I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Erlivollen. Nummereringen referer til inntegninger

Transkript

1 Erlivollen 0 Referanse: Tellnes S., Tellnes S. og Gaarder G Naturverdier for lokalitet Erlivollen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. MFU, BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2018 Kommune: Tolga Inventør: STE, GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Erlivollen ble undersøkt av Sylvelin Tellnes og av Sylvelin Tellnes og Geir Gaarder og er kartlagt som en del av naturfaglige registreringer av kalkskog i Norge. Undersøkelsesområdet ligger på nordsiden av rv 30 mellom Erlivollen og Nordli i Tolga kommune. Området ligger i en sørøstvendt, slak liside og strekker seg fra moh. i nordboreal vegetasjonssone (NB) og i svakt kontinental seksjon (C1). Erlivollen er tidligere undersøkt i forbindelse med naturtypekartlegging i Tolga kommune og en konsekvensutredning av Tolga kraftverk. Undersøkelsesområdet er på 1654 daa, men det er ikke funnet naturfaglig grunnlag for å foreslå et forvaltningsområde ettersom de skoglige verdiene er for svake og dessuten er for fragmentert av nyere inngrep. Berggrunnen består av metasandstein og glimmerskifer med tynt morenemateriale i øvre deler og med glasifluviale avsetninger opp til 600 moh. Dette gir grunnlag for en stedvis rik flora, særlig myr- og kildefloraen. Lisiden domineres av furuskog og mange steder presses det fram kalkrikt grunnvatn som lager små fuktsig og kilder med kalkkrevende kildearter. Vegetasjonen varierer mellom tørkeutsatt lyngskog til lyng-lågurtskog, myrskog med furu og bjørk, høgstaudeskog med bjørk, og åpen jordvannsmyr. I fuktpartier finnes kalkkrevende arter som brudespore, hårstarr, agnorstarr, hodestarr og gulsildre. I tørre partier er det registrert bl.a. dvergsnelle, kattefot og hvitmaure, samt enkelte marklevende sopp knyttet til rik furuskog og dels sandfuruskog. Skogen er over det hele hogstpreget, med flere store nylig felte hogstfelt innenfor utredningsområdet, og ellers middelaldrende skog uten gamle trær og med ubetydelig død ved. Utbygging av en ny kraftstasjon foregår også innenfor området med veibygging og mulige andre inngrep som kan påvirke området fremover i tid (nye kraftlinjer m.m.). 7 kjerneområder er avgrenset der én kalkbarskog har fått B-verdi, og de resterende rikmyrene har fått C-verdi (3 stk), B-verdi (2 stk) og én har fått A-verdi. To rødlistearter er registrert, nemlig gullmyrull (VU) som er knyttet til rike kildesamfunn, samt Lyophyllum shimeji (NT) som er en sjelden sandfuruskogsart. Utredningsområdet har ingen til lav mangeloppfyllelse og dekker kun opp noe areal av kalkbarskog i Hedmark, men under minstearealet for denne typen. Generelle mangler dekkes ikke opp, området er ikke aktuelt for storområde og restaureringspotensialet vurderes som lavt ettersom det vil ta lang tid for skogverdier å reetableres her. Mange nye inngrep innenfor utredningsområdet bidrar til å dra ned verdien vesentlig (mange nye hogstflater og et nylig opparbeidet anleggsområde). I henhold til registreringsmetodikk og veileder for tallskala vurderes forvaltningsområdet på dette grunnlag som uten spesiell naturverdi (0 poeng) i skogvernsammenheng. Feltarbeid Undersøkelsesområdet ble kartlagt av Sylvelin Tellnes og av Sylvelin Tellnes og Geir Gaarder. Området er systematisk gjennomgått over det hele med unntak av åpne hogstflater. Tidspunkt og værets betydning Det var sol og gode forhold for feltundersøkelser under begge feltarbeidsdagene. Tidspunktet for feltundersøkelsene var godt egnet for å fange opp karplante-, mose- og lavflora, og siste dag egent seg godt til å fange opp marklevende sopp. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Erlivollen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Rønningsvollen Naturtype: Naturbeitemark - Rik beiteeng BMVERDI: B Areal: 1,9daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Sylvelin Tellnes i Miljøfaglig Utredning den , basert på eget feltarbeid i lag med Geir Gaarder i forbindelse med naturfaglige registreringer av kalkskog i Hedmark, på oppdrag for Miljødirektoratet. Lokaliteten er ikke tidligere registrert. Definisjon, verdisetting og beskrivelse av naturmiljøet er basert på utkast til faktaark for naturtyper fra høsten 2014, samt NiN 2.1 Rødlistestatus for arter er etter norsk rødliste fra 2015, og rødlistestatus for naturtyper følger rødliste for naturtyper 2018 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørlige del av Rønningsvollen/Myrvollen like ved bekken Hørta i Tolga kommune. Avgrensing er gjort mot mer gjødselpåvirket eng i nord og mot skoggrensen i sør. Berggrunnen består av metasandstein og glimmerskifer med tynt moremateriale.

2 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en kantsone med naturbeitemark av utforming fattig beiteeng. Etter NiN 2.1 er naturtypen antakelig kalkrik nok til å kalles en svakt kalkrik semi-naturlig eng med svak preg av gjødsling. Bruk, tilstand og påvirkning: Enga er ikke i bruk og vegetasjonen ligger nå med dødt gress fra fjoråret. Enga er svakt gjødselspreget, men skiller seg likevel fra nordligste del rundt den gamle slåttebygningen, ved å ha et rikere artsmangfold av gjødselssky arter. Det finnes noen gamle hustufter innenfor avgrensingen og noen groper i bakken. I kantsoner mot skogen er det tendenser til gjengroing med einer. Artsmangfold: Beitemarksoppene engvokssopp, spiss vokssopp, skjør vokssopp og hvit kragesopp ble funnet i enga. Av karplanter ble det notert dunkjempe, gulaks, småengkall, antatt aurikkelsveve, fjelltimotei, rødknapp, finnskjegg, dunhavre, tysk mure, ballblom, ryllik, brennesle og sølvbunke. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Tilliggende enger er alle oppgjødslet og det er få kjente naturbeitemarker i området. Verdivurdering: Etter Miljødirektoratets reviderte faktaark for naturbeitemark fra 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (1,9 daa), middels vekt på kjennetegnende arter, oppnår under lav vekt på rødlistearter, lav vekt på tilstand og høy vekt på påvirkning. Samlet får lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene vil være å gjenoppta tradisjonell bruk av enga uten bruk av gjødsel. 2 Tjukkåsmyran sør BMVERDI: A Areal: 28,4daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Sylvelin Tellnes i Miljøfaglig Utredning den , basert på eget feltarbeid i lag med Geir Gaarder i forbindelse med naturfaglige registreringer av kalkskog i Hedmark, på oppdrag for Miljødirektoratet. Lokaliteten er ikke tidligere registrert. Definisjon, verdisetting og beskrivelse av naturmiljøet er basert på utkast til faktaark for naturtyper fra høsten 2014, samt NiN 2.1 Rødlistestatus for arter er etter norsk rødliste fra 2015, og rødlistestatus for naturtyper følger rødliste for naturtyper 2018 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger 400m sørvest for Rønningsvollen/Myrvollen like ved bekken Hørta i Tolga kommune. Avgrensing er gjort mot fastmarkskogsmark og mot noe mindre rik myr i nord. Berggrunnen består av metasandstein og glimmerskifer med tynt moremateriale. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en rikmyrskog med ung bjørk og furu. Skogen er halvåpen med 20-50% tresjiktsdekning. Det er noe kildepreg og en bekk renner gjennom lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Myra er intakt. Artsmangfold: Rikmyrsarter ble notert som trillingsiv, sotstarr, agnorstarr, fjellfrøstjerne, gullmyrklegg, breiull, bjørnebrodd, svarttopp, gulstarr, vanlig myrklegg, jåblom, dvergjamne, myrsauløk, fjellsnelle, myrstjernemose, fettmose, sveltull, gullmose og brunklomoser. Også mjødurt, kvitbladtistel, sløke og enghumleblom ble notert. Mange tiurer (rundt 5-6 stk, dvs helst et ungekull) ble observert i myrskogen. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: En rekke rikmyrer er registret i lia. Verdivurdering: Etter Miljødirektoratets reviderte faktaark for rikmyr fra 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (28,4 daa), lav vekt på rødlistearter, høy vekt på kjennetegnende arter og høy vekt på tilstand. Samlet får lokaliteten verdi A svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Ingen spesielle. 3 Erlivollen vest Naturtype: Kalkbarskog - Frisk kalkfuruskog BMVERDI: B Areal: 91,6daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Sylvelin Tellnes i Miljøfaglig Utredning den , basert på eget feltarbeid i lag med Geir Gaarder i forbindelse med naturfaglige registreringer av kalkskog i Hedmark, på oppdrag for Miljødirektoratet. Lokaliteten er tidligere registrert i forbindelse med naturtypekartlegging i Tolga kommune og konsekvensutredning av Tolga kraftverk med BN-nr BN (Hanssen m.fl 2012). Ny revidert lokalitet har ny beskrivelse, utvidet avgrensing og oppdatert verdisetting etter ny metodikk. Definisjon, verdisetting og beskrivelse av naturmiljøet er basert på utkast til faktaark for naturtyper fra høsten 2014, samt NiN 2.1 Rødlistestatus for arter er etter norsk rødliste fra 2015, og rødlistestatus for naturtyper følger rødliste for naturtyper 2018 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsida av rv 30 mellom Nordli og Erlivollen i Tolga kommune. Den avgrenses av tresatte rikmyrer mot vest, ei lita hogstflate mot sørøst og mer trivell skog mot nord. Mot sør avgrenses den delvis av en kraftgate. Berggrunnen i området består av feltspatførende kvartsitt, kvartsskifer og helleskifer, stedvis kalkspatførende og med diabasganger. Det er tynt dekke av morenemateriale over grunnen som ligger i ei slak sørøstvendt li. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en blanding av rik myrskog og en kalkbarskog av utforming frisk kalkfuruskog, i mosaikk. Skogen er fuktig med rundt 80-90% furuskog, og resten bjørk med innslag av små rikmyrsflekker og rikkilder. Grunnvannet står høyt eller blir presset ut gjennom løsmassene på nesten hele lokaliteten, og det gjør at skogen får en karakteristisk veksling mellom tuer/ forhøyninger med fattige lyngpartier og små flater med kalkkrevende arter. Det blir derfor vanskelig å sette vegetasjonstype og det virker mest naturlig å kalle det en kildeskog. Etter NiN 2.1 virker det riktig å kalle det en mosaikk mellom rik myrskog og lyng-lågurtskog som grenser mot lyng-kalklågurtskog. Lågurtfuruskog er rødlistet som sårbar (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen på lokaliteten er i sein optimalfase til tidlig aldersfase, med lite dødt trevirke. Det er synlige hogsstubber av både bjørk og furu. Noen få trær av rogn er nedbeitet. Det går en grøft i bunn av lokaliteten og langs sørlige kant. I 2018 foregikk det arbeid på oversiden for å etablere et byggefelt og det var hugget i skogen nært avgrensing. Artsmangfold: I 2018 ble den noe krevende lågurtarten gulskivevokssopp (Hygrophorus kartenii) funnet i furuskogen, samt også sandfuruskogsarten Lyophyllum shimeji (NT). På en blokk av kalkstein ble det også funnet kalkkrevende moser som huleblygmose og passblygmose. I fuktpartiene i furuskogen hvor det presses fram kalkrikt grunnvatn finnes gullmyrull (VU), brudespore, hårstarr, agnorstarr, myrsaulauk, hodestarr, fjelltistel, fjellfrøstjerne, svarttopp, gulsildre (ved og nedenfor kilder, langs kildebekker), bjønnbrodd og jåblom. I tørre partier er det registrert bl.a. dvergsnelle, kattefot og hvitmaure. På de små rikmyrsflekkene forekommer også disse artene, og i tillegg sotstarr, kastanjesiv, gulstarr, trillingsiv, tvebostarr, breiull, sveltull, blåtopp, myrsnelle, gulsildre, myrtevier, fuglestarr, kornstarr og klubbestarr på fastmattene. Brudespore er meget vanlig både i skogen og på de små myrflatene samt langs traktorvegen i sørvest. Fjellnøkleblom (NT) er funnet langs en traktorveg like inntil lokaliteten i Litt nærmere Nordli er det registrert stortveblad i fuktig, rik

3 furuskog (Artskart). Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Rikmyrer og kilder er vanlig i hele lia, men kalkskog er mindre vanlig og lokaliteten skiller seg ut med et spesielt kildeskogspreg. Verdivurdering: Etter Miljødirektoratets reviderte faktaark for kalkskog fra 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (rundt 30 daa av totalt 91,6 daa i lokaliteten), lav til middels vekt på artsmangfold, og lav til middels vekt på mosaikk med åpen kalkmark. Dette tilsier verdi B -viktig. Etter faktaark for rikmyr oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (rundt 70 daa av totalt 91,6 daa i lokaliteten), lav vekt på rødlistearter, høy vekt på kjennetegnende arter og middels vekt på tilstand. Dette tilsier verdi B viktig. Samlet får lokaliteten verdi B viktig. Skjøtsel og hensyn: Ingen spesielle. 4 Rønningsvollen vest Naturtype: Rikmyr - Åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk (MB-LA) BMVERDI: C Areal: 14,5daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder den , basert på eget feltarbeid den Undersøkelsen er gjort i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Tolga og på oppdrag fra kommunen og Fylkesmannen i Hedmark. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Glåma, litt nord for riksveg 30, drøyt 4 km nordøst for Tolga sentrum. Den ligger i ei sørvendt li, i nedre deler av noen myrrike områder. Berggrunnen skal bestå av kvartsitt i området, men det er tydelig noe mer kalkrike innslag her også. Lokaliteten grenser dels mot fastmarksskog i vest og nord, dels mot mer grøftet mark i øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er i første rekke snakk om fastmattemyr og da en litt tuete utforming. Dels er den av intermediær karakter, men partier er middelsrik myr og deler også ekstremrik myr. Deler er skogkledt og grunn, dvs at vi snakker om skogkledt myrkant, men her er det også noe åpen myrflate. Bruk, tilstand og påvirkning: Avgrenset lokalitet virker gjennomgående intakt for fysiske inngrep, inkludert grøfting. Skogen på og inntil lokaliteten i vest er i sein optimalfase til tidlig aldersfase, med lite dødt trevirke. I øst er det mer ungskog. Artsmangfold: De mest krevende artene som ble funnet var nok sotstarr, agnorstarr og hodestarr. I tillegg arter som breiull, svarttopp, bjønnbrodd, trillingsiv, sveltull, tvebostarr, gulstarr, fjellfrøstjerne, myrklegg og fjellsnelle. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap: Det finnes slike rike skogsmyrer spredt oppover dette dalføret, som lokaliteten bør ses i sammenheng med. Verdivurdering: Lokaliteten er liten, men den er delvis intakt og har forekomst av en del typiske og kravfulle arter knyttet til rike til ekstremrike myrer. Verdien settes her til lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la lokaliteten få ligge i fred. Særlig er alle former for grøfting i og inntil lokaliteten skadelig, men her må også flatehogst og hard gjennomhogst regnes som klart negativt (samt selvsagt om det skulle oppstå kjøreskader på marka). 5 Erlivollen nordvest BMVERDI: B Areal: 16,8daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder den , basert på eget feltarbeid den Undersøkelsen er gjort i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Tolga og på oppdrag fra kommunen og Fylkesmannen i Hedmark. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Glåma, litt nord for riksveg 30, drøyt 4 km nordøst for Tolga sentrum. Den ligger i ei sørvendt li, i nedre deler av noen myrrike områder. Berggrunnen skal bestå av kvartsitt i området, men det er tydelig noe mer kalkrike innslag her også. Lokaliteten grenser mot fastmarksskog i sør, vest og dels nord, og mot en traktorveg i øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er i første rekke snakk om fastmattemyr og da stedvis en litt tuete utforming. Det er tendenser til kildesamfunn i øvre deler. Mye er nok intermediært, men særlig kantsoner mot nord og dels vest har et klarere middelsrikt og stedvis også ekstremrikt preg. Den er skogkledt og grunn, dvs at vi snakker om en skogkledt myrkant. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten virker gjennomgående intakt med unntak av området inntil traktorvegen i øst. Skogen på og inntil lokaliteten er i eldre optimalfase, med lite dødt trevirke i vest, mens det til dels er yngre skog mot nord. Artsmangfold: De mest krevende artene som ble funnet var nok sotstarr, lappmarihand, kastanjesiv, agnorstarr og hodestarr (mye i vestre del). I tillegg arter som breiull, brudespore, svarttopp, myrsnelle, bjønnbrodd, jåblom, trillingsiv, sveltull, fjellpestrot, tvebostarr, gulstarr, hårstarr, fjellfrøstjerne, fjellsnelle, fuglestarr, myrklegg og myrtevier. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap: Det finnes slike rike skogsmyrer spredt oppover dette dalføret, som lokaliteten bør ses i sammenheng med. Verdivurdering: Lokaliteten er ikke særlig stor, men den er intakt og har forekomst av en del typiske og kravfulle arter knyttet til rike til ekstremrike myrer. Verdien settes her til regionalt viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la lokaliteten få ligge i fred. Særlig er alle former for grøfting i og inntil lokaliteten skadelig, men her må også flatehogst og hard gjennomhogst regnes som klart negativt (samt selvsagt om det skulle oppstå kjøreskader på marka). 6 Erlivollen vest 2 BMVERDI: C Areal: 8,5daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder den , basert på eget feltarbeid den Undersøkelsen er gjort i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Tolga og på oppdrag fra kommunen og Fylkesmannen i Hedmark. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Glåma, litt nord for riksveg 30, drøyt 4 km nordøst for Tolga sentrum. Den ligger i ei sørvendt li, i nedre deler av noen myrrike områder. Berggrunnen skal bestå av kvartsitt i området, men det er tydelig noe mer kalkrike innslag her også. Lokaliteten grenser mot fastmarksskog på alle kanter.

4 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er i første rekke snakk om fastmattemyr og da en litt tuete utforming. Dels er den av intermediær karakter, men mye er nok middelsrik myr og deler også ekstremrik myr. Den er skogkledt og grunn, dvs at vi snakker om en skogkledt myrkant, dels i overgang mot kildeskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten virker gjennomgående intakt for fysiske inngrep, inkludert grøfting. Skogen på og inntil lokaliteten er i sein optimalfase til tidlig aldersfase, med lite dødt trevirke. Artsmangfold: De mest krevende artene som ble funnet var nok sotstarr, linmølke og hodestarr. I tillegg arter som breiull, brudespore, svarttopp, engmarihand, bjønnbrodd, jåblom, trillingsiv, sveltull, rynkevier, tvebostarr, gulstarr, hårstarr, fjellfrøstjerne, fjellstarr, myrklegg og myrtevier. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap: Det finnes slike rike skogsmyrer spredt oppover dette dalføret, som lokaliteten bør ses i sammenheng med. Verdivurdering: Lokaliteten er liten, men den er intakt og har forekomst av en del typiske og kravfulle arter knyttet til rike til ekstremrike myrer. Verdien settes her til lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la lokaliteten få ligge i fred. Særlig er alle former for grøfting i og inntil lokaliteten skadelig, men her må også flatehogst og hard gjennomhogst regnes som klart negativt (samt selvsagt om det skulle oppstå kjøreskader på marka). 7 Nordli nord BMVERDI: C Areal: 15,5daa Innledning: Kartlagt av Miljøfaglig utredning i forbindelse med konsekvensutredning av Tolga kraftverk. Ingen tidligere naturtyperegistreringer eller artsfunn foreligger fra lokaliteten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for rv 30 nordøst for Erlia, i lia ovenfor lokaliteten Nordli nordøst. Den er for det meste tydelig avgrenset mot fastmarksskogsmark rundt det hele, men i og med at myra er skogbevokst var det noe problematisk å sette grensene på ortofoto. Berggrunnen i området består av feltspatførende kvartsitt, kvartsskifer og helleskifer, stedvis kalkspatførende og med diabasganger. Myra ligger over tykke breelvavsetninger, og den har stedvis preg av kildemyr pga. at rikt kildevatn presses opp gjennom disse avsetningene. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Rikmyr med svært glissen tresetting av furu, hovedsakelig med ekstremrike fastmatteflater (M3b), samt flere rike kildeframspring (N2a) i øvre deler av myra, som heller svakt mot sørøst. Bruk, tilstand og påvirkning: Det ble registrert kjørespor på myra, men disse hadde i svært liten grad drenert noe av myra, som er ugrøftet. Artsmangfold: Hodestarr var i partier dominerende art på de ekstremrike fastmattene, som ellers hadde kornstarr og gulstarr som dominerende arter. For øvrig ble arter som sotstarr, fjelltistel, tvebostarr, myrsaulauk, bukkeblad, brudespore, slåttestarr, stjernestarr, svarttopp, blåtopp, enghumleblom, fjellfrøstjerne, myrklegg, hvitmaure, fjellsnelle og mjødurt notert. Fremmede arter: Ikke registrert. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten får verdien lokalt viktig C, da den er ugrøftet og har uvanlige og kravfulle arter som hodestarr og brudespore. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la lokaliteten få ligge urørt. Grøfting vil redusere verdiene. Eventuell hogst bør utføres på frossen mark og hogstavfall bør fjernes. 8 Nordli NØ BMVERDI: B Areal: 45,9daa Innledning: Kartlagt av Miljøfaglig utredning i forbindelse med konsekvensutredning av Tolga kraftverk. Ingen tidligere naturtyperegistreringer eller artsfunn foreligger fra lokaliteten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs nordsida av rv 30 mellom Erlia og Småvollan. Den er for det meste tydelig avgrenset mot fastmarksskogsmark rundt det hele, men i og med at myra er skogbevokst var det noe problematisk å sette grensene på ortofoto. Mot øst går den noen steder helt ut til rv 30. Berggrunnen i området består av feltspatførende kvartsitt, kvartsskifer og helleskifer, stedvis kalkspatførende og med diabasganger. Myra ligger over tykke breelvavsetninger, og den har stedvis noe preg av kildemyr pga. at rikt kildevatn presses opp gjennom disse avsetningene. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Rikmyr med glissen tresetting av furu som veksler mellom intermediære til rike tuer og ekstremrike fastmatteflater (M3b), samt noe middelsrike mykmatter (L3a) og rike kildeframspring med gulstarr. Stedvis noe mer åpent, særlig under kraftlinje. Bruk, tilstand og påvirkning: Det går ei kraftlinja over myra, men dette har ikke hatt negativ innvirkning på rikmyrsmiljøet. Rydding under linja har trolig hatt en viss positiv effekt på myrfloraen. Artsmangfold: Hodestarr og brudespore var karakterarter på de ekstremrike fastmattene, dels også på rikere tuer. Stedvis dominerte hodestarr fastmattene. For øvrig ble karakterarter for rikmyr som breiull, sotstarr, fjelltistel, tvebostarr, fjellfrøstjerne, trillingsiv, myrklegg, hvitmaure, gulstarr, kornstarr, fjellsnelle og klubbestarr notert, samt bl.a. blåtopp, sumpmaure, tepperot, sveltull, jåblom, stjernestarr, svarttopp, hengeaks, teiebær og finnskjegg. Fremmede arter: Ikke registrert. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten får verdien viktig B, bl.a. pga. forekomsten av kravfulle og uvanlige arter som brudespore og hodestarr. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la lokaliteten få ligge urørt. Grøfting vil redusere verdiene. Eventuell hogst bør utføres på frossen mark og hogstavfall bør fjernes.

5 Tabell: Artsfunn i Erlivollen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Carex capitata hodestarr Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Carex microglochin agnorstarr 2 Equisetum scirpoides dvergsnelle 3 Equisetum variegatum fjellsnelle Juncus castaneus kastanjesiv Juncus triglumis trillingsiv Pedicularis oederi gullmyrklegg 3 Salix reticulata rynkevier 3 Lav Sclerophora coniophaea rustdoggnål NT Moser Encalypta streptocarpa storklokkemose 3 Seligeria diversifolia passblygmose Sopper Hygrophorus karstenii gulskivevokssopp Lyophyllum shimeji NT Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Erlivollen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Rønningsvollen 2 Tjukkåsmyran sør Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 3 Erlivollen vest ** * * * * 0 * * ** ** * Samlet verdi 4 Rønningsvollen vest 5 Erlivollen nordvest 6 Erlivollen vest 2 7 Nordli nord 8 Nordli NØ Samlet vurdering 0 Mangeloppfyllelse Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Erlivollen. Mangelnaturtyper: Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Restaurering- og utviklingspotensial: Storområdekvaliteter: Samlet mangeloppfyllelse: Referanser Hanssen, U., Fjeldstad, H., Flynn, K. M., Gaarder, G. & Larsen, B. H Naturtypekartlegging i Tolga kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport : 54s.

6 Figur: Blå sirkel angir området Erlivollen sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & **** & *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & * & 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & 0 &

7 Erlivollen(Tolga, Hedmark). Areal 0daa, verdi M 686 M 1 Rønningsvollen N 2 M < < < < < < < Erlia Nordli 3 < < < < < < < < < Naturfagligeregistreringer avkalkskog 2018 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1:11000 område KartgrunnlagN50 Alternativ Tidligere R0 Ekvidistanse20m grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM2018) verneområder WGS84, sonebelte32±produsert M N N E E

8 Bilder fra området Erlivollen Furuskog i veksling mellom rike og fattige partier, samt våtmark preger i Erlivollen. Området har nok være hogstpåvirket i lengre tid og med en svak skoglig kontinuitet. Foto: Sylvelin Tellnes Furuskogen har enkelte små flekker av eldre furuskog og tynt humuslag der potensialet for kalksopper ble vurdert som godt. Likevel var det bare et begrenset artsmangfold som ble funnet i soppsesongen. Foto: Sylvelin Tellnes Myrskogsvegetasjonen har et høyt innslag av kalkkrevende starr og urter. Foto: Sylvelin Tellnes De mange kjøresporene i Erlivollen har stedvis masser som renner ut i skogvegetasjonen. Store hogstfelt preger også lia. Foto: Sylvelin Tellnes