INNHOLD SAMMENDRAG... 1 ØKONOMISTATUS PR. 1. TERTIAL DRIFTSREGNSKAPET... 2 INVESTERINGSREGNSKAPET... 2 SEKTORVISE KOMMENTARER...

Transkript

1 INNHOLD SAMMENDRAG... 1 ØKONOMISTATUS PR. 1. TERTIAL DRIFTSREGNSKAPET... 2 INVESTERINGSREGNSKAPET... 2 SEKTORVISE KOMMENTARER... 3 UTDANNING... 3 UTVIKLINGSAVDELINGEN SENTRALADMINISTRASJONEN - FELLESUTGIFTER TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF KOLLEKTIVTRANSPORT FYLKESVEGER VEDLEGG... 35

2

3 SAMMENDRAG Følgende prinsipper er lagt til grunn for rapporteringen: Det er i hovedsak lagt vekt på avviks- og målrapportering samt prognoser for året. Aktiviteter etc. som ikke omtales, forutsettes å ha normal fremdrift i forhold til planene i handlingsprogrammet. Forslag til budsjettmessige endringer omtales i eget saksframlegg. Utdanningssektoren melder om et antatt mindreforbruk på 8,6 mill kr. Øvrige sektorer melder om tilnærmet balanse i sine årsprognoser. Prognosen pr 1. tertial antas å være basert på forsiktig anslag. De frie inntekter forventes ca 11 mill kr lavere enn budsjettert som følge av oppdatert befolkningsgrunnlag og endringer i Revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen opprettholder sitt anslag på forventet lønns- og prisvekst på 4,1%. Fylkeshuset Matz Sandman fylkesrådmann 1

4 ØKONOMISTATUS PR. 1. TERTIAL 2009 DRIFTSREGNSKAPET I tabell 1 (vedlegg) fremkommer en avviksanalyse av fylkeskommunens driftsregnskap pr. 1. tertial 2009 og en årsprognose utarbeidet av de ulike resultatansvarlige i fylkeskommunen. Fylkesskatt Pr. 1. tertial er det inntektsført 367,3 mill kr i fylkesskatt. De frie inntekter forventes ca 11 mill kr lavere enn budsjettert som følge av oppdatert befolkningsgrunnlag og endringer i Revidert nasjonalbudsjett. Se for øvrig egen sak om revidert handlingsprogram for justering av budsjett og kommentarer. Tabell 2 i vedlegget viser skatteutviklingen. Rammetilskudd Pr. 1. tertial er det inntektsført 332,3 mill kr i rammetilskudd. Se egen sak om revidert handlingsprogram for justering av budsjett og kommentarer. Netto finanskostnader Netto finanskostnader forventes å bli 24,5 mill kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak økt utbytte fra Vardar AS. Utbyttet motsvares av lavere avdrag som inntektsføres i investeringsregnskapet. Rentekostnader og inntekter justeres noe ned. Renterefusjonsordningen nedjusteres med 1 mill kr pga lavere rente. Se kommentarer om Ramfosskraften i sak om revidert handlingsprogram. Se vedlegg 8 i tertialrapporten for ytterligere kommentarer til finansforvaltningen. Driftsfond Driftsfondets saldo er 60,54 mill kr før forslag til disponeringer i sak om revidert handlingsprogram. INVESTERINGSREGNSKAPET Det vises til omtale av prosjektene i sak om revidert handlingsprogram. Se for øvrig tabell 7 i vedlegget. 2

5 SEKTORVISE KOMMENTARER UTDANNING Mål, tiltak og Indikatorer 1. Strukturkvalitet Gi et skoletilbud og tilbud om læreplass som best mulig balanserer søkernes ønsker og forutsetninger, og arbeidslivets behov i alle deler av Buskerud. Resultater: Søknadsfrist for søking om skoleplass til skoleåret 2009/2010 gikk ut 1. mars. Det var totalt søkere med ungdomsrett, en reduksjon med om lag 70 søkere fra i fjor. Etter vurdering av søkertall og prøveinntak ble det forberedt sak for å tilpasse tidligere dimensjonering. Saken ble behandlet i hovedutvalg for utdanning og med oppretting, nedlegging og konvertering av tilbud der klassetallet ble redusert med 11,5 klasser. Det er 83 registrerte søkere til lærekandidat med opplæringskontrakt i arbeidslivet. Hønefoss vgs bidrar med 24 av disse, bl a som følge av skolens eget prosjekt lærekandidat. Samtidig blir 64 søkere til ordinær læreplass, som har mye stryk og manglende karakterer, fulgt ekstra opp for blant annet å vurdere omgjøring til søknad om opplæringskontrakt. Skolene melder at dette er krevende målavklaring for den enkelte ungdom. Skolene melder om et godt innholdstilbud i faget prosjekt til fordypning, revidering av lokale læreplaner i faget og samarbeid med bransjer/bedrifter. Hovedsakelig foregår utplasseringen i bedrift i vg2. Fylkeskommunen var med som arrangør av konferanse om helsearbeiderfaget i Buskerud Det er kontaktet mulige lærebedrifter i det nye lærefaget profileringsdesign. 20 lærebedrifter og ett opplæringskontor er godkjent i 1. tertial, i tillegg til nye medlemsbedrifter i opplæringskontor og lærebedrifter som får godkjenning i flere fag. Fylkeskommunen har blitt holdt orientert om opplæringskontor og lærebedrifters oppfølging av lærlinger ved midlertidig produksjonsstans, permitteringer og konkurser. Karriereveilederne blir denne våren ferdige med karriereveiledningsstudiet. Alle skoler arbeider aktivt med rådgivning/karriereveiledning. Elevundersøkelsen viser at elevene opplever variasjoner i rådgivningstilbudet. Det er tilsatt nettverksrådgivere som skal ivareta koordinering og innhold i forhold til grunnskolens fag Utdanningsvalg. Faget Utdanningsvalg skal bidra til mindre feilvalg når elevene søker seg inn til videregående opplæring. Det arbeides med å få på plass samarbeid med de ulike kommunene i fylket. Samarbeid med kommunene om gjennomføringen av faget Utdanningsvalg skjer i hele Buskerud etter litt ulike modeller. Drammensområdet har kommet lengst i samarbeidet. I andre regioner trengs avklaringer knyttet til økonomiske bidrag fra kommunene. 3

6 Det er gjennomført informasjons- og arbeidsmøter med alle de videregående skolene og de fleste ungdomskoler i fylket for å sikre gjennomføringen av forskriftsendringen om rett til nødvendig rådgivning for alle elever i grunnopplæringa. Buskerud er som ett av tre fylker med på et nasjonalt forsøk med individuell utviklingsplan for alle elever i grunnopplæringa i regi av utdanningsdirektoratet. Eiker videregående skole og fem ungdomskoler i regionen er forsøksskoler i prosjektet. Det arbeides med fysisk miljø i skolebygg etter prioriteringene i handlingsprogrammet. Arbeid med en midlertidig paviljongløsning for Ringerike vgs følger fremdriften. Ringerike vgs ber også om midlertidig leie av plasthall satt opp på skolens tomt for å samle kroppsøving/idrettstilbudet ved skolen. Før plasthall kan leies, må det settes opp fundament for plasthallen som en engangsinvestering. Hønefoss vgs har i 1. tertial meldt behov for utbedringer av ventilasjon/inneklima fire steder i skolebygningene. Ved Kongsberg vgs må det gjøres ombygging for å ta imot to funksjonshemmede elever fra skolestart, og det gjøres noe ombygging/isolering av rom til skolens nye tilbud i musikk, dans og drama. Skolene opplever nå bedre samhandling mellom IKT-driftsorganisasjonen og skolene for å sikre bedre oppetid og kapasitet i de IKT-tekniske løsningene. I sak 58/08 vedtok bl.a. hovedutvalget for utdanning følgende: «Det bes spesielt å følge opp om fylkeskommunen har tilstrekkelig med IKT-driftsressurser, og seinest gi en tilbakemelding om dette i forbindelse med 1. tertialrapport.» Det har vært utført til dels omfattende utskifting av nettverksutstyr 1. tertial. Fortsatt kan vi likevel ikke være tilfreds med stabiliteten i deler av nettverket. Spesielt Ringerike videregående skole ser ut til å ha blitt rammet. Det har imidlertid neppe vært manglende driftsressurser som har vært årsak til dette. Forslag om ytterligere økning av ressurser fremmes derfor ikke nå. Utdanningsavdelingen har bidratt i det sektorovergripende arbeidet med regional delplan for livslang læring. Planen forventes ferdig i juni. Det har vært arbeidet med mange ulike aktører for å komme fram til en helhetlig plan. Saken om voksenopplæring vil være en del av planen for livslang læring. Satsingen i forhold til realfag fortsetter. Forkningsbussen i regi av Høgskolen i Buskerud og Devotec-lab på Kongsberg støttes videre. Skolene og utdanningsavdelingen har igangsatt flere prosjekter. Det er også samarbeid med næringslivet for å fremme realfagene. 4

7 Tabell 1: Nøkkeltall fagopplæring tertial 2009 Mål 2009 Antall inngåtte lærekontrakter Antall inngåtte opplæringskontrakter Antall søkere til læreplass uten læreplass eller annet tilbud Antall elever i alternative VK2 Antall fag- og svenneprøver Kilde: Lokal VIGO Fylkeskommunens fire OPUS-er hadde følgende aktivitet for voksne med rett til videregående opplæring: Tabell 2: Realkompetansevurdering og ventetid for opplæring av voksne. Rettsvoksne Tert 3/08 Tert 1/09 Antall realkompetansevurderte i (personer) Antall rettsvoksne med ventetid på opplæring i mer enn 12 mnd Kilde: Realdok OPUS Det er noe ventetid på realkompetansevurdering som følge av at det er for få fagpersoner i enkelte fag som kan gjennomføre realkompetansevurdering. Rettsvoksne med ventetid utover 12 mnd gjelder Drammensområdet. Det vil alltid komme nye voksne som trenger realkompetansevurdering, bl.a som følge av innvandring. Dette er i samsvar med tidligere praksis. Tabell 3: Opplæring for voksne med rett til videregående opplæring. Fagområde Tert3/08 Tert 1/09 Antall rettsvoksne i opplæring i allmennfag/studiespes Antall rettsvoksne i opplæring i div yrkesfag Antall rettsvoksne i opplæring i helsefag Sum Kilde: Realdok OPUS Aktiviteten fra 3. tertial til 1. tertial har vært relativt stabil for Hallingdal og Ringerike, nedgang i Kongsberg og økning i Drammensområdet. En årsak til nedgang er bl a annet sluttføring av opplæring for et stort antall helsefagarbeidere ved utløpet av 3. tertial. Nye tilbud for denne gruppen igangsettes ved skolestart. Det har også vært noe frafall av deltakere i allmennfaglige studietilbud underveis i opplæringen. Det forventes en relativt kraftig økning i aktivitet ved OPUS ene fra høsten. Det iverksettes tiltak rettet mot Drammens økende minoritetsbefolkning for å motivere til utdanning på videregående nivå. Andelen personer som ønsker praksiskandidatløp, er relativt stabilt, men disse får tilbud som elev. De henvises derfor til andre tilbydere og må selv dekke sine opplæringskostnader. Det 5

8 medfører også en reduksjon i antallet realkompetansevurderinger, med tanke på at kandidatene da kjøper full opplæring. 2. Prosesskvalitet Elevenes opplevelse av kvaliteter ved opplæringen og egen læring målt gjennom nasjonale undersøkelser, skal være bedre enn for Resultater: Skolene gjør ulike tiltak for å øke elevenes tilstedeværelse og redusere bråk og uro, bl.a aktiv bruk av skolereglementet, medvirkningsgrupper, aktiv oppfølging av forsentkomming, tettere oppfølging av elever med stort fravær og endringer av pausetid. I tillegg deltar Rosthaug og Lier vgs i et prosjekt med fokus på læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP-modellen). Etter utgangen av 1. tertial melder noen skoler om mindre fravær enn i høstsemesteret. Elevundersøkelsen viser at det må gjøres mer på dette området. Skolene arbeider med å få mer systematisk tilpasset opplæring for å øke elevenes læringsutbytte bl a ved: Differensierte læreplanmål i alle kurs, økt bruk av den digitale lærlingsplattformen for å differensiere, metodikk fra LP-modellen, bruk av differensieringskategoriene fra Kompetanseløftet, læreplananalyser og konkretisering av vurderingskriterier. Elevundersøkelsen viser at elevene er over middels tilfreds med tilpassingen av opplæringen i Buskerud. De fleste av skolene melder om mer aktiv bruk av periodeplaner og arbeidsplaner der læreplanmålene tydeliggjøres for å øke elevenes bevissthet om egen læring og stimulere elevenes arbeidslyst/arbeidsinnsats. Samtidig er det variasjoner innenfor hver skole på systematikken i tydeliggjøring av læreplanmålene. Imidlertid er det lokale variasjoner ved skolene i graden av systematisk bruk. Elevundersøkelsen viser at elevene er mer enn middels fornøyd med bruk av arbeidsplaner, men at de ikke er like fornøyd med kunnskapen om og deltakelsen i målsettinger for opplæringen. En partssammensatt arbeidsgruppe ble igangsatt i første tertial og drøfter ulike utfordringer og løsninger for å skape en mer læringsstøttende underveisvurdering og begrunnelser for terminog standpunktkarakter. Skolene arbeider kontinuerlig med å øke systematikken og innsatsen i arbeidet med lærernes vurderinger og tilbakemeldinger til elevene underveis i opplæringen (læringsstøttende vurdering). Kartlegging av dagens vurderingspraksis, underveissamtaler, skriftlige og muntlige tilbakemeldinger, fagsamtaler og forbedringer av vurderingskriterier. Et godt og veldokumentert vurderingsarbeid oppleves tidkrevende, særlig for lærere som underviser større antall elever. Det arbeidet som legges ned i forhold til vurdering ute ved skolene, vil på sikt føre til at det blir bedre samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamensresultat. Elevundersøkelsen viser at vurdering fortsatt må være et satsingsområde. I 1. tertial gjennomførte Høgskolen i Buskerud en brukerundersøkelse blant elevene i vg1 og vg2 og blant lærerne om bruken av IKT i undervisningen. Hovedfunnene viser at lærernes verktøykompetanse er relativt god, men at lærerne trenger å videreutvikle sin kompetanse i bruk av IKT i undervisningssammenheng. Videre viser undersøkelsen at elevene bruker sin bærbare PC aktivt og er svært positive til bruk av PC i undervisningssammenheng. Digital dømmekraft bør prioriteres fremfor presentasjons- og publiseringsteknikk. 6

9 Kongsbergkonferansen ble godt gjennomført av Kongsberg vgs. Elevundersøkelsen ble gjennomført i 1. tertial. Resultatene blir presentert for og drøftet med rektorene. Tabell 4 under viser utviklingen i hovedresultatene. Tabell 5 viser et utdrag av gjennomsnittsscore for et mindre utvalg av påstander i elevundersøkelsen. Hovedfunnene viser små endringer. Det er relativt store forskjeller mellom skolene med lavest og høyest score. Følgende variabler i undersøkelsen hadde store variasjoner mellom noen skoler: Motiverende lærere, læring gjennom konkurranse, innsats og utholdenhet, elevmedvirkning, kunnskap om og deltakelse i målsettinger, fysisk miljø og underveisvurdering. Tabell 4: Motivasjon og miljøscore i elevundersøkelsen Svarprofil 2009 skoler Høy score på miljø høy score på motivasjon 38,2 % 33,8 % 35,1 % % Lav score på miljø høy score m på motivasjon 8,4 % 8,5 % 8,2 % 4-14 % Midels score på miljø og motivasjon 15,0 % 15,4 % 15,8 % % Høy score på miljø lav score på motivasjon 25,8 % 27,5 % 27,6 % % Lav score på miljø lav score på motivasjon 12,6 % 14,8 % 13,3 % % Kilde: Læringslaben Indikatorer: Tabell 5: Elevtilfredshet målt gjennom den nasjonale elevundersøkelsen utdrag av påstander Indikator fra den nasjonale Elevundersøkelsen (tilfredshetsskala 1-5 der 5 er best resultat) Buskerud gjennomsnitt Trives du godt på skolen 4,16 4,09 4,13 4,2 Trives du sammen med lærerne dine 3,78 3,72 3,79 3,9 Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene 3,23 3,15 3,18 3,4 Hvordan er oppgavene du får på skolen 2,59 2,56 2,55 2,9 Prioriterer du å bruke tid på skolearbeidet 3,67 3,62 3,69 3,8 Når jeg arbeider med skolefag arbeider jeg så hardt jeg kan 3,64 3,59 3,59 3,8 Vet du hva som kreves for å oppnå de ulike 3,19 3,18 3,32 3,4 kompetansemålene? (i læreplanene) Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å 2,69 2,56 2,54 2,9 bestemme hvordan dere skal arbeide i fagene Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de 3,43 3,43 3,56 3,7 ulike karakterene Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli 3,27 3,19 3,26 3,5 bedre i fagene Gjør tilbakemeldingene du får underveis i 3,22 3,21 3,24 3,5 undervisningen/opplæringen at du blir bedre i fagene I hvor mange fag synes du at undervisningen/opplæringen 3,56 3,55 3,60 3,8 er tilpasset ditt nivå Hvor mange elevsamtaler har du hatt med din kontaktlærer 2,56 2,46 2,47 3,5 dette skoleåret Synes du at slike samtaler med læreren er nyttig 2,64 3,26 3,29 3,4 Fravær av bråk og uro i klassen 2,96 2,97 3,10 3,3 Kilde: Utdanningsdirektoratet, elevundersøkelsen Måltall Fylkesrådmannen vil varsle i handlingsprogrammet endret praksis i offentliggjøringen av resultater pr skole. 7

10 Lærerne opplever høye forventninger til seg selv som profesjonsutøvere fra kolleger og ledere, og synes at det er lagt godt til rette for god profesjonsutøvelse. Resultater: Resultatene fra elevundersøkelsen blir gjennomgått med rektorene i juni. Skolene vil arbeide systematisk med egne resultater i kommende skoleår. Evalueringen av Kompetanseløftet ble påbegynt i 1. tertial og avsluttes i mai. Hovedutvalget for utdanningssektoren får i juni sak om videreføring av kompetansetiltak. Skolene har arbeidet med kompetansetiltak innen rammen av Kompetanseløftet. Fylkestingets vedtak pkt 22 i sak 70/08 er fulgt opp i sak til hovedutvalg for utdanning Statlig og fylkeskommunale midler til etter- og videreutdanning av pedagogisk personale I saken ble det redegjort for at Buskerud fylkeskommune har søkt midler til videreutdanning av lærere og rådgivere tilsvarende de studieplassene som er forbeholdt videregående opplæring i Buskerud, totalt utgjør det 9-12 plasser. Det innebærer en forventet egenfinansiering som fylkesutdanningssjefen anbefaler at fylkeskommunen bidrar med slik at ordningen med et varig system for videreutdanning kan utnyttes optimalt. Fylkesmannen vurderer søknadene og fordeler studieplasser og midler til skoleeierne innen 1. juni I tillegg har Buskerud fylkeskommune søkt på utlyste midler til etterutdanning av lærere og rådgivere samt sentrale aktører i bedriftsopplæringen. De aktuelle emnene for etterutdanningen støtter opp om viktige satsingsområder i handlingsprogrammet for utdanningssektoren , f eks elevvurdering, læreplanarbeid og pedagogisk bruk av IKT. Fylkesmannen vurderer fylkeskommunens søknad og tildeler midler innen 15. juni Dialog mellom skoleledelse og lærere om opplæringssituasjonen i klasserommet er tema både i medarbeidersamtaler, i teammøter og på andre arenaer ved skolene. Arbeidet med et helhetlig kvalitetssystem for den videregående opplæringen i Buskerud ble videreført i 1. tertial. Systemet har tatt mer form, men det gjenstår å bearbeide flere deler av lov og forskrift. Arbeidet videreføres. En partssammensatt arbeidsgruppe har mot slutten av 1. tertial gitt en anbefaling om hvordan man best mulig kan sikre elevene undervisning i minste timetall i fagene og samtidig ivareta den generelle delen av læreplanen innenfor målene i læreplaner for fag. Anbefalingen danner grunnlag for tilbakemelding til fylkesmannen for å lukke avviket etter timetallstilsynet i Skolene melder at de inneværende skoleår har gjort mer kritiske vurderinger av å gjennomføre aktiviteter og forespørsler om aktiviteter som det er vanskelig å innpasse i læreplanene for fag. Noen skoler melder om enkelte utfordringer i å rekruttere kompetente lærere. Det gjelder filologiske fag og spesielt norsk. En skole har også utfordringer med å rekruttere til mellomlederstillinger og lærere til elektrofaget. Lærlingene og lærekandidatene skal oppleve kvalitet i opplæringen i bedrift. Resultater: 8

11 Det har vært avholdt ett kurs for nye lærebedrifter Bedriftens ABC. Det er avholdt 4 spesialkurs for instruktører i samarbeid med opplæringskontorer og bedrifter med totalt 71 deltakere i 1. tertial. Videre er det avholdt to kurs for medlemmer av prøvenemnder med totalt 55 deltakere, og en fellessamling for opplæringskontor, utdanningsavdeling og yrkesopplæringsnemnd m fl med totalt 35 deltakere. Kun et fåtall skoler har inneværende skoleår testet det webbaserte dataprogrammet blir.no som et egnet vurderings- og dokumentasjonsverktøy både i skole og bedrift for faget prosjekt til fordypning. Ingen av skolene har tatt blir.no i aktiv bruk. Implementering planlegges fra skolestart Flere opplæringskontor og lærebedrifter er interessert i bruk av blir.no. Dette vil bli tatt aktivt i bruk fra neste skoleår. Indikatorer Tabell 6: Egne resultattall fagopplæring Fagopplæring Resultat 2004 Resultat 2005 Resultat 2006 Resultat 2007 Resultat tertial 2009 Styringstall 2009 Antall brutte lærekontrakter <100 Antall brutte opplæringskontrakter Antall deltakerdager på instruktørkurs 1) Antall lærekandidater med bestått kompetanseprøve Kilde: Lokal VIGO 1) Antall deltakere frem til Avvikene pr 1. tertial skyldes at man ligger etter i registreringen. 3. Resultatkvalitet Andelen elever og andelen lærlinger/lærekandidater som består opplæring i henholdsvis skole og i bedrift, skal øke i forhold til foregående år. Andel elever med frafall i skole og andel brutte lærekontrakter/opplæringskontrakter i bedrift skal være lavere enn for foregående skoleår. Resultater: Yrkesopplæringsnemnda har gitt konkrete råd og ønsker om kartlegging av behov for dimensjonering i tråd med arbeidslivets behov for å øke sannsynligheten for at alle som ønsker lære-/opplæringskontrakt, får det. De fleste av skolene arbeider med ulike oppfølgingstiltak og innsats overfor de elevene som står i fare for å stryke kun i ett fag, både som individuelle tiltak og som fellestiltak for flere elever. Tiltak basert på obligatorisk deltakelse fra elevens side fungerer best. Arbeidet med å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen mot frafall følger fremdriften, og pilotprosjektet sammen med Lillegården kompetansesenter med fokus på læringsmiljøet er i gang. Satsingen i forhold til minoritetsspråklige utvides, og innføringsklassen for minoritetsspråklige på Åssiden vgs er tatt inn i skolens tilbud fra skolestart. Kvalitetssikringsarbeidet med lærekandidater videreføres. 9

12 Skolene bruker Arbeidsinstituttet i Buskerud (AiB) aktivt for å gi elever med behov for det, opplæring på alternativ arena. AiB har de siste fem årene hatt en økende andel elever innskrevet ved skole, fra ca 20 til over 50 inneværende skoleår. Samtidig har det totale antall ungdommer som benytter seg av tilbud ved AiB, gått ned fra i underkant av 190 til i overkant av 160. AiB har de siste årene ved telefoniske henvendelser fulgt opp ungdommer høsten etter at de har avsluttet sitt kurstilbud ved AiB. De aller fleste ungdommene var aktive enten i arbeid, opplæring, kurs, tiltak eller i behandling. Kun et fåtall av ungdommene var helt uten arbeid, opplæring eller annen form for aktivitet. Det er inngått overordnet samarbeidsavtale med NAV Buskerud i 1. tertial og foreløpig en underavtale knyttet til samarbeid med PPOT om ungdom som faller utenfor opplæring og arbeid. Arbeid med underavtale knyttet til Arbeidsinstituttet i Buskerud pågår. AiB arbeider med å gi tilbud på utlyste anbudskonkurranser fra NAV Buskerud. Søknad om rammetilskudd til drift av AI ble avslått, men er fulgt opp med brev til Arbeidsog inkluderingsdepartementet. Økonomi resultat og årsprognose Tabellen viser hovedtallene for utdanningssektoren: (beløp i mill kr) Just. bud. Regn. Forbruk i prosent Prognose Forventet årsavvik Driftsutgifter 1461,0 470,5 32,2 % 31,3 % 1479,4-18,4 Driftsinntekter -303,4-114,4 37,7 % 42,8 % -330,4 27,0 Nto. driftsutgifter 1157,6 356,1 30,8 % 28,5 % 1149,0 8,6 Kommentarer til den økonomiske situasjonen Ved utløpet av 1. tertial forventer sektoren et mindreforbruk på 8,6 mill kr ved årets slutt. Stemmer prognosene, har sektoren også i år en budsjettramme som er godt tilpasset oppgavene. I eget vedlegg er tatt inn en detaljert rapport som viser spredningen mellom virksomhetene. Fra høsten 2009 nedlegges 11,5 klasseressurser, og dette vil kunne gi personalmessige utfordringene for flere skoler. Fagopplæringsseksjonens tilskudd til lærebedrifter har til og med 2008 økt kraftig. Inneværende år har veksten stanset og utgiftene flatet ut. Dersom det tas inn færre nye lærlinger enn det er søkere til læreplass, kan dette for øvrige deler av utdanningssektoren, føre til økt press ved at søkere må tilbys et alternativ i vg3 i skole. I tillegg kommer søkere i yrkesfaglige opplæringsløp som har så reduserte mål for sin videregående opplæring at læreplass med kombinasjon av verdiskaping er urealistisk. Disse søkerne må, for å få fullført sin opplæringsrett, også tilbys egne alternative vg3 i skole. Innsøkingen til videregående opplæring våren 2009 viser at det fortsatt er et stort press i forhold til spesialundervisningen. Rammene for spesialundervisning er økt med 3,59 mill kr til 70,59 mill kr i Dette dekker i hovedsak lønnsutviklingen og blir dermed ingen reell vekst som dekker aktivitetsendring. Stor økning av elever med omfattende behov gjør at flere skoler melder om sterkt press på ordningen. Dette rammer igjen elever med midlere og 10

13 moderat behov. Videre er det fortsatt usikkerhet om minoritetsspråkliges rett til særskilt språkopplæring vedtas med de økonomiske virkninger det vil medføre. Buskerud fylkeskommunes ressursbruk på spesialundervisning ligger over landsgjennomsnittet hvis man hensyntar tilskudd til drift av AI. Fagskolen Tinius Olsen hadde nedgang i elevtallet høsten 2008 med mindre statstilskudd i 2009 som resultat. Skolen hadde i 2008 et driftsmessig underskudd på 0,9 mill kr og forventer at dette vil øke til om lag 4 mill kr i Fagskolen Tinius Olsen har eget styre og rapporterer til fylkestinget. I kjølvannet av finanskrisen synes elevsøkningen kommende skoleår å bli betraktelig bedre, men dette vil ikke ha innvirkning på driftssituasjonen før i En endret driftssituasjon i 2010 vil uansett ikke kunne fange opp et meddratt underskudd fra 2009 på om lag 4 mill. kr. Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner er et vanskelig område å budsjettere. Barn og unge fra hele landet kan plasseres i institusjoner i Buskerud, og situasjonen i vårsemesteret kan være helt annerledes enn i høstsemesteret. Det varslede overskuddet på nesten 3,5 mill kr forutsetter tilsvarende driftsnivå som våren også i høstsemesteret. NAV Buskerud har sagt opp avtalen med Arbeidsinstituttet. Ny avtale er ennå ikke på plass. NAV Buskerud har utlyst tre anbudskonkurranser som Arbeidsinstituttet kan gi tilbud på i konkurranse med andre tilbydere. Det er enda ikke avklart hva dette endelig vil bety, men virksomheten kan få et driftsmessig underskudd i 2009 på 0,89 mill kr; kanskje mer. Det vurderes flere tiltak, men omfanget av tiltakene blir først klart når forholdet til NAV er endelig avklart. Søknad om rammetilskudd til drift av AI ble avslått, men er fulgt opp med brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Dersom prognosene stemmer, vil utdanningssektoren i 2009 bruke budsjettrammen og størstedelen av det meddratte overskuddet fra Om lag 2/3 av overskuddet fra 2008 er relatert til igangsatte, men ikke sluttførte prosjekter ved skolene, og vil medgå til formålene i Erfaring de siste årene har vist at sektorresultatet vanligvis blir bedre enn summen av det virksomhetene rapporterer. 11

14 UTVIKLINGSAVDELINGEN Mål, tiltak og prioriteringer Kompetanse, innovasjon, næring Den regionale planstrategien følger vi opp innenfor området kompetanse, innovasjon og næring. Innovasjon Mål for 2009 Mål 1: En strategi for forskningsbasert innovasjon er vedtatt i løpet av 2009 Mål 2: VRI (Virkemidler for regional innovasjon) blir fulgt opp i henhold til godkjente prosjektplaner. Mål 3: Grunnlag legges for regionalt forskningsfond og ny VRI søknad for perioden Arbeidet med å utforme FoU-scenarier er godt i gang med bred deltakelse fra sentrale miljøer i fylket, og prosjektet følger vedtatt tidsplan 2. VRI-prosjektene er igangsatt, og følges opp i henhold til planene 3. Forslag til geografisk inndeling av forskningsfondene er vedtatt politisk, og arbeidet følges opp i forhold til statlige aktører, Østlandssamarbeidet, KS og samarbeidende fylker Livslang læring Mål for 2009 Mål 1: Regional delplan for livslang læring vedtas Forprosjektet blir behandlet høsten Miljø og klima: Buskerud skal være et Miljøfyrtårnfylke Mål for 2009 Mål 1: Vedta revidert klima- og energihandlingspakke for Osloregionen. Bidra til gjennomføring av tiltak i handlingspakken i Buskerud og utarbeidelse av regionale klima- og energiplaner. Mål 2: Videreføre samarbeidet om areal- og transportplanlegging i nedre Buskerud (jfr. Regional planstrategi Buskerudbyen). Mål 3: Etablere et klima- og energiforum i Buskerud med deltagelse fra regionale myndigheter, kommuner, næringsliv og organisasjoner. Mål 4: Bidra til miljøsertifiseringsarbeid i kommuner og næringsliv. Miljøfyrtårnsertifisere flere egne virksomheter. Mål 5: Bidra til vannregionens arbeid med fylkesdelplan for vann og vassdrag. Planen skal vedtas av fylkestinget i

15 1. Revidert klima- og energihandlingspakke for Osloregionen er sendt på høring, og skal behandles av fylkestinget i oktober Forprosjekt Buskerudbyen fase 2 er kommet langt. Forprosjektet skal etter planen avsluttes ved årsskiftet og deretter gå over i hovedprosjekt. Buskerudbyen er tatt inn som en del av satsingen på Fremtidens byer i Drammen. 3. Fylkeskommunen har utarbeidet forslag til partnerskapssamarbeid om etablering av et klima- og energiforum i Buskerud. Utviklingsforum Buskerud har gitt sin tilslutning til forslaget. Flere aktører, deriblant Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Høyskolen i Buskerud, NHO og Drammen kommune, har vist interesse for å delta av 21 kommuner i Buskerud er nå medlemmer i Miljøfyrtårn. Antallet sertifiserte virksomheter har økt til 103 pr april Vestregionen har utpekt miljøsertifisering av kommunale virksomheter som en av tre hovedarbeidsområder i klimasatsingen for Mange av kommunene har vedtatt å sertifisere egne virksomheter og er godt i gang. Sentraladministrasjonen har gjennomgått miljøanalyse og planlegger miljøfyrtårnsertifiseringen i juni måned. Ringerike folkehøyskole og Kongsberg videregående skole er i gang med prosessen. 5. Forslag til forvaltningsplaner for vannregion 1 og 2 er utarbeidet og sendt på høring. Kultur, næring og reiseliv Reiseliv Mål for Mål 1: Buskerud skal være Norges beste fylke innen tilrettelegging for skilting og vegserviceanlegg for turister. Tilgjengelighet til attraksjoner og aktiviteter bedres. Gjennomføre utviklingsprosjekter på skilting og tilrettelegging langs veiene i Buskerud. Prosjektet samordnes med skiltprosjektet i fbm Kulturminneåret Mål 2: Bruke nasjonalparker, verneområder og kulturminner som en ressurs i reiselivsutviklingen på en bærekraftig og markedsorientert måte. Igangsette et pilotprosjekt for bruk av naturressurser i reiselivet innenfor et utvalg av verneområder. Mål 3: Bidra til at reiseliv som tema styrkes nasjonalt, og forsøksordning på fellesgodefinansiering igangsettes. Mål 4: Utvikle stabilt planverk for reiselivsnæringen. 1. Gjennomføres og følger oppsatt plan. Ferdigstilles juni En del pilotprosjekter er finansiert og igangsatt, for eksempel Buskerudskilt, Utsiktsryddingsprosjektet, Turistvennlig reiserute, Informasjonsknutepunkt i Drammensregionen og skiltprosjekt sammen med kommunene for å få skiltet til ikke-kommersielle attraksjoner. 2. Følges opp senere i perioden. 3. Nådd: Geilo har som en av 5 områder fått status som pilot på frivillig fellesgodefinansiering. Ellers deltar Buskerud fylkeskommune aktivt i nasjonale nettverk og prosjekter. 4. Under arbeid regional delplan reiseliv Mål 2009 Mål 1: Utarbeide Regional delplan på reiseliv som erstatter Reiselivsstrategien for Buskerud. Prosessen med ny regional delplan på reiseliv skal være bred og inkluderende. 13

16 Det skal utvikles kunnskapsgrunnlag for utvikling innenfor reiselivet, miljø og klimautfordringer samt viktige muligheter/trusler for reiselivet i Buskerud fremover. Det skal gjøres vurdering av strategiske allianser for reiselivet i Buskerud. Team Reiseliv er forutsatt å spille en aktiv rolle i utvikling og oppfølging av Regional delplan for reiseliv. Ingen avvik, arbeidet følger framdriftplan. Det er gjennomført høring på planprogram, og forventet politisk behandling i juni. Kulturnæringer Mål for Mål 1: Stimulere til økt verdiskaping i kulturnæringene i Buskerud ved å iverksette strategi og handlingsplan for kulturnæringer Mål 2: Stimulere til at kulturinstitusjonene bidrar aktivt til næringsutvikling, både i kraft av egne resultater og ringvirkninger. 1. Strategi- og handlingsplan har vært ute til høring i første tertial. Høringsuttalelsene er gjennomgått og planutkastet oppdatert i henhold til ny forskning. Planen behandles i Hovedutvalget for regionalutvikling og kultur, idrett og folkehelse i løpet av mai. Det er behandlet flere søknader innen kategorien kultur & næring i løpet av 1.tertial. 2. Det ble avholdt et seminar for alle museene i Buskerud på Kongsberg i januar d.å. Dette markerte starten på en aktiv dialog med museene omkring ulike utviklingsoppgaver. Museene Mål 2009 Mål 1: Stimulere til ytterligere organisasjonsutvikling og styrking av de konsoliderte museene Mål 2: Bidra til utviklingen av Hringariki museum med særlig fokus på formidling Mål 3: Stimulere til å videreutvikle museenes rolle i Den kulturelle skolesekken. 1. Avholdt seminar med alle museene i januar og møte med museumslederne i april med tema museumsutvikling. Også deltatt på møte med politisk oppnevnte representanter i museenes styrer. Mål om utvikling av museumsstrategi høsten 2009 i samarbeid med Museumskretsen i Buskerud. Strategien skal inneholde konkrete forslag til fellestiltak for museene. 2. Det er bevilget kr mer i driftstilskudd til Hringariki museum i 2009 i forhold til Arbeidet med særlig fokus på formidling sees i sammenheng med åpning av museet i år. 3. Museene er særlig aktive i de lokale kulturelle skolesekkene. Tilbudene presenteres i felles regional katalog. Idrett Mål for Mål 1: Ved årlig fordeling av spillemidler bidra til å legge til rette for flere nærmiljøanlegg og friluftslivområder for barn og ungdom. Mål 2: Årlig fordele 30 mill kr til spillemidler til idrettsanlegg i Buskerud. Mål 3: Bidra til at det arrangeres store nasjonale og internasjonale idrettskonkurranser i Buskerud 14

17 1. Økning av søknader til nærmiljøanlegg fra 25 i 2008 til 39 søknader i Fordeling skjer i hovedutvalget for kultur 26. mai. Buskerud fikk tildelt kr i spillemidler for Tildelt midler til flere internasjonale mesterskap, bl.a. Ringerike Grand Prix, VM i skiflyvning og Norway Grand Prix. Mål 2009 Mål 1: Stimulere til gode søknader om statlige spillemidler slik at Buskerud får 30 mill kr i spillemidler til idrettsanlegg i 2009 Mål 2: Bidra til at skiflygningsbakken i Vikersund fortsatt opprettholder status som nasjonalanlegg. 1. Buskerud fylkeskommune har fått tidelt vel 34 mill kr. 2. Vikersund hoppsenter har fått tildelt 2,25 mill til skiflyvingsanlegget. Staten har bevilget 7,5 mill kr til nasjonalanlegget. Internasjonalt arbeid Mål 2009: Mål 1: Delta i utvalgte programmer/prosjekter som er viktig for Buskerud fylkeskommunes samarbeidspartnere og næringsliv, og som kan støtte opp om det arbeid som fylkekommunen utøver innen sine kjerneområder (utdanning og regional utvikling) Mål 2: Etablere et aktivt nettverk/samarbeid internt i fylkeskommunen, bla med ungdom, om internasjonalt arbeid, herunder gjennom bla deltakelse i programmer/prosjekter. Mål 3: Fortsette et nyttig samarbeid mot Pärnu i Estland og Obrenovac i Serbia. 1. Hovedfokuset i 1. tertial har ligget på arbeidet med konkrete prosjektsøknader i rammen av de europeiske utviklingsprogrammene. Pr 1. mai er utviklingsavdelingen involvert i sju internasjonale prosjekter. To er godkjent. En søknad er avslått og er under videreutvikling. En av medarbeiderne i utviklingsavdelingen har som ledd i sin kompetanseutvikling hospitert i en måned ved Osloregionens Europakontor i Brussel. En lærer i videregående skole og et fylkestingsmedlem er godkjent for hospitering senere dette året. 2. Samarbeidet er fulgt godt opp via møter og gjensidig besøk. Det er tett dialog om videre samarbeid. Samarbeid med kommunene Samarbeid med kommunene skjer dels gjennom partnerskapsarbeidet med de respektive kommuneregionene, og dels gjennom enkeltprosjekt/samarbeid med den enkelte kommune. Enkeltprosjektene er i stor grad knyttet til saker med tilknytning til hovedutvalgene. 15

18 Mål for 2009: Mål 1: Inngå avtaler med kommuneregionene/kommunene om felles målsettinger for utvikling av regionene og i fellesskap gjennomføre tiltak for nå målene. Mål 2: Arbeide for kraftfulle regionalutviklingsprosjekter i tråd med satsingsområdene i regionene/kommunene og fylkeskommunens handlingsplan og regionale planstrategi. 1. Det er inngått nye partnerskapsavtaler og gjennomføringsavtaler med fylkets 5 kommuneregioner. 2. Avtalene gir midler til gjennomføringen av de prioriterte satsningene i Regional planstrategi, og har fokus på store regionalutviklingsprosjekter Kulturminnevern Mål 2009 Mål 1: Markere kulturminneåret Mål 2: Igangsette et istandsettingsprogram for fredete bygninger i hht tilstandsregistreringsprosjektet som ble avsluttet i Mål 3: Foreta registreringer og tilstandsvurdering av automatiske fredete kulturminner for å hindre at nasjonale kulturminner går tapt 1. Fordelt tilskudd og deltatt i vurdering av søknader fra organisasjoner til Kulturminneåret Laget egen hjemmeside og lansert månedens artikkel om kulturminner i Buskerud. Laget skiltplan for skilting av kulturminner i Buskerud i samarbeid med kommunene. Prosjektleder tilsatt 1. mai og arbeidet igangsatt. 2. Det er påbegynt et arbeid i Lier samtidig med kommunedelplan for kulturminner. Kunst og kultur Kulturkort for ungdom Mål 1: Stabilisere antall Kulturkortbrukere på 2500 Mål 2: Videreutvikle Kulturkort for ungdom Mål 3: Utvide samarbeidet med den enkelte kommunes servicetorg i forhold til utstedelse av kulturkortet 1. Status per er 1741 registrerte Kulturkortbrukere Mål 2 og 3 sees i sammenheng med utviklingen av registrering på nett som er planlagt igangsatt i august Den kulturelle skolesekken Mål 1: Styrke det regionale tilbudet innen litteratur. Fra høsten 2009 utvides abonnementet til å omfatte litteraturtilbud til ett klassetrinn på småtrinnet. Mål 2: Styrke og videreutvikle det regionale tilbudet innen kulturarv. Videreutvikle eksisterende tilbud. Igangsette et pilotprosjekt innen arkeologi med base på Hringariki 16

19 Mål 3: Utarbeide og gjennomføre filmprosjekt i samarbeid med en til to pilotkommuner. For å imøtekomme St.meld. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida, som understreker filmmediets plass i Den kulturelle skolesekken, planlegges utarbeidet pilotprosjekt i en til to kommuner. Prosjektet utføres i samarbeid med ett eller flere av de regionale produsentmiljøene. 1. Oppnådd. Abonnementstilbudet utvides til å omfatte 3. trinn fra skoleåret 2009/ Igangsatt. Samarbeid med Hringariki om et prosjekt med fokus på formidling av jernalder. 3. Igangsatt. Hurum og Ål kommuner er valgt ut som pilotkommuner. Ungdommens kulturmønstring Mål 1: Bidra til at ungdommer fra alle kommuner deltar i Ungdommens Kulturmønstring. Det deltok ungdommer fra alle kommuner på fylkesmønstringa som i år ble avholdt på Ringerike. Visuell kunst Mål 1: Revidere utsmykkingsreglene for fylkeskommunale bygg. Mål 2: Bidra til at Vestfossen kunstlaboratorium får knutepunktstatus. Sammen med Øvre Eiker kommune arbeider fylkeskommunen for at Kulturdepartementet gir Vestfossen kunstlaboratorium knutepunktstatus. 1. Forslag til nytt regelverk er lagt fram til politisk behandling 2. Partene har tatt saken opp med Kulturdepartementet. Departementet tildeler ikke lenger knutepunktstatus til kunstinstitusjoner. Fylkeskommunen og kommunen fortsetter arbeidet med å få Kunstlaboratoriet anerkjent som et nasjonalt senter for samtidskunst. Fylkeskommunens filmsatsing Det er etablert en dialog med filmbransjen i fylket og det ble arrangert et filmpolitisk seminar på Union Scene i Drammen Man ser nå, i samhandling med Akershus, Østfold og Vestfold fylkeskommuner, på mulige modeller for samarbeid om et regionalt filmsenter. Stipendier og priser Mål 1: Bruke stipend- og pristildelinger for å oppmuntre og stimulere fremragende kulturarbeid og ved det profilere Buskerud. Priser og stipendier for 2008 ble for første gang delt ut ved et festmøte i Drammens teater i februar Dette var vellykket. Priser og stipendier bekjentgjøres og tildeles om høsten. Årets fylkeskunstner 2009 er tildelt forfatteren Lise Knutsen. Dette er 2. gang stipendiet er utdelt. 17

20 Scenekunst Ny scenekunstplan for Buskerud blir lagt fram til politisk behandling for hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse 26. mai. Folkehelse Mål for 2009 Mål 1: Utarbeide strategiplan for folkehelse, som vedtatt i Regional planstrategi Mål 2: Bidra til at folkehelse forankres i kommunale planer Mål 3: Bidra til utvikling av lokale prosjekter som har positiv betydning for folkehelsen. 1. Arbeidet ble igangsatt i januar følger oppsatt milepælplan. 2. Er under arbeid i samarbeidsmøter med kommunene 3. Tildelingsbrev fra Helsedirektoratet er mottatt. Politisk sak over prioriteringer av midlene i hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse Søknadsprosess fra kommunene er i gang. Integreringsarbeid Mål Samarbeide om et integrerings-/inkluderingsprosjekt i Hallingdal. Regionrådet for Hallingdal har vurdert henvendelsen fra fylkeskommunen, og vil fremme en søknad om samarbeid Fjellregionsamarbeidet Mål 1: Utvikle og gjennomføre et internasjonalt prosjekt tilknyttet bruk og vernproblematikken. Aktuelle områder for Buskerud er Trillemarka, Hardangervidda og Hallingskarvet. Mål 2. Gjennomføre et forprosjekt for utvikling av en norsk merkevare for kvalitetsmat fra fjellregionen, inklusive et norsk kvalitetsmerke. : 1. Prosjektet er ferdig utformet og alle partnerskapsavtaler er inngått. Søknaden er innvilget. 2. Forprosjektet avsluttes i løpet av første halvår. Fylkesbiblioteket Mål for 2009 Mål 1: Flere bibliotek tilbyr voksne opplæring i digital basiskompetanse. Mål 2: En samordnet strategisk planprosess for og med bibliotekene i fylket er i gang. Mål 3: Kulturminneåret markeres med digitalisering og tilgjengeliggjøring av lokalhistoriske samlinger i bibliotekene, i samarbeid med Historieboka. Mål 4: Litteraturformidlingen er styrket, særlig gjennom bibliotekenes bidrag i Den kulturelle 18

21 skolesekken (DKS). 1. Drammensbiblioteket deltar som ett av fire folkebibliotek i prosjektet "Digikombi - Digital kompetanseheving i biblioteket", med midler fra FAD. Fylkesbiblioteket planlegger forsøk flere steder i fylket. 2. Evalueringsprosjektet Lukter det framtid her? skal starte til høsten. 3. Rådgiver for digital formidling ansettes snart. Det er samarbeid internt i fylkeskommunen (kurs i digital fortelling) og med ABM-utvikling (prosjektet Digitalt fortalt ). Samler digitale fortellinger. 4. Litteraturformidlingen er styrket gjennom utvidelse av abonnementsordning i Den kulturelle skolesekken (DKS) til også å gjelde 3. trinn i grunnskolen. Bestill en bibliotekar er utviklet til et nytt tilbud der skolene kan bestille litteraturformidling fra bibliotekarer på turné. Fylkesbiblioteket vil kartlegge DKS-aktiviteten til bibliotekene (Jf St.melding 23). Samferdsel/løyver/TT (Fylkesveger, kollektivtransport og skoleskyss omtales under egne punkt) Transportløyveforvaltning Mål: Sikre tilfredsstillende transporttjenester i samarbeid med næringen og kommunale myndigheter. Samarbeidet med næring og kommunal myndigheter har fungert bra. Det forventes en ytterligere forbedring av drosjetilbudet i Drammensregionen (skjerpet konkurranse) etter at fylkeskommunen i dette tertial har tillatt etablering av Norgestaxi AS. Transporttilbud for funksjonshemmede (TT) Mål 1: TT-tjenesten bidrar til at funksjonshemmede som ikke kan bruke våre ordinære rutetilbud, likevel skal ha mobilitet til å kunne delta i det alminnelige samfunnsliv. Ordinær TT-kjøring Antall brukere økte med 6% til 3664 pr Kvoten er økt til 4000 fra ) Antall reiser går ned med ca 2800 reiser (-9,5%) fra Fylkeskommunens utgift er stabil, men vil øke når alle fikk økt verdi fra TT-tjenesten organiseres i nært samarbeid med kommunene og Fylkesrådet for funksjonshemmede. Samlet TT-budsjett Inkludert administrasjon, utgifter til drift av våre elektroniske TT-kort og selve transporttjenesten, har vi pr er samlet utgift på ca 4,9 mill kroner. Dette samsvarer godt med årsbudsjettet på i alt 14,8 mill kroner 19

22 Organisasjonen Utviklingsavdelingens teamorganisering har bl.a som mål å bidra til økt tverrfaglig arbeid, økt læring og økt kreativitet. Dette skal videreutvikles gjennom en systematisk og involverende evaluering, slik at organisasjonen står enda bedre rustet til å løse sine utviklingsoppgaver. Kontinuerlig utvikling betinger kontinuerlig evaluering. Det arbeides med utvikling av visjon og atferdsverdier med basis i fylkeskommunenes overordnede visjon, samt at det er utviklet og igangsett et eget lederutviklingsprogram for alle lederne i avdelingen. Økonomi resultat og årsprognose (beløp i mill kr) Just. bud. Regn. Regnskap i % av bud Prognose Forventet årsavvik Driftsutgifter 239,3 57,3 23,9 % 20,9 % 239,3 0,0 Driftsinntekter -75,6-23,0 30,4 % 30,6 % -75,6 0,0 Nto. driftsutgifter 163,7 34,3 21,0 % 15,8 % 163,7 0,0 Det er forutsatt at vedtatte tilsagn som ikke utbetales i 2009, settes av til fond. Antall TT-reiser vil øke i løpet av året. Vi forventer at nettoutgiftene vil bli i nærheten av de midler som er tildelt i budsjettet. Avdelingen har mottatt øremerkede statlige overføringer med 20,6 mill kr. Utviklingsmidler Av disponible utviklingsmidler pr 1. tertial på 45,56 mill kr, er 18,9 mill kr bundet opp ved tilsagn/bevilgning. Av årets midler er det utbetalt 1,6 mill kr pr 1. tertial. 20

23 SENTRALADMINISTRASJONEN - FELLESUTGIFTER Mål, tiltak og prioriteringer Generelt fra stabstjenestene Være en aktiv støttespiller og premissleverandør overfor avdelinger og virksomheter utfra et konsernstyringsperspektiv. Drive kontinuerlig utviklings- og effektiviseringsarbeid innen de merkantile tjenester Bistå å legge til rette for en heldigital saksbehandlingsprosess i fylkeskommunen. Unngå personavhengighet i sårbare funksjoner. Økonomi Medvirke til konsernstyring og -støtte overfor våre avdelinger og virksomheter Lette brukernes tilgang til økonomidata via Portalløsning og vurdere evt utvidelse mot HRM-systemet. Gjennomføre intro-program for nytilsatte økonomer / merkantilt personell. Div controlleroppgaver, forenkling av fakturasystemet, sørge for at en større andel av inntektene går gjennom faktureringssystemet. Samarbeide med BTV-Innkjøp om å få budsjettmessig grep om innkjøpsbesparelser som følge av bedre avtaler etc. Arrangere faste samlinger for økonomene / merkantilt personale i fylkeskommunen. Gjennomføre brukerundersøkelse med fokus nyttig og nødvendig. Årsregnskap er avlagt og resultat fordelt. Det er lagt plan for justering av budsjettprosess. Portalløsningen er etablert. Det gjenstår fortsatt noe arbeid på opplæring og videreutvikling. Link til lønns- og personalsystemet (HRM) er så langt ikke bestemt. Økonomisystemet er under oppgradering, noe som vil sikre full støtte fra leverandørene i årene fremover. Det er gjennomført merkantile fagdager. Øvrige målsetninger søkes oppnådd i 2. halvår. Informasjon Bygge om intranettet og tilpasse det bedre til virksomhetenes behov. Videreutvikle kommunikasjonen mellom sentraladministrasjonen og de fylkeskommunale virksomhetene. Fortsette utviklingen av de fylkeskommunale nettstedene på felles plattform. Avholde kurs for administratorer og brukerforum for redaktørene. Bidra til å bygge opp elektronisk bildearkiv. Delta i omdømmeprosjektet og iverksette tiltak for å bedre Buskeruds omdømme. Arbeidet med å videreutvikle intranettet vil først komme i gang mot slutten av året. Mye av dette arbeidet ligger i å videreutvikle og forbedre intranettet. Det arbeides kontinuerlig med å synliggjøre seksjonen som en rådgivende enhet på ulike interne arenaer. 21

24 Tre skoler er ennå ikke på vår felles plattform, men prosessen pågår. Det gjennomføres to kurs i året. I april gjennomførte vi et kurs i videoredigering for administratorer og redaktører av nettstedene på skolene. Prosessen med å bygge opp et elektronisk billedarkiv er nå i gang. Arbeid med omdømme er en kontinuerlig og viktig prosess som vil få tydeligere fokus gjennom valg av satsningsområder og involvering av hele organisasjonen. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Stadig bli mindre avhengig av enkeltpersoner på kritiske IKT-oppgaver. En felles fylkeskommunal portal, primært for elevene, vil bli utredet i 2. halvår Grundig evaluering av IKT-seksjonens arbeidsoppgaver og arbeidsmetodikk. Tett dialog med fylkesutdanningssjefen, skolenes ledelse og skolenes IKT-personell. Grundig evaluering av erfaringene med innføring av bærbare PC-er for elevene i god tid før hvert nye skoleår. Utvikle integrasjon mellom administrative systemer. Få realisert minst et regionalutviklingsprosjekt, gjerne med ekstern finansiering, i løpet av planperioden. Vi er fortsatt for avhengige av enkelte medarbeidere på noen kritiske IKT-oppgaver. En utredning av felles fylkeskommunal portal er ikke iverksatt i løpet 1.tertial. Evaluering av IKT-seksjonens arbeidsoppgaver og arbeidsmetodikk er ikke iverksatt. Det er et tett samarbeid med skolene. Likevel ser vi også våren 2009 eksempler på kritiske hendelser som ikke raskt nok fanges opp. Teknisk evaluering av erfaringene med innføring av bærbare PC-er planlegges i år som tidligere gjennom erfaringsmøter med den enkelte skole i 4. kvartal. Vi lykkes i liten grad med integrasjon mellom administrative systemer. Det har vært en målsetting å utvikle personalsystemet som «master» for andre systemer i flere handlingsprogram, uten at dette har lyktes hittil. Det er fremdrift i saken, men den vil fortsatt ta tid å løse. Det er iverksatt noen prosesser for å realisere et regionalutviklingsprosjekt. Helse/miljø/sikkerhet Følge opp målene fylkeskommunen setter som IA-bedrift, dvs. mål for sykefravær og pensjoneringsalder m m. Disse er integrert i overordnede HMS-mål: HMS-arbeidet utøves på en systematisk måte og inngår som en del av den daglige aktiviteten. Gjennom bruk av internkontrollsystemet (Qm+) løser virksomhetene selv sine arbeidsmiljøutfordringer. Arbeidsmiljøet skal være tema i fellesmøte mellom linjeleder og medarbeidere minst to ganger i året. Sykefravær på maks 5,5 %. Det vil si at medarbeidere har et "friskhetsnærvær" på minst 94,5 %. Medarbeidere er yrkesaktive i gjennomsnitt til fylte 64 år. Mål og måloppnåelse rapporteres i hovedarbeidsmiljøutvalget og i årsrapporten. 22