Styreform i Finnmark formannskapsmodellen.
|
|
- Frøydis Corneliussen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notat 2 til møte underutvalg styringsform til møte 2O mars Politisk styringsform i Troms og Finnmark fylkeskommune Styreform i Finnmark formannskapsmodellen. Kommuneloven har to alternative politiske styringsmodeller for kommuner og fylkeskommuner: Formannskapsmodellen Den parlamentariske modellen Den mest brukte formen er formannskapsmodellen. Dette er styring ved formannskapet, hvor formannskapet er det sentrale folkevalgte organet ved siden av kommunestyret, jf. kommuneloven 8. Den andre hovedformen er parlamentarisk styreform. I denne modellen overtar kommunerådet (fylkesrådet) formannskapets (fylkesutvalgets) rolle, jf. 18 til 21. I tillegg legges ledelsen av administrasjonen til kommunerådet (fylkesrådet). Administrasjonssjefen, som leder administrasjonen i en formannskapskommune, blir altså erstattet av kommunerådet (fylkesrådet). Ved kommune- og fylkessammenslåinger er valg av politisk styringsform for den nye organisasjonen en problemstilling som må avklares. I de fleste sammenslåinger er dette spørsmålet avklart tidlig i prosessen, ofte i en intensjonsavtale for sammenslåingen. Dette notatet er ment å gi fellesnemda og de underliggende organene innblikk i ulike sider knyttet til de ulike modellene. Dagens modeller i fylkeskommunene Før regionreformen hadde fire fylkeskommuner parlamentarisk styringsform. Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark. I tillegg har Oslo, som er både kommune og fylkeskommune parlamentarisk styringsform. Blant kommunene i Norge er det kun Oslo og Bergen som har parlamentarisme i dag. Tromsø hadde parlamentarisme i perioden , men har gått tilbake til formannskapsmodell. Av de nye sammenslåtte fylkeskommunene er det kun Viken som har lagt opp til å velge parlamentarisk styringsform i den nye fylkeskommunen fra I tillegg vil Nordland fylkeskommune og Oslo videreføre parlamentarisk styringsform. Av de resterende åtte fylkeskommune vil sju mest sannsynlig styres etter formannskapsmodellen fra 2020, mens Troms og Finnmark fylkeskommune ikke har tatt stilling til spørsmålet om styringsform i det sammenslåtte fylket. Andre sammenslåingsfylker som har hatt ulik styringsform som utgangspunkt har valgt å starte
2 med formannskapsmodell i den nye sammenslåtte fylkeskommunen. Dette gjelder Trøndelag der Nord-Trøndelag hadde parlamentarisme og Innlandet, der Hedmark hadde parlamentarisme. Finnmark fylkeskommune har alltid hatt formannskapsmodell, mens Troms fylkeskommune har hatt parlamentarisk styreform siden Dette innebærer at samme hvilken styringsmodell som velges så innebærer det en vesentlig endring for den ene parten i sammenslåingen. Dersom det skal innføres parlamentarisk styringsform i den nye Troms og Finnmark fylkeskommune fra 2020 må begge de avtroppende fylkestingene ha votert over sak om styringsform innen utgangen av I Finnmark fylkesting ble det vedtatt et utsettelsesforslag om spørsmålet under fylkestinget i desember 2018 mens Troms fylkesting behandlet spørsmålet i forbindelse med en interpellasjon i sitt fylkesting i desember Begge fylkene har således gjort det som minimum er nødvendig for at det nye fylkestinget kan behandle sak om innføring av parlamentarisk styringsform i det nye fylkestingets konstituerende møte i oktober Ettersom Troms og Finnmark fylkeskommune går inn i sammenslåingen med hver sin styringsform vil formannskapsmodellen være utgangspunktet i det konstituerende møtet i fylkestinget som avholdes innen utgangen av oktober I dette møtet må fylkestinget ta stilling til sak om styringsform for det nye fylket. I hht til 10 1 i ny kommunelov som trer i kraft ved konstituering av nytt fylkesting for Troms og Finnmark fylkeskommune, krever innføring av parlamentarisk styringsform i den nye fylkeskommunen 2/3 flertall Innføring og oppheving av parlamentarisk styreform Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv om parlamentarisk styreform skal innføres i kommunen eller fylkeskommunen. Et slikt vedtak krever minst 2/3 av de avgitte stemmene. Skal et vedtak kunne treffes etter første ledd, må det forrige kommunestyret eller fylkestinget ha votert over et forslag om å innføre parlamentarisk styreform før 1. januar i siste år av valgperioden. Det kreves ikke at forslaget oppnår flertall. En ny styreform må være vedtatt og satt i verk senest 1. januar i det andre hele året av valgperioden. Kommunestyret og fylkestinget kan selv vedta å avvikle parlamentarisk styreform med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Reglene i andre og tredje ledd gjelder på tilsvarende måte når parlamentarisk styreform skal avvikles. I kraft fra første konstituerende kommune- eller fylkestingsmøte Avklaring av styringsform i den nye Troms og Finnmark fylkeskommune: I arbeidet med sammenslåingen av Troms og Finnmark må det lages alternative modeller for organisering av virksomheten tilpasset begge styringsformer. Fellesnemda får framlagt sak om alternative organisasjonsmodeller tilpasset begge de politiske styringsformene til sitt møte i juni Det er etablert et politisk underutvalg under fellesnemda som skal se på politisk styringsform. Medlemmer til utvalget ble valgt i fellesnemdas møte februar.
3 Mandatet til gruppa er slik: Underutvalget skal avklare hvilke prinsipper som skal legges til grunn for den politiske styringen i en organisasjon som har ledelsesfunksjoner i ulike deler av det nye fylket. Underutvalget må utrede begge styringsformene. Utredningen må inneholde en gjennomgang av ulike modeller for praktisering av både formannskapsmodellen og parlamentarisme, herunder en analyse av fullmakter og andre verktøy for samordning. Om politisk organisering i FFK Finnmark fylkeskommune har alltid vært styrt etter formannskapsmodellen, men i litt ulike varianter. I perioden fra ble det praktisert en modell som hentet elementer fra den parlamentariske modellen blant annet ved at fylkesrådmannen ikke avga innstilling i saker til politiske utvalg, og ledere av hovedutvalg hadde fram til oktober 2013 tittel «fylkesråd». I denne perioden avsluttet fylkesrådmannen alle saksframlegg med en tydelig konklusjon som ofte ble lagt til grunn for innstillingen i saken, men det var den politiske leder av det respektive utvalg som avga innstilling i saken. I denne perioden ble det praktisert ulke modeller når det gjelder ordning med hovedutvalg eller komiteer. Fra 2013 Parlamentarisme som styringsform har vært utredet og stemt over flere ganger. Allerede i 1993 var det en politisk arbeidsgruppe som utredet politisk organisering, og siden den gang har det vært gjennomført flere utredninger og det har vært gjort tilpasninger og endringer. Som følge av vedtak i FT-sak 19/13 - endringer i FFKs reglement, har det siden starten av 2014 vært praktisert en rendyrket formannskapsmodell der fylkesrådmannen innstiller i alle saker han kan innstille i etter kommuneloven. I samme sak ble det besluttet at tittel fylkesråd skulle erstattes med hovedutvalgsleder og at komite som arbeidsform ble tatt ut av reglementet. Finnmark fylkeskommune har i dag en struktur med to hovedutvalg i tillegg til andre lovpålagte råd og utvalg, se figur.
4 I 2017 ble det gjort en endring i reglementet som innebærer at de to hovedutvalgene innstiller til fylkestinget i saker innen sitt saksfelt. Hovedutvalgene gir i tillegg uttalelser til økonomisaker som skal avgjøres i fylkestinget. Det er fortsatt fylkesrådmannen som innstiller til hovedutvalget også i de sakene der hovedutvalget avgir innstilling til fylkestinget. Fylkesutvalget har, i tillegg til ordinær portefølje, ansvar for næringssaker. Det innebærer blant annet å avgi høringsuttalelser på saker innen næringsområdet og å fatte beslutninger i finansieringssaker på RUP-midler. Fylkesutvalget er også eierskapsutvalg og styre for fylkeskommunens rekrutteringsforn for fiskere. Finnmark fylkeskommune har i dag fire heltidspolitikere. Fylkesordfører, fylkesvaraordfører og to hovedutvalgsledere. Møtevirksomheten: Fylkestinget består av 35 medlemmer og har vanligvis fire samlinger i året (mars, juni, oktober, desember). Samlingene går over to dager. Junisamlingen avholdes alltid utenfor Vadsø, vanligvis i Alta eller Hammerfest. I juni 2019 skal samlingen avholdes i Karasjok i Sametingets plenumsal. Fylkesutvalget består av 11 medlemmer og har vanligvis åtte møter i året. Fire av møtene legges dagen før hver av fylkestingssamlingene. De fleste møtene er i Vadsø, men FU avholder også møter andre steder i fylket hvert år. Møtene er alltid en-dagsmøter. I spesielle tilfeller innkalles FU utenom oppsatt møteplan. Ekstraordinære møter gjelder som regel «hastesaker» og møtene avholdes på telefon eller ved skriftlig behandling på e-post. Det er kun unntaksvis mer enn ett eller to slike
5 ekstraordinære møter hvert år. Fylkesutvalget innleder alle ordinære møter med «Fylkesrådmannens halvtime» der fylkesrådmannen orienterer om aktuelle saker fra administrasjonen. Fylkesutvalget har ofte muntlige orienteringer fra eksterne aktører (organisasjoner, næringsliv) innledningsvis i møtene. Hovedutvalgene består av 13 medlemmer og har vanligvis fire møter i året. Møtested veksler mellom Vadsø og andre steder i fylket. Møtene er som hovedregel en-dagsmøter. Administrasjonsutvalget er fylkeskommunens overordnede arbeidsgiverpolitiske utvalg som skal vedta generelle linjer innenfor arbeidsgiverpolitikken. Administrasjonsutvalget har ansvaret for å utforme og konkretisere arbeidsgiverpolitikken, herunder tiltak for likestilling og inkluderende arbeidsliv, samt gjøre de nødvendige videre vedtak i samsvar med fylkestingets rammer. Administrasjonsutvalget er høringsinstans og har uttalerett for planer som berører de ansatte. Administrasjonsutvalget består av 9 medlemmer, 5 folkevalgte og 4 hovedtillitsvalgte. Utvalget har vanligvis fire eller fem møter i året.
6 Tabellen under viser antall saker i alle utvalgene i perioden Ordinære saker Meldinger Referatsaker 2015 FT FU HUKFS HUK Admutvalget FT FU HUKFS HUK Admutvalget FT FU HUKFS HUK Admutvalget FT FU HUKFS HUK Admutvalget
7 Økonomi Tabellen under viser en oversikt over utgifter knyttet til den politiske virksomheten i Finnmark fylkeskommune i perioden Utgifter direkte knyttet til den politiske virksomheten er markert med grønt. Ansvar R 2015 R 2016 R 2017 R Politiske utvalg ufordelt Fylkesting Fylkesutvalg HUK HUKFS Administrasjonsutvalget Ungdomspolitisk utvalg Eldrerådet Rådet for likestilling av funksjonshemmede Klagenemnda Heltidspolitikere Deltidspolitikere Kontrollutvalget Kontrollutvalgan IS Finnmark Kommunerev IKS Partistøtta Fylkestings-/stortingsvalg * Diverse priser Journaliststipend Tilfeldige innt/utg Diverse bevilgninger Totalt *Utgifter knyttet ti l folkeavstemning om fylkessammenslåing
8 Hva er prinsipielle avgjørelser? Grensen for hva som kan avgjøres administrativt av rådmannen eller den han bemyndiger og hva som kan avgjøres i et politisk organ er ikke knivskarp. Prinsippene i kommuneloven er bygget rundt kravet om at avgjørelser av prinsipiell betydning bør tas politisk. Hva som defineres som «av prinsipiell betydning» kan selvsagt variere. Det bør i hvert enkelt tilfelle gjøres en vurdering av om de skjønnsmessige sidene ved en avgjørelse eller sak tidligere er klarlagt gjennom tidligere politiske vedtak, instrukser eller praksis. Fylkestinget har et vidt spillerom til å vurdere hva som er hensiktsmessig og forsvarlig å delegere til administrasjonen. Det forhold at et mindretall blant de folkevalgte er uenig i avgjørelsen, eller ønsker en kursomlegging medfører ikke nødvendig at saken skal anses å være av «prinsipiell betydning». I kommentarene til kommuneloven utdypes dette nærmere. Det pekes på at saksmengden i fylkeskommunene er så stor at det ville sprenge alle rimelige grenser for de folkevalgte organers kapasitet om de skulle være nødt til å treffe selvstendige realitetsavgjørelser i mer enn en forholdsvis liten del av de enkeltsaker som skal behandles. Det poengteres at man har valget mellom enten å delegere en ganske omfattende avgjørelsesmyndighet til administrasjonen, eller å utsette det enkelte folkevalgte organ for en saksmengde som utelukker muligheten til fordyping i mer overordnede og prinsipielle saker. Dette vil igjen kunne føre til sandpåstrøing i de fleste enkeltsaker, fordi organet ikke har tid eller kapasitet til grundig nok behandling av mer enn en liten del av de sakene som legges fram til avgjørelse. Slik sett konkluderes det her med at delegasjon til administrasjonen i mindre vidtrekkende saker snarere kan bidra til å styrke heller enn å svekke de intensjoner om bred folkevalgt styring som vårt lokaldemokrati hviler på. I en fylkeskommune som styres etter formannskapsmodellen skal fylkestinget og de underliggende politiske organ vedta overordnet politikk og føringer mens fylkesrådmannen har ansvar for saksforberedelse og iverksetting av vedtak i tråd med de overordnede føringer. Forsking og utredninger om styringsform i norske kommuner og fylkeskommuner Førsteamanuensis Hans Petter Saxi ved Universitetet i Nordland har gjennom mange år forsket på problemstillinger i forbindelse med politiske styringsmodeller i norske kommuner og fylkeskommuner. I en artikkel på regjeringens nettsider er det publisert en kortversjon av artikkelen: Formannskap eller kommuneråd? Passer parlamentarisme i vår kommune? Saxi, H.P. (2015) I artikkelen løftes følgende spørsmål fram som viktig å ha tatt stilling til før styringsform velges: Hvilke hensyn bør vurderes før beslutningen fattes? Hvilke formelle endringer vil innføring av parlamentarisme innebære? Hvordan vil overgangen påvirke lokaldemokratiet? Hva vet vi om erfaringene med kommunal parlamentarisme så langt? Hvilke praktiske hensyn må avveies etter at man eventuelt har bestemt seg for å innføre kommunerådsordningen? Under gjengis hovedtrekkene i artikkelen:
9 De fire viktigste formelle forskjellene på formannskapsbasert og parlamentarisk demokrati er organiseringen av valg til det utøvende organet, bemanningen av det utøvende organet, det utøvende organets ansvar og det utøvende organets oppgaver. Det er en grunnleggende forskjell på det utøvende organets ansvar i forhold til de folkevalgte i de to systemene. Formannskapet sitter trygt ut perioden uavhengig av vedtak i kommunestyret. Verken formannskapet eller ordføreren kan stilles til ansvar av kommunestyret. Med parlamentarisk styring vil imidlertid kommunerådet stå ansvarlig ovenfor de folkevalgte i kommunestyret som kan fremme forslag om mistillit. Får et slikt forslag flertall, må et kommuneråd fratre ( 19 nr. 5 og 19a nr. 7). Formannskapets medlemmer er direkte folkevalgte representanter med sete i kommunestyret. Kommunerådet må derimot bestå av politikere som ikke samtidig sitter i kommunestyret. Medlemmene i rådene er ikke nødvendigvis direkte folkevalgte. En fordel med denne ordningen er at tilfanget av medlemmer til det utøvende organet blir adskillig større enn om man begrenser seg til de folkevalgte i kommunestyret. Valg til formannskap foregår med forholdstallsvalg i kommunestyret. Med unntak av de aller minste partiene, vil alle partier være representert i formannskapet etter størrelse i kommunestyret. Med innføring av parlamentarisme velges kommunerådet med flertallsvalg. Rådet vil da bare bestå av en del av partiene i kommunestyret. Muligheten for å danne mindretallsråd foreligger også. Negativ parlamentarisme innebærer at et råd kan bli sittende selv om det ikke har støtte fra et flertall av de folkevalgte ved tiltredelsen. Blir imidlertid rådet møtt med et flertall i kommunestyret bak et mistillitsvotum eller etter et kabinettspørsmål, må det fratre. Overgang fra formannskapssystem til parlamentarisme innebærer at et politisk valgt kommuneråd overtar administrasjonssjefens rolle som leder av administrasjonen, og administrasjonssjefens funksjoner bortfaller ( 19 nr. 2). Med formannskapsmodell har administrasjonssjefen mye makt i kraft av å ha ansvar for saksutredning, iverksetting og samordning ( 23 nr. 2). I et formannskapsbasert system, vil administrasjon og politikk være separert i to sfærer. Politikerne fatter i stor grad vedtak på bakgrunn av de faglige rådene fremmet av administrasjonssjefen. I et parlamentarisk system får et politisk kommuneråd kontroll med innstillingsretten. Dette gir politikerne større muligheter til å initiere saker og til å påvirke sakene før de skal behandles politisk. Innstillingene får en politisk valør. Siden rådet formelt har ansvar for iverksettingen, kan det også påvirke sakene i denne fasen. Dette betyr at innføring av parlamentarisme formelt gir politikerne større mulighet for styring av administrasjonen enn en formannskapsmodell. I kraft av sin kompetanse og kapasitet vil det administrative systemet uansett ha stor innvirkning på politikken, men med parlamentarisk styring øker politikernes styringsmuligheter. Samlet sett innebærer disse fire forskjellene at overgangen fra formannskapsmodell til parlamentarisme representerer en konstitusjonell endring. Derfor har man i kommuneloven lagt inn en forsinkelses-prosedyre, der det kreves at spørsmålet om å innføre parlamentarisme skal være reist og votert over i to kommunestyremøter, med et valg imellom ( 18 nr. 2). Det kreves bare flertall for parlamentarisme i den andre avstemmingen. I hht 10-1 i ny kommunelov som trer i kraft fra konstituering av nytt fylkesting kreves 2/3 flertall for innføring av parlamentarisk styringsform.
10 Formannskapsmodell eller parlamentarisme? Saxi (2015) ser fire argumenter for at man bare bør innføre parlamentarisme i forholdsvis store kommuner: kompetanseargumentet, politiseringsargumentet, autonomiargumentet og kostnadsargumentet: Kompetanseargumentet innebærer at det er lettere å rekruttere kompetente politiske ledere i store kommuner enn i små. Politikere som skal inn i et kommuneråd får et lederansvar over store administrative systemer. Dette krever både personlige lederevner og administrativ kapasitet. Som nevnt behøver ikke kommunerådets leder og øvrige medlemmer å være valgt inn i kommunestyret. Dette gjør at man kan velge blant kommunens valgbare innbyggere hvem man ønsker inn i rådet. En fordel med dette er at man får mange å velge mellom, slik at man kan sikre seg en viss kompetanse på de som skal styre kommunen. Dette er særlig viktig i de første periodene med parlamentarisk styring, fordi det da skal etableres et styresett som få i kommunen har førstehånds kjennskap til. De parlamentariske prinsippene må tilpasses til kommunal politikk. Det andre argumentet kan vi kalle for politiseringsargumentet. Kommunalforskning har vist at det er større grad av politisk polarisering og partipolitisering i store kommuner enn i små. I mindre kommuner er det også vanskeligere enn i store å rekruttere politiske kandidater til partiene. Større kommuner har færre politikere pr. innbygger, og disse må jobbe hardere enn politikerne i små kommuner. Kommunestyremedlemmer i store kommuner bruker for eksempel dobbelt så mye tid på politikk som i småkommunene. Parlamentarisme passer bedre i store kommuner enn i små fordi politikken i de store byene i større grad er politisert langs de nasjonale skillelinjene. Det skjer en polarisering og en parti-politisering av kommunepolitikken, som gjør at parlamentarisme sannsynligvis vil få økt aktualitet. Et siste argument for at parlamentarisme først og fremst er en styreform som passer i store kommuner er kostnadsargumentet. Erfaringene fra Oslo, Bergen og Tromsø viser at driften blir dyrere med innføring av parlamentarisme. I store kommuner vil kostnadene pr. innbygger til kommunerådet bli mindre enn i en liten. Høsten 2013 var det for eksempel 14 heltidspolitikere tilknyttet byrådet i Bergen. I Tromsø kommune var det 12. I innstillingen om «Innføring av parlamentarisme i Tromsø kommune» beregnet man merkostnadene ved å innføre parlamentarisme til mellom 10 og 12 millioner kroner, basert på fem byråder og fem politiske rådgivere. Siden man valgte å øke antall byråder og rådgivere til seks, kan vi anslå merkostnadene til 12 til 14 millioner. Når vi vet at innbyggertallet i Bergen er og Tromsø er , så illustrerer dette hvor mye dyrere styringssystemet er pr. innbygger i Tromsø sammenlignet med Bergen. Når det gjelder fylkeskommunene hevder rapporten at argumentene knyttet til kompetanse og kostnader ikke er like avgjørende, da variasjonen i størrelse på fylkeskommunene er mindre enn for kommunene. Argumentene mot parlamentarisme knyttet til autonomi og politisering gjelder på fylkesnivå like mye som på kommunenivå. For Troms og Finnmark som også etter sammenslåingen vil være det minste fylket når det gjelder befolkningsmengde vil likevel også argumentene knyttet til kompetanse og kostnader ha en viss betydning. Plasserer man fylkeskommunene i dette bildet vil den minste fylkeskommunen i folketall være Troms og Finnmark med ca innbyggere. Viken fylkeskommune som har 1,2 mill innbyggere er enige om å innføre parlamentarisme i det nye fylkestinget fra 2020.
11 I en vitenskapelig publikasjon på nettstedet idunn.no analyserer Saxi m.fl ulike hypoteser knyttet til problemstillingen «Systemoppslutning i byene med parlamentarisme». Selv om denne artikkelen undersøker problemstillinger relatert til byer/kommuner er særlig en av hypotesene relevant for valg av politisk styringsform i den sammenslåtte Troms og Finnmark fylkeskommune. Hypotesen lyder: Variasjonene i oppslutning om det parlamentariske styringssystemet skyldes variasjoner i byenes størrelse, oppgaver og økonomi. I det følgende refereres direkte fra artikkelen: Størrelse, oppgaver og økonomi Med utgangspunkt i hypotese 3 skal vi i denne delen beskrive nærmere egenskaper ved de tre byene som her sammenlignes. Har støtten til det parlamentariske styringssystemet variert med byenes oppgaver, størrelse og økonomi? Innbyggerantallet i Oslo er ca , og folketallet har økt med nesten 30 prosent i peroden Antall årsverk i Oslo kommune var i 2016 og brutto driftsbudsjett i 2017 var 59 milliarder kroner. Når det gjelder oppgaver, så har Oslo både fylkeskommunale funksjoner, i tillegg til oppgavene som vertskommune for mange hovedstadsfunksjoner. Dette indikerer at det er mye «politisk drivstoff» i Oslo-politikken. Til sammenligning var Bergens folketall , og veksten var på 20 prosent fra 2000 til Driftsbudsjettet i Bergen var på 19.5 milliarder kroner, og antall årsverk i kommunen var Tromsøs folketall i 2016 var , og veksten fra var på 24 prosent. Her var driftsbudsjettet for 2017 på 5 milliarder kroner, og antall årsverk var i Selv om både Bergen og Tromsø i norsk sammenheng er store byer med betydelig vekst, så blir de små sammenlignet med Oslo. Ved siden av dette har Oslo flere funksjoner som hovedstad og fylkeskommune, noe som gjør at man har større autonomi enn i de to andre byene, og da særlig Tromsø. Autonomi er en viktig forutsetning for parlamentarisk styring i kommunen. Om mistillitsordningen skal fungere, så må man ha en viss autonomi i forhold til sentrale myndigheter. Hvis et byråd skal kunne stilles til ansvar, så må det også ha frihet til å ta egne beslutninger. Er det imidlertid sentrale politikere i regjeringen eller på Stortinget som har avgjort saken som feller et kommuneråd, så «retter man baker for smed». Dette betyr at parlamentarisme passer bedre i hovedstaden, der man har størst autonomi, enn i andre byer. Om parlamentarisme i kommuner og fylkeskommuner i en enhetsstat som Norge rent logisk er fornuftig, er et annet spørsmål. Så lenge det lokale og regionale nivået bare har delegert myndighet, er autonomien svært begrenset, og det kan derfor stilles spørsmål på prinsipielt grunnlag ved fornuften i å innføre parlamentarisme i kommunesektoren (Saxi m.fl. 2014:128). En annen grunn til at den parlamentariske modellen har så stor oppslutning blant bystyrepolitikerne i Oslo, kan være at utvalget av leder-emner er større her. Innføring av parlamentarisme innebærer at kravene til byrådene er langt høyere enn for medlemmene i et formannskap. Byrådene har formelt personellansvar for tusenvis av ansatte, og de har ansvar for feil og mangler langt nede i organisasjonen. Byrådet har også et betydelig ansvar for å utrede og innstille på sakene som skal til
12 politisk behandling, og for iverksettingen av politiske vedtak. I formannskapssystemet er det rådmannen som har dette ansvaret, og politikerne responderer på rådmannens innspill. Det er derfor langt mer krevende å sitte i et byråd enn i et formannskap. Den formelle kompetansen til byrådsmedlemmene i Oslo, Bergen og Tromsø var høy. Svært mange hadde høyere utdanning og dessuten lang politisk erfaring. I Oslo hadde imidlertid flere av byrådsmedlemmene i tillegg parlamentarisk erfaring fra Stortinget, og i enkelte tilfeller også fra regjeringen. Dette kan også forklare at man lykkes best med å vedlikeholde systemstøtten i hovedstaden. En tredje forklaring på den høye støtten til det parlamentariske systemet i Oslo i forhold til de to andre byene, er knyttet til økonomi. Erfaring viser at innføring av parlamentarisme øker kostnadene til driften av det politiske systemet. I Tromsø har man anslått at meromkostningene ved parlamentarisme var millioner kroner årlig. Dette skyldtes både at byrådsmedlemmene er fulltidspolitikere og at antallet politiske rådgivere øker i byene med parlamentarisme. Når posisjonens stilling styrkes med mange stillinger, vil politikerne fra opposisjonspartiene kreve mottiltak for å sikre seg kapasitetsmessig motvekt. Dette bidrar til at utgiftspiralen dreier en ny runde oppover. I store kommuner vil imidlertid per-capita-kostnadene til et byråd bli langt mindre enn i små. Oslo har normalt hatt åtte medlemmer i byrådet, og noen flere politiske rådgivere. I Bergen har det vært vanlig med sju byråder og omtrent like mange politiske rådgivere. I Tromsø kommune var det seks medlemmer av byrådet og like mange rådgivere, til sammen 12 heltidspolitikere. Når vi vet at innbyggertallet i Oslo er nesten ti ganger høyere enn i Tromsø og at Bergen har nesten fire ganger flere innbyggere enn Tromsø, så illustrerer dette hvor mye dyrere styringssystemet i Tromsø ble pr. innbygger i forhold til de to største byene. Dette var et kritisk ankepunkt mot byrådsmodellen i Tromsø, og kan også ha bidratt til å tære på systemoppslutningen. Konklusjon: Oslo skiller seg fra Bergen og Tromsø når det gjelder innbyggertall, vekst og oppgaver. Dette betyr at det er mer «politisk drivstoff» i hovedstadens politikk enn i de to andre byene. Dette gjør at det vil være flere større saker og også saker av prinsipiell karakter i Oslo, noe som gjør at et parlamentarisk styringssystem, der mistillitsinstituttet er det viktigste kjennetegnet, vil passe bedre her enn i Bergen og Tromsø. Det er også lettere å skaffe gode lederemner i Oslo. Når det gjelder økonomi så har det vært langt dyrere å drive politikk med parlamentarisme enn med formannskapsmodell i Tromsø når vi fordeler dette på innbyggertall. Samlet sett blir derfor hypotese 3 bekreftet. Når det gjelder de politiske lærdommene vi kan trekke av erfaringene med parlamentarisme i Oslo, Bergen og Tromsø, så er det at konsensuspolitikk ser ut til å gi en mer bærekraftig styreform enn majoritetspolitikk. Oslomodellen, som innebærer at man danner mindretallsbyråd med støtte fra vennligsinnede opposisjonspartier, ser ut til å ha vært en suksess for vedlikeholdet av oppslutningen om den parlamentariske styringsmodellen. Kontrasten er Tromsø, der man innførte en svært majoritetspreget form for styring. I britisk politikk ville en slik kraftig majoritetspreget styring ikke bydd på problemer, fordi man her har institusjonaliserte majoritetspregede idealer. Briter flest vil mene at et politisk flertall har rett til å bestemme relativt uavhengig av mindretallets oppfatninger. I Norge er de institusjonaliserte politiske idealene imidlertid konsensuspregede (Arter 2006). Dette innebærer at det å ha flertall ikke automatisk gir en rett til å gjennomføre enhver politikk. Norske borgere og politikere vil i stor grad mene at mindretallet skal høres og tas hensyn til i politikken, noe som innebærer konsensuspolitikk.
13 Noen vurderinger som bør gjøres i forbindelse med valg av politisk styringsform for den nye Troms og Finnmark fylkeskommune er hvorvidt folketallsgrunnlaget er stort nok til å rekruttere gode lederemner, om det er nok politisk drivkraft og stor nok autonomi knyttet til oppgavene fylkeskommunen har ansvar for til at en parlamentarisk modell vil fungere etter hensikten og det bør vurderes om de høye kostnadene ved en parlamentarisk modell lar seg forsvare. Økonomi Forskning og erfaringer viser at parlamentarisk styringsform er dyrere enn formannskapsmodell. Det er i stor grad kostnader knyttet til lønn til fylkesråder, lønn til evt politiske rådgivere til fylkesrådet og aktiviteten til fylkesrådene som driver kostnadene. I de fylkeskommuner og kommuner som har gått fra formannskapsmodell til parlamentarisk modell har man ikke tatt ned stillinger i administrasjonen da den eneste stillingen som direkte berøres av overgangen er stillingen som fylkesrådmann. Fylkesrådmannen blir i en parlamentarisk modell erstattet av en stabssjef eller administrasjonsjef. Denne stillingen kan avlønnes noe lavere enn fylkesrådmannen. NIBR-rapport 2016:6; «Implikasjoner av større regioner for den regionale samfunnsutviklerrollen» omhandler ulike sier ved hvordan fylkene bedre kan gripe tak i rollen som samfunnsutvikler. Rapporten sier følgende om valg av styringsform: «Parlamentarismemodellen er ikke nødvendigvis veien å gå for nye, større regioner. Som strategiske, mobiliserende og samordnende samfunnsutviklere er det viktig at nye regioner finner fram til omforente og langsiktige mål og prioriteringer. For å sikre dette bør mål og prioriteringer bygge på et solid samarbeid med egne fagfolk, samt forhandlinger og diskusjoner med opposisjonen. Strategiske veivalg for regional utvikling som tas i en polarisert politisk situasjon, av et fylkesråd i flertall, risikerer å bli kastet om på etter neste valg. For å sikre en kontinuitet i de strategiske veivalgene som tas, slik at de gir forutsigbarhet for andre offentlige aktører (for eksempel for tunge investeringer i offentlig infrastruktur) og private aktører (for eksempel i investeringer i utbyggingsområder), er det en fordel med en politisk organiseringsmodell som fremmer politisk samarbeid på tvers og konsensus. Da kan en strategisk variant av formannskapsmodellen, kombinert med flere heltidspolitikere synes å være mer hensiktsmessig.» Vedlegg: 1. Finnmark fylkeskommunes reglement 2. Finnmark fylkeskommunes veileder for saksbehandling til politiske utvalg 3. Finnmark fylkeskommunes reglement for delegering fra fylkesrådmannen
Politisk modell i den nye fylkeskommunen
Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/6704-38 Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 06.06.2017 Fylkestinget 21.06.2017 Politisk modell i den nye fylkeskommunen 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen
DetaljerValg, mandat og fremdriftsplan for politiske underutvalg
Saksgang Møtedato Saksnr: Fellesnemnd for Troms og Finnmark 30.-31.01.2019 7/2019 Valg, mandat og fremdriftsplan for politiske underutvalg Innstilling: 1. Forslag til mandater og fremdriftsplaner med milepæler
DetaljerNy Kommunelov, byggesteiner i styringsmodellene
Notat 1 underutvalg styringsform møte 20 mars Ny Kommunelov, byggesteiner i styringsmodellene Loven trer i kraft ved konstituering av det nye fylkestinget. Formålet med loven er å fremme det kommunale
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL
Saksfremlegg Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:
DetaljerLevende lokaldemokrati. Styringsmodell for kommuner og fylkes kommuner formannskapsmodell eller parlamentarisme?
Levende lokaldemokrati Styringsmodell for kommuner og fylkes kommuner formannskapsmodell eller parlamentarisme? Teksten i dette heftet er utarbeidet av strateisk stab, sommeren 2018 Forord Fagforbundet
DetaljerValg av politisk styreform overordna vurderinger.
1 Utkast rapport fra fellesnemdas underutvalg for politisk styreform 2.05.2019. Til behandling 9.05 2019. Valg av politisk styreform overordna vurderinger. 1 Forord/ Innledning Oppnevning og sammensetning
DetaljerPolitisk styringsmodell i Hedmark fylkeskommune - formannskapsmodell eller parlamentarisme
Saknr. 15/8693-1 Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Politisk styringsmodell i Hedmark fylkeskommune - formannskapsmodell eller parlamentarisme Fylkesordførers Innstilling til vedtak: Saken legges fram
DetaljerPressekonferanse Fredrikstad kommune 26.06.14 kl. 1300. Parlamentarisme i Fredrikstad Alternative mulige løsninger og viktige spørsmål
Pressekonferanse Fredrikstad kommune 26.06.14 kl. 1300 Parlamentarisme i Fredrikstad Alternative mulige løsninger og viktige spørsmål Oppgaven Alternative mulige løsninger Praktiske og økonomiske konsekvenser
DetaljerTrykte vedlegg: - Brev fra fylkesordfører til fylkesrådet av med forespørsel om utredning. Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder
Saknr. 10/4996-2 Ark.nr. 025 Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen POLITISK STYRINGSFORM I HEDMARK FYLKESKOMMUNE MULIG ENDRING AV MODELL Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram
DetaljerVedr. politisk modell i den nye fylkeskommunen
Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8671-46 Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Fellesnemnda 27.11.2017 Vedr. politisk modell i den nye fylkeskommunen 1. FORSLAG TIL VEDTAK Prosjektleder fremmer slikt
DetaljerSaksframlegg. Ark.: 033 Lnr.: 7107/18 Arkivsaksnr.: 18/1007-2
Saksframlegg Ark.: 033 Lnr.: 7107/18 Arkivsaksnr.: 18/1007-2 Saksbehandler: Cathrine Furu POLITISK ORGANISERING - UTREDNING AV ENDRINGER FOR KOMMUNESTYREPERIODEN 2019-2023 Vedlegg: Saksfremlegg til kommunestyresak
DetaljerReglement for saksbehandling av politiske saker
Reglement for saksbehandling av politiske saker Kommunestyrets vedtak 17. juni 2014 1. Formål Reglementet skal ivareta kvalitetssikring, inneha tilstrekkelig involvering og påse god saksflyt i saksbehandlingen
DetaljerFormannskap eller kommuneråd? Passer parlamentarisme i vår kommune?
Formannskap eller kommuneråd? Passer parlamentarisme i vår kommune? Hans Petter Saxi Førsteamanuensis i statsvitenskap Universitetet i Nordland Innledning Dette notatet er skrevet til politikere og administrative
DetaljerGrunnlagsdokument - sammenslåing av Finnmark og Troms fylkeskommune
Grunnlagsdokument - sammenslåing av Finnmark og Troms fylkeskommune Visjon: Et sterkere nord Mål for den nye regionen: Finnmark og Troms fylke skal være utviklingsorientert, kompetent og tillitsvekkende
DetaljerFormannskapsmodellen, som er lovens normalordning. Den parlamentariske modellen iht kapittel 3 i Kommuneloven.
Notat Dato: 23.06.16 Saksbehandlar thaa Til: Forhandlingsmøte, 1.-2.september, Sola Strand Hotel Frå: Fylkesrådmennene Politisk styringsform Kommuneloven omtaler to alternative politiske styringsmodeller:
DetaljerSaksbehandler: Brit K. Lundgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/1944 EVALUERING OG VURDERING AV POLITISK ORGANISERING - OPPRETTELSE AV SAKSUTVALG
Saksbehandler: Brit K. Lundgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/1944 EVALUERING OG VURDERING AV POLITISK ORGANISERING - OPPRETTELSE AV SAKSUTVALG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag:
DetaljerSÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling
Side 1 av 8 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 56/18 Formannskapet 21.08.2018 51/18 Kommunestyret 30.08.2018 Ark.: 033 Lnr.: 10461/18 Arkivsaksnr.: 18/1007-8 Saksbehandler:
DetaljerForholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon
Jan Fridthjof Bernt: Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon Foredrag Januarmøtet 2013 Fylkesmannen i Troms Tromsø 9. januar 2013 Utgangspunktet: Kommunaldemokrati som legmannsstyre
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar
DetaljerDelegeringsreglement
Delegeringsreglement To reglementer: 1 Fra kommunestyret til underliggende politiske organer og til administrasjonen v/rådmannen 2 Fra rådmannen til underliggende administrative organer og ledere Reglement
DetaljerHøring - forslag til endring i kommuneloven
Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep. 0032 OSLO Vår ref.: 2010/10425-55889/2010 Deres ref.: 10/2126-2 ERA Dato: 06.12.2010 Høring - forslag til endring i kommuneloven Viser til deres høring
DetaljerSaksfremlegg. Saksutredning: Arkivsak: 10/ Sakstittel: HØRING - ENDRINGER I KOMMUNELOVEN K-kode: 033 &13 Saksbehandler: Odd Hellum
Saksfremlegg Arkivsak: 10/4860-2 Sakstittel: HØRING - ENDRINGER I KOMMUNELOVEN K-kode: 033 &13 Saksbehandler: Odd Hellum Innstilling: Sørum kommune gir følgende uttalelse til forslag til endringer i kommuneloven:
DetaljerArbeidsgruppen ønsker at spørsmålet om byrådsdannelse /valg av byråd behandles og debatteres som egen sak i bystyret den 25. september.
Byrådssak 203/13 Prinsipper for dannelse/valg av byråd i Bergen BJOL ESARK-022-200701143-32 Hva saken gjelder: Byrådet avga mars 2013 innstilling til bystyret vedr nytt reglement for byrådet. Den videre
DetaljerFellesnemda reglement og delegeringer
Fellesnemda reglement og delegeringer Reglement 1. Det opprettes en fellesnemnd som skal samordne og ta seg av forberedelse til en ny kommune, jfr. Inndelingslova 26. Fellesnemnda blir valgt av og blant
DetaljerParlamentarisme. Styringsordning i Oslo kommune i et rettslig perspektiv
08.06.2017 Parlamentarisme Styringsordning i Oslo kommune i et rettslig perspektiv 1. Parlamentarisme i kommunal sammenheng -Hva det er, hvorfor, utviklingen 2. Parlamentarisme i Oslo kommune -Organisasjonskart
DetaljerDØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE 45/15 15/680 GODKJENNING AV KOMMUNESTYREVALGET FOR PERIODEN
FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: 01.10.2015 Tid: kl. 19.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 45/15 15/680 GODKJENNING AV KOMMUNESTYREVALGET FOR PERIODEN
DetaljerDosent Ingun Sletnes. Parlamentarismeformen 9. februar 2017
Dosent Ingun Sletnes Parlamentarismeformen 9. februar 2017 Innledning Styringsformene formannskap og parlamentarisme er likestilt som styringsformer Kap. 3 i kommuneloven gir særlige regler for en parlamentarisk
DetaljerValg av styrer, råd og utvalg for ny valgperiode.
Foto: Carl Erik Eriksson Konstituerende kommunestyre 2019 Valg av styrer, råd og utvalg for ny valgperiode. Tema: konstituerende kommunestyremøte valg av styrer, råd og utvalg september/oktober 2019 valget
DetaljerSAKSFRAMLEGG - FYLKESTINGET
SAKSFRAMLEGG - FYLKESTINGET Arkivsaksnr.: 15/1313-75 Sak: 91/17 Løpenr.: 63486/17 Arkiv: 030 SAKSARKIV Ansvarlig fylkesråd: Willy Ørnebakk REGIONREFORMEN - VIDERE PROSESS Innstilling til vedtak: ::: Plan-
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE
ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 02.10.2015 Tid: 1200 14.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 50/15 15/748 GODKJENNING AV VALGOPPGJØRET 2015 51/15 15/749
DetaljerMØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
DetaljerSaksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014
DetaljerMØTEINNKALLING KONSTITUERENDE KOMMUNESTYRET SAKLISTE ALVDAL KOMMUNE. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid:
ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING KONSTITUERENDE KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 07.10.2011 Tid: 09.00 11.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 74/11 11/886 GODKJENNING AV VALGOPPGJØRET
DetaljerParlamentarisme i Fredrikstad kommune
Parlamentarisme i Fredrikstad kommune Innledning/mandat Bystyret fattet i møte xx.xx.2011 følgende vedtak: 1. Det opprettes et utvalg som skal utrede spørsmålet om å innføre parlamentarisme i Fredrikstad
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10
Horten kommune Vår ref. 10/34209 10/3847-2 / FE-000, TI-&13 Saksbehandler: Helge Skatvedt Forslag til endringer i kommuneloven - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 25.10.2010 076/10 Kommunestyret
Detaljer0 Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (ikr. 1 mars 1997), 19 juni 2009 nr. 88 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 840).
KOMMUNELOVEN 8. Formannskap. Fylkesutvalg. 1. Kommunestyret og fylkestinget velger selv henholdsvis formannskap og fylkesutvalg på minimum 5 medlemmer. Dette gjelder likevel ikke kommuner og fylkeskommuner
Detaljer1. VALG OG SAMMENSETNING.
Reglement for formannskapet 1. VALG OG SAMMENSETNING. Formannskapet består av 7 medlemmer med varamedlemmer valgt for den kommunale valgperiode. Formannskapets medlemmer velges av og blant kommunestyrets
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 033 Arkivsaksnr. 18/301
SAKSFREMLEGG Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 033 Arkivsaksnr. 18/301 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet 07.02.2018 / Kommunestyret 15.02.2018 POLITISK STRUKTUR 2019-2023 Rådmannens forslag til
DetaljerNotat fra delprosjektet for politisk organisering
Notat fra delprosjektet for politisk organisering Spørsmål til kommunestyrene Med utgangspunkt i den politiske hovedstrukturen som skisseres i dette notatet ber vi om at hver grupper diskuterer følgende
DetaljerHøringsuttalelse til Kommunelovutvalgets utredning NOU 2016: 4 - Ny kommunelov
Høringsuttalelse til Kommunelovutvalgets utredning NOU 2016: 4 - Ny kommunelov Komite for fullmakter og politisk styringssystem behandlet saken i møtet 060916 sak 48-16 og avga følgende innstilling: 1.
DetaljerFYLKESRÅDSSAK. Fylkesrådet. Sak: 202/17. Til: Fylkesrådet Fra: Fylkesrådsleder REGIONREFORMEN - VIDERE PROSESS. Innstilling: :::
Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak: 202/17 Til: Fylkesrådet Fra: Fylkesrådsleder Løpenr.: 61605/17 Saknr.: 15/1313-73 Ark.nr.: 030 SAKSARKIV Dato: 18.09.2017 REGIONREFORMEN - VIDERE PROSESS Innstilling: :::
DetaljerDen kommunale organisasjonsstruktur Delegering
Jan Fridthjof Bernt Den kommunale organisasjonsstruktur Delegering Faglig Forum for Formannskapssekretærer Bergen, Clarion Hotel, Bergen airport 12. januar 2 De kommunale og fylkeskommunale organene Kjerneorganene
DetaljerENDRET POLITISK ORGANISERING FRA NY VALGPERIODE 2011
Arkivsaksnr.: 09/2328-27 Arkivnr.: 033 &20 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold ENDRET POLITISK ORGANISERING FRA NY VALGPERIODE 2011 Hjemmel: Kommuneloven Ordførers innstilling: Fra
Detaljer8 Det politiske systemet i Norge
8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske
DetaljerMØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 59/15 14/390 REGLEMENT FOR VADSØ KOMMUNE
Ordføreren Utvalg: Kommunestyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: 15.10.2015 Klokkeslett: 18.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 31 eller e-post til goril.samuelsen@vadso.kommune.no
DetaljerHøringsuttalelse til forslag til endringer i kommuneloven og enkelte andre lover (egenkontrollen i kommuner mv.)
Dato: 24. august 2011 BEBY /11 Bergen bystyre Høringsuttalelse til forslag til endringer i kommuneloven og enkelte andre lover (egenkontrollen i kommuner mv.) TSSC BYST-03-201013519-5 Hva saken gjelder:
DetaljerDrøftingsnotat: Skisser til ledelsesstruktur Troms og Finnmark fylkeskommune
Drøftingsnotat: Skisser til ledelsesstruktur Troms og Finnmark fylkeskommune Bakgrunn I fellesnemndas møte 26. februar 2019, sak 17/19, Oppgaver som må være løst innen utgangen av 2019, fattet fellesnemnda
DetaljerREGLEMENT FOR FYLKESRÅD
REGLEMENT FOR FYLKESRÅD Vedatt av fylkestinget 26.2.2013, sak 9/13 Kilde: Arkiv i Nordland REGLEMENT FOR FYLKESRÅD Vedtatt av fylkestinget 26.februar 2013, sak 9/13 1 Reglement for fylkesråd 1 Fylkesråd
DetaljerFylkestinget slutter seg til høringsuttalelsen, som den framgår av saksutredningen.
Saknr. 10/570-4 Ark.nr. 040 &00 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt HØRING - ENDRINGER I KOMMUNELOVEN Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slutter seg til høringsuttalelsen, som den framgår av
DetaljerNY ORGANISERING AV REGIONRÅDSARBEIDET I HAMARREGIONEN - NYE VEDTEKTER OG VALG AV REPRESENTANTER
Saknr. 11/6983-4 Ark.nr. 000 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen NY ORGANISERING AV REGIONRÅDSARBEIDET I HAMARREGIONEN - NYE VEDTEKTER OG VALG AV REPRESENTANTER Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::
DetaljerOslo kommune Byrådslederens kontor
Oslo kommune Byrådslederens kontor Kommunal- og regionaldepartementet Dato: 30.11.2010 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 10/01904-3 201003942-7 Spesialrådgiver Helene Solbakken, 23 46 14
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:
Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter
DetaljerFolkevalgtprogrammet :
Folkevalgtprogrammet : Saksbehandling og praktisk opptreden i kommunestyret Gran kommune Folkevalgtrollen i endring? Fra detaljkunnskap kunnskap til overordnet kunnskap? Fra detaljstyring til mål og rammestyring?
DetaljerByrådssak 196/16. Mandat og fremdriftsplan for lokaldemokratireformen RICT/BJOL ESARK
Byrådssak 196/16 Mandat og fremdriftsplan for lokaldemokratireformen RICT/BJOL ESARK-102-201615011-1 Hva saken gjelder: Bergen bystyre kom med følgende merknad i møte 16. desember 2015 (sak 335-15) under
DetaljerSaksbehandler: Sikke Næsheim
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/2350 Arkiv: 034/&34 Saksbehandler: Sikke Næsheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 31.01.2019 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget
DetaljerReglement for hovedutvalg
Reglement for hovedutvalg Reglementet inneholder bestemmelser om valg, sammensetning, utvalgenes arbeidsområde og møter. Hjemmel: Kommunelovens 8. nr. 1 og 2. Vedtatt dato: 12.03.2002 Vedtaksorgan: Kongsberg
DetaljerHOLE KOMMUNE Rådmannen
HOLE KOMMUNE Rådmannen Vår ref.: Arkiv: Dato: 13/240-4 - HEH 044, &00 19.06.2013 Dir. tlf.nr.: 32161163 Reglement for formannskapet gjeldene til 2015 Revidering av reglement for formannskapet ble vedtatt
DetaljerInnst. 53 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling
Innst. 53 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:130 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerForfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for næring og oppvekst Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 15.11.2010 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,
DetaljerKAPITTEL 5. Bilde fra bystyresamling i mai 2015, hvor temaet var kommunesammenslåing og parlamentarisme. Foto: BJARTE FRøNSDAL BYSTYRETS ORGANER
KAPITTEL 5 Bilde fra bystyresamling i mai 2015, hvor temaet var kommunesammenslåing og parlamentarisme. Foto: BJARTE FRøNSDAL KAPITTEL 5 Bystyrets organer og administrasjon Fordeling på hovedarter VB2015
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret
DetaljerDelegasjonsreglement Kommunestyrets delegasjon av avgjørelsesmyndighet til rådmannen
Delegasjonsreglement 2016-2019 Kommunestyrets delegasjon av avgjørelsesmyndighet til rådmannen Vedtatt av kommunestyret 24. mai 2016 og gjeldende fra 1. juni 2016 Innhold Innledning... 2 Formål... 2 Rådmannens
DetaljerEventuelle forfall meldes til Kjerstin Berg, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
Møteinnkalling Administrasjonsutvalget Møtested: Fylkeshuset, Kongsten Tidspunkt: 11.09.2017 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Kjerstin Berg, telefon 69 11 74 01 eller kjeber1@ostfoldfk.no Varamedlemmer
DetaljerFylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene
Fylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene Fagstoff JAN-ARVE OVERLAND, RAGNHILD TØNNESSEN Vi bor alle i en kommune, og vi er daglig avhengige av de tjenestene som kommunen gir oss på nær
DetaljerSaksbehandler: Elin Onsøyen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: EVALUERING AV ARBEIDSFORMER OG POLITISK STYRINGSSTRUKTUR 2005
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Onsøyen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 05/02881-001 Dato: 08.06.05 EVALUERING AV ARBEIDSFORMER OG POLITISK STYRINGSSTRUKTUR 2005 INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET / BYSTYRET: Ordførers
DetaljerMøteinnkalling For det konstituerende kommunestyremøtet for kommunestyreperioden
EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling For det konstituerende kommunestyremøtet for kommunestyreperioden 2015-2019 Møtedato: 08.10.2015 Møtested: Eidsberg ungdomsskole, Aulaen Møtetid: 16.00-17.00 Fotografering
DetaljerFolkevalgte organer og administrasjonen
Folkevalgte organer og administrasjonen Utredningsleder Erland Aamodt Lovens formål Folkevalgte organer og administrasjonen Valgbarhet og suspensjon Godtgjøring og velferdsgoder Saksbehandling i folkevalgte
DetaljerGruppearbeid 1: Hva kan vi gjøre for å lykkes med å sette innbyggeren i sentrum?
Nye Lillestrøm kommune - Oppsummering av innspill fra politikerseminar om politisk organisering 3. mai 2018 Innledning Oppsummeringen tar utgangspunkt i avholdte gruppearbeider, slik den ble oppsummert
DetaljerFylkesrådets myndighet etter lov og delegasjon fra fylkestinget. Saksbehandling
Dok.id.: 1.1.1.4 Reglement for Fylkesrådet i Troms Utgave: 2.01 Skrevet av: Kjell Meløe Gjelder fra: 13.12.2016 Godkjent av: Fylkestinget Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 Reglement for fylkesrådet
DetaljerREGLEMENT FOR DELEGERT MYNDIGHET I HEDMARK FYLKESKOMMUNE - OPPDATERT TABELLDOKUMENT 2011
Saknr. 08/3272-10 Ark.nr. 213 &00 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen og Geir Aalgaard REGLEMENT FOR DELEGERT MYNDIGHET I HEDMARK FYLKESKOMMUNE - OPPDATERT TABELLDOKUMENT 2011 Fylkesrådets innstilling
DetaljerSÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling
Side 1 av 8 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 65/18 Formannskapet 16.10.2018 63/18 Kommunestyret 25.10.2018 Ark.: 033 Lnr.: 13682/18 Arkivsaksnr.: 18/1007-15 Saksbehandler:
DetaljerKS Folkevalgtprogram Finnmark Fylkeskommune, 3.dag. Raymond Robertsen Prosessveileder KS
KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Finnmark Fylkeskommune, 3.dag Raymond Robertsen Prosessveileder KS Agenda for dagen Gjennomgang av temaer: a) Folkevalgt lederskap b) Samspillet politikk og administrasjon
DetaljerReglement vedr byrådsdannelser - søknad til Kommunal- og regionaldepartementet om å ta i bruk den praksis Oslo kommune har utviklet på dette området
Dato: 29. april 2010 Byrådssak 269/10 Byrådet Reglement vedr byrådsdannelser - søknad til Kommunal- og regionaldepartementet om å ta i bruk den praksis Oslo kommune har utviklet på dette området BJOL SARK-022-200701143-16
DetaljerSAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET SAKLISTE 37/11 11/752 VALG AV FORMANNSKAPET FOR PERIODEN
FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: 06.10.2011 Tid: kl. 19.00 SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 36/11 11/747 GODKJENNING AV KOMMUNESTYREVALGET FOR PERIODEN
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: Tid: 1800
Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset : 27.10.11 Tid: 1800 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985300. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.
DetaljerReglement for formannskapet
Reglement for formannskapet Reglementet inneholder bestemmelser om valg, sammensetning, formannskapets arbeidsområde og møter. Hjemmel: Kommunelovens 5-6 Vedtatt dato: 04.09.2019 Vedtaksorgan: Kongsberg
DetaljerRollene som folkevalgt. Folkevalgt lederskap
Rollene som folkevalgt Folkevalgt lederskap DELKAPITLER Du skal representere innbyggerne Du har en styringsrolle Du har en folkevalgt lederrolle Du har en arbeidsgiverrolle Du er en del av et folkevalgt
DetaljerDato: 10. juni 2009 BEBY /09. Bystyret
Dato: 10. juni 2009 BEBY /09 Bystyret Høringer i bystyrekomiteene i Bergen kommune. Representantenes rolle i planlegging av høringer og forslag til endring av reglementet for bystyrekomiteene. RAZA BYST-0223-200716942-26
DetaljerOBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:
Møteinnkalling Rev. 02.10.15 endret saknummer, økt med 1 Utvalg: styre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus Dato: 14.10.2015 Tid: 17:00 Faste medlemmer av det nyvalgte kommunestyret for perioden
DetaljerSaksframlegg. Ark.: 033 Lnr.: 3919/15 Arkivsaksnr.: 15/297-13 POLITISK ORGANISERING FOR KOMMUNESTYREPERIODEN 2015-2019
Saksframlegg Ark.: 033 Lnr.: 3919/15 Arkivsaksnr.: 15/297-13 Saksbehandler: Cathrine Furu POLITISK ORGANISERING FOR KOMMUNESTYREPERIODEN 2015-2019 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:
DetaljerSAKSPROTOKOLL. Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene
SAKSPROTOKOLL Mandat for felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene Arkivsak-dok. 201413286 Saksbehandler Knut Aspås Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 2011-2015 17.10.2014 293/14 2 Fylkestinget
DetaljerREGLEMENT FOR LEVEKÅRSUTVALGET
Vår ref.: Arkiv: Dato: 15/2853 044, &00 22.12.2015 Reglement for humanitært styre gjeldende til 2015 Revidering av reglement for levekårsutvalget ble vedtatt i kommunestyrets møte 21.12.2015 Det ble vedtatt
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE
Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Ulvsvåg Grendehus : 17.08.2017 Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf. 75765014 eller postmottak@hamaroy.kommune.no Varamedlemmer møter
DetaljerTROMSØ KOMMUNE. Utgave: Saksbehandler: Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: 14. desember Kjell-Rober Pedersen, Mari 19.10.11 Kommunestyret sak 191/11
TROMSØ KOMMUNE Dok.id.: Reglement for byrådet Utgave: Saksbehandler: Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: 14. desember Kjell-Rober Pedersen, Mari 19.10.11 Kommunestyret sak 191/11 2011 Enoksen Hult, Nina
DetaljerREGLEMENT FOR TJENESTEUTVALGET Vedtatt av kommunestyret 24.09.15 - sak PS 57/15
REGLEMENT FOR TJENESTEUTVALGET Vedtatt av kommunestyret 24.09.15 - sak PS 57/15 1 Valg og sammensetning 1. Hovedutvalget består av 9 medlemmer som velges av blant kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer.
DetaljerREGLEMENT FOR BARN OG UNGES KOMMUNESTYRE I NES KOMMUNE (Revidert av BUK 05/ og vedtatt i kommunestyret 26/ )
REGLEMENT FOR BARN OG UNGES KOMMUNESTYRE I NES KOMMUNE (Revidert av BUK 05/09 2017 og vedtatt i kommunestyret 26/09 2017) 1. Formål Gjennom barn og unges kommunestyre (BUK) skal barn og ungdom i Nes: 1.
DetaljerFolkevalgt styring og ledelse av kommunen
Folkevalgt styring og ledelse av kommunen Problemløseren Problemløseren Oss folkevalgte i mellom Oss folkevalgte i mellom DELKAPITLER God demokratisk styring, Politisk organisering Hvordan får jeg en sak
DetaljerLøsningsforslag gruppeoppgave 1
Løsningsforslag gruppeoppgave 1 Oppgave 1 Vi har to styringsformer; formannskapssystemet (normalmodellen) og parlamentarismesystemet. Kommuneloven stiller kommunene fritt i valg av styringsform, men slik
DetaljerKRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON
Kommunal- og regionaldepartementet Statsråd: Sylvia Brustad KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 98/521 Dato: 28.4.2000 U. off. 5, 1. ledd. GJENNOMFØRING AV SAMMENSLUTNINGEN AV RAMNES KOMMUNE
DetaljerMøteinnkalling. Fylkestinget
Møteinnkalling Fylkestinget Dato: 21.06.2017 Tid: 12:00 Sted: Revsnes hotell, Byglandsfjord Medlemmene innkalles med dette til møtet. Varamedlemmer innkalles etter nærmere beskjed. Program for dagen: Onsdag
DetaljerREGLEMENT FOR DE FASTE UTVALG
REGLEMENT FOR DE FASTE UTVALG Første gang vedtatt i kommunestyret 05.10.1995, sak. 95/0069 Endret og vedtatt i kommunestyret 29.04.2004 Endret og vedtatt i kommunestyret 26.01.2012, sak 12/0013 ******
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. POLITISK ORGANISERING ETTER 2011 Arkivsaksnr.: 09/20729
POLITISK ORGANISERING ETTER 2011 Arkivsaksnr.: 09/20729 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret skal etter valget i 2011 bestå av 67 representanter.
DetaljerReglement for Ungdommens bystyre
Fagområde: Administrasjon Dok. type: Reglement Dok. nr.: BKDOK-2009-00133.09 Rev. dato: 181213 Side 1 av 6 Reglement for Ungdommens bystyre Formålet med Ungdommens bystyre Ungdommens bystyre bygger på
DetaljerREGLEMENT FOR POLITISK SAKSBEHANDLING OG SEKRETARIATSOPPGAVER
REGLEMENT FOR POLITISK SAKSBEHANDLING OG SEKRETARIATSOPPGAVER Innhold 1. Gjennomføring av politiske møter i Rana kommune... 3 1.1. Praktisk gjennomføring... 3 1.1.1. Møteplan... 3 1.1.2. Annonsering...
DetaljerStatus: kommunereform. - etter møte i fellesnemnda
Status: kommunereform - etter møte i fellesnemnda 23.01.17 Fasene for prosessen 1. fase Fram mot vedtak i K- styrene Innledende samtaler Arbeid med intensjonsavtale Vedtak i den enkelte kommune 2. fase
DetaljerOBS! Merk tiden! Etter behandling av siste sak ønskes en drøfting om arbeidsformer, møtetider, folkevalgopplæring m.m.
Møteinnkalling Konstituerende møte Utvalg: Kommunestyret Møtested: Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 24.10.2011 Tidspunkt: Kl. 17.00 OBS! Merk tiden! Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,
DetaljerPOLITISK REGLEMENT TØNSBERG KOMMUNE
POLITISK REGLEMENT TØNSBERG KOMMUNE DEL III DELEGERINGSREGLEMENT Vedtatt av fellesnemnda i FTK-060/18 INNHOLD 1. Politisk reglement tønsberg kommune... 4 1.1. Ny kommunelov... 4 1.2. Del I Politisk hovedstruktur...
Detaljer