Forvaltningsplan. Statens vegvesen. Hordaland fylkeskommune v/ Prosjektleder Sølve Dag Sondbø Pb BERGEN

Transkript

1 Hordaland fylkeskommune v/ Prosjektleder Sølve Dag Sondbø Pb BERGEN Statens vegvesen Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Regine Benz / / Høring av regional plan, regionalt tiltaksprogram og overvåkingsprogram for vannregion Hordaland Høringsuttalelse fra Statens vegvesen, Region vest Forvaltningsplan Planen framstår som oversiktlig, velstrukturert og inneholder veldig mye relevant informasjon. Planen belyser vannforvaltningen fra flere vinkler, blant annet utdypende informasjon om regelverk, befolkningsvekst og utvikling,. Dette er helt i tråd med målet om en helhetlig vannforvaltning. Planen bygger på innspill fra de enkelte vannområdene i Hordaland med engasjerte prosjektledere. Det har gitt planen et godt faglig fundament, sikret lokalkunnskap og god forankring i kommunene. Vi vil berømme vannregionmyndigheten og fylkeskommunen for å tilrettelegge underveis for gode prosesser med delaktighet og medvirkning. Planens styrke er samtidig også en svakhet: dokumentet er detaljert og meget omfattende. Dette gjør planen mindre oversiktlig og brukervennlig. Når det er sagt er en del relevante problemstillinger som blir muligens for overfladisk presentert. Planen kunne vært enda tydeligere om de viktigste utfordringene, konklusjonene, prioriteringene, spesielt det som er framtidige utfordringer. Hva som er viktigst å ta fatt i framover. Utfra tabellene i nåværende form kan det være vanskelig å finne ut hvor vannforekomsten ligger. Tabellene er i liten grad differensierte iht geografisk plassering, som kommune, type veg og antatt forurenser/ forurensningskilde. Vannforskriften er hjemlet i pbl, vannressursloven og forurensningsloven. Sistnevnte blir ofte brukt som hjemmel av andre myndigheter for fremme krav overfor oss i Statens vegvesen. Det er litt utydelig hva man vil oppnå med planen og hvem som er målgruppen. F.eks. er det ikke lett for folk flest å finne fram til hvor den enkelte vannforekomsten ligger. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Lagårdsveien 80 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 4010 STAVANGER Landsdekkende regnskap Askedalen Leikanger Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks:

2 2 Sett under ett vil vi foreslå å ta noen grep for å stramme inn planen, tydeligere få fram prioriteringene og spisse påvirkningsfaktorene. Slik er det lettere for målgruppen å beholde den røde tråden, forbedre lesbarheten og finne fram til det viktigste. Store tabeller under kap. 6 gjør dokumentet i sin helhet mindre håndterlig. Det er i seg selv en utfordring å presentere omfattende materiale på en brukervennlig måte. I stedet kan en flytte tabellene og eventuelt noe av kartmateriale ut av tekstdelen og ta dette med som vedlegg. Et alternativ er å utarbeide en mye kortere publikumsrapport i tillegg. For folk som ønsker å få en lettfattelig oversikt over de viktigste elementene. Oversiktskartene gir et godt visuelt oversiktsbilde av det enkelte vannområde. Rammer for arbeidet, beskrivelse av ansvar og roller til bl.a. sektormyndighetene, samarbeidsprosesser, oppfølging, virkemidler mm er godt beskrevet. - På hvilken måte påfører regional vannforvaltningsplan nye føringer, prioriteringer i vårt arbeid etter vårt sektorregelverk? Gir den grunnlag for innsigelse? Vi mener foreliggende regional plan kan fungere godt som et slags sikkerhetsnett og dermed være et faglig supplement for de aktuelle sektorregelverkene. Det kunne blitt tydeligere skissert i korte trekk om hvordan den regionale vannforvaltningsplanen kommer inn i bildet for eksempel for arealplanlegging, habitatsforbedring, overvannshåndtering, manglende kunnskapsgrunnlag om grunnvannet og manglende kunnskap til å gjennomføre kostnyttevurderinger. Alle er aktuelle temaer for oss i Statens vegvesen. - Statens vegvesen Region vest støtter forslag om en nasjonal handlingsplan som er fremmet under pkt 8.4. En slik handlingsplan vil sikre at sektorene prioritere innsatsen. Uten overordnete føringer og avklaringer for sektorprioriteringene blir arbeidet for lite målrettet på sikt. I tiltaksprogrammet foreslår vi noen mindre endringer, under punktet Tiltaksprogrammet. Angående overvåking tatt opp i del 3, støtter vi omtale i planen fullt. Overvåking av vegnære vannforekomster i Hordaland vil nok være en del av vårt hovedfokus på sikt. Det er grunnen til at vi trekker det fram her og ikke under overvåking. Før vi går inn på enkelte punkter i planen, vil vi liste opp noen punkter der vi savner en grundigere omtale i planen: - NORWAT prosjektet i Statens vegvesen, som er oppfølgingsprosjektet til avsluttet SaltSMART. SaltSMART prosjektet er nevnt så vidt i tabell d, på s. 20, uten at ordet blir forklart eller prosjektet blir beskrevet i forvaltningsplanen. Dette må forklares bedre: Vårt arbeid i Statens vegvesen å legge til rette for et optimalt saltregime: så mye salt som nødvendig for å ivareta framkommelighet og trafikksikkerhet med så lite salt som mulig for å ta vare på miljøet. o Fremtidig overvåkingsregime vil gjøre oss bedre rustet i årene som kommer. Vi ønsker derfor at dette kommer fram på en mer dynamisk og mer målrettet måte ved å ta hensyn til de vannfaglige og saltbruksmessige erfaringene vi gjør oss underveis. (Se ellers våre merknader til Overvåkingsprogram lenger nede i samme dokument.) o Videre regner vi med at vårt arbeid med å gjennomføre tiltakene fra SaltSMART i forbindelse med rullering av driftskontraktene, samt at vi

3 3 reduserer eller stanser salting ved særlig sårbare resipienter, vil føre til at saltingen av vegene reduseres vesentlig. o Vi supplerer med et eget vedlegg (vedlegg 2 som et eget dokument) med et utklipp av NTP målsetninger ift arbeidet med vannforskriften. Bestanden av elvemuslinger: elvemuslinger er en rødlistet art. Norge har i dag mer enn halvparten av den europeiske bestanden av elvemusling, og dette gjør den til en ansvarsart for Norge. I planen blir det henvist under punkt «Berge elvemuslingen i vassregionen». Det er et kort punkt med kun 2 linjer. Vi mener at det bør henvises til den nasjonale handlingsplanen. Det finnes flere elvemusling- stammer i Hordaland, som planen viser på s. 49 under naturmangfold. Vi anbefaler en kryssreferanse til oversiktskart og tabell «Bestander med musling». I lys av at Norge har et artsansvar for elvemuslinger hadde dette temaet «fortjent» en høyere prioritering i regional forvaltningsplan. Vårt siste konkrete eksempel her er byggeprosjektet v/ E 39 Haukåsvassdraget, der Statens vegvesen brukte relativ store beløp for å sikre stedets elvemuslingbestand. I Hordaland har det vært høy vekst og utvikling. Arbeidet med overordnete planer, arealplaner, kommunedelplaner eller temaplaner kunne fått større rom i planen. Det er ofte i slik overordnet planarbeid der det legges føringer for vårt aktivitetsnivå langt fram i tid. Spesielt viktig siden den regionale vannforvaltningsplanen skal være en framtidsrettet plan. - Det er beskrevet de viktigste påvirkninger i kap 3.4 under «Trendanalyser». Bra. Her kunne det blitt sagt noe på hvilken måte vannforvaltningsplanen kommer inn. Der er viktig at også uenigheter blir beskrevet under pkt 3.8 Usemje/ uavklarte problemstillinger. - Det er et eget kapittel om «Vegtrafikk» på s. 46 under pkt 4.1 Påverknader. Det er bra og mye er med, f.eks. tunnelvaskevann! - Våre strategier for salting og vinterdrift av veger kunne blitt nevnt. - Vi foreslår følgende formulering tatt inn i planen under «vegtrafikk»: «Ut i frå den kunnskapen vi har i dag, vurderer Statens vegvesen at den viktigaste påverknaden frå vegdrift i Hordaland er ureina overvatn frå veg i samband med utbygging og drift. Vidare skapar vegen vandringshinder for anadrom fisk i einskilde vassdrag. Dette gjeld i hovudsak mindre sjøaurevassdrag. På oppdrag for Statens vegvesen Region vest har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) gjort fleire kartleggingar langs ein del riks- og fylkesvegar i Hordaland i 2006, 2010 og 2012, sistnemnde med rapport «Vegforurensning av innsjøar og vandringsmuligheter for laksefisk ved vegkulverter i Hordaland 2012». Problemkartlegginga er følgd opp i 2014 med kartlegging av kjemisk tilstand for 6 vegnære vassførekomstar i Bergen og Os» utført av COWI. Undersøkingane frå Hordaland viser at vegar med barveg-strategi (veg som vert salta) skapar problem for einskilde vassførekomstar.» - Det som så vidt er nevnt, men mangler en grundigere omtale er utbygging og bygganleggsfase. Dette er en svært viktig fase med potensiell stor påvirkning/ forurensning. Økt massetransport til ulike tider gjennom året kan gi økt tilslamming i elver/bekkeløp.

4 En del av denne utviklingen er planlegging/ gjennomføring av Statens vegvesens store vegprosjekter. Mange av de største vegprosjektene foregår i umiddelbar nærhet til vann. Dette er et stort og viktig fagtema som vi mener skulle vært beskrevet, eller henvist til i en regional vannforvaltningsplan. Gjennomføring av store vegprosjekter med massetransport i umiddelbar nærhet til vann, kan ha stor påvirkning til vannforekomster nå og i framtiden og dermed hører det naturlig inn i en slik plan. - Store samferdselsprosjekter langs vannforekomster/ sjøen, under vann, utfyllinger i sjøen, massetransport, sprengningsarbeid o.l. kunne med fordel vært nevnt. o Planen kunne henvise til noen utfordringer i bygg- anleggsfasen (YM- planer, siltgardiner, erosjon, e.l.) og noen utfordringer også i driftsfasen, som håndtering av tunnelsvaskevann og renseanlegg. - Det kan med fordel henvises til Nasjonal Transportplan (NTP) med planlagte fremtidige vegprosjekter. - Det kunne presiseres at det ikke knytter seg økonomiske midler til planen. - Planen kunne med fordel presisere i hvor stor grad den er forpliktene/ juridisk - bindende og om den gir grunnlag for innsigelse. - Planen kunne vært tydeligere ift målgruppen og formål. - Vi støtter opp under forslaget om ny gjennomgang av SMVF ved neste planperiode. - Kap 11 i planen, Omgrep og definisjoner, kan med fordel utvides til å favne flere ordforklaringer, forkortelser, som f.eks. Salt SMART (Strategi og styring, Miljøvirkninger, Alternativer, Reduksjon og Tiltak) og NORWAT (Nordic Road Water) - Å velge ut noen referanser er nødvendig i en slik plan. Det vil alltid være en avveining mellom ulike hensyn. Dvs utvalg av de viktigste referansene på bekostning av at noen blir utelatt. - Kap 12 med referanser kan eventuell utvides med flere henvisninger, f.eks. enten en generell henvisning til Statens vegvesens nettsider: videre til Fag/ Miljø og omgivelser/ Forurensning/ Vann. - Eller mer spesifikke lenker f.eks. om avsluttet SaltSMART : tachment/181518?_ts=12bedb347b8&fast_title samt oppfølgende etatsprogram: NORWAT at?fast_title=norwat - Vår rapport nr. 295» Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging. Vi henviser til vårt brev av , Vegbygging langs vassdrag 8vårt nummer. 2014/ ). Rapporten ligger her: Vannbeskyttelse+i+vegplanlegging+og+vegbygging.pdf 4 Etter vårt syn er det viktig at det fremover fokuseres på overvann/avrenning fra tette flater i byer, tettsteder, industriområder og sedimenter ved elveutløp til sjø. Her er det behov for mer kunnskap. Det samme gjelder for flomhåndtering. Hyppigere flommer med erosjon og stor massetransport i vassdragene vil kunne påvirke mange forhold i vannforekomstene.

5 Det blir beskrevet noe under pkt 3.4, men lite konkret hva det innebærer for vårt arbeid. Hvordan håndtere store vannmengder? Hva er blitt gjort av tiltak? Hva kan vi gjøre i framtiden for å forebygge/ unngå denne problemstillingen? Her vil vi gjør oppmerksom på og anbefale en kortfattet veileder utarbeidet av Rogaland fylkeskommune i samarbeid med COWI: «På lag med regnet. Veileder for lokal overvannshåndtering» utgitt i sept Den er publisert bl.a på Miljødirektoratets nettsider og ligger her: Det er bra at planen beskriver klimautfordringene og henviser til klimaplan i Hordaland. Med fordel kunne det henvises til at det kan bety store utfordringer også for samferdselen i vannregion Hordaland. Oversvømmelser fra oktober er ferskt i minne, med en 200 års flom i Voss, stenging av Bergensbane, E 16 og 30 andre veger. Det er ønskelig at konklusjonen gir oss konkrete resultater. «Manglende kunnskapsgrunnlag» stemmer nok i de fleste tilfeller, samtidig er det lagt ned mye arbeid fra oss i Statens vegvesen til kartlegging og utredning i løpet av de siste 3 årene. - Presisering av vår rolle og ansvar: Statens vegvesen har et sektoransvar, vi kan være ansvarlig tiltakshaver, men vi har ikke overordnet myndighet. Vi er vegeiere for riksvegene og vegforvalter for fylkesvegene. o Kartlegging tas via Sams vegadministrasjon, mens vegeier må dekke kostnadene for tiltak. Det er viktig at fylkeskommunene som vegeiere og regional planmyndighet har god dialog med vannregionmyndigheten. - For oss i Statens vegvesen er et meget sentralt tema tatt opp under pkt 5.4 «Unntaksføresegner», Unntaksbestemmelser. Ved siden av 8, utsatt friste, og 10, mindre strenge miljømål, er det hovedsaklig ny aktivitet eller nye inngrep, jfr 12 under pkt få stor betydning. I lys av at planen er relativ omfattende, befolkningsvekst med stor utbygging står det relativ lite om 12 og praktisk betydning i framtiden. Dette mener vi burde omtales grundigere. Det er særdeles viktig å jobbe målrettet og forebyggende i nye prosjekter. Vi vil anbefale en tydeligere, mer spisset framstilling av følgende: - Kost- nyttevurderinger skal ligge til grunn for prioritering og gjennomføring av tiltak. Dette sammen med effektvurderinger og vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak er og vil være en stor faktor i vårt arbeid i Statens vegvesen. - Kost- nyttevurderinger er krevende. o Kostnadsoverslag for tiltak er ansvaret til de enkelte sektormyndighetene. Det vil vi ta med oss videre. - Målkonflikter, med spesiell vekt på befolkningsutviklingen i sentrale deler av vannregionen og påfølgende trykk på utbygging av infrastruktur. - Klimautfordringer i vannregionen Hordaland kan synliggjøres med kart. - Grunnvannet, hva vet vi så langt, grov skissering av vegen videre. Ovennevnte er muligens innspill til nasjonale myndigheter, som kan gå sammen med forslag om en nasjonal handlingsplan. 5

6 Tiltaksprogram Det er bra at tiltaksprogrammet presenteres som en egen selvstendig del. Bra også at det henvises, lenkes til, oversiktslistene (xls.x -lister)fra de enkelte vannområdene. I denne sammenhengen viser vi til tidligere innspill fra Statens vegvesen, P&F i Hordaland v/ Sindre Lillebø og samarbeid med Ressurs v Hilde Sanden Nilsen. Innspill til vannområdenes tiltakslister ble sendt fra oss i 2013 (i vårt journalsystem under nummer: 2013/2013/077644) Høringsuttalelse til tiltaksprogrammet er utarbeidet i samarbeid med Hilde Sanden Nilsen v/ Ressurs. Vedlagt til høringsuttalelsen er vår nyeste utredningsrapport av 6 forhåndsidentifiserte vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommune. Se vedlegg. - Tabellene i tiltaksprogrammet kunne med fordel inneholde informasjon som gjør det mulig for alle i målgruppen til å finne fram til det rette stedet. I praksis vil det bety å supplere med info: kommune, vann- id, og vegtype og nummer. Generelt: En mer enhetlig utforming/ layout for problemomfang/tiltakslister for de enkelte vannområdene vil gjøre planen lettere å lese. Vidare er tabell «tiltak fordelt etter påverknadstype» s. 3, ikke i samsvar med oppført «påverknastype» i tiltakstabellene for de enkelte vannområdene. Vannområder: Voss-Osterfjorden vassområde: (ingen merknader utover den generelle merknaden nevnt lenger oppe) Nordhordland vassområde: (ingen merknader) Vest vassområde: s. 49 mangler overskrift knyttet til vassområde Vest. Elles kan «problemtabell» med fordel samordnes med «tiltakstabell» for å unngå gjentaking. Når det gjelder miljømål (GØP) for Sterkt Modifiserte Vassførekomstar (SMVF) har Statens vegvesen spilt inn ønske om at Liavatnet ved Lyderhorn ( L) i Bergen bør defineres som en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) med mindre strenge miljømål (GØP). Dagens vassførekomst er omfattende fylt igjen og er kraftig endret i forhold til opprinnelig naturtilstand (utfylling er her søkt om og godkjent av regionale miljømyndigheter FM, flere ganger). Angående tiltakstabell (s ), kan ordlyden under tiltaksfeltet i tabell endres for vannforekomst L Eikelandsvatnet fra «overvåking» til «problemkartlegging». Vi ber videre om endring for tiltak L Sælevannet, L Frølandsvannet, L Liavatnet (gjengitt X2) og L Råtjørn, ved at ordlyden «sjå kommentarfelt» erstattes med «problemkartlegging». Tiltak i sjø C Pollen i Sund kommune er ellers oppgitt med feil «ansvarsmynde». Tiltaket er knyttet til fv. 555 der FK er ansvarsmynde (sistnemnde tiltak er ikke fremmet som tiltak fra SVV). Sunnhordland vassområde: (ingen merknader utover den generelle merknaden nevnt lenger oppe). Hardanger vassområde: Tiltaket «å utbetre vandringshinder /kulvert R, Longvotnevatnet og Steinsdalselvi bekkefelt, samt R Kaldestadelvi og R Vikelva» står oppført med feil iht til ansvar. Tiltaket er knytt til fv. 7 der fylkeskommunen (FK) er ansvarlig myndighet. 6

7 Overvåkingsprogram Vi henviser til kort omtale av vårt NORWAT- program, tidligere SaltSMART, lenger oppe i denne høringsuttalelsen. Vi vil bemerke at utvalget av innsjøer vil bli gjort etter faglig vurdering og i henhold til sannsynlighet for påvirkninger. I tillegg fortsetter undersøkelsene i forkant av driftskontraktrulleringene. 7 Statens vegvesen ser positivt på utarbeidelse av et felles program for problemkartlegging for ferskvann. For tiltaksovervåking gjelder prinsippet «forurenser/ påvirker betaler». Denne prosessen kan med fordel knyttes til utslippstillatelse gitt etter forurensningsloven i tilfeller der dette er aktuelt. Ingen merknader utover det til pkt 1 og 2. Til pkt 3. vil vi bemerke at kostnadene til tiltaksovervåking og problemkartlegging er usikre. Statens vegvesen har gjennomført grunnleggende kartleggingsrunde fram til 2014 på basis av flere faktorer som tidligere undersøkelser, trafikkmengde, avstand til veg, mm. Vegen videre Vi i Statens vegvesen Region vest vil samle våre data i 2015 og utarbeide forslag til overvåkingsplan fra vårt ståsted som sektormyndighet. Dette i nært samarbeid med Vegdirektoratet som muligens kommer med overordnete føringer for å sikre like rutiner i regionene. Kostnadene til overvåking vil være en del i vårt årlige budsjettarbeid. Vi vil utarbeide et enkelt kostnadsoverslag i 2015 til dette formål. Vi støtter forslaget om mulig spleising. Det kan være et godt virkemiddel for å unngå fragmentering i arbeidet. Spleising blir brukt i altfor liten grad. I denne høringsuttalelsen har vi også støttet oss på notatet fra MD, publisert på Vannportalen, om regionens høringsutkast, sammenstilling. Avslutningsvis vil vi sitere Rogalands kommentar som er gjengitt i ovennevnte notat. «Det gjenstår en del arbeid for å få alle momenter på plass. Vannforskriften gir oss muligheter for et mer langsiktig arbeid. Vi skal drive planleggingen i mange år framover. Nå er det viktig at vi kommer i gang med de største utfordringene først.» V&T, Samfunnsseksjonen Med hilsen Grethe Vikane Seksjonsleder Regine Benz Miljøplanlegger, regionalt vannforskriftskoordinator

8 8 Vedlegg Vedlegg 1: Rapport av COWI på oppdrag av Statens vegvesen, Region vest, V&T, Samfunnsseksjonen «Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommune» Vedlegg 2: Målsetninger ift NTP for Transportsektorens arbeid med vannforskriften

9

10 SEPTEMBER 2014 STATENS VEGVESEN REGION VEST, V&T- SAMFUNNSSEKSJONEN Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner

11

12 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no SEPTEMBER 2014 STATENS VEGVESEN REGION VEST, V&T- SAMFUNNSSEKSJONEN Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner OPPDRAGSNR. A VERSJON 1.0 UTGIVELSESDATO 23. september 2014 UTARBEIDET Halvor Saunes, Helen Kvåle KONTROLLERT Mona Weideborg, Svein Ole Åstebøl

13

14 Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner 5 INNHOLD Sammendrag 7 1 Innledning 8 2 Beskrivelse av vannforekomstene og mulige påvirkningskilder Haukåselva Griggastemmo Hopsvannet Vestratjørn Skeievatnet Ulvenvatnet Innsjøtyper 16 3 Materiale og metode Prøvematerialet Målinger av sprangsjikt 18 4 Analyseresultater Vannprøver Sedimenter Målinger av sprangsjikt 22 5 Diskusjon Haukåselva Griggastemmo Hopsvatnet Vestratjørn Skeievatnet Ulvenvatnet 29 6 Vurdering av tiltak 31 7 Oppsummering 32 8 Referanser 33 Vedlegg A: Analyseresultater Prosjektdokumenter/Kartlegging av kjemisk tilstand i vegnære innsjøer_cowi.docx

15

16 Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner 7 Sammendrag COWI AS har på oppdrag fra Statens vegvesen Region vest, V&T- Samfunnsseksjonen, gjennomført en undersøkelse av 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommune. Hensikten med kartleggingen var å undersøke kjemisk tilstand i vannforekomstene og mulige påvirkninger fra veirelatert forurensning. Undersøkelsen inkluderer 5 vann (Vestratjørn, Hopsvatnet, Skeievatnet, Griggastemmo og Ulvenvatnet), samt ett vassdrag (Haukåsvassdraget). Statens vegvesen er anleggseier for riks- og europaveger og har forvalteransvar for fylkesveger. Dette innebærer at Statens vegvesen som sektormyndighet er ansvarlig for kartlegging av mulige påvirkninger fra vegene på vannmiljøet i vannregion Hordaland. Det har blitt samlet inn overflatevann, bunnvann og sedimenter, fra hvert av vannene. For Haukåsvassdraget har det kun blitt samlet inn sedimenter. Vannprøvene ble analysert for metaller/mineraler (Cd, Cr, Cu, Mn, Ni, Pb, Zn, Cl-, Ca, Fe, Na), næringssalter (Tot-N, Tot-P), fargetall og oksygen. I tillegg har det blitt gjennomført profileringer av vannsøylen med hensyn på ph, konduktivitet, oksygen og temperatur. Sedimentene har blitt undersøkt for Cd, Cr, Cu, Mn, Ni, Pb, Zn, Cl-, Ca, Fe, Na, Tot-N, Tot-P og PAH-16. Undersøkelsen viser at samtlige av vannene er i moderat til dårlig kjemisk tilstand. Hoveddelen av forurensningene gjelder høy organisk påvirkning og tilførsler fra diffus avrenning fra bebyggelse, landbruk, industri og vei. Vannene Griggastemmo og Vestratjørn fremkommer som tydelig påvirket av veirelatert forurensning. Forurensningene gjelder i særlig grad avrenning av veisalt til vannforekomstene. For Griggastemmo anbefales det at det gjennomføres biologiske undersøkelser, i tillegg til å iverksette tiltak for å redusere tilførsel av forurensninger fra vei. Et egnet tiltak vil være å utbedre overvannsnettet (stikkrenner), med bedre oppsamling og tette barrierer langs grøftene, som kan samle opp det saltholdige vannet og lede det bort fra resipienten. For Vestratjørn bør det gjennomføres biologiske undersøkelser for å undersøke effekter av forurensninger, samt en kartlegging av tilførsler fra diffuse kilder i nærområdet. Prosjektdokumenter/Kartlegging av kjemisk tilstand i vegnære innsjøer_cowi.docx

17 8 Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner 1 Innledning COWI AS er engasjert av Statens vegvesen region vest (SVRV) i forbindelse med kartlegging av den kjemiske tilstanden i 6 vegnære innsjøer i Bergensregionen, i henhold til krav i vanndirektivet. Statens vegvesen er anleggseier for riks- og europaveger og har forvalteransvar for fylkesveger i henhold til vanndirektivet, regional forvaltningsplan og tiltaksplan. SVRV ønsker å undersøke den kjemiske tilstanden i sjøene for å kartlegge ansvarsforhold og eventuelle behov for tiltak mot veirelatert forurensning. Tidligere undersøkelser har vist at overflateavrenning kan være en betydelig forurensningskilde til resipienter som ligger nær vei. Forurensningene består i hovedsak av vegsalt (NaCl, Ca), men også metaller (Cu, Zn, Ni, Pb) og PAHforbindelser (polysykliske aromatiske hydrokarboner). Mengdene av eventuelle forurensninger fra vei er avhengig av trafikktettheten, type veidekke og forbruket av veisalt /1/. Salt benyttes i store mengder på veiene vinterstid, det løses lett i vann og følger vannstrømmene. Konsentrasjoner av salter i vegnære innsjøer vil normalt øke når saltforbruket på veiene øker. Et problem ved avrenning av salt fra vei til resipient er at saltet legger seg på bunnen av sjøene og fører til en kjemoklin sjikting av vannmassene. Denne tilstanden fører til redusert sirkulasjon, oksygensvinn i bunnvannet og betydelig reduksjon i dyre- og plantesamfunnet i innsjøene. Tidligere undersøkelser har vist har problemer med saltsjikting er et økende problem i vegnære innsjøer i Norge /1/. I forhold til Vannforskriften er den biologiske effekten av avrenning av salt til innsjøer og eventuelle andre vegforurensninger i innsjøene avgjørende faktorer for å vurdere tiltak. Undersøkelsen er ment som en problemkartlegging for å avgjøre omfanget av vegrelatert forurensninger i de ulike sjøene, samt å anbefale tiltak for de mest belastede vannforekomstene. For å vurdere omfanget av vegrelatert forurensning er det i tillegg gjennomført en skjønnsmessig vurdering av innsjøenes størrelse, morfometri og eventuelle andre forurensningskilder (bebyggelse, landbruk, industri). Undersøkelsen har ikke vurdert den totale trafikkbelastningen (ÅDT) sett i sammenheng med påviste forurensninger i de ulike innsjøene. Prosjektdokumenter/Kartlegging av kjemisk tilstand i vegnære innsjøer_cowi.docx

18 Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner 9 2 Beskrivelse av vannforekomstene og mulige påvirkningskilder Fem av vannforekomstene er innsjøer/tjern. En av vannforekomstene er en liten elv (å). Den største innsjøen, Ulvenvatnet, ligger i Os kommune, og de resterende er i Bergen kommune. Alle vannforekomstene ligger i umiddelbar nærhet til vei, men mengde trafikk varierer. I tiltaksanalysen for vannforekomstene i Vannområde Vest og vannområde Voss-Osterfjorden, er vannforekomstene oppgitt å ha veirelatert forurensing som påvirkningskilde, og tilstanden er vurdert til moderat dårlig /2//3/. Vannforekomstene varierer i størrelse, vanngjennomstrømming, og størrelse på nedbørsfelt. Det er også stor variasjon i type og mengde bebyggelse og industri- og næringsaktivitet i nedbørsfeltet. Følgende kilder har blitt benyttet for kartlegging av andre mulige kilder til forurensing av vannforekomstene: Befaring under feltarbeid Miljøstatus.no. Karttjeneste med grunnforurensing og avløpsanlegg /4/ Flyfoto (norgeskart.no) og skråfoto (1881.no) /5/ 2.1 Haukåselva Haukåselva, R, har den mest kjente elvemuslingforkomsten i Bergen kommune. Nedbørsfeltet er 7,4 km 2 /6/. Den lengste elvestrekningen er ca. 6,2 km lang, og ca. 1 km av dette strekket renner elven nærmere E39 enn 15m (Figur 1). Vassdraget inngår i vannområde Voss-Osterfjorden, og er karakterisert til å ha dårlig tilstand. Tilslamming grunnet fysiske inngrep er påvirkningskilde, sammen med transport og infrastruktur, kloakk og husdyrhold/husdyrgjødsel /3/. Kart fra tidlig 1900-tall viser en mosaikk av småelver og myrer langs vassdraget, men elven har i stor grad blitt kanalisert, og arealene rundt har blitt drenert og brukt som beite og til gressproduksjon. De siste årene har det vært svært stor byggeaktivitet på Haukås og Hylkje, med ny E39, mye næringsutvikling og boligbygging. Denne utbyggingen er ventet å fortsette i de kommende årene. Det foreligger planer om å gjenopprette Haukåsmyrane som våtmarksområde. Det skal etableres sedimentsasjonsdammer for å fange opp avrenning fra E39, gamle sidebekker skal gjenåpnes og leveområdene til elvemusling og vipe forhåpentligvis forbedres. Reguleringsplanen for Haukås våtmarksområde er ikke endelig godkjent pr d.d. /7/. Prosjektdokumenter/Kartlegging av kjemisk tilstand i vegnære innsjøer_cowi.docx

19 10 Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner Det er fremdeles noe landbruk i området, med gressproduksjon og hestebeite på Haukåsmyrane. Fra Bergen Travpark kommer en sidebekk inn i Haukåselva. På Hylkje og Haukås har deler av bebyggelsen fremdeles spredte avløp. Aktiviteter i nedbørsfeltet og mulige påvirkningskilder: Direkte avrenning fra E39 Avrenning fra Fv. 567, samt kommunale og private tilførselsveier på Haukås og Hylkje Overvann fra næringsareal og industri via tilførselsbekk og grunnvann Utslipp fra næring og industri via tilførselsbekker og grunnvann Lekkasje fra avløpsnett (Mindre grad, da kommunalt avløpsnett i hovedsak er i nybygde områder) Avløp fra spredt bebyggelse Landbruk Bergen Travpark Figur 1. Kart over Haukåselva, langs E39 i Bergen kommune. Prøvepunkt er markert blått. Inn- og utløp for vannstrengen er vist figuren (norgeskart.no). 2.2 Griggastemmo Griggastemmo, L, ligger 61 moh, har et vannspeil på ca. 37 daa (Figur 2). Største dyp er ca. 6 m, og nedbørsfeltet er ca. 1,1 km 2 /6/. Det er mye barskog og fjellhei i nedbørsfeltet. Bebyggelsen rundt har i dag kommunalt avløp. Vannet er har barskog langs den nordre og østre delen, mens det er kantvegetasjon med lauvtrær langs den søndre og vestre delen. Vannet er omringet av flere sterkt trafikkerte veier. I nedbørsfeltet er det mange boliger, samt noe industri og næring. I henhold til tiltaksanalyser er vannet karakterisert til å ha dårlig tilstand grunnet transport og infrastruktur /3/. Frem til år 2000 eksisterte det noe landbruk i området, men det meste av dette arealet er nå nedbygd med boliger. Det kommer en tilførselsbekk inn i vannet mot nord. Denne har opphav fra Rollandsfjellet og Storebotn, via nærings- og industriområde i øst. Bekken passerer under E39 før den renner ut i Griggastemmo. Prosjektdokumenter/Kartlegging av kjemisk tilstand i vegnære innsjøer_cowi.docx

20 Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner 11 E39 Figur 2. Kart over Griggastemmo. Prøvepunkt er markert gult. Industri- og næringsareal i nedslagsfeltet er markert på kartet. Kilde: norgeskart.no Aktiviteter i nedbørsfeltet og mulige påvirkningskilder: Direkte avrenning fra Fv. 267 og E39 Overvann fra industri og næringsareal via tilførselsbekk og grunnvann Utslipp fra industri og næring via tilførselsbekker og grunnvann Lekkasje fra avløpsnett 2.3 Hopsvannet Hopsvannet, L, har et vannspeil på ca. 21 daa, ligger på ca. 11 moh og har et nedbørsfelt på 44,1 km 2 /6/. Dypeste punkt er 14 m. Vannet i tiltaksanalysen karakterisert til å ha dårlig tilstand grunnet transport /3/. Hopsvannet ligger i nedre del av Nestunvassdraget, som er kjent som et flomvassdrag. Nestunelva og bekken fra Eikelundstjørna renner inn i Hopsvannet. Hele vannet er omkranset av et belte med lauvtrær. Vannet er omringet av boligbebyggelse og veier. Store deler av boligbebyggelse, nærings- og industrivirksomhet i Bergen ligger innenfor nedbørsfeltet til vannet. Oppstrøms Hopsvatnet, på Nestun, har det eksistert bensinstasjoner i flere tiår. Det er i nedbørsfeltet flere kjente områder med Prosjektdokumenter/Kartlegging av kjemisk tilstand i vegnære innsjøer_cowi.docx

21 12 Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner forurenset grunn. Den nærmeste er Paradis, ca. 200 m oppstrøms innløpet til bekken fra Eikelundstjørna. Fv. 582 Nestunelva Figur 3. Kart over Hopsvannet. Prøvepunktene er markert gult. Kilde: norgeskart.no. Aktiviteter i nedbørsfeltet og mulige påvirkningskilder: Overflateavrenning fra Fv. 582 Avrenning fra veier i nedbørsfeltet via tilførselsbekker og elv. Overvann fra industri og næringsareal via tilførselsbekker og elv Utslipp fra industri og næring via tilførselsbekker og elv Sigevann fra områder med forurenset grunn Lekkasje fra avløpsnett Avrenning fra landbruk (lite omfang) Kan være spredt avløp fra boliger (lite omfang) 2.4 Vestratjørn Vestratjørn inngår i vannforekomst R, og har et vannspeil på kun 6,5 daa (Figur 4) /3//6/. Vannet ligger 30 moh. og er karakterisert til å ha moderat tilstand, og «annen landbrukskilde» som påvirkning, og er derfor tydelig eutroft. /3/. Vannet ligger dypt i terrenget og omkranset av vegetasjon, slik at det er lite utsatt for vindpåvirket sirkulasjon. Dypeste punkt er midt på vannet, på ca. 3 m. Nedbørsfeltet er ca. 0,8 km². Industri og næring dekker ca. 40 % av nedbørsfeltet. I tillegg er det noe landbruk og boligbebyggelse rundt vannet. Det er to tilførselsbekker til Vestratjørn, og disse kommer begge fra nærings- /industriområder. Innsjøen har liten vannutskiftning. Området rundt Vestratjørn var i hovedsak landbruksområde fram til ca Siden da har det foregått mye utbygging av boliger og næring/industri. Prosjektdokumenter/Kartlegging av kjemisk tilstand i vegnære innsjøer_cowi.docx

22 Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner 13 Aktiviteter i nedbørsfeltet og mulige påvirkningskilder: Overflateavrenning fra Fv. 177 Overvann fra industri og næringsareal Utslipp fra industri og næring Avrenning fra landbruk (mindre omfang) Kan være spredt avløp fra boliger (lite omfang) Lekkasje fra avløpsnett Fv. 177 Figur 4. Kart over Vestratjørn ved Fv Prøvepunkt er markert gult. Andre påvirkningskilder enn veg som antas å påvirke vannkvaliteten er vist. Kilde:norgeskart.no. 2.5 Skeievatnet Skeievatnet, L, (Figur 5) har et vannspeil på ca. 85 mål, og ligger 21 moh. Vannet er karakterisert til å ha moderat tilstand grunnet påvirkning fra by og tettsted /3/. Dypeste punkt er registrert til å være ca. 5 m. Nedbørsfeltet fra utløp Skeievatnet er 1,8 km 2 /6/, og de største bekkene drenerer fra Stavollen og utkanten av industriområdet til forbrenningsanlegget i Rådalen, og fra Blomsterdalen der bekken renner gjennom boligbebyggelse og golfbane (inntil nylig landbruksområde). Industriområdet i Rådalen/Skeielia ligger nær Skeievannet (Figur 5). Det har de siste årene foregått omfattende boligutbygging rundt Skeievatnet, og eldre spredte avløp i området har videre blitt påkoplet kommunalt anlegg. Prosjektdokumenter/Kartlegging av kjemisk tilstand i vegnære innsjøer_cowi.docx

23 14 Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner Figur 5. Kart over Skeievatnet. Prøvepunkt for feltmålinger og sedimentprøver er vist med gult punkt, prøvepunkt for bunnvann er vist med grønt punkt. Kilde: norgeskart.no Aktiviteter i nedbørsfeltet og mulige påvirkningskilder: Avrenning fra Flyplassvegen, RV. 580, og Skagevegen, FV Overvann fra industri og næringsareal via tilførselsbekk til Skeievannet Utslipp fra industri og næring via tilførselsbekk til Skeievannet Avrenning fra golfbane, gjødsling. Avrenning fra landbruk Kan være spredt avløp fra eldre boliger (lite omfang) Lekkasje fra avløpsnett 2.6 Ulvenvatnet Ulvenvatnet, L, ligger i Os kommune, har et vannspeil på ca. 660 daa og ligger på 43,4 moh (Figur 6). I tiltaksanalysen er tilstanden karakterisert som moderat grunnet transport og infrastruktur /3/. Nedbørsfeltet ved utløp av Ulvenvatnet er 5,5 km 2 /6/. Vanntilførselen er relativt stor, hvorav det er fire bekker som munner ut i Ulvenvatnet. Bekkene fra Ulvensletta og Svegatjørn antas å bringe mest forurensing og partikler til Ulvenvatnet. Det er bare bekken fra Liafjellet som ikke drenerer gjennom bebygde områder. Området rundt Svegatjørn og ned til nordvestbredden av Ulvenvatnet er under utbygging til næringsformål, og det eksisterer også diverse industri i området i dag. Det er kjent at Svegatjørn er påvirket av industrivirksomhet /3/. Det ligger en Prosjektdokumenter/Kartlegging av kjemisk tilstand i vegnære innsjøer_cowi.docx

24 Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner 15 ferdigbetongfabrikk like ved Mobergsbrua og nær vannet. Ferdigbetongfabrikken har sedimentasjonsanlegg for vaskevann fra biler. Vannet i et slikt sedimentasjonsbasseng vil ha høy ph (10-13) og høy turbiditet, samt inneholde små mengder tungmetaller, oljerester og PAH. Nedenfor Mobergsbrua blir Ulvenvatnet innsnevret. Det meste av landbruksarealer innenfor nedbørsfeltet drenerer hit. Det er flere kjente områder med grunnforurensing i nedbørsfeltet. Kolskogen har vært et kommunalt deponi. Deponiet er avsluttet og tildekket, og delvis bebygd med industri- og næringsbebyggelse. På Ulven, vest for Ulvenvatnet er det flere skytebaner med forurenset grunn. Aktiviteter i nedbørsfeltet og mulige påvirkningskilder: Avrenning fra E39 og Fv.160 Overvann fra industri og næringsareal på Kolskogen Utslipp fra industri og næring på Kolskogen Utslipp av sigevann fra Kolskogen kommunale avfallsdeponi Avrenning fra Ulven leir, skytebaner Avrenning fra landbruk (i sørøst) Kan være spredt avløp fra eldre boliger og annen virksomhet Lekkasje fra avløpsnett Utslipp fra ferdigbetongfabrikk Figur 6. Kart over Ulvenvatnet. Dypeste punkt og prøvepunkt er vist, samt andre påvirkningskilder enn veg som antas å påvirke vannkvaliteten. Kilde: norgeskart.no. Prosjektdokumenter/Kartlegging av kjemisk tilstand i vegnære innsjøer_cowi.docx

25 16 Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner 2.7 Innsjøtyper Vannforekomstene er klassifisert som følgende vanntyper i henhold veileder 02:2014 /8/ (Tabell 2). Tabell 2. Innsjøspesifikke data iht. veileder 02:2013 /8/, nærliggende vei, samt Id-vannnett. Vannforekomst Vanntype Id Vann-nett NGIG type Kommune Vannregion/ vannområde Haukåsvassdraget RN1 Bergen Hordaland /vest Griggastemmo L L-N8 Bergen Hordaland/ vest Hopsvatnet L L-N1 Bergen Hordaland/vest Vestratjørn R L-N8 Bergen Hordaland/vest Skeievatnet L L-N8 Bergen Hordaland/vest Ulvenvatnet L L-N8 Os Hordaland/vest Prosjektdokumenter/Kartlegging av kjemisk tilstand i vegnære innsjøer_cowi.docx

26 Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner 17 3 Materiale og metode Feltarbeid med prøvetakning av sjøene ble gjennomført 1. og 2. juli Det var lite nedbør i tidsrommet i forkant av prøvetakningen. Det ble benyttet en 5-fots gummibåt under feltarbeidet. Dypeste punkt i sjøene ble bestemt ved hjelp av håndholdt ekkolodd, mens prøvepunkt ble fastsatt med GPS. Prøvepunkter er vist i Figurene 1-6 i kap Prøvematerialet Det ble samlet inn vannprøver fra toppvann og fra bunnvann ved hver prøvestasjon. Prøver ble tatt med vannhenter type Ruthner. Vannprøvene ble analysert for en rekke næringssalter og metaller. Parameterne inkluderte Tot-N, Tot-P, oksygen, fargetall, kalsium (Ca), jern (Fe), natrium (Na), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), mangan (Mn), nikkel (Ni), bly (Pb), sink (Zn) og klorid (Cl-). Bunnvannsprøvene er tatt 5-35 cm over bunn, mens toppvann ble samlet inn fra cm dyp. Det ble ikke tatt vannprøve fra Haukåselva da forurensning fra vei antas å være mye mindre i sommerhalvåret, og når det er lite nedbør og avrenning. En eventuell forurensning fra vei vil derfor ikke kunne spores ved prøvetaking i juli. Det ble tatt prøve av sedimentene ved hver stasjon. Prøver ble tatt med kjerneprøvetaker. Sedimentene ble analysert Tot-N, Tot-P, Ca, Fe, Na, Cd, Cr, Cu, Mn, Ni, Pb, Zn, samt PAH-16. Prøvene besto av de øvre cm av bunnsedimentene (Figur 7). En sedimentprøve bestod av blandprøve av 4 delprøver. Ved Hopsvatnet var det ikke mulig å samle inn sedimenter fra dypeste punkt da kjerneprøvetakeren kun kom opp med kvist og lauv. Sedimentprøver ble derfor tatt på 8 m dyp, nærere utløpet. Ved Skeievatnet ble det ble valgt å ta prøvene nord for gangbroen som krysser vannet, da denne del av vannet er nærmest Flyplassvegen og trolig vil være mest påvirket av vegrelatert forurensing. Det var heller ikke mulig å krysse flytebroen med båt (Figur 5). Under feltarbeidet ble det observert oljefilm i vannmassene i Haukåselva og i sedimentene fra Hopsvannet. Det ble derfor valgt å analysere sedimentprøvene fra disse vannforekomstene for alifatiske hydrokarboner (C 5-C 40). Tabell 1 viser en oversikt over prøvematerialet for vann og sediment som ble samlet inn i forbindelse med undersøkelsen. Prosjektdokumenter/Kartlegging av kjemisk tilstand i vegnære innsjøer_cowi.docx

27 18 Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner Tabell 1. Oversikt over prøvepunkt, største dybde, prøvedyp, beskrivelse av sediment og vannprøver i forbindelse med kartlegging av kjemisk tilstand i 6 innsjøer i Bergensområdet. Vannforekomst UTM 32 Haukåselva Griggastemmo Hopsvannet Vestratjørn Skeievatnet Ulvenvatnet N Ø N Største dyp (m) Prøvedyp Beskrivelse sediment Vannprøver Ø ,5 5,5 N Ø N Ø ,5 2,5 N Ø N Ø Brun-grå, ingen lukt. Sand/silt og organisk. Prøve tatt i sedimentasjonsområde. Svak lukt av H2S. Svarte og svært løse øvre 5-10cm, lysere og plastiske nedover. Fine sediment, homogent organisk cm kjerner. Organisk, brunt lag på 0,5cm over sandige (fin sand) med noe organisk. Observert oljefilm i sedimentene cm kjerner. Svak lukt av H₂S. Boblet under prøvetaking. Svarte, fine, organiske sediment med lukt av kloakk. Homogene. Mørkebrune. Løse sediment i overflaten, mer plastiske nedover. Homogene, organiske, fine, ingen lukt. 45 cm kjerne. Boblet under prøvetaking. Kjerner - opptil 45cm. Mørk brune, organiske, ingen sjikt eller lukt. Homogene. Mørk farge og mye partikler i bunnvannsprøve Lik farge på topp- og bunnvann Brun farge på bunnvannsprøve. Anoksisk Humøse partikler i bunnvannsprøve Mye partikler i bunnvannsprøve Figur 7. Sedimenter fra Vestratjørn i forbindelse med kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære sjøer i Bergensområdet. 3.2 Målinger av sprangsjikt Et utvalg parametere ble målt kontinuerlig nedover hele vannsøylen ved hjelp av en senkbar sonde (WTW MPPF310) for å måle eventuelle sprangsjikt i vannmassene. Parametere fra disse målingene inkluderte dyp (m), konduktivitet (ms/m), temperatur (C o ) og oksygen (mg/l). Vannene ble undersøkt for termokline (temperatur) og kjemokline sprangsjkt (ph, konduktivet og oksygen). Sprangsjiktene for de ulike sjøene vises gjennom profiler, hvor parameterne logges nedover i vannsøylen. Sirkulasjon av vannmassene er normalt temperaturavhengig, det vil si om våren og sent på høsten, når hele vannsøylen har tilnærmet lik temperatur. I sommerhalvåret vil for Prosjektdokumenter/Kartlegging av kjemisk tilstand i vegnære innsjøer_cowi.docx

28 Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner 19 eksempel overflatevannet varmes opp, mens bunnvannet (som har høyest tetthet) ligger på bunnen. Det vil dermed foregå lite sirkulasjon av vannmassene. Dette medfører ofte reduserte nivåer av oksygen i bunnvannet. Økt saltinnhold i bunnvannet fører til økt tetthet av bunnvannet, noe som også bidrar til redusert sirkulasjon. Stor tilførsel av salt til vannene fører til oppkonsentrering av salter i bunnvannet. Store forskjeller i saliniteten mellom topp og bunnvann vil blant annet vises gjennom store endringer av konduktiviteten i vannsøylen. Normalt vil bakgrunnskonsentrasjonen for klorid være på mellom 2 til 10 mg/l /1/. Mengden av klorid i vannforekomstene er også avhengig av avstand fra sjø og om den er over/under marin grense. En differanse mellom overflatevann og bunnvann på 6 mg/l (1:6) oksygen og 10 mg/l klorid (1:10) er i tidligere undersøkelser definert som grenseverdi for saltgradient i innsjøene /1 kap. 2/. Prosjektdokumenter/Kartlegging av kjemisk tilstand i vegnære innsjøer_cowi.docx

29 20 Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner 4 Analyseresultater For ferskvann gjelder grenseverdier for tilstandsklasser (TKL) gitt av «Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann», TA 1468/1997 /9/, samt klassegrenser i veileder 02:2013 (Tot-P, Tot-N) /8/. I 2013 ble forslag til nye grenseverdier gitt i rapportutkastet TA 3001/2012 /10/, og disse grenseverdiene er en del av grunnlaget for et pågående arbeid med en ny veileder for miljøkvalitet i vann. Fordi få miljøgifter i sedimenter er gitt TKL i veileder TA 1468/1997 /9/ er det valgt å vise analyseresultatene i henhold til forslag for nye grenseverdier i TA 3001/2012 /10/. Sammenheng mellom TKL og forurensningsgrad er vist i Tabell 3. Tabell 3. Sammenheng mellom forurensningsgrad og tilstandsklasse i henhold til miljødirektoratets veiledere TA 1468/1997 /9/, 02:2013 /8/ og TA 3001/2012 /10/. Tilstandsklasse (TKL) TKL 1 Svært god Forurensningsgrad TKL 2 God TKL 3 Moderat TKL 4 Dårlig Ubetydelig Lite Moderat Sterkt TKL 5 Svært dårlig Meget sterkt 4.1 Vannprøver Alle analyseresultat for topp- og bunnvann er vist i Tabell 4. For alle parametere hvor det eksisterer TKL er disse gitt farge i henhold til veileder TA 1468/1997 /9/ og 01:2013 /8/. Det eksisterer ikke tilstandsklasser for kalsium, natrium og klorid. Klassegrenser gjelder kun for overflatevann (epilimnion) i sommerhalvåret, og bunnvannprøvene er derfor ikke gitt tilstandsklasse. Høye verdier er derfor markert med grått i resultattabellen. Tabell 4. Analyseresultat for topp- og bunnvannprøvene for hvert av vannene. Overflatevann er fargelagt etter tilstandsklasse gitt av TA 1468/1997 /9/ og 01:2013 /8/, og kun basert på en prøveserie. Ulvenvatnet Vestratjørn Skeievatnet Hopsvannet Griggastemmo Parameter Enhet Toppvann Bunnvann Toppvann Bunnvann Toppvann Bunnvann Toppvann Bunnvann Toppvann Bunnvann Ca (Kalsium) mg/l 9,6 8,66 20,1 53,8 14,4 13,9 4,8 5,65 6,13 17,1 Fe (Jern) µg/l 22,2 18, ,9 54, Na (Natrium) mg/l 10,9 10,8 29, ,9 23,9 7,84 8,22 14,9 168 Cd (Kadmium) µg/l 0,00674 <0.002 <0.002 < ,0103 0, , , , ,00642 Cr (Krom) µg/l 0,144 0,226 0,109 0,344 0,0849 0,18 0,0681 0,0921 0,139 0,266 Cu (Kopper) µg/l 3,06 2,39 1,97 0,137 1,94 2,38 1,4 1,32 2,18 0,83 Mn (Mangan) µg/l 0,334 1,65 0, ,98 98,2 2,65 10,1 2, Ni (Nikkel) µg/l 1,27 0,817 1,18 0,61 0,7 0,7 0,512 0,547 0,873 0,726 Pb (Bly) µg/l 0,298 0,192 <0.01 <0.01 1,67 0,0722 0,0578 0,0483 0,13 1,16 Zn (Sink) µg/l 4,59 2,76 8,21 1,15 5,28 6,7 5,62 6,12 6,43 7,1 Klorid (Cl-) mg/l 16,7 15,6 34, ,3 33,4 9,94 10,3 20,8 262 N-total µg/l P-total µg/l Fargetall mg Pt/l 19, , , ,2 71,3 175 Oksygen mg/l 9,76 11,41 16,6 0,05 11,23 12,28 10,15 0,14 10,4 0,25 Prosjektdokumenter/Kartlegging av kjemisk tilstand i vegnære innsjøer_cowi.docx

30 Kartlegging av kjemisk tilstand i 6 vegnære vannforekomster i Bergen og Os kommuner Sedimenter Alle analyseresultat fra sedimentprøvene er vist i Tabell 5. Resultatene er sammenliknet med TKL som er foreslått i TA 3001/2012 /10/. For stoffer som ikke har egne TKL for sediment konsentrasjoner som regnes som markert forurenset er markert med grått i tabellen. Tabell 5. Analyseresultat av sedimentprøvene fargelagt etter forslag til tilstandsklasser gitt av TA 3001/2012 /10/. Alle verdier, med unntak av P-total (oppgitt i % TS), er oppgitt i mg/kg. For forbindelser som ikke har tilstandsklasser er konsentrasjoner som regnes som markert forurenset markert med grått i tabellen. Parameter Haukåselva Sediment Griggastemmo Sediment Hopsvatnet Sediment Vestratjørn Sediment Skeievatnet Sediment Ulvenvatnet Sediment Tørrstoff (%) 70,4 11,6 29,8 8,4 10,6 10,4 Cd (Kadmium) <0.10 1,1 0,64 1,1 0,7 1,2 Cr (Krom) 9,88 34,8 49,8 45,7 29,3 93,6 Cu (Kopper) 7, , ,8 172 Ni (Nikkel) 14,3 43,6 26,6 39,2 32,7 71,4 Pb (Bly) 8 88,3 60,9 37,1 18,6 627 Zn (Sink) 35, Ca (Kalsium) Na (Natrium) Cl- (Klorid) < N-total P-total 0,208 0,507 0,307 0,98 0,391 0,2 Naftalen < ,031 0,079 < ,012 0,027 Acenaftylen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften <0.010 < ,163 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren < ,081 0,16 0,013 0,011 0,014 Fenantren < ,174 1,17 0,071 0,03 0,19 Antracen < ,024 0,412 0,012 < ,032 Fluoranten < ,337 5,07 0,164 0,091 0,609 Pyren < ,663 4,33 0,165 0,111 0,516 Benso(a)antracen < ,056 1,69 0,049 0,04 0,19 Krysen < ,184 1,88 0,058 0,042 0,323 Benso(b)fluoranten 0,011 0,286 3,72 0,098 0,147 1,21 Benso(k)fluoranten < ,076 1,52 0,034 0,053 0,318 Benso(a)pyren < ,169 3,37 0,059 0,057 0,325 Dibenso(ah)antracen < ,034 0,54 < ,025 0,122 Benso(ghi)perylen < ,337 2,22 0,07 0,073 0,496 Indeno(123cd)pyren < ,129 2,78 0,043 0,077 0,676 0,011 0,934 15,5 0,341 0,441 3,16 Sum PAH-16 Fraksjon >C12-C35 (sum) Fraksjon >C10-C Prosjektdokumenter/Kartlegging av kjemisk tilstand i vegnære innsjøer_cowi.docx