15EMNE1CV B 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag. Bacheloroppgave vår

Transkript

1 15EMNE1CV B 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag. Bacheloroppgave vår Candidate 4 KANDIDAT 4 PRØVE 15EMNE1CV B 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag. Bacheloroppgave vår Emnekode 15EMNE1CV B Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :35 Opprettet av Gry Bodil K. Juliussen 1/3

2 15EMNE1CV B 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag. Bacheloroppgave vår Candidate 4 Obligatorisk erklæring - bacheloroppgave Eksempler på fusk i forbindelse med oppgaver og hjemmeeksamener: gjengivelse av stoff/materiale hentet fra lærebøker, andre fagbøker, tidsskrifter, egne eller andres oppgaver osv. som er framstilt uten kildehenvisning og klar markering av at det er sitater besvarelse eller tekst som er hentet fra internett og utgitt som egen besvarelse besvarelse som i sin helhet er brukt av studenten ved en tidligere eksamen besvarelse som er brukt av en annen person ved en tidligere eksamen besvarelse som er utarbeidet av en annen person for studenten innlevert arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er laget av andre enn studenten selv samarbeid som fører til at en besvarelse i det alt vesentlige er lik en annen besvarelse til samme eksamen der det kreves individuelle besvarelser Retningslinjer om fusk finner du her: lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-7 og 4-8 forskrift 12. desember 2016 nr om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole 30 retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk ved VID vitenskapelig høgskole fastsatt 18. desember Jeg erklærer å være kjent med VID vitenskapelige høgskoles retningslinjer om plagiering og fusk, og at min besvarelse er i samsvar med disse bestemmelsene. ja Skriv inn ja eller nei Fyll inn antall ord (besvarelsen): Ved karakteren A samtykker jeg i at oppgaven publiseres i VID vitenskapelige høgskole åpne elektroniske arkiv (VID OPEN) under mitt navn ja Skriv inn ja eller nei Besvart. 1 Innlevering Bacheloroppgaven skal være ferdig levert både her på Inspera og i resepsjonen innen kl torsdag 5. april. Beregn god tid tilfelle kø i resepsjonen! Kandidatnummer finner du på studentweb. På studentweb skal du skrive inn norsk og engelsk tittel på oppgaven din - slik at dette kommer med på karakterutskriften som følger vitnemålet. (Se info om hvordan det gjøres her: ) Bruk standard forside. PS: På forsidemalen står det ikke engelsk tittel, denne må dere legge inn selv, under norsk tittel (eventuell egen forside skal komme etter standard forside). Levering på Inspera: Oppgaven skal leveres som pdf-fil her på Inspera. Du må også fylle ut obligatorisk erklæring på Inspera. Husk å svare på om du samtykker eller ikke i at bacheloroppgaven kan publiseres i VID sitt åpne elektroniske arkiv. Oppgaven blir bare publisert hvis du får karakteren A. De studenter som har skrevet oppgaven i gruppe må begge levere på Inspera! 2/3

3 15EMNE1CV B 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag. Bacheloroppgave vår Candidate 4 Levering i resepsjonen: 2 eksemplarer av bacheloroppgaven til hver kandidat/gruppe leveres i papirformat i resepsjonen. Oppgavene trenger ikke bindes inn, det er nok at de stiftes sammen. (Obligatorisk erklæring trenger ikke leveres i resepsjonen, kun på Inspera). Alle studenter må selv møte opp og levere sin oppgave, og kvittere på innleveringslisten som ligger i resepsjonen. (Studenter som har mer enn 1 times reisevei kan sender oppgaven pr post. Besvarelsen må leveres postkontoret innen fristen og konvolutten må være poststemplet og påskrevet klokkeslett, innen fristen. Skal ikke sendes rekomandert men som vanlig A-post. Du må sende en mail til eksamen@vid.no for å avklare dette på forhånd). Alle oppgaver blir plagiatkontrollert. Sensur på oppgaven kommer på studentweb 3 uker etter innleveringsfristen. Administrativ ansvarlig for eksamen: Gry Juliussen - tel gry.juliussen@vid.no - eksamen@vid.no Din fil ble lastet opp og lagret i besvarelsen din. Last ned Fjern Erstatt Filnavn: Kandidatnummer 4.pdf Filtype: application/pdf Filstørrelse: KB Opplastingstidspunkt: :27 Status: Lagret Besvart. 3/3

4 Rusavhengige på sykehus Hospitalized drug addicts Kandidatnummer: 4 og 72 VID vitenskapelige høgskole Betanien Bacheloroppgave Bachelor i sykepleie Kull: 2015 Antall ord: Dato:

5 Sammendrag Problemstilling: Hvordan påvirker holdninger møtet mellom helsepersonell og rusavhengige ved innleggelse på somatisk sykehus? Metode: Dette er en litteraturstudie som vi har ved bruk av faglitteratur og forskningsstudier belyst og drøftet oppgavens problemstilling. Videre har vi inkludert egne erfaringer. Funn: Positive og negative holdninger mot rusavhengige eksisterer i helsevesenet. Det som påvirker holdninger er graden av kunnskap og erfaring, og hvorvidt disse har vært positive eller negative. Holdningene kommer til uttrykk i kommunikasjonen og påvirker møtet mellom sykepleiere og de rusavhengige. Drøfting: Positive holdninger blant sykepleiere fører til åpenhet og gir sykepleieren en bedre behandlingsmulighet og bidrar til et bedre møte. Negative holdninger fører til mistillit som kan føre til at rusavhengige utsetter eller unngår å søke helsehjelp. Konklusjon: Økt kunnskap bidrar til at sykepleiere møter rusavhengige pasienter med større bevissthet om egne holdninger og opptreden. Respekt og verdighet er viktige verdier i møtet med de rusavhengige. Dette danner grunnlaget for et godt møte ved innleggelse på sykehus.

6 Summary Issue: How does personal attitudes affect encounters between health care staff and drug abusers in the events of hospitalization of this segment? Method: In this literature study we used academic literature and research articles to make arguments regarding the issue of the assignment. We also included our own past experiences on the particular issue while completing the study. Findings: Negative attitudes towards patients with drug-related problems is an existing concern. It is mostly due to lack of knowledge and experience, but also when a number of experiences that has left nursing staff with negative impressions of the patients, has made a negative impact on staff to patient communication. Discussion: Negative attitudes lead to patients postponing or neglect seeking help. Positive attitudes among the staff grants an opportunity to improve care process for the patients. Conclusion: Increased knowledge of the patient group who struggle with drug addictions helps to consciously act and provide care the best possible way, which results in a positive encounter for both parties.

7 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Begrunnelse for valg av tema Problemstilling Begrepsavklaring Oppgavens avgrensing 3 2 Metode Litteraturstudie Søkehistorikk Kildekritikk Etiske implikasjoner 6 3 Teori Sykepleieteoretiker Joyce Travelbee Menneske - til - menneske forhold Holdninger Positive holdninger Negative holdninger og stigmatisering Rusavhengighet Verdighet Kommunikasjon 12 4 Resultat Stigma among health professionals towards patients with substance use disorders and it s consequences for healthcare delivery: Systematic review Toward cultural safety: Nurse and patient perceptions of illicit substance use in a hospitalized setting: Patients dignity in an acute hospital setting: A case study: Substance users perspective of pain management in the acute care environment: 17 5 Drøfting Hvordan holdninger kommer til uttrykk Verdighet mennesker som likeverdige Kommunikasjonens innflytelse for møtet Relasjon mellom sykepleier og den rusavhengige pasienten 27 6 Konklusjon 31 Litteraturliste 33 Vedlegg 1 - Søkehistorikk 1

8 1 Innledning Følgende presenterer vi kort begrunnelse for tema og problemstilling. Videre vil vi definere begreper og oppgavens avgrensning. 1.1 Begrunnelse for valg av tema Tema for denne oppgaven er rusavhengige på sykehus. Bakgrunn for valg av tema er møtet med rusavhengige i praksis og ønsket om å se hvordan holdninger påvirker møtet mellom rusavhengige og sykepleiere ved innleggelse på somatisk sykehus. Vi har vært i praksis på en medisinsk avdeling, hvor en stor gruppe innleggelser er rusavhengige pasienter. Innleggelsene skyldes nødvendigvis ikke rusrelaterte årsaker, men andre somatiske lidelser. Vi bemerket oss et gjentakende mønster hos sykepleiere og holdninger de hadde. En tanke vi har gjort oss i ettertid er hvordan de rusavhengige opplever å møte sykepleiere med ulike holdninger, og hvordan sykepleiere kan bidra til et godt møte. Videre i denne besvarelsen omtaler vi helsepersonell og sykepleiere om hverandre. Grunnet økt bruk av rusmidler og stort omfang av rusavhengige pasienter, er dette et samfunnsmessig problem som fører til blant annet flere innleggelser i helsetjenesten. Verdens helseorganisasjon anslår at det er opp mot 250 millioner som er mellom 15 og 64 år som har brukt narkotika én eller flere ganger i løpet av 2007, og at ca.76,3 millioner konsumerer alkohol på en problematisk måte (WHO 2010, sitert i Hole 2014, s. 37). Rusavhengige er en omfattende pasientgruppe som sykepleiere vil møte i alle deler av helsetjenesten på lik linje med andre pasienter, det er dermed viktig at sykepleiere er bevisst på holdningene i møte med denne pasientgruppen. 1.2 Problemstilling Hvordan påvirker holdninger møtet mellom helsepersonell og rusavhengige ved innleggelse på somatisk sykehus? 2

9 1.3 Begrepsavklaring Rusavhengige: Personer som har utviklet et avhengighetsforhold til rusmidler som kan føre til sosiale, mellommenneskelige, yrkesmessige eller familiære problemer, eller som kan føre til rusmiddelrelatert lovbrudd og farlige situasjoner (Nylenna, 2005, s. 302). Holdninger: En holdning er en underliggende tendens vi mennesker har til å tenke, føle og handle på bestemte måter overfor bestemte mennesker, fenomener eller hendelser (Renolen, 2015, s. 231). Helsepersonell: Fellesbetegnelse på personer og yrkesgrupper som har fått offentlig godkjenning etter å ha gjennomgått lov- eller forskriftsbestemt helsefaglig utdanning. (Nylenna, 2005, s. 129). Møtet: Blir i vår oppgave definert som et samspill som finner sted mellom sykepleiere og pasienter. 1.4 Oppgavens avgrensing I denne oppgaven har vi avgrenset oss til innleggelser på somatisk sykehus. Begrunnelsen for dette er at vi har erfaring fra en somatisk avdeling og ønsker å belyse temaet derfra. Vi ønsker å ha fokus på møtet og relasjonen som dannes mellom helsepersonell og rusavhengige ved innleggelse på sykehus. Videre bruker vi termen rusavhengig og pasient i oppgaven. Vi bruker disse termene konsekvent, da vi opplever dette som mindre stigmatiserende enn å bruke rusmisbruker eller narkoman. Med dette mener vi mennesker som bruker alkohol og illegale rusmidler. I samhandling med rusavhengige kan det oppstå etiske dilemmaer, dette går vi ikke nærmere inn på. Til tross for at rus kan føre til psykiske lidelser, og omvendt, ønsker vi ikke å gå inn på dette i denne besvarelsen. 3

10 2 Metode Sosiologen Vilhelm Aubert (1985, s.196) definerer metode som: «En fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder» (Dalland, 2017, s. 51). 2.1 Litteraturstudie En litteraturstudie går ut på å systematisere kunnskap fra skriftlige kilder. Dette innebærer blant annet å finne litteratur, gjennomgå litteraturen med et kritisk syn og å sammenfatte det hele til slutt (Magnus & Bakketeig 2000, sitert i Thidemann 2015, s. 79). Hensikten med studien er å gi den som leser en god forståelse og oppdatert kunnskap om det problemstillingen omhandler. En systematisk tilnærming må ligge til rette for å få forståelse for hvordan en har kommet fram til kunnskapen (Thidemann, 2015, s ). I denne oppgaven presenteres det fire ulike forskningsartikler, to kvalitative, en metodetriangulert studie og en systematisk litteraturoversikt. De kvalitative studiene går inn under den humanvitenskapelige, forstående kunnskapstradisjonen. Kvalitativ metodetilnærming går ut på å få kunnskap om menneskelige egenskaper og opplevelser (Thidemann, 2015, s. 78). En metodetriangulert studie kombinerer kvalitative og kvantitative tilnærminger, og en systematisk oversiktsartikkel er en oppsummering og vurdering av eksisterende kunnskap innenfor et bestemt fagområde (Thidemann, 2015, s ). Videre i denne oppgaven vil det bli gjennomgått artikler som er benyttet, samt relevant litteratur for oppgavens problemstilling. Dette vil bli gjort ved bruk av primærlitteratur, sekundærlitteratur, fagartikler og egne erfaringer. Informasjonskildene belyses og brukes i drøftingen. 4

11 2.2 Søkehistorikk Søkeprosessen startet ved å ta i bruk databaser innenfor helsefag som blant annet SveMed+, Pubmed, Cinahl og Psycinfo. Ulike søkeord som rus, rusavhengighet, stigmatisering, verdighet, holdninger, helsepersonell, sykepleier - pasient - forhold ble tatt i bruk. Deretter ble engelske MeSH - termer tatt i bruk for å presisere søket etter artikler. Disse engelske søkeordene var blant annet drug users, stigma, nurse - patient relation, attitude of health, human dignity, experiences og substance - related disorders. Søkeordene ble brukt i kombinasjon med boolske operatører som OR og AND. Forskningsartiklene som brukes i denne besvarelsen er funnet i Cinahl og Pubmed. Under søkeprosessen ble det forsøkt såkalt berry picking, ved å lese overskrifter og abstraktet til ulike artikler for å ikke utelukke relevante forskningsartikler. I løpet av søkeprosessen har det vært utfordrende å finne relevante artikler knyttet til oppgavens problemstilling, da vi opplever at det er begrenset med forskning fra de rusavhengiges perspektiv. Dermed har vi foretatt såkalt nøsting fra referanselister, for å lete etter artikler som er relevant for vår oppgave. Etter å ha vurdert innholdet i artiklene opp mot oppgavens problemstilling, har vi tatt i bruk fire forskningsartikler. 2.3 Kildekritikk I følge Dalland betyr kildekritikk å vurdere og karakterisere litteraturen som er funnet. Dette innebærer at vi kan vurdere i hvilken grad litteraturen som er tatt i bruk i denne oppgaven kan brukes og belyse vår problemstilling. Videre er det viktig å vurdere kildenes relevans og pålitelighet (Dalland, 2017, s. 159). Forskningsartiklene i denne oppgaven er både fra Canada, New Zealand, England og flere vestlige land. Siden de ikke er fra Norge kan overføringsbetydningen diskuteres, men grunnet svært lite forskning fra Norge blir artiklene tatt i bruk. Under søkeprosessen har det vært utfordrende å finne relevant forskning i Norge som kan belyse oppgavens problemstilling. Artiklenes kultur og helseforskjeller vurderes opp mot den norske kulturen og det norske helsevesenet, og anses å være relevant for oppgavens problemstilling. 5

12 Forskningsartiklene belyser oppgavens problemstilling fra sykepleiernes og de rusavhengiges perspektiv, noe som gir grunnlag for å drøfte ulike sider og gi en grundig konklusjon på oppgavens problemstilling. To av forskningsartiklene skiller seg ut ved at den ene omhandler generell verdighet hos pasienter på sykehus og hvordan sykepleiere kan fremme eller hemme verdighet. Artikkelen omhandler ikke rusavhengige, men anses som relevant da alle pasienter skal møtes med verdighet. Den andre artikkelen omhandler smertelindring av rusavhengige i en somatisk avdeling, denne anses som relevant da fokuset er på de rusavhengiges opplevelse på sykehus og omsorgen de får. Forskningsartiklene er ikke eldre enn 10 år, tidsspennet er fra Begrunnelsen er at vi ønsker å bruke oppdatert forskning for å få et godt grunnlag for oppgaven. Artiklene som anvendes i denne oppgaven er fagfellevurdert. Teori om Goffman og Travelbee er fra 1963 og 2001, men benyttes fordi de anses som like relevant i dag som da de ble publisert. Det har blitt brukt primærlitteratur så langt det har vært mulig, men en del av kildene er sekundærkilder. Sekundærkilder har blitt brukt i tilfeller hvor det har vært vanskelig å finne primærlitteratur. Sekundærlitteraturen som blir anvendt i denne oppgaven har blitt nøye vurdert og anses som relevant for oppgavens problemstilling. 2.4 Etiske implikasjoner Etiske overveielser handler om å ivareta personvern og tenke hvilke etiske utfordringer oppgaven medfører (Dalland, 2017, s. 236). Når vi reflekterer over erfaringer passer vi på at taushetsplikt og anonymitet er opprettholdt. Etiske og juridiske retningslinjer i henhold til skriftlig oppgaveskriving følges. Vi sørger for å ikke plagiere oppgaver eller kilder som brukes i studien. 6

13 3 Teori I dette kapittelet presenteres sykepleieteoretiker Joyce Travelbee og hennes teori om et menneske til menneske forhold. Dette danner det teoretiske fundamentet i oppgaven, da dette forholdet har grunnleggende verdier for å møte og å se hvert menneske som et unikt individ. I tillegg brukes relevant faglitteratur og egne erfaringer for å drøfte oppgavens problemstilling. 3.1 Sykepleieteoretiker Joyce Travelbee Travelbee definerer sykepleie som: «En mellommenneskelig prosess der den profesjonelle sykepleiepraktikeren hjelper et individ, en familie, eller et samfunn med å forebygge eller mestre erfaringer med sykdom og lidelse og om nødvendig å finne mening i disse erfaringene» (Travelbee, 2001, s. 29). Travelbee mener ordet pasient er en merkelapp, kategori og en stereotyp. Hun mener mennesker har en tendens til å kategorisere individer, dermed reagerer man på kategorien fremfor individet. Når mennesket blir kategorisert som pasient, vil det sykepleiere forbinder med dette begrepet bli en generalisering som dekker alle pasienter. Dette kan føre til at sykepleieren overser eller ser bort fra de unike forskjellene hos pasientene. Alle pasienter blir like, og det blir fokus på likheter fremfor det unike hos hvert individ. Hvordan sykepleier ser pasientene vil være med å påvirke interaksjonen mellom henne og hvert individ som hun har omsorg for (Travelbee, 2001, s ) Menneske - til - menneske forhold En essensiell grunntanke hos Travelbee er at den profesjonelle sykepleieren har som oppgave å etablere et menneske - til menneske - forhold. Dette kjennetegnes ved at både sykepleier og pasient oppfatter og forholder seg til hverandre som unike individer, og ikke som sykepleier og pasient. Travelbee bruker ikke termen sykepleier og pasient fordi hun mener at en ikke 7

14 når frem til hverandre. Det er først når det begge parter opplever hverandre som unike individer at kontakt oppstår (Travelbee, 2001, s.171). Menneske - til menneske - forholdet gjør det mulig for sykepleieren å oppfylle mål - å hjelpe et enkelt individ med å forebygge eller mestre sykdom og lidelse, og finne mening i dette. All kontakt sykepleieren har med pasienten, kan være et skritt videre for å danne et menneske - til menneske - forhold. Særlig hvis sykepleier ved hvert møte går bevisst inn for å lære den syke å finne fram til og ivareta sine egne behov. For å kunne danne dette forholdet må sykepleieren vite hva hun tenker, føler, gjør og erfarer (Travelbee, 2001, s ). Et menneske - til menneske - forhold etableres når sykepleieren og den hun har omsorg for, har gått gjennom fire sammenhengende faser. Disse fasene er blant annet: det innledende møtet, framvekst av identiteter, empati og sympati og medfølelse. Disse fasene fører til gjensidig forståelse og kontakt og etablering av et menneske - til menneske forhold (Travelbee, 2001, s. 172). Det innledende møtet, også kalt førsteinntrykk, er det første møtet mellom sykepleier og pasient. Her vil vedkommende observere, bygge antakelser og danne seg meninger om hverandre. Ut i fra dette møtet vil det oppstå visse følelser. Observasjon er det første og viktigste trinnet i denne prosessen. I dette møtet ser den syke vanligvis på sykepleieren som en sykepleier, og sykepleieren ser på vedkommende som en pasient. Her ser de hverandre i liten grad som unike individer. I dette møtet blir begge parter vanligvis stereotypisert. Det er først når man begynner å betrakte hverandre som individer at disse fordommene sprenges (Travelbee, 2001, s ). Framvekst av identiteter, karakteriseres ved evnen til å verdsette den andre som et unikt individ, og samtidig etablere en tilknytning til vedkommende. Dette fører til at den andre betraktes i mindre grad som en kategori, eller som en pasient. I denne fasen etableres det en tilknytning mellom to individer, identitetene erkjennes som unike. Her begynner både sykepleieren og den syke å knytte seg til hverandre, og betrakter hverandre mer som individer (Travelbee, 2001,s. 189). Empatifasen, er evnen til å leve seg inn i eller forstå vedkommende sin psykiske tilstand der og da. En tar del i vedkommende sin sinnstilstand, men ikke i den grad at man tenker og føler 8

15 slik vedkommende gjør. Empati er en opplevelse av å forstå, partene erkjenner at det formidles noe meningsfylt. I denne prosessen blir den enkelte oppfattet som et unikt individ (Travelbee, 2001,s ). Sympati og medfølelse er et skritt videre fra empatifasen, her er det et ønske om å lindre plager samtidig som en ønsker å hjelpe den som har det vondt. Selv om ønsket om å lindre eller hjelpe er tilstede, er det ikke gitt at sykepleieren vet hvordan hjelpen bør gis, eller er i stand til å gi den. Når sykepleieren føler med den syke, kommuniserer hun til pasienten at han betyr noe for henne, og at hun gjerne ønsker å hjelpe. Ikke fordi han er en pasient, men for den personen han er (Travelbee, 2001, s ). Sluttresultatet av sympati og medfølelse fører til at den syke opplever sykepleieren som et individ, og ikke bare som en person som hjelper han og som er dyktig i sitt arbeid. Den syke opplever at sykepleier hjelper fordi hun er interessert i ham som et unikt menneskelig individ. Tillit er et resultat av denne fasen (Travelbee, 2001, s.209). Opplevelsen av gjensidig forståelse og kontakt, og etablering av et menneske til menneske forhold er målet for all sykepleie. Dette oppleves når sykepleieren og pasienten har gått gjennom disse fire fasene sammenhengende (Travelbee, 2001, s. 211). 3.2 Holdninger Holdninger kan defineres på flere måter, en definisjon forklarer holdninger som En underliggende tendens til å tenke, føle og handle på bestemte måter overfor et bestemt fenomen, en bestemt hendelse eller bestemte objekter (Renolen, 2015, s. 231). Mennesker foretar vurderinger og bedømminger av mennesker, grupper og aktuelle tema (Renolen, 2015, s. 232). Det er mange perspektiver på hvordan holdninger dannes og utvikles. Blant annet læringsteoretisk perspektiv og sosial læringsteori forteller om at holdninger er lært gjennom direkte eller indirekte erfaring, og gjennom observasjon og imitasjon av andre individers holdninger. Holdninger betraktes som relativt varige tilbøyeligheter. Men en vet også at mennesker forandrer holdninger etter hvert som de tilegner seg ny kunnskap og erfaring. Dette betyr at etter hvert som vi utvikler oss og får erfaring vil holdningene våre endres. Det 9

16 er flere faktorer som er med på å endre holdningene våre. Den største faktoren er andre individer (Renolen, 2015, s. 231) Positive holdninger Positive holdninger kan komme til uttrykk mellom pasient og sykepleier i form av å vise respekt for hverandre, innlevelse i hverandres situasjon og ved omsorg og ærlighet (Asheim, 1997, s. 20). Positive holdninger blir fremhevet i de yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere. Retningslinjene forteller at «grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene» (Norsk sykepleierforbund, 2016) Negative holdninger og stigmatisering Holdninger som er unyanserte og lite saklig begrunnet kalles for fordommer. Disse inngår i en sosial sammenheng og er med på å bestemme hvordan mennesker forholder seg til informasjon (Teigen, 2016). Rusavhengige er en stor gruppe som berører mange mennesker. Det er få lidelser som vekker så stor interesse i samfunnet. Mennesker har meninger om hvordan og hvorfor rusproblemer oppstår, og har en tendens til å tro at de vet hva rusavhengige må gjøre for å kontrollere problemene sine (Lossius, 2012, s. 28). Dersom holdninger kjennetegnes for å være negative, oppstår stigmatisering (Nylenna, 2005, s. 331). Rusavhengige er en gruppe mennesker som blir hyppig eksponert i sosiale medier med spesielle karaktertrekk, som slitne, møkkete og på jakt etter det neste skuddet. Dette kan føre til at mennesker danner egne holdninger om rusavhengige, og dette kan bidra til å skape fordommer mot dem som gruppe (Lossius, 2012, s. 28). En person som er kjent for sine teorier innenfor stigmatisering er Erwing Goffman. Goffman forklarer at stigmatisering kan oppstå i en situasjon hvor begge parter ikke vet hva den andre tenker, dette skaper usikkerhet (Goffman, 1963, s. 13). En undersøkelse som ble utført i Rogaland om holdninger og kunnskap blant helsearbeidere, avdekket manglende kunnskap og fordommer mot rusavhengige. Flere helsearbeidere svarte de ikke visste hvordan de skulle forholde seg til denne pasientgruppen grunnet mangel på kunnskap (Lossius, 2012, s. 29). 10

17 Rusavhengige kan ha opplevd traumer eller ubehagelige opplevelser tidligere i livet som skaper en usikkerhet ved situasjoner senere i livet (Lossius, 2012, s. 94). Goffman sier når vedkommende oppdager stigmatisering, kommer det en tid hvor individet mest sannsynligvis vil danne seg nye forhold med de som opplever å bli stigmatisert på samme måte. Medlemmer av en stigmatisert gruppe vil ha en tendens til å komme sammen i sosiale grupper hvor alle opplever samme stigmatisering (Goffman, 1963, s. 23). Avvikende bruk av rusmidler kan føre til ekskludering og marginalisering av rusavhengige i det sosiale fellesskapet, noe som kan føre til rusavhengige får forsterket mangelen på anerkjennelse. De vil dermed søke etter anerkjennelse og forståelse, oftest hos andre individer i samme situasjon (Nesvåg, 2012, s. 72). Det er i tillegg sannsynlig at når individer i denne gruppen kommer i kontakt med hverandre, vil de bekrefte og modifisere hverandre til å høre mer til gruppen og danne forhold (Goffman, 1963, s. 23). 3.3 Rusavhengighet Rusmiddelavhengighet er karakterisert av opplevelsen av et intenst og ukontrollerbart sug etter rusmidler. Dette fører til at den avhengige føler et tilsynelatende tvangsmessig jag etter rusmidler. Over tid fører det til at rusmiddelbruken blir dominerende i livet. Normale aktiviteter og verdier som familie, venner, arbeid og fritidssysler skyves til side og jakten på rusmidler blir i stor grad styrende for den avhengige (Kraft, 2016, s. 26). Rusavhengighet er en kompleks tilstand og involverer nevrologiske, genetiske, fysiske og miljømessige forhold. Barn med alvorlig angst, depresjoner og alvorlige traumer er mer utsatt for å utvikle rusproblemer i motsetning til andre. For å forstå bruken av rusmidler og utviklingen av rusavhengighet, er det nødvendig å forstå rusens funksjoner (Lossius, 2012, s.23-24). Helsevesenet i Norge bruker den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD 10 for å diagnostisere rusproblemer. Denne brukes for å skille mellom avhengighet og skadelig bruk. Skadelig bruk av rus fører til et bruksmønster som gir alvorlige fysiske eller psykologiske skader. Avhengigheten viser seg på flere områder og kjennetegnes med en sterk lyst, eller trang til å innta rusmiddelet, problemer med å kontrollere inntaket og å kunne stoppe før en mister helt kontroll. Mange som inntar rus utvikler fysiske og medisinske abstinenssymptomer når stoffbruket opphører. For mange vil rusavhengighet skygge over andre livsforhold, og til tross for både psykologiske, fysiologiske, økonomiske og sosiale 11

18 skader forårsaket av rusinntaket, vil vedkommende fortsette å ruse seg (Lossius, 2012, s. 26). 3.4 Verdighet FNs verdenserklæring av 1948, forteller at alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter (Skærbæk & Lillemoen, 2013, s. 13). Verdighet er et relasjonelt begrep. Verdighet har med stolthet og selvrespekt å gjøre, og har en atferdsdimensjon som dreier seg om hvordan vi og andre skal opptre for å ivareta verdigheten. Pasienters verdighet avhenger av hvordan de opptrer og oppfatter seg selv, og hvordan sykepleieren oppfører seg og oppfatter dem som personer (Knutstad, 2010, s. 21). Verdighet vil si å være god nok og består av et subjektiv og objektiv aspekt. Den subjektive verdigheten er den enkeltes opplevelse av sin verdighet, det som en opplever som verdig selv. Den objektive er den verdigheten vi mennesker har fordi vi er mennesker (Bredland, Linge & Vik, 2002, s. 30). Når en pasient med rusproblemer for eksempel trenger innleggelse i institusjon flere ganger med samme problemstilling, kan helsearbeidere ofte se vedkommende som ensbetydende med en diagnose. Dette bidrar til å gjøre den hjelpesøkende til et objekt og fratar mennesket verdigheten og selvrespekten (Aakre & Biong, 2012, s. 85). Verdighet er noe vi ikke kan frata et menneske, med ved vår atferd kan vi krenke verdigheten, både vår egen og andres. Menneskeverden kommer til uttrykk i samhandling mellom mennesker og i enhver situasjon burde disse synene komme fram. Tjenester som ikke oppfyller krav til verdig praksis, kan da heller ikke være et forsvarlig helsetilbud (Aakre & Biong, 2012, s. 85). 3.5 Kommunikasjon Travelbee definerer kommunikasjon som en gjensidig prosess hvor sykepleieren og pasienten søker etter og gir informasjon til hverandre. Det er gjennom kommunikasjonen at sykepleieren formidler omsorg til pasienten. Pasienten på sin side formidler i hvilken grad vedkommende betrakter sykepleieren som et hjelpende menneske, dette kan være verbalt og 12

19 non-verbalt (Travelbee, 2001, s. 137). Non-verbal kommunikasjon er en grunnleggende ferdighet, hvor det viktigste er å møte den andre på en bekreftende, styrkende og oppmuntrende måte. Dette fører til at en kan skape trygghet og tillit som vedkommende trenger for å åpne seg, dele sine tanker og følelser. Det er i tillegg et hjelpemiddel for å bygge opp en god relasjon og skape motivasjon for at vedkommende kan bruke sine ressurser (Eide & Eide, 2007, s. 199). Kommunikasjon er en dynamisk kraft som kan påvirke graden av mellommenneskelig nærhet i sykepleiesituasjoner, som blant annet kan støte bort mennesker, bringe de nærmere, gi hjelp eller til å såre (Travelbee, 2001, s. 137). Kommunikasjon er en prosess som gjør sykepleieren i stand til å danne et menneske - til menneske - forhold. Dette kjennetegnes ved at individets behov for sykepleie blir ivaretatt, ved måten sykepleier anvender sin kunnskap og tilnærmingsmåte til problemet. Dette forholdet etableres og opprettholdes bevisst av sykepleieren. Travelbee understreker at det er fullt mulig at en sykepleier og pasient har god kommunikasjon, uten å etablere menneske - til menneske - forhold (Travelbee, 2001, s. 136). Det som avgjør om det dannes et meningsfylt forhold er hva som kommuniseres eller innholdet i kommunikasjonen (Travelbee, 2001, s. 147). Helsefaglig kommunikasjon baseres på sykepleierens verdigrunnlag, hvor tanken om likeverd, rettferdighet og respekt for forskjellighet. Dette ligger til grunn for all helsefaglig hjelp (Eide & Eide, 2007, s. 19). Kommunikasjonen skaper trygghet, tillit, er anerkjennende og formidler informasjon på måter som hjelper pasienten å mestre situasjonen. Å lytte aktivt og kommunisere klart med pasienten forebygger uheldige valg og løsninger. Mangelfull eller dårlig kommunikasjon kan føre til profesjonelle feil eller mangler. God kommunikasjon er hjelpende og pasientrettet (Eide & Eide, 2007, s. 21). 13

20 4 Resultat 4.1 Stigma among health professionals towards patients with substance use disorders and it s consequences for healthcare delivery: Systematic review (Boekel, Brouwers, Weeghel & Garretsen, 2013) Formålet i denne artikkelen er å vurdere helsepersonellets holdninger mot pasienter med rusmiddelavhengighet i vestlige land. Videre er formålet å beskrive hvilke faktorer som fører til negative holdninger mot denne pasientgruppen og hvordan det påvirker helsehjelpen. Dette er en systematisk oversiktsartikkel, som presenterer tidligere forskningsartikler eller studier. Forfatterne i denne studien har søkt i tre ulike databaser; Pubmed, Psycinfo og Embase. De foretok systematiserte søk etter artikler publisert på engelsk og nederlansk, mellom Januar 2000 og November Lengden på tidsspennet er begrunnet i at de vil se utviklingen av feltet og finne de nyeste forskningene. De har ekskludert tobakk og røyk for å ha fokus på alkohol og ulovlige rusmidler. Studier fra land i Asia, Afrika og Sør Amerika ble ekskludert på bakgrunn av muligheten for kulturelle forskjeller i forhold til vestlige land. Artikkelen har blitt fagfelle vurdert. Forfatterne i studien har stilt seg kritisk til funn av artikler, da de valgte artikler på bakgrunn av abstraktet. Dette kan ha ført til at relevante studier har blitt utelukket. Forfatterne endte opp med 28 artikler som blant annet var fra Australia, USA, Canada og Storbritannia. Studiene gir en god oversikt over holdninger, blant annet viste mange av studiene at helsepersonell ble funnet til å ha negative holdninger til rusavhengige. Holdningene mot de som brukte ulovlig rusmidler var mer negativ enn til andre sykdommer som depresjon og diabetes. Studiene viste at det var mangel på motivasjon blant helsearbeidere og at rusavhengige ofte ble sett på som manipulative, aggressive, uhøflige og umotivert. Helsearbeiderne brukte i tillegg ofte kortere tid på besøkene til pasientene, noe som fører til mindre omsorg til de rusavhengige. Dette kan ha innvirkning på pasientens 14

21 myndiggjøring i forhold til behandling. På en annen side fant de studier hvor helsepersonell hadde positive holdninger mot rusavhengige og som ikke var diskriminerende. Konklusjonen i artikkelen indikerer at negative holdninger som helsepersonell har mot rusavhengige er vanlige og bidrar til dårligere helsetjenester. Kunnskap og erfaring blir presentert som nøkler til mer positive holdninger blant helsepersonell. Det var imidlertid få studier som vurderte konsekvensene av de negative holdningene sett fra de rusavhengiges perspektiv. 4.2 Toward cultural safety: Nurse and patient perceptions of illicit substance use in a hospitalized setting: (Pauly, McCall, Browne, Parker & Mollison, 2015) Formålet i studien er å skape kunnskap og forståelse i sammenheng mellom kulturell trygghet på sykehus for personer som bruker rusmidler og som er rammet av sosiale ulikheter. Studien forteller at personer som bruker rusmidler og som i tillegg er preget av hjemløshet, psykiske lidelser eller fattigdom er mer utsatt for å bli stigmatisert i helsevesenet. Dette er en kvalitativ studie med etnografisk tilnærming. Studien ble gjennomført på et sykehus i Canada på to medisinske avdelinger. Den ene avdelingen var kjent for å gi god behandling til hiv smittede og rusavhengige pasienter. Studien presenterer to grupper. Den ene med sykepleiere og den andre med rusavhengige. Disse gruppene kom med innspill i forhold til forskningsprosessen. De intervjuet 15 pasienter og 19 sykepleiere. De hadde intervjuet de rusavhengige for å få en forståelse av deres perspektiv på omsorgen som ble gitt og opplevelsen på sykehus. Forfatterne utførte dessuten 275 timer med deltagende observasjon. Studien har blitt etisk godkjent og gjennom hele prosessen dukket det opp informasjon som ble tatt opp og diskutert for å få en bredere analytisk innsikt. I studien kom det fram at det var tre forskjellige perspektiver på rusavhengige og rusmisbruk. Blant annet som et individuelt ansvar, en kriminell aktivitet og avhengighet som en sykdom. 15

22 Disse perspektivene reflekterte stigmatiseringen som eksisterer i helsevesenet. Sykepleierne og de rusavhengige ble ut i fra disse ulike perspektivene stilt spørsmål under intervjuene. Fra det første perspektivet kom det blant annet frem under intervjuene at de rusavhengige var bekymret for å bli dømt som rusavhengig ved innkomst på sykehuset. De var dessuten bekymret for at dette ville påvirke helsehjelpen. Sykepleiere hadde derimot problemer med å forstå de rusavhengiges oppførsel og valg. Sett fra det andre perspektivet følte de rusavhengige seg overvåket på sykehuset på bakgrunn av sykehusets rutiner. Ingen av sykepleierne så på rusavhengighet som en kriminell handling. Noen av sykepleierne mente at sykehusets syn og retningslinjer på rusavhengighet var med på å stigmatisere denne pasientgruppen. På det tredje perspektivet så ble rusavhengighet sett på som en sykdom man ikke hadde kontroll over. Dette var både fra pasienter og sykepleiers perspektiv. Noen sykepleiere så rusavhengighet som en konsekvens av livet den rusavhengige har hatt. Mennesker som bruker rusmidler og er sosialt marginalisert har uttrykt en frykt for å være pasienter på sykehus. Dette fører til at de venter eller unngår å søke helsehjelp på bakgrunn av stigmatiseringen som er assosiert med å være rusavhengig. Det kommer frem at det er flere perspektiver på rusavhengighet, hvor perspektivene kan bidra til stigmatisering. Videre er det viktig at sykepleiere er reflektert over hvordan rusavhengighet blir sett på i helsevesenet og hvordan det påvirker interaksjonen med de rusavhengige. 4.3 Patients dignity in an acute hospital setting: A case study: (Baillie, 2009) Hensikten med denne studien er å gi en innsikt i betydningen av pasienters verdighet, hvordan pasienters verdighet kan hemmes og fremmes på sykehus. Dette er en kvalitativ studie som bruker både intervju og observasjon til datainnsamling. Studien foregår på et sykehus i England på en kirurgisk avdeling med 22 sengeplasser. De intervjuet 24 pasienter, i alderen mellom år. Noen sykepleiere ble observert i praksis, hvor seks av disse ble intervjuet rett etter observasjonen. Disse ble valgt på bakgrunn av den innsikten de kunne tilby angående faktorer for verdighet i et sykehusperspektiv. Det ble stilt 16

23 åpne spørsmål i intervjuet, og sykepleiere og pasienter ble intervjuet hver for seg. Det foregikk et intervju 2 uker etter utskrivelse, dette ble gjort i hjemmet til pasientene slik at de kunne svare i trygge omgivelser og dermed få mer ærlige svar. Observasjonene i denne studien varte i 4 timer og ble gjort 12 ganger i løpet av forskningsprosessen. All data ble samlet inn i 2005 og studien er etisk godkjent. Det ble funnet at pasienters verdighet består blant annet av å føle seg komfortabel, å ha følelse av kontroll og føle seg verdsatt. Fysiske faktorer som sykehusmiljø, holdninger og handlinger hos helsepersonell er med å påvirke verdigheten. Det som fremmet verdighet var helsepersonell som interagerte og vernet om privatlivet til pasienten. Dette førte til at pasientene følte seg komfortable, i kontroll og verdifulle. Faktorer som hemmet verdigheten var autoritære sykepleiere, pasienters sykdom og mangel på privatliv. Pasienter fremmet sin egen verdighet ved å danne et forhold til de ansatte og fokusere på holdninger som humor og aksept. Dette ga en følelse av kontroll. Ut i fra disse faktorene ble det laget en modell som viser til hva som fremmer eller hemmer pasienters verdighet. Konklusjonen i denne studien er at det er flere årsaker som påvirker pasienters verdighet, blant annet miljøet, holdninger til ansatte og andre faktorer. Videre er det viktig at helsepersonell reflekterer over deres egen oppførsel overfor pasienter og gjør tiltak hvis pasienters verdighet er truet. Sykehuset burde videre tilrettelegge for at pasienters verdighet kan bli fremmet. 4.4 Substance users perspective of pain management in the acute care environment: (Blay, Glover, Bothe, Lee & Lamont, 2012) Hensikten med denne studien var å utforske de rusavhengiges perspektiv på smertebehandling i en akutt sykehussituasjon. Denne studien er kvantitativ og kvalitativ. Det kvalitative ble brukt til å utforske de rusavhengiges perspektiv på smertelindring, og den kvantitative skulle supplementere det kvalitative. Datainnsamlingen ble gjennomført i løpet av femten måneder, fra februar 2007 til mai 2008, der 28 personer deltok i studien. På grunn av utskrivelser og andre årsaker var det bare 18 personer som fullførte alle intervjuer. Et kriterie for å være med 17

24 var å ha brukt ulovlige rusmidler minst tre ganger i uken, over en tre måneders periode. De rusavhengige ble intervjuet fire ganger i løpet av innleggelsen. Første gang da de kom inn, andre etter 24 timer, tredje etter 48 timer og den fjerde etter 96 timer. Årsaken til at de ble intervjuet til ulike tidspunkt var for å få deltakernes personlige perspektiver på hver av de fire periodene. Spørsmålene som ble brukt var lukkede, men de åpnet opp for dialog. Denne studien er etisk godkjent. Studien viser at 54,9% av deltakerne var generelt fornøyd med smertelindringen ved ankomst, 43,8% var fornøyd etter 96 timer, men effekten av smertestillende viste seg å være bedre etter 24 og 48 timer. Årsaken til misnøye skyldtes forskriftene på smertestillende medikamenter. De rusavhengige mente dosen var utilstrekkelig for deres smertenivå. De mente dessuten at forsinkelser i utdeling medikamenter skyldtes negative holdninger blant ansatte. Til tross for at de hadde hatt tidligere negative erfaringer satte pris på og verdsatte den innsatsen de ansatte hadde gjort for å smertelindre dem. Denne studien har gitt innsikt i hvordan rusavhengige opplever å bli smertelindret på sykehus. Generelt var de rusavhengige tilfreds med smertelindringen og anerkjente helsepersonellets forsøk på dette. Dette til tross for at smertelindringen ikke alltid var effektiv etter deres synspunkt. Forsinkelser med administrering av medikamenter og negative holdninger blant helsepersonell mot de rusavhengige førte til frustrasjon. En omfattende og rutinemessig vurdering av smerter hos de rusavhengige vil hjelpe til at denne sårbare gruppen mottar korrekt smertebehandling. 18

25 5 Drøfting I dette kapittelet drøftes Travelbee sitt menneske til menneske forhold og annen aktuell litteratur. Egne erfaringer blir dessuten belyst for å besvare oppgavens problemstilling. 5.1 Hvordan holdninger kommer til uttrykk En faktor som påvirker møtet mellom den rusavhengige pasienten og sykepleiere er holdninger. I møte mellom disse danner holdninger grunnlaget for opplevelsen av pleie og omsorg som den rusavhengige mottar på sykehuset. Inntrykk som dannes i møte mellom partene vil påvirke hvordan videre pleie og behandling blir. Holdninger defineres som en måte å tenke, føle og handle på ovenfor mennesker og bestemte situasjoner, og kan dermed påvirke interaksjonen mellom helsepersonell og den rusavhengige pasienten. Mennesker foretar vurderinger av andre mennesker, grupper og aktuelle temaer (Renolen, 2015, s ). Når man gjør dette står man i fare for å forhåndsdømme og putte personer i grupper. Rusavhengige er en av de som ofte kategoriseres i grupper. Rusavhengighet berører og vekker interesse hos mange mennesker. Mediene har sitt fokus på rusavhengige, som bidrar til å danne generelle holdninger om dem (Lossius, 2012, s. 28). Disse generelle holdningene kan vi ofte gjøre til våre egne, de blir da en del av meningene vi danner oss. Videre vil observasjoner, antagelser og verdier sykepleier og pasienten gjør danne grunnlaget for interaksjonen som skal foregå videre. Alt dette vil foregå i det innledende møte, som er den første og viktigste fasen i Travelbee sin teori for å danne et menneske - til - menneske forhold (Travelbee, 2001, s. 186). Førsteinntrykket påvirkes av tidligere erfaringer og vil være med å påvirke hvordan begge parter ser hverandre. Det kan være lett å trekke karaktertrekk fra personer en allerede har kjennskap til og overføre de til nye individer. Dette vil være med å påvirke hvordan det første møtet blir og hvordan relasjonen utvikler seg. Det er imidlertid viktig å huske på at første oppfatningen kan endres eller modereres etterhvert som man blir kjent med individet (Travelbee, 2001, s. 186). Hvis en tidligere har møtt en rusavhengig som en har oppfattet som vanskelig, kan det være lett å overføre disse følelsene til det nye møtet. Det er dermed viktig at sykepleiere er reflekterte over hvilke holdninger og formeninger de danner seg. Negative 19

26 formeninger kan blant annet være å se på rusavhengige som sære med spesielle karaktertrekk som for eksempel skitne, slitne, rotete og hensynsløse (Lossius, 2012, s. 28). Studien til Boekel et al. (2013, s. 29) underbygger at mange sykepleiere opplever de rusavhengige som emosjonelt utfordrende og potensielt farlige. Dette kan baseres på erfaringer og holdninger sykepleieren har dannet seg fra før. Det kan være lett å ha fokus på de negative karaktertrekkene og dette fører til at det dannes negative holdninger som bidrar til å dra alle rusavhengige under én kam. Likeså vil en rusavhengig som har negative erfaringer om sykepleiere og helsevesenet påvirke hvordan møtet blir, og hvordan dette påvirker videre behandling på sykehus. På den andre siden kan man se andre aspekter ved den rusavhengige pasienten, som ikke er negative. Dette kan være et ønske om å se og forstå mennesket bak rusavhengigheten. Som sykepleiere kan man velge å møte de rusavhengige som unike individer, og skyve fordommer og negative erfaringer til side. I yrkesetiske retningslinjer står det at sykepleiere ivaretar den enkelte pasients behov for helhetlig omsorg (Norsk sykepleierforbund, 2016). For å kunne gi helhetlig omsorg er det viktig å se personen som et enkeltindivid. Travelbee understreker i boken mellommenneskelig sykepleie viktigheten av å se mennesket som et unikt individ, fremfor å kategorisere de som pasienter. Ordet pasient blir sett på som en merkelapp og kategori (Travelbee, 2001, s. 61). Dette kan føre til at sykepleiere overser de unike aspektene hos hvert individ. Det kommer videre frem at termen sykepleier pasient er et hinder for å nå frem til hverandre som individer (s. 171). Å overse de unike aspektene kan hindre sykepleieren og den syke i å danne en videre relasjon. Når man ser forbi disse kategoriene og stereotypene, og begynner å se hverandre som individer har man mulighet til å utvikle en bedre relasjon. Dette omtaler Travelbee som framvekst av identiteter (s. 188). Imidlertid tenker vi at det er mulig å se vedkommende som en pasient, samtidig som man ser det unike individet. Dette krever at man er klar over at et individ får utdelt en rolle. Disse rolleforskjellene trenger nødvendigvis ikke å være negative, og danne en barriere som hindrer å se mennesket bak rollen. Tvert i mot gir disse rollene ansvar og rettigheter. Pasienten har rettigheter som sikrer god kvalitet på helsehjelp, samtidig som integritet og menneskeverd blir respektert (Pasient - og brukerrettighetsloven, 1999, 1-1). Sykepleierne på sin side har ansvar om å utøve forsvarlig sykepleie og omsorgsfull hjelp til pasienten (Helsepersonelloven, 1999, 4). Hvis sykepleieren evner å se den rusavhengige som en 20

27 pasient og et individ, kan dette føre til et bredere perspektiv og en større forståelse for mennesket bak rusen. Hvis derimot sykepleiere ikke evner å sette fokuset på individet, men den rusavhengige, kan det oppstå negative stereotypiserende holdninger. Når holdninger kjennetegnes for å være negative, oppstår stigmatisering (Nylenna, 2005, s. 331). Negative holdninger og stigmatisering har blitt poengtert i tre av fire artikler som vi har tatt i bruk i denne oppgaven (Blay et al., 2012, s. 293; Boekel et al., 2013, s. 24; Pauly et al., 2015, s. 122). Dette vitner om at det eksisterer negative holdninger og stigmatisering i relasjon mellom rusavhengige pasienter og helsepersonell. Negative holdninger blant sykepleiere har potensiale til å påvirke diagnostiseringen og behandlingen til rusavhengige på sykehus. Dette kan blant annet føre til at de rusavhengige føler seg ukomfortable når de oppsøker sykehuset, i frykt for å bli dømt av sykepleiere. En konsekvens kan være at de utsetter å oppsøke helsehjelp (Pauly et al., 2015, s. 125). Videre kan dette påvirke interaksjonen mellom den rusavhengige pasienten og sykepleieren ved at fokuset blir på ytre faktorer i stedet for den rusavhengige som et unikt individ. På bakgrunn av dette vil det føre til en hindring i utvikling av de ulike fasene i et menneske - til menneske - forhold (Travelbee, 2001, s.177). Til tross for at det finnes stigmatiserende holdninger i helsevesenet, finnes det også positive holdninger. Både blant rusavhengige og sykepleiere. Et eksempel vi opplevde i praksis var en pasient som hadde vært rusfri i 6 måneder, men hadde en kveld satt et skudd i låret og fått en abscess. I samtalen merket vi at hun ikke likte å ta rus, men følte seg tvunget til dette. Ved at vi var bevisst på våre holdninger og gikk aktivt inn for å lytte til henne, ga det oss en mulighet til å se mer av mennesket bak rusen. Slike positive eksempler er ikke unike. Studien til Boekel et al. (2013, s. 29) nevner at noen studier fant positive holdninger mot rusavhengige blant sykepleiere. De som ga uttrykk for å ha positive holdninger mot denne pasientgruppen, var sykepleiere som var i mer kontakt med denne pasientgruppen. Fra de rusavhengige sin side er det ikke bare utelukkende negative holdninger. I en studie av Blay et al. (2012, s ) kommer det fram at det var mange positive holdninger blant rusavhengige rettet mot sykepleiere, noe som var overraskende. Selv om behandlingen de fikk ikke var optimal, var flere rusavhengige i studien fornøyde og anerkjente den innsatsen sykepleiere gjorde for å behandle dem. Dette er med å underbygge at det eksisterer positive holdninger både hos sykepleiere og de rusavhengige. 21

28 For å kunne se de rusavhengige som individer med egne behov, krever det at sykepleiere er åpne og bevisste på sine holdninger som kommer til uttrykk i samhandling med den rusavhengige. Travelbee mener at sykepleiere bør ha en disiplinert intellektuell tilnærmingsmåte. Dette innebærer en logisk tilnærming ved å ta i bruk kunnskap og erfaring som en sykepleier danner seg i løpet av profesjonsstudiet, og kunne anvende dette i møte med pasienten (Travelbee, 2001, s. 42). Dersom sykepleier evner å kunne ta i bruk kunnskapen og erfaring hun besitter, kan dette føre til at den rusavhengige blir møtt med en større forståelse og åpenhet. Dette kan komme til uttrykk ved at sykepleier har kunnskap om diagnose og behandling, samtidig som hun evner å knytte dette opp til fysiske og psykiske behov den rusavhengige har. Å anvende kunnskapen og erfaringen en besitter innebærer blant annet å ha forståelse og empati for hva det vil si å være rusavhengig og hvordan rusen preger vedkommendes liv (Lossius, 2012, s. 24). Å være rusavhengig fører til at den avhengige føler et tvangsmessig jag etter rusmidler, som over tid blir en dominerende del i livet (Kraft, 2016, s. 26). I oversiktsartikkelen til Boekel et al. (2013, s. 29) har det blitt undersøkt i fem studier at sykepleiere som har mer erfaring og kunnskap om rusavhengige har mer positive holdninger og føler seg tryggere i møte med denne pasientgruppen. På bakgrunn av det som har blitt presentert i studien, tyder det på at sykepleiere som ikke har nok erfaring eller kunnskap om denne pasientgruppen gir uttrykk for å være usikre og dømmende i møtet med de rusavhengige. Videre ble det utført en undersøkelse i Rogaland om holdninger og kunnskap hos helsepersonell, som avdekket manglende kunnskap og fordommer mot denne pasientgruppen. De som deltok i undersøkelsen visste ikke hvordan de skulle forholde seg til denne pasientgruppen grunnet mangel på kunnskap (Lossius, 2012, s. 29). Dette er årsaker som påvirker interaksjonen mellom sykepleiere og rusavhengige. En måte usikkerhet kan føre til et dårlig møte, kan for eksempel være en sykepleier som føler seg utrygg. Denne sykepleieren kan være beskyttende overfor seg selv i situasjonen og dermed ikke være åpen for å danne en relasjon med den rusavhengige. Den rusavhengige kan da oppfatte lukketheten og utryggheten som kritikk på seg selv. De rusavhengige er ofte klar over hvilke holdninger sykepleierne har. Studien til Pauly et al. (2015) understreker flere steder at de rusavhengige opplever at holdningene kommer til uttrykk i den pleien som sykepleiere gir. Goffman skriver i tillegg at stigmatisering kan oppstå i en usikker situasjon hvor ingen vet hva den andre parten tenker (Goffman, 1963, s. 13). Dette kan bety at en utrygg sykepleier kan komme i skade for å skape stigmatisering uten at dette er hensikten. Det har bakgrunn i at relasjoner og kommunikasjon gir rom for at informasjon kan feiltolkes. Det 22