INNHOLD SAMMENDRAG... 1 ØKONOMISTATUS PR. 1. TERTIAL DRIFTSREGNSKAPET... 2 INVESTERINGSREGNSKAPET... 2 SEKTORVISE KOMMENTARER...

Transkript

1 INNHOLD SAMMENDRAG... 1 ØKONOMISTATUS PR. 1. TERTIAL DRIFTSREGNSKAPET... 2 INVESTERINGSREGNSKAPET... 2 SEKTORVISE KOMMENTARER... 3 UTDANNING... 3 UTVIKLINGSAVDELINGEN... 9 SENTRALADMINISTRASJONEN TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF KOLLEKTIVTRANSPORT FYLKESVEGER VEDLEGG... 32

2

3 SAMMENDRAG Følgende prinsipper er lagt til grunn for rapporteringen: Det er i hovedsak lagt vekt på avviks- og målrapportering samt prognoser for året. Aktiviteter etc. som ikke omtales, forutsettes å ha normal fremdrift i forhold til planene i handlingsprogrammet. Forslag til budsjettmessige endringer omtales i eget saksframlegg. Samtlige sektorer melder om tilnærmet balanse. Prognosen pr 1. tertial antas å være noe konservativ, dvs at resultatene erfaringsmessig blir bedre enn rapportert. Det forutsettes da kompensasjon for lønnsvekst utover deflator i vedtatt budsjett samt økte pensjonskostnader. Fylkesrådmannen behandler slike spørsmål i sak om 1. tertialrapport. De frie inntekter forventes vel 20 mill kr høyere enn budsjettert som følge av oppdatert befolkningsgrunnlag og endringer i Revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen oppjusterer samtidig forventet lønns- og prisvekst fra 4,2% til 4,8%, kostnadsanslått til vel 9 mill kr for Buskerud fylkeskommune. Forhandlingene i offentlig sektor har pågått etter fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett. På KS-området har tre av fire forhandlingssammenslutninger anbefalt meklingsmannens skisse som gir et lønnsoppgjør på 6,3%. Dette betyr en ytterligere kostnad for Buskerud fylkeskommune på vel 7 mill kr. Fylkeshuset Matz Sandman fylkesrådmann 1

4 ØKONOMISTATUS PR. 1. TERTIAL 2008 DRIFTSREGNSKAPET I tabell 1 (vedlegg) fremkommer en avviksanalyse av fylkeskommunens driftsregnskap pr. 1. tertial 2008 og en årsprognose utarbeidet av de ulike resultatansvarlige i fylkeskommunen. Fylkesskatt Pr. 1. tertial er det inntektsført 351,7 mill kr i fylkesskatt. De frie inntekter forventes vel 20 mill kr høyere enn budsjettert som følge av oppdatert befolkningsgrunnlag og endringer i Revidert nasjonalbudsjett. Se for øvrig egen sak om 1. tertialrapport for justering av budsjett og kommentarer. Tabell 2 i vedlegget viser skatteutviklingen. Rammetilskudd Pr. 1. tertial er det inntektsført 247,7 mill kr i rammetilskudd. Se egen sak om 1. tertialrapport for justering av budsjett og kommentarer. Netto finanskostnader Netto finanskostnader forventes å bli ca 2 mill kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak høyere renteinntekter på likviditeten og høyere avkastning på ansvarlig lån til Vardar AS. Fylkesrådmannen gjennomførte tidligere i vår ytterligere rentebinding på lån som har bremset noe av årets renteoppgang. Se vedlegg 8 i tertialrapporten for ytterligere kommentarer til finansforvaltningen samt en analyse av fylkeskommunens rentefølsomhet jfr spørsmål i apriltinget. Driftsfond Driftsfondets saldo er 48,7 mill kr før forslag til disponeringer i sak om tertialrapporten. INVESTERINGSREGNSKAPET Det vises til eget kapittel om endringer i investeringsbudsjettet i saksfremlegget. I tillegg har fylkesrådmannen følgende kommentarer til investeringsprosjektene. Prosjekt PCB utskifting/sanering vil vise en besparelse på over 1 mill kr. Arbeidene sluttføres i disse dager, og all PCB i våre bygg er skiftet ut eller merket for senere sanering. Røyken vgs utbygging: Prosjektet forventer et merforbruk på 1 til 1,5 mill kr. Merforbruket skyldes i hovedsak forsinket start av byggearbeidene. Det har også kommet noen tilleggskostnader, spesielt på grunn av dårlige grunnforhold. Fylkeskommunen har krevd erstatning for merkostnadene etter forsinkelsen, og endelig resultat vil avhenge av denne saken. Andre prosjekter går i hovedsak i henhold til plan. Det vises til tabell 7 i vedlegget. 2

5 SEKTORVISE KOMMENTARER UTDANNING Mål, Strategier og Indikatorer 1. Tilbud og dimensjonering for videregående opplæring Gi et skoletilbud og tilbud om læreplass som best mulig ivaretar søkernes ønsker og evner og arbeidslivets behov i alle deler av Buskerud. Søknadsfrist for søking om skoleplass til skoleåret 2008/2009 gikk ut 1. mars. Det var totalt ca søkere med ungdomsrett, en reduksjon med om lag 250 søkere fra i fjor. Etter vurdering av søkertall og prøveinntak, ble vedtatt dimensjonering tilpasset i hovedutvalg for utdanning 24. april med oppretting, nedlegging og konvertering av tilbud. Totalt er klassetallet redusert med 18,5 klasser fra inneværende skoleår. Utdanningsavdelingen ser også av innsøkingen til videregående opplæring våren 2008 at de økonomiske rammene i forhold til spesialundervisning fortsatt er under sterkt press. Et lovforslag (Ot. Prp. Nr ) om utvidelse av retten til videregående opplæring for voksne fra , vil gi konsekvenser for voksenopplæringsbudsjettet. I det samme lovforslaget foreslås også å innføre en rett til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring som også vil gi økonomiske og saksbehandlingsmessige konsekvenser. Satsingen på områder som vil fremme realfagene i Buskerud, pågår kontinuerlig. Midler som er øremerket til formålet, er gjort søkbare. Forskningsbussen i regi av Høgskolen i Buskerud, og Devotek-lab på Kongsberg støttes videre. Arbeidet med å utrede et miljø- og teknologitilbud ved en av fylkets videregående skoler er igangsatt. Handlingsplanen mot frafall er godt i gang. Midlene som ble gjort tilgjengelig, støtter i dag 9 prosjekter. Enkelte prosjekter retter seg spesifikt mot frafall blant minoritetsspråklige, andre for å kvalitetssikre arbeidet med lærekandidater. Buskerud fylkeskommune deltar også med to skoler i Lillegården kompetansesenters pilotprosjekt i videregående skole med fokus på læringsmiljøet. Karrieresenter for å styrke yrkes- og utdanningsveiledningen i Hallingdal åpner i august Samarbeidet med kommunene må utvikles videre for å få til et godt partnerskap. Forprosjekter er også gjennomført i Kongsberg og Ringeriksregionen. Alle skolene som har studiespesialiserende utdanningsprogram melder om dårlig rekruttering til språkfagene til tross for bevisst arbeid fra skolenes side med å få flere elever til å velge språkfag. 3

6 Fylkeskommunens fire OPUS-er hadde følgende aktivitet for voksne med rett til videregående opplæring: Realkompetansevurdering og ventetid for opplæring av voksne. Rettsvoksne Tert 3/07 Tert 1/08 Antall realkompetansevurderte i (personer) Antall rettsvoksne med ventetid på opplæring i mer enn 12 mnd Kilde: Realdok OPUS 28 av de 30 voksne med ventetid tilhører Drammensområdet. Årsaken til ventetid ligger i den voksnes livssituasjon og lignende som styrer valg av tidspunkt for igangsetting av opplæring. Opplæring for voksne med rett til videregående opplæring. Fagområde Tert 3/07 Tert 1/08 Antall rettsvoksne i opplæring i allmennfag/studiespes Antall rettsvoksne i opplæring i div yrkesfag Antall rettsvoksne i opplæring i helsefag Sum Kilde: Realdok OPUS Fullførte opplæringstiltak ved årsskiftet er årsaken til endringen i aktivitet for 1. tertial. Nærmere 100 lærebedrifter har deltatt på Bedriftens ABC for å bli bedre forberedt til å ta inn lærlinger i Kunnskapsløftet. Indikatorer: Nøkkeltall fagopplæring tertial 2008 måltall Antall inngåtte lærekontrakter Antall inngåtte opplæringskontrakter Antall søkere til læreplass uten læreplass eller annet tilbud Antall elever i alternative VK Antall fag- og svenneprøver Kilde: Lokal VIGO. Tallet antall søkere til læreplass uten læreplass eller annet tilbud er høyt i 1. tertial men reduseres kontinuerlig som følge av arbeidet med formidling av søkere til læreplasser i bedriftene. 2. Organisasjon Utdanningssektoren i Buskerud skal utvikles til en lærende organisasjon gjennom etterlevelse av felles mål, systematiske og gode rutiner og erfaringsdeling. Arbeidet med å få på plass et helhetlig kvalitetssystem for opplæringen, jf opplæringsloven er påbegynt. Arbeidet er tidkrevende og vil strekke seg over lang tid. Gjennomføringen av Kunnskapsløftet og Kompetanseløftet følger planen. Sektoren er i henhold til planen når det gjelder utvikling av skolene og Arbeidsinstituttet til lærende organisasjoner. Utvikling, deling og spredning av kompetanse i ulike nettverk på tvers av 4

7 skolene er gjennomført og fortsetter. Arbeidet med læreplaner, vurderingskriterier og tilpasset opplæring er kjerneområder. Skolenes karriereveiledere etterutdannes ved Høgskolen i Buskerud. Utdanningsavdelingen bidrar med finansieringen av en stipendiatstilling innen området karriereveiledning ved Høgskolen, noe som bidrar til at karriereveilederne ved skolene vil være blant de fremste når det gjelder profesjonsutdanning. Arbeidet med lokal arbeidstidsavtale for 2008 var vanskelig og endte med brudd mellom partene i 1. tertial. Programfag til valg i ungdomsskolen skal bidra til å styrke overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring. Deler av dette arbeidet stoppet midlertidig opp på bakgrunn av en høring i februar. Faget er plassert i grunnskolen, men det virker hensiktsmessig at de videregående skolene deltar i arbeidet for å sikre at en får elever som er sikre i sine valg bl a for å motvirke frafall. Yrkesopplæringsnemnda har hatt sine første to møter, og begynner å utvikle sin nye rolle etter endringene i opplæringsloven. Faget Prosjekt til fordypning som skal gi elever som velger en yrkesfaglig utdanning bedre mulighet til å fordype seg i et fagområde, fungerer godt. Det er samarbeid med lokalt næringsliv for de aller fleste elever i faget Prosjekt til fordypning på Vg2. Det er gjennomført 160 veiledningsbesøk for å følge opp lærebedrifter og lærlinger. Det er også gjennomført seminar med 12 opplæringskontor. NAV har sagt opp avtalen med fylkeskommunen vedr finansiering av såkalte APS-plasser ved Arbeidsinstituttet i Buskerud med siktemål å inngå ny avtale. I tillegg arbeides det med å få på plass en bredere samarbeidsavtale med NAV. 3. Læring Elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes læringsmotivasjon skal være bedre enn resultatene i elevundersøkelsen for Et viktig styringsverktøy, Læringslabens elev- og personalundersøkelse ble gjennomført i 1. tertial. Resultatene er presentert for og drøftet med rektorene. Skolene vil arbeide videre med egne resultater og bruken av disse både før og etter sommeren. Elevundersøkelsen fokuserte på miljø og motivasjon. Tabellen under viser utviklingen i resultatene. Hovedfunnene viser små endringer. Det er relativt store forskjeller mellom skolene med lavest og høyest score Høy score på miljø høy score på motivasjon 38,2 % 33,8 % Lav score på miljø høy score m på motivasjon 8,4 % 8,5 % Middels score på miljø og motivasjon 15,0 % 15,4 % Høy score på miljø lav score på motivasjon 25,8 % 27,5 % Lav score på miljø lav score på motivasjon 12,6 % 14,8 % 5

8 Undersøkelsen i lærerpersonalet fokuserte på organisatoriske forutsetninger og læringstrykk. Tabellen under viser utvikling i resultatene. Hovedfunnene viser også her små endringer. Det er relativt store forskjeller mellom skoler med lav score og skoler med høy score Høy score på læringstrykk og høy score på organisatoriske forutsetninger 24,7 % 24,9 % Høy score på læringstrykk og lav score på organisatoriske forutsetninger 16,4 % 16,2 % Middels score på læringstrykk og organisatoriske forutsetninger 14,0 % 17,6 % Lavt score på læringstrykk og høy score på organisatoriske forutsetninger 13,3 % 12,8 % Lav score på læringstrykk og lav score på organisatoriske forutsetninger 31,6 % 28,5 % Planleggingsarbeidet for å videreføre ordningen med bærbar elev PC i Vg 1 og Vg 2 er i rute. Det er utarbeidet en strategisk plan for pedagogisk bruk av IKT, som vil bli gjennomført i perioden Skolene har utarbeidet lokale planer for gjennomføringen av vedtaket om videreføring av bærbare PC-er i Vg1 og Vg 2. Det knytter seg noe usikkerhet til kapasitet i driftstekniske IKT-løsninger når et volum på mellom elev PC-er skal tas i bruk. Det ble i slutten av januar gjennomført en brukerundersøkelse blant elever og lærere i Vg1 som er med i ordningen med bærbar elev PC. Det samlede resultatet for fylket ble presentert for Hovedutvalget for utdanningssektoren og skoleledere i februar. Skolene har også fått tilgang til egne resultater. Undersøkelsen viser at PC-ene er mye brukt av elevene til skolearbeid både i undervisningstimene, i fritimer og hjemme. Undersøkelsen dokumenterer også at PC-ene blir brukt til en rekke forskjellige læringsaktiviteter. Mange elever og lærere er positive til ordningen og mener at bruk av IKT-verktøy i fagene gir bedre læringsutbytte under visse forutsetninger. Undersøkelsen peker imidlertid på en rekke utfordringer, for eksempel behovet for en tydelig lærerrolle og bedre faglig-pedagogisk digital kompetanse blant en del lærerer. Dette er krevende endringsprosesser som tar tid, men det arbeides kontinuerlig med dette både på den enkelte skole og på tvers av skolene. Kongsbergkonferansen Den digitale allmenning ble gjennomført for 400 lærere for andre gang. Det bygges nettverk for deling av kompetanse og erfaringer på tvers av skolene. Det er arrangert tre samlinger i perioden om informasjonskompetanse, bruk av digitale samarbeidsverktøy og avansert bruk av It s Learning. Skolene arbeider også med egne kompetanse- og støttetiltak i henhold til skolens egen IKT-plan, der arbeid med digitale læringsressurser i fagseksjonene er sentralt. Alle skolene har utprøvingsprosjekter med vekt på mer læringsstøttende vurdering. Videre arbeid med elevvurdering skal synliggjøres i skolenes kompetanseutviklingsplaner for 2008/09. Elevvurdering har vært tema på ledersamling med vekt på lederutfordringer knyttet til å lede prosesser for mer læringsstøttende vurdering. Det arbeides bredt med lokalt læreplanarbeid med fokus på differensiere læringsmål med vekt på positiv beskrivelse av kompetanse på alle nivåer. Målet er å få en mer tilpasset opplæring, bedre elevens læringsmotivasjon gjennom økt mestringsopplevelse og medvirkning i å vurdere/ sette seg læringsmål. Erfaringer fra noen av våre fagmiljøer / skoler viser at dette skjer. Det foregår pilotprosjekter på fem skoler knyttet til utvikling av kontaktlærerrollen med vekt på bevisstgjøring av lærer og elev med utgangpunkt i elevsamtalen. 6

9 Lærlingundersøkelsen og instruktørundersøkelsen ble gjennomført i 1. tertial med hhv 31% og 21% svar. Undersøkelsen gav en erfaring om måter for å gjennomføre undersøkelsen på for fremtiden. Svarprosentene er litt for lave til å trekke klare konklusjoner. Indikatorer: Kort utdrag fra Utdanningsdirektoratets nasjonale elevundersøkelse Indikator fra den nasjonale Elevundersøkelsen (tilfredshetsskala 1-5 der 5 er best resultat) Buskerud gj snitt 2007 Buskerud gj snitt 2008 Trives du godt på skolen 4,16 4,09 4,2 Trives du sammen med lærerne dine 3,78 3,72 3,9 Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene 3,23 3,15 3,5 Hvordan er oppgavene du får på skolen 2,59 2,56 2,9 Prioriterer du å bruke tid på skolearbeidet 3,67 3,62 3,9 Hvor ofte bruker du PC/data til arbeid på skolen 4,14 4,46 4,5 Hvor ofte bruker du PC/data til skolearbeid hjemme 4,18 4,39 4,5 Er det mulig for deg å bruke PC/data/internett på 4,24 4,36 4,5 skolen når du trenger det Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på 2,69 2,56 3,0 å bestemme hvordan dere skal arbeide i fagene Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de 3,43 3,43 3,8 ulike karakterene Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal 3,27 3,19 3,5 bli bedre i fagene Gjør tilbakemeldingene du får underveis i 3,22 3,21 3,5 undervisningen/opplæringen at du blir bedre i fagene Hvor mange elevsamtaler har du hatt med din 2,56 2,46 3,5 kontaktlærer dette skoleåret Må lærerne bruke mye tid på å få ro i klassen 2,96 2,97 3,3 Måltall Buskerud skal oppnå bedre resultater i videregående opplæring enn landssnitt for andel bestått, gjennomstrømning og frafall. Rapporten (13/2008) Bortvalg og kompetanse fra NIFU STEP om gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant ungdommer på Østlandet fem år etter at de gikk ut av grunnskolen viser at Buskerud har den høyeste gjennomføringen og dermed det laveste bortfallet på Østlandet. Rapporteringen for målet for øvrig skjer i 2. tertialrapport. Tabell 7: Egne resultattall fagopplæring Fagopplæring Resultat 2004 Resultat 2005 Resultat 2006 Resultat tertial 2008 Styringstall 2008 Antall brutte lærekontrakter Antall brutte opplæringskontrakter Antall deltakerdager på instruktørkurs 1) Antall lærekandidater med bestått kompetanseprøve Kilde: Lokal VIGO 1) Antall deltakere frem til

10 Ressursinnsats Generelt har gjennomføringen av fylkestingets effektiviseringsvedtak knyttet til lærernes arbeidstid og inndragning av ekstra lederressurs skapt en vanskelig samarbeidssituasjon på flere områder mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Økonomi resultat og årsprognose Tabellen viser hovedtallene for utdanningssektoren: (beløp i mill kr) Just. bud. Regn. Forbruk i prosent Prognose Forventet årsavvik Driftsutgifter 1362,0 426,0 31,3 % 32,5 % 1397,5-35,5 Driftsinntekter -266,4-113,9 42,8 % 42,8 % -304,9 38,5 Nto. driftsutgifter 1095,5 312,1 28,5 % 29,8 % 1092,6 2,9 Kommentarer til den økonomiske situasjonen Ved utløpet av 1. tertial forventer sektoren et mindreforbruk på 2,9 mill. kr ved årets slutt. Stemmer prognosene har sektoren også i år en budsjettramme som er godt tilpasset oppgavene. Elementer som skaper spesiell usikkerhet i prognosearbeidet er reformen Kunnskapsløftet som fra kommende skoleår er innført på alle årstrinn, nedlegging av 18,5 klasser fra høsten 2008, virkningene av lønnsoppgjøret og i hvor stor grad fylkestingets vedtak om oppfylling av lærerårsverkene lar seg gjennomføre. Innsparing ved det siste er i 2008 beregnet til 8,6 mill. kr og med helårsvirkning fra 2009 til 20,6 mill. kr. For noen skoler vil nedlegging av klasser kunne forsterke de personalmessige utfordringene. Tilskudd til fagopplæring har økt kraftig de siste årene. Årsaken er både økte satser og ikke minst økning i antall lærekontrakter og opplæringskontrakter. Økningen i de to siste følger elevveksten som også videreføres inn i fagopplæringen etter at elevene er ferdige i skolen. Resultatprognosen for fagopplæringsseksjonen etter 1. tertial viser et overforbruk på 2,4 mill. kr. Fra 2008 må vi også forvente at fagopplæringen vil få søkere til opplæring i arbeidslivet som i realiteten er så svake at de ikke fyller kravene til læreplass eller lærekandidatordningen. Disse søkerne må, for å få fullført sin opplæringsrett, tilbys et eget alternativ i Vg3 i skole. Rammene for spesialundervisning ble økt med 5,4 mill. kr for å dekke opp for elevveksten i vårhalvåret. Etter 1. tertial synes det sikkert at elevtallet ikke reduseres i høsthalvåret og det er nødvendig å videreføre driftsnivået i høsthalvåret beregnet til 3,9 mill. kr. I prognosene er dette forutsatt gjort fra innsparte midler ved nedlegging av klasser. Dersom prognosene stemmer vil utdanningssektoren i 2008 bruke budsjettrammen og størstedelen av det meddratte overskuddet fra Overskuddet fra 2007 er i hovedsak relatert til igangsatte, men ikke sluttførte prosjekter, og vil medgå til formålene i Erfaring de siste årene har vist at sektorresultatet vanligvis blir bedre enn summen av det virksomhetene rapporterer. 8

11 UTVIKLINGSAVDELINGEN Mål, tiltak og prioriteringer Miljø og klima: Buskerud skal være et "Miljøfyrtårnfylke" Mål: 1. Bidra til at en samordnet areal- og transportplanlegging gjennomføres for å redusere klimagassutslipp fra transport i fylket bl.a. ved å bidra til økt jernbanetilbud i Buskerud Vektlegging av hensynet til klima og miljø er forsterket i alle plansaker. Det er satt særlig fokus på følgende temaer; planlegging for minst mulig personbiltransport, etablering av ny bebyggelse nær kollektivknutepunkter, avsette grøntarealer i nærheten av der folk bor, planlegging av sammenhengende gang- og sykkelveinett, avsette arealer til sykkelparkering. Det arbeides med program for seminar for kommunene om hvordan god arealplanlegging kan bidra til å redusere klimagassutslippene. Seminaret planlegges i august/september. 2. Bidra ti1 at Buskeruds del av Hynorprosjektet " Hydrogenveien Oslo- Stavanger" gjennomføres Prosjektet gjennomføres i henhold til planen. Dette foreslås lagt inn i fylkeskommunens partnerskapsavtale med Drammensregionen Bidra til at alle kommunene i fylket deltar i miljøsertifiseringsarbeidet. En økt satsing på miljø og miljøsertifisering skal utvikle Buskerud til et miljøfyrtårnfylke. Fylkeskommunen støtter miljøfyrtårnvirksomhet i kommuner og næringsliv gjennom informasjon og rådgiving, samt med økonomisk støtte til virksomheter. Fylkeskommunen har også startet opp sertifisering av egne virksomheter, med sentraladministrasjonen først ut nå i vår, og deretter skoler og andre enheter. 4. Redusere utslipp av klimagasser fra stasjonære kilder i tråd med mål vedtatt i klimahandlingspakke for Osloregionen. Oppfølging av klimahandlingspakken skjer fortløpende. Forslag til revidert handlingspakke 2030 ut på høring våren Statusrapport framlegges sammen med denne. I plansakssammenheng anbefaler fylkeskommunen oppvarming basert på fornybar energi. I tillegg til de fire ovennevnte punktene, deltar fylkeskommunen aktivt i arbeidet med oppfølging av EU's vanndirektiv i vannregion 1 (Glomma) og vannregion 2 (Vestviken), i samarbeide med vannregionmyndighet, kommuner, mfl. Hensikten med arbeidet er å nå sikre en helhetlig vannforvaltning og målsettingen er å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vann og vassdrag. I den sammenheng utarbeides bl.a. fylkesdelplan for vann. 9

12 Stedsutvikling Overordnet målsetting 1. Utvikle levende byer og tettsteder i Buskerud. 2. Etablere en bredt forankret politikk for stedsutvikling i Buskerud fylke 3. Utvikle egne programområder for stedsutvikling 4. Tilrettelegge for økt satsing på kollektivtransport i byområdene Mål 1: Kartlegge status og behov for stedsutvikling i samarbeid med kommunene Det er laget sak til hovedutvalget for regionalutvikling om strategisk handlingsplan for stedsutvikling. Denne ble behandlet i møte Det er sendt brev til alle kommunene hvor vi ber om informasjon om igangsatte stedsutviklingstiltak i kommunene. Det er utformet et "rapporteringsskjema" hvor vi kan systematisere tiltakene/initiativene om kommunene etter type/virkemidler/innretning. Dette som grunnlag for videre arbeid. Mål 2: Ta initiativ til å kartlegge og utvikle nettverk for stedsutvikling BTV stedsutviklingsgruppa fortsetter arbeidet. Det planlegges felles seminar om metoder i stedsutviklingsarbeid høsten Det er satt fokus på deltakelse i internasjonalt arbeid, gjennom et initiativ fra Østlandssamarbeidet om Interregprosjekter og partnersøk. Gjennom deltakelse i KASK (Kattegat- og Skagerraksamarbeidet, samt Øresund), har stedsutviklingsgruppa oppnådd en konkret arbeidsplan for prosjekt, med partnere i Sverige og Danmark. Buskeruds prosjekt inn i dette samarbeidet er utviklingsprosessene knyttet til Trillemarka. Det er etablert et tettere og mer formalisert samarbeid med Husbanken om deltakelse i stedsutviklingsprosesser i Buskerud. Mål 3: Lage en oversikt over og videreutvide partnerskap og prosjektportefølje I samarbeid med våre kommuner har vi utarbeidet søknader om støtte til stedsutviklingsprosjekter, gjennom Husbankens BLEST-satsing. Dette gjelder Prestfoss, Modum og Noresund. I tillegg arbeider vi sammen med kommuner og andre i fylket mot KRD's småsamfunnssatsing. Dette bidrar til både portefølje og nettverk. Mål 4: Involvere de videregående skolene og kulturinstitusjonene i stedsutviklingsarbeidet Det har ikke blitt jobbet aktivt mot de videregående skolene ennå. Dette tas opp senere i 4- årsperioden. De store, tunge kulturaktørene i Drammensregionen ligger derimot inne med betydelige utviklingsmidler i vårt partnerskap med Drammensregionen for Mål 5: Videreutvikle planfaglig rådgivning i forhold til kommunene 10

13 Vi har arrangert 6 planforumsmøter, for Hemsedal, Nes, Kongsberg, Storsand i Hurum, Helgelandsmoen i Hole, samt Flå tettsted. Det har blitt utarbeidet en veileder om "Grovsiling og konsekvensutredning til kommuneplanens arealdel". Det er avholdt konsekvensutredningsseminar for kommunene. Dette er faglig oppdatering på grunn av ny forskrift til lov. Kommunedelplanarbeid Kongsberg kommune. Det er avholdt planmøte og avgitt uttalelse til planprogrammet. Støtte til utredningsarbeid for relokalisering av høyskolesenteret til bykjernen er nå under vurdering. Det planlegges seminar med tema "By- og stedsmodeller i 3 dimensjoner". På seminaret vil det bli vist nye 3D-verktøy for alt fra enkel planlegging til avanserte bymodeller. Det vil også fokuseres på nye standarder for 3D-kart. 3D-modellering vil etter hvert bli standarden i planleggingen. Teamene er også engasjert i arbeidet med Buskerud Storsenter, sentrumsutvikling Kongsberg, utviklingen på Sundland i Drammen, samt Buskerudbysatsingen. Mål 6: Ta initiativ til å forsterke kulturminnevernets rolle som aktør i stedsutvikling Det er laget sak til hovedutvalg for kultur og igangsatt et registreringsprosjekt på Løkkene i Kongsberg sentrum, i samarbeid med Kongsberg kommune. Prosjektet er klart for gjennomføring sommeren Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Fylkeskommunen har tre pågående slike prosjekter, henholdsvis i Ål, Hole og Lier. Prosjektene gjennomføres i henhold til plan. Det er engasjert en person for å utarbeide skilt- og skjøtselsplaner for utvalgte kulturminnerog miljøer. Dette arbeidet er koblet opp mot prosesser, satsninger og tiltak i stedsutviklingsteamene, samt reiselivsteamet. Kultur, næring og reiseliv Overordnet målsetting 1. Bidra til stimulans, utvikling og vekst i opplevelsesnæringene i Buskerud, med særlig fokus på næringsutvikling med basis i kultur- og naturressurser. 2. Bidra ti1 å utvikle lønnsomme reiselivsnæringer forankret i steders identitet, natur og kultur, med høy kvalitet og internasjonal attraksjonskraft. 3. Buskerud satser offensivt på kulturnæringer. Kulturnæringer Mål: 1. Partnerskap mellom kulturaktører, det offentlige og Forsknings- og Utviklingsaktørene opprettes. Det utarbeides en felles strategi- og handlingsplan for kulturnæringer i 11

14 samarbeid med relevante partnere. Hovedutvalgene for regionalutvikling og kultur, idrett, folkehelse behandlet saken om oppstart av planarbeidet innenfor kulturnæringsfeltet i februar d.å. Vedtaket skisserer den overordnede prosessen. Prosjektansvarlig og prosjektleder har satt sammen en styringsgruppe etter føringer i det politiske vedtaket. Oppstartsmøte for styringsgruppen ble gjennomført 2. april d.å. Styringsgruppen består av representanter fra: Høgskolen i Buskerud Hovedutvalgene for regionalutvikling og kultur, idrett, folkehelse Innovasjon Norge Representanter med egne kulturnæringsbedrifter (3 ulike bedrifter) Prosjektansvarlig (fra BFKs administrasjon) Strategi- og handlingsplan for kulturnæringer skal være ferdig til politisk behandling mot slutten av Utvikle og stimulere til økt verdiskaping i kulturnæringene i Buskerud. Et kick-off seminar for næringen og andre relevante aktører er under planlegging. Seminaret ble avholdt 29. april d.å. på Union scene i Drammen. I løpet av våren vil det bli arrangert flere møter i regionene hvor prosjektansvarlig og prosjektleder vil invitere deltakere fra næringen til å gi sine innspill til prosessen. 3. Stimulere til at kulturinstitusjonene bidrar aktivt til næringsutvikling, både i kraft av egne resultater og ringvirkninger. Kulturinstitusjonene var på kick-off seminaret 29. april. Det planlegges en egen prosess for å engasjere kulturinstitusjonene til aktiv medvirkning. Reiseliv Mål: 1. Stimulere til et sterkt partnerskap mellom reiselivsnæringene, Forsknings- og Utviklingsmiljøene og det offentlige. Ingen avvik fra planlagt aktivitet og mål. - Team Reiseliv fungerer etter intensjonen og er en møteplass for aktørene. Team Reiseliv initierer fellesskapsprosjekter. - Oppfølging skjer for øvrig gjennom regionalutviklingsporsjekter, partnerskapsavtaler, møter og dialog med reiselivsaktører og offentlige aktører. - Aktiv deltagelse i prosjekter som Innovativ fjellturisme, og mobilisering for å fremme samspill og partnerskap. Mål: 2. Buskerud skal være Norges beste fylke innen tilrettelegging for skilting og 12

15 vegserviceanlegg for turister. Tilgjengelighet til attraksjoner og aktiviteter bedres. - Ingen avvik fra oppsatt mål - Forprosjekt Skilting og tilrettelegging langs veiene avsluttet i februar. Oppstart hovedprosjekt er også gjort. Mobilisering i forhold til tiltak og delprosjekter pågår. 3. Legge bedre ti1 rette for å utnytte nasjonalparker, verneområder og kulturminner som en ressurs i reiselivsutviklingen. - Forstudie vedtatt og finansiert, ikke igangsatt og forsinket jfr fremdriftsplan. 4. Bidra til at reiseliv som tema styrkes nasjonalt, og forsøksordning på fellesgodefinansiering igangsettes. - Det skjer oppfølging av fellesgodesøknader gjennom Innovativ fjellturisme prosjektet, samt at det er avholdt møte med Nærings- og handelsdepartementet om oppfølging av nasjonal reiselivsstrategi i regi av reiselivsnettverket til Østlandskommunene. Museer Mål: 1. Invitere museene og Buskerud museumskrets til kompetanseutvikling og samarbeid om produktutvikling og reiselivsmarkedsføring Ikke påbegynt. Kompetanse, innovasjon og næring Overordnet målsetting 1. Buskerud har en bredt forankret kompetanse-, forsknings- og innovasjonspolitikk som grunnlag for utvikling i næringslivet og offentlig sektor. 2. Buskerud har en samlet mål- og tiltaksplan som gjør det mulig å prioritere tiltak og som kan koordinere innsats til mange aktører. Innovasjon Mål: 1. En bredt forankret politikk for innovasjon, kompetansebygging og forskning i Buskerud Forprosjekt for utvikling av en innovasjonsstrategi for Buskerud er i gang. Fremdriften er noe svakere enn forutsatt fordi rapporter som skal danne grunnlaget for prosjektet, var forsinket. 2. Økt FoU-basert innovasjon. Den planlagte aktiviteten på dette området gjelder igangsetting av VRI-programmet. Midler fra forskningsrådet er bevilget. 13

16 3. Sterke innovasjonsmiljøer og prosjekter i Buskerud Første tertial har arbeidet konsentrert seg om å forhandle frem gode gjennomføringsavtaler med de ulike partnerne. Disse er nå på plass, og oppfølging er innlagt i avtalene. Arbeidet er i rute. Fremdriften av arbeidet i forhold til næringshager m.m. og i pågående prosjekter er som forutsatt. Vi vil spesielt trekke frem prosjektet "Kvinnovasjon" som kan vise til meget gode resultater. Prosjekter innen rammen av forsvarsomstillingen utvikler seg ulikt. I Ål er det meget gode resultater. I Kongsberg har ikke prosjektene kommet i gang. Hovedårsaken ligger i interessekonflikter mellom mandatet i Skifte Eiendom og lokale behov. Arbeidet med å utvikle en felles arena for innovasjon i Buskerud har forventet fremdrift. 4. Mer målrettet samarbeid med de øvrige regionale utviklingsaktørene og virkemiddelapparatet for øvrig i Buskerud for å sikre en utviklingseffekt To av seks planlagte tiltak er i gang. Dette er i tråd med fremdriftsplanen Livslang læring Mål: 1. Bedre utdannet befolkning i Buskerud Dialogen med Høgskolen i Buskerud er betydelig styrket i løpet av den senere tid. Denne omfatter også HiBus universitetsprosjekt. Dialogen i trekanten HiBu, Papirbredden Innovasjon, fylkeskommunen er i godt gjenge. Prosessen som skal føre til utvikling av en plan for livslang læring for Buskerud er i gang om enn noe senere enn planlagt. Målet om lokale støtteapparat for fjernstudenter/tiltak med lokale læringssentra antas tatt opp i denne sammenhengen. 2. Bedre samsvar mellom samfunnets og enkeltmenneskets behov for utdanning, og - tilbudet. Fremdriften i prosjektene med mål å øke befolkningens leseferdighet og leseglede er som forventet. Det samme gjelder prosjektene som sikter mot å bedre de digitale ferdighetene hos Buskerudbefolkningen. Under delmål Bedre samsvar mellom samfunnets og enkeltmenneskets behov for utdanning og tilbudet var ingen aktivitet planlagt i første tertial. Fylkesbiblioteket rustes opp som kompetanseaktør (planlegging, dialog, kursing). Under delmål "Bedre samsvar mellom samfunnets og enkeltmenneskets behov for utdanning og -tilbudet" var ingen aktivitet planlagt i første tertial. Den kulturelle skolesekken Overordnet målsetting 1. Formidle kunst og kultur på en måte som gjør elevene i stand til å møte kulturelle utfordringer i dag og i framtiden på en reflektert og konstruktiv måte. 14

17 2. Alle elevene i fylket skal ha lik tilgang til kulturtilbud gjennom DKS, uansett bostedskommune. Mål 1: Styrke mottakerleddet på skolene ved å utbedre kulturarenaer og styrke kulturkontaktenes rolle. For å utbedre kulturarenaer er Arenaprosjektet igangsatt. Fase I, som er en kartlegging av samtlige arenaer som brukes til formidling av det regionale tilbudet, er avsluttet. Fase II, hvor utvalgte arenaer blir opprustet for kommunale, regionale og nasjonale midler, igangsettes medio mai. For å styrke kulturkontaktens rolle, har dette temaet vært tatt opp i møter med hver enkelt kommune og er fulgt opp på regionsmøtene. Mål 2: Opprettholde god kontakt med nettverkene gjennom nettverksmøter og andre nettverksstimulerende tiltak. Det er etablert nettverk for kommunekontakter og for kulturkontakter på skolene. I februarmars ble det gjennomført fire regionsmøter. Evalueringene viser at majoriteten av de som deltok på møtene, mener møtet var relevant for deres arbeid med Den kulturelle skolesekken og at møtet svarte til deres forventninger. 15. og 16. september planlegges et todagers kulturtreff på Union Scene. Foredragsholdere vil belyse temaet kultur og danning blant barn og unge. Mål 3: Gjennomføre et utvidet tilbud til videregående skoler, med turnébesøk innen litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst. Etter vedtak i fylkestinget nedlegges ordningen med tilbud til videregående skole. De avtalte turneene for vårsemesteret 2008 er gjennomført. Mål 4: Styrke tilbudet på kulturarv For skoleåret utvides tilbudet innen kulturarv og kulturminner med tre nye bestillingstilbud. Minnefinnekurset, som er et tilbud innen nyere tids historie, vurderes videreført til flere skoler. Historieboka.no har økt volumet betydelig, og besøksstatistikken viser at det er mange som benytter denne nettsiden, opptil 400 besøk er registrert pr. dag. Mål 5: Videreutvikle museenes tilbud til Den kulturelle skolesekken innenfor kunst- og kulturhistorie Museene er invitert til å vise sine tilbud i katalogen for Den kulturelle skolesekken. Videre har de deltatt på nettverksmøter, og presentert tilbudene der. Årlig gjennomføres møter mellom fylkeskommunen og de konsoliderte museene, og det arbeides for å heve kvaliteten på tilbudene til barn og unge. 15

18 Kommuneregionsamarbeidet Mål: Inngå avtaler med kommuneregionene om felles målsetting for utvikling av regionene, og i fellesskap gjennomføre tiltak for å nå målene. Fylkeskommunen og de 5 kommuneregionrådene har i 1. tertial 2008 arbeidet med å etablere avtaler om gjennomføring av samarbeidstiltak for For 3 av regionene er slike gjennomføringsavtaler inngått og godkjent. For de 2 øvrige regioner (Hallingdal og Drammensregionen) ventes slike avtaler å bli inngått i 2. tertial. Internasjonalt arbeid Mål: 1. Øke kunnskapen om europeisk regional politikk 2. Delta i utvalgte programmer/prosjekter som er viktig for Buskeruds næringsliv, utdanningssektoren og kulturfeltet. 3. Etablere nettverk/samarbeid om internasjonalt arbeid med kommunene, næringslivet, høgskolene og organisasjonene 1. Når det gjelder første målpunkt har fylkestinget i desember 2007 og februar 2008 behandlet saker vedr fylkeskommunens internasjonale arbeid. I disse sakene er det gitt informasjon om relevante EU-programmer og europeiske organisasjoner som fylkeskommunen deltar Fylkestinget har i sine vedtak vedr disse sakene utpekt de områder fylkeskommunen skal satse på. Det er utarbeidet en plan for oppfølging av vedtakene. I mars var fylkeskommunen sammen med Østlandssamarbeidet medarrangør i et seminar om "Europapolitisk samarbeid". Flere interne informasjonstiltak er gjennomført Det er nå også berammet kurs for fylkesutvalgets medlemmer om EU- programmene og andre europeiske forhold ved Osloregionens Europakontor i Brussel (september). 2. Til det andre målpunktet har fylkeskommunen i første tertial 2008 arbeidet aktivt får å vurdere mulig deltakelse i EU-programmet Interreg IV for Kattegat/Skagerak-området (KASK). Aktuelle temaer for Buskeruds del kan bli innenfor områdene "kulturnæringene" og "distriktsutvikling". Fylkeskommunen er dessuten involvert i flere prosesser med sikte på internasjonal deltakelse med bla HiBu, Drammen kommune, Grønn Dal, Østlandssamarbeidet m.m. 3. Vedr det tredje målpunktet har fylkeskommunen tatt initiativ til drøfting om internasjonalt samarbeid med representanter for næringslivet, høyskolen, kommuneregionrådene og organisasjonene i Buskerud Utviklingsforum. Oppfølging av saken med sikte på et felles internasjonalt prosjekt med partnerne innen forumet er i rute. Nevnes bør også at en i første tertial 2008 har utarbeidet forslag til samarbeidsprosjekter og bevilgninger for 2008 med Pårnu fylke i Estland og Obrenovac kommune i Serbia. Forslagene ble behandlet av fylkesutvalget i april. 16

19 Fjellregionsamarbeidet Mål: Skape og lede en arena for fjellkommunene i Buskerud hvor fjellkommunenes spesielle problemer drøftes. Buskerud fylkeskommune hadde ansvaret for sekretariatet til Fjellregionsamarbeidet, fram til årsmøtet 13. mars Ivar Reinton, trakk seg som leder av samarbeidet 25. januar Dette innebar bl.a. at hele opplegget for, og gjennomføringen av, årsmøtet ble gjort av sekretariatet. For øvrig har sekretariatsarbeidet gått ut på å være sekretær for Arbeidsutvalget og lede den administrative gruppen. Mål: Ta initiativ til et internasjonalt prosjekt som har som mål å løse konflikten bruk/vern i forhold til fredede områder. Dette gjelder både landbruksinteressene og reiselivsbransjen til fjellområdene. Buskerud startet opp arbeidet med et forprosjekt vedr. implementering av det europeiske charteret for mat fra fjellregionene, som Norge, og Buskerud, har sluttet seg til, høsten Forprosjektet er nesten avsluttet 1. tertial I forprosjektet blir det anbefalt at vi går videre med et hovedprosjekt, som har som mål å få innført et eget kvalitetsmerke for mat fra fjellregionen Regional planstrategi Mål: 1. Regional planstrategi for Buskerud skal vedtas våren Arbeidet med regional planstrategi er sendt ut på høring med sikte på vedtak i fylkestinget i juni. I den regionale planstrategien vil det også bli bestemt hvilke tema- eller regionale delplaner som skal utarbeides og oppstart for disse. 2. Videre organisering av del-/temaplaner skal være på plass høsten Viser til pkt. 1 Kulturkortet Mål 1: Bidra til å skape et bredt kulturtilbud På bakgrunn av refusjonskravene som kommer til oss ser det ut til at ungdommene benytter seg av et bredt kulturtilbud. Det er vanskelig for Kulturkortet å skape kulturtilbud, men vi er med på å synliggjøre behovet for et bredere kulturtilbud. Mål 2: Bringe antall kortinnehavere opp mot i løpet av 2008 Pr er det 775 registrerte i Kulturkortsystemet. Det at vi var ute i de videregående skolene i oppstartsperioden har nok hatt en stor effekt og er verdt å gjøre flere ganger. Mål 3: Øke antall arrangører som er med på ordningen 17

20 Drammen Barne- og Ungdomsteater, Studio Attic, Drammens Museum, Herregårdskonsertene og Johan Halvorsenfestivalen er arrangører som har kommet/kommer med i ordningen etter lanseringen i januar. Idrett Mål: mill kr i spillemidler til idrettsanlegg i Buskerud i 2008 I hovedfordelingen for 2008 fikk Buskerud tildelt kr Fordelingen avhenger av befolkningstettet, total mengde søknader og anleggstetthet pr. innbygger. Buskerud hadde for 2008 større søknadsmengde enn tidligere, totalt kr ,-. De to andre parametrene (befolkingstetthet og anleggstetthet pr. innbygger) er med på dra tildelingsbeløpet ned. 2. Arbeide for at skiflyvningsbakken i Vikersund fortsatt blir et nasjonalanlegg. Gjennom spillemiddeltildeling og arrangementsstøtte bidrar fylkeskommunen til at Vikersundanlegget fortsatt er et anlegg hvor kan arrangeres internasjonale renn, som videre vil styrke anleggets posisjon når det gjelder nasjonalanleggsstatus. Folkehelse Mål: 1. Forankre folkehelse i fylkesplan og kommuneplaner. Folkehelse er satt som eget tema i høringsutkast til regional planstrategi for Buskerud Det er etablert partnerskap med samtlige kommuner i fylket. Politisk og administrativ forankring er noe varierende i de ulike kommunene. Det skal utarbeides en felles handlingsplan for folkehelse med ansvarsfordeling mellom fylkeskommunen, fylkesmann og kommunene (juni 2008). 2. Bidra til videreføring av gode lokale prosjekter. Lokale prosjekter er videreformidlet for et bredt publikum på årlig folkehelsekonferanse for Buskerud på Storefjell, i regionale nettverksgrupper og gjennom media lokalt. Samtidig videreformidles enkelte pilotprosjekter nasjonalt via helsedirektoratet og media. (ernæringspris til Rødberg barnehage, tobakkspris til Åssiden videregående) 3. Sunnere mat i kantinene på videregående skole Planlagt samarbeidsmøte med ledelsen for videregående skoler medio mai Målsetting er å etablere folkehelsegruppe på hver videregående skole. Hensikt å fremme sunnere levevaner og øke fysisk aktivitet i skolen. Regional filmsatsing En fylkeskommunal plan for regional filmsatsing er snart fullført og vil bli lagt fram til 18

21 politisk behandling etter en høringsrunde. Visuell kunst Mål: Fylkeskommunen bidrar til at visuell kunst av høy kvalitet blir brukt i profilering av fylket, i Den kulturelle skolesekken og ved utsmykking av fylkeskommunale bygg. I løpet av våren har vi hatt en gjennomgang av status på kunstsamlingen, som nå teller ca 200 verk, har gjennomført nødvendig vedlikehold, og har utplassert kunst på fylkeskommunale institusjoner. Nytt innkjøpsutvalg er oppnevnt av hovedutvalg for kultur. Det er tatt skritt for at utsmykking av Hurum videregående skole blir ivaretatt. Scenekunst Mål: Legge fram en ny scenekunstplan til politisk behandling i løpet av våren Planen er noe forsinket på grunn av at forskjellige samarbeidspartnere ønsker mer tid til å komme med innspill. Drammen kommune vil ha en egen runde med avklaring om sine forhold til scenekunst, og fylkeskommunen deltar i en felles arbeidsgruppe. Forslag til scenekunstplan forutsettes sendt på høring før sommerferien, med etterfølgende politisk behandling til høsten. Museer Mål: Bidra til realisering av byggeprosjektet i Veien kulturminnepark og til å utvikle Hringariki til et spennende opplevelsessenter Byggeprosjektet er i gang. Likestilling Mål: Fylkeskommunens likestillingsarbeid må synliggjøres Nytt likestillingsutvalg er oppnevnt. Utvalget har lagt fram en årsplan som har blitt behandlet av fylkestinget. Utvalget har foreslått at NHO Buskerud skulle få likestillingsprisen 2007, og dette ble vedtatt av fylkesutvalget. Buskerud Fylkesbibliotek og bokbussene Mål: 1. Utvikle rollen som utviklingsaktør i Buskerud, med utgangspunkt i partnerskapet på Papirbredden - I rute 2. Det utarbeides regionale (samordna) planer for bibliotekene - Ikke avklart 3. Fremme et "kompetanseløft" for bibliotekansatte i Buskerud - Stor satsing på sosiale teknologier ("23ting") 19

22 4. Etablere et utviklingsprogam for kunnskapsbasert bibliotekvirksomhet trafikktellingsprosjekt m.m. -Flere prosjekter i gang 5. Bidra til å utvikle digitale tjenester, særlig rettet mot ungdom - Flere prosjekter i gang 6. Etablere Kulturnett BTV som informasjonskanal for kulturinstitusjoner, kunstnere og innbyggere i fylket (med forbehold om tilfang av ressurser) - Endring til Kulturnett Buskerud under utredning 7. Mangfoldåret 2008: Buskerud som foregangsfylke. - Manglende oppfølging pga kapasitetsproblemet i avdelingen 8. Fornye den mobile bibliotektjenesten (bokbuss) - Politisk sak til behandling i juni 9. Styrke formidlingen av ny litteratur - Alle prosjekt eller under oppstart Integrering Den administrative arbeidsgruppen fullførte sitt arbeid i samsvar med fylkestingets bestilling om integrerings- og inkluderingspolitikk, og rapporten fra forprosjektet ble behandlet i fylkestinget i februar. Fylkestinget vedtok at prosjekteringsmidler med prioriterte satsingsområder og finansieringsplan skal forelegges fylkestinget i juni. Utviklingsavdelingen har hatt møte med Kommunenes Sentralforbund og NAV og er i dialog med regionrådet for Hallingdal. Forslag til satsingsområder er ikke avklart, og fylkesrådmannen kommer tilbake til dette i 2. tertialrapport evt neste års handlingsprogram. Samferdsel Transportløyveforvaltning Mål: Sikre tilfredsstillende transporttjeneste i samarbeid med næringen og kommunale myndigheter, herunder legge til rette for en organisering sikrer et godt drosjetilbud i utkantstrøk. Løyveforvaltningen, og dialogen med kommuner og næring, fungerer bra. Drosjetilbudet kunne ha vært bedre i enkelte distriktskommuner. Det arbeides videre med denne utfordringen. Dette handler først og fremst om å få rekruttert flere søkere, og ha en god dialog med offentlige innkjøpere av transport. Transporttjenesten for funksjonshemmede Mål: TT-tjenesten skal gi funksjonshemmede økt mobilitet for å kunne delta i det alminnelige samfunnsliv. Det er også et mål å opprettholde de gode resultater (senest 2006/07) fra tidligere brukerundersøkelser. Pr 1.tertial har antall TT-brukere økt med ca 9% til Antallet vil øke gradvis etter hvert som kommunene tildeler nye TT-kort opp til brukerkvoten på (fra ). Antall TTreiser har økt med 4% til nesten reiser i 1.tertial. Fylkeskommunens netto utgifter har 20

23 økt med ca 13% i takt med flere brukere og økte drosjepriser. Egenbetalingen har stabilisert seg på ca kr 40 pr reise etter siste prisøkning fra Regiongeologen Satsingsområder for : 1. Geologiske ressurser (forekomst og utvinning av bygge-, industri og mineralstoffer) 2. Geologiske attraksjoner i reiseliv, lokal identitetsbygging og utdanning 3. Geofarer, helse og miljø (skred, byggergrunn, radon/radioaktivitet) Flere av de pågående prosjektene har planlagt avslutning i 2008, mens andre er oppstartende prosjekter med planlagt avslutning lenger ut i perioden. Organisasjonen Mål: 1. Fortsette det interne organisasjonsarbeidet med vekt på deltakelse, samarbeid, motivering og kvalifisering av medarbeidere, slik at de føler seg sett, hørt og forstått. Arbeidsmiljøet i avdelingen, bl.a. med referanse til arbeidsmiljøundersøkelse i 2006, har vært drøftet på avdelingsmøte. Videre oppfølging skjer i ulike møtearenaer fremover. 2. Videreutvikle avdelingens team-baserte organisering med vekt på tverrfaglighet, fleksibilitet og læring, slik at fylkeskommunens visjon kan virkeliggjøres. Det er foretatt mindre justering i noen av teamene. Prosess for økt entreprenørskap og mer læring på arbeidsplassen er under forberedelse. Økonomi resultat og årsprognose (beløp i mill kr) Just. bud. Regn. Regnskap i % av bud Prognose Forventet årsavvik Driftsutgifter 219,4 45,8 20,9 % 30.3% 219,4 0,0 Driftsinntekter -75,3-23,0 30,6 % 121,1 % -75,3 0,0 Nto. driftsutgifter 144,1 22,8 15,8 % -31,2 % 144,1 0,0 Det forventes ingen avvik pr årsslutt. Det er da ikke hensyntatt vedtak/tilsagn om tilskudd som ikke blir utbetalt i budsjettåret. Antall TT-reiser vil øke i løpet av året. Vi forventer at netto utgiftene vil bli i nærheten av de midler som er tildelt i budsjettet. Avdelingen har mottatt øremerkede statlige overføringer med 19,1 mill kr. Overføring til tilsagnsmottaker er i liten grad foretatt ved periodens utløp. Utviklingsmidler Av fondets disponible midler pr 1. tertial på 51,395 mill kr, er 27,8 mill kr bundet opp ved tilsagn/bevilgning. Av årets midler er det utbetalt 2,1mill kr pr 1. tertial. 21

24 SENTRALADMINISTRASJONEN Mål, tiltak og prioriteringer Generelt fra stabstjenestene Være en aktiv støttespiller og premissleverandør overfor avdelinger og virksomheter utfra et konsernstyringsperspektiv. Drive kontinuerlig utviklings- og effektiviseringsarbeid innen de merkantile tjenester Bistå å legge til rette for en heldigital saksbehandlingsprosess i fylkeskommunen. Unngå personavhengighet i sårbare funksjoner. Måloppnåelse Det henvises til spesifikk rapport for de enkelte områder nedenfor. Økonomi Være en hovedaktør i konsernstyringen Sørge for god økonomistyring og -rutiner i fylkeskommunen. Være et sentralt støtteapparat for sektorer og virksomheter Styrke dialogen og samarbeidet med virksomhetene innenfor området økonomistyring Utarbeide et opplæringsprogram innen regnskap Redusere sårbarhet på sentrale økonomifunksjoner E-business Utviklings- og effektiviseringsarbeid Controlling Måloppnåelse Økonomiseksjonen har etablert faste møtearenaer med virksomhetene hvor bl.a. økonomirutiner drøftes. Det er tidligere gjort en betydelig gjennomgang på enkelte rutineområder hvor rutinene er justert og forbedret. Arbeidet sikres også gjennom god kommunikasjon og møter med revisor. Det er gjennomført en sårbarhetsanalyse som viser hvilke områder som bør styrkes. Denne følges opp. Seksjonen jobber ut fra målet om å bidra til konsernstyring og Støtte (2 S). Opplæringsprogram innen regnskap vil bli utarbeidet høsten Arbeidet med å legge til rette for et helelektronisk system for bestilling og betaling er i gang i samarbeid med innkjøpsseksjonen. Målet er at dette skal være på plass innen årsskiftet. Informasjon Mål Videreutvikle kommunikasjonen mellom sentraladministrasjonen og de fylkeskommunale virksomhetene via det nye intranettet. Utvikle redaktørkorpset til viktige medspillere i informasjonsarbeidet. Få på plass fylkeskommunens nye hjemmeside på ny plattform. Bidra til god strukturering av intranett/undervisningsnett slik at informasjonstilgangen for lærere er logisk og lett tilgjengelig og konsernhensyn ivaretas. 22