Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer

Transkript

1 Nes kommune - «Det gode liv der elvene møtes» Høringsutkast Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer Tekst i rammene er juridisk bindende bestemmelser og tekst utenfor rammene er retningslinjer og veiledende tekst. Rettsvirkningen følger av plan- og bygningsloven Tiltak som ikke er i samsvar med bestemmelsene, må behandles som dispensasjon eller plansak. Hjemmel for den enkelte bestemmelse er angitt med henvisning til plan- og bygningsloven (pbl). 1

2 Innhold Kapittel 1. Generelle bestemmelser Forholdet til eldre planer Krav om reguleringsplan Unntak fra plankrav Utbyggingsavtaler Rekkefølgekrav Teknisk infrastruktur Leke-, ute- og oppholdsplasser Estetikk Universell utforming Folkehelse Natur, kulturmiljø, landskap og grønnstruktur Byggeforbud langs vassdrag Geotekniske undersøkelser Avkjørsler Byggegrenser langs riks- og fylkesveier og jernbane Massedeponi Skilt og reklame Parkering Støy Høyspent Konsesjonsområde for fjernvarme Kapittel 2. Bestemmelser til arealformål (pbl 11-7) Boligbebyggelse Næringsområder Bygninger og anlegg i LNF-områder Spredt boligbebyggelse i LNF-områder Fritidsbebyggelse i LNF-områder Løken kolonihage Småbåthavn Kapittel 3. Bestemmelser til hensynsoner (pbl 11-8) Kulturmiljø Nestangen Sikkerhetssone for eksplosjonsfare på Seterstøa Nedslagsfelt for drikkevannene Asketjern, Dragsjøen og Dysttjennet Felles planlegging på Lerdalssletta Byggeforbud i planlagt trase for ny E

3 Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.1 Forholdet til eldre planer (pbl 1-5) Der det er motstrid mellom kommuneplanens arealdel og tidligere godkjente reguleringsplaner skal arealdelen gjelde. Der det er motstrid mellom kommuneplanens arealdel og Kommunedelplanen for Årnes skal arealdelen gjelde. Kommuneplanens bestemmelser, hensynsoner og retningslinjer utfyller eldre regulerings- og bebyggelsesplaner der regulerings- og bebyggelsesplaner er taus. 1.2 Krav om reguleringsplan (pbl 11-9 nr. 1) I områder avsatt til bebyggelse og anlegg kan det ikke utføres arbeid som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1, første ledd bokstavene a, d, k og l, før området inngår i reguleringsplan. Kommunen kan kreve reguleringsplan dersom det anses hensiktsmessig ut fra sakens kompleksitet eller interesseforhold. 1.3 Unntak fra plankrav (pbl nr. 1) For eksisterende bolig-, fritidsbolig- og næringseiendommer i byggeområder uten godkjent reguleringsplan, kan mindre tiltak i tråd med eiendommens lovlige bruk godkjennes uten reguleringsplan. Det er unntak fra kravet om reguleringsplan for fortetting med inntil tre boenheter i samsvar med områdets karakter. Så fremt ikke utbygging kan ses som del av større utbygging. 3

4 1.4 Utbyggingsavtaler (pbl 11-9 nr. 2) Før utbygging av område avsatt til bebyggelse og anlegg kan det kreves at det skal være inngått utbyggingsavtale mellom kommunen og tiltakshaver. Utbyggingsavtaler baseres på vedtekter for utbyggingsavtaler i Nes. Vedtatt av kommunestyre , sak 0057/ Rekkefølgekrav (pbl 11-9 nr. 4) For områder avsatt til utbyggingsformål kan utbygging ikke finne sted før følgende forhold er etablert: Tekniske infrastruktur, nødvendige sikringstiltak mot skred, skolekapasitet og gangvei/fortau fram til barneskole og ungdomsskole. Utbyggingsrekkefølge fastsatt i kommunedelplan for Årnes oppheves, Dette med unntak av at hele utbyggingsområde B1 skal bebygges før opparbeidelse kan påbegynnes på utbyggingsområde B Teknisk infrastruktur (pbl 11-9 nr. 3) Teknisk infrastruktur for veg, vann og avløp i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak skal utføres i henhold til enhver tid gjeldende VA-norm og teknisk norm for utforming av avkjørsler for Nes kommune. Nærhet til eksisterende VA-anlegg og nødvendige kapasitetsvurderinger skal ligge til grunn for planlegging av anlegg for vann og avløp. Alle reguleringsplaner skal inneholde en plan for overvannshåndtering. Håndtering av overvann skal løses lokalt, så nær kilden som mulig. Teknisk infrastruktur skal opparbeides og bekostes av tiltakshaver. 4

5 1.7 Leke-, ute- og oppholdsplasser (pbl 11-9 nr. 5) Alle boliger skal ha felles uteareal som i størrelse og utforming er egnet til opphold og lek for alle beboergrupper. Slike arealer skal være sikret mot støy, trafikkfare og annen helsefare. Retningslinjer: Uteoppholdsarealer på egen tomt Det skal avsettes et brukbart uteoppholdsareal på o min. 200 m 2 for frittliggende eneboliger o min. 100 m 2 pr. boenhet for flermannsbolig (inntil 4 boenheter). o min. 50 m 2 pr. boenhet for leilighet i flermannsbolig (over 4 boenheter). o min 30 m 2 pr. bileilighet i enebolig. Arealet skal avsettes på tomta boligen ligger på. Parkeringsareal, areal brattere enn 1:3 og støyutsatte områder skal ikke regnes inn som del av brukbart uteoppholdsareal. Minimums areal kan løses gjennom privat og felles uteoppholdsareal. For bileilighet skal minimum uteoppholdsarealet være privat. Felles lekeplasser Nærlekeplass med størrelse på minimum 200 m 2 skal avsettes i alle områder hvor det etableres 5 eller flere boenheter. Maksimalt 10 boenheter skal tilhøre lekeplassen som skal ha minimum to lekeapparater og sittegruppe. Nærlekeplassen bør ligge innen 100 meter gangavstand fra boenhetene. Kvartalslekeplasser med størrelse på minimum 1000 m 2 skal avsettes i områder hvor det etableres 20 eller flere boenheter. Maksimalt 50 boenheter skal tilhøre lekeplassen, som skal tilrettelegges for varierte aktiviteter som for eksempel ballspill, klatring, balanseleker og lignende. Kvartalslekeplassen bør ligge innen 200 meter gangavstand fra boenhetene. Områdelekeplasser med størrelse på minimum 2500 m 2 og med mulighet for ballspill, sykling og aking skal avsettes for hver 200. bolig. Kvalitetskrav til felles lekeplasser Arealer som er smalere enn 10 meter skal ikke regnes med i arealberegningen for kvartalslekeplasser og områdelekeplasser. Leke og uteoppholdsarealer skal ha tilfredsstillende støyforhold (maks 55 L den ). Lekeplassene skal ha solrik beliggenhet og være skjermet for sterk vind, forurensning, sterke elektromagnetiske felt og trafikkfare. Lekeplassene tilhørende den enkelte bolig skal opparbeides og ferdigstilles før den første boenheten tas i bruk. Felles utearealer bør ligge i tilknytning til den øvrige grøntstrukturen og bindes sammen med grønne korridorer. 5

6 1.8 Estetikk (pbl 11-9 nr. 6) I alle plan- og byggesaker samt industri, nærings og forretningsområder skal det inngå en redegjørelse for og vurdering av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, omgivelsene og fjernvirkning. Det skal legges avgjørende vekt på å bevare åsprofiler og landskapssilhuetter. Bygninger og anlegg skal utformes i samspill med omgivelsenes karakter og form. Bebyggelsen skal ha en helhetlig form og volumoppbygging, samt fremme gode gate- og uterom. Det legges særlig vekt på tiltakets/bygningens form, fasade og materialvalg, slik at gate- eller plassrommet blir understreket og forsterket. Alle reguleringsplaner skal angi tillatt utnyttingsgrad og byggehøyder. 1.9 Universell utforming (pbl 11-9 nr. 5) Universell utforming skal legges til grunn for all utforming av publikumsrettede bygg, kontorbygg, fellesarealer, trafikkanlegg med flere. Friområder skal i størst mulig grad gis en universell utforming. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det redegjøres for hvordan universell utforming sikres, både internt i planområdet og i forhold til tilstøtende eiendommer Folkehelse (pbl 11-9 nr. 5) Folkehelsen skal ivaretas i arealplaner. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det redegjøres for hvordan folkehelse sikres. Retningslinje Folkehelsen skal fremmes i arealplaner gjennom: o en boligstruktur som er tilrettelagt for mangfold, integrering og inkludering o en boligplanlegging som forsterker nærhet til knutepunkter, transport, service og andre samfunnsstrukturer o tilrettelegge for gode gang- og sykkelforbindelser mellom boligområder, skoler, barnehager, service funksjoner, utmark og grønt områder. o tilrettelegging for gode hverdagslandskap o tilrettelegging for fysisk aktivitet o kriminalitets reduserende tiltak 6

7 o trafikksikre veier o gode møteplasser for alle o å redusere luftforurensning o å skjerme mot støy 1.11 Natur, kulturmiljø, landskap og grønnstruktur (pbl 11-9 nr. 6) Miljø, naturressurser og arealer skal forvaltes på en måte som ivaretar naturverdier, landskap, kulturminner og friluftslivsinteresser. I områder som er viktige for biologisk mangfold tillates ikke tiltak som kan forringe disse naturverdiene. Det skal legges vekt på å bevare kommunens landskapskvaliteter: åsprofiler, viktige ravineområder og jordbruks- og elvelandskap. Grøntstruktur skal ivaretas og styrkes. Gjennom regulerings-, dele- og byggesaker skal aktuelle gangatkomster til overordnet grønnstruktur og friluftsområder sikres. Kulturminner og kulturmiljøer skal i størst mulig grad bevares. Nye tiltak skal ha en bevisst plassering og utforming i forhold til kulturminner og primært tilpasses kulturminnet/kulturmiljøet. Retningslinjer: Minimumsbredde på turdrag bør være 30 meter. Stedstypisk vegetasjon skal brukes i grøntstrukturen. Svarteliste arter skal ikke benyttes og bør fjernes. Langs alle vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte som ivaretar viktige verdien for økologiske funksjoner og friluftslivet samt flomsikring og forhindrer erosjon. SEFRAK-bygninger, gamle gårdsbygninger og andre verneverdige bygninger og annet kulturmiljø, inkludert automatisk freda kulturminner, skal det ved søknad om byggesaksbehandling og plansaksbehandling inngå en særskilt vurdering. Alle tiltak, unntatt vanlig vedlikehold på bygninger fra før 1850, skal meldes kulturminnemyndighetene. 7

8 1.12 Byggeforbud langs vassdrag (pbl 11-9 nr. 5) I området inntil 100 meter fra strandlinjen langs hovedvassdragene er det ikke tillatt med bygge- og anleggstiltak etter PBL 20-1 første ledd bokstavene a, d, k og l. For andre vann og vassdrag gjelder tilsvarende byggeforbud inntil 50 meter fra strandlinjen. Bygge- og anleggstiltak etter PBL 20-1 er ikke tillatt på arealer lavere enn kote 125 langs Vorma nedstøms Svanfoss og Glomma nedstrøms Funnefoss. For arealene ovenfor Funnefoss gjelder tilsvarende kote 133 og overfor Svanfoss kote 127. Retningslinje Avstand fra strandlinje måles i horisontalplanet ved normalvannstand. Som hovedvassdrag defineres Glomma, Vorma, Kampåa, Uåa/Fallåa og Sagstuåa Geotekniske undersøkelser (pbl 11.9 nr 8 ) Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal grunnundersøkelser i henhold til NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar (sist reviderte versjon) med særlig vekt på vurdering av områdestabilitet gjennomføres. Før behandling av søknad om tiltak som ligger under marin grense (200 moh) og hvor forholdene på stedet tilsier det, kan kommunen kreve at det foreligger geoteknisk undersøkelse Avkjørsler (pbl nr. 4) Ny bebyggelse og nye tiltak som utløser behov for avkjøring og parkering, skal skje i samsvar med rammeplan for avkjørsler fra riks- og fylkesveger jfr. temakart. For kommunale veger gjelder til enhver tid gjeldende teknisk norm for utforming av avkjørsler. 8

9 1.15 Byggegrenser langs riks- og fylkesveier og jernbane (pbl 11.9 nr.5 ) Innenfor byggegrensen er det ikke tillatt med arbeid og tiltak som nevnt i PBL 20-1 første ledd bokstavene a, d, k og l. Dersom ikke annet er angitt i reguleringsplan. Langs ny E16 gjelder en byggegrense som angitt i reguleringsplan. Langs fylkesveger som inntil var riksveger (fv.173, fv.175, fv.177 og fv.179) og langs gammel E16 (tidligere rv.2) gjelder en byggegrense på 50 m. Langs øvrige fylkesveger gjelder en byggegrense på 25 meter og langs kommunale veger gjelder en byggegrense på 15 meter. Avstanden skal regnes fra midtlinjen i nærmeste kjørebane, fortau, gang- eller sykkelveg. Langs Kongsvingerbanen gjelder en byggegrense på 30 meter. Avstanden langs jernbane gjelder fra nærmeste spors midtlinje Massedeponi (pbl 11-9 ) Ved behandling av søknad om etablering av deponi for rene masser skal det foreligge en vurdering av geotekniske forhold, landbruksfaglige forhold, kulturlandskap/stedskvalitet, hydrotekniske forhold, transport og biologisk mangfold. Bestemmelse 23 om bygge- og anleggsfasen skal gjelde for drift av deponi. Rene masser delfiners som jord, stein, sand, grus og leire. Betong, asfalt, jern og glass defineres ikke som rene masser. Det skal foreligge en driftsplan og landskapsplan, i tillegg eventuell reguleringsplan for alle deponier som er større enn kubikk eller et fyllingsområde større enn 2000 m 2. Driftsplanen skal som et minimum vise deponirekkefølge, deponeringsmengder, driftsvei til deponiområde, område for eventuell mellomlagring. Landskapsplanen skal som minimum vise terrengformer-/profiler og beplantning før, underveis og etter endt deponering av området. Deponiområder som ligger i LNF-områder skal tilbakeføres til LNF-formål etter avsluttet deponering, og fortrinnsvis til jord- eller skogbruksmark. Ved anlegning av massedeponi skal det tas hensyn til nærliggende bebyggelse og virksomhet når det gjelder støv, støy, trafikk og rystelser fra virksomheten. Deponiområdet skal sikres mot ulovlig deponering. 9

10 Retningslinjer Det skal tilstrebes etablering av få og store massedeponier og -uttak som kan være åpne for flere entreprenører, utbyggere og privatpersoner. Driftsplan og landskapsplan skal vedtas før en eventuell reguleringsplan Skilt og reklame (pbl 11-9 nr.5) Skilt og reklameinnretninger kan ikke settes opp uten søknad og tillatelse i hht. Pbl Skilt og reklame skal innordne seg omgivelsene, ikke bryte med byggets arkitektoniske kvalitet eller utformes på en slik måte at de fremstår dominerende og skjemmende i forhold til sine omgivelser. I næringsbygg som inneholder flere virksomheter med samme atkomst skal skilting samles og utformes som en helhet. Retningslinje: I sentrumsområdene i Årnes og områder med bevaringsverdig bebyggelse skal det ved utforming av skilt etter søknad utvises særlig hensyn til eksisterende bebyggelse. Det tillates ikke oppføring av lyssatt reklameskilt i områder avsatt til bolig, med unntak av forretninger eller annen næringsvirksomhet som betjener boligområdet. Formingskriterier: o Skilt og reklame skal utformes slik at de tilfredsstiller rimelige estetiske kvaliteter både i eget design og utforming og i forhold til omgivelsene. Dette innebærer at skjemmende farger og utførelser ikke tillates. o Skilt eller andre reklameobjekter skal ikke plasseres på møne, takflate eller takutstikk. o Gesims utformet som lysende kasse tillates ikke. o Roterende, blinkende, flimrende eller på annen måte bevegelig reklameinnretning tillates ikke. o Markiser med reklame er ikke tillatt. o Utsettingsskilt/fotreklame eller andre midlertidige innretninger tillates ikke Parkering (pbl 11-9 nr. 5) Parkeringsplasser skal legges på egen eiendom. Ved krav om 10 plasser eller mer skal minimum 5 % av plassene være reservert bevegelseshemmede. Kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller. 10

11 Der det ikke er angitt annet i kommunedelplan eller reguleringsplan legges følgende maks normer til grunn: Kategori Max antall parkeringer for bil Beregningsgrunnlag Forretning / kjøpesentre/kontor 1 pr 100 m 2 gulvareal Eneboliger 2 pr boenhet 3-5 roms leiligheter 2 Pr boenhet 1-2 roms leiligheter 1,5 Pr boenhet Det skal avsettes minimum en parkeringsplass per boenhet. Parkeringsplasser bør anlegges i garasje/parkeringsplass. Det skal avsettes minimum to sykkelparkeringer per boenhet og per 100 m 2 gulvareal for forretninger/kjøpesentre/kontor. Rygging fra parkeringsplass ut i offentlig kjøreveg er ikke akseptabelt, snuplass må avsettes på egen eiendom Støy (pbl 11-9 nr. 8 ) Innenfor gul sone skal arealplanlegging og søknad om tiltak dokumentere at alle boenheter blir gjennomgående og får lavere støynivå enn gul sone på stille side (dvs. utendørs støy < L den 55dB). Stille side skal også være skjermet i forhold til støy fra andre støykilder. Minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Innenfor rød sone kan det ikke bygges boliger eller gis tillatelse til nye boenheter uten at området samtidig skjermes slik at støynivået kommer under rød sone. Unntak kan vurderes ved oppføring av ny støyfølsom bebyggelse i rød støysone ved kollektivknutepunktene i den definerte sentrumskjernen (jfr. Området avsatt som senterområde i kommunedelplanen i Årnes ) Høyspent (pbl 10-9 nr. 8 ) Ved planer om nye bygg nær kraftledninger eller ved anleggelse av nye kraftledninger nær eksisterende bygg og bebyggelse skal fareområder rundt høyspentlinjer beregnes og dokumenteres. 11

12 Ved nye eller endring av eksisterende bebyggelse inntil 100 meter fra kraftledninger skal det fremlegges en beregning av styrken på elektromagnetisk felt. Dersom magnetfeltet overstiger 0,4 µt (mikrotesla) skal det utredes tiltak for å redusere nivået Konsesjonsområde for fjernvarme (pbl 11-9 nr. 3 og 27-5) Vedtekter om tilknytningsplikt for fjernvarme i Årnes sentrum vedtatt legges til grunn. Kapittel 2. Bestemmelser til arealformål (pbl 11-7) 2.1 Boligbebyggelse (pbl 11-10) Alle områder avsatt til fremtidig boligformål med påhvilende plankrav skal ha boligtetthet på minimum 2,5 3,5 boenheter pr. dekar innfor det enkelte planområde B2, B6, B8, B9, B10, B11, B12 og B13. For øvrige byggeområder med plankrav fastsettes tillatt utnyttelsesgrad i forbindelse med reguleringsplan. Ved fortetting i eksisterende boligområder som ikke er regulert skal BYA ikke overstige 30 %. Retningslinjer: Eneboliger skal ha minimum tomtestørrelse på 700 kvm. Ved fortetting i eksisterende boligområder skal minimum tomtestørrelse for eneboliger være 500 kvm. Flermannsbolig (inntil 4-mannsbolig) skal ha minimum tomtestørrelse på 1000 kvm. Ved fortetting i eksisterende bygeområder skal minimum tomtestørrelse for flermannsbolig være 700 kvm. 12

13 2.2 Næringsbebyggelse (pbl 11-10) I nåværende byggeområder for næring er største tillatte bebygd areal (BYA) 66 % og maksimal byggehøyde er 12 m. Fasader på næringsbygg skal ha avdempende tiltak mot fjernvirkning og fasadene skal tilpasses omgivelsenes bygningsmiljø. 2.3 Bygninger og anlegg i LNF-områder (pbl nr. 1) I LNF-områder er bygging, fradeling og bortfesting av spredt bolig-, fritids og ervervsbebyggelse som ikke er basert på landbrukets ressursgrunnlag ikke tillatt. På eksisterende bolig og næringseiendommer innenfor LNF-områdene kan det etter søknad tillates påbygg, tilbygg, uthus og garasjer. Ny bolig må oppføres innen tre år for å ansees som erstatningsbolig. Det er ikke tillatt med bruksendringer fra fritidsboliger eller næring til bolig. 2.4 Spredt boligbebyggelse i LNF-områder (pbl nr. 2) I områder avsatt til spredt boligbebyggelse kan det fradeles inntil 10 eneboligtomter totalt i kommunen pr år med følgende vilkår for lokalisering: Det skal ikke bygges på dyrket eller dyrkbar mark. Avkjørsel skal være i henhold til rammeplan for avkjørsler. Avløp må være sikret på lovlig måte gjennom tilknytting til kommunalt ledningsnett eller ved utslippstillatelse for separat avløpsanlegg. Vannforsyning og avløpsløsning må være sikret på lovlig måte. Utbygger er selv ansvarlig for kostander forbundet med opparbeidelse og tilkobling til VAanlegg. Skal ligge i umiddelbar tilknytning til eksisterende boligbebyggelse. 13

14 Ny bebyggelse skal underordne seg markerte landskapsdrag, herunder sammenhengende vegetasjonsbelter. 2.5 Fritidsbebyggelse i LNF-områder (pbl nr. 2) Ved nybygg eller utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse skal bebyggelsens totale bebygde areal ikke overstige 100 kvm. Uthus kan i tillegg bygges eller utvides med inntil 20 kvm bebygd areal. 2.6 Løken kolonihage (pbl nr.4 ) For område Løken kolonihage (L1) kan det tilrettelegges for kolonihager. Det skal kun tillates kolonihagehytter i form av mobile enheter, uten innlagt vann og avløp. Vann og avløp skal løses via oppføring av felles servicebygg for alle koloniparsellene. Servicebygget skal anlegges i tilknytning til etablert infrastruktur på Høiefeltet. 2.7 Småbåthavn (pbl nr.2) Utvidelse og etablering av større fellesanlegg kan bare tillates med hjemmel i godkjent reguleringsplan. Det er ikke tillatt med vinteropplag av båter på områdene. Småbåthavners landanlegg skal være åpne for allmennhetens ferdsel til fots. 14

15 Kapittel 3. Bestemmelser til hensynsoner (pbl 11-8) 3.1 Kulturmiljø Nestangen (pbl 11-8 c) Nestangen (H1 - kulturmiljø) skal bevares med tilhørende kulturmiljø og kulturminner. I hensynsonen H1 er alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på områdets art eller karakter ikke tillatt. Dette som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, vegbygging, drenering, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftledninger, planting og såing av trær, riving av SEFRAK-registrert bebyggelse og lignende. Skjøtselsplan skal utarbeides for å ivareta beiteområder og kirkeruinene. 3.2 Sikkerhetssone for eksplosjonsfare på Seterstøa (pbl 11-8 a) Seterstøa (H2) kan det ikke oppføres boligbebyggelse, barnehager, skoler og andre bygninger til allmennyttige forhold eller iverksettes tiltak som vanskeliggjør eventuell rednings- eller opprydningsarbeid. 3.3 Nedslagsfelt for drikkevannene Asketjern, Dragsjøen og Dysttjennet (pbl 11-8 a) Kartfestet område omfattende Asketjern (H3), Dragsjøen (H4) og Dysttjennet (H5) med nedslagsfelt, er nedslagsfelt for drikkevann. Bygge- og anleggsvirksomhet, lagring og annet som kan medføre skadelig avrenning er forbudt i dette området. 3.4 Felles planlegging på Lerdalssletta (pbl 11-8 e) I området til Lerdalssletta (H6) kan det ikke tillates bruksendringer fra fritidsbolig til bolig før det foreligger en helhetlig reguleringsplan for området. 15

16 3.5 Byggeforbud i planlagt trase for ny E16 (pbl 11-8 d ) I en sone på 150 meter målt i horisontalplanet på begge sider av planlagt veglinje, vil tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1 ikke være tillatt med mindre området inngår i vedtatt reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Byggeforbudet gjelder inntil det foreligger godkjent reguleringsplan for E16 gjennom Nes kommune. 16