Dette kompendiet er en foreløpig sluttrapport for Prosjektet Økt begeistring for tre. Rapporten består av tre deler.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette kompendiet er en foreløpig sluttrapport for Prosjektet Økt begeistring for tre. Rapporten består av tre deler."

Transkript

1 Forord Det har vært en stor opplevelse å være prosjektleder for Prosjektet Økt begeistring for tre. Kursene har vært under kontinuerlig utvikling. Det har gjort arbeidet spennende men også krevende. Jeg tror prosjektet har skapt et godt grunnlag for å drive informasjonsvirksomhet om tre/trebruk og rekruttering til næringen. Heldigvis har god økonomi gitt oss mulighet til å forlenge prosjektet. Det har gitt prosjektet større innhold og verdi. Denne typen prosjekt bør ha et lengre tidsperspektiv enn to år. Da vil det i større grad være mulig å måle effekten av arbeidet som er gjennomført. Det bør nok også bevilges mer enn 50 % stilling til denne typen prosjekter. Når prosjektleder blir både leder og utøver av prosjektet vil prosjektet være sårbart for sykdom eller andre endringer i arbeidssituasjonen. Heldigvis har dette prosjekt vært forskånet for dette. Som prosjektleder vil jeg benytte anledningen til å takke alle de som har bidratt i prosjektet. En spesiell takk til mine kollegaer i Skogselskapet og Tretorget som har vært mine diskusjonspartnere og som har bidratt som konsulenter under store arrangement. Jeg vil også rette en stor takk til ledere og funksjonærer i industrien for deres store engasjement i prosjektet og deres bidrag med materiell og utstyr. Til slutt vil jeg takke styringsgruppa for et fremragende samarbeid og min far som har stilt opp som snekker og konstruktør for å lage materiell.

2 Innledning Dette kompendiet er en foreløpig sluttrapport for Prosjektet Økt begeistring for tre. Rapporten består av tre deler. Del 1: Økonomi og tall. [Redigert inn av sekretariatet i Trefylket] Del 2: Evaluering av prosjektet. Del 3: Kompendium med oversikt over alle oppgaver som er utviklet i prosjektet. [Egen rapport] Til tross for stor aktivitet er det ennå penger igjen i prosjektet. Vi håper at de resterende pengene kan brukes til å videreutvikle kurset Industridager og teste ut en ny modell for kurset. Modellen er beskrevet under evalueringen. Det er fortsatt stor interesse for prosjektet ute i skolene. Vi håper at resterende prosjektmidlene kan opprettholde skoletilbud ut skoleåret Det er ennå kurs i prosjektet som er nye og som burde testes på flere klasser.

3

4

5 Oversikt over samarbeidspartnere Tretorget. Oppland Skogselskap Skogselskapet i Sør-Trøndelag Skogbrukets Kursinstitutt på Honne Vitensenteret i Gjøvik Vitensenteret i Trondheim Brøttum Allmenning Furnes Allmenning Byggkjøp Brøttum Obs Rudshøgda Moelven Løten Moelven Brøttum Moleven Limtre Moelven Våler H-profil NorDan Falseth Trykkeri RingalmTre Forestia Våler Hedmark 4H Fylkesmannen i Hedmark Hallvard Helland Byggskolen Innlandet HedAlm Hus Elling Oudenstad Oppfinnermessa Grue Tokstad gård Skogmuseet Ludvig Larsen Brumunddal

6 Beskrivelse av de ulike kursene Arkitekturverksted Formål: Kurset skulle vise hvordan tre er brukt i arkitekturen gjennom tidene. Det skulle være et tilbud til kunst og håndverksfaget i skolen. Innhold: Oppgavene har bestått i lage en tidslinje fra år 0 og frem til i dag ved hjelp av et tau. De ulike tidsepokene var merket på tauet. Første del av oppgaven gikk ut på å sette riktig navn på de ulike epokene. Samtidig ble arkitektoniske kjennetegn for de ulike epokene gjennomgått. Det har vært et gjennomgående trekk å vise hvordan trebruk har endret seg gjennom tidene. Til slutt har elevene fått utdelt bilder av ulike bygninger og oppgaven har vært å plassere det de ser under riktig tidsepoke. Hva har det gitt av kunnskap: Elevene har lært at trebruk er nært tilknyttet tilgangen til råstoff. Kurset har også vært en fin anledning til å kunne sammenlikne tre med andre byggematerialer. Materiell: Dessverre brant Arkitekturverksted opp i forbindelse med brannen på Biri plantekole. Status: Kurset er vurdert som vellykket av prosjektleder Matematikken i et hus Formål: Elevene skal oppleve at tre er et levende materiale ved å regne på enkle parametere. Innhold: Oppgaven har tatt utgangspunkt i at elevene skal beregne mengden materialer som skal til for å pusse opp sitt eget klasserom. De har hatt tilgang på 20 eksempler på materialer til gulv tak og vegger. Hva har det gitt av kunnskap: Her har vi kombinert trekunnskap med geometri. Kurset har fått gode tilbakemeldinger fra lærer som synes at elevene har får god trening i å løse praktiske matematiske problemstillinger. Det har også gitt elevene trening i å løse tekstoppgaver. Materiell: Treprøver levert og sponset Moelven Brøttum. Det er også laget noen enkle geometriske figurer. De er lagret på SiH sitt lager på Elverum Status: Kurset er vurdert som vellykket av prosjektleder, men det tok dessverre litt for lang tid å utvikle innholdet. Det er også hovedårsaken til at kun 17 klasser har gjennomgått kurset. Matematikken i naturen Formål: Elevene skal lære at trærne har stor økonomisk betydning og at de må skjøttes for å gi god verdi. Innhold: Kurset gjennomgår tømmerstokkens vei fra felling, gjennom saga og til et ferdig produkt. Elevene lærer om verdisetting av et råstoff og at oppdelingen av tømmerstokken er avgjørende for lønnsomheten og driften av et sagbruk. Det fokuseres også noe på hvordan man skal stelle skogen for å gi tømmer med god verdi. Materiell: Dette er kjøpt inn på prosjektet og består av tau, tommestokk papir og regnemaskin. Det er utviklet et spørsmålsark til kurset.

7 Status: Det ble et bra kurs til slutt, men ideen til kurset kom sent i prosjektet og alle skolene har derfor ikke hatt anledning til å velge dette kurset. Det er også et kurs som har vært populært fordi det arrangeres ute. På noen skoler har det vært en utfordring å finne egnede områder i nærheten av skolen. Treslagsbestemmelse Formål: Øke kunnskapen om ulike treslag Innhold: Kurset gikk ut på å kjenne igjen blad, bar eller kongler fra ulike treslag. Materiell: Materialet ble plukket ute før kurset og tatt med inn i klasserommet eller elevene fant ulike treslag i sitt nærområde Status: Kurset ble avviklet våren 2007 på grunn av liten interesse fra skolene. Det var også et krevende kurs ressursmessig, da mye materiell måtte finnes ute av prosjektleder rett før kursstart. Kurset kunne bare gjennomføres i sommerhalvåret. Det var også en utfordring å få en hensiktsmessig lengde på kurset. Deler av kurset er flyttet over til kunnskapsløypa. Lag ei bru Formål: Kurset skulle vise hvor godt egnet tre er i konstruksjoner som påførtes strekk-krefter. Innhold: Vi har laget en kopi av ei bru utviklet av Norsk Form. Den består av to bjelker, to brede bord og 16 tau. Dette skal settes sammen til ei bru. Oppgaven har passet fint inn i en skoletime. Elevene har lært om krefter og hvordan dette påvirker trevirke. De har også fått kjennskap til hvordan vi bruker denne kunnskapen i konstruksjoner som bruer og bygninger. Det har også gitt prosjektet en fin mulighet til å markedsføre yrker knyttet til bygg og anleggsvirksomhet. Materiell: Det ble laget ei bru i starten av prosjektet. Den ble senere justert noe i målene for å øke sikkerheten. Siden dette ble det mest populære kurset ble selve brukonstruksjonen slitt. Os ungdomskole var siste skole som brukte den. Planen var å kassere den etter dette besøket men skolen ønsket og overta den. Det fikk de. De skal forsterke den å bruke den videre. Flere lærer ved skolen har vært på kurs med Norsk Form og kjenner brua. De er derfor godt kjent med sikkerhetskravene rundt den. Tauverket ligger på lageret til Skogselskapet i Hedmark (SiH) på Elverum. Status: Detter var et kurs som prosjektleder i starten hadde store betenkeligheter med å utøve i skolen. Årsaken var manglende sikkerhet. Det ble gjort noen tilpassninger og etter hvert opplevde jeg at nettopp dette kurset ble noe av det beste i prosjektet. Kurset ble en kjempesuksess som kun har fått positiv omtale ute i skolen. Bioenergi Formål: Fokusere på tre som råstoff til energi og synliggjøre alle yrkene knyttet til energiutnyttelse. Innhold: De fleste oppgavene er kopier av oppgaver utarbeidet av Oppland Skogselskap i forbindelse med deres bioenergiprosjekt. De er noe omformet slik at oppgavene passer bedre med temaene i prosjektet Økt begeistring for tre. Det er også utarbeidet spørsmål til en energiløype. Der får elevene en oppsummering av det som er gjennomgått i kurset og de kan teste hva de har lært ved å svare på oppgaver. Alle oppgavene har svaralternativer. Beste resultat premieres. Materiell: Vi lånte noe materiell fra Bioenergihengeren utviklet av Oppland Skogselskap. Dette brant også opp under brannen på Biri Planteskole. Vi har derfor samlet nytt materiell til dette kurset. Det ligger på lageret til SiH på Elverum.

8 Status: Et kurs som fungerer godt og vurderes som vellykket av prosjektleder. Industribesøk Dette kurset er gjennomgått og drøftet under kapitlet Evaluering av prosjektet Økt begeistring for tre. Kunnskapsløype: Formål: Kurset har vært under stadig utvikling og resultatet ble 18 praktiske småoppgaver organisert i tre sirkler på ei fotballbane. Oppgavene er stort sett hentet fra eller er små oppgaver hentet fra de andre kursene i prosjektet Økt begeistring for tre. Kurset skal vise bredden i trebruk og gi elevene litt generell informasjon om bruk av skogen som en ressurs. Materiell: Stort sett hentet fra de øvrige kursene i prosjektet. De er lagt vekt på at oppgavene skal være praktiske. Det er utarbeidet egne plakater hvor oppgavene er presentert. Status: Kurset gir god mulighet til å vise bredden i trebruk for stor klassetrinn. Ble utviklet i siste del av prosjektet, men fungerer bra og må sees på som et velutviklet kurs. Treningsleir: Formål: Det har vært et uteskoletilbud som består av ulike konkurranser og leker. Dette er utviklet for å kombinere fysisk aktivitet og kunnskap om tre. De bygger i hovedsak på ideer fra et Uteskole prosjekt i Skogselskapet i Hedmark med navn Bli med ut. Materiell: Det er i hovedsak laget av prosjektleder. Treningsleiren har bestått av 4 oppgaver. To stafetter, en kryssordoppgave og A-bukk konkurranse. Store deler av materiellet er utslitt og brent opp. Det krever imidlertid svært få ressurser å lage et nytt sett da materiellet stort sett består av vedkubber og plankebiter. Status: Dette ble et veldig populært kurs fordi undervisningen var ute. Elevene setter også pris på å konkurrere. Prosjektleder har også erfart at det er behov for å lage aktiviteter som stimulerer til fysisk aktivitet. En skremmende stor andel av elevene har dårlig motorikk og kondisjon. Andre arrangement Woodcamp Prosjektet har vært viktige bidragsytere til å arrangere Woodcamp i Grue. Det har vært et spennende konsept men arrangementet har dessverre hatt få deltakere begge årene. Det er flere årsaker til dette. En av dem er at vi har satt av for få ressurser til å reklamere for arrangementet. Gjennom samtaler med elever har det også kommet frem at mange ikke tør melde seg på i frykt for å bli stemplet som nerd. Dette er et meget alvorlig signal som vi har valg å melde tilbake til skolen. Samarbeidet med Norsk Skogmuseum Oppgaver og spørsmål fra kursene har vært representert under følgende arrangement: Skog og Vann 2006, 2007 og 2008, Arkitekturverksted 2007 og Dette har vært en fin anledning til å diskutere og teste oppgaver i samarbeid med andre institusjoner som jobber med rekruttering og eller formidler kunnskap om tre/trebruk

9 Tokstad arboretet Prosjektet har bidratt med det faglige innholdet til ei informasjonstavle. Dette er gjort for å gi alle skolene i Mjøsområdet større mulighet og tilgang til et område beregnet på uteskole. Tavla er informativ og er et godt utgangspunkt for å øke kunnskapen om ulike treslag. EM i skogbruksferdigeter Under detter arrangementet valgte vi å gjennomføre en rådgiversamling. Dessverre var påmeldingen dårlig, men vi gjennomføret programmet. Det var lagt inn et bedriftsbesøk på Moelven Våler med et meget godt program. Det var alle som deltok helt enig i. Prosjektleder er imidlertid i tvil om den kunnskapen rådgiverne fikk kommer elevene til gode. Det viste seg nemlig at alle som deltok hadde vært på sagbruk tidligere. For ettertiden tror jeg det er mer riktig å invitere lærere innenfor fagene matematikk, naturfag og samfunnsfag. De vil i større grad kunne bruke kunnskapen i undervisningen og på den måten spre informasjon om næringen. Premier I starten av prosjektet satte vi ikke fokus på at oppgaver skulle premieres. Ved en tilfeldighet oppdaget prosjektleder at premiering for god besvarelse eller innsats er et viktigere virkemiddel. Det gav en stor forbedring i kvaliteten på etteroppgavene. Det er derfor brukt noen penger på å kjøpe inn premier. Det trenger ikke være dyrt men bør være noe som kan brukes.

10 Evaluering av prosjektet Økt begeistring for tre Kommentarer til økonomien i prosjektet Til tross for stor aktivitet står det fortsatt igjen penger på prosjektet. Det er flere årsaker til dette. Prosjektet har hatt få utgifter knyttet til konsulenthjelp da prosjektleder stort sett har fungert som lærer selv. Dette har vært hensiktsmessig og nødvendig for å kunne utvikle prosjektet. Istedenfor å leie inn hjelp har man valgt å jobbe sammen på større prosjekter og på den måten utveksle erfaringer. Lønnskostnadene er overskredet med kr. Det er naturlig da prosjektet er forlenget med 1 år. Det er også brukt mindre penger på arrangement. Det har sammenheng med at prosjektleder har reist ut på skolen fremfor å kjøre elevene i buss til en felles arena. Vi har også lykkes med å arrangere industribesøkene slik at busskapasitet har blitt utnyttet godt. Det har bidratt til å redusere kostnadene knyttet til arrangement. Prosjektleder har valgt å lage en oversikt hvor driftsutgiftene er fordelt på delmålene. Mange av postene er fordelt etter prosentnøkler. Disse kan sikkert diskuteres, men prosjektleder mener oversikten gir et godt bilde av hvilke delmål som har krevd mest ressurser. Det er få utgifter som er lagt til delmålet Kunnskapsløftet. Det er egentlig litt feil for alle oppgaver og program i forbindelse med arrangement er i tråd med kunnskapsløftet. For å kunne fordele utgiftene må man finne et godt grunnlag som støtter opp under fordelingsnøkkelen. Det har vi per i dag ikke. Egeninnsatsen i prosjektet ligger nært opp til budsjett på alle poster med unntak av post 2 SKI vedlikehold. Dette har en sammenheng med at noe av dette arbeidet vil finne sted etter at prosjektet er ferdig. Prosjektet har produsert mange oppgaver som nå er prøvd på flere klasser. Disse vil bli presentert på nettsiden Det er også satt inn en post som heter annen egeninnsats. Der ligger verdien på materiell/produksjon av materiell, servering, reklame som bedriftene og noen enkeltpersoner har gitt prosjektet. Organisering av prosjektet. Da prosjektet startet opp fikk alle skolene i Hedmark tilbud om skolebesøk. Interessen var veldig stor. Dette førte til at vi måtte gå ut med brev å avvise noen skoler. Dette var uheldig for prosjektet. Selv om vi tok kontakt med skolene senere var det 5 skoler som ikke meldte sin interesse for prosjektet igjen. På grunnlaget av dette ble prosjektet omorganisert. Fylket ble delt inn i 3 tre regioner, Region nord, Region Sør og Mjøsregionen. Høsten 2006 garanterte vi skoletilbud til Region Nord. Våren 2007 ble Mjøsregionen prioritert og høsten 2007 fikk Region Sør tilbud. Regioninndelingen viste seg å fungere meget bra. 90 % av alle skoler fikk de kursene de ønsket. Interessen for prosjektet har vært særlig stor i nord Hedmark og i Mjøsregionen. Det er i hovedsak tre årsaker til dette: Region nord har flere små skoler og de har generelt vist stor interesse for prosjektet. Prosjektleder kommer selv fra Mjøsregionen og kjenner skolene i dette området forholdsvis godt. Mjøsregionen har flere store arbeidsplasser som er basert på treindustri I region sør ligger de store skogfylkene. Det viser seg at mange av disse skolene allerede har en del undervisning kom skogbruk og skogindustri og av den grunn ikke har behov for flere tilbud. Den labre interessen i sør regionen kunne fort ført til lite aktivitet høsten Det ble imidlertid ikke noe problem fordi skoler som tidligere hadde deltatt gjerne ville ha nytt besøk.

11 Det ble derfor valgt å jobbe videre med de store skolene i Mjøsregionene. Av den grunn har alle skolebesøkene vært jevnt fordelt gjennom prosjektperioden. Det har også vært forholdsvis liten interesse for prosjektet i Hamar og Kongsvinger. Årsaken til dette er ikke kjent. En mulig sammenheng er at det er få jobber innenfor trebransjen i de bynære strøk og derfor liten interesse blant lærere og elever. Inndeling i kurs har vært helt nødvendig for å kunne plassere trekunnskap rett inn i skolefagene. Nesten ingen skoler har mulighet til å prioritere flere hele dager med undervisning om skog/trebruk. Derfor må kunnskapen om skog/tre inn i enkeltfag. Det har vært undervist i fagene matematikk, naturfag, kroppsøving kunst og håndverk. I sommerhalvåret har undervisningen stort sett bestått i hele dager med en eller flere klasser. Resten av året har vært undervisning i enkelttimer med maksimalt 30 elever i en klasse. Samarbeidet med andre arrangement. Prosjektet har valgt å samarbeide med en del andre større etablerte arrangement. Prosjektet har vært representert på Skog og Vann, Skogmuseet, Woodcamp i Grue, og Rekrutteringsmessa på Røros, Bioenergi i Oppland, EM i skogbruksferdigheter. Dette samarbeidet har gitt oss mulighet til å utveksle kunnskap og utvikle oppgaver sammen med andre som jobber med rekruttering og skog og treindustri. Det har bidratt til stor produksjon av oppgaver og stor mulighet for å teste om oppgavene gir ønsker læring/erfaring. Hva har vært de største utfordringene for prosjektleder? Skolene har fått være med å bestemme tidspunkt på aktivitetene. Det er et viktig prinsipp som bør videreføres. Når man jobber alene på et prosjekt fører dette til at noen perioder i året blir svært hektiske. På våren og høsten har skolene nesten bare valgt kurs som gjennomføres ute. Det har gitt prosjektleder midlertidige utfordringer med stemmen. Dårlig røst er nok et kjent problem for skoleverket for mange har uttalt at de kunne ønske mer undervisning ute, men at dette krever for mye røsten deres. Det er et faktum at støynivået i norsk skole er høyt. Som lærer må det brukes mye krefter på å dempe støynivået hos elevene særlig når man er ute. For senere prosjekter er det viktig å tenke på at man lager kurs som har en kombinasjon av inne og uteundervisning. Det optimale ville være å ansette 2 personer i 50 % stilling. Da kan man veksle på når man underviser ute. Det er også en kjent sak at menn har bedre røst enn kvinner. En god ide vil være å ansette en av hvert kjønn i typiske undervisningsprosjekter.

12 Har vi nådd delmålene? Delmål 1: Økt interesse for skogen som læringsarena. 56 % av alle aktivitetene i prosjektet har hatt undervisning ute. Prosjektets fokus på uteskole har helt klart vært et viktig for å få komme inn i skolen. Det ble tidlig i prosjektet besluttet å lage kurs som kunne gjennomføres inne også. Dette ble gjort for å få muligheten til å jobbe i skolen hele året. Det er en kjent sak at ingen skoler ønsker uteundervisning i vinterhalvåret. Dette ser vi også klart av påmeldingssjemaene. Vi har alle årene hatt størst interesse for kursene i april, mai juni august og september. Det er vanskelig å måle hvorvidt vi har lykkes med og Øke begeistringen for tre. Det en utfordring i seg selv å begeistre elever i ungdomskolen. Dette har etter min mening en nær sammenheng med deres alder. De er i en brytningsfase mellom barn og voksen og mange er lite motivert for skolen. Det vi med sikkerhet kan si er at elevene som har deltatt på kurs har fått økt kunnskap om skog/tre. Dette bygger på følgende erfaringer: Nesten alle deltakerskolene har hatt minst 2 eller flere kurs. Sidene temaene ligger nært opptil hverandre har prosjektleder hatt god mulighet til å teste ut hvor mye elevene husker fra det første besøket. Erfaringen er at du husker mye. Dette gjelder særlig 9 klassene. Mange kurs har avsluttet med spørrekonkurranser hvor elevene med svare på spørsmål fra de tema som det er undervist i. Disse har blitt samlet inn og rettet. De fleste gruppene svarer riktig på minst 70 % av spørsmålene. Det viser seg også at flere besøk i samme klasse er viktig for å overføre kunnskap. Det er først etter 2 eller 3 besøk elevene stiller spørsmål i forbindelse med undervisningen. Mange skolebesøk har også bidratt til at prosjektleder har fått eget navn. På de fleste skoler går prosjektleder under navnet Skogdama. Dette viser at elever knytter tema skog/treindustri i sterk grad opp til den som formidler kunnskapen. Det er derfor viktig å velge gode ambassadører til å formidle kunnskap. Delmål 2 Kunnskapsløftet Videreutvikler eksisterende materiell slik at en får brukt profilering av tre i undervisningen på nye måter som Kunnskapsløftet gir muligheten til. Inndelingen i kurs gav prosjektet en ypperlig mulighet til å lage oppgaver som passer med lærerplanen og de overordnede mål i kunnskapsløftet. Alle kurs har sine egne oppgaver. De er samlet i et eget kompendium. Dette kompendiet danner grunnlaget for videreføringen av Økt begeistring for tre gjennom prosjektet Den nye trealderen. Noen av oppgavene er publisert på nettsiden I løpet av høsten vil flere oppgaver lagt ut. Prosjektet har hatt et overordnet mål om å lage/bruke materiell som krever få ressurser å produsere og som er basert på tre. Det er i hovedsak tre årsaker til dette: Et prosjekt som skal gi Økt begeistring av tre bør i seg selv basere sitt materiell på treprodukter. Et av målene med prosjektet er at skolene skal ha mulighet til å gjennomføre tilsvarende aktiviteter etter at prosjektet er sluttført. Den norske skolen har minimalt med økonomiske midler til innkjøp av materiell. Det er derfor viktig å vise dem

13 muligheten for å lage undervisningsmateriell som koster lite men som gir god læreeffekt. Prosjektleder har fått flere tilbakemeldinger på at flere skoler har plukket opp ideer og laget tilsvarende oppgaver med nye klasser. Det er også viktig å vise at man bruker miljøvennlige undervisningsmateriell. Treindustrien og skognæringen fokuserer selv mye på dette. Det er også slik at mange av de fremtidige jobbene innenfor næringen er knyttet til ressursutnyttelse og miljøvennlig produksjon. I prosjektet var det satt av lite midler til å utvikle materiell. Trenæringen har i sterk grad sponset prosjektet med materialer til å lage nødvendig utstyr. Skolemateriell basert på tre gir også gode muligheter for elevene til å være med å lage produkter i tre. Det i seg selv er en fin måte å bli kjent med tre på. Delmål 3 Programfag. Samarbeide med Opplæringskontorene i Byggskolen Innlandet, tresenteret Øst og Trefaget i Fjellregionen om å etablere et skolevennlig opplegg som bransjen kan takle for det nye yrkesorienteringsfaget Programfag til valg i ungdomskolen basert på det materiell bransjen allerede har fått utviklet. I dette prosjektet ligger alle Industridagene innenfor faget Programfag til valg. I starten av prosjektet var det liten interesse for industribesøk. Dett hadde nok en sammenheng med at Programfag til valg på det tidspunktet ikke hadde kommet inn i lærerplanen. Det ble også besluttet å gi tilbud om Industribesøk kun til klasser som på forhånd hadde hatt ett eller flere kurs fra prosjektet. Dette viste seg å være en god strategi. Gjennom dette valget sikret vi følgende: Elvene fikk på forhånd noe kunnskap om tre og trebruk Prosjektleder fikk anledning til å bli noe kjent med klassen på forhånd. Det er viktig. Industribesøk krever en viss disiplin på elevene for å ivareta sikkerheten under besøket. Industribesøkene har vært under kontinuerlig utvikling. I starten gjennomførte vi et tradisjonelt industribesøk uten etterarbeid. Det viste seg at elevene satt igjen med lite kunnskap om treindustri og til dels feil inntrykk næringen. For å rette på dette ble det høsten våren 2007 utviklet noen etteroppgaver som elevene skulle jobbe med. Det var tre stor oppgaver med følgende overskrift: Lag en reportasje fra industribesøket Lag en oversikt over hva bedriften gjør for å sikre helse, miljø og sikkerhet Lag en tegning som viser veien fra råstoff til ferdig produkt. Disse oppgavene ble testet ut på Flisa ungdomskole. Besvarelsene var dårlige. De viste klart at oppgavene var for vanskelige i forhold til det faglige nivået elevene ligger på. Nedenfor følger en liste over hva som manglet eller ble feiloppfattet: Elevene visste ikke hvordan er reportasje er bygd opp. Dett til tross for at mange av dem bør lese aviser når de har kommet i ungdomskolen. Når elevene er på omvisning i produksjonen har de liten mulighet å høre hva omviser forteller. De klarer derfor ikke å fange opp hva som skjer på de ulike stasjonene. Dermed mister de tråden i produksjonsprosessen.

14 Elevene er opptatt det ytre miljøet. Mange oppfatter flis, og lyd fra maskiner som svært negative effekter og de uttrykker klart at de ikke kan tenke seg å jobbe i denne typen miljø. Dette til tross for at de ser bruk av verneutstyr osv Alle uregelmessigheter blir lett fanget opp. Blant annet fikk vi erfare at damekalendere på verksted og pauserom fanget all oppmerksomhet og ødela en hel omvisning. Gutter og jenter oppfatter dette svært forskjellig. Jentene uttrykte sterk missnøye med bildene og uttalte at de ikke kunne tenke seg å jobbe i et miljø hvor slike bilder fikk lov til å henge oppe. Blant guttene ble disse bildene starten på mye tøys og tull og sikret at alle mistet konsentrasjonen på den faglige biten av omvisningen. Ut fra disse erfaringene endret vi etteroppgavene. Det ble laget 15 konkrete spørsmål fra bedriften før besøket. Oppgavene ble delt ut etter at elevene kom tilbake til skolen. Disse besvares individuelt og de fikk ca 15 min på spørsmålene. Til slutt gjennomgikk prosjektleder oppgavene. I mange tilfeller lykkes vi med å få til en god dialog rundt tema treindustri. På denne måten sikret vi den faglige biten av programmet. Likevel har vi ikke kommet i mål med i å lage god industribesøk. Vi klarer ikke å presentere bedriften på en slik måte at elevene får lyst til å jobbe der senere. Dette til tross for at samtlige representanter som har deltatt i prosjektet har presentert bedriften på en meget profesjonell og fin måte. Nedenfor følger en liste over en del uttaleleser som har kommet i etterkant av bedriftsbesøk: Jeg kan ikke tenke meg en jobb som krever mye fysisk aktivitet Det er for mye støy og bråk her Jeg kan ikke tenke meg å jobbe et sted hvor man ikke får ha med seg egen mobiltelefon Jeg kan ikke tenke meg å jobbe her fordi det er stempling, jeg føler meg overvåket I industrien må man begynne på jobb tidlig om morgenen, det klarer jeg ikke Jeg har hørt så mye negativ om bedriften så det er ikke aktuelt å jobbe her for meg Det er bare de som er dårlige på skolen som jobber i industrien Dette er en typisk guttearbeidsplass! Om denne bedriften ligger her eller i Kina spiller ingen rolle for meg. Lønna er for dårlig, jeg skal ha en jobb hvor jeg tjener mye med en gang Medarbeidere har under omvisningen uttalt at de må gjøre leksene hvis ikke så havner de som industriarbeider. Mange av disse utsagnene bærer selvsagt preg av at det er unge uerfarne mennesker som har deltatt. For det vi vet kan noe av dette være sagt som fleip. Likevel er det et tydelig signal på at industribesøk i ungdomskolen nødvendigvis ikke bidrar til økt rekruttering. Mange av utsagnene kom forholdsvis tidlige i prosjektet. De er derfor delvis tatt inn som tema i etteroppgavene. Til tross for dette mener prosjektleder at vi ikke har en fullverdig god modell for industribesøk i ungdomskolen.

15 Fordelen med Industridagene er at det har vært flere som har bidratt fra Tretorget og fra Skogselskapet som ledsagere til skoleklassene. Dette har gitt oss mulighet til å drøfte forbedringer. Det har også vært arrangert et møte mellom Tretorget og Skogselskapet med formål om å komme med forsalg på en god modell for Industridager. Ut fra dette er det laget en ny modell for industribesøk som en del av faget Programfag til valg i ungdomskolen.

16 Forslag til ny modell for gjennomføring av Industridager. Hvem får tilbudet: 9. klasse i ungdomskolen Kursbeskrivelse: Dette legges opp som et prosjekt over 2 dager. I løpet av prosjektet skal eleven besøke en treindustribedrift i nærområdet. For å sikre god læring skal det maks. være 25 elever som besøker en bedrift. Det betyr at man på store skoler må gjøre avtale med flere bedrifter. Elevene kan da velge hvilken bedrift de vil fordype seg i. De elevene som har valgt samme bedrift utgjør en klasse. De deles inn i grupper som består av 3-4 elever. Ved siden av en lærer skal det være med en veileder fra prosjektet. Dette bør være unge personer som har noe erfaring fra industri. I Hedmark kunne dette f.sks vært en oppgave for ulike traineeordninger, f. eks Vikinglaugets raineeordning. De kan lede prosjektarbeidet og være bindeledd mellom bedrift og skole. De skal også undervis i emnene som er beskrevet nedenfor Forslag til programinnhold. Del 1 Presentasjon av bedriften de har valgt. Gjerne en film eller bilder Del 2 Presentasjon av hva som er grunnlaget for etablering. Her bør man belyse de viktigste årsakene til at en bedrift etablere seg i et område. F.eks - Råstoff - God tilgang på arbeidskraft - Energi - En god ide - Et behov for nye - Kunnskap - Grundervirksomhet Del 3 Hva som kjennetegner en industriarbeidsplass. Aktuelle tema: Avansert teknologi. Mange arbeidsoperasjoner satt i system. Bruk av stort areal. Krav til helse miljø og sikkerhet. Hvilke yrker er representert? Hva er et konsern? Hva er en bedriftsledelse? Hvorfor har mange arbeidsplasser stempling? Hva er et lønnssystem? Hva gjør operatør? Hva gjør en sjef? Del 4 Hva må jeg ta stilling til når jeg skal velge en utdanning Hvilke evner har jeg? Studielån Lærlingordningen Økonomi Stipend Del 5 (Maks 1/2 dag)

17 Bedriftsbesøk hvor både de teoretiske og de praktiske yrkene skal synliggjøres. Elevene bør få en omvisning, men er produksjonsprosessen veldig lang bør omvisningen kortes ned. Ruta bør planlegges på forhånd og de som jobber på de ulike stedene bør kunne få mulighet til å presentere sin arbeidsplass for elevene. De administrative jobbene skal også presenteres under besøket. Det er viktig for at elevene se helheten i bedriften. Gruppeoppgaver Gruppeoppgave 1: (Før bedriftsbesøk) Hvorfor ligger nettopp denne bedriften her. Finn litt informasjon om bedriften. Elevene presentere sin besvarelse for de andre i klassen Gruppeoppgave 2: (Før bedriftsbesøk) Hvilken betydning har bedriften for nærmiljøet. Hva hadde ikke vært i ditt nærmiljø hvis denne bedriften hadde ligget et annet sted. Gruppeoppgave 3 (Etter bedriftsbesøket) Lag en presentasjon i ord og bilder av bedriften. Dette betinger at elevene får mulighet til å ta noen bilder under bedriftsbesøket. Som regel er dette helt i orden for bedriftene. Presentasjonen skal inneholde en del av de elementene som er gjennomgått under forarbeidet. Presentasjon av oppgaven Elevene får 10 minutter til å presentere sin oppgave for resten av klassa, lærere og en representant fra bedriften. Beste presentasjon bør premieres. Besvarelsen skal også skrives ned slik at det blir mulig å rette oppgaven. Veileder og klassens hovedlærer bør sette en karakter på oppgavene. Hva er nytt i denne modellen? - Industridagen har fått større faglig innhold - Treindustri presenters i større grad som et eget fag - Menneske som ressurs i industrien får en mer sentral plass - Elevene får også generell yrkesorientering - De lærer om industrien sin sentral plass i lokalsamfunnet - De som leder prosjektet blir bedre kjent med klassen og blir gode forbilder for næringen. - Treindustriens rykte bedres for elevene blir kjent med bedriften fra en annen innfallsvinkel enn det de er vant til - Elevene får trening i prosjektarbeid - De som er lærere får større anledning til å bidra i prosjektet. - Veilederne får mulighet til å lage et program som er gjennomtenkt og utarbeidet av flere personer. Dette sikrer den faglige kvaliteten. Hvilke elementer fra Industridagene i Økt begeistring for tre har vært en suksess og bør videreføres. - Hold fast på prinsippet om at det er i første rekke er lokal trebedrifter som skal presenteres. Det er mest interessant både for bedriften og for elevene - Behold omvisningen men kort ned ruta hvis produksjonsprosessen er lag. - Elevene har ofte blitt påspandert kake og drikke på bedriften, det er er veldig god reklame. - Reklamemateriell er populært - Gi en premie til den gruppen som jobber best med etteroppgavene - Rollespill i forbindelse med presentasjon av byggevareutsalg har vært en suksess

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012 Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole Skoleåret 2011/2012 Om kurset Gjennom samarbeidsprosjektet LENSA har Midtre Gauldal kommune i samarbeid med Midtre Gauldal skogeierlag, Støren ungdomsskole og

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark

Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark En del av kompensasjonen for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift fom 1. jan. 2004 tom 31. des. 2006 (RDA-midler)

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

Vennergidag. Alt du trenger å vite om Regnmakernes. Formålet med Regnmakernes Vennergidag

Vennergidag. Alt du trenger å vite om Regnmakernes. Formålet med Regnmakernes Vennergidag Alt du trenger å vite om Regnmakernes Vennergidag Det nærmer seg årets Vennergidag, og vi håper at dere gleder dere! For å få best mulig utbytte av dagen lønner det seg å jobbe med energistoff på forhånd.

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Guide for bedriftsbesøk

Guide for bedriftsbesøk Guide for bedriftsbesøk Et hjelpemiddel for elev, skole og bedrift Samarbeid mellom skole og industri i polarsirkelregionen 2009 Guide for bedriftsbesøk Et hjelpemiddel for bedrift, skole og elev Prosjektet

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

Informasjon om My Wave - pedagogisk opplegg til Ocean Talent Camp Bygdøy 2014

Informasjon om My Wave - pedagogisk opplegg til Ocean Talent Camp Bygdøy 2014 Informasjon om My Wave - pedagogisk opplegg til Ocean Talent Camp Bygdøy 2014 Takk for at du tar deg tid til å informeres. Vi håper å engasjere deg og klassen din i et opplegg som handler om utdannings-

Detaljer

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Ellingsøy barne- og ungdommsskole. Kontaktlærer: Judith Artamendi Volsdal Generell informasjon: De to største fagene i 2.klasse er norsk og matematikk. Når det gjelder

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Kompetansebehov og samarbeid skole-bedrift

Kompetansebehov og samarbeid skole-bedrift Kompetansebehov og samarbeid skole-bedrift Roger Taaje HR-sjef Moelven Industrier Telefon: +47 920 25 899 E-post: roger.taaje@moelven.com LinkedIn: no.linkedin.com/in/taaje - linkedin.com/company/moelven

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

- et tverrfaglig temaarbeid. Tema: Hus, kulturarv og identitet - hvordan folk i elevenes nærmiljø har bodd og levd.

- et tverrfaglig temaarbeid. Tema: Hus, kulturarv og identitet - hvordan folk i elevenes nærmiljø har bodd og levd. Et FoU prosjekt gjennomført i 9. klasse på Skarpengland skole våren 2006. av Tor Jarle Wergeland institutt for kunst og håndverk HiA Digital fortelling - et tverrfaglig temaarbeid Tema: Hus, kulturarv

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag Elever ved Elvebakken videregående skole omdanner energi ved hjelp av en peltonturbin. Trenger flere med energi Når dagens elever i videregående skole

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Jakten på den «blå-hvite» operatøren!

Jakten på den «blå-hvite» operatøren! Jakten på den «blå-hvite» operatøren! Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole Ringsaker videregående skole og Matbransjens Opplæringskontor. Hvem er vi Marit Finseth

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Praktisk oppgave i gymsalen.

Praktisk oppgave i gymsalen. Info til lærer Dette heftet inneholder oppgaver som passer å gjøre etter arbeidet med Brann i Matteboken, eller som en aktivitet i løpet av den perioden de arbeider med de andre oppgaveheftene. I aktivitetene

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Vis hva du kan og få opptil 8 kr. mer i timen!

Vis hva du kan og få opptil 8 kr. mer i timen! Kompetanseløftet for bussjåfører Et yrke å være stolt av! 1. Kundemottaker 2. Kaptein 3. Miljøverner Vis hva du kan og få opptil 8 kr. mer i timen! 4. Forbilde Les om kursopplegget Gjennom Bussbransjeavtalen

Detaljer

Ballerud Golfklubb Juniorarbeid 2010

Ballerud Golfklubb Juniorarbeid 2010 Ballerud Golfklubb Juniorarbeid 2010 Årsmøtet i 2009 gav juniorkomiteen fullmakt til å øke aktiviteten på juniorarbeidet i forhold til tidligere år. Dette innebar bla økte økonomiske rammer. I 2009 ble

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Hopp i det! er et undervisningsprogram om og med fysisk aktivitet! Målet er å øke kunnskapen om helsegevinstene av fysisk aktivitet,

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve Gruppeoppgaver fagprøve Oppsummering Hensikten med å drøfte temaet fagprøve var å sette i gang prosesser rundt om i selskapene og prøvenemndene for å få fokus på at fagprøvene etter kunnskapsløftet i forhold

Detaljer

Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn.

Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn. Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Newton Alta 1203 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse og plante en

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter

Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Geometriske morsomheter 8. 10. trinn 90 minutter Geometriske morsomheter er et skoleprogram hvor elevene får trening i å definere figurer ved hjelp av geometriske

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? BAKGRUNN FOR UTDANNINGSVALG 2006: Kunnskapsløftet innføres IKT-eksamen Projektorer og datamaskiner i alle klasserom Utdanningsvalg Arbeidslivsfag

Detaljer

Et lærested for unge voksne med utviklingshemming

Et lærested for unge voksne med utviklingshemming Et lærested for unge voksne med utviklingshemming FRAMskolen er et folkehøyskolelignende tilbud for deg mellom 18 og 25 år som lever med utviklingshemminger. Skolen vil bidra til å gi deg en god overgang

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Kengurukonkurransen 2011

Kengurukonkurransen 2011 Kengurukonkurransen 2011 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2011 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for sjuende gang i Norge.

Detaljer

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt God matematikkundervisning... - Kva er det? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU Leder i Lamis Lærebokforfatter, MULTI 12-Apr-07 Oversikt Noen tanker om hva som kan være kjennetegn på god matematikkundervisning..

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

En god veileder kontrollerer og leder prosessen, ikke innholdet! Veilederhefte

En god veileder kontrollerer og leder prosessen, ikke innholdet! Veilederhefte En god veileder kontrollerer og leder prosessen, ikke innholdet! Veilederhefte Innledning 3 Din rolle som veileder 3 KISS 4 Laget 4 Tidsbruk i Jr.FLL 4 Oppdraget 4 Planlegg arbeidsperioden 4 Lag navn 4

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

1. Medlemmer Budsjett 2006 210 000 kr

1. Medlemmer Budsjett 2006 210 000 kr 1. Medlemmer Budsjett 2006 210 000 kr 1.1. Ytelser til medlemmer 1.1.1. Lønns- og interessearbeid Tiltak for utvidet samarbeid mellom avdelingen og Tekna P/K/S-gruppene -Bedre samarbeide mellom avdelingen

Detaljer

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss Plakater/flygeblad: Vi har laget 450 plakateksemplarer der hver av de 29 ansatte i bedriften vår har hengt opp plakater

Detaljer

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende Gjør noe med det! Elevene identifiserer sosiale utfordringer, samarbeider om å finne løsninger og organiserer seg i en elevbedrift for å gjøre noe med det. Gjør noe med det Gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn.

Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1094 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse

Detaljer

Kengurukonkurransen 2013

Kengurukonkurransen 2013 Kengurukonkurransen 2013 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2013 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for niende gang i Norge.

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

Arbeidet med Jr.FLL kan organiseres på mange ulike måter. Det som er viktig er at du finner en måte å jobbe på som passer for deg og laget.

Arbeidet med Jr.FLL kan organiseres på mange ulike måter. Det som er viktig er at du finner en måte å jobbe på som passer for deg og laget. Jr.FLL er et prosjekt for barn mellom 6-9 år og skal stimulere til undring, bruk av fantasi og kristisk tenkning. Dette får barna gjort gjennom å forske på en reell problemstilling som hvert år blir presentert

Detaljer

NYHETSBREV- FEBRUAR OG MARS

NYHETSBREV- FEBRUAR OG MARS NYHETSBREV- FEBRUAR OG MARS Hva skjer? Velkommen til dette andre nyhetsbrevet fra TENK i 2009. Her kan du lese om hva som har skjedd i prosjektet i februar og mars, og litt om hvilke planer vi har framover.

Detaljer

Modul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn

Modul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn Modul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1095 Newton håndbok - Gjør matte! 5-7 trinn Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse

Detaljer

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,

Detaljer

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Disposisjon Kort om Raskere tilbake -tilbudet Teoretisk forståelsesramme Metodisk

Detaljer

Future City. - fremtidens samfunnsbyggere. BNL/ RIF, april 2006. Alle bilder: Future City, Sverige (www.futurecity.nu)

Future City. - fremtidens samfunnsbyggere. BNL/ RIF, april 2006. Alle bilder: Future City, Sverige (www.futurecity.nu) Future City - fremtidens samfunnsbyggere BNL/ RIF, april 2006. Alle bilder: Future City, Sverige (www.futurecity.nu) Hva er Future City? Ungdomsskoleklasser får i utfordring å designe, bygge og presentere

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

En god veileder kontrollerer og leder prosessen, ikke innholdet! Veilederhefte

En god veileder kontrollerer og leder prosessen, ikke innholdet! Veilederhefte En god veileder kontrollerer og leder prosessen, ikke innholdet! Veilederhefte Innledning 3 Din rolle som veileder 3 KISS 4 Laget 4 Tidsbruk i Jr.FLL 4 Oppdraget 4 Planlegg arbeidsperioden 4 Lag navn 4

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Klar, ferdig, kjør! Ballongbilen i fart bortover gulvet. Ballongbil er et skoleprogram hvor elevene får prøve egne hypoteser, lære

Detaljer

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse.

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse. Handlingsplan 2015: Handlingsplanen bygger på strategien for 2013 2015 der overordnet mål er å heve kompetansen om energieffektivisering og energiomlegging hos den profesjonelle delen av byggenæringen.

Detaljer