligområder med dårlig kollektivdekning. Gang og sykkelveier må prioriteres. Det ert viktig med gode rammevilkår for nye nærarbeidsplasser. 3. En positiv utvikling av kollektivtrafikken krever økt frekvens når Follobanen kommer. Punktlighet, kapasitet, forutsigbarhet er nødvendig. 4. Det bør satses videre på gods- og logistikk i Vestby. Vestby Moss havn kan bli et viktig godsknutepunkt for hele regionen og landet med avlastningsfunksjon for Alnabru i tråd med Osloalliansens gods- og logistikkstrategi. Kunnskapsparker bør fortrinnsvis legges til rette for ved etablerte kompetansemiljøer som Campus Rosenholm og UMB i Ås muligens også Ski. Mindre kunnskapsbedrifter og servicenæringer må også kunne etablere seg i forbindelse med knutepunktfortetting. 5. Den regionale planen bør avklare forutsetninger for knutepunktsvalg med klare gjensidige forpliktende utviklingskriterier for disse, herunder avklaring av arealkonflikter og bruk av innsigelsesinstituttet. Planens detaljeringsgrad bør være relativt grovmasket med fokus på de viktigste transportårer og utviklingen av knutepunkter langs disse. Større sammenhengende grøntarealer må beholdes og videreutvikles. 6. Gjensidige forventinger bør følges opp med avtaler, men disse må gjelde alle parter (stat/fylke/kommuner) og det må være klart hva partene forplikter seg til. Slike avtaler må ikke utarme det lokale selvstyret på bekostning av regional utvikling, men baseres på gode løsninger som ivaretar begge behov.

6 Vestby, Knut Haugestad rådmann