Saksframlegg. Saksnr. Utvalg Møtedato 62/2018 Utvalg for Samfunnsutvikling /2018 Utvalg for Samfunnsutvikling

Transkript

1 PLANID , Arkiv: PLANNAVN-Kvartal 37, FA-L13, HIST-ESA- 16/3569 JournalpostID: 18/28610 Saksbehandlar: Tone Dullerud Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 62/2018 Utvalg for Samfunnsutvikling /2018 Utvalg for Samfunnsutvikling Førstegangsbehandling av detaljregulering av Kvartal 37 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 12-10, og legger Gjøvik kommune forslag til detaljreguleringsplan for Kvartal 37 ut til offentlig ettersyn, slik det framgår av plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse datert 20. februar 2018 med disse endringene: Plantekniske løsninger for støykrav: Plantegninger for BB1 og BB2 må vise soverom og private uteoppholdsrom mot stille side/bakgård. Det må dokumenteres i tverrsnitt av bebyggelsen BB3 at det ikke vil være innsyn fra takterrasse og ned i fengselsgården. Se tilføyelse i bestemmelse I plankartet må kantlinjer mot fortau være byggelinjer. ROS-analysen må omhandle temaet trafikk Planbestemmelsene må endres ihht. Vedlegg 02 Kvartal 37 Planbestemmelser Forslagsstiller må gjøre disse endringene før kommunen legger planen ut til offentlig ettersyn. Planen vil erstatte bestemmelsesområde 33 i reguleringsplanen Fv.172 Hans Mustads gate Marcus Thranes gate (ID ) vedtatt 26. november Planen utløser etter gjeldende kommuneplan krav til områdelekeplass, men planen viser ikke løsning for dette. Kravet forutsettes da løst utenfor planområdet. Dette betinger at man finner en løsning for eksempel i form av å yte anleggsbidrag til opparbeiding av eller videreutvikling av allerede eksisterende lekeplass/rekreasjonsområde. Før sluttbehandling av planen må det være framforhandlet en avtale om anleggsbidrag for Kvartal 37 for å sikre at kravene til områdelekeplass blir overholdt så lenge slike arealer ikke er sikret innenfor planområdet. Vedlegg i saken: Kvartal 37 Plankart _ Kvartal 37 Planbestemmelser_ Kvartal 37 Planbeskrivelse _ Kvartal 37 Merknader samlet Kvartal 37 ROS-analyse _ Kvartal 37 Illustrasjonsplan_ Kvartal 37 Skisseprosjekt KONTUR_

2 Kvartal 37 Skisseprosjekt JAF arkitektkontor_ Kvartal 37 Rev.skisseprosjekt JAF arkitektkontor_ Kvartal 37 Brev fra JAF arkitektkontor_ Kvartal 37 Møtereferat_ Kvartal 37 Støyanalyse_ Kvartal 37 Byggteknisk rapport_ Kvartal 37 Kulturminnevurdering Mjøsmuseet _ Kvartal 37 Solskygge studier_ Kvartal 37, Anmodning om ny førstegangs behandling ILLUSTRASJONSPLAN-UTSNITT ILLUSTRASJONSPLAN Kvartal 37, forslag til justert areal for nærlekeplass Notat - vurdering av krav til områdelekeplass i forbindelse med reguleri... Utvalg for Samfunnsutvikling : Behandling: Tilleggsforslag fra Yngve Brateng Fjeldstad, MDG: 1. Det foreslåtte planforslaget legges til grunn, med følgende endring: Utbyggerne bes følge innsigelsene fra de regionale kulturminnemyndighetene, herunder innsigelsene fra Oppland Fylkeskommune Kulturarvenheten, de punktene som Gjøvik Kommunes verneplan kategoriserer som verneverdige bygninger i planområdet, det gjelder også punktet om at det må gjenreises tilsvarende en kopi av det revne Kvisgårdshjørnet. 2. Planområdet skal inneholde lekeområde. Forslag til vedtak fra MDG falt mot 9 stemmer. Rådmannens forslag til vedtak ble godkjent mot en stemme (MDG). Forslag fra Kjetil Bjørklund (SV) om å endre planbestemmelsens vedr. nærlekeplass slik: Bestemmelsen om minimum 200 kv.m. nærlekeplass endres til minimum 300 kv.m. Forslaget ble enstemmig vedtatt. SAM- 74/2018 Vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 12-10, og legger Gjøvik kommune forslag til detaljreguleringsplan for Kvartal 37 ut til offentlig ettersyn, slik det framgår av plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse datert 20. februar 2018 med disse endringene: Plantekniske løsninger for støykrav: Plantegninger for BB1 og BB2 må vise soverom og private uteoppholdsrom mot stille side/bakgård. Det må dokumenteres i tverrsnitt av bebyggelsen BB3 at det ikke vil være innsyn fra takterrasse og ned i fengselsgården. Se tilføyelse i bestemmelse I plankartet må kantlinjer mot fortau være byggelinjer. ROS-analysen må omhandle temaet trafikk Planbestemmelsene må endres ihht. Vedlegg 02 Kvartal 37 Planbestemmelser Forslagsstiller må gjøre disse endringene før kommunen legger planen ut til offentlig

3 ettersyn. Planen vil erstatte bestemmelsesområde 33 i reguleringsplanen Fv.172 Hans Mustads gate Marcus Thranes gate (ID ) vedtatt 26. november Planen utløser etter gjeldende kommuneplan krav til områdelekeplass, men planen viser ikke løsning for dette. Kravet forutsettes da løst utenfor planområdet. Dette betinger at man finner en løsning for eksempel i form av å yte anleggsbidrag til opparbeiding av eller videreutvikling av allerede eksisterende lekeplass/rekreasjonsområde. Før sluttbehandling av planen må det være framforhandlet en avtale om anleggsbidrag for Kvartal 37 for å sikre at kravene til områdelekeplass blir overholdt så lenge slike arealer ikke er sikret innenfor planområdet. Utvalg for Samfunnsutvikling : Behandling: Kjetil Bjørklund (SV) fremmet forslag om at det skal avsettes arealer innnfor planområdet til områdelekeplass, og at siste avsnitt i rådmannens forslag endres i sin helhet. Kjetil Bjørklunds forslag ble satt opp mot rådmannens innstilling og ble vedtatt med 7 mot 4 stemmer (Sp 2, H og Frp) SAM- 62/2018 Vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 12-10, og legger Gjøvik kommune forslag til detaljreguleringsplan for Kvartal 37 ut til offentlig ettersyn, slik det framgår av plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse datert 20. februar 2018 med disse endringene: Plantekniske løsninger for støykrav: Plantegninger for BB1 og BB2 må vise soverom og private uteoppholdsrom mot stille side/bakgård. Det må dokumenteres i tverrsnitt av bebyggelsen BB3 at det ikke vil være innsyn fra takterrasse og ned i fengselsgården. Se tilføyelse i bestemmelse I plankartet må kantlinjer mot fortau være byggelinjer. ROS-analysen må omhandle temaet trafikk Planbestemmelsene må endres ihht. Vedlegg 02 Kvartal 37 Planbestemmelser Forslagsstiller må gjøre disse endringene før kommunen legger planen ut til offentlig ettersyn. Planen vil erstatte bestemmelsesområde 33 i reguleringsplanen Fv.172 Hans Mustads gate Marcus Thranes gate (ID ) vedtatt 26. november Det skal avsettes arealer innenfor planområdet til 1. FAKTA 1. Hensikten med reguleringsplanen Feste Kapp AS fremmer planforslag for Kvartal 37 på vegne av Kvisgårdshjørnet Eiendom AS og Sangnes Eiendom AS. Hensikten med planarbeidet er å etablere ny bebyggelse inntil eksisterende boligbebyggelse i Kvartal 37. Vilkår for bruk og vern av eksisterende bebyggelse må avklares gjennom planprosessen da det er ønske om å rive gjenværende bakbygninger på eiendommene gnr/bnr

4 67/742 og 67/774. Figur 1: Skråfoto av planområdet. Kilde: 1881.no 2. Planområdet Kvartal 37 er en del av kvartalsstrukturen i Gjøvik sentrum, og ligger på grensen mellom bykjernen og boligområdene. Kvartalet grenser til studentboliger i nord, Gjøvik fengsel i øst og mindre trehusbebyggelse over ca. to etasjer mot sør og vest. Planområdet omfatter eiendommene gnr/bnr 67/742, 744, 579, 582, 583, 822, 1006, 1007, samt deler av vegarealet i Hans Mustads gate, Hunnsvegen, Siggeruds gate og Bakkegata. Det femarmede krysset Hunnsvegen/Hans Mustads gate/kirkegata/marcus Thranes gate er kjent som Kvisgårdshjørnet lokalt. Det gamle trehuset mot hjørnet brant i august 2015, og ble revet i Figur 2. Eksisterende situasjonsplan for området

5 1.3 Planprosess Oppstartsmøte mellom forslagsstiller og Gjøvik kommune ble holdt den 24. oktober Berørte naboer, interessenter og organisasjoner ble orientert om planene pr. e-post og brev den 31. oktober Annonse om å igangsette planarbeidet stod på trykk i Gjøviks Blad 2. november Det kom inn sju innspill. I varslingsperioden ble det opprettet kontakt mellom Kvisgårdshjørnet Eiendom AS og eier av bebyggelsen på naboeiendommen, Sangnes Eiendom AS. Det ble bestemt å lage en felles reguleringsplan for kvartalet for å se utviklingsprosjektene i sammenheng. Nytt oppstartsmøte med Gjøvik kommune ble derfor gjennomført den 23. januar Planarbeidet ble kunngjort og varslet på nytt 1. februar I denne runden kom det inn sju innspill. Etter dialog mellom forslagstilleren og kommunen ble skisseforslag fra Jaf arkitekter revidert, og planforslaget var komplett 23. mai Utvalg for samfunnsutvikling ble orientert om saken og det reviderte skisseforslaget i møte den 14. juni Planstatus og rammebetingelser Reguleringsplan Det er én reguleringsplan innenfor planområdet, Fv.172 Hans Mustads gate Marcus Thranes gate (ID ) vedtatt 26. november Planforslaget vil erstatte bestemmelsesområde 33 i denne planen. Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel fra 2014, er hele kvartalet avsatt til boligformål, med unntak av eiendommen 67/744 som er avsatt til næringsformål. I tillegg til planformålet følger retningslinjer for blant annet uteoppholdsareal som en del av kommuneplanens arealdel. Kommunedelplan for bygningsvern og tilhørende fysisk utvikling i Gjøvik sentrum (Verneplan) Verneplanen fra 1998 gjelder for kvartal 37. Kvartalet ligger innenfor sone 2, hvor det er stilt plankrav for nye tiltak. Skråfotoet nedenfor viser kvartalet der bygninger med vernestatus er markert. Figur 3 : Bygninger med vernestatus. Kilde: 1881 og Verneplan for Gjøvik sentrum I planen er eiendommen gnr/bnr 67/742, Kvisgårdshjørnet, omtalt i listen over bygninger som har vernegrad 2 - bygninger med høy verneverdi. Kvisgårdshjørnet, oppført 1895 i sveitserstil, var vurdert

6 å ha en høy grad av autensitet og en del av trehusmiljøet i Gjøvik. Sammen med bakbygningen dannet disse to bygningene et komplett gårdsrom, og var sosialhistorisk interessant siden det viste en komplett handelsbygård. Hjørnebygningen var ett av Gjøvik sentrums eldste trehus helt til det brant natt til 23. august På grunn av store brann- og vannskader, ble bygget revet i I desember 2016 ble det utarbeidet en tilstandsrapport av bakbygningen. Rapporten konkluderer med at det er dårlig tilstand på både grunnmur, tak- og veggkonstruksjon. I fellesbestemmelsene i verneplanen pkt Endring av bygning med vernestatus, står det: «Dersom bakbygningene ved teknisk befaring viser seg å være langt nedbrutt, bør det kunne vurderes dispensasjon fra bevaringskravet på gitte vilkår.» Lundsgården (67/774) har i verneplanen fått vernegrad 2, og er omtalt som «typisk boliggård i tre». Den toetasjers hjørnegården har en typisk avsneiing mot hjørnet. Bakbygningen på eiendommen har også vernegrad 2, og er ønsket revet. Bygningen er ikke omtalt i vernelisten som følger verneplanen. Den har ikke tilsvarende arkitektoniske kvaliteter som hjørnegården, og fremstår ombygget over tid. Konflikten mot vernehensyn er ansett å være svært liten. Tabellen nedenfor viser et utdrag fra verneplanen for samtlige bygg som er berørt av planen. Adresse Hunnsvegen 10 (1) Hans Mustadsgate 1 (2) (Kvisgårdshjørnet) Hans Mustadsgate3 (3) (Lundsgården) Gnr/bnr 67/822 67/742 67/744 Byggeår Ca Ca.1895, bakbygning Ca.1890-årene 1900 Vernegrad Beskrivelse Lite bolighus i tre, 1.etasje. Bymessig beliggenhet i gateliv. Mulig eks. på hus som er flyttet fra landet til byen. Viser både sammenheng i trehusmiljøet og kontrastene i det. Hjørnegård i tre, 2 etasjer + loft. Sveitserstil med mange detaljer i fasaden. Opprinnelig butikklokaler i 1.etasje, bolig i 2. etasje og på loftet. Sammen med bakbygningen dannet disse et typisk gårdsromsmiljø. Typisk boliggård i tre, 2 etasjer + loft. Hjørnegård med typisk avsneiing av den ellers rektangulære huskroppen med saltak. Omfattende restaurert for få år siden. Historisk kildeverdi Miljøverdi Pedagogisk verdi Kommentar Høy grad, selv om autentiske vinduer nylig er fjernet. Velproposjonert, idyllisk, mer «landsens hus» Godt eksempel på bygård i sveitserstil. Sosialhistorisk interessant, viser en komplett handelsgård. Karakteristisk beliggenhet som definerer kvartalet, og samtidig en del av trehusmiljøet i kvartalet. Hjørnebygget er i seg selv et av byens fineste sveitserhus. Med bakbygningene er det Viktig beliggenhet som hjørnemarkering av kvartalet. Eks. på restaurert bygning der det opprinnelige preget er forsøkt ivaretatt. Grensetilfelle mellom vernegrad 2 og 3.

7 også det komplette gårdmiljøet av særlig kvalitet. Dersom bakbygningen ved teknisk befaring viser seg å være langt nedbrutt, bør det kunne vurderes dispensasjon fra bevaringskravet på gitte vilkår. Klimaplanen Klimaplanen (vedtatt 3. mai 2018) stadfester kommunens ønske om økt bruk av tre for å blant annet å redusere klimagassutslipp. Visjon Gjøvik 2030 Planforslaget er i samsvar med Gjøvik kommunes bystrategi «Visjon Gjøvik 2030» ved å legge til rette for å bygge på tomter i sentrumsområdet som har stått brakk i mange år og at flere kan bo i Gjøvik sentrum. 2. Planforslaget Begge eierselskapene har ambisjoner om å bygge ut sine respektive eiendommer uavhengig av hverandre. Samarbeidet dem imellom er derfor kun av planmessig art og detaljreguleringen er utformet slik at den ikke legger bindinger mellom partene. Dette betyr for eksempel at fremtidig parkeringsbehov for eiendommene er foreslått løst separat for de to selskapene og at det ikke er planlagt å etablere områdelekeplass. Konseptet for reguleringen er å tilrettelegge for boligbebyggelse ut mot det omkringliggende vegnettet, og bruke arealet inn mot kjernen av kvartalet til uteoppholdsareal og parkering der det lar seg gjøre. Dette strammer opp kvartalsstrukturen, forsterker et sammenhengende gateløp og gir indre skjermede arealer for fremtidige beboere. Hovedpunktene i de forskjellige bebyggelsestypene er omtalt nedenfor. Mer utdypende informasjon om planforslaget er tilgjengelig i planbeskrivelsen. Bebyggelse og anlegg Frittliggende småhusbebyggelse (BFS1) Formålet regulerer eksisterende vernet bebyggelse. Ingen endringer på bygget, verneplanens bestemmelser blir videreført. Blir skilt ut som egen eiendom (45 % bebygd areal - BYA). Parkering blir løst ved å tinglyse rettighet på BB1 og BB2, felles innkjøring. Frittliggende småhusbebyggelse (BFS2) Blir skilt ut som egen eiendom. Formål forretning. Det er søkt om å bruksendre til hybelbygg. Kommuneplanens bestemmelser for hybelbygg skal gjelde. Gjennom nye planlagte tiltak innenfor BB3 med p-kjeller, vil nødvendig parkeringsdekning bli løst i sammenheng med dette. Formålet er utvidet noe over fotavtrykket til den eksisterende bebyggelsen langs Bakkegata for å sikre en mulig veranda for uteoppholdsareal. Frittliggende småhusbebyggelse (BFS3) Formålet består av bebyggelse innenfor 67/579. Reguleringen stadfester eksisterende

8 situasjon. Konsentrert småhusbebyggelse (BKS1) Formålet består av bebyggelse innenfor 67/582 og 67/583. Reguleringen stadfester eksisterende situasjon. Blokkbebyggelse (BB1) Kvisgårdshjørnet Foreslått å gjenreise en hjørnegård og trekke bebyggelsen helt inn mot nabobebyggelsen mot sør, for på denne måten fortette og skape en sammenhengende fasade mot Hans Mustads gate. Alle fellesfunksjoner er løst sammen med BB2 (felles uteoppholdsarealer, parkering, renovasjon, sykkelparkering mm.) Hovedmaterialet skal være trekledning. BYA 90 %. Til sammen 13 små boenheter og studioleiligheter. To etasjer + loft. To sentrale punkter for å videreutvikle arealet: 1) Hensynet til tidligere bebyggelse og områdets historikk som skal sikres gjennom bestemmelsene og 2) Hensynet til Gjøvik Fengsel v/statsbygg som ønsker å skjerme for innsyn til fengselets luftegård. Dette blir også sikret gjennom bestemmelsene. Riving av bakbygning (er vurdert i saksfremleggets kap. 1.4 og er mer utfyllende omtalt i planbeskrivelsen). Byggetrinn 1. Blokkbebyggelse (BB2) Foreslått som lavblokkbebyggelse med parkeringskjeller for BB1 og BB2 under. Høy grad av utnytting, 45 % BYA. 13 leiligheter i ulik størrelse. Hovedmateriale skal være trekledning. 3 etasjer. Felles kjøreadkomst for BFS1, BB1 og BB2 fra Siggerudsgate. Byggetrinn 2. Blokkbebyggelse (BB3) Eksisterende bebyggelse (Mjøsdatabygget) er i stor grad beholdt. Sikrer uteoppholdsareal ved å etablere takterrasse/trapperom. BYA 80 %. Minimum åtte boenheter. Tilbygg i mellomrommet mellom eksisterende bebyggelse vil skape et mer sammenhengende gatebilde. Mindre tilbygg i gårdsrommet, blant annet for å sikre evt. bilheis og uteoppholdsarealer med gode solforhold og lite støy. Mulighet for å utvide deler av eksisterende Mjøsdatabygg i samsvar med illustrasjoner. Bebyggelse og anlegg Areal (daa) Boligbebyggelse blokkbebyggelse (3) 2,3 Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse (3) 1,2 Boligbebyggelse konsentert småhusbebyggelse 0,8 SUM areal 4,3

9 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Fortau (3) 0,4 Kjøreveg (3) 0,8 SUM areal 1,1 Figur 4. Arealtabell, detaljregulering for Kvartal 37 Visuelt uttrykk på ny bebyggelse Bebyggelse BB1 og BB2 er planlagt med et moderne uttrykk, med saltaksvolumer uten takutstikk. Vindusplassering og andre fasadeåpninger er plassert ut fra planenes organisering. I skisseforslag fra 14. november 2017 fremstår vinduer og balkonger, spesielt mot hjørnene av BB1 og BB2, markant større enn omkringliggende boligers vindusåpninger. Det ble avholdt et møte mellom forslagstiller, arkitekt og kommunen 27. april 2018 om den nye bebyggelsens visuelle kvaliteter. Møtereferat er vedlagt saken. Som følge av dette møtet ble det utarbeidet et revidert skisseforslag for fasadene for BB1 og BB2, datert 23. mai Det ble orientert om begge skisseforslagene i Utvalg for samfunnsutvikling 14. juni Den eksisterende bebyggelsen i kvartalet, med unntak av ett enkelt bygg, er oppført i tre og det er naturlig å videreføre dette i den nye bebyggelsen. 3. Konsekvensutredning (KU) - utredningsplikten Ny KU-forskrift trådte i kraft 1. juli 2017, men gjelder ikke planer som allerede er tatt opp til behandling (varslet oppstart) etter den gamle forskriften. Detaljreguleringen for Kvartal 37 er derfor vurdert etter plan- og bygningsloven 4-2 med tilhørende forskrift av 19. desember Planen utløser ikke direkte krav til konsekvensutredning etter forskriften 2, men må vurderes etter 3, første ledd bokstav b) om detaljreguleringer med et areal under 15 dekar og som innebærer endringer av kommuneplanen. Å åpne opp for å rive eksisterende bygninger med vernegrad 2 er i strid med kommuneplanen. I tillegg er eiendommen 67/744 foreslått regulert til bolig, mens den i kommuneplanen er avsatt til forretning. Planen er derfor vurdert etter vedlegg III i forskriften. Her er det stilt krav om å vurdere om planer kan få vesentlige virkninger dersom det er sannsynlig at planen vil kunne komme i konflikt med blant annet kulturminner eller kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller foreslått fredet etter kulturminneloven eller vernet etter plan- og bygningsloven, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. Ved vurderingen av om en plan kan få vesentlige virkninger skal det ses hen til tiltakets størrelse, plassering eller egenskaper, samvirke med andre gjennomførte, vedtatte og planlagte tiltak, og virkningenes omfang, kompleksitet, varighet, frekvens og reversibilitet. Det konkluderes med at tiltakets størrelse og plassering ikke har vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Det legges opp til fortetting av boliger i sentrumsnære områder, og dette er i tråd med gjeldene lokale og regionale boligstrategier. Gjenstående opprinnelig kulturmiljø er redusert slik at det ikke fremstår med tilhøringhet til omkringliggende bebyggelse. Konsekvensen av riving av bygning med vernegrad 2 fremstår mindre enn den positive effekten av etablering av nye sentrumsnære boliger. 2. VURDERINGER AV INNSPILL VED OPPSTART AV PLANARBEIDET Under følger kort oppsummering av innspillene som kom inn ved de to varslene om planoppstart sammen med forslagsstillers kommentarer og rådmannens vurderinger. Der det er sammenfallende innspill ved første og andregangs innspill, er det bare innholdet i den første som er gjengitt. Regionale og statlige myndigheter

10 2.1 Fylkesmannen i Oppland - 1. mars 2017 Det er vist til Fylkesmannens innspill datert 30. november 2016 om Kvisgårdshjørnet. Fylkesmannen har ikke merknader til oppstartsvarselet for Kvartal 37 utover det. 2.1 Fylkesmannen i Oppland november 2017 Området ligger i rød støysone som ligger i avvikssoner for støy i sentrumsområdet. Slik Fylkesmannen tolker kommuneplankartet, ligger Kvisgårdshjørnet utenfor dette området. I og med at økt boligbygging nær sentrale områder og kollektivknutepunkter er i tråd med statlige føringer, går ikke Fylkesmannen imot planlegging av Kvisgårdshjørnet. Det må være høyt fokus på praktiske og plantekniske løsninger som kan imøtekomme overordnede støykrav så tidlig i planprosessen som mulig. Forslagstillers kommentar Det er utarbeidet egen støyanalyse som detaljerer støysoner i plankartet, se vedlegg 3. Støy er nærmere vurdert under kapittel i planbeskrivelsen. Bestemmelse definerer nærmere føringer i forhold til støy som skal gjelde. Rådmannens vurderinger Støyanalysen viser at planområdet ligger i rød og gul støysone. Forslagstiller henviser til planbestemmelsene om støy og Miljødepartementets generelle retningslinje T-1442/2016 eller senere vedtatte forskrifter som erstatter disse. I veilederen er dette utdypet under avsnittet Avvik med støykompromiss at det ofte er ønskelig at bebyggelsen kan fungere som skjerm mot støykilden: «Målsettingen er å oppnå bebyggelse med stille side for utendørs oppholdsareal og hvor oppholdsrom og soverom kan vende mot stille side i størst mulig grad. Planer for ny bebyggelse som får en eller flere fasader (med vindu til oppholdsrom) som er støyutsatt og hvor plangrep og planløsninger er eneste mulige tiltak, innebærer avvik fra retningslinjen. Det må gjøres kompromisser med hensyn på støy. Målsettingen i retningslinje T-1442 er at slike støykompromisser blir minst mulige.» Rådmannen kan ikke se at planforslaget har praktiske og plantekniske løsninger for å imøtekomme overordnede støykrav utover at støyanalysen henviser til gjeldende krav til vinduer, isolasjon og utførelsen av nye boligbygg for å senke innendørsstøy i gul støysone, og at ytterligere tiltak må vurderes i rød støysone. I møte mellom kommunen og forslagsstiller den 6. mars 2018 stilte kommunen seg tvilende til at balkonger ut mot Hunnsvegen ville bli gode og benyttede uterom. Kommunen ga tilbakemelding om at disse burde være vendt mot sør/båkgård hvor støy- og solforholdene er bedre, jf. møtereferat 6. mars Disse momentene ble gjentatt i møte mellom kommunen, forslagstilleren og arkitekten 27. april 2018, jf. møtereferat datert 30. april For å kunne tilfredsstille støykrav, må forslagsstiller derfor lage planer for BB2 med stille side, med soverom og privat uteoppholdsareal vendt mot sør. 2.2 Oppland Fylkeskommune - 27.februar Bygningene i Hans Mustads gate 1 gnr 67 bnr 742 og i Hunnsvegen 10 gnr 67 bnr 822 har vernegrad 2 i verneplanen, og følgende gjelder for disse: "Disse bygningene er, eller vil eventuelt bli, regulert til "spesialområde bevaring" gjennom plan- og bygningslovens bestemmelser, og kan dermed ikke tillates revet. Disse bygningenes ytre må skjøttes på en antikvarisk forsvarlig måte. Det vil blant annet si at der hvor vanlig vedlikehold ikke strekker til, må reparasjoner utføres slik at det ferdige resultatet blir mest mulig likt originalen. Og dersom en ønsker å gjøre forandringer på utseendet i form av nye vinduer, påbygg osv., må tegningene godkjennes av antikvarisk myndighet."

11 I fylkeskommunens uttalelse den 5. desember 2016 ble det samlede bygningsmiljøet innenfor daværende planområde vurdert til å ha høy lokal verneverdi. Dette gjelder også for de områdene som nå er inkludert i planarbeidet. Fylkeskommunen viser også til uttalelsen fra 5. desember 2016 når det gjelder særskilt vurdering for Hans Mustads gate 1 (67/742), Hunnsvegen 10 (67/822) og Siggeruds gate 2A (67/1007) og naboeiendommen 67/ Oppland Fylkeskommune - 5.desember I referatet fra oppstartsmøtet er alle viktige planhensyn bemerket fra kommunen. Fylkeskommunen viser også til merknaden fra vegvesenet og ber forslagsstiller samarbeide med dem om framtidig gateprofil. 3. Fylkeskommunen mener at det bør vurderes bebyggelse opp mot tre etasjer på en så sentral tomt, særlig hvis antall boenheter må økes for å klare å finansiere en parkeringskjeller. Dette må vurderes opp mot hensynet til strøkskarakteren med toetasjes hus med saltak. 4. For Hans Mustads gate 1, Kvisgårdshjørnet, opprettholder Kulturarvenheten tidligere vurdering gjort ved tidligere rivesøknad. De ber om at det blir stilt krav om å gjenreise en kopi av tidligere Kvisgårdshjørnet. 5. For Hans Mustads gate 1, bakbygning, er det ønskelig å fortsatt bevare bakbygningene på eiendommen, og at disse blir regulert til bevaring ved bestemmelser om vern knyttet til arealformålet for bygningene i kombinasjon med juridisk linje, Bygg, kulturminner med mer som skal bevares, sosikode Alternativt kan bygningsmiljøet ivaretas gjennom hensynssone C. Fylkeskommunen erfarer at det er gitt rivetillatelse til svært mange uthusbygninger som er gitt vernegrad i "Verneplanen" siden planen ble vedtatt. Fylkeskommunen mener bakbygningene vil bidra til et helhetlig bygningsmiljø sammen med en rekonstruert hjørnebygning. Dersom det er vanskelig å bruke bygningen til boligformål, ber fylkeskommunen om at det ses på muligheten til å videreføre bruk av bygningen som lager/boder til de nye boligene. Fylkeskommunen vil også be om at det utarbeides en teknisk tilstandsvurdering av bygningen. 6. For Hunnsvegen 10 har Kulturarvenheten samme anbefaling som for bakbygningen i Hans Mustads gate 1, jf. punkt 4 over. 7. For Siggeruds gate 2A har ikke Kulturarvenheten merknader til at det legges opp til rivning av eksisterende bygning. 8. I Verneplanen er Hans Mustads gate omtalt som en typisk boliggård, oppført av tre og i to etasjer pluss loftsetasje. Det er en hjørnegård med tydelig avsneiing av den eller regulære huskroppen med saltak. Bygningen har en viktig plassering og markerer kvartalets hjørne. I likhet med bygninger forrige uttalelse anbefaler fylkeskommunen at også denne bygningen har lokal verneverdi, og at den blir regulert til bevaring. Dette gjelder også for Bakkegata 9 (67/579), Risegården med tilhørende bakgårdsbebyggelse. Bolig/forretningsgårdene med tilhørende bakgårdsbebyggelse er viktige deler av kulturmiljøene man finner i de ulike kvartalene i Gjøvik. Kvartal 37 er fremdeles et kvartal der mange bygninger er bevart og man finner derfor at dette er et kvartal med høy lokal verneverdi. Forslagstillers kommentar 1. De aktuelle bygningene som krever vern er i plankartet gitt hver sine hensynssoner, H 570_1-2. Planbestemmelse 8.3 sikrer videre intensjonene med verningen, slik de både fremkommer av merknaden og av den opprinnelige Verneplanen for Gjøvik sentrum. 2. Forslagsstiller mener planforslaget ivaretar de hensyn som det er pekt på i oppstartreferatet på en god måte. Planforslaget skal imidlertid både balansere sprikende hensyn fra to ulike statlige aktører som argumenterer ulikt vedrørende fortetting og utnytting.

12 Fylkesmannen forventer høy arealutnytting på et så sentralt kvartal, mens Statsbygg ikke ønsker høye bygg langs Hans Mustads gate. I tillegg skal planen balansere forholdet mellom ny og gammel bebyggelse. Vurderinger rundt disse forholdene fremkommer nærmere i kapittel 6. Det har ikke vært dialog med Statens vegvesen i forbindelse med utarbeiding av planforslaget. Forslagsstiller håper offentlig ettersyn kan benyttes til å kommentere forhold som angår gateprofilet, og at dette evt. justeres i etterkant av dette. 3. Mot Siggeruds gate er det, slik som fylkeskommunen ønsker, lagt opp til en bebyggelse på tre etasjer. Mot Hans Mustads gate vises det imidlertid til innkommet brev fra Statsbygg, datert 30. januar 2017, der det varsles innsigelse dersom det legges opp til bebyggelse på over to etasjer ut mot Hans Mustads gate. Dette er begrunnet i innsynsmuligheter mot fengselets luftegård. På bakgrunn av dette har forslagsstiller valgt å ikke åpne for mer enn to etasjer ut mot Hans Mustads gate. 4. Det ønskes ikke å imøtekomme denne merknaden. Generelt er det vanskelig å gjenskape kopier av gammel bebyggelse og samtidig ivareta moderne krav til bebyggelse, slik de fremkommer av teknisk forskrift. Her kan nevnes takhøyde med ventilasjon og størrelse på innvendige rom. Det har heller ikke vært et krav fra Gjøvik kommune at by bebyggelse skal oppføres som en kopi av gammel bebyggelse. I volum vil imidlertid ny bebyggelse ligne noe på det gamle Kvisgårdshjørnet, i og med det legges føringer på etasjeantallet og saltak også på den nye bebyggelsen. 5. Det er ikke ønskelig å bevare bakbygningen, noe det er flere grunner til. Hovedårsaken til dette er at bygget er i svært dårlig forfatning, noe utarbeidet teknisk rapport med tydelighet viser. Det er ikke økonomisk regningsvarende å gjøre reparasjoner på bygget, til det har byggets forfall gått for langt. Sett opp i mot forslagsstillers tidligere påstand med referanse til verneplanen, var det først og fremst selve Kvisgårdshjørnet som gjorde at også bakbygningen ble innlemmet i verneplanen. Siden dette bygget brant, er ikke denne helheten her lenger. Når det nå i tillegg er besluttet å regulere hele kvartalet, og gjennom dette åpne opp for en ny bruk av det tilstøtende «Mjøsdata»-bygget mener forslagsstiller argumentene for å rive blir enda tydeligere. Det vil med riving åpne seg betydelig muligheter for en helhetlig videreutvikling av kvartalet. 6. Merknaden anses som ivaretatt gjennom at bygget er gitt egen hensynssone og tilhørende bestemmelse om bevaring, jf. planbestemmelse Tas til orientering. 8. Hans Mustads gate 3 reguleres til bevaring på lik linje med Hunnsvegen 10. Bakkegata 9 er ikke omtalt i Verneplanen, og det ønskes på nåværende tidspunkt ikke å gjøre endringer i statusen på denne eller begrensinger knyttet til denne bebyggelsen. Eier er ikke en del av planen og skal etter vår vurdering hverken påføres nye føringer eller utviklingsmuligheter. Rådmannens vurderinger 1. Rådmannen mener at de aktuelle bygningene som krever vern på eiendommene 67/822 og 67/744, er sikret videre vern gjennom hensynssoner i plankartet (H 570_1-2) og gjennom planbestemmelse 8.3. På eiendommen 67/742 er den eksisterende bakbygningen gitt vernegrad 2 i verneplan for Gjøvik sentrum. Det er foreslått å rive bygningen. Å åpne for å rive vil være i strid med denne kommuneplanen. I verneplanen er det åpnet for å gi en dispensasjon fra bevaringskravet hvis en teknisk befaring viser at bakbygningen(e) er langt nedbrutt. Se videre vurdering pkt Rådmannen tar merknaden og forslagsstillers kommentar til etterretning. Statens Vegvesens merknader kommenteres av forslagsstiller, og gateprofilet kan evt. justeres i etterkant

13 av offentlig ettersyn. 3. Rådmannen tar merknaden og forslagstillers kommentar til etterretning. Bebyggelsen imøtekommer ønske både fra fylkeskommunen og Statsbygg om høyder. 4. Gjøvik kommune ønsker ikke å oppføre en kopi av Kvistgårdshjørnet. Kommunen ønsker derimot at kjente elementer fra det historiske bygget tas med videre og fortolkes på en god måte i bebyggelsen BB1. Volummessig imøtekommer planforslaget dette ønsket da det er skissert som et bygg over to etasjer med loft, saltak og takutstikk over brutt hjørne. Brutte hjørner er et typisk element i den gamle trehusbebyggelsen i Gjøvik. Rådmannen mener det er viktig å se bygget i relasjonen til omgivelsene og boligfunksjonen. Boligbebyggelsen i området er hovedsakelig oppført i tre, slik som det gamle Kvisgårdshjørnet også var. Etter plan og bygningsloven 29-2 Visuelle kvaliteter, skal «ethvert tiltak etter kap.20 prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde naturlige omgivelser og plassering.» Vindusstørrelser og andre åpninger i fasaden vil med dette måtte underordne seg funksjonen bolig, og må samsvare med skalaen i boligbebyggelsen rundt planområdet. Utover dette vil rådmannen anbefale forslagsstiller å respektere fylkeskommunens innspill ved å fortolke og bearbeide elementer fra det gamle Kvisgårdshjørnet videre til byggesaken. Dette kan for eksempel være som en markering av etasjeskillet i kledningen. Det har blitt avholdt to møter om planforslaget, 6. mars og 27. april I møtet 27. april ble BB1 og BB2s visuelle uttrykk gjennomgått. Utvalg for samfunnsutvikling ble orientert i utvalgsmøtet 14. juni Rådmannen tar merknad og forslagstillers kommentar til orientering, og viser til den tekniske tilstandsrapporten fra 4. januar Denne konkluderer med dårlig tilstand på både takog veggkonstruksjon, og dårlige grunnmursforhold. Bakbygningen viste, sammen med hovedbygningen (Kvisgårdshjørnet), et typisk bygårdsmiljø i Gjøvik fra begynnelsen av 1900-tallet. Siden Kvistgårdshjørnet brant og senere ble revet, står bakbygningen isolert fra den historiske og bygningsmessige helhet den en gang var en del av. Det må være en avveining mellom fordelene kontra ulempene det vil være å renovere bygget. Rådmannen vurderer det til å være av samfunnsmessig fordel å utnytte en sentrumsnær tomt til å etterkomme behovet for studentboliger. Gjøvik kommunes visjon er å være en attraktiv studentby og å fortette byen. Ulempen er at enda en av de historiske bygningene i Gjøvik går tapt. Rådmannen mener likevel at denne bygningen har mindre relevans alene enn sammen med det opprinnelige Kvisgårdshjørnet. 6. Rådmannen tar merknaden og forslagstillers kommentar til etterretning. 7. Rådmannen til merknaden til orientering. 8. Rådmannen tar forslagstillers kommentar til orientering, og viser til punkt 1 om Hans Mustads gate 3 (67/744). Siden Bakkegata 9 (67/579) ikke er omtalt i Verneplanen, vil det på nåværende tidspunkt ikke gjøres endringer i statusen på denne eiendommen. 2.3 Statens vegvesen - 7.februar 2017 og 25.november 2016 Statens Vegvesen viser til mottatt varsel om oppstart for regulering av Kvartal 37 og har disse kommentarene: 1. I reguleringsplanen for gjennomgående sykkelveg langs fv.172 er det lagt inn en adkomst til 67/742 fra Hans Mustads gate. Den måtte nødvendigvis være der da planen ble vedtatt, men

14 situasjonen er endret etter at bygningen brant og ble revet. Primært ønsker vegvesenet at all adkomst til planområdet legges via Siggeruds gate. Dersom det blir helt nødvendig med en adkomst også fra Hans Mustads gate, må den legges lenger vestover fra krysset enn den som er regulert i sykkelvegplanen og tilfredsstille krav til frisikt. 2. Langs fv.172 Hans Mustads gate må det konkret ses på den regulerte løsningen og høyder i byggeplanen for den. Det regulerte fortauet forbi 67/742 er smalnet inn til cirka 2,2 meter på grunn av sikkerhetskrav fra fengselet på motsatt side. I planprosessen som nå er varslet vil vegvesenet gjerne diskutere mulighet for å breddeutvide dette ut til 2,5 meter (som er standard i bygatene i Gjøvik). 3. Langs fv.132 Hunnsvegen vil det også være nødvendig å gå detaljert til verks. Ikke minst på grunn av mur med gjerde langs gnr/bnr 67/822, som det kanskje kan bli nødvendig å gjøre noe med (hvis det er mulig) i forbindelse med framtidige løsninger i Hunnsvegen og videre oppover Prost Bloms gate. 4. ATP-prosjektet i Gjøvik arbeider med en gatebruksplan for Gjøvik by. Gatebruksplanen er ikke vedtatt. Framtidig gateprofil i Hunnsvegen og Prost Bloms gate er ikke utredet. Det viktig for vegvesenet å bidra i planarbeidene for å sikre rom for et nytt og framtidsrettet gateprofil i Hunnsvegen. 5. I følge nytt oppstartsmøtereferat legges byggelinjer i horisontalplanet henholdsvis i forlengelsen av fasaden på eksisterende bygg i Hunnsvegen 10 (67/822) og i den regulerte, ytre (nordvestre) kant av fortauet langs Hans Mustads gate. Det vil fortsatt være behov for dialog om byggelinjens høyde i vertikalplanet, slik at nye bygg tilpasses eventuelt endret høyde på framtidig veg og fortau. 6. I merknaden fra 25. november 2016 ble det uteglemt å nevne at det ligger holdeplass for buss i Hunnsvegen utenfor Kvartal 37; «Hunnsvegen Brannstasjonen». I prosessen må det avklares med Oppland fylkeskommune/opplandstrafikk om denne skal opprettholdes og om det eventuelt er behov for leskur. Vegvesenet mener det skal legges til rette for kantstopp med plattform dersom holdeplassen skal opprettholdes, og da må dette reguleres inn. Pr. i dag er holdeplassen svært lite i bruk, men det må tas høyde for eventuelle endringer i rutetilbudet framover. Forslagstillers kommentar 1. Planforslaget legger opp til at forholdet blir ivaretatt. All innkjøring med bil til 67/742 vil i fremtiden skje via Siggeruds gate. Det vil imidlertid bli etablert en gjennomgangsmulighet for gangtrafikk ut mot Hans Mustads gate. 2. I plankartet er det valgt å regulere inn en linjeføring for fortauet som lar seg etablere langs hele gateløpet, inkludert ved eksisterende bebyggelse i langs Hans Mustads gate. Dette forholdet ble kanskje ikke tatt i betraktning da Statens vegvesen uttale seg isolert for «Kvisgårdshjørnet» Det vil ikke være mulig å etablere full bredde på 2,5 meter langs hele gatas løp. I plankartet har regulert fortau en bredde på 2 m. 3. Forslagsstiller vurderer det dithen at handlingsrommet for å vurdere fortau langs Hunnsvegen i praksis er betydelig mindre enn det vegvesenet legger til grunn. Dette har sammenheng med at gjerde ut mot Hunnsvegen ved Hunnsvegen 10 står på en betongmur. Det er betydelig nivåforskjell på Hunnsvegen 10 og vegen. Det vurderes som usannsynlig at denne muren vil bli flyttet. Tiltaket må evt. inngå i en helhetlig reguleringsplan for Hunnsvegen. Det er lagt til grunn at muren også i fremtiden blir værende der den ligger, og at denne definerer også fremtidige byggegrenser. 4. Samme vurdering som over. Dersom statens vegvesen vurderer forholdene annerledes,

15 må offentlig ettersyn benyttes til å belyse dette, samt evt. gjøre revideringer i planmaterialet i etterkant av dette. 5. Det bes om at denne dialogen tas gjennom offentlig ettersyn der Statens vegvesen tar stilling til foreliggende planforslag. 6. Det er ikke ønskelig å avgi arealer til fremtidig bussløsning, og vi mener en kantstopp med plattform ikke nødvendigvis er en god løsning. Dersom tiltak skal gjennomføres langs Hunnsvegen, må denne vegen reguleres. Det ønskes at problemstillingen håndteres i denne sammenheng. Rådmannens vurderinger 1. Rådmannen tar merknaden og forslagstillers kommentar til etterretning. 2. Rådmannen tar merknaden og forslagstillers kommentar til etterretning. 3. Rådmannen tar merknaden og forslagstillers kommentar til etterretning. Hvis det skal etableres et bredere fortau mellom kvartal 37 og Hunnsvegen må dette inngå i en helhetlig reguleringsplan for Hunnsvegen. Eksisterende betongmur ligger i grense til eiendom 67/822 som er gitt hensynssone H570 _1, bevaring kulturmiljø, i planforslaget. 4. Rådmannen tar merknaden og forslagstillers kommentar til etterretning. Gatebruksplanen ble vedtatt november Så lenge framtidig gateprofil i Hunnsvegen og Prost Bloms gate ikke er utredet, må offentlig ettersyn belyse dette. 5. Rådmannen tar merknaden og forslagstillers kommentar til etterretning. Statens Vegvesen må ta stilling til planforslaget gjennom offentlig ettersyn. 6. Rådmannen tar merknaden og forslagstillers kommentar til etterretning. En fremtidig bussløsning langs Hunnsvegen må reguleres og håndteres i sammenheng med dette. 2.4 Statsbygg - 30.januar 2017 Statsbygg anser at høydene kan komme i konflikt med kriminalomsorgens virksomhet. Avdeling Gjøvik er en avdeling med høyt sikkerhetsnivå. Fengselet er bekymret for økte innsynsmuligheter ovenfor innsatte som befinner seg i luftegården. Da luftegården ble oppført i 2008, ble det ført opp yttervegger som nettopp skulle skjerme de innsatte fra innsyn fra tilstøtende bygg i forbindelse med lufting. Statsbygg fraråder bebyggelse på over to etasjer og varsler innsigelse dersom dette ikke blir hensyntatt i videre planarbeid. Ved behov stiller Statsbygg og kriminalomsorgen gjerne på et møte med forslagstiller og/eller kommunen. Forslagsstillers kommentar Forslagsstiller erkjenner at utbyggingsplanene kan komme i konflikt med hensynet til fengselet. Overordnet påpeker de at deler av denne situasjonen allerede foreligger i dag. Det er uheldig at fengselet i praksis båndlegger en del av omkringliggende byggehøyde, på samme måte som fengselet ser motsatt på situasjonen. Gjøviks behov for fortetting, samtidig som hensynet til fengselet ivaretas er en overordnet prinsippdiskusjon som ikke bare kan løses som en del av denne reguleringen. For å ikke forsinke planprosessen videre aksepterer forslagsstiller i stor grad fengselets føringer. Det legges ikke opp til bebyggelse over to etasjer. I tillegg skal det ikke være vinduer i takflater langs Hans Mustads gate. Det åpnes imidlertid for takterrasse på deler av bebyggelse langs Hans Mustads gate, men dette planlegges dog på bakre del av bygget. Dette er en nødvendighet for å muliggjøre boligformål. Det vil også være en mulighet å etablere en tett vegg langs takhagen i retning fengselet, for å sikre ytterligere at innsyn ikke er mulig. Bygget er ikke egnet eller ønsket for forretningsvirksomhet. Fravær av forretningsvirksomhet og tilhørende publikumsaktivitet må også

16 sees på som en fordel fra fengselets side. Forslagsstiller mener i sum at merknaden er godt i varetatt. Rådmannens vurdering Rådmannen tar merknaden og forslagstillers kommentar til etterretning. Rådmannen mener forslagstiller har tilpasset seg fengselets premisser for innsyn for bebyggelse BB1. Forslagstiller mener at takflate på BB3 er såpass stor at det lar seg kombinere å sikre uteareal, samt å legge disse så langt fra Hans Mustads gate, at innsynsmulighetene til fengselet begrenses. Det er viktig at skjermingselementet integreres i byggets volum, slik at det ikke vil fremstå som et dominerende, avvikende eller midlertidig element. 2.5 NVE - 19.november 2016 NVE har ingen konkrete tilbakemeldinger ved varsel om oppstart, men henviser til den generelle sjekklista som NVE har utarbeidet for planforslag. Dersom planforslaget berører noen av temaene i sjekklista skal NVE har planen på høring. Forslagsstillers kommentar Etter en utsjekk mot den aktuelle sjekklista kan det ikke sees at planforslaget vil komme i konflikt med denne. Det er ikke vassdrag innenfor planområdet, området er ikke flomutsatt som følge av 20 meters beltet langs bekk, og området er ikke skredutsatt. Rådmannens vurderinger Rådmannen tar forslagstillers kommentar til etterretning. Organisasjoner, foreninger og interessegrupper 2.6 Eidsiva Energi - 2.november 2016 Eidsiva Nett AS har ingen spesielle kommentarer til reguleringsarbeidet foruten at de har kabelanlegg i fortauet i Hunnsvegen, Hans Mustads gate samt Siggerudsgate som må være hensyntatt hvis planene medfører graving i disse områdene. Eidsiva Nett AS ser det som en fordel om utbygger tar tidlig kontakt for å avklare effektbehov og tilknytningspunkt før eventuelle bygg blir oppført. Forslagsstillers kommentar Dette ivaretas i den videre prosessen uavhengig av selve planforslaget. Rådmannens vurderinger Rådmannen tar innspillet fra Eidsiva og forslagstillers kommentar til etterretning. 2.7 Mjøsmuseet - 10.november 2016 Gjøvik kommune har henvendt seg til Mjøsmuseet for å få utarbeidet et fagkyndig notat om verneverdi. Notatet er vedlagt i sin helhet til saken, men hovedtrekkene i konklusjonen er gjengitt her: 1. Bakbygningene til Hans Mustads gate 1 har vernegrad 2 og kan ikke rives. Mjøsmuseet trekker frem Kulturarvenhetens anbefaling i forbindelse med rivningen av selve Kvisgårdshjørnet om at dette er et komplett miljø som må bevares. Bakbygningen må bevares i sin helhet. Denne type bebyggelse er snart et ikke-eksisterende fenomen i Gjøvik sentrum. 2. Siggerudsgate 2A bør vurderes med vernegrad ved revisjon av verneplanen. Bygningen er opprinnelig fra byens skifertak-periode, ca Bygningen har gjennomgått en tidlig

17 modernisering/oppgradering av fasadene, som er tydelig og som har vært typisk for sin tid /- 70-tallet. Det stilles spørsmålstegn ved om en endring/det uoriginale er grunn for å akseptere riving. 3. Det stilles spørsmålstegn ved både om det trengs en revisjon av verneplanen for Gjøvik sentrum, samt om det er slik at intensjonene fra planen fortsatt lever. Etter Mjøsmuseets vurdering er verneplanen «hul» som ikke kan måle styrke mot utbyggingsinteresser. Forslagsstillers kommentar 1. Det er riktig som Mjøsmuseet påpeker at Hunnsvegen 1 har vernegrad 2, og dermed som hovedregel ikke kan rives. Verneplanen sier samtidig at dersom en slik søknad likevel blir fremmet, må det foreligge reguleringsplan med premisser for ny bebyggelse før det kan gis rivningstillatelse. Verneplanen sier videre at det «ved påstand om dårlig teknisk stand som bakgrunn for rivningssøknad må søker legge frem fagmessig holdbar dokumentasjon». Denne dokumentasjonen følger i form av en teknisk tilstandsvurdering. 2. Siggeruds gate 2A er ikke omtalt i verneplanen. I oppstartsmøtet ble det heller ikke påpekt direkte at det var en forutsetning for planarbeidet at denne bebyggelsen ikke kunne rives. Forslagsstiller er uenig i konklusjonen fordi hvis Gjøvik kommunes overordnede mål om å fortette sentrum og «bli mer by» ligger det i sakens natur at det kan oppstå interessekonflikter mot eksisterende bebyggelse. Diskusjonen om hva som skal vise den historiske utviklingen av byen, og hva som skal muliggjøre en videre utvikling er ingen enkel diskusjon, og kanskje må det erkjennes at det finnes til dels svært motstridende syn på hvor denne grensen går. Sett fra forslagsstillers side er det ønskelig å rive bygget for å ha mulighet til å se mer helhetlig på utviklingen av denne delen av kvartalet. Gjøvik kommune må som en del av sin saksbehandling ta stilling til om de er enig i denne vurderingen. 3. Mjøsmuseet reiser her en del relevante, overordnede og prinsipielle spørsmål. Disse diskusjonene kan ikke tas inn i sin helhet som en del av denne konkrete planen. Planen går delvis på tvers av verneplanen, og er kanskje med det med på å frata planen relevans. Samtidig mener forslagsstiller at de faktiske forholdene på stedet tilsier at det skal være mulig med en pragmatisk holdning til hvilke bygg som skal rives og hvem som skal vernes. Rådmannens vurderinger 1. Rådmannen tar merknad og forslagsstillers kommentar til etterretning. 2. Rådmannen tar merknad og forslagsstillers kommentar til etterretning. Siggeruds gate 2A er ikke omtalt i verneplanen slik den nå foreligger. Når det gjelder oppussingen av Siggeruds gate 2 er dette ikke et eksempel på en god eller tidstypisk modernisering fra tallet. Selv om denne transformasjonen kan være interessant i en samfunnsmessig kontekst, understøtter den ikke bevaringsverdige hensyn til et bygg opprinnelig oppført på 1920-tallet, som burde være selve grunnlaget for vernehensynet. 3. Mjøsmuseet tar opp et prinsipielt spørsmål om en mulig evaluering av verneplanen og dens nåværende relevans. Verneplanen er fra 1998, og bør revideres. Det er viktig å kunne ta godt argumenterte valg for utbygging av sentrumsnære områder av Gjøvik. Det vil i noen tilfeller også være å tilpasse ny bebyggelse til eksisterende, historisk bebyggelse, som kan gi positive effekter for begge bygg. 3.EGENVURDERING 3.1 Landskap, byggeskikk og estetikk Kvartalet ligger på et flatt parti i et ellers mer eller mindre skrånende landskap, som strekker seg fra nordvest (Fastland) og ned mot Gjøvik sentrum. Fra høyeste punkt midt i kvartalet og ut mot tilgrensende vegsystem er det ca. 2 meter høydeforskjell. Deler av det indre kvartalet og deler av

18 ubebygd tomt mot nordvest har plen med busker og trær. Det er foreslått å rive den eksisterende bakbygningen på eiendommen 67/742 som har vernegrad 2, noe som i utgangspunktet er i strid med verneplanen. Verneplanens bestemmelse åpner for å endre vernestatus hvis disse forutsetningene er til stede: «Dersom bakbygningene ved teknisk befaring viser seg å være langt nedbrutt, bør det kunne vurderes dispensasjon fra bevaringskravet på gitte vilkår.» Teknisk rapport konkluderer med at forfallet er langt fremskredet. Gjennom politisk vedtatt Strategi for byutvikling ønsker Gjøvik kommune å fortette sentrumsnære tomter. Bakbygningen dannet sammen med den opprinnelige hjørnebygningen en typisk handelsgård i gamle Gjøvik. Siden Kvisgårdsbygget brant, er den historiske og bygningsmessige helheten brutt. Rådmannen vurderer det til å være av større samfunnsmessig fordel å utnytte en sentrumsnær tomt til å etterkomme behovet. Den nye bebyggelsen må være tilpasset områdets eksisterende trehusbebyggelse og referere til den tidligere karakteristiske hjørnebygningen, Kvisgårdshjørnet. Volummessig er dette ivaretatt i bestemmelsene for BB1. Arkitekturens uttrykk og materialitet: trekledning, må også nedfelles i bestemmelsene. Klimaplanen (vedtatt ) stadfester kommunens ønske om økt bruk av tre for blant annet å redusere klimagassutslipp. Hensynet til Gjøvik fengsel Planforslaget ivaretar, slik rådmannen ser det, fengselets interesser når det gjelder innsyn. Dette er sikret i planforslaget og høydebestemmelsene for BB1. Forslagstiller mener at takflaten på BB3 er såpass stor at det lar seg kombinere med å sikre uteareal og legge dette så langt fra Hans Mustads gate at innsynsmulighetene til fengselet blir begrenset. Løsninger for mulig takterrasse på deler av taket til bebyggelsen BB3, må dokumenteres ved å vise til tverrsnitt av bebyggelsen med skjerming og synsakse mot fengselsgården. Bestemmelse 4.6 om felles uteoppholdsarealer/møteplass, punkt 3, kan tilføyes. Brev fra Jaf arkitektkontor Gjøvik kommune mottok 4. juni 2018 brev fra JAF arkitektkontor as som utdypende svar på en foregående mailkorrespondanse om bebyggelsen BB1 og BB2 sitt visuelle uttrykk. Brevet redegjør for begrunnelsen for utformingen av hjørneløsningene på BB1 og BB2. Kommunen var i møte 27. april 2018 kritiske til vindusstørrelsen på hjørnene og mente disse ikke samstemte med omkringliggende boligers vindusstørrelse. I brevet forklares det at bebyggelsen på Kvisgårdshjørnet er tenkt som svalgangsbygg og at leilighetene derfor ikke er gjennomgående. Vinduene er utformet for å sikre tilstrekkelig lysinnfall og utsyn. Det utdypes ikke hvorfor hjørnevindu i 2. etasje er større enn vinduene ellers på bygget, da dette er vindu ut fra hybel på lik linje med de andre vinduene. Vinduene ellers på bebyggelsen BB1 er plassert ut fra rominndelingen, og vil være en moderne fortolkning av det opprinnelige uttrykket. JAF arkitektkontor as er ikke enig med kommunen i at de opprinnelige vinduene i Kvisgårdshjørnet oppleves som like store, og vil understreke at et moderne bygg må fylle andre krav enn da Kvistgårdshjørnet ble oppført. Det henvises til et utvalg av ulike typer hjørneløsninger på bygg i Gjøvik, både i forhold til vinduer og materialbruk. Arkitekten er kritisk til økonomien av drifting av trefasader. Brevet avslutter med at balkonger mot Hunnsvegen er innglasset for å sikre private uteoppholdsarealer mot støy. Referat fra møte 27. april 2018 mellom kommunen, forslagstiller og arkitekt er vedlagt saken. Som følge av denne henvendelsen valgte planavdelingen å orientere Utvalg for samfunnsutvikling om dette i møte den 14. juni Rådmannens mener temaene som omtales er ivaretatt igjennom plansaken. Rådmannen vil likevel