Saksframlegg. Saksnr. Utvalg Møtedato 31/2019 Utvalg for Samfunnsutvikling /2019 Kommunestyret

Transkript

1 PLANID , Arkiv: PLANNAVN-Kvartal 37, FA-L13, HIST-ESA- 16/3569 JournalpostID: 19/29862 Saksbehandlar: Tone Dullerud Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 31/2019 Utvalg for Samfunnsutvikling /2019 Kommunestyret Sluttbehandling for Kvartal 37 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven godkjenner Gjøvik kommune detaljregulering for Kvartal 37 (planid ) slik det fremgår av plankart datert , planbestemmelser sist revidert og planbeskrivelse datert , jf. Plan og bygningsloven og Planen erstatter bestemmelsesområde 33 i reguleringsplanen Fv.172 Hans Mustads gate Marcus Thranes gate (ID ) vedtatt 26. november Planen utløser etter gjeldende kommuneplan krav til områdelekeplass, men planen viser ikke løsning for dette. Kravet forutsettes da løst utenfor planområdet. I henhold til kommuneplanens retningslinje skal det være fremforhandlet en avtale om anleggsbidrag innen det gis rammetillatelse for byggeprosjekt BB2 og BB3. Vedlegg i saken: Kvartal 37 Plankart _ Kvartal 37 Planbestemmelser_rev Kvartal 37 Planbeskrivelse _ Kvartal 37 Samlede merknader ved offentlig ettersyn_ Kvartal 37 ROS-ananlyse _revidert Kvartal 37 Illustrasjonsplan_ a) Kvartal 37 Skisseprosjekt KONTUR_ b) Kvartal 37 Rev.skisseprosjekt KONTUR_HMGT 5 - Rehabilitering_ a) Kvartal revisjon skisseprosjekt JAF arkitektkontor_ b) Kvartal revisjon fasader og plantegninger JAF arkitektkontor _ Kvartal 37 Skisseprosjekt JAF arkitektkontor_ Kvartal 37 Brev fra JAF arkitektkontor_ Kvartal 37 Møtereferat_ Kvartal 37 Støyanalyse_ Kvartal 37 Byggteknisk rapport_ Kvartal 37 Kulturminnevurdering Mjøsmuseet _

2 Kvartal 37 Solskygge studier_ Kvartal 37 Snitt Hans Mustads gt _Gjøvik fengsel Kommunestyret : Behandling: Forslag fra Rødt: I reguleringsplan for kvartal37 må det sikres utbygging for innbyggerne gjennom de krav og forskrifter som gjelder både for områdeleikeplass, rekreasjonsområder og universell utforming innefor det planlagte område. Innstillingen fra utvalg for Samfunnutvikling ble vedtatt mot 3 stemmer som ble avgitt for Rødt sitt forslag. KOM- 57/2019 Vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven godkjenner Gjøvik kommune detaljregulering for Kvartal 37 (planid ) slik det fremgår av plankart datert , planbestemmelser sist revidert og planbeskrivelse datert , jf. Plan og bygningsloven og Planen erstatter bestemmelsesområde 33 i reguleringsplanen Fv.172 Hans Mustads gate Marcus Thranes gate (ID ) vedtatt 26. november Planen utløser etter gjeldende kommuneplan krav til områdelekeplass, men planen viser ikke løsning for dette. Kravet forutsettes da løst utenfor planområdet. I henhold til kommuneplanens retningslinje skal det være fremforhandlet en avtale om anleggsbidrag innen det gis rammetillatelse for byggeprosjekt BB2 og BB3. Utvalg for Samfunnsutvikling : Behandling: Forslag fra Rødt: I reguleringsplan for kvartal 37 må det sikres utbygging for innbyggerne gjennom de krav og forskrifter som gjelder både for områdeleikeplass, rekreasjonsområder og universell utforming innefor det planlagte område. Rådmannens forslag ble vedtatt mot to stemmer (Rødt og MDG). SAM- 31/2019 Vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven godkjenner Gjøvik kommune detaljregulering for Kvartal 37 (planid ) slik det fremgår av plankart datert , planbestemmelser sist revidert og planbeskrivelse datert , jf. Plan og bygningsloven og Planen erstatter bestemmelsesområde 33 i reguleringsplanen Fv.172 Hans Mustads gate Marcus Thranes gate (ID ) vedtatt 26. november Planen utløser etter gjeldende kommuneplan krav til områdelekeplass, men planen viser ikke løsning for dette. Kravet forutsettes da løst utenfor planområdet. I henhold til kommuneplanens retningslinje skal det være fremforhandlet en avtale om anleggsbidrag innen det gis rammetillatelse for byggeprosjekt BB2 og BB3.

3 1. Fakta 1.1 Planområdet Kvartal 37 er en del av kvartalsstrukturen i Gjøvik sentrum, og ligger på grensen mellom bykjernen og boligområdene. Kvartalet grenser til studentboliger i nord, Gjøvik fengsel i øst og mindre trehusbebyggelse over ca. to etasjer mot sør og vest. Planområdet omfatter eiendommene gnr/bnr 67/742, 744, 579, 582, 583, 822, 1006, 1007, samt deler av vegarealet i Hans Mustads gate, Hunnsvegen, Siggeruds gate og Bakkegata. Det femarmede krysset Hunnsvegen/Hans Mustads gate/kirkegata/marcus Thranes gate er kjent som Kvisgårdshjørnet lokalt. Det gamle trehuset mot hjørnet brant i august 2015, og ble revet i Hensikten med reguleringsplanen Feste Kapp AS fremmer planforslag for Kvartal 37 på vegne av Kvisgårdshjørnet Eiendom AS og Sangnes Eiendom AS. Hensikten med planarbeidet er å etablere ny bebyggelse inntil eksisterende boligbebyggelse i Kvartal 37. Vilkår for bruk og vern av eksisterende bebyggelse må avklares gjennom planprosessen da det er ønske om å rive gjenværende bakbygninger på eiendommene gnr/bnr 67/742 og 67/ Planprosessen Oppstartsmøte mellom forslagsstiller og Gjøvik kommune ble holdt den 24. oktober Berørte naboer, interessenter og organisasjoner ble orientert om planene pr. e-post og brev den 31. oktober Annonse om å igangsette planarbeidet stod på trykk i Gjøviks Blad 2. november Det kom inn sju innspill. I varslingsperioden ble det opprettet kontakt mellom Kvisgårdshjørnet Eiendom AS og eier av bebyggelsen på naboeiendommen, Sangnes Eiendom AS. Det ble bestemt å lage en felles reguleringsplan for kvartalet for å se utviklingsprosjektene i sammenheng. Nytt oppstartsmøte med Gjøvik kommune ble derfor gjennomført den 23. januar Planarbeidet ble kunngjort og varslet på nytt 1. februar I denne runden kom det inn sju innspill. Etter møte 27.april 2018 mellom forslagstilleren, arkitekt og kommunen ang. den nye bebyggelsens arkitektoniske uttrykk, ble skisseforslag fra Jaf arkitekter revidert. Planforslaget var komplett 23. mai Utvalg for samfunnsutvikling ble orientert om saken og det reviderte skisseforslaget i møte den 14. juni Utvalg for Samfunnsutvikling vedtok 30.august 2018 planen med et eget forslag til at kommuneplanens krav om områdelekeplass skulle oppfylles innenfor kvartalet. I en ny førstegangsbehandling i Utvalg for Samfunnsutvikling 20.september 2018 ble det vedtatt at kravet om områdelekeplass forutsettes løst utenfor planområdet ved at det f.eks ytes annleggsbidrag til opparbeiding av eller videreutvikling av et allerede eksisterende lekeplass/rekreasjonsområde. Det ble også stilt krav om at plan- og fasadetegninger for BB1 og BB2 ble rettet slik at de ivaretok løsninger for å oppfylle støykravet, og at bestemmelsene ble rettet iht. disse endringene før sluttbehandling av reguleringsplanen. I tillegg til dette ble det vedtatt at ROS-analysen skulle omhandle temaet trafikk, og det måtte dokumenteres at det ikke ville være innsyn fra en evt. takterrasse på bebyggelsen BB3. Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn 7. januar 2019, og høringsfristen ble satt til 20.februar 2019.

4 Det kom inn 6 innspill Planstatus og rammebetingelser Reguleringsplan Det er én reguleringsplan innenfor planområdet, Fv.172 Hans Mustads gate Marcus Thranes gate (ID ) vedtatt 26. november Planforslaget vil erstatte bestemmelsesområde 33 i denne planen. Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel fra 2014, er hele kvartalet avsatt til boligformål, med unntak av eiendommen 67/744 som er avsatt til næringsformål. I tillegg til planformålet følger retningslinjer for blant annet uteoppholdsareal som en del av kommuneplanens arealdel. Kommunedelplan for bygningsvern og tilhørende fysisk utvikling i Gjøvik sentrum (Verneplan) Verneplanen fra 1998 gjelder for kvartal 37. Kvartalet ligger innenfor sone 2, hvor det er stilt plankrav for nye tiltak. Skråfotoet nedenfor viser kvartalet der bygninger med vernestatus er markert. Bygninger med vernestatus. Kilde: 1881 og Verneplan for Gjøvik sentrum I planen er eiendommen gnr/bnr 67/742, Kvisgårdshjørnet, omtalt i listen over bygninger som har vernegrad 2 - bygninger med høy verneverdi. Kvisgårdshjørnet, oppført 1895 i sveitserstil, var vurdert å ha en høy grad av autensitet og en del av trehusmiljøet i Gjøvik. Sammen med bakbygningen dannet disse to bygningene et komplett gårdsrom, og var sosialhistorisk interessant siden det viste en komplett handelsbygård. Hjørnebygningen var ett av Gjøvik sentrums eldste trehus helt til det brant natt til 23. august På grunn av store brann- og vannskader, ble bygget revet i I desember 2016 ble det utarbeidet en tilstandsrapport av bakbygningen. Rapporten konkluderer med at det er dårlig tilstand på både grunnmur, tak- og veggkonstruksjon. I fellesbestemmelsene i verneplanen pkt Endring av bygning med vernestatus, står det: «Dersom bakbygningene ved teknisk befaring viser seg å være langt nedbrutt, bør det kunne vurderes dispensasjon fra bevaringskravet på gitte vilkår.» Lundsgården (67/774) har i verneplanen fått vernegrad 2, og er omtalt som «typisk boliggård i tre». Den toetasjers hjørnegården har en typisk avsneiing mot hjørnet. Bakbygningen på eiendommen har også vernegrad 2, og er ønsket revet. Bygningen er ikke omtalt i vernelisten som følger verneplanen.

5 Den har ikke tilsvarende arkitektoniske kvaliteter som hjørnegården, og fremstår ombygget over tid. Konflikten mot vernehensyn er ansett å være svært liten. Tabellen nedenfor viser et utdrag fra verneplanen for samtlige bygg som er berørt av planen. Adresse Hunnsvegen 10 (1) Hans Mustadsgate 1 (2) (Kvisgårdshjørnet) Hans Mustadsgate3 (3) (Lundsgården) Gnr/bnr 67/822 67/742 67/744 Byggeår Ca Ca.1895, bakbygning Ca.1890-årene 1900 Vernegrad Beskrivelse Lite bolighus i tre, 1.etasje. Bymessig beliggenhet i gateliv. Mulig eks. på hus som er flyttet fra landet til byen. Viser både sammenheng i trehusmiljøet og kontrastene i det. Hjørnegård i tre, 2 etasjer + loft. Sveitserstil med mange detaljer i fasaden. Opprinnelig butikklokaler i 1.etasje, bolig i 2. etasje og på loftet. Sammen med bakbygningen dannet disse et typisk gårdsromsmiljø. Typisk boliggård i tre, 2 etasjer + loft. Hjørnegård med typisk avsneiing av den ellers rektangulære huskroppen med saltak. Omfattende restaurert for få år siden. Historisk kildeverdi Miljøverdi Pedagogisk verdi Kommentar Høy grad, selv om autentiske vinduer nylig er fjernet. Velproposjonert, idyllisk, mer «landsens hus» Godt eksempel på bygård i sveitserstil. Sosialhistorisk interessant, viser en komplett handelsgård. Karakteristisk beliggenhet som definerer kvartalet, og samtidig en del av trehusmiljøet i kvartalet. Hjørnebygget er i seg selv et av byens fineste sveitserhus. Med bakbygningene er det også det komplette gårdmiljøet av særlig kvalitet. Dersom bakbygningen ved teknisk befaring viser seg å være langt nedbrutt, bør det kunne vurderes dispensasjon fra bevaringskravet på gitte vilkår. Viktig beliggenhet som hjørnemarkering av kvartalet. Eks. på restaurert bygning der det opprinnelige preget er forsøkt ivaretatt. Grensetilfelle mellom vernegrad 2 og 3. Klimaplanen Klimaplanen (vedtatt 3. mai 2018) stadfester kommunens ønske om økt bruk av tre for å blant annet å redusere klimagassutslipp.

6 Visjon Gjøvik 2030 Planforslaget er i samsvar med Gjøvik kommunes bystrategi «Visjon Gjøvik 2030» ved å legge til rette for å bygge på tomter i sentrumsområdet som har stått brakk i mange år og at flere kan bo i Gjøvik sentrum. 1.5 Planforslaget Begge eierselskapene har ambisjoner om å bygge ut sine respektive eiendommer uavhengig av hverandre. Samarbeidet dem imellom er derfor kun av planmessig art og detaljreguleringen er utformet slik at den ikke legger bindinger mellom partene. Dette betyr for eksempel at fremtidig parkeringsbehov for eiendommene er foreslått løst separat for de to selskapene. Konseptet for reguleringen er å tilrettelegge for boligbebyggelse ut mot det omkringliggende vegnettet, og bruke arealet inn mot kjernen av kvartalet til uteoppholdsareal og parkering der det lar seg gjøre. Dette strammer opp kvartalsstrukturen, forsterker et sammenhengende gateløp og gir indre skjermede arealer for fremtidige beboere. Hovedpunktene i de forskjellige bebyggelsestypene er omtalt nedenfor. Mer utdypende informasjon om planforslaget er tilgjengelig i planbeskrivelsen. Bebyggelse og anlegg Frittliggende småhusbebyggelse (BFS1) Formålet regulerer eksisterende vernet bebyggelse. Ingen endringer på bygget, verneplanens bestemmelser blir videreført. Blir skilt ut som egen eiendom (45 % bebygd areal - BYA). Parkering blir løst ved å tinglyse rettighet på BB1 og BB2, felles innkjøring. Frittliggende småhusbebyggelse (BFS2) Blir skilt ut som egen eiendom. Formål forretning (eksisterende). Det er søkt om å bruksendre til hybelbygg. Kommuneplanens bestemmelser for hybelbygg skal gjelde. Gjennom nye planlagte tiltak innenfor BB3 med p-kjeller, vil nødvendig parkeringsdekning bli løst i sammenheng med dette. Formålet er utvidet noe over fotavtrykket til den eksisterende bebyggelsen langs Bakkegata for å sikre en mulig veranda for uteoppholdsareal. Frittliggende småhusbebyggelse (BFS3) Formålet består av bebyggelse innenfor 67/579. Reguleringen stadfester eksisterende situasjon Konsentrert småhusbebyggelse (BKS1) Formålet består av bebyggelse innenfor 67/582 og 67/583. Reguleringen stadfester eksisterende situasjon. Blokkbebyggelse (BB1) Kvisgårdshjørnet Foreslått å gjenreise en hjørnegård og trekke bebyggelsen helt inn mot nabobebyggelsen mot sør, for på denne måten fortette og skape en sammenhengende fasade mot Hans Mustads gate. Alle fellesfunksjoner er løst sammen med BB2 (felles uteoppholdsarealer, parkering, renovasjon, sykkelparkering mm.) Hovedmaterialet skal være trekledning. BYA 90 %. Til sammen 13 små boenheter og studioleiligheter. To etasjer + loft. To sentrale punkter for å videreutvikle arealet: 1) Hensynet til tidligere bebyggelse og

7 områdets historikk som skal sikres gjennom bestemmelsene og 2) Hensynet til Gjøvik Fengsel v/statsbygg som ønsker å skjerme for innsyn til fengselets luftegård. Dette blir også sikret gjennom bestemmelsene. Riving av bakbygning (er vurdert i saksfremlegget og er mer utfyllende omtalt i planbeskrivelsen). Byggetrinn 1, brukstillatelse senest 23. august 2020 Blokkbebyggelse (BB2) Foreslått som lavblokkbebyggelse med parkeringskjeller for BB1 og BB2 under. Høy grad av utnytting, 45 % BYA. 13 leiligheter i ulik størrelse. Hovedmateriale skal være trekledning. 3 etasjer. Felles kjøreadkomst for BFS1, BB1 og BB2 fra Siggerudsgate. Byggetrinn 2. Blokkbebyggelse (BB3) Mjøsdatabygget Eksisterende bygningsmasse opprinnelig oppført som næringsbygg i mur. Opprinnelig uttrykk er i stor grad beholdt og vil videreføres. BYA 80 % Skal ombygges til maksimalt 12 boliger. Nytt mellombygg utføres med saltak for visuelt og fysisk binde eksisterende bygningsmasse sammen med omkringliggende bebyggelse. Nytt, mindre tilbygg i gårdsrommet, blant annet for å sikre evt. bilheis og uteoppholdsarealer Det etableres parkeringskjeller under bygget Det etableres felles takterrasse. Det vil ikke være innsyn til fengselets luftegård herfra. Bebyggelse og anlegg Areal (daa) Boligbebyggelse blokkbebyggelse (3) 2,3 Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse (3) 1,2 Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse 0,8 SUM areal 4,3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Fortau (3) 0,4 Kjøreveg (3) 0,8 SUM areal 1,1 Arealtabell, detaljregulering for Kvartal Konsekvensutredning utredningsplikten Ny KU-forskrift trådte i kraft 1. juli 2017, men gjelder ikke planer som allerede er tatt opp til behandling (varslet oppstart) etter den gamle forskriften. Detaljreguleringen for Kvartal 37 er derfor vurdert etter plan- og bygningsloven 4-2 med tilhørende forskrift av 19. desember Planen utløser ikke direkte krav til konsekvensutredning etter forskriften 2, men må vurderes etter 3, første ledd bokstav b) om detaljreguleringer med et areal under 15 dekar og som innebærer endringer av kommuneplanen. Å åpne opp for å rive eksisterende bygninger med vernegrad 2 er i strid med kommuneplanen. I tillegg er eiendommen 67/744 foreslått regulert til bolig, mens den i kommuneplanen er avsatt til forretning. Planen er derfor vurdert etter vedlegg III i forskriften. Her er det stilt krav om å vurdere om planer kan få vesentlige virkninger dersom det er sannsynlig at planen

8 vil kunne komme i konflikt med blant annet kulturminner eller kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller foreslått fredet etter kulturminneloven eller vernet etter plan- og bygningsloven, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. Ved vurderingen av om en plan kan få vesentlige virkninger skal det ses hen til tiltakets størrelse, plassering eller egenskaper, samvirke med andre gjennomførte, vedtatte og planlagte tiltak, og virkningenes omfang, kompleksitet, varighet, frekvens og reversibilitet. Det konkluderes med at tiltakets størrelse og plassering ikke har vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Det legges opp til fortetting av boliger i sentrumsnære områder, og dette er i tråd med gjeldene lokale og regionale boligstrategier. Gjenstående opprinnelig kulturmiljø er redusert slik at det ikke fremstår med tilhøringhet til omkringliggende bebyggelse. Konsekvensen av riving av bygning med vernegrad 2 fremstår mindre enn den positive effekten av etablering av nye sentrumsnære boliger. 2. Merknadsbehandling etter offentlig ettersyn Det har kommet inn 6 merknader til planen ved offentlig ettersyn. Det er foreslått å endre planen noe som følge av høringsuttalelsene, se oppsummeringen i kap.4 i saksfremlegget. 2.1 Fylkesmannen i Innlandet_ datert Planområdet er i utkanten av den definerte kvartalsstrukturen i Gjøvik by, og ligger utenfor kommuneplanens bestemmelsesområde 8, som blant annet angir egne føringer for støy. Fylkesmannen støtter kommunens vurdering om at arealet er godt egnet til fortetting, og velger i dette tilfelle å ikke motsette oss at det tilrettelegges for oppføring av støyømfintlig bebyggelse i rød støysone. Dette forutsetter imidlertid at planbestemmelsen knyttet til avbøtende tiltak er entydige. I planforslaget gis det i bestemmelsene krav om gjennomgående boenheter med tilgang til stille side, og uteoppholdsareal som tilfredsstiller støygrensene i retningslinjene. Selv om det gjennom en helhetlig vurdering konkluderes med at det kan åpnes for boliger i støyutsatte områder, bør det etterstrebes løsninger som gir best mulig boforhold. Vi vil derfor oppfordre kommune som planmyndighet til å sette krav om konkrete avbøtende tiltak på fasade også i denne planen. 2. I planmaterialet vises det til arbeid med avtale om anleggsbidrag for å utvikle områdelekeplass utenfor planområdet. Vi oppfordrer kommunen til å sikre dette gjennom bestemmelser til planen, noe vi ikke kan se nå foreligger. Videre vil vi påpeke at kommunen i bestemmelsene bør være entydige på at det bør stilles krav om at leke- og uteoppholdsareal skal være opparbeidet i henhold til planen før det gis brukstillatelse for første bolig. Forslagsstillers kommentar 1. Ved ombygging av eksisterende bebyggelse skal et størst antall boenheter være gjennomgående med tilgang og soverom til stille side. Krav til gjennomgående boenheter i eksisterende bebyggelse kan unntaksvis fravikes for en mindre andel av bebyggelsen hvor det er praktisk krevende å sikre gjennomgående løsning. Dette forutsetter at andre avbøtende tiltak som fransk balkong, vinterhage eller balkonger med støyskjerming o.l. sikrer tilfredsstillende støynivå på fasade. 2. Som påpekt innledningsvis i planbeskrivelsen består reguleringsplanen av tiltak for to ulike naboer, som ikke har et felles utbyggingsprosjekt. Det betyr utbygging på ulik tid, og i ulikt omfang. Det vil ikke la seg gjøre å sette rekkefølgekrav til områdelekeplass knyttet til ferdigstillelse av boenhetene. Dette forholdet må i sin helhet løses gjennom separat avtale. Det er imidlertid rekkefølgekrav knyttet til opparbeidelse av nærlekeplassene på de

9 respektive delfelt. Rådmannens vurdering 1. Rådmannen viser til planbestemmelsene 4-4 og avbøtende tiltak for å oppnå støykrav iht støyretningslinjen, og uthever særlig gjennomgående boenheter med soverom og tilhørende utearealer mot stille side som det mest effektive tiltaket. Rådmannen viser til planbestemmelser for en nylig vedtatt plan, Kvartal 23, som er en tilsvarende kvartalsbebyggelse i Gjøvik sentrum. Rådmannen ønsker å imøtekomme Fylkesmannens innspill med å sette krav om konkrete avbøtende tiltak på fasade også i denne planen. Samtidig ønsker rådmannen å påpeke at dette vil være et avbøtende tiltak der det ikke er mulig å innfri kravet til gjennomgående boenheter i eksisterende bygningsmasse, og holder fast ved at gjennomgående boenheter med tilgang til stille side er det mest effektive støyskjermingstiltak som samtidig sikrer bokvalitet. 2. I kommuneplanen arealdel er det krav om områdelekeplass på minimum 1500 m2 ved etablering av 30 boenheter eller flere. Dette kravet er umulig å innfri innenfor Kvartal 37 og det er derfor naturlig å behandle dette kravet etter kommuneplanens retningslinje Her fremgår det at det kan avvikes fra kravet etter særskilt avtalte eller utbyggingsavtale om bidrag til oppgradering av eksisterende og offentlige lekeplasser i nærheten. Diagonalt på motsatt side av Hans Mustads gate ligger Gjøvik skole med tilhørende skolegård/lekeplass. I nærheten ligger også Gjøvik Stadion som er offentlig anlegg til fotball og friidrettsbane til organisert idrett. I tillegg til dette ligger Fastland i nordvest for planområdet, som er offentlig rekreasjonsområde og badeplass for barn og unge. Det er behov for oppgraderinger av disse områdene og det er derfor aktuelt for utbygger å bidra med et anleggsbidrag til oppgradering til ett av anleggene. Avtale om anleggsbidrag skal være inngått mellom Gjøvik kommune og utbygger innen rammetillatelse for byggeprosjekt BB2 og BB3 jf. rekkefølgebestemmelsene pkt g). Planprosessen har pågått over lang tid, og det haster med å etablere bebyggelsen BB1 iht. forsikringsoppgjøret etter brannen i Siden eiendommen (gnr/bnr 67/742) ligger sentralt i Gjøvik, er det viktig å få etablert ny bebyggelse på eiendommen, da denne har stått ubebygd og som et tomrom i byen i 4 år. For å sikre ny bebyggelse på eiendommen innen forsikringsselskapets tidsfrist, stilles det rekkefølgekrav om opparbeidelse av en midlertidig lekeplass mellom BB1 og BB2, i påvente av at BB2 oppføres (byggetrinn 2). Den planlagte lekeplassen er planlagt ovenpå p-kjelleren til BB2, og ved en ferdig opparbeidelse nå ville den måtte rives ved oppføring av bebyggelsen BB2. Den midlertidige lekeplassen skal erstattes av den planlagte lekeplassen innen 3 år. Det er stilt rekkefølgekrav om at denne skal være ferdigstilt før det gis brukstillatelse/ferdigattest på BB2. Oppland Fylkeskommune_datert Fylkeskommunen savner en bedre oppfølging av kommunens verneplan og tilpasning til lokal byggeskikk. 2. Det er positivt at Hunnsvegen 10 og hjørnebygningen Hans Mustads gate 3B bevares og er vist som hensynssone c, Sone med særlig bevaring av kulturminner/kulturmiljø etter PBL 12-6 jf. samme lovs 11-8 bokstav c. For å tydeliggjøre vernet ytterligere i plankartet anbefaler vi at det i tillegg at bygningene vises med juridisk linje, Bygg, kulturminner med mer som skal bevares, sosikode Kulturarv hadde ikke merknader til forslag om riving av Siggerudsgate 2A, gnr/bnr 67/1007. Bygningen er noe ombygd og har redusert autentisitet, selv om skifertak og hovedform fortsatt er bevart. Bygningen har ikke vernestatus i dag, men ved en revidering av

10 "verneplanen" kunne det være aktuelt å inkludere denne bygningen. 4. Det er gitt rivetillatelse og gjennomført riving av hjørnebygningen i Hans Mustads gate 1, gnr/bnr 67/742. I uttalelse fra kulturarv i forbindelse med rivesøknad, datert 2. februar 2016 ble det bedt om at Gjøvik kommune skulle stille klare vilkår til en detaljert rekonstruksjon av bygningen i forbindelse med en rivetillatelse, og dette ble opprettholdt i forbindelse med varsel om oppstart av regulering. Gjøvik kommune uttaler i saksframlegget at det ikke er ønskelig å gå videre med dette, noe vi beklager. 5. Oppland fylkeskommunes vurdering er at de gjenværende bygningene i Hans Mustads gate 1, gnr/bnr 67/742 og i Hunnsvegen 10, gnr/bnr 67/822 i Gjøvik har høy lokal verneverdi. Utfra et kulturminnefaglig ståsted vil vi derfor anbefale at bygningene reguleres til bevaring, selv om vi ser at det vil være kostnader knyttet til en istandsetting å bevare bakbygningen i Hans Mustads gate 1. Dersom det er vanskelig å benytte bygningen til boligformål ber vi om at det ses på muligheten til å videreføre bruk av bygningen som lager/boder til de nye boligene. 6. Det bør i denne reguleringsplanens bestemmelser stilles strenge krav til stedstilpasset arkitektur for nybygg som erstatter verneverdige bygninger og som har denne sentrale og eksponerte beliggenheten i Gjøvik by. 7. Oppland fylkeskommune ber spesielt om at det innarbeides en reguleringsbestemmelse om at søknad om rammetillatelse for ny bebyggelse oversendes Oppland fylkeskommune til uttalelse. 8. Vi anbefaler at lekeplass og felles uteoppholdsarealer vises i reguleringsplankartet med egne formål og bestemmelser. I bestemmelsene bør det blant annet stilles krav til plassering, materialitet og solforhold. 9. Det bør stilles krav om at konflikt med renovasjon og parkering skal unngås. Gjøvik kommunes lekeplassveileder må gjerne brukes som grunnlagsdokument for bestemmelsene, men det bør være spesifikke bestemmelser for denne planen. 10. Det er vanskelig å oppfylle kravet til områdelekeplass innenfor kvartalet i dette planforslaget. Vi mener derfor at det bør inngås en utbyggingsavtale som en del av rekkefølgekravene i planen, slik at forslagsstiller bidrar med en avtalt sum til tiltak for å sikre kvartalsleketilbud utenfor planområdet. Dette er viktig for å sikre bokvaliteter og barn og unges behov, noe som har særlig stor betydning i fortettingsprosjekter i og ved bykjernen. 11. Det bør sikres i bestemmelsene at en viss prosentandel av boenhetene skal være tilgjengelige. Vi ser ofte 30% eller 50% for boligprosjekter med sentral beliggenhet. Vi savner en redegjørelse rundt tilgjengelighet for alle i planbeskrivelsen. I oppstartsreferatet har Gjøvik kommune også stilt krav om dette. 12. Opplandstrafikk støtter seg til uttalelsen fra Statens vegvesen datert som gjelder holdeplass i Hunnsvegen ved Kvartal 37. Vi ber om at denne reguleres inn og at det blir tatt kontakt med Statens vegvesen for eksakt plassering før sluttbehandling av planen. Forslagstillers kommentar 1. Det erkjennes at vi som forslagstillere og Fylkeskommunen har en ulik innfallsvinkel til utviklingen av kvartalet. Selv om Fylkeskommunen er uenig i vårt planforslag, står vi fast på at dette ønskes fremmet for behandling. Forholdet til kulturminner er vurdert i planbeskrivelsen og vi opprettholder våre konklusjoner som følge av dette. 2. Det er ønskelig å kun opprettholde gjeldende hensynssone, da det er vurdert at dette i praksis er dekkende for å sikre de samme intensjoner som en juridisk linje. 3. Samme vurdering som punkt Samme vurdering som punkt Samme vurdering som punkt 1. Det er ikke realistisk at bygningene vil kunne bli benyttet som lager / boder. 6. Samme vurdering som punkt Tatt i betraktning at Gjøvik kommune stiller seg bak vårt planforslag og stiller seg positive

11 til en bebyggelse som utformes på bakgrunn av skissene presentert i reguleringsplanen, kan det ikke sees at det er hensiktsmessig eller nødvendig å innarbeide rekkefølgekravet. 8. Prinsippene i skisseforslagene skal legges til grunn for utforming, og dette sikrer at lekeplassene legges dit de er vist i illustrasjonsplanen. Det er derfor valgt å ikke innarbeide dette i plankartet. 9. Det er ingen høyre konfliktgrad mellom renovasjon og parkering i dette kvartalet enn i Gjøvik sentrum før øvrig. Det er valgt å opprettholde bestemmelsene om innholdskrav på lekeplassene, dette for å sikre noe handlingsrom i detaljutformingen. 10. Dette forholdet må drøftes sammen med Gjøvik kommune før sluttbehandling. Det er ikke ønskelig med én utbyggingsavtale da det må avklares hvilke boenheter innenfor de ulike formålene som skal knyttes til avtalen. 11. Krav om 30 % andel leiligheter som skal være tilgjengelige er innarbeidet i bestemmelsene. 12. Merknaden er ivaretatt, og det vises til vårt svar knyttet til brev fra Statens vegvesen under. Rådmannens vurdering 1. Rådmannen henviser til forslagstillers kommentar, og står fast ved at kommunen ikke ønsker et kopibygg av det gamle Kvistgårdshjørnet. Gjeldene verneplan åpner for en dispensasjon fra bevaringskrav hvis teknisk befaring viser at bakbygninger er langt nedbrutt. Utover dette mener rådmannen at planforslaget er endret i positiv retning fra tidligere fase i forhold til tilpasning til omgivelsene ved at bl.a. bruk av tre som fasademateriale. Dette er sikret i planbestemmelsene. 2. Rådmannen henviser til forslagstillers kommentar. 3. Rådmannen viser til at forholdet til kulturminner er vurdert i planbeskrivelsen og at konklusjonene fra 1.gangsbehandlingen opprettholdes. 4. Rådmannen viser til at forholdet til kulturminner er vurdert i planbeskrivelsen og at konklusjonene fra 1.gangsbehandlingen opprettholdes. 5. Rådmannen viser til at forholdet til kulturminner er vurdert i planbeskrivelsen og at konklusjonene fra 1.gangsbehandlingen opprettholdes. 6. Rådmannen viser til at forholdet til kulturminner er vurdert i planbeskrivelsen og at konklusjonene fra 1.gangsbehandlingen opprettholdes. 7. Rådmannen mener planbestemmelsene sikrer skala, takform, vindusåpninger og fasadekledning. Dette for å sikre at nybygg vil tilpasse seg eksisterende eldre trebebyggelse i området. 8. Størrelse på lekeplass og felles uteoppholdsareal sikres gjennom planbestemmelse 4-6-4: Plassering av nærlekeplass skal skje innenfor BB2 og i samsvar med prinsipper i illustrasjonsplan vedlagt planforslaget. Krav til både situasjonsplan og utomhusplan før hv. rammetillatelse og igangsettingstillatelse sikrer materialitet, solforhold m.m 9. Rådmannen henviser til forslagstillers kommentar, men tar det som en forutsetning at planen vil unngå unødige konfliktpunkter iht. renovasjon og parkering. 10. Rådmannen viser til egenvurdering under pkt. 2 iht. Fylkesmannens merknad. Det er ikke fremforhandlet noen avtale om anleggsbidrag før sluttbehandlingen av planen. Derfor er det stilt rekkefølgekrav i planbestemmelsene om at en avtale om anleggsbidrag skal foreligge før søknad om rammetillatelse for BB2 eller BB3. I reguleringsplanen for Kvartal 15 (Origo) ble det fremforhandlet en avtale om anleggsbidrag mellom Gjøvik kommune og forslagstiller, der forslagstiller bidro med kr for å utvikle Jernbaneparken som områdelekeplass. Det tilsvarte et bidrag på ca. kr pr. boenhet. I reguleringsplanen for Sommero ble det fremforhandlet avtale om anleggsbidrag på som tilsvarer kr.7000 pr. boenhet. Rådmannen mener kommunen må framforhandle en avtale om anleggsbidrag også for Kvartal 37 for å sikre at kravene til lekeplasser blir overholdt så lenge slike arealer ikke er sikret innenfor planområdet.

12 11. Det er i planbestemmelsene fastsatt at minimum 30 % av boligene innenfor BB1, BB2 og BB3 skal være universelt utformet. 12. Rådmannen henviser til forslagstillers kommentar. Statens Vegvesen_datert Det er positivt at eksisterende adkomster er flyttet fra fylkesveg 172 til sidegater. Eksisterende adkomster fra fv.172, som ble gitt adkomstpil i vedtatt plan for gjennomgående sykkelveg, må gis stengetegn i plankartet for Kvartal Bredden på fortauet i fv.172 Hans Mustads gate langs GBNR 67/742 er nå byggeplanlagt med 2,12 meter bredde inkludert kantstein og ferdigstilles i løpet av Bredden på fortauet i fv.132 Hunnsvegen langs GBNR 67/742 er byggeplanlagt med 2,65 meter bredde inkludert kantstein. Vi ber om at fortauet reguleres med samme bredde i Kvartal 37 opp til Siggeruds gate. 3. Det skal fortsatt være holdeplass i Hunnsvegen ved Kvartal 37. Dagens holdeplass er kantstopp og fortauet tjener som venteareal. I tråd med mål og prinsipper i bystrategi og gatebruksplan skal holdeplasser i byområdet primært være kantstopp. Det vil si at bussen stopper i vegen og at fortauet opphøyes fra 13 til 18 cm vis i 20 meters lengde og fungerer som venteareal. Det er følgelig ikke behov for å benytte privat areal i Kvartal 37 til holdeplass. Kravet til fortausbredde ved kantstopp er minimum 2,5 meter. Vi ber om at arealformål Kollektivholdeplass (2073) tas inn i plankartet og erstatter arealformål fortau, jfr. over, i 20 meters lengde der holdeplassen skal være, og at plassering avklares med oss før sluttbehandling av planen. 4. Byggelinjer i horisontalplanet langs fylkesvegene 172 og 132 er fastlagt i planforslaget. Uavhengig av reguleringsplanen er det behov for kontakt mellom Vegvesenets utbyggingsseksjon og utbygger(e) i Kvartal 37 om byggelinjer i vertikalplanet. Det er for å sikre at bebyggelse tilpasses eventuelle, mindre og nødvendige endringer (heving eller senkning) av vegene i forbindelse med byggingen langs Hans Mustads gt/marcus Thranes gt. nå i Forslagstillers kommentar 1. Det er innarbeidet stengetegn i henhold til tilbakemeldingen fra Statens vegvesen, merknaden ansees gjennom dette som ivaretatt. 2. Vi har valgt å opprettholde fortauet slik det lå i plankartet i forbindelse med offentlig ettersyn. Vegvesenets regulerte bredde på fortauet langs 67/742 er ikke 2,65 i sin helhet, og en regulering av denne bredden vil medføre et kartteknisk sprang i fortauet mellom de to reguleringsplanene. Dersom fortauet er byggeplanlagt med 2,65 bredde i plan for dv. 172, vil det innebære en viss sideforskyvning mellom fortauet og kjørevegen. Vi vil anta at den samme sideforskyvning ved behov kan være mulig også innenfor areal i denne reguleringsplanen. 3. Holdeplassen er tegnet inn i plankartet i tråd med Statens vegvesen. Merknaden ansees gjennom dette som ivaretatt. 4. Vi har vært i kontakt med vegvesenet i etterkant av offentlig ettersyn og fått bekreftet at formålslinjer kan ligge slik de har vært presentert. Merknaden ansees gjennom dette som ivaretatt. Rådmannens vurdering 1. Rådmannen henviser til forslagstillers kommentar. 2. Rådmannen henviser til forslagstillers kommentar. 3. Rådmannen henviser til forslagstillers kommentar.

13 4. Rådmannen henviser til forslagstillers kommentar. Statsbygg_datert I planforslaget fremgår det at bebyggelsen mot fengselet begrenses til to etasjer og saltak. For å hindre innsyn til Gjøvik fengsel tillates ikke loftsluker / vinduer på takflate. Statsbygg mener at hensynet til fengselet er ivaretatt i planforslaget. Forslagsstillers kommentar Det ansees som positivt at vi gjennom planprosessen har fått tilrettelagt for en bebyggelse som kan leve side om side med fengselet også i fremtiden. Rådmannens vurdering Rådmannen henviser til forslagstillers kommentar. Bygningsvolumene tilpasser seg både fengselets krav til høyde iht. innsyn i luftegård, men også til bygningsvolumene i området for øvrig. Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn_ datert I planen står det om folkehelse at det anses som positivt for folkehelsen at det legges til rette for sentrumsnær fortetting, med kort vei til mange av de daglige gjøremålene. Sentrumsnær fortetting er ikke positivt for folkehelsen i seg selv. Det vil være valg av løsninger som vil være avgjørende for om fortettingen vil påvirke folkehelsen positivt eller ikke. 2. Boligtilbudet i planen bør ha ulike størrelser på boenheter og prisklasser som et ledd for å prøve og utjevne sosial ulikhet i helse og stimulere til sosial mobilitet. Et virkemiddel som kan være aktuelt er å ha noen kriterier for hvem som kan kjøpe enkelte av boenhetene. 3. Universell utforming er å betrakte som en miljøfaktor og kan være avgjørende for befolkningens helsetilstand. Manglende tilrettelegging vil derfor ha mulige negative helseeffekter for befolkningen i området. Universell utforming er ikke beskrevet i planen. De aller fleste vil ha behov for universell tilrettelegging i et livsløpsperspektiv. I tillegg er universell utforming avgjørende for at besøkende ikke blir ekskludert. 4. Barnetråkkregistreringen har kartlagt krysset Hunnsvegen/Hans Mustads gate som farlig kryss, i tillegg til at Hans Mustads gate oppleves som en farlig veg. Det bør vurderes om det er mulig gjennom denne planen å bidra til å redusere disse utfordringene. 5. Adkomst til boligene bør foregå via enten Bakkegata eller Siggerudgata. For å redusere risikoen for ulykker bør utkjøringen til Hunnsvegen skje via Hans Mustads gate. Det bør heller ikke legges opp til at det er lov til å krysse Hunnsvegen for å kjøre inn til Siggerudgata. Hvordan trafikkavviklingen skal foregå bør også ivareta den kunnskapen man har gjennom barnetråkkregistreringen, jf. punkt Plassering av tekniske installasjoner som produserer lyd bør planlegges på en slik måte at ulempene blir minst mulig for de som skal bo i kvartalet, men også for de som bor rundt. 7. Tilgang på sollys er en viktig helsefremmende faktor. Utforming av utearealet bør ta hensyn til solforholdene i løpet av dagen slik at det oppleves som godt å oppholde seg ute på fellesarealet for folk i alle aldre. Det bør også tas hensyn til solforhold, men også støyog eventuelt luktkilder med tanke på plassering av balkonger og uteareal til hver enkelt boenhet. 8. Prosjektet bør legge til rette for lademulighet for elbiler både til beboere i området, samt besøkende. Dette vil være i tråd med kommunens «kommunedelplan for klima ». 9. De senere årene har vi hatt flere tilfeller av ekstremnedbør. Det bør tas høyde for håndtering av ekstreme mengder nedbør i planen. 10. Det er beskrevet i planen av renovasjon er tenkt under veranda. Hvis renovasjon skal plasseres under en veranda, må det gjøres en vurdering med tanke på lukt- og

14 skadedyrsproblematikk som følge av avfallet, spesielt i sommerhalvåret når det er varmt. 11. Prosjektet bør bygges etter prinsippet om connected living. Forslagsstillers kommentar 1. Vi kan være enig i vurderingen, men mener dette ikke forandrer realitetene ved planen. En lav parkeringsandel er ett grep som bidrar til å fremme alternative transportformer. 2. Dette er ikke ønskelig å innarbeide, og vil innebære store begrensninger på eiendommen. Det er ikke vanlig at det stilles krav om hvem som kan kjøpe boenhetene i reguleringsplaner. 3. Krav til universell utforming / tilgjengelig boenhet ble også kommentert av Oppland Fylkeskommune (punkt 11). Det er innarbeidet krav om 30 % andel tilgjengelige boenheter innenfor hvert felt. 4. Disse registreringene ble gjort før Hans Mustads gate ble bygget om. Nytt kryss mellom Hunnsvegen x Hans Mustads gate er ferdig regulert av Statens vegvesen og inneholder allerede vurderinger av hvordan trafikksikkerheten kan bedres. Vi kan ikke se at det er tiltak i reguleringsplan for Kvartal 37 som kan bidra til å ivareta trafikksikkerheten bedre, ut over de grep som allerede er gjort. 5. Stengning helt eller delvis av Siggeruds gate har ikke vært et krav fra Statens vegvesen eller Gjøvik kommune gjennom planprosessen, og det er av den grunn ikke ønskelig å imøtekomme dette ønsket. 6. Det vurderes at det ikke er behov for å nedfelle krav knyttet til dette, da det er et begrenset behov for utvendige tekniske installasjoner. 7. Merknaden ansees som ivaretatt gjennom de avveininger utarbeidet skisseprosjekt bygger på. 8. Det er ingen offentlige parkeringsplasser innenfor området. Tilrettelegging for private elbilladere kan gjøres uavhengig om det nedfelles i planen. 9. Merknaden ansees som ivaretatt gjennom krav om overvannsplan slik den er nedfelt i planbestemmelse Renovasjon er tenkt løst utendørs i dunker på samme måte som flere steder i byen for øvrig. Det kan ikke sees at dette er en spesielt utfordrende situasjon for Kvartal 37. Det legges til grunn at detaljer knyttet til dette vurderes i byggefasen. 11. Det er ikke ønskelig å stille krav om bebyggelse etter prinsipper om Connected Living, dette fordi området etter vår vurdering er for lite til at dette er hensiktsmessig. Rådmannens vurdering 1. Rådmannen henviser til forslagstillers kommentar. Boliger i sentrum vil være i fysisk kort avstand til servicetilbud, skole, barnehage m.m. En lav parkeringsandel for bil og tilrettelagt parkering for sykkel i gårdsrommet bidrar til å fremme bruk av sykkel eller buss som transportmiddel som beboerne innenfor planområdet. 2. Planforslaget viser til tre ulike boligstørrelser, og vil i noen grad sikre en variert beboergruppe. 3. Rådmannen henviser til forslagstillers kommentar, og til vurderingen gjort under pkt.11 i merknadsbehandling fra Oppland Fylkeskommune. 4. Rådmannen henviser til forslagstillers kommentar. Trafikksikkerhetstiltak ifbm. utbedringen av Hans Mustads gate i 2018 skal ivareta barnetråkkregistereringene fra Se sårbarhetsvurderingen i revidert ROS-analyse. 5. Rådmannen viser til forslagstillers vurdering, og til at det ikke var vært et krav om stenging av Siggerudsgate. 6. Rådmannen henviser til forslagstillers kommentar. 7. Planforslaget for BB1 og BB2 er revidert og tar nå hensyn til at bebyggelsen og uteområdene/bakgård får best mulig solforhold. Utearealer og balkonger er lagt mot sørvest. I tillegg er soverom lagt mot stille side. For bebyggelsen BB3 (Mjøsdatabygget) er 4

15 av i alt 12 boenheter gjennomgående. Leilighetene som er gjennomgående har balkong og soverom mot bakgård. Leilighetene som ikke er gjennomgående har innglasset balkong og 4 av leilighetene har soverom mot gaten. To hybler har ikke uterom/balkong og kun ett vindu. To leiligheter har soverom vegg-i-vegg med heissjakten. Rådmannen mener skisseprosjektet for bebyggelsen BB3 ikke er løst på en måte som fremmer god bokvalitet, med unntak av de 4 leilighetene som er gjennomgående. 8. Rådmannen mener det er fremtidsrettet å legge til rette for elbilladere innenfor planområdet, men at kan gjøres uavhengig av om det nedfelles i reguleringsplanen. 9. Krav om teknisk detaljplan som sikrer overvannshåndtering er ivaretatt gjennom rekkefølgekrav i planbestemmelsene. 10. Rådmannen mener renovasjon må plasseres slik at det er til minst mulig sjenanse for beboere og gjenboere. Plassering bør i størst mulig grad plasseres i god avstand til oppholdssteder som verandaer og terrasser, sittebenker, husker og sandkasser ect 11. Rådmannen henviser til forslagstillers kommentar. Uttalelse fra barnerepresentant Kristin M.Bratland_ "Både den fysiske og den mentale helsen kan påvirkes av kvaliteten på bolig og boområder. I boligområder er gode miljømessige og sosiale forhold en vesentlig forutsetning for folks helse" Nærlekeplass/Uterommet: Det er viktig at det er godt egnet som sosial møteplass for alle aldersgrupper, med gode solforhold og estetisk attraktivt, samt universelt utformet. Områdelekeplass: Viktig å sikre en avtale om anleggsbidrag gjennom bestemmelser i planen. Viktig at det stilles krav til at leke og uteoppholdsarealer skal være ferdig opparbeidet i henhold til planen, før det gis brukstillatelse for første bolig. Viktig å sikre område under anleggsperioden, da det er en viktig skoleveg. 3. Egenvurdering 3.1 Bylandskap, byggeskikk og estetikk Kvartal 37 er et kvartal som danner overgangen mellom sentrumskvartalene og småhusbebyggelsen mot nordbyen i Gjøvik. Kvartalet ligger på et flatere topografisk parti før landskapet heller i østlig retning mot bysentrum. Kvartalet er definert av Hunnsvegen og Siggerudsgate mot nord og vest og Bassengvegen og Hans Mustads gate mot sør og øst. På motsatt side av Hans Mustads gate ligger både Gjøvik skole, Gjøvik barnehage og Gjøvik fengsel. Kvartalet består av, med unntak av et enkelt bygg, frittstående trehusbebyggelse over 2 etasjer og loft. Da det gamle trehuset på Kvisgårdshjørnet brant i 2015, forsvant en del av Gjøviks kulturarv og et bygg som definerte et kjent hjørne i byen. Det har vært av stor betydning å gjenreise bebyggelse på eiendommen og sammen med naboeiendommen fortette kvartalsstrukturen mot Hunnsvegen. Gjennom politisk vedtatt Strategi for byutvikling ønsker Gjøvik kommune å fortette sentrumsnære tomter. Det er som følge av dette, foreslått å rive den eksisterende bakbygningen på eiendommen 67/742 (Kvisgårdshjørnet) Bakbygningen har vernegrad 2, og riving er derfor i utgangspunktet er i strid med verneplanen. Verneplanens bestemmelse åpner for å endre vernestatus hvis disse

16 forutsetningene er til stede: «Dersom bakbygningene ved teknisk befaring viser seg å være langt nedbrutt, bør det kunne vurderes dispensasjon fra bevaringskravet på gitte vilkår.» Teknisk rapport konkluderer med at forfallet er langt fremskredet. Bakbygningen dannet sammen med den opprinnelige hjørnebygningen en typisk handelsgård i gamle Gjøvik. Siden Kvisgårdsbygget brant, er den historiske og bygningsmessige helheten brutt. Rådmannen vurderer det til å være av større samfunnsmessig fordel å utnytte en sentrumsnær tomt til å etterkomme behovet for sentrumsnære boliger. Det har vært gjort flere vurderinger for den nye bebyggelsen. Statsbygg/Gjøvik Fengsels stilte krav om maksimal høyde/volum for å forhindre sikt til luftegården i fengselet. JAF arkitektkontor reviderte skisseprosjektet for BB1 og BB2 to ganger i løpet av planprosessen, bl.a. for å etterkomme krav om gjennomgående boenheter med tilgang til stille side, og uteoppholdsareal som tilfredsstiller støygrensene i støyretningslinjen. Bakgrunnen for denne prosessen har vært at den nye bebyggelsen må være tilpasset områdets eksisterende trehusbebyggelse og referere til den tidligere karakteristiske hjørnebygningen, Kvisgårdshjørnet. Gjennom planbestemmelsene er det sikret bruk av trekledning, og at vinduene i bebyggelsen skal være i tilsvarende størrelse som omkringliggende boligers skala. Det er av stor betydning at bebyggelsen oppfattes som en boligbebyggelse, som kvartalet ellers og boligområdet nord for kvartalet før øvrig. (jf. PBL 29-2) Bebyggelsen på BB3 er en ombygging av eksisterende næringsbygg til boligbygg. Skisseforslaget fra 1.mai 2019 viser en mulig løsning for ombyggingen. Løsningen viser til sammen 12 leiligheter, hvorav 4 av disse er gjennomgående med tilgang og soverom mot stille side. Kommunen er positive til at hele kvartalet nå reguleres til boligformål, og ser også utfordringen med at eksisterende bygningsmasse som i utgangspunktet var oppført som næringsbebyggelse, nå skal transformeres til boliger. Kommunen ønsker derfor å imøtekomme Fylkesmannen innspill med ytterligere krav til avbøtende tiltak på fasade for å innfri støykravet for boligene, for boliger i eksisterende bebyggelse som ikke kan løses som gjennomgående boenheter. Det stilles derfor krav til avbøtende tiltak i planbestemmelsene Støy. Det er derimot viktig at elementer som tilføres bygningsmassen for å oppnå kravene ikke fremstår som negative og avvikende i forhold til den arkitektoniske helheten i området. Kvartal 37 skal planlegges i en menneskelig skala og med en materialitet som sammen med et grønne og solrike uterom, gjør dette til et godt sted å bo i byen. 3.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko og sårbarhetsanalysen er basert på nyeste veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Forslagsstiller vurderte tidligere at det kun var støy som er relevant ROS-tema i denne saken, men reviderte ROS-analysen til også å omhandle temaet trafikk før planen ble sendt på offentlig ettersyn. Som tiltak for å sikre trafikksikring ble innført rekkefølgekrav som sikrer avkjøring langs Bakkegata, og sanering av eksisterende innkjøringsmulighet med fra Hans Mustads gate og til Hunnsvegen 10, i tillegg til opparbeidelse av fortau. Vegene rundt planområdet er skoleveg/veg til barnehage for mange barn, og tiltak mot risikoutsatte hendelser i anleggsfasen er tema som må være ivaretatt. Dette kan inkludere tydelig skilting og inngjerding i tråd med gjeldende HMS- og sikringskrav for anleggsarbeid under anleggsperioden. 3.3 Uteoppholdsarealer og lekeplasser Planen er i samsvar med kommuneplanens minstekrav til private uteoppholdsarealer for blokkbebyggelse på 6 m2 pr. boenhet. Fasader mot Hunnsvegen og Hans Mustads gate er støyutsatt

17 på grunn av vegtrafikkstøy. Planforslaget er endret slik at boligene i BB1 og BB2 når har uteoppholdsarealer og balkonger mot bakgården og at bebyggelsen automatisk vil danne en støyskjerming for dette arealet. BB3 har felles uteoppholdsarealer på takflaten, og noe i bakgård. Det er rekkefølgekrav i planbestemmelsene om utarbeidelse av teknisk plan, situasjonsplan og utomhusplan, samt redegjørelse for universell utforming før søknad om rammetillatelse og igangsettingstillatelse. Når det gjelder krav til lekeplasser skal de være iht. kommunens lekeplassveileder. Områdelekeplass og nærlekeplass Planen ble tatt til førstegangsbehandling 30.august 2018 (62/2018). Planen utløser etter gjeldene kommuneplan krav til områdelekeplass. Det ble fremmet forslag om og vedtatt at det skal avsettes arealer til en områdelekeplass innenfor planområdet. I en ny førstegangsbehandling 20.september 2018 (74/2018) ble dette vedtaket endret til rådmannens opprinnelige forslag om en løsning hvor partene yter anleggsbidrag til opparbeiding eller videreutvikling av allerede eksisterende lekeplass/rekreasjonsområde i nærhet til Kvartal 37. Det ble vedtatt at det før sluttbehandling av planen skal være framforhandlet en avtale om anleggsbidrag for Kvartal 37 for å sikre at kravene til områdelekeplass blir overholdt så lenge slike arealer ikke er sikret innenfor planområdet. Som en konsekvens av dette ble det også i møtet for Samfunnsutvikling 20. september 2018 fremmet forslag om og vedtatt å endre planbestemmelse vedrørende nærlekeplass fra min.200 m2 til 300 m2. På grunn av tidsfrist for forsikringsoppgjør for bebyggelsen BB1 (Kvisgårdshjørnet), er planbestemmelsene endret slik at det kan gis brukstillatelse/ferdigattest til det enkelte byggetrinn, gitt at midlertidige utearealer er ivaretatt og at permanente felles utearealer er ferdigstilt senest innen 3 år fra byggestart. Det er ikke fremforhandlet noen avtale om anleggsbidrag til områdelekeplass før sluttbehandlingen av planen. Det er derfor sikret i rekkefølgebestemmelse at en avtale om anleggsbidrag skal foreligge til søknad om rammetillatelse for BB2 og BB3. Grunnen til at BB1 er unntatt fra denne rekkefølgebestemmelsen, er p.g.a. kort tidsfrist for utbygging iht. forsikringsoppgjør. Det skal derimot sikres en midlertidig nærlekeplass for BB1 før ferdigattest/midlertidig brukstillatelse kan gis. 3.4 Trafikk og parkering Eksisterende bebyggelse har hatt direkte inn- og utkjøring fra henholdsvis Siggeruds gate og Hans Mustads gate. Parkering har skjedd på mark. I planforslaget er innkjøringen til bebyggelsen BB1, BB2 og BKS1 nå planlagt fra Siggeruds gate. Nedkjøring til parkeringskjeller er også fra Siggeruds gate. For å opprettholde en forbindelse til Hans Mustads gate er det gangadkomst gjennom bebyggelse BB1. Hovedavkjørsel til BB3 flyttes fra Hans Mustads gate til Bakkegata. I vedtatt Gatebruksplan for Gjøvik sentrum, er Hunnsvegen vist som en del av hovedvegnettet i byen, og den forbinder Nordbyen med sentrum. Den er, og vil også være, en del av kollektivnettverket i byen. Hans Mustads gate er også en del av hovedvegnettet og kollektivtrasè. Der den krysser Hunnsvegen ved Kvisgårdshjørnet, skifter den navn til Marcus Thranes gate og fortsetter mot nord. Hans Mustads gate/marcus Thranes gate vil også inngå i det fremtidige sykkelvegnettet i Gjøvik, med separat sykkelveg. Gjøvik skole og Gjøvik barnehage ligger langs Hans Mustads gate, og det ferdes mange barn i dette området, spesielt på ukedager. Det kan også påregnes en del biltrafikk i forbindelse med henting og levering på skolen og barnehagen. Både Hunnsvegen og Hans Mustads gate er mye brukte gangveger i byen.