Nettverk helse - sosial og omsorg. Helsesamarbeid med hovedfokus samhandlingsreformen

Transkript

1 Nettverk helse - sosial og omsorg Helsesamarbeid med hovedfokus samhandlingsreformen Om mulighetsrom på kort og lang sikt for Knutepunkt Sørlandet samarbeidet. Hvilke beslutninger bør det tilrettelegges for i dag, for å kunne oppnå største felles mulighet for regionens innbyggere om år? Felles formannskapsmøte 16. nov 2011

2 Agenda Del 1 Informasjon om nettverket Del 2 Utfordringsbildet Del 3 Samhandlingsreformen Del 4 Muligheter og utfordringer i samarbeidet

3 Deltakere i nettverket; Kristiansand Lars Dahlen Helse- og sosialdirektør /leder for nettverket Vennesla Ragnhild Bendiksen Tjenestesjef Søgne Gustav Skretting Kommunalsjef/helse og omsorg Lillesand Geir Jenssen Assisterende rådmann/sektorsjef helse- og kultur Iveland Lars - Ivar Gjørv Kommunalsjef Songdalen Brede Skaalerud Kommunalsjef Birkenes Anne Stapnes Tjenestesjef Omsorg Tillitsvalgt Unio Ragne Quinteros Tillitsvalgt LO Nancy Gautestad Kristiansand Janne B. Brunborg Rådgiver/sekretær for nettverket

4 Kommunene i Knutepunkt Sørlandet Innbyggere pr Iveland Lillesand Birkenes Vennesla Søgne Songdalen Kristiansand Totalt

5 Mål for samarbeidet: Økt kvalitet Sterkere region Forenkling av forvaltningen Økonomisk handlefrihet Bedre arbeidsplasser og større muligheter for ansatte Skal ta hånd om spesielle tjenester med store krav til faglig dyktighet Skal bidra til å ta ut stordriftsfordeler

6 Nettverk for helse, sosial og omsorg Nettverket er arena for informasjonsutveksling, kunnskapsdeling, tjenesteutvikling, kompetanseheving og felles problemløsning. Målsetting med nettverket: Bedre tjenester til befolkningen i regionen Vi må være opptatt av effekten av samarbeidet, ikke samarbeide for samarbeidets skyld Prosjektene må kunne beskrive effekt i form av 1. Samarbeidet gir bedre kvalitet på tjenestene 2. Driften blir mer kostnadseffektiv Utfordringer for nettverket: Strategier Forankring i egen organisasjon Sikre informasjonsflyt Involvering Nytenkning

7 Folkehelse Faste nettverk - utvikling; Sosial tjenester/ rusområdet Gjeldsrådgivning Rehabilitering IKT Barnevern Arbeidsutvalg for innsats ifb. med samhandlingsreformen

8 Nettverk for helse, sosial og omsorg Lokalt samarbeid pr i dag i drift: Felles barnevernsvakt for Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand og Birkenes Kriminalitetsforebyggende tiltak / ungdomskontrakter Legevaktsamarbeid (13 kommuner) Nasjonalt meldingsløft Meldingsutveksling - tilkobling til helsenett FoU (Forskning og utvikling): Praxis Sør /utviklingssentre Gjeldsrådgivning felles stilling + Utvikling av kompetansesenter innen gjeldsrådgivning i Agder regionen Sterkt multifunksjonshemmed barn Lillebølgen (avlastningsplasser) Regionalt asylmottak 195 plasser/ 5 kommuner + Bosetting av flyktninger etter asylperiode

9 Hvorfor reform?

10 130 Økt etterspørsel/ forventning Off. tjenestetilbud og brukertilfredshet Indekser 1992=100 Utfordringsbildet Store arbeidskraftutfordringer knyttet til demografiske endringer Off. konsum per capita Brukertilfredshet Kilde: Nasjonalbudsjettet for 2007 og KS. Sykdomsbildet endrer segkrever annen innsats og koordinering Rus, kreft, diabetes, overvekt, KOLS, psykiske lidelser demens Udekket finansieringsbehov, selv med dagens dekningsgrader og standard Vi bruker mest penger i verden på helse- og sosialtjenester, men vi har ikke verdens beste helsevesen. Ressursfordeling Tidligere innsats/begrense

11 Fremtidens utfordringer bærekraft Nasjonale strategier - tre viktige reformer Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon NAV-reformen De som kan jobbe, skal få muligheten til å jobbe Samhandlingsreformen Ny oppgavefordeling -fra sykehus til kommune Fra reparasjon til forebygging

12 Demografi Den store veksten ift. eldre kommer ikke før ca. 2020

13 Utvikling noen diagnoseområder!

14 Utvikling av noen diagnosegrupper Knutepunkt Sørlandet Diabetes Kreft Kols Demens Slag Knutepunkt Sørl. Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag Økning i prosent 19 % 79 % 51 % 100 % 55 % 116 %

15 Samhandlingsreformen En omfattende reform av helsetjenestene En reform for fagutvikling og kvalitetsforbedring En betydelig økonomisk reform En styrking av innbyggernes rettigheter - og en kommunereform med vesentlige nye oppgaver og ansvarsområder

16 Målene med samhandlingsreformen Økt livskvalitet for den enkelte Like god eller bedre kvalitet i kommunene Mer helhetlige og koordinerte tjenester Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Dempet vekst i bruk av sykehustjenester Redusert press på helsetjenestene gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid

17 Når skal reformen gjennomføres? Gradvis innføring med startskudd 1. januar Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene kommer til å skje over tid. Retningsreformen

18 Utfordringer for partene? Nye oppgaver og endringer i sykdomsbildet medfører behov for ny og forskningsbasert kunnskap om hva som er virkningsfulle tiltak. Fokus på bedre oppfølging av kronikergruppene og på tiltak som kan dempe henvisnings- og innleggelsesrater gir nye oppgaver/roller. Kommunene må prioritere helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunen utfordres i forhold til hvordan tjenestene er organisert, finansiert og dimensjonert, herunder avtaler med sykehus, medfinansiering og interkommunalt samarbeid. Spesialisthelsetjenesten må tilpasse virksomheten til nytt pasientgrunnlag og understøtte den fremtidige kommunerollen; Sentralisere - det en må, desentralisere det en kan. Utdanningsinstitusjonene må bidra til nok personell med nødvendig kompetanse

19 Virkemidler Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske juni 2013

20 Nye lover gjelder fra 2012 Lov om sosiale tjenester Lov om kommunehelsetjenester Lov om folkehelse i fylkeskommunen Lov om sosiale tjenester i NAV Helse- og omsorgslov Folkehelselov Harmoniseringen mellom resten av sosialtjenesteloven og kommunehesetjenesteloven innebærer: 20 Felles rettighetsregulering for pasienter og brukere Felles saksbehandlingsregler Felles klageordning Felles klage- og tilsynsinstans (Fylkesmannen) Felles regelverk for personell 25. juni 2013

21 Økonomiske virkemidler Skal stimulere til samarbeid; Kommunal medfinansiering Spleiselag Skal sikre finansiering; Utskrivingsklare Ø.hjelp døgn Investeringer Årlige bevilgninger i budsjett

22 Hva er foreslått i statsbudsjettet 2012 av overføring av midler til kommunalt nivå når det gjelder medfinansiering/utskrivningsklare pasienter? Totalsum mill/kr Kristiansand 89,670 Vennesla 14,359 Iveland 1,383 Birkenes 5,014 Søgne 11,183 Songdalen 6,100 Lillesand 10,927 Totalt 138,636 Beregningsgrunnlaget; Kommunal medfinansiering; Estimerte aktivitetstall for 2011 /prisjustert og fordelt etter egne kriterier til kommunalt nivå Utskrivningsklare pasienter; liggedøgn nasjonalt x kr /fordelt etter egne kriterier til kommunalt nivå

23 Samhandlingsreformen vil kreve annen form for ledelse gjennom nettverk og partnerskap Ingen kommuner vil kunne løse sine helseoppgaver uten tett og forpliktende samarbeid med andre. Det stiller andre krav til ledelse enn tradisjonell hierarkisk styring. utstrakt samarbeid mellom kommuner samarbeid og samhandling med helseforetak samarbeid og samhandling med frivillige/brukerorganisasjoner tettere styringsdialog med fastleger og andre avtalespesialister

24 Pasientsikkerhet Oppgaver må ikke overføres til kommunene før en har fått tilstrekkelig med tid, ressurser og kompetanse til å bygge opp tilbudet, samt sikret organisering og drift. Påvirkes av økonomiske drivere som trigger partene til økonomiske tilpassninger

25 Avtaleinngåelser Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-1 og 6-2 Samarbeid mellom kommuner og helseforetak Det nye lovverket stiller store krav til avtaleinngåelser mellom kommuner og helseforetak på en rekke områder vi står midt oppi det nå! Avtalene må vedtas i kommunestyret/bystyret

26 Tidsklemma Ikrafttredelse og forarbeid både når det gjelder lovverk og forskrifter Forskrifter er ikke klare i god tid i forhold til krav om avtaleinngåelser med sykehuset. Omfattende avtalestruktur innenfor en rekke områder. Dette vanskeliggjør mulighetene for å få til gode prosesser Stort press på administrativt nivå

27 Departementet har besluttet at det innen 31. januar skal foreligge samarbeidsavtaler som omfatter følgende lovpålagte elementer Overordnet samarbeid blant annet organisering av samarbeidet Delavtaler Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre Retningslinjer for innleggelse i sykehus Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklarer pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede

28 Departementet har videre besluttet at de lovpålagte avtalene i sin helhet senest skal være inngått innen retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, samarbeid om jordmortjenester, samarbeid om IKT- løsninger lokalt Samarbeid om forebygging Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5

29 Organisering av prosessen vedrørende avtaler i regionen Setesdal Knutepunkt Sørlandet Lindesnes Regional arbeidsgruppe med repr. fra alle parter + brukerorganisasjoner Østre Agder Lister SSHF

30 Fremdriftsplan For å rekke HOD frist for politisk behandling av avtalene på kommunalt nivå foreslås følgende for politisk behandling; Ny lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommuner/sshf Prioriterte delavtaler (1,3,5, 11) 1. generasjon i hovedsak avtaleinngåelse basert på dagens praksis. Disse må videreutvikles Øvrige delavtaler innen frist

31 Foreslått milepælsplan Hva Status Forhandlinger Frist HOD Politisk behandling Statlige krav Samarbeidsavtale kommune/spesialist Forslag ferdig utformet innen 28. nov Des Januar 2012 OK Delavtaler Inn/ut Oppgavefordeling Beredskap/ akutt Mandat utformet Arbeidsgruppe nedsatt Forslag ferdig januar 2012 Januar/februar Februar 2012? Avvik? Øvrige avtaler (7) Ikke påbegynt Mai Juni 2012 OK

32 Forslag politisk tilslutning Det gies tilsutning til foreslått fremdrift og nivå for avtaleinngåelser med sykehuset

33 Samarbeidsområder - samhandlingsreformen Lokalmedisinsk senter: Samarbeid om korttidsplasser /avlastningsplasser Pasientforløp /diagnosegrupper Hjerneslag. Kols Demens Forebygging; Felles modellutvikling for livsstilsendring/aktivitet på grønn resept Etablering av rehabiliterings- og kompetansesenter for rusmiddelavhengige i regionen IKT Tilkobling til Helsenett / samarbeid om implementering Velferdsteknologi Bo trygt og godt hjemme

34 Samarbeidsområder - samhandlingsreformen Forskning og utvikling (FoU). Systematisk FoU arbeid; samarbeid med målsetting om å øke kunnskap om praksis og effekt av anvendte metoder, tiltak og tjenester som ytes til brukerne. Analyse av helsedata som basis for utvikling av strategiske helseplaner rettet inn mot folkehelse, forebygging og tidligere intervenering. Finansiering / Økonomiske konsekvenser

35 Utfordringer/muligheter

36 Utfordringer i samarbeidet Ikke tape av synet overordnet målsetting Presset økonomi hvordan skape felles handlingsrom for fremtidsrettede lure grep - Nytenkning og implementering av beste praksis Forventninger Ulik styringsstruktur/ulik grad av delegasjon fra politisk til administrativt nivå Ulik størrelse på kommunene (kan også være bra!) Kristiansand som trussel (eller mulighet?) Sovepute/engasjement Felles strategi i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten Politisk forankring Informasjon Organisering

37 Mulighetene er uendelige!

38 Vi må gjøre ting sammen, men vi trenger ikke gjør alt sammen eller samtidig - alle sammen! Ulike nivåer! Den enkelte kommune Knutepunkt kommuner Region/Alle kommuner Vilje og Evne Raushet

39 Ta grep på felles utfordringer /Regionplan Agder 2020 Knutepunktet som pådriver i regionen? Eksempel; Det gode livet Forebygging gir bedre levekår Tidlig innsats barn /unge

40 Den store veksten i eldrebefolkningen kommer ikke før ca vi må sammen bruke den tiden på fremtidsrettet utforming av tilbudet - som etter all sannsynlighet vil se annerledes ut enn det vi tilbyr i dag! Ny kunnskap og innovative løsninger i samarbeid med mange samfunnsaktører vil bli helt nødvendig Knutepunktet som pådriver for praksisnær forskning og innovasjon i helse- og omsorgssektoren? Pådriver for utvikling og implementering av ny velferdsteknologi: Bo godt og trygt hjemme Utsette hjelpebehov Samarbeid med frivillige Samarbeid om kompetanse/rekruttering

41 Utvikle modeller for felles driftskonsept der det er krav til særskilte tiltak som krever større investering, stor ressursinnsats og spesialisert kompetanse Driftsmodell ift. brukere med utfordrende atferd som krever særskilte tryggingstiltak Rehabilitering Øyeblikkelig hjelp Serviceområder

42 Slutt!

43 Jegersberg Gård: Regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter til rusmiddelavhengige: Innovasjonsarbeid på rusfeltet forankret i samarbeidet mellom: KnpS kommunene, Sørlandet Sykehus HF, Kirkens Bymisjon, brukerorganisasjonen A- LARM, privat næringsliv og andre aktører i lokalsamfunnet Senteret er et medikamentfritt rehabiliteringstilbud til narkotikaavhengige fra 18 år og oppover. Senteret tar i bruk kostnadseffektive og virkningsfulle metoder som benytter brukerkompetanse og fagkompetanse samtidig Senteret er for personer som trenger langsiktig rehabilitering, tre år eller lengre tid ved behov. Senteret skal tilby kvalifiserende løp som setter den enkelte i stand til å forsørge seg selv og sin familie. BAKGRUNN: Manglende tilbud til målgruppen, behov for bedre resultater, større sammenheng og økt kvalitet på samhandlingen

44 Eks: Lokalmedisinsk senter Skal tilby helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester basert på sammenhengende pasientforløp. Etablering av "lokalmedisinske sentra" må sees uavhengig av fysisk lokalisering i kommunen/regionen for de funksjoner som inngår i tiltaket Skal ha en tverrfaglig tilnærming Legger vekt på Egenmestring og tidlig intervenering Rehabiliteringstjenester Lærings- og mestringstilbud 44

45 Eks: Lokalmedisinske senter, Knutepunkt Sørlandet Sammenhengende tjeneste fra hjem til hjem. Interkommunalt samarbeid om nødvendig kompetanse Utvikle felles overordnet systemarbeid (*har mye) Økt samarbeid interkommunalt og med spesialisthelsetjenesten Økt pasientsikkerhet og unngå unødig forflytning av pasienter. Bedre utnyttelse av den totale ressursen helse og omsorgstjenester Forbedre kvaliteten til behandling/ rehabilitering av pasienter på korttidsplasser Samarbeide skal gi en effektivisering med bedre utnyttelsesgrad av korttidsplasser I 2012 : fokus på pasient- og pårørendeopplæring i samarbeid med Frivillighetens hus og andre aktuelle brukerorganisasjoner.

46 Utvikling av noen diagnosegrupper Lillesand Diabetes Kreft Kols Demens Slag Lillesand Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag Økning i prosent 11 % 68 % 38 % 88 % 46 % 102 %

47 Utvikling av noen diagnosegrupper Birkenes Diabetes Kreft Kols Demens Slag Birkenes Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag Økning i prosent 30 % 96 % 62 % 121 % 69 % 138 %

48 Utvikling av noen diagnosegrupper Iveland Diabetes Kreft Kols Demens Slag Iveland Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag Økning i prosent 29 % 93 % 102 % 122 % 67 % 136 %

49 Utvikling av noen diagnosegrupper Songdalen Diabetes Kreft Kols Demens Slag Songdalen Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag Økning i prosent 20 % 79 % 53 % 100 % 55 % 118 %

50 Utvikling av noen diagnosegrupper Søgne Diabetes Kreft Kols Demens Slag Søgne Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag Økning i prosent 25 % 87 % 60 % 110 % 64 % 126 %

51 Utvikling av noen diagnosegrupper Vennesla Diabetes Kreft Kols Demens Slag Vennesla Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag Økning i prosent 14 % 70 % 44 % 92 % 49 % 106 %

52 Utvikling av noen diagnosegrupper Kristiansand Diabetes Kreft Kols Demens Slag Kristiansand Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag Økning i prosent 19 % 79 % 51 % 100 % 56 % 116 %

53