BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Resultatrapport for 2. tertial september 2009 Fylkesrådmannen

Transkript

1 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Resultatrapport for 2. tertial september 2009 Fylkesrådmannen

2 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 ØKONOMISTATUS PR. 2. TERTIAL DRIFTSREGNSKAPET... 4 INVESTERINGSREGNSKAPET... 4 SEKTORVISE KOMMENTARER... 5 UTDANNING... 5 UTVIKLINGSAVDELINGEN SENTRALADMINISTRASJONEN - FELLESUTGIFTER TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF KOLLEKTIVTRANSPORT FYLKESVEGER VEDLEGG

3 SAMMENDRAG Følgende prinsipper er lagt til grunn for rapporteringen: Det er i hovedsak lagt vekt på avviks- og målrapportering samt prognoser for året. Aktiviteter etc. som ikke omtales, forutsettes å ha normal fremdrift i forhold til planene i handlingsprogrammet. Forslag til budsjettmessige endringer omtales i eget saksframlegg. Ved 2. tertial melder sentraladministrasjonen om et forventet mindreforbruk på 6,5 mill kr, utdanningssektoren et mindreforbruk på 21,2 mill kr. Øvrige sektorer og foretak varsler i hovedsak balanse i sine årsprognoser. Budsjettanslagene for de frie inntekter opprettholdes. Netto finanskostnader forventes omtrent som budsjettert. Fylkeshuset, 21. september 2009 Matz Sandman fylkesrådmann 3

4 ØKONOMISTATUS PR. 2. TERTIAL 2009 DRIFTSREGNSKAPET I tabell 1 (vedlegg) fremkommer en avviksanalyse av fylkeskommunens driftsregnskap pr. 2. tertial 2009 og en årsprognose utarbeidet av de ulike resultatansvarlige i fylkeskommunen. Fylkesskatt Pr. 2. tertial er det inntektsført 717,7 mill kr i fylkesskatt. Det foreslås ingen endringer i skatteanslaget. Se vedlegg 2 som viser skatteutviklingen. Rammetilskudd Pr. 2. tertial er det inntektsført 533,2 mill kr i rammetilskudd. Da er netto inntektsutjevnende tillegg på 3,7 mill kr lagt til. Netto finansutgifter Netto finanskostnader forventes marginalt endret, herav 2,3 mill kr lavere rentekostnader 1,5 mill kr lavere renteinntekter. Se vedlegg 8 i tertialrapporten for ytterligere kommentarer til finansforvaltningen. Driftsfond Driftsfondets saldo pr 2. tertial er 43,6 mill kr. I tillegg kommer vedlikeholdsfondet med 2,5 mill kr. INVESTERINGSREGNSKAPET Det vises til eget kapittel om endringer i investeringsbudsjettet i saksfremlegget samt tabell 7 i vedlegget. 4

5 SEKTORVISE KOMMENTARER UTDANNING Mål, tiltak og prioriteringer 1. Strukturkvalitet Gi et skoletilbud og tilbud om læreplass som best mulig balanserer søkernes ønsker og forutsetninger, og arbeidslivets behov i alle deler av Buskerud. Gjennom inntaket skoleåret 2009/2010 er det 435,5 klasser i den videregående skolen i Buskerud. Dette er en nedgang på 11,5 klasser fra forrige skoleår. Det er pr. 1.september 529 ledige søkbare plasser. Alle søkere med ungdomsrett har fått et tilbud om skoleplass. 91,1% er inne på sitt primære kursønske. 86,1% av søkerne er inne på sitt primære kurs- og skoleønske. Inntaket vil foregå ut september. Endelig rapporteringsdato er 1. oktober. Tabell 2: Nøkkeltall videregående skole Elever pr klasse gjennomsnitt 18,3 18,6 18,5 18,4 18,5 > 18,5 Andel elever inntatt på primært kursønske, 87,6% 88,2% 88,6% 90,7% 91,1% 91,1% > 88% lokale tall Ledige plasser pr < 700 Ledig kapasitet i % 6,4 % 5,6% 7,5% 9,7% 10% < 8% Rettsvoksne med ventetid mer enn 12 mnd < 50 Andel elever som har fått oppfylt førsteønske 73,7 % 70,5 % 78,2 % 87,8% 82,3% - > 88% til skole og kurs kilde: SSB Andel lærlinger som har fått oppfylt 54,2 % 59,2 % 54,5 % 84,9% 91,1% - >85% førsteønske: kilde SSB Kilde: Lokal VIGO (datasystem for inntak av og rapportering om elever og lærlinger, søkere til skole og læreplass og formidling av lærlinger og lærekandidater) samt innhentet OPUS-statistikk (voksne). Omfanget ventetid for voksne 2009 er kun pr 2. tertial. SSB tall for 2009 ikke tilgjengelige før i 2010 Elevtall pr klasse gjennomsnitt, ledige plasser og ledig kapasitet ikke klart før medio oktober. SSB har fra 2007 endret beregningsmåte for andel elever og andel lærlinger som har fått oppfylt sine førsteønsker. Antall søkere til læreplass gikk noe ned fra 2008, og antall lærekontrakter som følge av formidlingen har gått tilsvarende ned. 128 søkere står uten tilbud pr , mot 95 på tilsvarende tidspunkt i Disse fordeler seg på 40 ulike lærefag. Tilgangen på læreplasser har vært mindre berørt av endringer i arbeidsmarkedet enn vi kunne frykte. Det er imidlertid fortsatt mange søkere, og relativt få læreplasser. Ca 75% av søkerne som gjenstår har stryk i minst ett fag og/eller høyt timefravær. Formidlingen fortsetter ut oktober. Det er igangsatt to nye karrieresenter i Buskerud, henholdsvis på Kongsberg og Ringerike. Disse er etablert sammen med OPUSene og har fokus på voksne. Papirbredden karrieresenter i Drammen er i ferd med å bli evaluert. I Hallingdal arbeides det fortsatt med å finne en finansieringsmodell sammen med kommunene. 5

6 Det er tilsatt 4 nettverksrådgivere i delstilling som skal etablere nettverk i sine regioner for å planlegge og gjennomføre faget Utdanningsvalg sammen med ungdomsskolene. Det arbeides med å få på plass den samme økonomiske modellen for refusjon fra kommunene i hele fylket som den modellen som er innført i Drammen. Samarbeidet med Utviklingsavdelingen om forprosjekt for Livslang læring er ferdig, og vil videreføres over i en ny fase. Karrieresenteretableringa på Kongsberg og Hønefoss følger en modell som henger sammen med dette arbeidet. Karriereveilederne ved de videregående skolene ble i juni ferdig med et 30-poengs studie innen karriereveiledning ved Høgskolen i Buskerud. Sykehuset Buskerud har inntil videre trukket tilbake salget av bygningsmassen på Lerberg der fylkeskommunen leier lokaler for Lerberg skole og kompetansesenter for elever i sosiale og medisinske institusjoner. Bygg F på Åssiden vgs for utdanningsprogrammet restaurant og matfag stod klart til skolestart og ble åpnet 4. september. Fylkeskommunens fire OPUS-er hadde følgende aktivitet for voksne med rett til videregående opplæring: Realkompetansevurdering og ventetid for opplæring av voksne. Rettsvoksne Tert 1/09 Tert 2/09 Antall realkompetansevurderte i (personer) Antall rettsvoksne med ventetid på opplæring i mer enn 12 mnd Kilde: Realdok OPUS Ventetid gjelder voksne i Drammensområdet og en i Hallingdal. Årsaken ligger i voksnes egen adferd. Det kan være livssituasjon og lignende som styrer valg av tid for igangsetting av realkompetansevurdering og/eller opplæring. Opplæring for voksne med rett til videregående opplæring. Fagområde Tert 1/09 Tert 2/09 Antall rettsvoksne i opplæring i allmennfag/studiespes Antall rettsvoksne i opplæring i div yrkesfag Antall rettsvoksne i opplæring i helsefag Sum Kilde: Realdok OPUS Voksenopplæringen i OPUS er stigende i 2. tertial, og er på samme nivå som tilsvarende periode i Det startes opp ytterligere tilbud i september. Også voksne uten rett får et tilbud gjennom OPUS dersom det er plass i allerede oppstartede undervisningsgrupper. 6

7 Indikatorer: Tabell : Nøkkeltall fagopplæring kontrakter og tilbud tertial 2009 måltall Antall inngåtte lærekontrakter Antall inngåtte opplæringskontrakter Antall søkere til læreplass uten læreplass eller annet tilbud Antall elever i alternative VK Antall fag- og svenneprøver Kilde: Lokal VIGO Tabell : Nøkkeltall knyttet til videregående opplæring i utvalgte fylker Buskerud 2008 Landssnitt 2008 Snitt Østlandet Netto driftsutgift per innbygger år til vgo Andel netto driftsutgifter til vgo av 64,9 60,8 64,0 samlede netto driftsutg % Økonomisk belastning pr elev ved å drive videregående opplæring skole Økonomisk belastning pr lærling ved å drive fagopplæring i arbeidslivet Korrigert brutto driftsutgifter per elev i vgo (inkl kjøp foretak/iks) Korrigert brutto driftsutgifter per lærling i vgo (inkl ref fra andre fk) Elever pr lærerårsverk 8,6 8,5 8,4 Kilde: SSB KOSTRA Etter KRD s utgiftsfordelingsnøkkel skal Buskerud være et 10 % mer lettdrevet fylke rent økonomisk enn snittet for landet. Buskerud er blant de mest kostnadseffektive fylkene i landet for videregående opplæring målt etter utgifter pr elev og utgifter pr lærling/lærekandidat. Videreutvikle en helhetlig fag- og yrkesopplæring Yrkesopplæringsnemnds jobber med beskrivelse av behovet for fagarbeidere i forhold til dimensjonering av skoletilbudet. Yrkesopplæringsnemnda har også være involvert i arbeidet med helhetlig kvalitetssystem og strategi for kompetanseutvikling. 2. Prosesskvalitet Elevenes opplevelse av kvaliteter ved opplæringen og egen læring målt gjennom nasjonale undersøkelser, skal være bedre enn for Resultatene av årets elevundersøkelse ble presentert i 1. tertialrapport. Skolene har i 2. tertial gjennomgått resultatene ved egen skole og prioritert viktige innsatsområder for inneværende skoleår, for å forbedre elevenes motivasjon for læring. Vurderingsarbeid og elevmedvirkning er to sentrale innsatsområder for alle skolene. 7

8 Arbeidet med vurderingskriterier har pågått for fullt i de ulike fagnettverkene. Dette arbeidet vil også videreføres i fortsettelsen, etter samme modell som i dag. Det har i alt kommet inn 134 klager på standpunktkarakterer, og fire klager på muntlig eksamen. Klagenemnda i Buskerud har per avholdt 6 møter og behandlet 66 saker. Det er berammet to nye møter i klagenemnda, henholdsvis og for å behandle de resterende innkomne klagene på standpunktkarakterer. Det har vært en klar økning i antall klager som klagenemnda har behandlet de siste to årene fra 47 klager høsten 2007 og 77 høsten Grunnene til økningen antas å være flere, men en medvirkende årsak kan være Udanningsdirektoratets innskjerping av at alle klager skal sendes klagenemnda for behandling.. Nye digitale ordbøker ble anskaffet felles til alle skolene i 2. tertial. Alle skoler ble godt informert om de fritt tilgjengelige digitale læremidlene i Nasjonal digital læringsarena (NDLA). Lærerne opplever høye forventninger til seg selv som profesjonsutøvere fra kolleger og ledere, og synes at det er lagt godt til rette for god profesjonsutøvelse. Skolene har i 2. tertial planlagt og laget ulike modeller/løsninger for å sikre at elevene får minste timetall i fag for skoleåret 2009/10. Det er innført en strengere praksis i forhold til å slippe ulike aktører inn på læringsarenaen i undervisningstiden ved at all aktivitet skal kunne knyttes til læreplanmål i fag. Videreutdanning av lærere etter søknad og godkjenning fra staten er påbegynt. De aller fleste skolene melder om en tilfredsstillende rekruttering og tilsetting av nye lærere og skoleledere til skolestart, selv om skolene har hatt enkelte utfordringer med å få på plass kvalifiserte lærere i enkelte fag. Det er også relativt få søkere til skolelederstillinger. Lærlingene og lærekandidatene skal oppleve kvalitet i opplæringen i bedrift. Det er gjennomført flere kurs for faglig ledere og instruktører i samarbeid med opplæringskontor og større bedrifter med samlet 218 deltakere. Nye skoleringstiltak for prøvenemnder er planlagt 250 læreforhold er fulgt opp med veiledning. Flere bedrifter og opplæringskontor prøver ut blir.no som gjennomgående vurderings- og dokumentasjonsverktøy i skole og bedrift. Fra skoleåret 2009/10 skal blir.no også benyttes i de videregående skolene i faget prosjekt til fordypning. Arbeidet med å konkretisere den godkjente planen for bruken av de statlig tildelte etterutdanningsmidlene for fag- og yrkesopplæringen er igangsatt. Tabell : Egne resultattall fagopplæring Fagopplæring Resultat 2004 Resultat 2005 Resultat 2006 Resultat 2007 Resultat tertial 2009 Styringstall 2009 Antall brutte lærekontrakter Antall brutte opplæringskontrakter Antall deltakerdager på instruktørkurs 1) Antall lærekandidater med bestått kompetanseprøve

9 Kilde: Lokal VIGO 1) Antall deltakere frem til Resultatkvalitet Andelen elever og andelen lærlinger/lærekandidater som består opplæring i henholdsvis skole og i bedrift skal øke i forhold til foregående år. Andel elever med frafall i skole og andel brutte lærekontrakter/opplæringskontrakter i bedrift skal være lavere enn for foregående skoleår. 11 søkere til opplæringskontrakt er tilbudt alternativ opplæring i skole for å få mulighet til å fullføre sin videregående opplæring og har takket ja til det. Søkere til læreplass i automatiseringsfaget og dataelektronikerfaget vil få mulighet til å gå rett opp til fagprøve, da det ikke finnes nok læreplasser. Søkere fra vg2 kjøretøy er gitt tilbud om alternativt vg3 bilfaget, lette kjøretøy, forutsatt at det er ledig kapasitet på lokaler, utstyr og bemanning ved Kongsberg vgs. Av de gjenstående søkerne til læreplass skal alle få et tilbud, men trolig vil under halvparten bli lærlinger, mens de øvrige velger å takke nei til et mer eller mindre realistisk tilbud. Flere vil bruke tid på å ta opp igjen fag, før de kommer igjen som søkere neste år. Årsakene til heving av lærekontrakt varierer, men de fleste knyttes til personlige årsaker. Enkelte skyldes lærlingen eller lærekandidatens brudd på arbeidsreglementet, mens andre knyttes til feilvalg. Arbeidet med den treårige handlingsplanen mot frafall går nå inn i sitt siste år. Statusrapport ble fremlagt hovedutvalget for utdanningssektoren Prosjektet med minoritetsspråklige med kort botid i Norge ved Åssiden vgs har vært så vellykket at dette har gått fra prosjekt til vanlig drift, samt at samme tilbud nå utvikles ved Drammen vgs. Arbeidet med vekt på elever med mål om opplæringskontrakt (lærekandidater) eller praksisbrev videreføres som følge av positive erfaringer med prosjektarbeidet ved Åssiden vgs og Hønefoss vgs. Videre arbeides det aktivt med den såkalte LP-modellen (systematisk utviklings- og endringsarbeid) ved Lier vgs og Rosthaug vgs. NAV Buskerud sa opp en mangeårig samarbeidsavtale med Arbeidsinstituttet i Buskerud i 1. tertial. Arbeidsinstituttet tapte utlyst anbudskonkurranse hos NAV om arbeidsrettede opplæringstiltak i 2. tertial. Dette betyr et årlig inntektsbortfall med 4 mill kr. Det vil være en utfordring å sikre tilstrekkelige ressurser til å følge opp med systematisk arbeid med elever og lærekandidater med reduserte opplæringsmål etter at prosjektet satsing mot frafall avsluttes. Tabell : Resultater og gjennomstrømning KOSTRA (KOmmuneSTatRApportering) Buskerud Landssnitt Måltall Resultater Andel elever som har sluttet i løpet av året alle årstrinn, målt i antall kurs 3,9 4,1 4,2 4,5 3,7 Andel beståtte fag- og svenneprøver 92,4 91,9 92,8 92,9 93,5 Gjennomstrømning Andel elever og lærlinger bestått vgo i løpet av normert tid 1) 58,6 56,8-56,9 59,0 Andel elever og lærlinger bestått vgo i løpet av 5 år 1) 70,7 68,9-68,5 70,0 Kilde: KOSTRA Gjennomstrømningstall for 2008 publiseres i SSB har valgte å ikke publisere andel elever bestått på de ulike årstrinn. 1) Landssnitt gjennomstrømning er for

10 Tabell: Egne resultattall skole %-andel Res 2005/06 Res 2006/07 Res 2007/08 Res 2008/09 Mål Fravær 7,85 8,16 8,24 8,41 < 7,5 Avbrudd skole 5,53 5,04 5,29 4,50 < 5,0 Ikke bestått ett eller flere fag 10,77 10,45 10,86 11,48 < 10 Ikke-vurdering 6,89 7,87 7,12 6,80 < 7,5 Kilde: Extenstall rapportert fra de videregående skolene. Det bemerkes at tallene kan være beheftet med noe usikkerhet. Mange skoler har fokusert på og gjennomført tiltak knyttet til avbrudd og omfanget av elever som ikke får vurdering i fag pga for mye fravær. Dette har gitt resultater i siste skoleår. Enkelte skoler har også jobbet med å følge opp elever som stod i fare for å stryke i ett fag. For disse skolene har det gitt resultater, men samlet for Buskerud er det tilbakegang. Årsaken til at det er slik er sammensatt. Det er en gjensidig utfordring både for skolen, elevene og deres foresatte dersom man skal lykkes med å redusere frafall og øke andelen som fullfører og består opplæringen. Tabell: Utvikling i norsk hovedmål skoleårene 2007/08 og 2008/09 for studieforberedende avgangskull. Skole 2007/ /2009 Standpunk Eksamen Endring Standpunk Eksamen Endring t t Drammen 3,92 3,37-0,55 3,68 3,34-0,34 Kongsberg 4,46 3,51-0,95 3,86 3,26-0,60 Eiker 3,54 3,04-0,50 3,64 3,38-0,26 Gol 3,77 3,33-0,44 3,99 3,38-0,61 Ringerike 3,76 3,45-0,30 3,83 3,10-0,73 Rosthaug 4,13 3,38-0,76 3,86 3,10-0,76 Røyken 3,71 3,08-0,64 3,55 3,53-0,02 St.Hallvard 3,92 3,34-0,58 4,08 3,47-0,61 Det bemerkes at skoleåret 2007/08 gjaldt siste kull etter reform 94, mens 2008/09 gjaldt første kull etter Kunnskapsløftet. Samlet Buskerud norsk hovedmål standpunk eksamen differanse t 2007/08 (1022 elever) 3,92 3,34-0, /09 (1719 elever) 3,68 3,23-0,45 endring - 0,24-0,11 Ressursinnsats Økonomi resultat og årsprognose Tabellen viser hovedtallene for utdanningssektoren: (beløp i mill kr) Just. bud. Regn. Forbruk i prosent Prognose Forventet årsavvik Driftsutgifter 1462,2 886,0 60,6 % 61,3 % 1483,3-21,1 Driftsinntekter -306,8-210,0 68,4 % 80,9 % -349,1 42,3 Nto. driftsutgifter 1155,4 676,0 58,5 % 56,6 % 1134,2 21,2 10

11 Ved utløpet av 2. tertial forventer sektoren et mindreforbruk på 21,2 mill. kr ved årets slutt. Det er da hensyntatt at økte premieinnbetalinger til pensjonskassen som følge av ny tariff (K2005) gir tilsvarende høyere inntektsgivende premieavvik ved årets slutt. I tertialrapporten er dette beregnet til 6 mill. kr. Når resultatprognosen vurderes, er det verdt å merke seg at resultatet fremkommer etter at sektoren fikk med seg 31,856 mill. kr i overskudd fra Fra høsten 2009 ble det nedlagt 11,5 klasseressurser, men det er i liten grad rapportert om personalmessige utfordringene ved overtallighet. Rosthaug videregående skole har hatt en betydelig klassereduksjon, til sammen 8 klasser, over 2 skoleår og sliter fremdeles med noe overtallighet som følge av dette. Tilskudd til lærebedrifter har over år økt kraftig. For 2009 har antall søkere til lærekontrakter gått ned med 150 i forhold til forrige skoleår. Søkere til læreplass og lærekandidat som ikke får tilbud om opplæring i bedrift må, for å få fullført sin opplæringsrett, tilbys et alternativ i Vg3 i skole. På rapporteringstidspunktet synes denne gruppen å omfatte lærekandidater og igangsetting av et alternativt vg 3 tilbud i bilfaget for læreplass søkere. Disse er foreløpig ikke finansiert, men løsning vil finnes innenfor sektorens ramme. Rammene for spesialundervisning er økt med 3,59 mill. kr til 70,59 mill. kr i Dette dekker i hovedsak lønnsutviklingen. Stor økning av elever med omfattende behov har gjort det aktuelt å tilføre ekstra midler til enkelte skoler. Det arbeides for å finne løsninger innenfor sektorens samlede budsjettramme. Kongsberg videregående skole rapporterer et forventet merforbruk på 1,465 mill. kr. Merforbruket skyldes hovedsakelig overtallighet blant undervisningspersonalet som skolen har hatt i flere år. Fylkesrådmannen forventer at skolen samarbeider med fylkespersonalsjefen for å finne fram til gode løsninger. Skolen arbeider med tiltak for å redusere underskuddet. Fagskolen Tinius Olsen hadde nedgang i elevtallet høsten 2008 med mindre statstilskudd i 2009 som resultat. Skolen hadde i 2008 et driftsmessig underskudd på 0,9 mill. kr og forventer at akkumulert underskudd vil bli om lag 1,9 mill. kr i Fagskolen Tinius Olsen har eget styre og rapporterer til fylkestinget. Innenfor utdanningssektorens vedtatte budsjettrammer er det ikke rom for støtte i et slikt omfang. Arbeidsinstituttet Buskerud forventer et driftsmessig underskudd i 2009 på 2,649 mill. kr. Et underskudd på 2,649 mill. kr i 2009 vil uansett være en stor utfordring for sektoren. Sektoren har fortsatt 2 mill. kr avsatt til voksenopplæring som foreløpig ikke er disponert. Forutsatt at det ikke oppstår behov for igangsetting av flere tilbud for voksne utover høsten, kan midlene vurderes overført AI mot slutten av året for å dekke deler av underskuddet. Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner er et vanskelig område å budsjettere. Elevene kan komme fra hele landet og situasjonen i vårsemesteret kan være helt annerledes enn i høstsemesteret. Rapporteringsgrunnlaget etter 2. tertial er dog betydelig sikrere enn ved tilsvarende rapportering etter 1. tertial. Drammen videregående skole rapporterer et forventet mindreforbruk på 4,1 mill. kr innenfor dette virksomhetsområdet. Fylkesrådmannen vil overføre deler av mindreforbruket til aktivitetsendringspotten i utdanningssektoren når situasjonen er mer avklart ved slutten av året. Ubenyttede midler vil også kunne gi grunnlag for å dekke resten av underskuddet ved Arbeidsinstituttet i

12 Erfaring de siste årene har vist at sektorresultatet vanligvis blir bedre enn summen av det virksomhetene rapporterer. 12

13 UTVIKLINGSAVDELINGEN Kompetanse, innovasjon, næring Innovasjon Mål for 2009 Mål 1. En strategi for forskningsbasert innovasjon er vedtatt i løpet av 2009 Måloppnåelse: FoU- og innovasjonsstrategien vil bli politisk behandlet og vedtatt høsten Mål 2. VRI (Virkemidler for regional innovasjon) blir fulgt opp i henhold til godkjente prosjektplaner. Måloppnåelse: VRI - prosjektene går som planlagt. HiBu-PI-Driv. Prosjekter går som forutsatt. I forhold til gjennomføringsavtalen med HiBu har det vært møter mellom BFK og HiBu. Møtene var oppklaringsmøter i henhold til politisk vedtak om gjennomføringsavtalen. Både HiBu og PI vil bruke alle midler som de har fått avsatt. PI har ikke fått så veldig mye ennå, men de har prosjekter for å få ut midler vi har avsatt til dem. Gjennomføringsavtale med SIVA - gjennomføring som forutsatt i avtalen. Mål 3. Grunnlag legges for regionalt forskningsfond og ny VRI søknad for perioden Måloppnåelse: Forberedelse til etablering av regionalt forskningsfond for BTØV (Buskerud, Telemark, Østfold og Vestfold) skjer i samarbeid mellom de berørte fylkene. Styre for fondet samt bestillingsbrev fra fylkeskommunene til styret (mandat, oppgaver) vil være på plass i løpet av høsten Livslang læring Mål for 2009 Regional delplan for livslang læring vedtas Måloppnåelse: Forprosjekt Livslang læring i Buskerud med anbefaling om innhold i hovedprosjektet ble avsluttet i juni Rapporten er sendt til kommunene til høring med svarfrist 20.september 2009, og presenteres fortløpende i møter med regionene i august/september. Det forberedes likelydende sak til HUR og HUU henholdsvis 7.oktober og 4.november Miljø og klima Buskerud skal være et Miljøfyrtårnfylke. 13

14 Mål for 2009 Mål 1. Vedta revidert klima og energihandlingspakkepakke for Osloregionen. Bidra til gjennomføring av tiltak i handlingsplanen i Buskerud, og utarbeidelse av regionale klima- og energiplaner. Måloppnåelse: Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen har vært på høring med frist til 30. aug. Planen skal behandles i Fylkestinget den okt. Oppfølging av tiltak i planen skjer gjennom etableringen av Partnerskapssamarbeid for klima og energi, som har til hensikt å utvikle nye ideer og prosjekter, - og gjennom støtte til pågående prosesser som Buskerud-byen og Fremtidens byer. I arbeidet med utvikling av kommunale/regionale klima- og energiplaner, har fylkeskommunen deltatt i liten grad. Gjennom ansettelse av ny klima- og energirådgiver fra , styrkes nå dette arbeidet. Mål 2. Videreføre samarbeidet om areal- og transportplanlegging i nedre Buskerud (jfr. Regional planstrategi Buskerudbyen). Måloppnåelse: Oppstart av planarbeid skjer i begynnelsen av Mål 3. Etablere et klima- og energiforum i Buskerud med deltagelse fra regionale myndigheter, kommuner, næringsliv og organisasjoner. Måloppnåelse: Interimsstyret i Partnerskapssamarbeid for klima og energi er etablert, med styreleder fra HIBU og som koordinator for arbeidet tilsatt. Det er gjennomført møter med hver enkelt aktør i samarbeidet. Interimsstyret har sitt første felles arbeidsmøte den 21.sept. Mål 4. Bidra til miljøsertifiseringsarbeid i kommuner og næringsliv. Miljøfyrtårnsertifisere flere egne virksomheter. Måloppnåelse: Fylkeshuset er sertifisert som miljøfyrtårn Fylkeskommunen har bidratt i Vestregionens arbeid med sertifisering av kommunale virksomheter. Veileder for kommuner er utarbeidet, og mange av kommunene er godt i gang med arbeidet. Flere andre kommuner i Buskerud er også i gang med miljøsertifisering og fylkeskommuner bidrar. Fylkeskommunen har i tillegg bidratt med informasjon og rådgivning, samt økonomisk tilskudd til bedrifter/næringsliv i Buskerud. Mål 5. Bidra til vannregionens arbeid med fylkesdelplan for vann og vassdrag. Planen skal vedtas av Fylkestinget i Måloppnåelse: Forvaltningsplan for Vannregion 1 er utarbeidet og sendt til alle berørte fylkeskommuner for vedtak i respektive fylkesting. Forvaltningsplan for Vannregion 2 har vært til høring og forventes ferdigstilt primo september. Begge planene behandles av fylkestinget oktober. 14

15 Kultur, næring og reiseliv Reiseliv Mål 2009 Mål 1: Utarbeide Regional delplan på reiseliv som erstatter Reiselivsstrategien for Buskerud. Prosessen med ny regional delplan på reiseliv skal være bred og inkluderende. Det skal utvikles kunnskapsgrunnlag for utvikling innenfor reiselivet, miljø og klimautfordringer samt viktige muligheter/trusler for reiselivet i Buskerud fremover. Det skal gjøres vurdering av strategiske allianser for reiselivet i Buskerud. Team Reiseliv er forutsatt å spille en aktiv rolle i utvikling og oppfølging av Regional delplan for reiseliv. Måloppnåelse: Ingen avvik, arbeidet går som planlagt. Planprogram for regional delplan er vedtatt i Fylkesutvalget i juni etter en brei høring. Arbeidet med konkretisering av plan pågår. Det er gjennomført regionale møter i alle fylkets regioner i juni, samt møte i Team Reiseliv for å gi innspill til prosess og innhold. Kulturnæringer Mål for Mål 1. Stimulere til økt verdiskaping i kulturnæringene i Buskerud ved å iverksette strategi og handlingsplan for kulturnæringer Måloppnåelse: Strategi- og handlingsplan for kulturnæringene i Buskerud ble vedtatt politisk i mai. Det er stor interesse for disse næringene og det resulterer i mange søknader om midler. Flere prosjekter er godt i gang med arbeidet. Mål 2. Stimulere til at kulturinstitusjonene bidrar aktivt til næringsutvikling, både i kraft av egne resultater og ringvirkninger. Måloppnåelse: Vi er i dialog med flere av kulturinstitusjonene ift hvordan man kan få til mer næringsutvikling. Museene Mål 2009 Mål 1. Stimulere til ytterligere organisasjonsutviklingsarbeid og styrking av de konsoliderte museene Måloppnåelse: Planlagt møterekke i november. Forslag om organisasjonsutviklingsprosess i Kunstnerdalen kulturmuseum med oppstart i 2009 Mål 2. Bidra til utviklingen av Hringariki museum med særlig fokus på formidling Måloppnåelse: Museet åpnet 21. juni og vil jobbe kontinuerlig med utvikling av formidlingstiltak. Utsatt til neste år. Mål 3. Stimulere til å videreutvikle museenes rolle i Den kulturelle skolesekken. Måloppnåelse: Museene er særlig aktive i de lokale kulturelle skolesekkene. Tilbud presenteres i felles regional katalog. 15

16 Idrett Mål 2009 Mål 1. Stimulere til gode søknader om statlige spillemidler slik at Buskerud får 30 mill kr i spillemidler til idrettsanlegg i 2009 Måloppnåelse: Oppnådd. Buskerud fylkeskommune fikk tildelt 34,3 mill kr fra staten. Midlene er fordelt videre til søkere. Mål 2. Bidra til at skiflygningsbakken i Vikersund fortsatt opprettholder status som nasjonalanlegg. Måloppnåelse: Buskerud fylkeskommune har bidratt med 2,25 mill kr. til skiflyvingsanlegget. Internasjonalt arbeid Mål 2009: Delta i utvalgte programmer/prosjekter som er viktig for Buskerud fylkeskommunes samarbeidspartnere og næringsliv, og som kan støtte opp om det arbeid som fylkekommunen utøver innen sine kjerneområder (utdanning og regional utvikling) Måloppnåelse: Hovedfokuset i 2.tertial har ligget i arbeidet med konkrete prosjektsøknader i rammen av de europeiske utviklingsprogrammene. Pr 1. september er utviklingsavdelingen involvert i sju internasjonale prosjekter. Mål 2. Etablere et aktivt nettverk/samarbeid internt i fylkeskommunen, bla med ungdom, om internasjonalt arbeid, herunder gjennom bla deltakelse i programmer/prosjekter. Måloppnåelse: Målsettingen følges opp. Mål 3. Fortsette et nyttig samarbeid mot Pärnu i Estland og Obrenovac i Serbia. Måloppnåelse: Fylket Pärnu i Estland: Likestillingsutvalget har hatt seminar om likestilling med kvinneorganisasjonene i Pärnu i begynnelsen av mai. Brageteateret gjennomførte i forbindelse med likestillingsseminaret forestillingen "Når togene går forbi". Kongsberg Byorkester har i forbindelse med festivaldeltagelse i Tallinn i juli holdt konsert i Pärnu. Pärnu fikk EØS midler til et samarbeidsprosjekt med Buskerud innen temaene, utdanning, likestilling, helse/sosial (barn/ungdom) og kultur, i den forbindelse har 20 personer fra Pärnu gjestet Buskerud og gjenvisitt med tilsvarende antall er stadfestet i september. Kommunen Obrenovac i Serbia: Likestillingsutvalget har hatt seminar om likestilling med kvinneorganisasjonene i Obrenovac i slutten av mai. Brageteateret gjennomførte i forbindelse med likestillingsseminaret forestillingen "Når togene går forbi". Prosjektene for næringsutvikling "Etablererkontoret i Obrenovac" og "Forberedelse til Micro Credit i Obrenovac" er tildelt prosjektmidlermidler. For området likestilling er det tildelt midler til prosjektene "Øke kvinners deltagelse og innflytelse i lokal politisk styre" og "SOS- senteret Obrenovac". Prosjektet "Drivhus i Obrenovac" er i en avventende fase for nye innspill. 16

17 Kommuneregionsamarbeidet Mål for 2009: Mål 1. Inngå avtaler med kommuneregionene/kommunene om felles målsettinger for utvikling av regionene og i fellesskap gjennomføre tiltak for nå målene. Måloppnåelse: Partnerskapsavtale inngått med alle regionene med opplisting av hvilke satsingsområder man skal ha i perioden. Tiltakene utformes i de årlige gjennomføringsavtalene Mål 2. Arbeide for kraftfulle regionalutviklingsprosjekter i tråd med satsingsområdene i regionene/kommunene og fylkeskommunens handlingsplan og regionale planstrategi. Måloppnåelse: I gjennomføringsavtalene for 2009 er antall prosjekter som får midler redusert. Alle prosjektene er i samsvar med Regional planstrategi. Kulturminnevern Mål 2009 Mål 1. Markere kulturminneåret Måloppnåelse: Har gjennomført alle planlagte tiltak. Seminarer for frivillige org. og fordeling av tilskudd til de samme. Utarbeidelse av skiltplan og påbegynt skilting av kulturminner. Utredning om kompetansesenter for bygningsvern. Mål 2. Igangsette et istandsettingsprogram for fredete bygninger i hht tilstandsregistreringsprosjektet som ble avsluttet i Måloppnåelse: Igangsatt 1. mai. Ca 30 eiere av fredete hus har fått utarbeidet arbeidsbeskrivelser for sine fredete bygninger. Mål 3. Foreta registreringer og tilstandsvurdering av automatiske fredete kulturminner for å hindre at nasjonale kulturminner går tapt Måloppnåelse: Registreringer og tilstandsvurdering av fredete kulturminner er gjennomført for Lier kommune. Det samme arbeidet med Hole kommune er påbegynt og skal utføres i løpet av høsten Kunst og kultur Kulturkort for ungdom Mål 1: Stabilisere antall Kulturkortbrukere på 2500 Måloppnåelse: Antall registrerte brukere ligger per på like under 2000, antall aktive brukere er om lag 900. Mål 2. Videreutvikle Kulturkort for ungdom Måloppnåelse: Det er jobbet med ny og bedre teknisk løsning våren 2009, i tillegg til videre markedsføringsarbeid. Buskerud er vertskap for nasjonal nettverkssamling i november, hvor videreutvikling av ordningen settes på dagsorden. 17

18 Mål 3. Utvide samarbeidet med den enkelte kommunes servicetorg i forhold til utstedelse av kulturkortet Måloppnåelse: Sommeren 2009 kom den tekniske løsningen for å selge kulturkortet over internett på plass. Samarbeidet med kommunenes servicetorg om utstedelse av kulturkort er derfor avsluttet. Den kulturelle skolesekken Mål 1. Styrke det regionale tilbudet innen litteratur. Fra høsten 2009 utvides abonnementet til å omfatte litteraturtilbud til ett klassetrinn på småtrinnet. Måloppnåelse: Litteraturtilbud til alle elever på 3. trinn er igangsatt fra skoleåret 2009/10. Mål 2. Styrke og videreutvikle det regionale tilbudet innen kulturarv. Videreutvikle eksisterende tilbud. Igangsette et pilotprosjekt innen arkeologi med base på Hringariki Måloppnåelse: Utvidet bestillingstilbud innen arkeologi for skoleåret 2009/10, i tillegg til videreføring av Minnefinnerkurs. Pilotprosjektet i samarbeid med Hringariki utsettes til Mål 3. Utarbeide og gjennomføre filmprosjekt i samarbeid med en til to pilotkommuner. For å imøtekomme St.meld. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida, som understreker filmmediets plass i Den kulturelle skolesekken, planlegges utarbeidet pilotprosjekt i en til to kommuner. Prosjektet utføres i samarbeid med ett eller flere av de regionale produsentmiljøene. Måloppnåelse: Igangsatt. Det er innledet en dialog med en filmskaper i forhold til et mulig pilotprosjekt til ungdomstrinnet i Hurum og Ål kommune. Ungdommens kulturmønstring Mål 1. Bidra til at ungdommer fra alle kommuner deltar i Ungdommens Kulturmønstring. Ungdommens Kulturmønstring (UKM) er blant Buskerud største kulturarrangement for ungdom. Måloppnåelse: Teknisk arrangør er Buskerud musikkråd. Administrasjonen er i dialog med musikkrådet om videre utvikling i forhold til fylkesmønstringen. Visuell kunst Mål 1. Revidere utsmykkingsreglene for fylkeskommunale bygg. Måloppnåelse: Utsmykkingsreglene har vært oppe til politisk behandling og er nå revidert. Mål 2: Bidra til at Vestfossen kunstlaboratorium får knutepunktstatus. Sammen med Øvre Eiker kommune arbeider fylkeskommunen for at Kulturdepartementet gir Vestfossen kunstlaboratorium knutepunktstatus. 18

19 Måloppnåelse: Representanter for Øvre Eiker kommune og Buskerud fylkeskommune har vært i møte med Kulturdepartementet på administrativt nivå ang Vestfossen Kunstlaboratorium. Etter møtet er inntrykket at knutepunktinstitusjoner ikke lenger står like sterkt som strategi fra departementets side. På bakgrunn av dette har derfor fylkeskommunen i samarbeid med Øvre Eiker kommune endret tilnærming til saken og mener at det bør ta utgangspunkt i å etablere et nasjonalt senter for samtidskunst, basert på de samme forutsetninger som knyttes til knutepunkt. Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse har vedtatt at fylkeskommunens årlig bevilgning skal være på samme nivå som Øvre Eiker kommunens bevilgning. Stipend og priser Mål 1. Bruke stipend- og pristildelinger for å oppmuntre og stimulere fremragende kulturarbeid og ved det profilere Buskerud. Måloppnåelse: Søknadsfrist for alle fylkeskommunens stipend og priser er 20.september. Forslagene vil bli lagt fram for hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse i høst. Scenekunst Mål 1. Ny scenekunstplan for Buskerud blir lagt fram til politisk behandling rundt årsskiftet 08/09. Planen vil bl.a. ta hensyn til føringer i den nasjonale scenekunstmeldinga fra Kulturdepartementet. Måloppnåelse: Ny scenekunstplan for Buskerud ble vedtatt av Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse (PS 32/09). Administrasjonen har nå startet implementering av planen, blant annet gjennom dialog med operamiljøet i fylket. Arbeidet med implementering fortsetter høsten 2009, da også i forhold til frie profesjonelle miljøer og amatørteatervirksomhetene (Buskerud Teater). Folkehelse Mål for 2009 Mål 1. Utarbeide strategiplan for folkehelse, som vedtatt i regional planstrategi. Måloppnåelse: Planprogram vedtatt av hovedutvalget for idrett, kultur og folkehelse i september legges ut på høring i høst. Mål 2. Bidra til at folkehelse forankres i kommunale planer. Måloppnåelse: Det er 9 kommuner som forankrer folkehelse i kommunale planer og 8 kommuner som har handlingsplan for folkehelse. Mål 3. Bidra til utvikling av lokale prosjekter som har positiv betydning for folkehelsen Måloppnåelse: Det er bevilget midler til lokale prosjekter. Integreringsarbeid Mål Samarbeide om et integrerings-/inkuderingsprosjekt i Hallingdal. 19

20 Måloppnåelse: Det har ikke kommet henvendelse fra regionrådet for Hallingdal med forespørsel om utbetaling av midlene. Utviklingsavdelingen er i dialog med regionrådet for Hallingdal. Fjellregionsamarbeidet Mål 1. Utvikle og gjennomføre et internasjonalt prosjekt tilknyttet bruk og vernproblematikken. Aktuelle områder for Buskerud er Trillemarka, Hardangervidda og Hallingskarvet. Måloppnåelse: Igangsatt KASK-prosjektet VER-DI, som omhandler bruk/vernproblematikken rundt Trillemarka i samarbeid med regioner i Danmark og Sverige. Mål 2. Gjennomføre et forprosjekt for utvikling av en norsk merkevare for kvalitetsmat fra fjellregionen, inklusive et norsk kvalitetsmerke. Måloppnåelse: Forprosjektet noe forsinket, pga utsettelse av studietur. Sluttføres 3. tertail Fylkesbiblioteket Mål for 2009 Mål 1. Flere bibliotek tilbyr voksne opplæring i digital basiskompetanse. Måloppnåelse: Prosjektmedarbeider for "Bibliotekenes bidrag til livslang læring" begynte 1. september (50%). En rekke bibliotek har deltatt i forprosjektet til "Regional delplan for livslang læring". Mål 2. En samordnet strategisk planprosess for og med bibliotekene i fylket er i gang. Måloppnåelse: Prosjektet "Lukter det framtid her?" har startet, med studietur til danske bibliotek, der 39 bibliotekansatte deltok. Likeledes "Distribuert kunnskapsproduksjon i regionale nettverk". Begge bidrar til en samordnet strategisk planprosess. Mål 3. Kulturminneåret markeres med digitalisering og tilgjengeliggjøring av lokalhistoriske samlinger i bibliotekene, i samarbeid med Historieboka. Måloppnåelse: Fylkesbiblioteket er koordinator for "Digitalt fortalt". Det blir holdt to kurs i digitale fortellinger for arkiv, bibliotek og museer i Buskerud. Noen digitale presentasjoner av kulturminner i Buskerud er lagt inn i nasjonal base. Mål 4. Litteraturformidlingen er styrket, særlig gjennom bibliotekenes bidrag i Den kulturelle skolesekken (DKS). Måloppnåelse: DKS-tilbud til 3. klassetrinn er klargjort. "Bestill en bibliotekar" er nå en del av tilbudet i DKS. Samferdsel/løyver/TT (Fylkesveger, kollektivtransport og skoleskyss omtales under egne punkt) 20

21 Transportløyveforvaltning Mål: Sikre tilfredsstillende transporttjenester i samarbeid med næringen og kommunale myndigheter. Måloppnåelse: Det gis god service og rask saksbehandling til løyvesøkere (for drosje, tur- og godstransport), banker, offentlige etater og ellers de av fylkets innbyggere som har spørsmål om lover og regler vedr. praktiseringen av transportyrket. Vi har opprettholdt et godt samarbeid med næringen og kommunale myndigheter om drosjetilbudet. Transporttilbud for funksjonshemmede (TT) Mål 1: TT-tjenesten bidrar til at funksjonshemmede som ikke kan bruke våre ordinære rutetilbud, likevel skal ha mobilitet til å kunne delta i det alminnelige samfunnsliv. Tilbudet om TT-reiser med taxi har fått økning i budsjettet både i 2007 og I 2009 foreslås å stabilisere omfang og kvalitet på tilbudet. Det forutsettes fortsatt nært samarbeid med kommunene og med Fylkesrådet for funksjonshemmede om utvikling av tilbudet. Måloppnåelse: Antall TT-brukere har økt med 7% i Flere funksjonshemmede har fått bedret sin mobilitet og mulighet til å delta i det vanlige samfunnsliv. Antall reiser ligger stabilt på ca reiser. Organisasjonen Utviklingsavdelingens teamorganisering har bl.a som mål å bidra til økt tverrfaglig arbeid, økt læring og økt kreativitet. Dette skal videreutvikles gjennom en systematisk og involverende evaluering, slik at organisasjonen står enda bedre rustet til å løse sine utviklingsoppgaver. Kontinuerlig utvikling betinger kontinuerlig evaluering. Det skal igangsettes en visjonsbasert og involverende utviklingsprosess som planlegges å vare 1-2 år. Målsettingen er å bli blant de beste fylkene i landet på regionalutvikling. Det vil gis opplæring i prosessledelse til ansatte. Måloppnåelse: Det skal gjennomføres kurs i prosessledelse i oktober. Kontinuerlig prosess med utgangspunkt i utviklingsavdelingens lederteam og den årlige evalueringen av teamene skal skje i høst. Økonomi resultat og årsprognose Utviklingsmidler- revidert (Beløp i mill kr ) Just. bud. Regn. Regnskap i % av bud Prognose Forventet årsavvik Driftsutgifter 304,8 137,8 45,2 % 36,6 % 304,3 0,5 Driftsinntekter -140,6-106,8 75,9 % 85,3 % -140,6 0,0 Nto. driftsutgifter 164,2 31,1 18,9 % -5,1 % 163,7 0,5 I prognosen for året er det anslått en verdi av vedtak/tilsagn om tilskudd som ikke blir utbetalt i budsjettåret. Sum virkemidler i 2009 er 32,2 mill. Anslått sum av ikke ferdigstilte prosjekter / tiltak pr vurderes til 28 mill. 21

22 Ved årsavslutning 08 ble det ved en feilføring ikke overført 1,8 mill fra Riksantikvaren til bundne fond. Utviklingsavdelingen må derfor omdisponere slik at det blir inndekning. 1,8 mill dekkes fra omdisponering av BFK s andel av BTV utviklingsmidler - avsluttede prosjekter i 3 fylkessamarbeidet - 0,4 mill, stillingsmidler pga sene tilsetting:0,7 mill, ledige tilsagnsmidler til prosjektarbeid 0,6 mill, og innsparing på ordinær drift 0,1 mill Det forventes et avvik ved års slutt for Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) på ca 0,5 mill kr. Hovedårsaken til underforbruk skyldes i hovedsak at kommunene fortsatt ikke har disponert/tildelt 150 brukerkvoter Avdelingen har mottatt øremerkede statlige overføringer med 38,8 mill kr. Overføring til tilsagnsmottaker er i liten grad foretatt ved periodens utløp. Utviklingsmidler Av fondets disponible midler for 2009 pr 2. tertial på 43,56 mill kr, er 35,1 mill kr bundet opp ved tilsagn/bevilgning. Av årets midler er det utbetalt 8,08 mill kr pr 2. tertial. I tillegg er det udisponerte midler fra tidligere år til regionale tiltak med til sammen kr 1,3 mill 22

23 SENTRALADMINISTRASJONEN - FELLESUTGIFTER Mål, tiltak og prioriteringer Generelt fra stabstjenestene Være en aktiv støttespiller og premissleverandør overfor avdelinger og virksomheter ut fra et konsernstyringsperspektiv. Drive kontinuerlig utviklings- og effektiviseringsarbeid innen de merkantile tjenester Bistå å legge til rette for en heldigital saksbehandlingsprosess i fylkeskommunen. Unngå personavhengighet i sårbare funksjoner. Økonomi Medvirke til konsernstyring og -støtte overfor våre avdelinger og virksomheter Lette brukernes tilgang til økonomidata via Portalløsning og vurdere eventuell utvidelse mot HRM-systemet. Gjennomføre intro-program for nytilsatte økonomer / merkantilt personell. Div controlleroppgaver, forenkling av fakturasystemet, sørge for at en større andel av inntektene går gjennom faktureringssystemet. Samarbeide med BTV Innkjøp om å få budsjettmessig grep om innkjøpsbesparelser som følge av bedre avtaler etc. Arrangere faste samlinger for økonomene / merkantilt personale i fylkeskommunen. Gjennomføre brukerundersøkelse med fokus nyttig og nødvendig. Måloppnåelse Årsregnskap er avlagt og resultat disponert. Revidert handlingsprogram ble lagt frem for fylkestinget i juni samtidig med kommuneproposisjonen for neste år og økonomiske rammer for budsjettet. Arbeidet med neste års handlingsprogram er i gang. Portalløsningen er etablert og utrullering på skolene gjennomført. Videre tilpasning og evaluering vil bli gjennomført. Presentasjon av data fra lønns- og personalsystemet vil bli vurdert. Kurs i fylkeskommunalt regnskap er under planlegging. Det installeres betalingsterminaler på skolene for å sikre god håndtering av innbetalinger ved skolene. Fortsatt håndtering av kontantkasser vil bli vurdert ifm. neste års handlingsprogram. Fakturasystemet er forbedret, men noen tilpasninger gjenstår. Det planlegges for igangsetting av prosjekt Bedre innkjøp som vil kunne gi betydelige innkjøpsbesparelser. Dette vil vi komme tilbake til i neste års handlingsprogram. Det er gjennomført merkantile fagdager. Brukerundersøkelse avventes foreløpig. Informasjon Bygge om intranettet og tilpasse det bedre til virksomhetenes behov. 23

24 Videreutvikle kommunikasjonen mellom sentraladministrasjonen og de fylkeskommunale virksomhetene. Fortsette utviklingen av de fylkeskommunale nettstedene på felles plattform. Avholde kurs for administratorer og brukerforum for redaktørene. Bidra til å bygge opp elektronisk bildearkiv. Delta i omdømmeprosjektet og iverksette tiltak for å bedre Buskeruds omdømme. Måloppnåelse Arbeidet med å videreutvikle intranettet ses i sammenheng med etableringen av ny plattform for våre nettsteder. Prosjektgruppe er nedsatt. Ny design og oppdatering av våre nettsider er nær fullført. Kommunikasjons- og mediekurs for skolene og avdelingene i fylkeshuset er under planlegging. Prosessen med å bygge opp et elektronisk billedarkiv er i gang. Arbeidet med omdømme er en kontinuerlig og viktig prosess som vil få tydeligere fokus gjennom valg av satsningsområder og involvering av hele organisasjonen. Vi arbeider internt med bevisstgjøring på strategisk kommunikasjonsarbeid der tverrfaglig samarbeid står sentralt. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Stadig bli mindre avhengig av enkeltpersoner på kritiske IKT-oppgaver. En felles fylkeskommunal portal, primært for elevene, vil bli utredet i 2. halvår Grundig evaluering av IKT-seksjonens arbeidsoppgaver og arbeidsmetodikk. Tett dialog med fylkesutdanningssjefen, skolenes ledelse og skolenes IKT-personell. Grundig evaluering av erfaringene med innføring av bærbare PC-er for elevene i god tid før hvert nye skoleår. Utvikle integrasjon mellom administrative systemer. Få realisert minst et regionalutviklingsprosjekt, gjerne med ekstern finansiering, i løpet av planperioden. Måloppnåelse Vi er fortsatt for avhengige av enkelte medarbeidere på noen kritiske IKT-oppgaver. Det jobbes med å gi alle medarbeiderne en grunnleggende opplæring med sertifisering i en standardisert driftsmetodikk. En arbeidsgruppe er i gang med å lage forslag til ny IKT-strategi. Planen er at en fylkeskommunal portal vurderes der. IKT-seksjonens arbeidsoppgaver er delvis kartlagt. Det er et tett samarbeid med skolene om IKT-løsninger og pc-bruk. Teknisk evaluering av erfaringene med innføring av bærbare PC-er planlegges i år som tidligere gjennom erfaringsmøter med den enkelte skole i 4. kvartal. Helse/miljø/sikkerhet Følge opp målene fylkeskommunen setter som IA-bedrift, dvs. mål for sykefravær og pensjoneringsalder mm. Disse er integrert i overordnede HMS-mål: 24

25 HMS-arbeidet utøves på en systematisk måte og inngår som en del av den daglige aktiviteten. Gjennom bruk av internkontrollsystemet (Qm+) løser virksomhetene selv sine arbeidsmiljøutfordringer. Arbeidsmiljøet skal være tema i fellesmøte mellom linjeleder og medarbeidere minst to ganger i året. Sykefravær på maks 5,5 %. Det vil si at medarbeidere har et "friskhetsnærvær" på minst 94,5 %. Medarbeidere er yrkesaktive i gjennomsnitt til fylte 64 år. Mål og måloppnåelse rapporteres i hovedarbeidsmiljøutvalget og årsrapporten. Innkjøp BTV Innkjøp skal være en ressurspartner for samarbeidskommunene innen offentlig innkjøp og utvikle innkjøpssamarbeidet med kommunene i Buskerud og Telemark videre. Tilbudet til kommunene om betalbare konsulenttjenester styrkes. BTV Innkjøp skal gjennom innførte elektroniske hjelpemidler, og i logistikkprosesser på alle nivå fra behov oppstår til det er dekket, være i stand til å gjennomføre besparelser på inntil 10 % på varer og tjenester. BTV Innkjøp skal langsiktig satse på leverandørutvikling for å styrke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. BTV Innkjøp skal gjennom informasjon og opplæring øke kunnskapsnivået i vår del av offentlig sektor i forhold til Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Måloppnåelse Elektronisk konkurransegjennomføringsverktøy og elektronisk kontraktsforvalter er nå tatt i bruk, og er viktige hjelpemidler for raske og gode anskaffelser. BTV Innkjøp er evaluert. Evalueringsrapporten slår fast at Innkjøpssamarbeidet mellom Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner er en suksess. Innkjøperne i kommunene og innkjøpsansvarlige i fylkeskommunene er meget godt fornøyd med de tjenestene BTV Innkjøp leverer. Nytt system for elektronisk bestilling av varer er innkjøpt og er integrert med økonomisystem og elektronisk fakturabehandling for alle virksomheter. Fylkeskommunens innkjøpsprosesser er vurdert av ekstern konsulent. Det er avdekket et potensiale til besparelser på % på mange områder med strømlinjeformede prosesser. BTV Innkjøp ønsker å realisere disse besparelsene. BTV Innkjøp har avholdt sitt årlige kurs for leverandører. Det er stor pågang fra virksomheter og samarbeidskommuner om rådgiving og støtte til gjennomføring av anskaffelser. Alle 8 stillinger i BTV Innkjøp er nå besatt. Dokumentasjon og saksbehandling Videreføre innføringen av nytt sak-/arkivsystem til alle fylkeskommunens virksomheter. Utarbeide opplæringsprogram innen saksbehandling og arkiv - fokus på kunnskapsnivået i forhold til Lover og forskrifter som griper inn i arkivarbeidet. Sørge for god arkivstyring og -rutiner i fylkeskommunen. Utarbeide arkivplan for Buskerud fylkeskommune. Måloppnåelse Nytt saksbehandlingssystem er nå tatt i bruk ved alle skoler utenom Eiker vgs, Ringerike folkehøgskole, AI og Lerberg kompetansesenter. Også PPOT skal med. 25

26 Det gis fortløpende opplæring og veiledning til skolene om det nye systemet. Arkivplanarbeidet er startet opp. Det jobbes fortløpende med rutiner for hvilke dokumenter som skal til saksbehandlingssystemet og hvilke som kun skal i de ulike fagsystemene. Bygg- og eiendom Vedtatte investeringsprosjekter skal gjennomføres på en rasjonell og effektiv måte innenfor vedtatte rammer. Vedlikeholdsprosjekter skal utføres på samme måte i nært samarbeide med skolene. Eiendomsmassen skal forvaltes på en profesjonell måte. Bygg og eiendomssektoren skal ha et enhetlig kvalitetssikringssystem. Bygg- og eiendomsseksjonen skal besitte kompetanse og kunne gi råd innenfor bygg og eiendom. Seksjonen skal være klar og tydelig i kommunikasjon, være pådrivere og proaktive innenfor sitt ansvarsfelt. Sørge for miljøvennlige løsninger i våre eiendommer. Måloppnåelse Byggeprosjektene følger planlagt fremdrift. Vedlikeholdsprosjektene på skolene er forsinket i forhold til fremdriftsplanen, og fastsatt program vil ikke bli fullstendig gjennomført i Kvalitetssikringssystemet til fylkeskommunalt eiendomsforum er innført. Bygg- og eiendomsseksjonen holder seg faglig oppdatert, bl.a gjennom deltakelse i ulike kurs. Krav om miljøvennlig løsninger er tatt inn i alle prosjekter. Informasjonssikkerhet Sikre at risikovurderinger er gjort for alle informasjonssystemer. Rullere eksisterende risikovurderinger. Måloppnåelse Det arbeides med å kartlegge hvilke systemer som ikke er risikovurdert Stortingsvalg Gjennomføre det tekniske samarbeidet med kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold og de respektive fylkeskommuner som Buskerud fylkeskommune har tatt initiativ vedrørende stortingsvalg For femte valg på rad planlegger Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune å samarbeide om maskinell opptelling av godkjente stemmer. Oppnå de økonomiske og personalmessige gevinster, sammen med redusert sårbarhet. Måloppnåelse Telemark, Vestfold og Buskerud fylkeskommuner har samarbeidet om ensartet opplæring for kommunale valgmedarbeidere. 26