Dette kompendiet er en foreløpig sluttrapport for Prosjektet Økt begeistring for tre. Rapporten består av tre deler.

Transkript

1 Forord Det har vært en stor opplevelse å være prosjektleder for Prosjektet Økt begeistring for tre. Kursene har vært under kontinuerlig utvikling. Det har gjort arbeidet spennende men også krevende. Jeg tror prosjektet har skapt et godt grunnlag for å drive informasjonsvirksomhet om tre/trebruk og rekruttering til næringen. Heldigvis har god økonomi gitt oss mulighet til å forlenge prosjektet. Det har gitt prosjektet større innhold og verdi. Denne typen prosjekt bør ha et lengre tidsperspektiv enn to år. Da vil det i større grad være mulig å måle effekten av arbeidet som er gjennomført. Det bør nok også bevilges mer enn 50 % stilling til denne typen prosjekter. Når prosjektleder blir både leder og utøver av prosjektet vil prosjektet være sårbart for sykdom eller andre endringer i arbeidssituasjonen. Heldigvis har dette prosjekt vært forskånet for dette. Som prosjektleder vil jeg benytte anledningen til å takke alle de som har bidratt i prosjektet. En spesiell takk til mine kollegaer i Skogselskapet og Tretorget som har vært mine diskusjonspartnere og som har bidratt som konsulenter under store arrangement. Jeg vil også rette en stor takk til ledere og funksjonærer i industrien for deres store engasjement i prosjektet og deres bidrag med materiell og utstyr. Til slutt vil jeg takke styringsgruppa for et fremragende samarbeid og min far som har stilt opp som snekker og konstruktør for å lage materiell.

2 Innledning Dette kompendiet er en foreløpig sluttrapport for Prosjektet Økt begeistring for tre. Rapporten består av tre deler. Del 1: Økonomi og tall. [Redigert inn av sekretariatet i Trefylket] Del 2: Evaluering av prosjektet. Del 3: Kompendium med oversikt over alle oppgaver som er utviklet i prosjektet. [Egen rapport] Til tross for stor aktivitet er det ennå penger igjen i prosjektet. Vi håper at de resterende pengene kan brukes til å videreutvikle kurset Industridager og teste ut en ny modell for kurset. Modellen er beskrevet under evalueringen. Det er fortsatt stor interesse for prosjektet ute i skolene. Vi håper at resterende prosjektmidlene kan opprettholde skoletilbud ut skoleåret Det er ennå kurs i prosjektet som er nye og som burde testes på flere klasser.

3

4

5 Oversikt over samarbeidspartnere Tretorget. Oppland Skogselskap Skogselskapet i Sør-Trøndelag Skogbrukets Kursinstitutt på Honne Vitensenteret i Gjøvik Vitensenteret i Trondheim Brøttum Allmenning Furnes Allmenning Byggkjøp Brøttum Obs Rudshøgda Moelven Løten Moelven Brøttum Moleven Limtre Moelven Våler H-profil NorDan Falseth Trykkeri RingalmTre Forestia Våler Hedmark 4H Fylkesmannen i Hedmark Hallvard Helland Byggskolen Innlandet HedAlm Hus Elling Oudenstad Oppfinnermessa Grue Tokstad gård Skogmuseet Ludvig Larsen Brumunddal

6 Beskrivelse av de ulike kursene Arkitekturverksted Formål: Kurset skulle vise hvordan tre er brukt i arkitekturen gjennom tidene. Det skulle være et tilbud til kunst og håndverksfaget i skolen. Innhold: Oppgavene har bestått i lage en tidslinje fra år 0 og frem til i dag ved hjelp av et tau. De ulike tidsepokene var merket på tauet. Første del av oppgaven gikk ut på å sette riktig navn på de ulike epokene. Samtidig ble arkitektoniske kjennetegn for de ulike epokene gjennomgått. Det har vært et gjennomgående trekk å vise hvordan trebruk har endret seg gjennom tidene. Til slutt har elevene fått utdelt bilder av ulike bygninger og oppgaven har vært å plassere det de ser under riktig tidsepoke. Hva har det gitt av kunnskap: Elevene har lært at trebruk er nært tilknyttet tilgangen til råstoff. Kurset har også vært en fin anledning til å kunne sammenlikne tre med andre byggematerialer. Materiell: Dessverre brant Arkitekturverksted opp i forbindelse med brannen på Biri plantekole. Status: Kurset er vurdert som vellykket av prosjektleder Matematikken i et hus Formål: Elevene skal oppleve at tre er et levende materiale ved å regne på enkle parametere. Innhold: Oppgaven har tatt utgangspunkt i at elevene skal beregne mengden materialer som skal til for å pusse opp sitt eget klasserom. De har hatt tilgang på 20 eksempler på materialer til gulv tak og vegger. Hva har det gitt av kunnskap: Her har vi kombinert trekunnskap med geometri. Kurset har fått gode tilbakemeldinger fra lærer som synes at elevene har får god trening i å løse praktiske matematiske problemstillinger. Det har også gitt elevene trening i å løse tekstoppgaver. Materiell: Treprøver levert og sponset Moelven Brøttum. Det er også laget noen enkle geometriske figurer. De er lagret på SiH sitt lager på Elverum Status: Kurset er vurdert som vellykket av prosjektleder, men det tok dessverre litt for lang tid å utvikle innholdet. Det er også hovedårsaken til at kun 17 klasser har gjennomgått kurset. Matematikken i naturen Formål: Elevene skal lære at trærne har stor økonomisk betydning og at de må skjøttes for å gi god verdi. Innhold: Kurset gjennomgår tømmerstokkens vei fra felling, gjennom saga og til et ferdig produkt. Elevene lærer om verdisetting av et råstoff og at oppdelingen av tømmerstokken er avgjørende for lønnsomheten og driften av et sagbruk. Det fokuseres også noe på hvordan man skal stelle skogen for å gi tømmer med god verdi. Materiell: Dette er kjøpt inn på prosjektet og består av tau, tommestokk papir og regnemaskin. Det er utviklet et spørsmålsark til kurset.

7 Status: Det ble et bra kurs til slutt, men ideen til kurset kom sent i prosjektet og alle skolene har derfor ikke hatt anledning til å velge dette kurset. Det er også et kurs som har vært populært fordi det arrangeres ute. På noen skoler har det vært en utfordring å finne egnede områder i nærheten av skolen. Treslagsbestemmelse Formål: Øke kunnskapen om ulike treslag Innhold: Kurset gikk ut på å kjenne igjen blad, bar eller kongler fra ulike treslag. Materiell: Materialet ble plukket ute før kurset og tatt med inn i klasserommet eller elevene fant ulike treslag i sitt nærområde Status: Kurset ble avviklet våren 2007 på grunn av liten interesse fra skolene. Det var også et krevende kurs ressursmessig, da mye materiell måtte finnes ute av prosjektleder rett før kursstart. Kurset kunne bare gjennomføres i sommerhalvåret. Det var også en utfordring å få en hensiktsmessig lengde på kurset. Deler av kurset er flyttet over til kunnskapsløypa. Lag ei bru Formål: Kurset skulle vise hvor godt egnet tre er i konstruksjoner som påførtes strekk-krefter. Innhold: Vi har laget en kopi av ei bru utviklet av Norsk Form. Den består av to bjelker, to brede bord og 16 tau. Dette skal settes sammen til ei bru. Oppgaven har passet fint inn i en skoletime. Elevene har lært om krefter og hvordan dette påvirker trevirke. De har også fått kjennskap til hvordan vi bruker denne kunnskapen i konstruksjoner som bruer og bygninger. Det har også gitt prosjektet en fin mulighet til å markedsføre yrker knyttet til bygg og anleggsvirksomhet. Materiell: Det ble laget ei bru i starten av prosjektet. Den ble senere justert noe i målene for å øke sikkerheten. Siden dette ble det mest populære kurset ble selve brukonstruksjonen slitt. Os ungdomskole var siste skole som brukte den. Planen var å kassere den etter dette besøket men skolen ønsket og overta den. Det fikk de. De skal forsterke den å bruke den videre. Flere lærer ved skolen har vært på kurs med Norsk Form og kjenner brua. De er derfor godt kjent med sikkerhetskravene rundt den. Tauverket ligger på lageret til Skogselskapet i Hedmark (SiH) på Elverum. Status: Detter var et kurs som prosjektleder i starten hadde store betenkeligheter med å utøve i skolen. Årsaken var manglende sikkerhet. Det ble gjort noen tilpassninger og etter hvert opplevde jeg at nettopp dette kurset ble noe av det beste i prosjektet. Kurset ble en kjempesuksess som kun har fått positiv omtale ute i skolen. Bioenergi Formål: Fokusere på tre som råstoff til energi og synliggjøre alle yrkene knyttet til energiutnyttelse. Innhold: De fleste oppgavene er kopier av oppgaver utarbeidet av Oppland Skogselskap i forbindelse med deres bioenergiprosjekt. De er noe omformet slik at oppgavene passer bedre med temaene i prosjektet Økt begeistring for tre. Det er også utarbeidet spørsmål til en energiløype. Der får elevene en oppsummering av det som er gjennomgått i kurset og de kan teste hva de har lært ved å svare på oppgaver. Alle oppgavene har svaralternativer. Beste resultat premieres. Materiell: Vi lånte noe materiell fra Bioenergihengeren utviklet av Oppland Skogselskap. Dette brant også opp under brannen på Biri Planteskole. Vi har derfor samlet nytt materiell til dette kurset. Det ligger på lageret til SiH på Elverum.

8 Status: Et kurs som fungerer godt og vurderes som vellykket av prosjektleder. Industribesøk Dette kurset er gjennomgått og drøftet under kapitlet Evaluering av prosjektet Økt begeistring for tre. Kunnskapsløype: Formål: Kurset har vært under stadig utvikling og resultatet ble 18 praktiske småoppgaver organisert i tre sirkler på ei fotballbane. Oppgavene er stort sett hentet fra eller er små oppgaver hentet fra de andre kursene i prosjektet Økt begeistring for tre. Kurset skal vise bredden i trebruk og gi elevene litt generell informasjon om bruk av skogen som en ressurs. Materiell: Stort sett hentet fra de øvrige kursene i prosjektet. De er lagt vekt på at oppgavene skal være praktiske. Det er utarbeidet egne plakater hvor oppgavene er presentert. Status: Kurset gir god mulighet til å vise bredden i trebruk for stor klassetrinn. Ble utviklet i siste del av prosjektet, men fungerer bra og må sees på som et velutviklet kurs. Treningsleir: Formål: Det har vært et uteskoletilbud som består av ulike konkurranser og leker. Dette er utviklet for å kombinere fysisk aktivitet og kunnskap om tre. De bygger i hovedsak på ideer fra et Uteskole prosjekt i Skogselskapet i Hedmark med navn Bli med ut. Materiell: Det er i hovedsak laget av prosjektleder. Treningsleiren har bestått av 4 oppgaver. To stafetter, en kryssordoppgave og A-bukk konkurranse. Store deler av materiellet er utslitt og brent opp. Det krever imidlertid svært få ressurser å lage et nytt sett da materiellet stort sett består av vedkubber og plankebiter. Status: Dette ble et veldig populært kurs fordi undervisningen var ute. Elevene setter også pris på å konkurrere. Prosjektleder har også erfart at det er behov for å lage aktiviteter som stimulerer til fysisk aktivitet. En skremmende stor andel av elevene har dårlig motorikk og kondisjon. Andre arrangement Woodcamp Prosjektet har vært viktige bidragsytere til å arrangere Woodcamp i Grue. Det har vært et spennende konsept men arrangementet har dessverre hatt få deltakere begge årene. Det er flere årsaker til dette. En av dem er at vi har satt av for få ressurser til å reklamere for arrangementet. Gjennom samtaler med elever har det også kommet frem at mange ikke tør melde seg på i frykt for å bli stemplet som nerd. Dette er et meget alvorlig signal som vi har valg å melde tilbake til skolen. Samarbeidet med Norsk Skogmuseum Oppgaver og spørsmål fra kursene har vært representert under følgende arrangement: Skog og Vann 2006, 2007 og 2008, Arkitekturverksted 2007 og Dette har vært en fin anledning til å diskutere og teste oppgaver i samarbeid med andre institusjoner som jobber med rekruttering og eller formidler kunnskap om tre/trebruk

9 Tokstad arboretet Prosjektet har bidratt med det faglige innholdet til ei informasjonstavle. Dette er gjort for å gi alle skolene i Mjøsområdet større mulighet og tilgang til et område beregnet på uteskole. Tavla er informativ og er et godt utgangspunkt for å øke kunnskapen om ulike treslag. EM i skogbruksferdigeter Under detter arrangementet valgte vi å gjennomføre en rådgiversamling. Dessverre var påmeldingen dårlig, men vi gjennomføret programmet. Det var lagt inn et bedriftsbesøk på Moelven Våler med et meget godt program. Det var alle som deltok helt enig i. Prosjektleder er imidlertid i tvil om den kunnskapen rådgiverne fikk kommer elevene til gode. Det viste seg nemlig at alle som deltok hadde vært på sagbruk tidligere. For ettertiden tror jeg det er mer riktig å invitere lærere innenfor fagene matematikk, naturfag og samfunnsfag. De vil i større grad kunne bruke kunnskapen i undervisningen og på den måten spre informasjon om næringen. Premier I starten av prosjektet satte vi ikke fokus på at oppgaver skulle premieres. Ved en tilfeldighet oppdaget prosjektleder at premiering for god besvarelse eller innsats er et viktigere virkemiddel. Det gav en stor forbedring i kvaliteten på etteroppgavene. Det er derfor brukt noen penger på å kjøpe inn premier. Det trenger ikke være dyrt men bør være noe som kan brukes.

10 Evaluering av prosjektet Økt begeistring for tre Kommentarer til økonomien i prosjektet Til tross for stor aktivitet står det fortsatt igjen penger på prosjektet. Det er flere årsaker til dette. Prosjektet har hatt få utgifter knyttet til konsulenthjelp da prosjektleder stort sett har fungert som lærer selv. Dette har vært hensiktsmessig og nødvendig for å kunne utvikle prosjektet. Istedenfor å leie inn hjelp har man valgt å jobbe sammen på større prosjekter og på den måten utveksle erfaringer. Lønnskostnadene er overskredet med kr. Det er naturlig da prosjektet er forlenget med 1 år. Det er også brukt mindre penger på arrangement. Det har sammenheng med at prosjektleder har reist ut på skolen fremfor å kjøre elevene i buss til en felles arena. Vi har også lykkes med å arrangere industribesøkene slik at busskapasitet har blitt utnyttet godt. Det har bidratt til å redusere kostnadene knyttet til arrangement. Prosjektleder har valgt å lage en oversikt hvor driftsutgiftene er fordelt på delmålene. Mange av postene er fordelt etter prosentnøkler. Disse kan sikkert diskuteres, men prosjektleder mener oversikten gir et godt bilde av hvilke delmål som har krevd mest ressurser. Det er få utgifter som er lagt til delmålet Kunnskapsløftet. Det er egentlig litt feil for alle oppgaver og program i forbindelse med arrangement er i tråd med kunnskapsløftet. For å kunne fordele utgiftene må man finne et godt grunnlag som støtter opp under fordelingsnøkkelen. Det har vi per i dag ikke. Egeninnsatsen i prosjektet ligger nært opp til budsjett på alle poster med unntak av post 2 SKI vedlikehold. Dette har en sammenheng med at noe av dette arbeidet vil finne sted etter at prosjektet er ferdig. Prosjektet har produsert mange oppgaver som nå er prøvd på flere klasser. Disse vil bli presentert på nettsiden Det er også satt inn en post som heter annen egeninnsats. Der ligger verdien på materiell/produksjon av materiell, servering, reklame som bedriftene og noen enkeltpersoner har gitt prosjektet. Organisering av prosjektet. Da prosjektet startet opp fikk alle skolene i Hedmark tilbud om skolebesøk. Interessen var veldig stor. Dette førte til at vi måtte gå ut med brev å avvise noen skoler. Dette var uheldig for prosjektet. Selv om vi tok kontakt med skolene senere var det 5 skoler som ikke meldte sin interesse for prosjektet igjen. På grunnlaget av dette ble prosjektet omorganisert. Fylket ble delt inn i 3 tre regioner, Region nord, Region Sør og Mjøsregionen. Høsten 2006 garanterte vi skoletilbud til Region Nord. Våren 2007 ble Mjøsregionen prioritert og høsten 2007 fikk Region Sør tilbud. Regioninndelingen viste seg å fungere meget bra. 90 % av alle skoler fikk de kursene de ønsket. Interessen for prosjektet har vært særlig stor i nord Hedmark og i Mjøsregionen. Det er i hovedsak tre årsaker til dette: Region nord har flere små skoler og de har generelt vist stor interesse for prosjektet. Prosjektleder kommer selv fra Mjøsregionen og kjenner skolene i dette området forholdsvis godt. Mjøsregionen har flere store arbeidsplasser som er basert på treindustri I region sør ligger de store skogfylkene. Det viser seg at mange av disse skolene allerede har en del undervisning kom skogbruk og skogindustri og av den grunn ikke har behov for flere tilbud. Den labre interessen i sør regionen kunne fort ført til lite aktivitet høsten Det ble imidlertid ikke noe problem fordi skoler som tidligere hadde deltatt gjerne ville ha nytt besøk.

11 Det ble derfor valgt å jobbe videre med de store skolene i Mjøsregionene. Av den grunn har alle skolebesøkene vært jevnt fordelt gjennom prosjektperioden. Det har også vært forholdsvis liten interesse for prosjektet i Hamar og Kongsvinger. Årsaken til dette er ikke kjent. En mulig sammenheng er at det er få jobber innenfor trebransjen i de bynære strøk og derfor liten interesse blant lærere og elever. Inndeling i kurs har vært helt nødvendig for å kunne plassere trekunnskap rett inn i skolefagene. Nesten ingen skoler har mulighet til å prioritere flere hele dager med undervisning om skog/trebruk. Derfor må kunnskapen om skog/tre inn i enkeltfag. Det har vært undervist i fagene matematikk, naturfag, kroppsøving kunst og håndverk. I sommerhalvåret har undervisningen stort sett bestått i hele dager med en eller flere klasser. Resten av året har vært undervisning i enkelttimer med maksimalt 30 elever i en klasse. Samarbeidet med andre arrangement. Prosjektet har valgt å samarbeide med en del andre større etablerte arrangement. Prosjektet har vært representert på Skog og Vann, Skogmuseet, Woodcamp i Grue, og Rekrutteringsmessa på Røros, Bioenergi i Oppland, EM i skogbruksferdigheter. Dette samarbeidet har gitt oss mulighet til å utveksle kunnskap og utvikle oppgaver sammen med andre som jobber med rekruttering og skog og treindustri. Det har bidratt til stor produksjon av oppgaver og stor mulighet for å teste om oppgavene gir ønsker læring/erfaring. Hva har vært de største utfordringene for prosjektleder? Skolene har fått være med å bestemme tidspunkt på aktivitetene. Det er et viktig prinsipp som bør videreføres. Når man jobber alene på et prosjekt fører dette til at noen perioder i året blir svært hektiske. På våren og høsten har skolene nesten bare valgt kurs som gjennomføres ute. Det har gitt prosjektleder midlertidige utfordringer med stemmen. Dårlig røst er nok et kjent problem for skoleverket for mange har uttalt at de kunne ønske mer undervisning ute, men at dette krever for mye røsten deres. Det er et faktum at støynivået i norsk skole er høyt. Som lærer må det brukes mye krefter på å dempe støynivået hos elevene særlig når man er ute. For senere prosjekter er det viktig å tenke på at man lager kurs som har en kombinasjon av inne og uteundervisning. Det optimale ville være å ansette 2 personer i 50 % stilling. Da kan man veksle på når man underviser ute. Det er også en kjent sak at menn har bedre røst enn kvinner. En god ide vil være å ansette en av hvert kjønn i typiske undervisningsprosjekter.

12 Har vi nådd delmålene? Delmål 1: Økt interesse for skogen som læringsarena. 56 % av alle aktivitetene i prosjektet har hatt undervisning ute. Prosjektets fokus på uteskole har helt klart vært et viktig for å få komme inn i skolen. Det ble tidlig i prosjektet besluttet å lage kurs som kunne gjennomføres inne også. Dette ble gjort for å få muligheten til å jobbe i skolen hele året. Det er en kjent sak at ingen skoler ønsker uteundervisning i vinterhalvåret. Dette ser vi også klart av påmeldingssjemaene. Vi har alle årene hatt størst interesse for kursene i april, mai juni august og september. Det er vanskelig å måle hvorvidt vi har lykkes med og Øke begeistringen for tre. Det en utfordring i seg selv å begeistre elever i ungdomskolen. Dette har etter min mening en nær sammenheng med deres alder. De er i en brytningsfase mellom barn og voksen og mange er lite motivert for skolen. Det vi med sikkerhet kan si er at elevene som har deltatt på kurs har fått økt kunnskap om skog/tre. Dette bygger på følgende erfaringer: Nesten alle deltakerskolene har hatt minst 2 eller flere kurs. Sidene temaene ligger nært opptil hverandre har prosjektleder hatt god mulighet til å teste ut hvor mye elevene husker fra det første besøket. Erfaringen er at du husker mye. Dette gjelder særlig 9 klassene. Mange kurs har avsluttet med spørrekonkurranser hvor elevene med svare på spørsmål fra de tema som det er undervist i. Disse har blitt samlet inn og rettet. De fleste gruppene svarer riktig på minst 70 % av spørsmålene. Det viser seg også at flere besøk i samme klasse er viktig for å overføre kunnskap. Det er først etter 2 eller 3 besøk elevene stiller spørsmål i forbindelse med undervisningen. Mange skolebesøk har også bidratt til at prosjektleder har fått eget navn. På de fleste skoler går prosjektleder under navnet Skogdama. Dette viser at elever knytter tema skog/treindustri i sterk grad opp til den som formidler kunnskapen. Det er derfor viktig å velge gode ambassadører til å formidle kunnskap. Delmål 2 Kunnskapsløftet Videreutvikler eksisterende materiell slik at en får brukt profilering av tre i undervisningen på nye måter som Kunnskapsløftet gir muligheten til. Inndelingen i kurs gav prosjektet en ypperlig mulighet til å lage oppgaver som passer med lærerplanen og de overordnede mål i kunnskapsløftet. Alle kurs har sine egne oppgaver. De er samlet i et eget kompendium. Dette kompendiet danner grunnlaget for videreføringen av Økt begeistring for tre gjennom prosjektet Den nye trealderen. Noen av oppgavene er publisert på nettsiden I løpet av høsten vil flere oppgaver lagt ut. Prosjektet har hatt et overordnet mål om å lage/bruke materiell som krever få ressurser å produsere og som er basert på tre. Det er i hovedsak tre årsaker til dette: Et prosjekt som skal gi Økt begeistring av tre bør i seg selv basere sitt materiell på treprodukter. Et av målene med prosjektet er at skolene skal ha mulighet til å gjennomføre tilsvarende aktiviteter etter at prosjektet er sluttført. Den norske skolen har minimalt med økonomiske midler til innkjøp av materiell. Det er derfor viktig å vise dem

13 muligheten for å lage undervisningsmateriell som koster lite men som gir god læreeffekt. Prosjektleder har fått flere tilbakemeldinger på at flere skoler har plukket opp ideer og laget tilsvarende oppgaver med nye klasser. Det er også viktig å vise at man bruker miljøvennlige undervisningsmateriell. Treindustrien og skognæringen fokuserer selv mye på dette. Det er også slik at mange av de fremtidige jobbene innenfor næringen er knyttet til ressursutnyttelse og miljøvennlig produksjon. I prosjektet var det satt av lite midler til å utvikle materiell. Trenæringen har i sterk grad sponset prosjektet med materialer til å lage nødvendig utstyr. Skolemateriell basert på tre gir også gode muligheter for elevene til å være med å lage produkter i tre. Det i seg selv er en fin måte å bli kjent med tre på. Delmål 3 Programfag. Samarbeide med Opplæringskontorene i Byggskolen Innlandet, tresenteret Øst og Trefaget i Fjellregionen om å etablere et skolevennlig opplegg som bransjen kan takle for det nye yrkesorienteringsfaget Programfag til valg i ungdomskolen basert på det materiell bransjen allerede har fått utviklet. I dette prosjektet ligger alle Industridagene innenfor faget Programfag til valg. I starten av prosjektet var det liten interesse for industribesøk. Dett hadde nok en sammenheng med at Programfag til valg på det tidspunktet ikke hadde kommet inn i lærerplanen. Det ble også besluttet å gi tilbud om Industribesøk kun til klasser som på forhånd hadde hatt ett eller flere kurs fra prosjektet. Dette viste seg å være en god strategi. Gjennom dette valget sikret vi følgende: Elvene fikk på forhånd noe kunnskap om tre og trebruk Prosjektleder fikk anledning til å bli noe kjent med klassen på forhånd. Det er viktig. Industribesøk krever en viss disiplin på elevene for å ivareta sikkerheten under besøket. Industribesøkene har vært under kontinuerlig utvikling. I starten gjennomførte vi et tradisjonelt industribesøk uten etterarbeid. Det viste seg at elevene satt igjen med lite kunnskap om treindustri og til dels feil inntrykk næringen. For å rette på dette ble det høsten våren 2007 utviklet noen etteroppgaver som elevene skulle jobbe med. Det var tre stor oppgaver med følgende overskrift: Lag en reportasje fra industribesøket Lag en oversikt over hva bedriften gjør for å sikre helse, miljø og sikkerhet Lag en tegning som viser veien fra råstoff til ferdig produkt. Disse oppgavene ble testet ut på Flisa ungdomskole. Besvarelsene var dårlige. De viste klart at oppgavene var for vanskelige i forhold til det faglige nivået elevene ligger på. Nedenfor følger en liste over hva som manglet eller ble feiloppfattet: Elevene visste ikke hvordan er reportasje er bygd opp. Dett til tross for at mange av dem bør lese aviser når de har kommet i ungdomskolen. Når elevene er på omvisning i produksjonen har de liten mulighet å høre hva omviser forteller. De klarer derfor ikke å fange opp hva som skjer på de ulike stasjonene. Dermed mister de tråden i produksjonsprosessen.

14 Elevene er opptatt det ytre miljøet. Mange oppfatter flis, og lyd fra maskiner som svært negative effekter og de uttrykker klart at de ikke kan tenke seg å jobbe i denne typen miljø. Dette til tross for at de ser bruk av verneutstyr osv Alle uregelmessigheter blir lett fanget opp. Blant annet fikk vi erfare at damekalendere på verksted og pauserom fanget all oppmerksomhet og ødela en hel omvisning. Gutter og jenter oppfatter dette svært forskjellig. Jentene uttrykte sterk missnøye med bildene og uttalte at de ikke kunne tenke seg å jobbe i et miljø hvor slike bilder fikk lov til å henge oppe. Blant guttene ble disse bildene starten på mye tøys og tull og sikret at alle mistet konsentrasjonen på den faglige biten av omvisningen. Ut fra disse erfaringene endret vi etteroppgavene. Det ble laget 15 konkrete spørsmål fra bedriften før besøket. Oppgavene ble delt ut etter at elevene kom tilbake til skolen. Disse besvares individuelt og de fikk ca 15 min på spørsmålene. Til slutt gjennomgikk prosjektleder oppgavene. I mange tilfeller lykkes vi med å få til en god dialog rundt tema treindustri. På denne måten sikret vi den faglige biten av programmet. Likevel har vi ikke kommet i mål med i å lage god industribesøk. Vi klarer ikke å presentere bedriften på en slik måte at elevene får lyst til å jobbe der senere. Dette til tross for at samtlige representanter som har deltatt i prosjektet har presentert bedriften på en meget profesjonell og fin måte. Nedenfor følger en liste over en del uttaleleser som har kommet i etterkant av bedriftsbesøk: Jeg kan ikke tenke meg en jobb som krever mye fysisk aktivitet Det er for mye støy og bråk her Jeg kan ikke tenke meg å jobbe et sted hvor man ikke får ha med seg egen mobiltelefon Jeg kan ikke tenke meg å jobbe her fordi det er stempling, jeg føler meg overvåket I industrien må man begynne på jobb tidlig om morgenen, det klarer jeg ikke Jeg har hørt så mye negativ om bedriften så det er ikke aktuelt å jobbe her for meg Det er bare de som er dårlige på skolen som jobber i industrien Dette er en typisk guttearbeidsplass! Om denne bedriften ligger her eller i Kina spiller ingen rolle for meg. Lønna er for dårlig, jeg skal ha en jobb hvor jeg tjener mye med en gang Medarbeidere har under omvisningen uttalt at de må gjøre leksene hvis ikke så havner de som industriarbeider. Mange av disse utsagnene bærer selvsagt preg av at det er unge uerfarne mennesker som har deltatt. For det vi vet kan noe av dette være sagt som fleip. Likevel er det et tydelig signal på at industribesøk i ungdomskolen nødvendigvis ikke bidrar til økt rekruttering. Mange av utsagnene kom forholdsvis tidlige i prosjektet. De er derfor delvis tatt inn som tema i etteroppgavene. Til tross for dette mener prosjektleder at vi ikke har en fullverdig god modell for industribesøk i ungdomskolen.

15 Fordelen med Industridagene er at det har vært flere som har bidratt fra Tretorget og fra Skogselskapet som ledsagere til skoleklassene. Dette har gitt oss mulighet til å drøfte forbedringer. Det har også vært arrangert et møte mellom Tretorget og Skogselskapet med formål om å komme med forsalg på en god modell for Industridager. Ut fra dette er det laget en ny modell for industribesøk som en del av faget Programfag til valg i ungdomskolen.

16 Forslag til ny modell for gjennomføring av Industridager. Hvem får tilbudet: 9. klasse i ungdomskolen Kursbeskrivelse: Dette legges opp som et prosjekt over 2 dager. I løpet av prosjektet skal eleven besøke en treindustribedrift i nærområdet. For å sikre god læring skal det maks. være 25 elever som besøker en bedrift. Det betyr at man på store skoler må gjøre avtale med flere bedrifter. Elevene kan da velge hvilken bedrift de vil fordype seg i. De elevene som har valgt samme bedrift utgjør en klasse. De deles inn i grupper som består av 3-4 elever. Ved siden av en lærer skal det være med en veileder fra prosjektet. Dette bør være unge personer som har noe erfaring fra industri. I Hedmark kunne dette f.sks vært en oppgave for ulike traineeordninger, f. eks Vikinglaugets raineeordning. De kan lede prosjektarbeidet og være bindeledd mellom bedrift og skole. De skal også undervis i emnene som er beskrevet nedenfor Forslag til programinnhold. Del 1 Presentasjon av bedriften de har valgt. Gjerne en film eller bilder Del 2 Presentasjon av hva som er grunnlaget for etablering. Her bør man belyse de viktigste årsakene til at en bedrift etablere seg i et område. F.eks - Råstoff - God tilgang på arbeidskraft - Energi - En god ide - Et behov for nye - Kunnskap - Grundervirksomhet Del 3 Hva som kjennetegner en industriarbeidsplass. Aktuelle tema: Avansert teknologi. Mange arbeidsoperasjoner satt i system. Bruk av stort areal. Krav til helse miljø og sikkerhet. Hvilke yrker er representert? Hva er et konsern? Hva er en bedriftsledelse? Hvorfor har mange arbeidsplasser stempling? Hva er et lønnssystem? Hva gjør operatør? Hva gjør en sjef? Del 4 Hva må jeg ta stilling til når jeg skal velge en utdanning Hvilke evner har jeg? Studielån Lærlingordningen Økonomi Stipend Del 5 (Maks 1/2 dag)

17 Bedriftsbesøk hvor både de teoretiske og de praktiske yrkene skal synliggjøres. Elevene bør få en omvisning, men er produksjonsprosessen veldig lang bør omvisningen kortes ned. Ruta bør planlegges på forhånd og de som jobber på de ulike stedene bør kunne få mulighet til å presentere sin arbeidsplass for elevene. De administrative jobbene skal også presenteres under besøket. Det er viktig for at elevene se helheten i bedriften. Gruppeoppgaver Gruppeoppgave 1: (Før bedriftsbesøk) Hvorfor ligger nettopp denne bedriften her. Finn litt informasjon om bedriften. Elevene presentere sin besvarelse for de andre i klassen Gruppeoppgave 2: (Før bedriftsbesøk) Hvilken betydning har bedriften for nærmiljøet. Hva hadde ikke vært i ditt nærmiljø hvis denne bedriften hadde ligget et annet sted. Gruppeoppgave 3 (Etter bedriftsbesøket) Lag en presentasjon i ord og bilder av bedriften. Dette betinger at elevene får mulighet til å ta noen bilder under bedriftsbesøket. Som regel er dette helt i orden for bedriftene. Presentasjonen skal inneholde en del av de elementene som er gjennomgått under forarbeidet. Presentasjon av oppgaven Elevene får 10 minutter til å presentere sin oppgave for resten av klassa, lærere og en representant fra bedriften. Beste presentasjon bør premieres. Besvarelsen skal også skrives ned slik at det blir mulig å rette oppgaven. Veileder og klassens hovedlærer bør sette en karakter på oppgavene. Hva er nytt i denne modellen? - Industridagen har fått større faglig innhold - Treindustri presenters i større grad som et eget fag - Menneske som ressurs i industrien får en mer sentral plass - Elevene får også generell yrkesorientering - De lærer om industrien sin sentral plass i lokalsamfunnet - De som leder prosjektet blir bedre kjent med klassen og blir gode forbilder for næringen. - Treindustriens rykte bedres for elevene blir kjent med bedriften fra en annen innfallsvinkel enn det de er vant til - Elevene får trening i prosjektarbeid - De som er lærere får større anledning til å bidra i prosjektet. - Veilederne får mulighet til å lage et program som er gjennomtenkt og utarbeidet av flere personer. Dette sikrer den faglige kvaliteten. Hvilke elementer fra Industridagene i Økt begeistring for tre har vært en suksess og bør videreføres. - Hold fast på prinsippet om at det er i første rekke er lokal trebedrifter som skal presenteres. Det er mest interessant både for bedriften og for elevene - Behold omvisningen men kort ned ruta hvis produksjonsprosessen er lag. - Elevene har ofte blitt påspandert kake og drikke på bedriften, det er er veldig god reklame. - Reklamemateriell er populært - Gi en premie til den gruppen som jobber best med etteroppgavene - Rollespill i forbindelse med presentasjon av byggevareutsalg har vært en suksess