Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13: :30: Informasjon fra Næringsselskapet. Saksbehandlingen starter kl Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Lukket/åpent Saksnr: PS 73/10 Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Nore og Uvdal kommune PS 74/10 Mobildekningsforholdene i kommunen. PS 75/10 Tertialrapport nr. 2/2010. PS 76/10 Vedr. fritak fra verv. X Saken deles ut på rødt papir i møtet. PS 77/10 Kommuneplanens samfunnsdel

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : U01 Saksmappe : 2010/750 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Linda Johansson Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Nore og Uvdal kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /10 Formannskap /10 Kommunestyret Saken gjelder: Revidering av retningslinjene for bruken av næringsfondet. Fakta: I fagavdelingens arbeidsprogram for 2010 var det fastsatt at av bruken av kommunens næringsfond for perioden skulle utredes. Evalueringen ble foretatt av Kongstanken AS v/ Tore S. Kristoffersen. Rapporten skulle legges til grunn i arbeidet med revidering av strategisk næringsplan og retningslinjene for bruken av næringsfondet. Evalueringsrapporten viser til retningslinjene som i følge rapporten sier at hovedvirkemiddelet ved investeringer skal være lån. På tross av dette er det i perioden gitt mer tilskudd enn lån. Rapportens råd er at vi bør handle mer i tråd med retningslinjene. Evalueringsrapporten pekte på følgende av relevans for retningslinjene for bruken av næringsfondet, kort oppsummert: - Lån har større effekt på en etablering eller bedriftsutvikling enn tilskudd - Lån fra næringsfondet kan brukes som risikolån/topplån der andre finansieringsinstitusjoner ikke kan tilby finansiering pga manglende sikkerhet

4 - Lån til private bedrifter og enkeltpersoner bør ikke være rentefrie og ikke gis med avdragsfrihet arbeidskapital som ikke koster noe er unaturlig over en så lang periode - Private bedrifter eller enkeltpersoner bør ikke ha tilgang på gratis kapital fra det offentlige - Retningslinjene gir ikke anledning til å gi støtte til løpende drift i private bedrifter (eks. næringsselskapet) - Kraftfondet på kr er lite som utlånskapital det foreslås at det kan avsettes et grunnfond i tillegg til kraftfondet som bare kan brukes til utlån, eksempelvis på 5 mill. Utlån fra grunnfondet kan ha betingelser som rentelån eller rentefritt lån (rentefritak vurderes i helt spesielle tilfeller/perioder) - Eventuelt vurdere maks grense for lån til et tiltak - Vurdere om støtte gis under forutsetning av annen offentlig finansiering - Kommunens overordnede kommuneplan og strategisk næringsplan kan legges til grunn ved prioritering av prosjekter som skal innrømmes støtte (men ikke utelukke støtte til andre gode næringstiltak). Kraftfondet har jf vedtektene for Nore og Uvdal næringsfond gitt i vassdragsreguleringssaker 1.1. en fondskapital på kr Vedtektene tas ikke opp til ny vurdering i denne saken. Retningslinjene viser til vedtektene 1.2 Hjemfallsfond hjemmel, kapital og avkastning. Hjemfallsinntekter er det økonomiske vederlaget kommunen får når et vannfall og/eller reguleringsanlegg hjemfaller til staten. Hjemfallsfondet var per kr 0 og står fortsatt i kr 0. De reviderte retningslinjene ligger som vedlegg til saken. Tilført tekst står med rødt og tekst som er foreslått slettet er blå og overstrøket. En del av endringene gjøres på bakgrunn av erfaringen administrasjonen har med næringsarbeidet og retningslinjene. Ordningen med etablererstipend for ungdom og lønnstilskudd for bedrifter som ansetter ungdom foreslås tilføyd retningslinjene, slik at det blir ett helhetlig dokument og forholde seg til i saksbehandlingen. Saksbehandlers vurdering: I formålsparagrafen er det beskrevet at alle næringer skal stilles likt ved tildeling av næringsfondet, men at kompetanserettede tiltak og tiltak som bidrar til økt sysselsetting for kvinner og ungdom i kommunen gis prioritet. Vi foreslår å tilføre setningen som sier at forøvrig skal prioriteringer til en hver tid følge vedtatte planer som kommuneplan og næringsplan/handlingsplan. Dette fordi vi mener at retningslinjene skal bestå i et lengre tidsperspektiv og at prioriteringene av midler gjøres gjennom vedtatte planer og politiske føringer. Ungdom og kvinner er fortsatt en prioritert gruppe og det forslås ikke større endringer i teksten utover nevnte. I forrige utgave av retningslinjene kunne støtte gis som tilskudd og lån, garantier og aksjer. Støtteformene garantier og aksjer foreslås tatt bort da de ikke har vært mye i bruk og fordi kommunalt kjøp av private aksjer ikke er hensiktsmessig. Som rapporten til Kongstanken AS påpekte, så sier retningslinjene at til større investeringer skal investeringslån være hovedvirkemiddel. Rapporten viser at tilskudd er gitt i stor grad

5 til investeringer. Det er utøvet stort skjønn fra administrativ og politisk side i behandlingen av sakene og man har funnet det riktig å innvilge tilskudd i mange saker. Et problem med tidligere retningslinjer kan også være at det er ikke definert hva som er en større investering og hva som er en mindre investering. Vi foreslår at retningslinjene endres i tråd med den praksisen som er ført slik at det åpnes for mer skjønn ved vurdering av prosjekter og tildeling av midler. Kongstankens rapport hevder at lån har større effekt på næringsutvikling enn tilskudd. Administrasjonen er ikke av samme oppfatning og har erfart at tilskuddet i sammen med lån ofte kan være utløsende for at et prosjekt gjennomføres. Videre er det i 3 Støtteformer, tilført beskrivelse av de tre øvrige ordningene utenom investeringstilskudd og lån, henholdsvis etablerertilskudd, etablererstipend for ungdom og tilskudd til bedrifter som ansetter ungdom eller tar inn ungdom på lærlingkontrakt. Forholdet til internasjonale forpliktelser på statsstøtteområdet, 4, er oppdatert i tråd med regelverket. Samlet offentlig støtte skal nå ikke overstige euro i løpet av tre år, mot euro tidligere. Under 5, Støttevilkår, er det foretatt en del endringer. Vi har ikke praktisert at etablertilskudd utbetales i sin helhet når virksomheten er igangsatt. Praksis er at tilskudd utbetales ved dokumenterte utgifter. Vi foreslår derfor at setningen strykes. Vi mener også at samfunnsnytteperspektivet kan tas med i vurderingen ved tildeling av midler og ikke bare bedriftsøkonomisk lønnsomhet alene. Mange investeringer har større samfunnsnytte og ringvirkninger for lokalsamfunnet, enn økonomisk lønnsomhet, og slike tiltak bør ikke ekskluderes ved tildeling av kommunal støtte. Hovedregel er at samlet offentlig støtte ikke skal overstige 50 %. Unntaket har vært at det kan innvilges inntil 75 % støtte til nyetablering, prosjekter rettet mot kompetanseutvikling, miljørettede tiltak eller prosjekter som har særlig betydning for kvinner og ungdom. Det er sjeldent innvilget så mye offentlig støtte til prosjekter, men vi foreslår ikke endringer i dette. Imidlertid ønsker vi å tilføre at arrangementer og opplevelser som kan være med å bidra til trivsel for lokalbefolkningen og bolyst, også kan innvilges opptil 75 % støtte. Vi ser at bygdene blir mer levende under arrangementer, samt at det lokale næringslivet drar økonomiske fordeler ut av økt befolkning, og vi ønsker å kunne bidra til profesjonalisering av arrangementene og økt bruk av våre kulturnæringer. Vi har også ønske om å klargjøre forholdet til annen offentlig finansiering. Det kan nevnes at blant annet Innovasjon Norge er en stor offentlig finansieringskilde som har små og mellomstore bedrifter, etablerere og gründere samt kvinner og unge som sine prioriterte målgrupper. De prioriterer også flere sektorer, deriblant landbruk, kultur og opplevelse, reiseliv, energi og miljø, helse og IKT. Vårt forslag er at søkere som er i prioritert målgruppe for andre offentlige institusjoner først får søknaden prøvd ved denne instansen. Årsaken til dette er at det kan være økonomisk lønnsomt for søkeren å gjøre dette, og fordi vårt eget regelverk sier at maks offentlig støtte ikke skal overstige 50 % når det gis støtte over næringsfondet. Ved å få saken prøvd for annen offentlig finansiering først gjør det saksbehandlingen mer oversiktlig og ryddig, samt

6 at vi slipper å måtte trekke fra støtte i etterkant hvis søker har oppnådd mer støtte enn forventet. De kommunale midlene vil også kunne strekke til flere gode prosjekter hvis sakene prøves ved andre offentlige instanser. Hvis søker velger å ikke fremme søknaden for annen instans ser vi det som hensiktsmessig at kommunen maks innvilger som om søker har oppnådd annen offentlig finansiering. Vi foreslår også at innvilget lån kan utbetales med 75 % ved oppstart, da utbetaling av lån i henhold til dokumenterte utgifter mange ganger virker urimelig og mot sin hensikt. Det er gjort særskilte beskrivelser av retningslinjene for ordningene etablererstipend for ungdom og tilskudd til bedrifter. Dette er gjort fordi de har en del særskilte vilkår som skiller seg fra øvrige betingelser i de andre ordningene. Det kan være fornuftig å ha regelverket beskrevet i et og samme dokument. Vi ønsker derfor en åpning for at rådmannen kan endre beskrivelsen av ordningen i retningslinjene fortløpende når det vedtas endringer eller kommer til nye som et ledd i nye føringer og prioriteringer. Vi har valgt å innføre en ny paragraf, nærmere bestemt 6, Betingelser ved endringer og tilbakebetaling. Vi har her lagt inn relevante avsnitt fra andre områder i retningslinjene og gjort noen tilføyelser og fratrekk. Blant annet er etableringsgebyret ved lån på kr tatt bort. Vi kan ikke se at gebyret tjener noe formål og det gir økonomiavdelingen en ekstra og unødvendig føring. Kongstankens rapport foreslo at lån ikke skal gis med rentefritak eller avdragsfrihet med unntak av spesielle tilfeller. Vår erfaring er at rentefritt lån sammen med tilskudd er et godt virkemiddel for å stimulere til investeringer og etableringer, og vi anbefaler ikke noen endringer. Når det gjelder avdragsfrihet så mener vi det er riktig å opprettholde muligheten for avdragsfrihet, men at denne skal være maks tre år og ikke inntil 5 år som før. Investeringsprosjekter gis med tre års gjennomføringsfrist og det kan ta tid før eksempelvis bygninger er oppført og bedriften får benyttet de nye lokalene i produksjon og har et økonomisk utbytte av disse. Vi ønsker derfor å opprettholde muligheten til å innvilge inntil tre års avdragsfrihet. Det er også stillet forslag om at tilskudd ikke vil kreves tilbakebetalt dersom virksomheten legges ned på grunn av uforutsette hendelser som naturkatastrofe, alvorlige, invalidiserende ulykker og sykdom eller dødsfall. Kommunen kan kreve restlån tilbakebetalt straks, og uten søksmål jf Tvangsfullbyrdelsesloven 7-2. Forslaget er at dersom avviklingen viser frie verdier utover dekning av pantesikret gjeld strykes. Det virker ikke hensiktsmessig at kommunen selv innskrenker sine muligheter til å kreve restlånet tilbakebetalt. Vi ønsker også å presisere i retningslinjene at kommunen kan kreve tilbakebetalt hele lånebeløpet straks og uten søksmål jf Tvangsfullbyrdelsesloven 7-2 dersom et avdrag ikke betales innen fastsatt tid. Vedtak om avslag på søknad om støtte anses som enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2. Etter forvaltningslovens 28 andre ledd kan enkeltvedtak truffet av forvaltningsorgan påklages til klagenemda eller til fylkesmannen dersom vedtaket er

7 truffet av kommunestyret. Det anbefales at søker gjøres oppmerksom på klageadgangen i meldingsbrevet som sendes ut etter saken er avgjort i forvaltningsorganet. Som en del av kommunens samlende årsrapport legges det fram melding om fondets virksomhet, rapporten sendes fylkesmannen og fylkeskommunen. Evalueringsrapporten la sterkt vekt på at bedrifter eller private personer ikke bør ha tilgang på gratis kapital fra det offentlige blant annet fordi det er unaturlig. Dette strider i mot den generelle holdningen som finnes blant annet i statens hvor tilskudd er et viktig virkemiddel for å stimulere til økt verdiskapning og etablering. Innovasjon Norge er nevnt som en stor offentlig bidragsyter i den forbindelse og kan innvilge opptil 30 % tilskudd hvis et tiltak er innenfor deres satsingsområder. Vår oppfatning er derfor ikke den samme som den som avspeiles i rapporten. Vi mener fortsatt at tilskudd og rentefrie lån er et viktig virkemiddel kommunen har for å bidra til og skape, og beholde eksisterende arbeidsplasser. Rapporten viser at det har skjedd mange etableringer uten at det har vært kommunal støtte med i bildet. Årsakene til dette kan være mange, blant annet annen offentlig støtte, eller bedrifters og enkeltpersoners ulike utgangspunkt, både menneskelige og økonomiske. Rådmannens forslag til innstilling : Nore og Uvdal kommune godkjenner reviderte retningslinjer for bruken av næringsfondet. (Innstillinng fra behandling i NMK er ikke klar, og vil bli ettersendt.) Vedlegg: 1. Reviderte retningslinjer for bruken av næringsfondet Saksdokumenter: 1. Vedtekter for Nore og Uvdal næringsfond gitt i vassdragsreguleringssaker K-sak 027/99 2. Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Nore og Uvdal K-sak 064/ Etablererstipend til ungdom som starter egen arbeidsplass, NMKsak 49/05, endret i NMK-sak 90/05 og sist endret i NMK-sak 2/ Evaluering av bruken av næringsfondet.

8 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : N62 Saksmappe : 2009/446 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Mobildekningsforholdene i kommunen. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret Saken gjelder: Plan over mobildekningsforholdene i kommunen. Fakta: Følgende vedtak ble gjort i kommunestyremøtet 26 april Det avsettes inntil kr til å igangsette et arbeid med å avklare hvor mange mottaks/ sende stasjoner det er nødvendig å etablere for til å skape tilfredsstillende mobildekning, i første omgang for fastboende og næringsdrivende i kommunen. Ut fra det søkes det om utbyggings finansiering fra Kommunal og regionaldepartementet. Avtaler om utbygging gjøres når finansiering er oppnådd. Beløpet belastes omdisponerte restmidler avsatt til ombygging av kommunehus jfr. tidligere kommunestyre vedtak. Den planlagte mobilmasta i Nore/Åsen k-sak 53/09, prioriteres som nr 1. Nore og Uvdal kommunestyre forventer at denne rapporten er ferdig til kommunestyrebehandling innen 1. oktober Foruten antall sende/mottaksenheter, må rapporten også inneholde kostnadsoverslag og forslag til finansiering der RUP midler og andre offentlige midler blir vurdert. Områder for fritidsbebyggelse skal også innbefattes i rapporten. Mobildekningsforholdene i kommunen er varierende og til dels dårlige, spesielt i noen områder der hyttene ligger spredt. Det er også lokale variasjoner mellom operatørene,

9 Netcom har bedre dekning i Nore og lags FV 40 enn Telenor, mens andre områder dekkes bedre av Telenor. I samarbeid med Nore Energi og Uvdal Kraftforsyning dekningsforholdene vurdert slik: Fastboende i følgende områder har variabel til dels dårlig dekning: I ytre Nore, langs FV 40, Myrangrenda, i Juvsgrend, på Norefjord, deler av Åsbøgrenda og Wetterhusgrend. Netcom har noe bedre dekning enn Telenor i disse områdene. Øygardsgrend til forbi Nore Laft, innerst i Vikangrenda, deler av Iminggrenda. Følgende hytteområder har dårlig dekning: Breidset/ Hallandsfjell, noen steder er det dekning via Netcom, Vergjedalen, deler av Skjønnemarka, Borgemarka, langs Pålsbufjorden fra Åsen til Grevsgard og ved Rødungen. Fra Solheimstulen til Tøddøl bru, ved Sønstevann mot Vikstul og sør/ øst i Smådøl. En mer nøyaktig dekningsvurdering er ikke gjort, dette må gjøres av operatørene ved prosjektering før utbygging. I samarbeid med Nore Energi er det sett på muligheten for å etablere en sender i Nore, se vedlegg: Ved å gjenbruke eksisterende utstyr fra Norkring stasjoner er kostnadene beregnet til: Kalkyle for flytting av mast er ikke klar, denne vil bli framlagt til formannskapsmøtet mandag 4 oktober. Strømframføring inklusive graving kr I tillegg kommer kostnader til sendeutstyret fra nettoperatør. Eierskap til master: Det anbefales at eierskapet til mastene legges til lokale elverk og at nettoperatørene leier plass i mastene på samme nivå som nettoperatørene selv bruker når de leier ut. Finansieringsmulighetene er sjekket ut med fylkeskommunen. RUP ( regionale utviklingsmidler ) blir tildelt regionvis, Kongsbergregionen fordeler potten til prosjekter i KBG og Numedal. Midlene for 2010 er oppbrukt, midlene for 2011 er ikke fastsatt, dette gjøres normalt i januar hvert år, utbygging av mobilmaster er ikke støttet tidligere. KRD midlene (Hagamilliarden) blir også kanalisert via fylkeskommunen, bredbåndsutbygging blir prioritert, det er også mulig å oppnå finansiering til bedring av mobildekning. Numedal har tidligere mottatt betydelige beløp til fiberutbygging. Midlene for 2010 er oppbrukt, bevilgning for 2011 er ennå ikke fastsatt. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har ansvaret for utbygging av det nye nødnettet, eksisterende infrastruktur brukes der det er mulig, finansiering av videre utbygging ikke avklart. Saksbehandlers vurdering: I samarbeid med Nore Energi og Uvdal Kraftforsyning er det nå dekningsforhold og mulige løsninger for å bedre forholdene i kommunen vurdert.

10 Det er gjort henvendelser til Netcom, Telenor, Nødnett, Relacom, Norkring og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Operatørene bygger ut på kommersielle vilkår, og er derfor lite interessert i noen få hustander, eller hytter. Spesielt vanskelig er det der det ikke er frisikt til sender, eller det er langt til telefonlinje, sannsynligvis må det flere sendere til, eventuelt at signalet sendes inn i området via fiber eller trådløst. Prosjektering av spesialister er nødvendig i hvert enkelt tilfelle. Operatørene ser positivt på lokalt engasjement og vilje til å bidra med penger og dugnad i utviklingen av sendenettet. Netcom prioriterer hytteområder med høystandardhytter og langs gjennomfartsveier, de var ikke kjent med den pågående utviklingen i Breidset/ Hallandsfjell. Det er sett spesielt på å etablere en sender i Nore, her er det stort lokalt engasjement, underskriftliste er levert med over 250 personer som vil ha bedre mobildekning i Nore. Det er nærliggende å tro at sendestasjoner i andre områder vil ha tilnærmet samme kostnad som i Nore, dersom det ikke er mulig å finne enklere muligheter med telefonlinjer, strøm fra eksisterende hus og lignende. Det anbefales at kommunen ikke tar noe finansielt ansvar med å bidra til sendestasjoner i hytteområder. Rådmannens forslag til innstilling: Det avsettes inntil kr til utbygging av mobil sender ved Nore. Det forutsettes at operatørene følger opp med å montere sendeutstyr og at lokale krefter bidrar med dugnad. Eierforhold til mast avklares med Nore energi og operatørene. Lokalt engasjement må bestemme videre utbygging, boligområder prioriteres. Vedlegg: Rapport fra Nore Energi. Saksdokumenter: K-sak og K-sak Underskriftsliste mobildekning i Nore.

11 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 210 Saksmappe : 2005/532 Avd. : Økonomi Saksbehandler : Anne Rudi Tertialrapport nr. 2/2010. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret Saken gjelder: Tertialrapport nr. 2/2010. Fakta: Rådmannen viser til vedlagte tertialrapport med kommentarer. Oversikt over fagavdelingenes driftsregnskap og kommentarer fra fagavdelingene følger i rapporten. Rapporten inneholder også oversikt over inntektene (skatt, rammetilskudd, konsesjonskraftinntekter, netto rente og avdragsutgifter etc) til kommunen. Det er utarbeidet egen oversikt på investeringsprosjekter som inneholder rest bevilgning pr prosjekt og kommentarer til prosjektet. I tillegg følger status på kommunens næringsfond, oversikt over plassering av kommunens midler og betingelser på kommunens langsiktige gjeld. Saksbehandlers vurdering: Driftsregnskap Rådmannen konstaterer at det ligger an til at kommunens driftsregnskap skal være i balanse pr

12 Skatteinngangen pr 31. august er lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Noe av årsaken til dette ligger i at på dette tidspunktet i fjor var det inntektsført skatt som ble tilbakeført i oktober. Skatteinngangen for hele landet er lavere enn finansdepartementets prognoser for Investeringsregnskapet Kommunen har total investeringsramme på 25 millioner kroner i Pr 2 tertial er det gjennomført prosjekter for til sammen 3 millioner kroner, det vil si at vi har rest investeringsramme på 22 millioner kroner. Viser til egen oversikt med kommentarer på alle investeringsprosjektene fra side 33 i rapporten. Det foreslås ingen budsjettreguleringer. Rådmannens forslag til innstilling: Rapporten tas til etterretning. Vedlegg: Tertialrapport

13 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 080 Saksmappe : 2008/1081 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Frank Pedersen Vedr. fritak fra verv. U. OFF.: Offentleglova 13, jf. Fvl ledd MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10

14 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 140 Saksmappe : 2009/149 Avd. : Rådmannen Saksbehandler : Frank Pedersen Kommuneplanens samfunnsdel MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret Saken gjelder: Forslag til kommuneplanens samfunnsdel har vært utlagt på høring og offentlig ettersyn og legges nå fram til vedtak. Fakta: Kommunestyret vedtok i sitt møte 30. mai 2010 å legge forslaget til kommuneplanens samfunnsdel ut på høring. Vedtaket lyder i sin helhet: Forslaget til kommuneplan legges ut på høring etter Plan- og bygningsloven 11-14, med tillegg vedtatt i kommunestyret Som tilleggsforslag ble vedtatt: Under kulepunkt 3 under tiltak på s 9: Etablere to årlige ryddeaksjoner med levering av avfall vår og høst. Ettersom kommuneplanens samfunnsdel inngikk i vedtak i sak 60/10 i kommunestyret , vises også til dette vedtaket som lyder: Rapporten fra forstudien taes til orientering, og SBK slutter seg til flertallets innstilling. 1. Skolestrukturen endres ikke på nåværende tidspunkt. Dette med bakgrunn i at skolestrukturen må inn i ei langsiktig helhetlig tenkning i kommunens planlegging. 2. Nærmiljøskolene er viktig for å få folk til å bosette seg og bli boende. Derfor må kreftene brukes til å kjempe for bygdas eksistens i form av å skape gode bomiljøer, næringsutvikling, positive holdninger og entusiasme. Punktene ovenfor må innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan.

15 Høringsuttalelsene og forslag av (med innarbeiding av kommunestyrets vedtak ) følger vedlagt. Rådmannen beklager at sent innkomne endelige uttalelser gjør at saken sendes fram senere enn vanlig til behandling i formannskapet Det er mottatt uttalelser fra: Tunhovd Bygdeutvalg Nore og Uvdal Arbeiderparti Masterplan Uvdal2030 v Marit S Deinboll på vegne av Miljøringen, prosjekt Solsiden og prosjekt Masterplan Uvdal2030 Nore og Uvdal Næringspark AS Buskerud fylkeskommune administrasjonens saksframlegg med tillegg i e-post av inneholdende fylkesutvalgets vedtak. Fylkesmannen i Buskerud (Fylkesmannsembetet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)) Nore og Uvdal Næringsselskap FAU Rødberg skole. Vurdering: Alle merknadene ses som godt begrunnet og som viktige bidrag i videre utvikling av Nore og Uvdal kommune. Alle enkeltpunkter vil ikke bli kommentert, men det gjøres ekstra oppmerksom når merknadene foreslås tatt videre. En god del av uttalelsene påpeker at det kan være ønskelig med større presisjonsnivå og bedre konkretisering og målbarhet. Som en generell merknad vil rådmannen mene at formuleringene i planforslaget er dekkende for det arbeidet som har blitt utført i prosessen. Det vil derfor bli vist noe tilbakeholdenhet når det gjelder å føre inn nye mål eller tiltak som ikke har vært til diskusjon tidligere i arbeidet med planen. Rådmannen vil slutte seg til at konkretisering, tydelige mål og målbarhet er nødvendige forutsetninger for å skape forståelse og gjennomslag for kommunens planer og vil se konkretisering som et krav ved utarbeidelsen av mer handlingsrettede sektor- eller temaplaner. Tunhovd Bygdeutvalg Utvalget har gitt merknader med henvisning til planforslaget med anvisning av hvor ny tekst og presiseringer eller rettelser kan gjøres. Rådmannen oppfatter at planprosessen har berørt de aller fleste av temaene som utvalget har merknader til og at det alt vesentlige kan behandles i tema- eller sektorplaner eller som egne enkeltsaker. Det vises også til arbeidet med utviklingsprosjekt i Tunhovd. Nore og Uvdal Arbeiderparti Merknadene gir kommentarer på strukturen i planforslaget og på en del enkeltpunkter. Rådmannen vil si seg enig i at Grønn Dal-samarbeidet kan gis en kort omtale med hovedvekt på at det er et omfattende prosjekt som strekker seg fra Hardangervidda til utløpet av Numedalslågen og nå vil ha fokus på vassdrags- og vannkvaliteter. Det bemerkes at visjonen Vekst og trivsel i Nore og Uvdal bør synliggjøres bedre i planen og rådmannen antar at det er hensiktsmessig. Visjonen har fulgt med fra tidligere kommuneplaner og vært gjennomgående også ved herværende planforslag. Masterplan Uvdal2030 (Samarbeid Miljøringen, prosjekt Solsiden og prosjekt Masterplan Uvdal2030) Masterplan Uvdal2030 gir et svært omfattende og grundig innspill. Innspillet konkluderer med at forslaget bærer preg av å være for lite konkret og målbart og at særlig hovedsatsingsområdet næringsutvikling og arbeidsplasser i langt større grad bør formuleres med konkrete mål og tiltak. Rådmannen viser til sine generelle merknader ovenfor og antar at disse

16 hensynene vil bli best ivaretatt under rulleringen av strategisk næringsplan som vil se utfordringene for hele kommunens næringsliv og mål, tiltak og virkemiddelapparat i sammenheng, herunder den gjensidige avhengigheten mellom reiseliv/turisme og annen næringsvirksomhet. Til merknaden om rolleavklaring mellom utviklingsaktørene vil rådmannen bemerke at det synes å være et klart behov for slik avklaring. Dette har også vært et tema i så vel planprosessen som i andre sammenhenger der næringsutvikling blir diskutert. Det foreslås derfor at det gis en føring for arbeidet med strategisk næringsplan som peker på behovet for rolleavklaring. Nore og Uvdal Næringspark AS Selskapet er heleid av Nore og Uvdal kommune og peker på at det kan brukes mer aktivt i utvikling og drift av kommunens næringstomter og -lokaler. Forslaget synes hensiktsmessig, men kan etter rådmannens syn vurderes noe nærmere før det legges fram forslag til vedtak. Det foreslås derfor som et vedtak i saken (ikke i planen) at rådmannen pålegges å gjennomføre en vurdering senest i løpet av februar 2011 eller at det tas inn som del av rulleringen av strategisk næringsplan. Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunens uttalelse legges fram som administrasjonens saksframlegg og forslag til uttalelse og med følgende gjengivelse av Fylkesutvalgets vedtak mottatt i e-post av : 1. Fylkesutvalget mener at kommunedelplanen er enkel og oversiktlig, med målbare mål og tiltak knyttet til de enkelte satsingsområdene. Fylkesutvalget mener det er positivt at kommunen vil vektlegge samarbeid med andre kommuner i regionen for å nå målsettingene i kommuneplanen. 2. Fylkesutvalget mener det er positivt og riktig at kommunen har satt folkehelseperspektivet inn som en grunnleggende faktor og et satsingsområde for god utvikling av kommunesamfunnet. Det er i tråd med fylkeskommunens ønsker i egen folkehelsestrategi. Fylkesutvalget anbefaler at kommunen legger vekt på en nærmere beskrivelse av status for folkehelsa i kommunen og kommunens viktigste utfordringer på dette området. Det vil gi bedre grunnlag for relevante målsettinger og konkrete tiltak. 3. Det finnes store kulturminneverdier i kommunen, både fra eldre og nyere tid. Ved riktig aktivering og formidling kan de utgjøre en ressurs for kommunen og bidra til utvikling. Fylkesutvalget savner en beskrivelse og målsetting for kulturminnene i samfunnsdelen Til pkt 2 vil rådmannen anta at det er riktig påpekt at noe av grunnlaget for folkehelsehelsearbeidet bør ligge i en status- og utfordringskartlegging. Til pkt 3 vises det til det i planforslaget er tatt inn noe omtale av kulturminnene i kommunen. Rådmannen vil peke på at kommunen har et stort ansvar for å bidra til å ivareta kulturminner av nasjonal og lokal betydning og viser til det omfattende arbeidet som er lagt ned i den kommunedelplanen for forvaltning av kulturminner som er under utarbeidelse. Handlingsdelen av kommuneplanen bør ta inn mål og tiltak fra kulturminneplanen når den er ferdigstilt. Fylkesmannen i Buskerud I uttalelsen fra Fylkesmannen i Buskerud er gitt følgende sammendrag: Fylkesmannen: Vi anbefaler at universell utforming og samfunnssikkerhet drøftes og nedfelles som en gjennomgående føring for videre planarbeid og for sektorenes virksomhet. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat): NVE savner omtale av samfunnssikkerhet som tema. Kommunen har utfordringer knyttet til både flom og skred. En bevisst holdning til

17 vassdragene bør også gjenspeiles i kommuneplanen, vassdragenes flerbruksverdi bør omtales. Vi håper våre innspill kan danne grunnlag for en videre dialog om planforslaget. Det vises til at både universell utforming og samfunnssikkerhet er omtalt i planforslaget på side 3 og her vært drøftet i prosessen. Samfunnssikkerhet omtale slik: Kommunens arealplanlegging skal også sikre liv, helse, miljø og materielle verdier mot naturbaserte hendelser som flom, erosjon og skred, samt fare for større krisesituasjoner og sikkerhetsutfordringer. Av særlig betydning for kommunen er å verne kraftproduksjonen, herunder linjenett, damanlegg og kraftverk mot ulike former for uønskede hendelser. Det kan synes hensiktsmessig med en tydeligere beskrivelse og er tatt inn et forslag til tekst i vedtaksforslaget nedenfor. NVE er forvaltningsmyndighet for forebygging av skredulykker, tiltak som berører vassdrag og vassdragsrelatert fare og elektriske anlegg. Det antas at den foreslåtte teksten for samfunnssikkerhet sammen med det som allerede er tatt inn i forslaget kan dekke hoveddelen av hensynene NVE ivaretar i uttalelsen. Nore og Uvdal Næringsselskap Selskapet legger vekt på kommunens særlige utfordringer og viser til sin egen og datterselskapet Numedal Næringshages muligheter for å bidra til en positiv utvikling. Det utdratte arbeidet med arealdelene av kommuneplanen blir bemerket. I likhet med uttalelsen fra Masterplan Uvdal2030 pekes særlig på de muligheter og utfordringer som ligger i utviklingen av turisme og destinasjonen. FAU Rødberg skole Utvalget har levert et innspill med bakgrunn i kommunestyrets vedtak om skolestrukturen i Nore og Uvdal. Det bes om at det igangsettes et forprosjekt om fremtidens skolestruktur i kommunen. Rådmannen har ikke grunnlag for å gi merknad ut over å vise til kommunestyrets vedtak i saken. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Nore og Uvdal kommunestyre vedtar forslag til kommuneplanens samfunnsdel i henhold til Plan- og bygningslovens Det gjøres følgende endringer i planforslaget av : Kommunestyrets vedtak av , sak 60/10 innarbeides i planen. Grønn Dal-samarbeidet gis en kort omtale. Visjonen Vekst og trivsel i Nore og Uvdal synliggjøres bedre i planen. Følgende tekst legges til i forslagets side 3 etter dyrket areal på samme nivå som i dag : Samfunnssikkerhet kan defineres som den evne samfunnet som sådan har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. Samfunnssikkerhetsbegrepet brukes bredt og dekker sikkerhet mot hele spekteret av utfordringer, fra begrensete, naturskapte hendelser, via større krisesituasjoner som representerer omfattende fare for liv, helse, miljø og materielle verdier, til sikkerhetsutfordringer som truer nasjonens selvstendighet eller sikkerhet.sivilbeskyttelsesloven av trer i kraft og understreker kommunens ansvar for utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser og for

18 årlig rullering av beredskapsplaner. Også plan- og bygningslovgivningen pålegger kommunen å legge samfunnssikkerhetshensyn til grunn i planleggingen. Nore og Uvdal kommune har med sitt store areal og varierte naturforutsetninger utfordringer knyttet til flom og skred. Det er registrert flere skred i kommunen, både løsmasseskred, steinsprang/fjellskred og snøskred. Det må ventes arbeid med å gi en fullstendig risikoog sårbarhetsanalyse som kan danne grunnlag for beredskapsplaner på risikoområdene. I tillegg til kartlegging av eksisterende risiko må det legges vekt på at det ikke gjøres tiltak som øker risiko. 3. Forslag til budsjett og økonomiplan utgjør handlingsdelen i kommuneplanen samfunnsdel. 4. Kommunestyret ber om å få seg forelagt: Sak om at drift og utvikling av kommunens næringseiendommer kan gjøres i regi av Nore og Uvdal Næringsselskap, jfr forslag fra selskapet. Det gis som føring i administrasjonens arbeid med strategisk næringsplan at det skal arbeides med rolleavklaring mellom utviklingsaktørene i kommunen.