Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI"

Transkript

1 Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI En systemarkitekts bidrag i komplekse utviklingsprosjekter av kadett Ketil Skogheim Kull 54 Luftkrigsskolen

2 1 1 Innledning BAKGRUNN PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNING OPERASJONALISERING Metode Validitet Reliabilitet Teori SYSTEMARKITEKTUR/ SYSTEMARKITEKTEN IMAS Prosjektets mål NYTT SJØMÅLSMISSIL Prosjektets mål Gjennomgang av IMAS prosjektets faser INNLEDNING FASE 1 IDENTIFISERING AV KUNDE OG SYSTEMKRAV FASE 2 VALG AV SYSTEM FASE 3 UTVIKLINGSPROSESSEN FASE 4 ANSKAFFELSE OG INTEGRERING FASE 5 TESTING OG EVALUERING Gjennomgang av NSM prosjektets faser INNLEDNING FASE 1 IDENTIFISERING AV KUNDE OG SYSTEMKRAV FASE 2 VALG AV SYSTEM FASE 3 UTVIKLINGSPROSESSEN FASE 4 ANSKAFFELSE OG INTEGRERING FASE 5 TESTING OG EVALUERING Sammenlikning av Systemarkitektrollen i IMAS og NSM prosjektene GRUNNLAG SAMMENLIKNING FASE 1 - IDENTIFISERING AV KUNDE OG SYSTEMKRAV SAMMENLIKNING FASE 2 VALG AV SYSTEM SAMMENLIKNING FASE 3 UTVIKLINGSPROSESSEN SAMMENLIKNING FASE 4 ANSKAFFELSE OG INTEGRERING SAMMENLIKNING FASE 5 TESTING OG EVALUERING GENERELLE BETRAKTNINGER RUNDT SYSTEMARKITEKTROLLEN Sammendrag/ konklusjon Bibliografi...53 Vedleggsoversikt Vedlegg A: Spørreskjema brukt under intervjuer Vedlegg B: Modellen "The SIMILAR process" unba/\\kuhfs0001\data$\lksk\lksk bibliotek\bibliotek\fordypningsoppgaver\hoved05\skogheim\hovedoppgaven.doc

3 2 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I dagens samfunn blir vi stadig mer avhengig av teknologiske hjelpemidler. Utviklingen av ny teknologi vil ingen ende ta, og nye produkter blir hele tiden sendt ut på markedet. En del mennesker, særlig de eldre, klarer ikke henge med i denne raske utviklingen. De siste ti-årene har denne teknologien ført til større og mindre endringer i samfunnet vårt, selv om få tenker på dette til vanlig. Tenk deg verden i dag uten pc er, trådløse nettverk, Internett eller mobiltelefon. Ingenting av dette var utbredt for år siden. I dag er vi, i store deler av verden, mer eller mindre avhengig av denne teknologien, og et fravær av disse tingene ville ført til fullt kaos. Dette har medført utfordringer på mange ulike plan i samfunnet. En av de er i forbindelse med utvikling av nye komplekse tekniske systemer. Fordi den teknologiske utviklingen går så raskt frem, har krav til at tids- og kostnadsrammer blir overholdt, samtidig som produktene inneholder stadig ny og bedre teknologi, blitt stadig strengere. Mye teknologi har samtidig blitt så kompleks at det har blitt vanskelig å beholde oversikten underveis i utviklingsfasen. Nye utfordringer krever ofte ny teknologi, og da helst så raskt som mulig. Disse nye utfordringene har forplantet seg også til Forsvaret, spesielt når det gjelder innkjøp og/eller utvikling av nye plattformer, våpen, eller IT-systemer. Et annet område hvor slike utfordringer kan bli aktuelle er på veien mot et nettverksbasert forsvar (NBF), et konsept som Forsvaret skal satse på fremover. 1 En del av verdens mange utviklingsprosjekter, ender med katastrofe. Enten når de ikke sine fastsatte mål, de overskrider tid og/eller kostnadsrammene eller ender med systemer som ikke er i stand til å løse det de er blitt utviklet for. 2 Prosjektene i Forsvaret er således intet unntak. En viktig årsak til slike tilstander er ofte at totaliteten og helhetsbildet ikke har vært ivaretatt. Kompleksiteten til systemene blir for mye og holde styr på og alvorlige feil blir gjort under utviklingsprosessen. Dette kombinert med harde tidsfrister for å få produktene ferdig gjør ofte situasjonen enda verre. Både det sivile næringsliv og Forsvaret har begynt å ta disse nye utfordringene inn over seg og en ny og spennende retning, systemarkitektur, er i frammarsj. Den skal blant annet bidra til å få bedre oversikt over denne type prosjekter og sikre at man får det produktet en har behov for til riktig pris og til riktig tid. Systemarkitektur fokuserer mye på prosessen som leder frem til hva som faktisk skal utvikles. Den skal også se helhetlig på utviklingsprosessen samt integreringen 1 Foredrag av Bjørn Ian Bednar, FFI, systemarkitektur, ved Luftkrigsskolen, 29 sept Ibid

4 3 av systemet og hele tiden kontrollere at det som utvikles er i samsvar med det kunden har behov for, innenfor de rammene som er fastsatt. Det er gjerne en person; systemarkitekten, som har en nøkkelrolle for å sikre at dette blir oppnådd. Et moderne, fleksibelt og ikke minst, effektivt forsvar vil være avhengig av stadig nye anskaffelser av komplekse, tekniske systemer. Flere anskaffelsesprosjekter blir gjennomført hvert år, men så langt uten en definert systemarkitektrolle (sa-rolle). 1.2 Problemstilling og avgrensning Denne oppgaven skal fokusere på systemarkitektrollen og søke å gi svar på følgende problemstilling: Hva kan en systemarkitekt bidra med i komplekse utviklingsprosjekter i Forsvaret? Bidrag eller nytteverdi i denne sammenheng kan være flere ting; det kan dreie seg om rene økonomiske gevinster. Det kan være innsparinger i form av raskere og mer effektiv utvikling/ innkjøp av et system, eller at man rett og slett får utbytte i form av et bedre og mer effektivt system. Nytteverdier kan også oppnås ved å se sammenhenger mellom ulike prosjekter og skape synergieffekter. Enkelte kilder definerer systemarkitektur som prosessen som leder fram til hva som skal utvikles, mens hvordan denne systemarkitekturen skal realiseres kalles systems engineering. 3 Systemarkitekten lager oppskriften mens systemingeniøren realiserer i henhold til denne. Det kan finnes mange ulike tekniske løsninger. Systemarkitekten må derfor overvåke og følge opp at oppskriften følges og at kunde/systemkrav blir oppfylt. Denne oppgaven skal ta for seg begge disse aspektene, og se på både utvikling og realisering. Når begrepet systemarkitektur blir brukt i oppgaven, kan det i enkelte tilfeller derfor også være snakk om system engineering Oppgaven kommer ikke til å skille disse begrepene, men se på hele prosessen under ett. Det samme vil være gjeldende for systemarkitekten/systemingeniøren. Det forutsettes derfor at systemarkitekten er involvert i hele systemutviklingsprosessen. Grunnen til dette er ganske enkelt at systemarkitektur og system engineering henger veldig tett sammen og er vanskelig å skille fra hverandre. Begge aspektene må ivaretas i større prosjekter og de sklir ofte over i hverandre. Mark Maier og Eberhardt Rechtin skiller de ved at system engineering jobber med det som er målbart og bruker analytiske verktøy basert på matematikk og forskning. System engineering er basert på deduktive prosesser (fra teori til erfaring). 3 Foredrag Bednar, FFI, Systemarkitektur, 29 sept 2004

5 4 Systemarkitektur dreier seg mer om ting som ikke kan måles, bruker ikke - kvantitative verktøy og retningslinjer basert på praktiske erfaringer. 4 Mye av dokumentasjonen i Nytt Sjømåls Missil (NSM) prosjektet er i dag gradert. Denne dokumentasjonen har vært vanskelig å få tak i, samtidig som det medfører en del vanskeligheter å ta i bruk gradert materiale. Oppgaven er derfor begrenset til ikke å inneholde noe som er gradert. Til tross for graderingen har det lyktes å fremskaffe de ønskelige data som trengs for å kunne svare på problemstillingen. Oppgaven har derfor ikke blitt skadelidende som en følge av at mye av materiale i NSM-prosjektet er graderte dokumenter. 1.3 Operasjonalisering Følgende fremgangsmåte er valgt for å kunne gi svar på oppgavens problemstilling: Teorien skal innledningsvis beskrive systemarkitektur som fagområde. Den vil videre fokusere på systemarkitektens roller og ansvarsområder. Hensikten er å gi leseren en grunnleggende forståelse for systemarkitektur som fagområde, samt gi et bilde av hvilke arbeidsoppgaver en systemarkitekt har ansvar for. Teorien skal også definere og beskrive en del viktige begreper som blir brukt innen fagområdet. Systemarkitektur er til dels komplisert og avansert. Fagområdet er derfor beskrevet ganske utfyllende med hovedfokus på generell teori som vil være relevant i de fleste større komplekse utviklingsprosjekter. Denne teorien brukes som et grunnlag senere i drøftingen, for å vurdere i hvilken grad SA-rollen har blitt ivaretatt. Hovedfokus vil være på SArollen innad i Forsvaret i de to prosjektene. De to andre underkapitlene beskriver henholdsvis Integrert Materiell Administrasjons System (IMAS)- og Nytt Sjømåls Missil (NSM) prosjektene, og skal gi leseren bakgrunnsinformasjon om disse. Drøftingen (analysen) skal se på de to prosjektene, fra start til slutt. Kapittel 4 og 5 vil i hovedsak presentere funn og rådata fra intervjuer, samtaler og gjennomgått dokumentasjon. Disse kapitlene danner således grunnlaget for å kunne vurdere relevansen og dekningen av SArollen innad i prosjektene. Dette gjøres gjennom å dele opp prosjektløpet i flere faser. I hver fase vil det bli fokusert på en del kritiske faktorer/milepæler som en systemarkitekt har ansvaret for å følge opp. For å få frem resultater fra disse fasene er det utarbeidet et spørreskjema med relevante spørsmål knyttet til de fem fasene. A Dette spørreskjemaet har vært grunnlaget for alle intervjuene som har blitt gjennomført. Intervjuobjektene har fått prate fritt i størst mulig grad, for å sikre et bredt og utdypende rådatamateriale. De fem fasene er utledet fra en modell; the 4 Mark Maier & Eberhardt Rechtin, the art of systems architecting, 2002, preface 5 Ketil Skogheim, Semesteroppgave 2004, LKSK, Roller og krav til en systemarkitekt, side 11

6 5 similar process B, som beskriver de viktigste områdene/fasene en systemarkitekt må fokusere på i et utviklingsprosjekt. 5 Første bokstav i hver boks utgjør ordet SIMILAR. The SIMILAR Process Customer Needs State the Problem Investigate Alternatives Model the System Integrate Launch the System Assess Performance Output Re-evaluate Re-evaluate Re-evaluate Re-evaluate Re-evaluate Re-evaluate Figur 1, "The SIMILAR process" Drøftingen skal videre sammenligne de to prosjektene, og se på forskjeller og likheter i systemarkitektens rolle. Disse vil utredes og knyttes til teorien, og vil gi svar på hva som har vært bra og hva som har manglet eller feilet med tanke på SA-rollen. Her vil det også drøftes hva systemarkitekten kunne ha bidratt med. Fasene fra kapittel 4 og 5 vil bli brukt også i disse sammenlikningene. Til slutt i drøftingen vil det komme en del generelle betraktninger rundt systemarkitektrollen med henblikk på problemstillingen. Prosjektets natur vil kunne være en faktor som påvirker rollen underveis. To prosjekter kan være svært forskjellige på ulike måter, dette vil i stor grad kunne påvirke systemarkitektrollen.

7 6 2 Metode Denne oppgaven vil være et videre arbeid av semesteroppgaven; Roller og krav til en systemarkitekt som ble skrevet som et grunnlagsdokument for denne hovedoppgaven, høsten Oppgaven baserer seg på relevant teori/litteratur om systemarkitektur, fra både bøker og Internett. Litteratur og linker på Internett er i stor grad anbefalt av professor Bent Erik Bakken og forskningssjef Ian Bjørn Bednar ved Forsvarets Forsknings Institutt (FFI), som begge har utdanning og erfaring innen systemarkitektur, og som jobber med dette til daglig. Utdanningen er gjennomført ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA. For å kartlegge systemarkitektens rolle i de to prosjektene har det blitt gjennomført dybdeintervjuer med prosjektlederne, systemarkitekten eller personell med innsikt i denne rollen. Alle intervjuer har vært individuelle, åpne intervjuer, bortsett fra ett som har vært ett gruppeintervju med to personer. Selv om et spørreskjema har vært utgangspunktet for intervjuene har intervjuobjektene fått prate fritt i størst mulig grad. Bruken av spørreskjemaet har egentlig vært en slags forsikring om at tilfredsstillende data rundt SA-rollen har blitt samlet inn. Ett intervju har hatt form som et personlig intervju, de resterende har vært telefonintervju hvor samtalene har blitt tatt opp. Dette har vært godkjent på forhånd. Det har blitt gjennomført samtaler med alle intervjuobjektene på forhånd hvor de har blitt opplyst om oppgavens mål og hensikt, min bakgrunn for å skrive om dette emnet og hvorfor jeg ønsker å intervjue nettopp dem. Hovedårsaken til at telefonintervjuer har blitt valgt er at intervjuobjektene har hatt stor geografisk spredning. Det har kun vært ressurser til å foreta en til to reiser i forbindelse med skriving av hovedoppgaven, noe som har ført til at det ikke har vært mulig å kun foreta personlige intervjuer. Denne type intervju blir ofte brukt i forbindelse med en kvalitativ tilnærming, som denne oppgaven har. 6 Tilnærmingen baserer seg på funn gjort gjennom observasjon, deltakelse, analyse av skriftlig materiale og intervju. Metoden kjennetegnes ofte ved at den går i dybden på et utvalgt område. 7 Den er hensiktsmessig å bruke når relativt få enheter undersøkes, når en er interessert i hva det enkelte individ sier og når en er interessert i hvordan den enkelte fortolker og legger mening i et spesielt fenomen. 8 Dette gjelder for denne oppgaven da det er begrenset med personell som kjenner til systemarkitektrollen i disse prosjektene. 6 Dag Ingvar Jacobsen, Hvordan gjennomføre undersøkelser?, 2000, side 46 7 Georg Mattingsdal, Prosjektoppgave ved BI, Prosjekt IMAS ved Luftforsvarets Forsyningskommando, side 8 8 Ibid, side 13

8 7 I tillegg vil litteraturstudie av systemarkitektur som fagområde inngå i oppgaven i teoridelen. Dokumentundersøkelse fra de to prosjektene har også bli brukt i den grad den har vært tilgjengelig. IMAS-prosjektets dokumentasjon har blitt gjennomgått ved Kjeller i tidsrommet 7 10 mars 05. All denne dokumentasjon er ugradert. Dokumentasjon brukt i forbindelse med NSM- prosjektet er i hovedsak mottatt per og er også ugradert. Datainnsamlingen er basert på deduktiv strategi, eller fra teori til empiri. Den baserer seg på å først skape noen forventninger om hvordan virkeligheten ser ut, for deretter å samle empiri eller erfaringer og se om disse stemmer med virkeligheten Validitet Validitet refererer til datamaterialets gyldighet i forhold til problemstillingen som skal belyses. 9 Det fins flere typer validitet og selve begrepet er mindre presist og mer komplekst enn for eksempel reliabilitetsvurderinger. Det eksisterer ingen presise mål på validitet, og den lar seg heller ikke måle eksakt. 10 I forbindelse med kvalitative studier er det særlig tre typer validitet som nevnes; kompetansevaliditet, kommunikativ validitet og pragmatisk validitet. Kompetansevaliditet går på forskerens kompetanse for innsamling av kvalitative data på det aktuelle forskningsfeltet. I denne oppgaven har teoretisk kunnskap som har blitt tilegnet ved Luftkrigsskolen blitt brukt, samt erfaring fra å skrive og samle inn data fra tidligere oppgaver og studier, både militære og sivile. Kommunikativ validitet bygger på dialog mellom forsker og andre om hvorvidt materialet er godt og treffende i forhold til problemstillingen. Dette har blitt ivaretatt gjennom dialog og tilbakemeldinger fra professor Bent Erik Bakken ved FFI som har høy kompetanse og erfaring innen systemarkitektur. Han er i dag prosjektleder for et prosjekt som ser på systemarkitektrollen, og dens relevans for Forsvaret. Materialet og spørreskjema har også blitt evaluert av intervjuobjektene, samt Karl Selanger ved Luftkrigsskolen som har lang erfaring på dette området fra forskning og utvikling. Pragmatisk validitet viser i hvilken grad datamaterialet og resultatene i oppgaven danner grunnlag for bestemte handlinger. Validiteten er høy dersom oppgaven utgjør et godt handlingsgrunnlag. For eksempel kan en studie av arbeidsmiljøet i en bedrift sies å ha høy pragmatisk validitet dersom studien danner grunnlag for forbedringer av miljømessige forhold i 9 Sigmund Grønmo, Samfunnsvitenskapelige metoder, 2004, side Ibid, side 237

9 8 bedriften. Resultatene i kapittel 6 og 7 vil gi en pekepinn på om denne validiteten er god eller ikke i oppgaven. 11 To prestisjetunge og omfattende prosjekter har blitt valgt. Selv om prosjektene på mange måter er ulike har de også mange fellestrekk. De har gått over flere år, har store budsjetter og er begge utviklingsprosjekter hvor utviklerne er eksterne selskaper. NSM-prosjektet pågår den dag i dag, mens IMAS-prosjektet ble terminert i år 2000, noe som sikrer at prosjektene ikke er gamle og urelevante. I begge prosjektene bør systemarkitektrollen være svært synlig, enten gjennom tilstedeværelse eller i form av fravær. En studie av prosjektene vil også peke på hvor godt systemarkitektrollen har blitt ivaretatt. De bør også kunne si noe om den generelle bruken av systemarkitektrollen i Forsvaret i dag, fordi de på mange måter er typiske utviklingsprosjekter som vil gå igjen i fremtiden. IMAS-prosjektet var et prosjekt hvor en stor og omfattende IT-applikasjon, som berørte veldig mange i Forsvaret, ble utviklet og innført i organisasjonen. Formålet var blant annet å redusere driftskostnader, samt å styre materiell mer effektivt og sikkert. Med dagens raske teknologiske utvikling vil en innføring av nye it- applikasjoner være aktuelt med få års mellomrom. De oppgavene som en systemarkitekt har ansvaret for i slike prosjekter representerer muligheter for store gevinster/besparelser. Når det gjelder NSM-prosjektet så gjelder mye av det samme der. Prosjektet går ut på å utvikle og kjøpe inn et nytt våpensystem, som vil kunne brukes på flere våpenplattformer, både maritime og etter hvert i luften. Innkjøp av nye våpensystemer, store og små, er noe som skjer kontinuerlig i Forsvaret, og i forbindelse med nyutvikling av teknologi er systemarkitektrollen svært relevant. Et viktig aspekt her vil også være å vurdere nyutvikling kontra eksisterende systemer som allerede er i operativ bruk Reliabilitet Reliabilitet viser hvor pålitelig et datamateriale er og kan defineres som: graden av samsvar mellom ulike innsamlinger av data om samme fenomen basert på samme undersøkelsesopplegg. 12 I og med at oppgaven baserer seg på kvalitativ metode og dybdeintervjuer vil resultatene i kapittel 4, 5 og 6 være veldig avhengig av få intervjuer med relevant personell. Disse personene bør ha inngående kjennskap til prosjektet og systemarkitektrollen. Oppgaven vil derfor være 11 Grønmo, Samfunnsvitenskapelige metoder, 2004, side Ibid, side 222

10 9 avhengig av ærlige og gode svar, noe som kan være en svakhet. NSM-prosjektet er fortsatt ikke terminert og det vil derfor være nærliggende å tro at involverte i prosjektet ikke ønsker å sette seg selv eller prosjektet i et dårlig lys. Dette medfører en viss risiko med tanke på reliabiliteten. For å minske denne risikoen ble det gjennomført intervjuer med personell fra både Forsvaret og de som utvikler systemene IFS (Industrial and Financial Systems) og KDA (Kongsberg Defence & Aerospace). Riktige intervjuobjekter ble sikret gjennom å lete etter personer i SA-rollen eller med tilknytning til denne, samt prosjektledere, både i Forsvaret og blant de som utviklet systemene. Samtaler med personer i begge prosjektene har hjulpet til med å navngi og finne de mest relevante intervjuobjektene. Intervjuobjektene selv har også navngitt hverandre og alle kjenner til hverandre innad i prosjektene. Dette bør gi et godt grunnlag for å finne avvik i datamaterialet. En sammenligning ville avsløre om det er store avvik mellom partene i oppfattelsen av systemarkitektrollen i prosjektene. I tillegg ble tilgjengelig dokumentasjon fra prosjektene studert og veid opp i mot intervjuene for å kvalitetssikre det som ble sagt. Det har også blitt gjennomført uformelle telefonsamtaler med personell som jobber opp mot eller innad i prosjektene. Ved å gå gjennom alt dette materialet og sammenligne det, ser man tendenser og om ulike kilder samsvarer med hverandre. Intervjuobjektene blir nærmere beskrevet og presentert innledningsvis i kapittel 4 og 5, som tar for seg funnene i prosjektene og i hovedsak baserer seg på intervjuer. Ut i fra resultatene som kommer frem i oppgaven virker det som om både reliabiliteten og validiteten til oppgaven er god.

11 10 3 Teori 3.1 Systemarkitektur/ systemarkitekten Systemarkitektur har opprinnelig sitt utspring fra marinarkitektur og sivilarkitektur (bygningsarkitektur), med røtter helt tilbake til oldtidens Egypt, Hellas og romerne. 13 Det representerer den mest abstrakte høynivåfunksjonen i dagens utviklingsprosjekter. 14 Hovedforskjellen på den gangs arkitektur og dagens er den voldsomme kompleksiteten og teknologiske kapasiteten som eksisterer i dagens systemer. Dagens systemarkitekter må i tillegg sette seg inn i- og forstå nyutviklede systemer med ulike egenskaper. 15 FFI beskriver systemarkitektur som: Kunsten og vitenskapen knyttet til utviklingen av komplekse systemer, 16 noe som gir et godt bilde på hva systemarkitektur dreier seg om. Den skal sørge for en overordnet utforming av systemet, og gi svar på hva som skal utvikles og ikke hvordan. Systemarkitektur som fagområde har blitt tvunget frem av stadig økende krav til utvikling av bedre systemer med lave kostnader og korte tidsfrister. Her må det også nevnes at vedlikeholdskostnader samt kostnader knyttet til utfasing er svært viktige. Disse kan i mange tilfeller bli høyere enn selve anskaffelseskostnadene, når man ser på hele livsløpet til et system. Samtidig blir ny teknologi utviklet stadig raskere, noe som kan medføre at et system blir avleggs innen det har blitt ferdigutviklet. Nye utfordringer, både innen organisasjoner, stater og bedrifter krever ny teknologi for å kunne løse disse effektivt. 17 Systemarkitektur skal bidra til at utvikling skjer innefor gitt tidsramme og budsjett, og med et sluttresultat som har den etterspurte ytelse. 18 Det er viktig å få bekreftet at den nye løsningen faktisk bidrar til å løse disse nye utfordringene. Et nytt system bør gi en økt gevinst. I verste fall skaper det frustrasjon og motstand mot å ta det i bruk, eller det gir svar på andre ting en det er ment å gjøre. Prosjektledelse og systemarkitektur er to ulike retninger. Disse begrepene bør derfor ikke brukes om hverandre. Prosjektledelse handler hovedsakelig om å gjennomføre utviklingen av systemet i henhold til systemarkitektens komposisjon. Her bør systemarkitekten overvåke utviklingen og komme med innspill ved behov. I mindre prosjekter vil ofte systemarkitekten og prosjektlederen være en og samme person. 19 Systemarkitektur skal gi grunnlag for å utarbeide konseptuelle 13 Maier & Rechtin, the art of systems architecting, 2002, preface 14 John-Mikal Størdal, Systemarkitektur, kunsten å utvikle komplekse tekniske systemer, side 1 15 Maier & Rechtin, the art of systems architecting, 2002, preface 16 Foredrag, Bednar, FFI, Systemarkitektur, 29 sept Ibid 18 Ibid 19 Størdal, Systemarkitektur, kunsten å utvikle komplekse tekniske systemer, side 1

12 11 løsninger og spesifikasjoner og bidrar blant annet til at materiellanskaffelser foregår på en systematisk og helhetlig måte. 20 En annen definisjon på systemarkitektur er hentet fra the International Council on Systems Engineering: The arrangement of elements and subsystems and the allocation of functions to them to meet system requirements. 21 Å dele opp elementer og undersystemer og fordele funksjoner på disse for å møte systemkrav, medfører ofte store utfordringer for en systemarkitekt. Han må ha teknisk innsikt til å forstå hva en endring på et element gjør med hele systemet. Jo større og mer komplekst et system blir jo mer uoversiktlig blir det som regel. Et stort, komplekst system vil som regel ha flere elementer og undersystemer enn et lite system, selv om det her kan finnes unntak. Utfordringene da blir å få kompleksiteten ned på et nivå hvor systemarkitekten igjen har oversikt og kontroll. Dette kan gjøres på flere måter. FFI definerer kompleksitet på denne måten: Systemer med essensiell kompleksitet som er høyere enn menneskelig fatteevne er ansett som komplekst i denne sammenheng. Systemer innefor menneskelig fatteevne er ansett som enkle. (Mennesket kan typisk forstå inntil 50 ting på en gang). 22 Når vi prater om systemer som en systemarkitekt er med på å utvikle er det som regel komplekse systemer det er snakk om. Hvordan skal så en person klare å holde oversikt over 100, 200 eller enda flere elementer? Dette er det flere løsninger på. Det fins blant annet ulike dataverktøy/programmer designet for akkurat dette. En systemarkitekt kan bruke de til å hjelpe seg med å få kompleksiteten ned på et nivå som er mulig å fatte for et menneske. Han kan også slå sammen flere av disse uten at det går på bekostning av systemet, gjennom systemering og riktig design. Særlig innen IT-arkitektur er det i dag mange slike verktøy/programmer som gjør dette for deg. Ulike modeller kan også være med på å bryte ned kompleksiteten og gjøre ting mer forståelig: 1. Dekomposisjon; Baserer seg på å dekomponere systemets oppbygning lagvis, for å få en bedre oversikt over de ulike deler og funksjoner. 23 Eksempler på lag kan være; system, delsystem, undersystem, modul, komponent eller del. 2. Abstraksjon: en modell som består av en fysisk del og en hendelsesbasert del, hvor den fysiske delen inkluderer abstraksjoner som utvikles for software oppgaver, objekter, rutiner og grensesnitt Ibid 21 INCOSE SE Handbook, Version 2a 22 Foredrag Bednar, FFI, systemarkitektur, 29 sept 2004

13 12 3. Hierarkier; En modell som bryter ned systemet i flere nivåer, ofte to eller tre, disse nivåene består igjen av flere interne deler, som igjen kan ha flere nivåer. Hvert hovednivå representerer ett spesielt område eller oppgave, for eksempel dataflyten i systemet. 25 En annen mulighet kan være å fordele oppgaver i en mindre gruppe hvor alle jobber med systemarkitektur. På den måten kan en fordele ansvarsområder slik at den enkeltes kompetanse blir bedre utnyttet. Dette vil igjen medføre fare for at helhetsbildet forsvinner og at ingen sitter med den totale oversikten lengre. Det kan også medføre støy og uenighet, både innad i gruppen og ut mot eksterne samarbeidspartnere. Vanligvis utøves systemarkitektur av så få som mulig. 26 I dag skiller man ofte mellom systemarkitektur og system engineering. Førstnevnte tar for seg fasen fra idé til konsept (komposisjon). Den skal gi overordnede føringer på hvordan konseptet skal realiseres (ved blant annet detaljering av grensesnitt og hovedelementer), samt overvåke realiseringen av konseptet. Systemingeniøren (system engineering) skal videreutvikle konseptet til et design og detaljere konseptet. Han er teknisk ansvarlig for realisering av konseptet. En slik fordeling bidrar til at rollefordeling og arbeidsoppgavene blir enklere enn om en person må ta for seg hele området. I dag blir ulike løsninger brukt, ofte avhengig av størrelsen og kompleksitet på prosjekt. Samarbeidet mellom disse vil være tett og systemarkitekten bør være involvert hele veien, for å sikre kontinuitet og beholde helhetsbildet. Dette vil også redusere sannsynligheten for å gå i fallgruver, som det er mange av i komplekse utviklingsprosjekter. Et annet viktig begrep i tilknytning til systemarkitektur er systemer. Flere ulike systemalternativer må vurderes. Målet er å finne det systemet som best tilfredsstiller krav/behov til riktige kostnader. En definisjon på et teknisk system er: An integrated set of elements that accomplish a defined objective. These elements include products (hardware, software, firmware), processes, people, information, techniques, facilities, services, and other support elements. 27 For en systemarkitekt vil det være viktig å kjenne godt til alle aspektene ved et system og ha en god systemforståelse. Han må også ha teknisk forståelse, slik at han skjønner hvordan ulike tekniske løsninger påvirker helheten for et system. Dette er et krevende område, særlig fordi et 23 Maier & Rechtin, the art of systems architecting, 2002, s 157 og Maier & Rechtin, the art of systems architecting, 2002, s Maier & Rechtin, the art of systems architecting, 2002, s , figure 10.1 og Fra internettsiden, side 4 27 INCOSE SE Handbook, Version 2a, juni 2004

14 13 system kan inneholde så mange ulike elementer. Alle disse elementene må vurderes og veies opp i mot hverandre, for å kunne kvalitetssikre systemets funksjon og ytelse. Bednar ved FFI sier dette om et system: Består av deler, er mer enn summen av de enkelte bidrag, er en del av et større system, har klare grenser mot omgivelsene, eksempelvis en blyant, hus, båt, fotballag, vann, foretak osv. 28 Et system er ofte en del av et større system som igjen er en del av et enda større system osv. Dette kan vi se eksempler på også i naturen i fra mikroorganismer til verdensrommets oppbygning, det fins alltid noe som er større eller mindre og forskning avdekker stadig nye oppdagelser rundt dette. Ser vi for eksempel på IT-nettverkene i Forsvaret består disse av mange ulike nett, hvor noen er koblet sammen og andre ikke. Deler av et nett kan være knyttet sammen til et hovednett, mens andre deler ikke er det. De ulike bransjene i Luftforsvaret har ofte egne nett og systemer som de andre bransjene ikke har adgang til, noe som hindrer informasjonsflyt og gjør det vanskelig for alle å få en helhetlig og overordnet oversikt og dermed jobbe mot samme mål. Dette gjelder også de ulike forsvarsgrener. En innføring av NBF, hvor meningen er at alle skal være på samme nett og utveksle informasjon seg i mellom, vil kunne bedre denne situasjonen, selv om veien dit fortsatt er lang å gå. Noe som er viktig å merke seg er at også mennesker er en del av et system. 29 Dette blir ofte lite vektlagt og kan få uheldige konsekvenser. Det er tross alt mennesker som skal bruke systemene, de må derfor være tilrettelagt for dette gjennom god funksjonalitet og enkle brukergrensesnitt. Grensesnittene skal gi synergieffekter og være med på å skape nye verdier. De bør i størst mulig grad være enkle, rene og skjule kompleksitet. 30 Andre utfordringer er kompatibilitet og å få systemene til å snakke sammen, eller med andre ord; definere hvilke arbeidsoppgaver systemet skal løse, hvem det skal jobbe opp i mot og hvordan det skal gjøres. Roller og krav som en systemarkitekt må fylle er ofte mange og krevende. De kan variere fra prosjekt til prosjekt og etter hvem som definerer dem. Innen faglitteraturen og på internettsider som omhandler systemarkitektur er det mange ulike meninger og definisjoner, likevel er det en del fellestrekk som går igjen: I følge International Council on System Engineering (INCOSE) medlem Brian Mar er de fleste systemarkitekter enige om følgende kjernekonsepter: Forstå hele problemet før du prøver å løse det 28 Foredrag Bednar, FFI systemarkitektur, 29 sept Ibid 30 Ibid 31 Fra internettsiden 7 apr 2004

15 14 2. Oversett problemet til målbare krav 3. Utforsk alle mulige alternativer før du velger en løsning 4. Pass på å se på systemets totale livssyklus. Et fødsel til død konsept inkluderer vedlikehold, utbyttinger og avvikling. Dersom disse ikke blir tatt hensyn til i de andre oppgavene, vil livssyklus - kostnadene fort bli mye høyere enn beregnet. 5. Test det totale systemet før levering 6. Dokumenter alt Dette er kjerneområder som er allmenngyldige for systemutvikling generelt og som vil stille mange ulike krav til en systemarkitekt. Han må sette seg inn i og forstå hele problemet med en ofte svært begrenset informasjon som eksisterer tidlig i et prosjekt. Å definere målbare krav er viktig for å kunne måle progresjon og sjekke at utviklingen går rett vei hele tiden. De vil kunne fungere som referansepunkt underveis, og er verdifulle i en stadig re-evalueringsprosess. Punkt tre vil blant annet stille krav til god teknisk innsikt, helhetlig tenking, evne til å håndtere en stor mengde informasjon og kunne fokusere på det essensielle. De tre første punktene krever en stor innsats på et tidlig stadium. En av de største feilene som blir gjort innen systemutvikling er nettopp for liten innsats tidlig. De fleste alvorlige feil blir gjort da, fordi informasjonsmengden er liten. Ofte blir ikke slike feil oppdaget før mye senere i prosessen, noe som krever mye ressurser å få rettet opp igjen. Her kan systemarkitekten legge inn såkalte tilbakekoblinger, som gir muligheter til å gå tilbake og rette opp feil raskt, uten at andre ting blir påvirket. Tilbakekoblinger er svært viktig for å unngå at feil som oppdages sent i utviklingsfasen får fatale konsekvenser. En systemarkitekt er ikke en generalist, men en spesialist i å forenkle kompleksitet, løse opp tvetydighet og fokusere kreativitet. 32 Hans kanskje viktigste roller (arbeidsområder) kan oppsummeres slik: 1. Han skal definere grensene til det lukkede systemet, som utgjør systemets design og implementeringsprosessen. Dette medfører blant annet å tolke inkorporert strategi, markedsstrategier og konkurrerende analyser. Han må lytte til kundene og deres behov, og tolke innflytelse fra ulike regulativer. Dette er et viktig område som må tas hensyn til. Miljøkrav kan for eksempel sette en stopper for 32 Fra internettsiden, side 4, 4 nov 04

16 15 en systemutvikling dersom disse ikke har blitt tatt hensyn til tidlig i prosessen. Forandringer for å etterkomme kravene kan fort bli både dyre og ta mye tid. 2. Systemarkitekten skal utvikle konseptet for systemet; han skal foreslå og utvikle ulike løsninger, utføre avveiinger og optimalisering på høyeste nivå. Han må også forutse mulige feiltilstander/mangler og legge planer for å dempe eller helbrede disse. Dette vil foregå tidlig i utviklingsprosessen, før prototyper på systemet er bygd slik at tester kan utføres. Planer for feilretting må dermed produseres på et begrenset og teoretisk grunnlag. Dette stiller krav til god teknisk innsikt, en god oversikt over hvordan systemet fungerer og hvordan alle delene kommuniserer med hverandre. Identifisering av mulige flaskehalser vil også kunne være med på å hindre feil og gi systemet bedre utholdenhet. For ulike del- og totalløsninger kan kost kontra ytelse avveiinger også være noe han må forholde seg til. 3. En tredje rolle (ansvarsområde) er å fordele funksjonalitet og definere grensesnitt og abstraksjoner. Form og funksjoner må dekomponeres og funksjonalitet fordeles til ulike elementer i systemet. Grensesnitt mellom undersystemene må konfigureres og konfigureres med tanke på; fleksibilitet eller optimalisering (ytelse), modulisering eller plattform og selvutviklet eller innkjøpt design og produksjon. 33 Systemarkitektur er en teknisk rettet disiplin hvor det er viktig å skille mellom det å bidra til å definere systemet og hvordan systemet skal bygges opp og fungere i praksis. Systemarkitekten skal i en første fase særlig fokusere på hva systemet skal gjøre og hvor godt det skal gjøre det. Hvordan løsningen konkret skal fungere er egentlig mindre vesentlig og er problemområdet til system-utviklere som utvikler systemet fysisk. 34 Nye teknologiske løsninger er også noe en systemarkitekt må sette seg inn i for å kunne vurdere de opp i mot hverandre og kunne anbefale et bestemt system for en kunde. 35 Viktige faktorer her er å finne en riktig balanse mellom å være lydhør for hva kunden tror han/hun vil ha, og være opplysende med henhold til hva kunden burde ha definert som sitt behov. En systemarkitekt vil typisk analysere behovet og se det i lys av mulige løsninger. På den måten kan han påpeke at kunden egentlig ikke behøver et fly for å kunne forflytte seg raskt, men vil se på behovet; rask forflytning, og komme med ulike alternativer som vil dekke dette behovet. Det er kanskje ikke et fly som er beste løsning, kanskje et helikopter, en båt eller en snøscooter 33 Hentet fra internettsiden 4 nov Hentet fra internettsiden 7 nov Foredrag Bednar, FFI, systemarkitektur, 29 sept 2004

17 16 kan være en bedre løsning. Det ideelle i så måte ville være å få kunden til å skjønne at det fins flere alternativer som kan dekke hans behov og ikke kun ett system. 36 Det fins egentlig ingen fasitsvar på hva som kreves av en dyktig systemarkitekt, men det er ofte ønskelig med erfaring fra utvikling av komplekse tekniske systemer, en solid matematisk bakgrunn kombinert med dybdeforståelse av en eller flere av de involverte teknologier. Han bør ha interesse og kunnskap om helhetstenkning og evne til å kunne kombinere teknisk forståelse med kjennskap til alle de ikke tekniske sider ved systemutviklingen. Det er også svært viktig å være objektiv. 37 Dette kan være veldig vanskelig med så mange ulike interessenter, som vil prøve å påvirke løsningen. Disse utfordringene stiller også høye krav til tverrfaglighet. Mye av det som kreves av en systemarkitekt vil nok være knyttet til personlige egenskaper, og er ikke nødvendigvis noe som kan læres. Områder som å kunne håndtere kompleksitet og store mengder informasjon, se sammenhenger og beholde oversikten, vil nok like mye være et medfødt talent og et resultat av solid erfaring. Disse kravene til tverrfaglighet og personlige egenskaper gjør det vanskelig å finne dyktige systemarkitekter. Mange mennesker er svært dyktige innen et spesielt fagfelt, men kan ha store mangler på andre områder. En dyktig systemarkitekt må inneha ulike roller etter hvem han har med å gjøre. Han må kunne kommunisere med både kunder, leverandører, produsenter og reguleringsmyndigheter eksternt. Internt må han blant annet forholde seg til systemingeniøren, teknikere, utviklere og prosjektleder. For at dette skal være mulig må også samarbeidspartnerne forstå og anerkjenne systemarkitektens rolle. Uten denne anerkjennelsen vil det bli svært vanskelig å kunne utføre en god jobb og ivareta egen integritet. Systems Engineering integrates all the disciplines and specialty groups into a team effort forming a structured development process that proceeds from concept to production to operation. Systems Engineering considers both the business and the technical needs of all customers with the goal of providing a quality product that meets the user needs IMAS IMAS-prosjektet ble initiert i 1993 som en del av et større prosjekt; PULSAR ( Prosjekt for Utforming av Luftforsvarets Strategi vedrørende ADB Ressurser), som hadde oppstart i Systemet skulle etter planen innføres innen utgangen av Semesteroppgave, Ketil Skogheim, Roller og krav til en systemarkitekt, LKSK, side 9 37 Størdal, Systemarkitektur, kunsten å utvikle komplekse tekniske systemer, side 4 38 Ibid 39 Prosjektoppgave ved BI, Georg Mattingsdal, Master of Management program prosjektledelse, 2000, Prosjekt Imas ved Luftforsvarets Forsyningskommando, side 6

18 17 Systemet består av flere moduler som snakker sammen. Lager og innkjøpsmodulen ble igangsatt januar 1999, vedlikeholdsmodulen i oktober og regnskapsmodulen i desember. 40 IMAS erstattet syv mindre systemer innen vedlikeholdsstyring, materiellstyring og produksjonsstyring, som ikke pratet sammen. Noen av de større systemene som ble utfaset var TORIL, SMIL, LISE og MICS. 41 Tidlig i prosjektet var forventningene store til dette nye systemet. En av målsetningene var en reduksjon i utgifter på 25 prosent, innen materielldrift og vedlikehold, samt 50 prosent på driftsbeholdningene gjennom redusert liggetid før Systemet ville berøre mellom to til tre tusen ansatte daglig. For mange av disse ville arbeidsdagen bli sterkt påvirket av den nye applikasjonen. Prosjektet ble nedlagt i mars 2000 og overført til linjen. En av grunnene til anskaffelsen av IMAS var å få bort alle småsystemene som florerte. Flere steder hadde enkeltavdelinger egne systemer som ingen andre hadde tilgang til. Dette ble etter hvert veldig tungvint, lite effektivt og lite oversiktlig. IMAS skulle bidra til at folk jobbet smartere og mer effektivt, uten å måtte jobbe mer. En integrering av alle småsystemene ville også sørge for en sikrere måte å drive Luftforsvarets materiell på. 43 I dag jobbes det med et nytt felles IT-prosjekt i Forsvaret; prosjekt GOLF, hvor det er meningen at nye IT-applikasjoner etter hvert skal overta for IMAS Prosjektets mål Prosjektet hadde et overordnet mål og tre hovedmål, hver med flere undermål: Overordnet mål: Delprosjekt IMAS skal bidra til utviklings- og effektiviseringsprosessen i Luftforsvaret ved å etablere en felles og gjennomgående informasjonsstruktur i materiellforvaltningen. 45 Hovedmål 1: systemskifte Delprosjekt IMAS skal erstatte dagens systemer innenfor materialforvaltningen i Luftforsvaret med nye integrerte informasjonssystemer for materiellforsyning, vedlikehold og verksteder. Hovedmål 2: Organisasjonsutvikling 40 Prosjektoppgave ved BI, Georg Mattingsdal, Master of Management program prosjektledelse, 2000, Prosjekt Imas ved Luftforsvarets Forsyningskommando, side Ibid 42 Pulsar info nr 5, desember 1994, side 7 43 Pulsar info nr 5, desember 1994, side 7 44 fra internettsiden: 45 Målsettingsdokument for Prosjekt 7108, PULSAR delprosjekt IMAS

19 18 Delprosjekt IMAS skal tilføre Luftforsvaret nye rutiner og systemer som gir organisasjonen gjennomgående og felles referanser. Dette skal gi grunnlag for endringer og tiltak som kan rasjonalisere virksomheten. Hovedmål 3: Styringsprinsipper Delprosjekt IMAS skal understøtte de nye prinsippene om ressursstyring, oppdragstyring, resultatmåling og samhandel mellom kunder og leverandører i Forsvaret Nytt Sjømålsmissil Naval Strike Missile Figur 2 Naval Strike Missile NSM-prosjektet ble offisielt startet 23/ Kontrakt ble da skrevet med KDA. Prosjektet er per i dag fortsatt ikke terminert. I dag er det i siste del av utviklingsfasen, samtidig som testing og evaluering foretas. Prosjektet hadde sin spede begynnelse allerede i 1986, hvor en oppgradering av Penguinmissilet, som Sjøforsvaret allerede hadde og brukte, ble utredet. FFI utviklet den gang grunnlaget, plattformene for de nye sensorene som skulle brukes på NSM. KDA har senere tilpasset disse det nye missilet. På grunn av stadig økende krav fra Sjøforsvaret ble det etter hvert klart at et nytt missil måtte bygges, blant annet på grunn av kravene til rekkevidde (missilet måtte kunne skytes over Vestfjorden). Dette medførte at det nye missilet måtte ha rakettmotor, 46 Målsettingsdokument for Prosjekt 7108, PULSAR delprosjekt IMAS

20 19 noe Penguin ikke hadde. Prosjektet har tatt svært lang tid, og har periodevis stått nesten stille, mye på grunn av økonomiske problemer, særlig etter den kalde krigens slutt. NSM er et avansert Fire and Forget missil som opprinnelig ble tenkt brukt på de nye MTB ene av Skjold-klassen. Dette har blitt utvidet til også å gjelde de nye fregattene i Fritjof Nansen klassen som blir levert til Sjøforsvaret mellom 2005 til , med ytterligere muligheter for å utvide bruken på flere plattformer senere, blant annet P-3C Orion og helikoptre. Selve utviklingsprosjektet for NSM har så langt kostet Forsvaret omlag 1,8 milliarder kroner. NSM kommer til å gå langt utenpå alle andre sjømålsmissiler som fins i verden i dag. Alle som har fått en demonstrasjon av systemet er imponert over egenskapene til dette missilet, og i følge både KDA og Sjøforsvaret blir det verdens beste sjømålsmissil. I forhold til Penguin-missilet så er NSM en helt ny generasjon missil med forbedringer på alle områder. 48 Prisen på selve missilet kommer til å avhenge av hvor mye som blir solgt, og da spesielt med tanke på salg til utlandet. KDA satser på å selge NSM til flere land og har derfor tatt en del risiko selv med å utvikle missilet. Dersom de ikke får solgt til utlandet vil prisen for Sjøforsvaret fort kunne bli høy. 49 Basert på de tekniske spesifikasjonene og de analysene og simuleringene som ble utarbeidet i Kontraktsdefinisjonsfasen- og tre brofaser, samt bearbeiding av disse, blir missilsystemet nå utviklet. Prosjektet i utviklingsfasen omfatter utvikling av missilsystem, skyteutstyr, kundestøtteutstyr, tekniske håndbøker, introduksjonskurs og systemutviklingsverktøy. Missilsystemet omfatter Missilsystemadministrator (MSA), Power Distribution Unit (PDU), Cable Connecting Unit (CCU) og Launcher med missil (LMM). Utviklingsfasen vil omfatte jobbledelse, systemarbeid med utarbeidelse av spesifikasjoner og gjennomføring av analyser, design og konstruksjon, produksjon av testobjekter, gjennomføring av utviklingstester, gjennomføring av simuleringer, produksjon av materiell til miljøkvalifisering og teknisk evaluering samt gjennomføring av selve miljøkvalifiseringen og evalueringen hentet fra intranett.mil.no, fire fregatter under produksjon 48 Intervju, Jan Erik Aasen, Sjøforsvaret, 11 mar Intervju, Jan Erik Aasen, Sjøforsvaret, 11 mar Intervju, Jan Erik Aasen, Sjøforsvaret, 11 mar 2005

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Presentasjon 1, Requirement engineering process

Presentasjon 1, Requirement engineering process Presentasjon 1, Requirement ing process Prosessodeller Hvorfor bruke prosessmodeller? En prosessmodell er en forenklet beskrivelse av en prosess En prosessmodell er vanligvis lagd ut fra et bestemt perspektiv

Detaljer

Ettersom IT-bransjen er meget kompleks, kan kurset også anbefales til andre bransjer.

Ettersom IT-bransjen er meget kompleks, kan kurset også anbefales til andre bransjer. KURSBESKRIVELSE Del 1: Grunnleggende kurs, 3 dager Del 2: Prosjektoppstart med fokus på IT-prosjekter, 2 dager Del 3: Utviklingsfaser innenfor IT integrasjonsprosjekter, 2 dager Del 4: Prosjektavslutning

Detaljer

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer Grunnleggende om Evaluering av It-systemer Hva er å evaluere? Foreta en vurdering av systemet og avklare nytten det har for brukerne. En systematisk innsamling av data som gir informasjon om nytteverdien

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

Kort om evaluering og testing av It-systemer. Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste?

Kort om evaluering og testing av It-systemer. Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste? Kort om evaluering og testing av It-systemer Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste? Evaluere - Bokmålsordboka Evaluere Vurdere, verdsette, gi karakter for. Vurdere Bedømme, verdsette. Bedømme Dømme

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Test og kvalitet To gode naboer. Børge Brynlund

Test og kvalitet To gode naboer. Børge Brynlund Test og kvalitet To gode naboer Børge Brynlund To gode naboer som egentlig er tre Kvalitetssikring, kvalitetskontroll og testing Kvalitet I Betydningen Kvalitet er den viktigste faktoren for å avlede langsiktig

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet

Innhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet Innledning.............................................. 15 Del 1 En vei mot målet Kapittel 1 Utviklingsarbeidet.............................. 22 1.1 Systemutviklerens arbeid...............................

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette? Introduksjon til evaluering av It-systemer Hvordan vurdere og verdsette? Bør jeg gå på forelesning i dag? Kriterier for eller imot: Interessant/kjedelig tema God/dårlig foreleser Kan lese forelesningene

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Fra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort

Fra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort NCEI Teknologifrokost 25. Mars 2015 Fra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort Del 1: Are Hellandsvik Forsker ved SINTEF IKT Kommunikasjonssystemer Del 2: Terje Frøysa Forsker

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR INF 1050 UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR Oppgave 1 a) Foranalyse: Foranalysen kan med fordel gjøres i to trinn. Den første er å undersøke finansiering og øvrige

Detaljer

Praktisk bruk av simuleringsverktøy for beregning av energi og inneklima i bygninger VVS Dagene, Lillestrøm 18. Oktober 2012

Praktisk bruk av simuleringsverktøy for beregning av energi og inneklima i bygninger VVS Dagene, Lillestrøm 18. Oktober 2012 Praktisk bruk av simuleringsverktøy for beregning av energi og inneklima i bygninger VVS Dagene, Lillestrøm 18. Oktober 2012 Introduksjon - Behov for beregning, modellering og simulering - Historisk utvikling

Detaljer

Kvalitet og programvare. Når bare det beste er godt nok. Produktet prosessen eller begge deler?

Kvalitet og programvare. Når bare det beste er godt nok. Produktet prosessen eller begge deler? Kvalitet og programvare Når bare det beste er godt nok. Produktet prosessen eller begge deler? To nøtter Hva forbinder du med et IT-system som har (høy) kvalitet? Formuler 3 kriterier for (høy) kvalitet

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

Agenda. TDT4140: Kravinnhenting. Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav. Den organisatoriske dimensjonen

Agenda. TDT4140: Kravinnhenting. Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav. Den organisatoriske dimensjonen TDT4140: Kravinnhenting Torbjørn Skramstad IDI / NTNU Introduksjon til objektorientert design Agenda Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav Intervju Scenarier Etnografi Eksempel

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX IT I PRAKSIS 1 IT i praksis 20XX 2 IT I PRAKSIS FORORD 3 INNHOLD 4 IT I PRAKSIS Styringsmodell for utviklingsprosjekter (SBN) 5 Fra en idé til gevinstrealisering styringsmodell for utviklingsprosesser

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

Metoder for evaluering. Flere generelle RRISC

Metoder for evaluering. Flere generelle RRISC Metoder for evaluering Flere generelle RRISC En enkel evalueringsmetode 1. Før evaluering 1. Velg evalueringsnivå 2. Velg evalueringsteknikk 2. Under evaluering 1. Utføre målingene 2. Registrere resultatene

Detaljer

The Optimizer - Hvor gode er dere?

The Optimizer - Hvor gode er dere? The Optimizer - Hvor gode er dere? Ville det ikke vært fint om noen analyserte dokumentbehandlingen i ditt firma og fant løsninger for effektivisering og reduserte kostnader? 2 3 Det er akkurat det Konica

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling 20.08.08 Kompetanseutvikling

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 29.04.2009. IMT2243 : Systemutvikling 1

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 29.04.2009. IMT2243 : Systemutvikling 1 Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling Målformuleringen i emnebeskrivelsens : Studentene skal ha forståelse for grunnleggende administrative og teknologiske aspekter ved spesifisering, utvikling, innføring

Detaljer

Hvorfor markedsundersøkelser?

Hvorfor markedsundersøkelser? Hvorfor markedsundersøkelser? Dekker vårt produkt et behov? Er det et marked av tilstrekkelig størrelse for vårt produkt? Finnes det relevante markedskanaler som vi kan få tilgang på For å få svar på disse

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Kap. 10 Systemutvikling System Engineering

Kap. 10 Systemutvikling System Engineering Kap. 10 Systemutvikling System Engineering - Utvikling og integrering av både maskin- og programvare. - Hvordan oppstår behov for programvare? - Hvordan inngår programvare i en sammenheng med andre (del)systemer,

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Kim Hoel Halvorsen R.N, MI Lena Enander R.N, MI Sykehus og implementering Store og komplekse organisasjoner. Sterk organisasjonskultur

Detaljer

Evaluering av It-systemer i et forvaltningsperspektiv. Drift, vedlikehold og videreutvikling av IT-systemet

Evaluering av It-systemer i et forvaltningsperspektiv. Drift, vedlikehold og videreutvikling av IT-systemet Evaluering av It-systemer i et forvaltningsperspektiv Drift, vedlikehold og videreutvikling av IT-systemet Bakgrunnen IT-systemer har ofte lenger levetid enn forventet er ofte forretningskritiske utvikler

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Velkommen til INF3290!

Velkommen til INF3290! 23.08.2013 Velkommen til INF3290! Margunn Aanestad og Petter Nielsen Praktisk om kurset: Forelesinger fredag 12-14 (rom 1416 Smalltalk) Kursansvarlige: Margunn Aanestad og Petter Nielsen Epost: {margunn,

Detaljer

Egenevalueringsskjema

Egenevalueringsskjema Egenevalueringsskjema Service Level Management - ITIL Dato: 12.02.2009 Versjon 1.1 Finanstilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@finanstilsynet.no www.finanstilsynet.no Evalueringsskjema for foretakets Service

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Akseptansetesten. Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer

Akseptansetesten. Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer Akseptansetesten Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer Akseptansetesting Formell testing med hensyn til brukerbehov, krav, og forretningsprosesser som utføres for å avklare om et system oppfyller

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 25. Januar 2007. Offshore Software Development. Offshore Software Development

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 25. Januar 2007. Offshore Software Development. Offshore Software Development Forelesning IMT2243 25. Januar 2007 Tema : Offshore Software Development Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Risikoanalyse i systemutviklingsprosjekter Prosjektplanlegging (inkl. mal for Forprosjektrapport)

Detaljer

Hei! I vår digitale tidsalder representerer antallet informasjonskilder og store informasjonsmengder både utfordringer og muligheter for bedrifter.

Hei! I vår digitale tidsalder representerer antallet informasjonskilder og store informasjonsmengder både utfordringer og muligheter for bedrifter. Hei! I vår digitale tidsalder representerer antallet informasjonskilder og store informasjonsmengder både utfordringer og muligheter for bedrifter. Dagens bedrifter må ha fleksible og skalerbare informasjonssystemer,

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Prosjektarbeid og oppgaveskriving

Prosjektarbeid og oppgaveskriving Prosjektarbeid og oppgaveskriving Prosjekt Definisjon og historisk utvikling Prosjekt typer Arbeidsmetodikk Oppgave skriving Tema: Forskjellen mellom åpne og lukkede prosjekter. Hvordan teorien behandle

Detaljer

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2015

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2015 Prosjektoppgave INF3290 høsten 2015 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere som studenter. Samtidig vet vi at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 30.04.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 30.04.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1 Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling Målformuleringen i emnebeskrivelsens : Studentene skal ha forståelse for grunnleggende administrative og teknologiske aspekter ved spesifisering, utvikling, innføring

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Utbytte av brukerdreven innovasjon

Utbytte av brukerdreven innovasjon Utbytte av brukerdreven innovasjon - Sett fra leverandørens side 100113 MBT - Copyright 2010 Imatis Espen Semb Bosted: Skien (Norge) Nåværende jobb: Imatis, Project Manager Jobbet i Imatis siden 2004 Utdannelse:

Detaljer

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kirsten Ribu beskriver kravene til systemet,

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen Hensikten med denne delen av kurset Objektorientert systemutvikling Rational Unified Process (RUP) Gurholt og Hasle kap. 6 UML Distilled kap. 2 Å lære modellerings- og designprinsipper og øve opp teknikker

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted

Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015 Bedriftsinterne kurs Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Basiskurs i QualiWare Introduksjon til (BPM) Business Process Management Professional Certificate

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap)

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap) PROSJEKTBESKRIVELSE Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon (BIM for landskap) Innhold Bakgrunn... 2 Hovedoppgave... 2 Omfang og krav til leveranse... 4 Fremdrift... 4 Økonomi...

Detaljer

P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5

P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5 P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5 VÅR BEDRIFT CA 340 ANSATTE 14 LOKASJONER I NORGE, SVERIGE OG DANMARK ARKITEKTUR, INTERIØR,

Detaljer

Forretningsutvikling og ledelse viktige komponenter i et helhetlig prosessorientert styringssystem Qualisoft brukermøte 24.

Forretningsutvikling og ledelse viktige komponenter i et helhetlig prosessorientert styringssystem Qualisoft brukermøte 24. Forretningsutvikling og ledelse viktige komponenter i et helhetlig prosessorientert styringssystem Qualisoft brukermøte 24. oktober Oddvar Bakken, Inner AS oddvar@inner.no, www.inner.no Innledning Hvorfor

Detaljer

Dokument 1 - Sammendrag

Dokument 1 - Sammendrag Dokument 1 - Sammendrag Automatnett - Nytt CMS-verktøy for Uno-X Automat Fakultet for teknologi, kunst og design Høgskolen i Oslo og Akershus, 2013 Innholdsfortegnelse Sammendrag 1 1. Innledning 1 2. Om

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

IMT 1321 IT-Ledelse IMT 1321 IT-LEDELSE IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 13.Jan. 2011. IMT1321 IT-Ledelse 1. Dagens :

IMT 1321 IT-Ledelse IMT 1321 IT-LEDELSE IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 13.Jan. 2011. IMT1321 IT-Ledelse 1. Dagens : IMT 1321 IT-Ledelse Dagens : Kort presentasjon av faglærer Presentasjon av emnet IT-systemer hva benyttes og hvorfor? IT-systemenes plass i virksomhetene Forsmak på enkelttemaer vi tar for oss og fremdriftsplan

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Skipstekniske utfordringer for STA

Skipstekniske utfordringer for STA Skipstekniske utfordringer for STA 0 Systemstyringenhetens rolle Grensesnitt Grensesnitt Kunde Systemstyring Tjenesteproduksjon Behov og budsjett Vurdering før tilbud/avtale Vedlikehold Forsyning IKT GIL

Detaljer

Neste generasjon ERP-prosjekter

Neste generasjon ERP-prosjekter Neste generasjon ERP-prosjekter Jan-Olav Arnegård 27. okt 2016 Nøkkeltall 2015 22 Land der vi er direkte representert 36 BearingPoint-kontorer 67 Kontorer der vi er representert via vår globale alliansepartnere

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Teknologi og samfunn, og et eksempel fra Universitetet i Agder. Nilsen, Tom V., Universitetet i Agder (UiA) SAMMENDRAG: Artikkelen tar utgangspunkt i de utfordringene

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

EBL, Toveiskommunikasjon i Norge

EBL, Toveiskommunikasjon i Norge 13.-14.5.2009 EBL, Toveiskommunikasjon i Norge Utskifting og drift, metode tilpasset det enkelte nettselskap Tom Wirkola tom.wirkola@energicompagniet.no Tlf +47 41 67 90 47 www.energicompagniet.no Copyright

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Bedre valg av leverandør gjennom trialsourcing & Fastpris eller per time?! Oslo, 1. desember, 2014 Magne Jørgensen

Bedre valg av leverandør gjennom trialsourcing & Fastpris eller per time?! Oslo, 1. desember, 2014 Magne Jørgensen Bedre valg av leverandør gjennom trialsourcing & Fastpris eller per time?! Oslo, 1. desember, 2014 Magne Jørgensen Presentasjonen bygger på:" Better selection of Software Providers Through Trialsourcing,

Detaljer

DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON

DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON John Richard Hanssen Trondheim, 14. januar 2014 14.01.2014 Medlem i Atelier Ilsvika og Skapende sirkler. Begge virksomhetene (samvirkene) er tverrfaglige i grenselandet

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer