NTUB ved 75 arsjubileet

Transkript

1 NTUB ved 75 arsjubileet av styrets formann professor Jarle Sletbak, NTH All kulturell vekst og utvikling forutsetter at kunnskap og erfaring overf0res fra menneske til menneske, og fra generasjon til generasjon. Allerede for flere tusen ar siden ble de f0rste vitenskapelige bibliotekene skapt i egyptiske og babylonske templer som instrumenter for slik kunnskapsformidling. De har siden spilt en avgj0rende rolle i var kulturelle utvikling. Universitetene er arnesteder for ny erkjennelse, og deter da naturlig at et godt bibliotek er en grunnleggende forutsetning for et godt universitet. Det er ogsa naturlig at biblioteket setter preg pa universitetets ansikt utad. Det er derfor all grunn til a vie stor interesse til en sunn utvikling av biblioteket. NTUB er 75 ar- en beskjeden alder sett i forhold til en tusenang bibliotektradisjon. Men alderen rna ogsa sees i forhold til den teknologiske utvikling generelt og ikke minst til NTH's alder, og i et slikt perspektiv rna en kunne si at NTUB har lagt barnearene bak seg. I l0pet av disse 75 arene har NTUB utviklet seg til et bibliotek som det star respekt av, og som har tjent bade NTH og norsk nreringsliv vel. For dette er det pa sin plass a yte honn0r til bibliotekets ledere og ansatte, bade i fortid og natid. Deres innsats har vrert avgj0rende for bade kvalitet og st0rrelse pa det bibliotek vi har idag. Et godt personale er en n0dvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for bibliotekets videre utvikling. Ved jubileet er vi inne i en utvikling der tilf0rsel av materielle ressurser vil fa avgj0rende betydning. Jeg vil kort nevne noen viktige utviklingstrekk. Prisstigningen pa teknisk litteratur har na i flere ar vrert mye st0rre enn den alminnelige prisstigningen, uten at dette har avspeilet seg i bevilgningene til biblioteket. Resultatet er at mengden av nyinnkj0pt litteratur er sterkt redusert. NTUB utvikler seg mot stadig st0rre faglig bredde. Dette henger sammen med NTH's egen utvikling, men ogsa med det faktum at NTUB har blitt ansvarsbibliotek for teknologi i Norge. Dette forplikter NTUB til a dekke behov ut over NTH's virksornhetsomrade. Utviklingen innen informasjonsteknologi har gjort at nye media og hjelpemidler har blitt tatt i bruk, og bibliotekene utvikler seg na fra hovedsakelig a vrere 3 1

2 Professor Robert Esdaile, ark.avd. NTH, arbeidet i /(!)pet av h(!)sten og vinteren 1986, pd eget initiativ, med planene for et nytt hovedbibliotek. Planene ble lansert i Adresseavisen, og videreutviklet i /(!)pet av vinteren.

3 forvaltere av skriftlig informasjon til a bli informasjonsforvaltere i bred forstand. Selv om nye informasjonsmedia tas i bruk, er det intet som tyder pa at de i de nrermeste ar blir annet enn et supplement til trykt materiale. Ettersom det heller ikke finnes forsvarlige metoder til a makulere eldre deler av litteratursamlingene, vii altsa disse fortsette a vokse i arene som kommer. Hittil har problemene med de voksende samlingene vrert l0st ved at en 0kende del ~v samlingene plasseres i fjernmagasin. Men ogsa denne del er gjenstand for betydelig laneettersp0rsel, og hvis det ikke treffes egnede tiltak, vii den utvikling vier inne i f0re til urasjonell drift og darligere service. NTUB har na i en lang arrekke klart en sterk ekspansjon, bade kvalitativt og kvantitativt, uten a 0ke personalet. Nar dette har vrert mulig, skyldes det f0rst og fremst bibliotekautomatiseringen som er gjennornf0rt. Skal en i fremtiden kunne kombinere fortsatt produktivitets0kning med videre ekspansjon, bedre service og utvikling av nye tjenester, er det n0dvendig at biblioteket far st0rre og mer egnede lokaler. Det er ikke tvil om at dette best realiseres ved et nytt bibliotekbygg. Biblioteket b0r fortsatt ha en sentral beliggenhet pa NTH. Det er fa tomter igjen pa Gl0shaugen, men en har vi: D0dens Dal. En bebyggelse her vii pga. tomtens beskaffenhet gi mange m0rke rom, men for et bibliotek er det fullt akseptabelt. For a illustrere hvordan en bebyggelse her kan ta seg ut, gjengir vi professor Esdaile's skisse av et nybygg med bibliotek. Det er ingen tvil om at en her kan fa en vakker bebyggelse og et hensiktsmessig bibliotek. NTUB's fremste f0dselsdags0nske rna derfor bli nytt bibliotek i D0dens Dal. 33

4

5 Ledere Brynjulf Schmidtnielsen Jan Haaversen Arneberg John Ansteinsson Knut R. Thalberg

6 Randi Gjersvik Styre[ormann i jubileumsdret Professor Jarle S/etbak, NTH 36

7 NTUB i dagm0te med en vital og livskraftig 75-aring av avdelingsleder-informasjon Ove Caspersen, NTH La oss ta en rundtur pa NTUB anno 1987 og mete noen av dem som til sammen er Norges Tekniske Universitetsbibliotek, personene bak papiret. La oss forseke a ta et eyeblikksbilde av en organisasjon i organisasjonen. La oss starte, med bind for eynene sa a si, og med overbibliotekar Randi Gjersvik som guide. - Vi er kan hende ikke den delen av Hegskolens virksomhet og organisasjon som synes og heres best, men NTUB anno 1987 teller faktisk 65 medarbeidere og rar over et budsjett pa 17,6 millioner kroner, papeker Randi Gjersvik med diskret faglig stolthet pa egne og kollegenes vegne. Vi starter var omvisning, som skal bli mer omfattende enn vi fra ferst av forestilte oss, pa hennes kontor. Formodentlig Hegskolens mest smakfullt innredede, og ryddig sam en av bibliotekets kardexskuffer. 37

8 Regnskapskontoret pd bi/det, og forvcerelset, ble pusset opp og fikk nytt inventar i 1987 Tidsskriftavdelingen - Mer enn tidsskrifter Det kan virke tilfeldig astarte var rundtur nettopp i Tidsskriftavdelingen, men det har sine helt klare grunner, forteller overbibliotekaren: - Noe av det som skiller litteraturen knyttet til den tekniske forskning fra de humanistiske vitenskaper, er at sa meget.kommer i form av artikler. Karakteristisk for teknologisk forskning er jo at utviklingen skjer svrert fort, ny viten rna vi ha raskt, og det betyr tidsskrifter. Det er nok mang en postbetjent som har gnisset tenner over de utallige sekker som skal opp til Tidsskriftavdelingen i 3. etasje. Alt i alt hadde Hegskolen ved arsskiftet 8245 abonnementer pa periodika, men ikke alt av dette er tidsskrifter i vanlig forstand. - «Bare» 5726 tidsskriftabonnementer for a vrere neyaktig, skyter universitetsbibliotekar Svein-Eirik Paulsen inn. Som Ieder for Tidsskriftavdelingen er han ansvarlig for alt som kommer til NTUB av det som kalles periodika. - Enkelt sagt er periodika de publikasjonene som kommer med flere nummer. Tidsskriftene er den klart sterste gruppen, men til periodika regner vi ogsa ting som arbeker, forskningsrapportserier, referatorganer og mye annet. Disse siste gruppene er gjerne adskillig dyrere enn de regulrere tidsskriftene. Det dyreste referatorganet, Chemical Abstracts, fyller flere hyllemeter arlig og koster oss kroner pr. ar. Na betaler vi ikke vanlig abonnementpris pa riktig aile de periodika vi far inn. A v de totalt 8245 far vi hele 3279 som gaveabonnement eller vi bytter med vare egne periodika som dr.ing.-avhandlinger eller forskningsrapporter. De gjenstaende abonnementene koster 4 millioner, som er ca.% av littera- 38

9 turbudsjettet. De aller fleste av de periodika NTUB abonnerer pa er utenlandske, og Paulsen kan fortelle at kurssvingningene betyr en ekstra kompliserende faktor nar budsjettet skal syes sammen. - Svak kronekurs betyr dyrere abonnement. Vi har sett en tendens til at mange tidsskrifter s0rger for a ta seg betalt i sterke og stabile valutaer. En kuriositet er at en hel del engelske tidsskrifter fakturerer oss i amerikanske dollar. Abonnementene er i det he1e tatt blitt dyrere, og siden 1981 har tallet pa periodika vi abonnerer pa gatt ned hvert ar. Kanskje vi i samme andedrag skulle ta med at det ikke bare er Hovedbiblioteket som betaler alle abonnementene. Omlag en tredjedel av de abonnementene som H0gskolen rna betale for, er det avdelingene selv som bekoster over sine budsjetter, og en del periodika er det seksjonsbibliotekene som abonnerer pa, forteller Svein-Eirik Paulsen. Na er det nok endel tidsskrifter rundt om pa H0gskolen som abonneres pa av enkeltpersoner og institutter og som aldri passerer gjennom Tidsskriftavdelingen pa NTUB. Mange velger likevel a Ia biblioteket registrere abonnementet. Hvert abonnement har sitt kardex-kort, og her blir hvert bidige hefte registrert (forel0pig manuelt), sa vi kan se hva vi har fatt og ikke fatt og eventuelt rna purre pa. Det er planer om fremtidig automatisering av rutinene. Som en spesiell tjeneste kan vi ta kopi av innholdsfortegnelsen til tidsskriftet nar det kommer i hus, og sende til dem som matte 0nske det. Tydeligvis et smart pafunn, ettersom vi i dag har 320 abonnenter som far tilsendt kopier av innholdsfortegnelser til i alt 1069 forskjellige periodika. Dersom abonnentene finner noe som virker interssant, er det bare a bestille en kopi av artikkelen. Vi har sluttet a Ia tidsskriftene sirkulere blant de interesserte, det tok for lang tid. Noe av poenget er jo a sikre at den nye kunnskapen er lett tilgjengelig. Da er det bedre a ha tidsskriftet liggende til gjennornsyn og tilby kopiering av interessante artikler. 39

10 Tilvekstavdelingen - Mammutkj0p av b0ker Det meste av NTUB's innkj0psbudsjett gar altsa med til periodika. Resten, kr investeres i «vanlige b0ken>, og dette er det univ.bibliotekar Ingar Lomheim og hans medarbeidere har hendene fulle med. Omlag atte tusen bind ble vurdert og behandlet av bibliotekets tilvekstavdeling i Tilvekstavdelingen er kanskje den delen av NTUB's organisasjon som ligner mest pa en innkj0psavdeling i en bedrift. Som hos Tidsskriftavdelingen har tendensen de siste arene vrert stigende priser og krympet budsjettvekst, med frerre innkj0p som resultat. Mindre a gj0re for dere da, Lomheim? - Darligere rad betyr at vi rna vurdere hvert innkj0p n0yere. Utgiften ved innkj0p rna veies mot muligheten til a lane inn boken. Selve silingen, prosessen frem til det tas en avgj0relse om innkj0p, skjer pa tre forskjellige mater, forteller Lomheim: - Vi star pa mailing-listene til en rekke forlag og agenter og far regelmessig tilsendt forlagskataloger med informasjon om ny litteratur. Katalogene sprer vi ut til fagmilj0ene og til universitetsbibliotekarene ved NTUB, som krysser av litteratur som etter deres mening b0r kj0pes inn og i sa fall om det er instituttet, seksjonsbiblioteket eller Hovedbiblioteket som b0r bekoste den. For det andre er det en he! del bokhandlere som star pa og kontinuerlig sender oss b0ker til gjennomsyn og vurdering. Her sjekker vi f0rst BIBSYS om b0kene finnes hos oss allerede. Dette merker vi av f0r vi sender b0kene ut til dem som har sagt seg interessert i a fa til gjennomsyn litteratur fra det fagomradet det gjelder. Sa sier de interesserte sitt om hvorvidt b0kene b0r kj0pes inn eller ikke, og av hvem, f0r de returneres til oss. Alt som ikke blir funnet tungt nok ved denne veiingen, blir selvf0lgelig returnert til bokhandleren. I l0pet av fjoraret returnerte vi 1500 b0ker etter gjennomsyn, og det star ikke til a nekte for at det tar sin tid, det ogsa. Jeg far kanskje Iegge til at det ogsa er mulig a bestille b0ker f.eks. fra en forlagskatalog for gjennomsyn. Den tredje maten b0ker kommer inn i systemet pa, er nar instituttene pa eget initiativ og budsjett kj0per inn litteratur og sender denne til Tilvekstavdelingen til registrering. Fagmilj0ene har altsa mer enn ett ord med i laget, nar det skal vurderes innkj0p eller ikke, men NTUB er likevel selv tungen pa vektskalen: - Vi har fordelt de forskjellige fagomradene pa NTUB's universitetsbibliotekarer, og deter disse som til slutt vender tommelen opp eller ned for innkj0p. Forslag til innkj0p ved Hovedbiblioteket som fagmilj0ene kommer med, gar alltid til den fagansvarlige universitetsbibliotekaren til slutt. Dermed er det en person som til slutt kan gj0re en samlet vurdering av hva som finnes og hva som 0nskes innkj0pt pa et fagomracte og veie det mot det det vi har a kj0pe for. De fagansvarlige universitetsbibliotekarene far ogsa oversikt over hva instituttene selv har valgt a kj0pe inn, ettersom det kan vrere aktuelt a kj0pe et ekstra eksemplar, en dublett, av samme boken til Hovedbiblioteket. Som om ikke all denne grundighet skulle vrere nok, blir innkj0p av srerlig dyre b0ker endelig avgjort av overbibliotekaren. Slepphendt spontanshopping er altsa ikke stilen i NTUB's tilvekstavdeling. Hva skjer sa med de apenbart velbegrunnede forslagene som kommer seg gjennom nai0yet? 40

11 - Med fire Stillinger til a behandle atte tusen bind, er det en lettelse at tilvekstfunksjonen er automatisert gjennom BIBSYS. Vi registrerer de b0kene som 0nskes innkj0pt, og nar bestilling skal skje, kan dette gj0res nrer sagt ved et tastetrykk. Vi har ogsa effektive rutiner for purring pa bestilte b0ker som ikke kommer. Nar de kommer, registrerer vi det. Vi sender dermed ut det glade budskap om at boken er kommet i hus, ekspederer den sa videre til katalogisering, og dermed har vi gjort vart. F0r vi tar farvel med Tilvekstavdelingen, far vita med at ogsa denne avdelingen holder rede pa en hel del abonnementer. Det dreier seg srerlig om handbokserier som kommer med ujevne mellomrom og pa en mate ligger i en grasone mellom enkeltutgivelser og periodika. Mange av disse Mndb0kene bestar av l0sblad som kommer i oppdatert utgave nar gammel kunnskap rna skiftes med ny. 41

12 Ryddighetens garantister- Katalog- og Klassifikasjonsavdelingene Sa langt alt vel. Boken er kj0pt og betalt og kommet i hus. Likevel rna laneren et eller annet sted ute pa plataet sm0re seg med talmodighet noen dager til boken er beh0rig klassifisert og katalogisert - innf0rt i manntallet. Manntallet er i denne forbindelsen BIBSYS, samkatalogen for universitetsbibliotekene i Norge. For avdelingsbibliotekar Knut Petersen og hans stab pa Katalogavdelingen har innf0ringen av den EDB-baserte katalogen lettet arbeidet. Til alt hell finnes det internasjonale regler for hvordan litteraturen skal katalogiseres. - Noe av fordelen med a Iegge b0kene inn i en EDB-katalog er at man slipper a gj0re dobbelt, for ikke a si mangedobbelt arbeid. Nar en bok er lagt inn i BIBSYS av et av bibliotekene, sa ligger den der for de andre ogsa. Skulle vi for eksempel kj0pe en bok som allerede finnes ved Universitetsbiblioteket i Troms0, er det bare for oss a f0ye til paden posten som allerede er der at na har NTUB ogsa boken. Vi trenger ikke bruke tid og krefter pa a lage vare egne kartotekkort pa all ny litteratur. Intet mindre enn dokumenter blir ar om annet behandlet av Katalogavdelingen. Det betyr at ikke bare b0ker og periodika blir passet pa, men ogsa srertrykk av artikler og i det hele tatt et eksemplar av alt som de vitenskapelige ansatte pa Gl0shaugen publiserer. De fleste er da ogsa papasselige med a s0rge for at egne publikasjoner kommer i hyllene. Petersen har stort sett bare godord om BIBSYS slik det fungerer i dag. De barnesykdommer som matte ha vrert i form av at katalogdata forsvant uti det store intet, er overvunnet. For a gardere seg mot feil, tas det sikkerhetskopi av hele BIBSYS-databasen hver dag. 42

13 -Vi lager en oppdatert utgave av BIBSYS-katalogen tre ganger i aret. Denne lages pa mikrofilmkort. For a gi den som leter etter et eller annet dokument flere kort pa Mnden, lages det flere forskjellige kataloger. En mulighet era lete alfabetisk pa forfatternavn eller tittel pa dokumentet, en annen er a lete pa fagomrader, sier Petersen og nikker mot et rom med glassd0r bakerst i lokalet. - Klassifikasjonsavdelingen skal plassere alllitteraturen under riktig emne, slik at deter mulig a lage en systematisk katalog. lngen liten oppgave nar man tar i betraktning hvor mange dokumenter det dreier seg om og hvor vanskelig tilgjengelig stoffet kan vrere. Vi har gjort det pa den maten at fern universitetsbibliotekarer har fatt hver sine fagomracter a klassifisere. Med jevne mellomrom kommer de til oss og tar for seg det som har kommet inn av litteratur pa deres omrade. Ved klassifiseringen bruker vi et tallsystem med betegnelsen UD K, eller Det U niverselle Desimalklassifikasjonssystem. Litt av en puste0velse. Systemet er oppbygget slik at det f0rste sifferet angir en hovedgruppe av litteratur, det neste en undergruppe, det neste en undergruppe av denne igjen osv. Pa denne maten kan vi lage sa smale undergrupper som vi matte 0nske. Vi ser jo ogsa at deter behov for a bygge ut vart eget system med emneord etterhvert som det kj0pes inn ny litteratur og ettersom fagene utvikler seg. Den store utfordringen er a finne gode, dekkende og presise emneord slik at deter lett for brukerne a finne den litteraturen deer ute etter. Vi fors0ker ogsa a finne norske emneord, noe som ikke alltid er like enkelt. Deter flere fordeler med a bruke UDK og emneordsystemet. Muligheten for a s0ke i BIBSYS etter litteratur fra bestemte fagomracter har jeg allerede vrert inne pa. En annen fordel ser bibliotekbrukerne nar de kommer ut mellom hyllene. Vi har nemlig satt opp b0kene i hyllene etter UDK og ikke etter f.eks. forfatter. I praksis betyr det adskillige sparte skritt i og med at alle b0ker om ett og samme emne star pa samme sted. Etter klassifisering og katalogisering er boken forel0pig ferdig med rundturen i bibliotekets bakre gemakker og er klar til innsats. Vi slar f0lge med en trillevogn lastet med ferske b0ker pa vei til bibliotekets store selvbetjeningsbutikk - Lesesalen og de apne samlinger. Publikumsavdelingen- Ansiktet utad - I mange studenters bevissthet er det nok f0rst og fremst vi som er NTUB, sier bibliotekar Per Thoresen. - Ikke sa merkelig forresten, det er jo skranken, lesesalen og de apne samlingene de kommer f0rst og mest i kontakt med. Dessuten er det jo i disse lokalene at biblioteket har holdt til nesten helt fra starten. Telleapparatet vi har installert ved inngangen forteller om et bes0k pa personer i l0pet av aret - ikke overraskende er vi mest populrere i periodene like f0r eksamen. Vi har lagt vekt pa a effektivisere rutinene, blant annet har vi automatisert utlanet ved hjelp av BIBSYS. Na er det slutt med a fylle ut omstendelige blanketter for hver eneste bok som skat lanes. Vi Ieser ganske enkelt av strekkoden i 43

14 lanekortet og i boken, og dermed er utlanet registrert. Forel0pig er det bare b0ker innkj0pt etter 1980 som er lagt inn i BIBSYS, men eldre b0ker blir jo ogsa inkludert, etterhvert som de lanes ut. Dessuten fors0ker vi a fa lagt inn alt som star fremme i de apne samlingene, og det vil blant annet si all utlanslitteratur forti ar bakover og pensumb0ker. Ved skranken kan lanerne ogsa bestille litteratur som befinner seg i et av bibliotekets magasiner. Tiden det tar er ikke avskrekkende, forteller Thoresen: - Hovedbygningen har nok sine svakheter nar det gjelder kommunikasjonene, men likevel gar det vanligvis ikke mer enn ti minutter a fa opp litteratur fra magasinene. Bestillingen sendes med mrpost, og b0kene kommer direkte opp i skranken med heis. Bestillinger fra samlinger eller magasiner som Jigger vanskeligere til, kan laneren fa til neste dag. NTUB har egne postruter flere ganger om dagen. Enkelte kan ha lagt merke til varebiler hvor det lastes pa og av blytunge kofferter av mdbrun 50-tallsmodell. Ikke noe mystisk, det er bare den lokale bokbussen i skytteltrafikk mellom Hovedbibliotek, seksjonsbibliotek og fjernmagasiner. F0r laneren kommer sa langt som til a lane, rna han eller hun finne frem til litteraturen. BIBSYS-katalogen Jigger fremme i mikrofllmkortutgave, og har na blitt supplert med to publikumsterminaler for dem SOffi 0nsker a S0ke direkte i BIBSYS. Etter aha funnet det man vii ha, tas utskrift pa en lavmrelt skriver ved siden av. - Mange studenter er pa NTH-vis opptatt av data og liker godt a s0ke litteratur via terminal. Vi bruker en god del tid til veiledning etter at publikumsterminalene kom pa plass. I tillegg til BIBSYS-katalogen star ogsa var garnle kortkatalog her og tar ikke sa rent lite plass. Riktignok er den blitt mikrofllmet, men i 44

15 tillegg rna vi ha kortene staende. Enkelte av kortene er vanskelige a lese pa mikrofilm, eller det kan vrere notater eller paskrift pa baksiden av kortene som ikke er kommet med pa filmen. Mesteparten av omradet bak skranken opptas av en 108 plasser stor Iesesal, omkranset av hyller med pensumlitteratur og de siste ti arenes utlanslitteratur. Hvert ar plukkes eldste argang vekk og kjeres ned i magasinene. Deter dog snakk om en relativt aktiv pensjonisttilvrerelse - ogsa eldre beker lanes det overraskende mange av. -Gar vi sa ned trappen her, kommer vi tillesesalen for referattidsskrifter, sier bibliotekaren og viser vei. - Her finner vi bade referattidsskrifter og bibliografier, altsa oversikter som forteller hva som finnes av litteratur pa de forskjellige fagomradene. Her star bl.a. det tidligere omtalte Chemical Abstracts, sam gir oversikt over hva sam publiseres av artikler i rundt regnet ti tusen kjemitidsskrifter verden over. En annen artig serie er Science Citation Index, sam forteller hvem som siterer hvem innen forskningen. Her kan NTH-forskere komme og smugtitte og finne ut hvem som har sitert deres publikasjoner de siste arene. Denne lesesalen inneholder ogsa stortingsforhandlinger helt tilbake til 1814 pluss utredninger og andre offentlige dokumenter. Yegg i vegg Jigger Patentrommet. Det rammer alle norske og I,5 millioner amerikanske patenter pluss flere registere over patenter fra hele verden. Publikumsavdelingen inneholder ogsa en mye besekt tidsskriftsal, hvor siste argang av de mest brukte tidsskriftene, rundt 700 i tallet, Jigger framme. Tidsskriftsalen er for mange en oase nar metningspunktet er nadd for pensumstoff. Her finnes nemlig ogsa mykere saker sam Nye Bonytt eller distriktsavisen fra hjemfylket. Noen hyller med skj0nnlitteratur, geografi og historie finnes ogsa. Tidsskriftsalen synes a vrere meget populrer blant Hegskolens utenlandske studenter, og det er ingen tilfeldighet at India Weekly na er inkludert blant abonnementene. Magasinet- Tjue meter litteratur pr. NTH-ansatt Bortimot tre mil ville den rage til vrers, stabelen, om vi kunne Iegge alt sam finnes i NTUB's magasiner oppa hverandre og fa det til a balansere. En formidabel mengde med trykt materiale a holde rede pa. Lettere blir det ikke av at all denne litteraturen er spredt pa en rekke forskjellige steder, for det meste i, men ogsa utenfor Hovedbygningen. Det sam fyller mest, er to magasiner for periodika og ett for b0ker i kjelleretasjene under hovedbygningen. Reo! pa reo! fra gulv til tak. En massiv mengde akkumulert viten som bare for periodikaenes vedkommende tuller pa seg med ca. 20 tonn i aret. Bokmagasinet er pakket om mulig enda tettere. Et tog av motoriserte realer strekker seg ca. tre meter til vrers. St0rre b0ker er samlet for seg for a utnytte hylleh0yden maksimalt. Gjennom slike knep har bibliotekar Sigurd Johansen og hans medarbeidere klart a stable seg til mer plass. Likevel merkes det at det hvert 45

16 ar kommer til I 00 nye hyllemeter med b0ker. - Her i bokmagasinet star det start sett b0ker som er eldre enn 10 ar. Selv om det naturlig nok er den nyeste litteraturen som er mest etterspurt, lanes det ut mye av det vi har staende her nede i magasinet. Vi har stilt opp litteraturen emnevis, etter UDK-systemet. Det blir lett a finne fram paden maten, men det betyr ogsa at det stadig rna stables om for a rydde plass til nye b0ker om samme emne. Noe overraskende er det kanskje at bare ca. en attedel av utlanet skjer via Lesesalen i etasjen over. Resten gar som fjernlan, utlan i form av kopier, og utlan via seksjonsbibliotek. Legger vi sammen det vi ekspederer av kopier fra Hovedbiblioteket og seksjonsbibliotekene, sa runder vi en million kopier pr. ar. Vi kan jo pmve oss med en hypotetisk stabel igjen. Regner vi med at det gar 100 ark pr. em, kommer vi 100 meter til vrers med fotostatkopiene vare. I tillegg til aile de «normalt» utseende b0ker av forskjellig format og tykkelse, inneholder ogsa Magasinet endel godbiter med st0v pa for den biblioflle. Svrere plansjeverker i omslag av stiv kartong, sirlig gjenknyttet med silkeband. Mange av dem inneholder arkitekttegninger i start format. Eldre tekniske tidsskrifter inneholder ogsa en rikdom av sirlig detaljerte tegninger. Hovedtyngden av periodika er fra 1870 og fremover, men av b0ker finnes det enkelte klenodier helt fra 1500-tallet. Selve Metusalem er sannsynligvis en «Bergpostill» med gotisk skrift, fra

17 - Samlingen vokser jo kontinuerlig og fyller flere andre rom i Hovedbygningen i tillegg til de tre store magasinene her nede. Til sammen 30 til 40 forskjellige samlinger finnes det rundt omkring i bygningen, og her finnes det litt av hvert. NTH-sarnlingen for eksempel. Den inneholder et eksemplar av alt som er publisert av h0gskolens ansatte. Hvert ar sendes det rundt en oversikt over hva som er kommet til av publikasjoner. Det vitenskapelige personale har vist seg flinke til a sende inn det som eventuelt matte mangle. Et annet h0yloftet vrerelse rammer flere plansjeverker samt studieplaner for savel NTH som en rekke andre h0yere lreresteder. Ogsa dette er i stadig bruk, det er tilsynelatende stor interesse for NTH's historie. Dr.gradsavhandlingene har sitt rom. Kopier av avhandlingene byttes med tilsvarende arbeider fra andre lreresteder i stor utstrekning. Helt oppunder skrataket finnes sarnlinger av manuskripter fra flere av NTH's gamle nestorer, bl.a. J.H.L. Vogt, professor i geologi fra 1912 til Like til hans gamle skinnveske for steinpmver finnes i en av manuskriptkassettene. Her finnes ogsa «Pedersen-samlingeru>, etter reguleringsarkitekt Sverre Pedersen. Pakke pa pakke fra tidlig etterkrigstid med tegninger over «Brente steders regulering». For bare a nevne noen av de mer eksotiske samlingene NTUB ogsa rar over. - Selvsagt har vi fors0kt a plassere den litteraturen vi regner med St0rst ettersp0rsel etter, mest sentralt. I fjernmagasinet pa Sluppen, som ligger vanskeligst til, har vi plassert ting som eldre, utenlandske doktorgradsarbeider og avsluttede serier. Ikke det heteste stoffet, skulle man tro. Likevel har det vist seg at vier n0dt til a sende mannen med kofferten dit hver dag for a hente eller returnere litteratur. Aile magasiner, inklusive fjernmagasinet, regner vi med er fylt til randen f0r 1990, sa da far vi finne pa noe annet. Fjernlansavdelingen - NTUB's postordrevirksomhet Milj0et er ikke sa rent lite kosmopolitisk ved NTUB's fjernlansavdeling. Her kommer det inn og ekspederes litteraturbestillinger fra aile verdenshj0rner. A vdelingens st0rste kunde er likevel norsk industri som i fjor bestilte to og en halv gang sa mange titler gjennom avdelingen som hele NTH og SINTEF-rnilj0et. Enkelt sagt driver Fjernlansavdelingen pr. postordre med nesten ubegrenset litteraturutvalg. A vdelingen far ogsa inn bestillinger fra NTH og SINTEF-milj0et pa litteratur som ikke finnes ved NTUB, og som derfor rna spores opp andre steder. Dessuten komme.r det altsa svrert mange bestillinger utenfra, og det kan vrere litteratur som finnes ved biblioteket allerede, savel som ting som rna hentes utenfra. - Litteraturbestillingene kommer inn med posten, over telex, eller som elektronisk post der bestilleren er tilknyttet et av de store internasjonale datanettene, vet avdelingsbibliotekar Bj0rn L. Hegseth a fortelle. Han legger ikke skjul pa at det er en stri stmm av oppdrag som hvert ar skal sluses gjennom avdelingen. I l0pet av fjoraret ble det skaffet til veie titler til Gl0shaugen-rnilj0et, og ekspedert titler til norsk industri. - Flere ting gj0r at vi med tre bibliotekarer kan klare en slik oppdragsmengde. For det f0rste at de har stor rutine og innsikt i arbeidet. For det andre at vi har lagt vekt pa a ha sa rasjonelle og 47

18 arbeidssparende rutiner som mulig. Aile bestillinger skrives bare en gang, av brukeren selv, og bestillerens navn er selvsagt plassert slik pa bestillingsblanketten at det passer i en vinduskonvolutt. Kopier veies istedet for a telles for avregning. Bestillinger til seksjonsbibliotekene merkes med fargestrimler istedet for a skrive pa internkonvolutter osv. Fordelingskontor. Aile inngdende og utgdende ldn og kopier passerer her Antal! kopier bestemmes ved veiing 48

19 Po strom Telex 49

20 Det f0rste som skjer med en bestilling nar den kommer inn d0ren, er at den rna verifiseres og lokaliseres, hvilket utlagt vii si a finne ut hva det er bestilleren er ute etter og hvor det er a finne. Anlegg for detektivarbeide er ikke av veien for den som skal arbeide ved Fjernlansavdelingen. Nar boken eller artikkelen er sporet opp, hjemme eller ute, er det a bestille et eksemplar eller en kopi, og sa ekspedere til kunden nar det kommer i hus. Selvsagt finnes det rutiner for purring for dem som laner ting, ingen skal d0 i synden selv om bestillingene er mange. To tredjedeler av de titlene som avdelingen skaffer til veie er i form av kopier. Den resterende tredjedel er!ante b0ker eller rapporter. For a holde oss til samme bmk: Til sammen dekker Fjernlansavdelingen en tredjedel av NTUB's samlede uthin. Kundene utenfra dekker et bredt spekter. Norsk industri er nevnt, den er i volum den klart st0rste gruppen. Bare en bed rift som N orsk Hydro bestilte intet mindre enn titler i l0pet av Utenlandske firmaer finnes ogsa pa kundelisten. - H0gskoler er nok en viktig kundegruppe, sa ogsa offentlige instanser i inn- og utland. Liketil Ministry of Industry and Infrastructure i Tel Aviv ble hjulpet i fjor, med en relativt beskjeden bestilling pa en artikkel. Men, de fikk det de skulle ha, de ogsa. Dokumentasjonsavdelingen - Litteraturleting over aile grenser For Dokumentasjonsavdelingen er ingen verdensdel mer enn et par tastetrykk unna. Her er det virkelig internasjonal sus over virksomheten. Avdelingen kan lete etter litteratur i et firesifret antall databaser over hele verden. Letingen, eller S0king som bibliotekarene foretrekker a kalle det, skjer online. Det betyr at avdelingen kan sp0rre etter ting i databasen som er kalt opp, og fa svar direkte pa skjermen. En som er uten erfaring i bruk av databaser, rna bli mapende imponert over effektiviteten. Lederen for avd., avdelingsbibliotekar Aud Lamvik kaller opp en database i Italia, oppgir passord og slipper inn. Fra det gis en beskjed i Trondheim til det kommer svar fra Italia opp pa skjermen gar det ikke mer enn et par-tre sekunder. - Nar vi s0ker i databasene, gj0r vi det veda velge ut noen stikkord som vi vet forekommer i den litteraturen vi er ute etter. La oss si vi skal ha tak i artikler om sprekker i sveises0mmer pa oljeplattformer. Da ber vi om en opplisting over artikler hvor ordene «sprekk», «sveises0m» og «oljeplattform» forekommer. Vi har ogsa muligheten til a be om bare a fa de artiklene hvor stikkordene star etter hverandre, noe som selvsagt snevrer inn antall mulige artikler. Kunsten er a finne stikkord som fanger inn det man er ute etter, men skreller bort alt annet. Etter a ha fatt listet opp aile referansene, er det mulig a kikke gjennom titler eller endog sammendrag pa skjermen, eller vi kan be om a fa en utskrift over det som ser interessant ut. Slik: Fire, fern ekstta tastetrykk, og en skriver ved siden av pc'en begynner a surre. Etter fa sekunder spytter den ut en strimmel med referanser og sammendrag. 50

21 - Na skal det ikke nektes for at s0king i databaser langt fra er gratis. Ett eneste s0k koster gjeme et sted mellom 500 og kroner. Vi rna betale for bruk av maskinen hvor databasen finnes, der betaler vi for hvert minutt vi er inne i systemet. Eieren av databasen skal ha royalties, det koster a melde seg inn, og enkelte innkasserer ogsa en arlig avgift for a fa lov til a forbli inne. Dessuten tikker og gar tellerskrittene hele tiden. Med en pris pa 500 til for et vanlig s0k er det klart at fa studenter ser seg rad til a bruke denne tjenesten i noen srerlig grad. Ett s0k i forbindelse med diplomoppgaven kan nok likevel vrere aktuelt hvis instituttet kan betale. NTH og SINTEF-milj0et utgj0r omlag halvparten av kundene, mens resten av oppdragene kommer fra industrien. En tjeneste med den noe belastede forkortelsen SDI har mange funnet nyttig. Dette er en l0pende overvaking av ny litteratur i sa mange databaser som kunden matte 0nske. Det er bare a velge ut stikkord og hvilke baser det skal s0kes i, sa far kunden jevnlig utskrift av det som kommer til av nye titler. NTUB har etter hvert fatt tilgang til mer enn databaser. Registeret strekker seg fra World Aluminium Abstracts, via Sovjet Science and Technology til TROPAG (som omhandler tropisk jordbruk). Tilbudet av databaser er blitt sa stort at det trengs en egen informasjonstjeneste- DIANE- for a hjelpe til i jakten pa viten. Diana var som kjent romemes jaktgudinne. Forkortelsen DIANE star imidlertid for det mer natidige Direct Information Access Network for Europe. 51

22 Norsk DIANE Senter ble opprettet ved NTUB 1. januar Senteret arrangerer kurs for dem som skal bruke databaser og gir ut et eget blad med siste nytt for databasebrukere. En av de databasene NTUB har tilgang til, kalles DIANE Guide, og inneholder, ja nettopp, informasjon om databaser. En databasedatabase, om man vii. Det matte jo komme. A V -avdelingen - mest mikroftlmkort Det fotograferes mye pa A V -avdelingen pa NTUB, men det er langt mellom portrettbildene. Fotoutstyret pa avdelingen er da heller ikke av den typen man uten videre henger over skulderen og tar med seg. Store og massivt utseende maskiner dominerer de to sma rommene hvor avdelingen holder hus. Fotograferingen av dokumenter over pa mikroftlmkort er en viktig oppgave, sier avdelingslederen, universitetsbibliotekar Hans Selberg. Det gj0res blant annet med aile doktoravhandlingene som skrives ved h0gskolen. A vdelingen rar ogsa over utstyr som kan gj0re n0yaktig det motsatte; lage papirkopier fra mikroftlm eller mikrofilmkort. I endel tilfeller er det dette som skjer nar Fjernlansavdelingen bestiller litteratur utenfra. Denne kan komme til NTUB i mikroftlmet utgave, og A V- Overforing av katalogkort til mikrojilmkort 52

23 avdelingen rna kopiere opp bestillingen pa papir og sende til kunden. Ogsa noe av NTUB's egen litteratur finnes bare pa mikrofllm og rna kopieres f0r utlan. Endelig har avdelingen muligheten til a kopiere rnikrofilmkort i de tilfellene det matte vrere aktuelt. BIBSYS-katalogen!ages i rnikrofllmkort-utgave tre ganger i aret og kopieres opp til dem som abonnerer paden. Etter at BIBSYS var innf0rt i 1980, var det ogsa 0nskelig aha den garnle kortkatalogen tilgjengelig i mikrofilmet form. Formodentlig var det flere pa AV-avdelingen som pustet lettet ut da kjempejobben endelig var over. Bibliotekarene ynder a dra frem den mikrofilmede katalogen og sammenligne st0rrelsen. Den ene far plass i en Y2 skoeske, den andre fyller flerfoldige kubikkmeter. Erfaringene som avdelingen vant pa fllmingen av hovedkatalogen har irnidlertid vist seg a vrere matnyttige. NTUB har na, pa oppdragsbasis, tatt pa seg a lage en tilsvarende filmutgave av hovedkatalogen ved Norges Handelsh0yskoles bibliotek. Helt i trad med malsettingen i Strategisk Plan om 0kt gebyrlegging av spesielle tjenester. Til A V -avdelingen h0rer ogsa en mindre samling lrereprogrammer pa video, sprakkassetter og kombinerte lysbilde/ kassettprogrammer. Dessuten har avdelingen hand om de sarnlingene som ligger pa rnikrofilrnkort. De ornfatter blant annet en kvart million tekniske rapporter, for det meste amerikanske. Arkitektstudentene kan ogsa fratse i tusenvis av mikrofilmkort med bilder fra tysk og fransk arkitektur og kunst. Seksjonsbibliotekene - NTUB's distriktsutbygging Fra a vrere fire bygninger rundt en plen, har h0yskolen.gradvis vokst seg utover hele Gl0shaugen-plataet. Det tar sine rninutter a ga fra Hovedbygningen til Petroleumsteknisk senter, for ikke a snakke om til Marinteknisk senter pa Tyholt. De voksende geografiske avstandene er noe av seksjonsbibliotekenes raison d'etre. Kostnadene i form av tapt arbeidstid ville blitt formidable om aile h0gskolens studenter og ansatte skulle ga til og fra ett bibliotek hver gang behovet for faglitteratur var til stede. Nettet av seksjonsbiblioteker som har vokst frem over arene inneholder store variasjoner, sa la oss ta en kikk pa to av ytterpunktene hva st0rrelse angar. 53

24 Kjemibiblioteket - det store av de sma - Med sine omlag bind er seksjonsbiblioteket pa Kjemiavdelingen det St0rste, sier f0rstebibliotekar Kari Billehaug og favner det lyse, apne lokalet med en Mndbevegelse. - Skranken Jigger her ute i inngangspartiet, mens vi inne bak glassveggen har apne samlinger og lesesal med 97 lesesalplasser. Mesteparten av H0gskolens kjemilitteratur er samlet her pa seksjonsbiblioteket. Vart inntrykk er at det fungerer godt. Ekstra hyggelig er det nar forskere kommer til bake etter aha bes0kt universiteter i utlandet og forteller at vart bibliotek bade har bedre samlinger og er lettere a arbeide i. I likhet med pa Hovedbiblioteket star pensurnlitteratur og b0ker fra de ti siste arene fremme. Her star ogsa referansesamlinger pa rekke og rad. I tidsskrifthyllene star omlag 350 forskjellige titler, noe som er ca. halvparten av aile de periodika som kommer inn til biblioteket. - Gar vi en etasje ned, havner vi i seksjonsbibliotekets apne magasin. Her star innbundne tidsskrifter og flere referatorganer. Naturlig nok er det populariteten som avgj0r hva som skal bli staende her. Ytterligere en etasje ned, og vi er i bibliotekets lukkede magasin hvor litteraturen som det er noe mindre rift om, er plassert. Seksjonsbiblioteket Kjemi 54

25 Seksjonsbiblioteket Verkstedteknikk- Smatter godt F0rsteinntrykket er noe mer beskjedent nar man trer inn i Maskinavdelingens seksjonsbibliotek for verkstedteknikk. Et langsmalt rom med kontor bak glassvegg i ene enden, lesesal med 28 plasser i den andre. Boksamlingen er med sine bind en f0rtiendedel av kjemibibliotekets, og bibliotekar Elin Tronhus er hele staben i en og samme person. - Begrenset plass her hos oss gj0r at vi rna overf0re eldre litteratur til Hovedbiblioteket etterhvert. Blir et tidsskrift oppsagt, overf0rer vi bade siste og tidligere arganger til Hovedbiblioteket for a spare hyllemeter. Tidsskrifthyllen hos oss inneholder fomvrig 158 forskjellige titler. Fordi biblioteket ikke har noe eget magasin og en begrenset samling, blir samarbeidet med Hovedbiblioteket svrert aktivt. Forskjellene til tross, deter flere ting de to seksjonsbibliotekene har felles. Bade Kari Billehaug og Elin Tronhus kan fortelle om godt bes0k, mange kunder og flittig bruk av lesesalplassene. Til tross for at seksjonsbibliotekene Jigger geografisk spredt og adskillige steinkast fra Hovedbiblioteket, utgj0r ikke kommunikasjonene noe stort problem Ienger- takket vrere BIBSYS og lokale datanett. - Vi har merket at biblioteket har blitt mer brukt etter at vi ble koblet til BIBSYS, sier Elin Tronhus.- Na kan vi unders0ke selv om og hvor en bok finnes og gi laneren svar 0yeblikkelig. Seksjonsbiblioteket Verkstedteknikk 55

26 Kari Billehaug er av samme oppfatning: - Ved innfering av BIBSYS pa Kjemibiblioteket kan vi gi lanerne bedre og raskere svar. Dessuten har vi lettet og forenklet mange av vare egne rutiner. Automatisk utlan er et eksempel. Kjemibiblioteket har hatt automatisk utlan i to ar allerede, mens seksjonsbiblioteket Verkstedteknikk fikk det ferst i ar. I tillegg til ansatte ved Hegskolen og SINTEF betjener begge bibliotekene ogsa eksterne brukere. Utlan og kopiering til brukere i norsk industri er en viktig oppgave, og denne delen av virksomheten kanaliseres gjennom Fjernlansavdelingen ved Hovedbiblioteket. 56