Hvilken betydning har sykepleiers holdninger til pasienter med rusavhengighet for smertebehandlingen som blir gitt?

Transkript

1 Hvilken betydning har sykepleiers holdninger til pasienter med rusavhengighet for smertebehandlingen som blir gitt? HØYSKOLEN DIAKONOVA Bachelor i Sykepleie Modul 11: Bacheloroppgave Kandidatnummer: 113 Antall ord: 7975 Dato: Tillater du at artikkelen blir publisert i Brage? JA, jeg tillater (sett kryss) X NEI, jeg tillater ikke

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Presentasjon av valgt tema Problemstilling Oppgavens hensikt og sykepleiefaglige relevans Avgrensninger Begrepsavklaringer Oppgavens videre oppbygning Metode Beskrivelse av metode Beskrivelse av fremgangsmåte Kildekritikk Etisk overveielse av oppgaven Presentasjon av funn Teori Joyce Travelbee sykepleiedefinisjon Menneskesyn Menneske-til-menneskeforhold Holdninger Rusavhengighet Smerte Sykepleiers rolle ved smertebehandling Pasienter med rusavhengighet innlagt på sykehus Etikk Drøfting Sykepleiers relasjon og holdning Sykepleiers kunnskaper om pasienter med rusavhengighet Sykepleiers kunnskap om smertebehandling Kartlegging Oppsummering Konklusjon Litteraturliste... 27

3 1 Innledning Denne bacheloroppgaven er en litteraturstudie med fokus på sykepleiers holdninger til pasienter med rusavhengighet som får smertebehandling når de er innlagt på sykehus. 1.1 Presentasjon av valgt tema I de siste ti årene har det vært en stor økning i sykehusinnleggelser av pasienter med rusavhengighet, og det antas at hver tredje pasient er innlagt i somatisk avdeling på grunn av rusrelatert årsak. I 2014 var ca pasienter i behandling for rusmiddelproblemer i spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2013). Rusproblemer nevnes i dag som en stor folkehelseutfordring innen helsetjenesten og samfunnet (Biong & Ytrehus, 2012). Pasienter med rusproblemer forekommer i alle deler av befolkningen, uavhengig av aldersgrupper. Det brukes mange ulike begreper om personer med rusavhengighet og er ofte supplert av ulike fordomsfulle og dømmende forestillinger der de blir sett på som de svake i samfunnet. (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015). Rusmiddelavhengighet har tidligere vært knyttet til moral, der helsepersonell anså personer med rusavhengighet som skyldige i sin egen lidelse (Skoglund & Biong, 2012). Helsetjenesten har lenge hatt svakheter og vist mangelfull hjelp og behandling for pasienter med rusproblemer. Negative holdninger til pasienter med rusproblemer er fortsatt et problem innenfor helsetjenesten, da pasienter risikerer å bli utsatt for diskriminering under behandling (Biong & Ytrehus, 2012). Sykepleiere har ofte blitt identifisert med å ha negative holdninger til pasienter med rusavhengighet og at de har mangelfull kunnskap om smertebehandling til denne pasientgruppen (Morgan, 2014). Smertebehandling til pasienter med rusproblemer er krevende da de har økt toleranse for opioider og økt følsomhet for smerte (Li, Undall, Andenæs & Nåden, 2012). Sykepleiere føler seg ofte manipulert av pasienter med rusavhengighet under smertebehandling, da de tror pasienten vil lure til seg opioider. Dette fører til at denne pasientgruppen ofte blir utilfredsstillende smertelindret. Pasienter med rusavhengighet engster seg derfor for hvordan de blir møtt av helsepersonell når de blir innlagt på sykehus (Skoglund & Biong, 2012). 1

4 Ut ifra egen yrkeserfaring fra rusomsorgen, opplever jeg at flere av pasientene har dårlig erfaring med smertelindring på sykehus da de ofte blir mistrodd og opplever fordomsfull omsorg fra helsepersonell. En pasient fortalte om sitt opphold på sykehuset der han var blitt operert med hudtransplantasjon fra låret på grunn av hud- og bløtdelsinfeksjon. Pasienten hadde store smerter etter operasjonen og ble behandlet med Paracet og morfinpreparater som var administrert av sykepleier, og forordnet av legen. Pasienten etterspurte mer smertestillende da smertene ikke ble lindret. Sykepleier mente han hadde fått nok av det som var normalt å få etter en slik operasjon, og pasienten følte seg oversett og mistrodd av at smerten ikke avtok. Dagen etter operasjonen ble pasienten utskrevet fra sykehuset med kun Paracet som smertestillende. Pasienten fortalte at den kvelden gikk han rett hjem til leiligheten og injiserte en dose med heroin for å dempe smertene. Ut fra denne og flere pasienthistorier jeg har erfart fra rusomsorgen er dette noe jeg har fått interesse for. Jeg ønsker å tilegne meg mer kunnskap om pasienter med rusavhengighet for å kunne gi best mulig helhetlig omsorg og sykepleie. 1.2 Problemstilling Problemstillingen jeg har valgt for oppgaven er: Hvilken betydning har sykepleiers holdninger til pasienter med rusavhengighet for smertebehandlingen som blir gitt? 1.3 Oppgavens hensikt og sykepleiefaglige relevans Hensikten med denne oppgaven er å finne ut av hvilken betydning sykepleiers holdninger til pasienter med rusavhengighet har for smertebehandlingen som blir gitt ved somatisk avdeling på sykehus. Jeg ønsker at oppgaven kan ha en overføringsverdi til andre sykepleiere som møter pasienter med rusavhengighet på sykehus. Som ferdig utdannet sykepleier har vi en plikt til å ivareta den enkelte pasients integritet, samtidig som pasienten har rett på å få en helhetlig omsorg og ikke bli krenket (Kunnskapsdepartementen, 2008). 2

5 1.4 Avgrensninger I denne oppgaven vil jeg fokusere på hvilken betydning sykepleiers holdninger til pasienter med rusavhengighet har for smertebehandlingen som blir gitt når de er innlagt på sykehus. For å belyse problemstillingen min på en mest effektiv og konkret måte er det nødvendig å avgrense oppgavens innhold. Mulige årsaker til utvikling av rusavhengighet vil bli belyst. Når vi snakker om ulike rusmidler er det fort å miste oversikten da de stadig forandres og det utvikles nye (Skjøtskift, 2012). Når jeg omtaler begrepet rus, snakker jeg om de mest vanlige og kjente stoffene som er legale og illegale rusmidler: alkohol, amfetamin, heroin, metadon, benzodiazepiner, opioider, cannabis, LSD, kokain og ecstasy. I oppgaven går alle disse stoffene under begrepet rus. Jeg omtaler rusmisbrukeren som pasienten og han, og sykepleieren som hun. Pasienten er voksne i aldersgruppen 18 til 60 år. Jeg belyser oppgaven ut i fra sykepleiers smertebehandling. Pasienter med rusavhengighet har i de siste årene blitt anerkjent som et samfunnsproblem som krever kompetanse fra mange forskjellige fagområder og helsetjenester (Biong & Ytrehus, 2012). For å begrense oppgavens omfang har jeg valgt å se på behandlingen fra spesialisthelsetjenesten med fokus på pasienter som er innlagt i somatisk avdeling på sykehus. Smerte deles inn i akutt, kronisk, psykisk, fysisk, kulturell og åndelig-smerte. Jeg belyser kun subjektiv smerte og har hovedfokus på smertebehandling. Jeg bruker ordet smertelindring og smertebehandling. I følge Helsedirektoratet (2013) og nyere forskning, er det en sammenheng mellom begrepene rus og psykisk lidelse som i kombinasjon blir kalt dobbeltdiagnose. For å avgrense oppgavens omfang velger jeg å ikke gå inn på diagnoser i form av psykiske lidelser, og dermed ikke vektlegge begrepet dobbeltdiagnose. Jeg velger å ikke definere bakgrunnen for innleggelsen på somatisk avdeling, men jeg nevner at pasienter med rusavhengighet ofte får somatiske sykdommer i tillegg, bare at dette ikke blir vektlagt. Jeg har valgt å ikke nevne pårørende i oppgaven. Pasienter som er under behandling i LAR, vil ikke bli vektlagt i oppgaven. I følge fagmiljø og forskning oppstår avhengighet og rusavhengighet av psykologiske- og fysiologiske grunner. Abstinenser er et karakteristisk eksempel på en fysiologisk lidelse (Nesvåg, 2012). For å avgrense oppgavens innhold belyser jeg ikke abstinenser, men nevner at det har en fysiologisk grunn til avhengighet. 3

6 Jeg nevner fysiologisk- og psykologiskavhengighet, men går ikke inn på hvilken type avhengighet pasienten har, da det ofte er en sammenheng mellom disse to (Nesvåg, 2012). 1.5 Begrepsavklaringer Holdning Holdning betyr innstilling og defineres som et verdispørsmål vi har til samfunnet, andre mennesker, ting eller hendelser som kommer fra egne tanker, følelser og atferdsbøyeligheter (Håkonsen, 2006; Bunkholdt, 2002). Rusavhengighet Rusavhengighet defineres som trangen til å innta psykoaktive stoffer, alkohol eller tobakk, samt vansker med å kontrollere bruken av den (Biong & Ytrehus, 2012; Helsedirektoratet, 2015). Rusavhengig omtales som et syndrom dersom personen får en sterk lyst og trang til å innta rusmiddelet (Lossius, 2012). Smerte og smertebehandling Smerte er alltid subjektiv, og er en ubehagelig emosjonell og sensorisk opplevelse som følge av potensiell eller faktisk vevsødeleggelse (Berntzen, Danielsen & Almås, 2011). Målet med smertebehandling er å bedre pasientens livskvalitet ved å lindre smerte (Den Norske Legeforening, 2009). 1.6 Oppgavens videre oppbygning I kapittel to presenteres metode og beskrivelse av fremgangsmåte i søk etter aktuell forskning. Kapittelet avsluttes med kildekritikk av valgt forskning samt etiske overveielser av oppgaven. Deretter følger kapitel tre hvor jeg presenterer tidligere forskning. Kapittel fire er en teoridel med flere underpunkter for å belyse begrepene i min problemstilling. Jeg har her valgt å ta med Joyce Travelbees sykepleieteori da denne er aktuell i sykepleiers møte med pasienter med rusavhengighet. I kapitel fem drøftes problemstillingen ved å diskutere funn fra tidligere forskning, egen praksis og annen litteratur. Kapittelet avsluttes 4

7 med en oppsummering av drøftingen. Til slutt avsluttes oppgaven med en konklusjon på problemstillingen. 2 Metode I dette kapittelet vil jeg ta for meg valg av metode, og kort beskrive hvilke forskningsartikler jeg har valgt å bruke og dens faglige relevans. Kapittelet avsluttes med kildekritikk og etisk overveielse av oppgaven. 2.1 Beskrivelse av metode Dalland (2013), definerer Auberts formulering av metode som en framgangsmåte til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Metode er et redskap som tas i bruk når noe skal undersøkes. Det brukes også for å etterprøve kunnskap som fremsettes med krav om å være holdbare, gyldige og sanne. Metode kan forklares ved beskrivelse av hvilken vei og redegjørelse en bruker for å komme frem til et faglig og relevant mål. Valg av type metode som tas i bruk vil hjelpe oss til innsamling av data (Dalland, 2013). Vi skiller mellom kvantitativ og kvalitativ metode ved innsamling av data og informasjon. En kvantitativ metode undersøker bredt og finner ut det som er felles og representativt for en stor gruppe. Det benyttes ofte spørreskjema ved denne metoden, og informasjonen som innhentes gjøres om til målbare enheter for å kunne foreta regneoperasjoner og statistikk. Informantene kan være anonyme og forskeren trenger ikke å være i nærheten eller i kontakt med det han undersøker (Dalland, 2013; Nordtvedt, Jamtvedt, Graverholt, Reinar, 2008) En kvalitativ metode går i dybden og lar seg sjelden måle eller tallfeste. Det benyttes ofte intervju eller observasjoner ved denne metoden, og informasjonen som innhentes fanger opp menneskelig forståelse, holdninger, opplevelser og erfaringer. Det er et lite utvalg av informanter ved en kvalitativ metode, men man får et beskrivende datamateriale. Informantene får utrykke seg med egne ord og forskeren har lite føringer ved innsamling av data (Dalland, 2013; Nordtvedt et al., 2008). 5

8 Denne oppgaven er en litteraturstudie. I følge Dalland (2013) er et litteraturstudie en innsamling og gjennomgang av eksisterende forskning og litteratur innenfor emnet, og brukes for å kunne se sammenhenger og drøfte relevant og pålitelig litteratur opp mot hverandre. 2.2 Beskrivelse av fremgangsmåte Oppgaven er en litteraturstudie basert på eksisterende litteratur og forskning. Formålet ved oppgaven er å undersøke, vurdere og identifisere hva eksisterende litteratur og forskning sier om et viktig og relevant spørsmål (Dalland, 2013). I søkeprosessen av relevant forskning, har jeg tatt i bruk databasene: CINAHL, Ovid og SveMed+. I søk etter forskning i Ovid fikk jeg ingen treff som jeg syntes var relevante. I CINAHL brukte jeg søkeordene substance use disorders OR analgesics, opioid OR substance dependence, dette gav treff. Videre søkte jeg Nurse attitudes OR attitudes of health personnel, som til sammen gav Jeg kombinerte disse treffene med AND og la til Pain management, dette gav 93 treff. Jeg avgrenset videre søket med research article og publiseringsdato , som tilslutt gav 38 treff. Ved å lese abstraktene valgte jeg ut to artikler som er aktuelle for oppgaven min. En av dem var en kvalitativ studie til Morgan (2014). Denne valgte jeg da den forklarer sykepleiers holdninger i smertebehandling til pasienter med rusavhengighet. Videre valgte jeg en kvantitativ studie av Krokmyrdal og Andenæs (2015), da den undersøker hvilke kunnskaper sykepleiere i norske sykehus har om smertebehandling til pasienter med rusproblemer. I CINAHL søkte jeg videre med søkeordene substance dependence OR substance use disorders OR analgesics, opioid, som til sammen gav treff. Videre kombinerte jeg dette søket med AND og la til Attitude of health personnel AND prejudice, som tilslutt gav 17 treff. Ved å lese abstraktene fant jeg en kvalitativ studie av McLaughlin, Mckenna og Leselie (2000), som undersøker hvilke oppfatninger pasienter med rusavhengighet har til helsepersonells handlinger i forhold til omsorgen de får. 6

9 I SveMed+ søkte jeg ordet smertebehandling som gav 142 treff. Videre søkte jeg ordet rusmisbruker som gav 15 treff. Ved å kombinere disse søkeordene med AND, fikk jeg kun ett treff. Dette var en kvantitativ studie av Li, Undall, Andenæs og Nåden (2012) som kartla helsepersonellets handlinger, kunnskaper og holdninger til rusmisbrukere med smerte innlagt på norske sykehus. 2.3 Kildekritikk Kildekritikk brukes for å vurdere om kildene man bruker i oppgaven er troverdige, pålitelige og relevante, og for å vise at man kan forholde seg kritisk i vurderingen av disse (Dalland, 2013). Litteraturen som brukes i oppgaven er i hovedsak hentet fra pensumlitteratur og er av nyere dato, primært fra de siste ti årene. Dette ser jeg som relevant for oppgaven da det er anbefalt pensum fra studiestedet. Jeg har i tillegg brukt andre bøker som er relevante for oppgaven og som er anbefalt av skolens bibliotekar. Jeg har valgt å ta med boken om Joyce Travelbee s (1971) sykepleieteori på tross av at denne er eldre enn ti år. Dette er en relevant teori som fremdeles brukes i sykepleiefaget og som er aktuell for å belyse problemstillingen min. I tillegg brukes offentlige publikasjoner samt lover og forskrifter som jeg alle anser som troverdige kilder. Jeg har i hovedsak valgt forskningsbaserte studier fra de ti siste årene for å få med den nyeste forskningen innenfor feltet. Studien til McLaughlin et al. (2000) faller utenfor kriteriene om nyeste forskning. Jeg har valgt å ta med denne studien da jeg fant lite forskning fra nyere tid som omhandler hvilke oppfatninger pasienter med rusavhengighet har til helsepersonell og smertelindring. Studiene til Morgan (2014) og Krokmyrdal og Andenæs (2015) er ren sykepleiefaglig forskning, mens studien til Lie et al., (2012) er rettet mot både sykepleiere og leger. Majoriteten av respondentene i denne studien er sykepleiere og jeg anser derfor studien som gyldig og holdbar for oppgaven min. Tre av fire forskningsartikler som er brukt i oppgaven er engelske. Jeg har oversatt tekstene fra engelsk til norsk. Dette kan være en svakhet for oppgaven da det er mulig at ord og utrykk er feiltolket i forhold til hva forfatterne har prøvd å få fram i artiklene. Alle studiene er 7

10 fagfellevurdert noe som er med på å kvalitetssikre studienes påliteligheten og troverdigheten. Studiene til Lie et al., (2012) og Krokmyrdal og Andenæs (2015) er gjort ved forskjellige norske sykehus. Dette er en styrke for oppgaven da det gir et nyansert bilde av hvordan norske sykepleiers holdninger påvirker smertebehandlingen til pasienter med rusavhengighet innlagt på sykehus. De andre artiklene er fra henholdsvis Nord Irland og Massachusetts i USA (McLaughlin et al., 2000; Morgan, 2014). Disse har jeg valgt å ta med da jeg ser de som relevante for oppgaven ved at de har en overføringsverdi og kan relateres til norske forhold. 2.4 Etisk overveielse av oppgaven I følge Dalland (2013) må man foreta en etisk overveielse av oppgaven for å evaluere konsekvenser som kan oppstå som følge av det man skriver om. Denne oppgaven inneholder en case fra praksis. Det er viktig å presisere at pasienten det skrives om er anonymisert i henhold til Høyskolen Diakonovas retningslinjer for oppgaveskriving (2016), og ikke skal kunne identifiseres. Det er derfor ikke skrevet noe om pasientens navn, alder eller stedsnavn. 8

11 3 Presentasjon av funn Jeg vil i dette kapittelet presentere den valgte forskningen som jeg bruker for å kunne besvare på min problemstilling. Li et al., (2012), har gjennomført en kvantitativ studie der hensikten var å kartlegge helsepersonells kunnskaper, handlinger og holdninger til opioidavhengige pasienter med smerte innlagt på norske sykehus. Studien er en beskrivende tverrsnittdesign med et hensiktsmessig utvalg av sykepleiere og leger som har erfaring med rusmisbrukere. Respondentene er ansatt ved medisinske, kirurgisk, intensiv- og anestesiavdelinger ved fire norske sykehus i ulike helseregioner. Det ble totalt utsendt 435 spørreskjemaer der 312 ble besvart. Skjemaet besto av 36 spørsmål som omhandlet helsepersonellets bakgrunnsvariabler, hvilke tiltak og handlinger en skal utføre ved kartlegging av rusmisbruk og smerte. I tillegg omhandlet den også hvilke kunnskap og holdninger helsepersonell har ovenfor denne pasientgruppen. Resultatet viste at 38 prosent av respondentene kartla pasientens rusmisbruk ved innleggelse. Ved spørsmål om bruk av smertekartleggingsverktøy, var det kun 23,2 prosent som oppga at de brukte dette. I forhold til kartlegging av kunnskaper oppga respondentene et lavt til middels nivå i forhold til sin egenvurdering av smertelindring. Sykepleiernes egenvurdering var lavere i forhold til legene på alle kunnskapsspørsmålene. Over halvparten av sykepleierne var enige om at pasienter med opioidavhengighet manipulerer helsepersonell i forhold til smertebehandling. Konklusjonen i studien er at det er behov for videre undersøkelser om opioidavhengige pasienter innlagt på sykehus blir tilstrekkelig smertelindret da helsepersonells holdninger kan trekke pasientens troverdighet i tvil (Li et al., 2012). Krokmyrdal og Andenæs (2015) har gjort en kvantitativ tverrsnittstudie der hensikten var å undersøke sykepleiers holdning, kunnskap og kompetanse ved smertelindring til pasienter med opioidavhengighet. Studien ble gjennomført ved to norske sykehus hvor det ble sendt ut spørreskjema til sykepleiere som arbeidet med pasienter med rusavhengighet. Av 181 utsendte spørreskjemaer, ble kun 54 prosent av skjemaene besvart. Resultatet av studien viste at det er manglende kompetanse blant sykepleiere til å vurdere og behandle smerte hos pasienter med opioidavhengighet. Studien viste at flertallet av sykepleiere har negative holdninger til pasienter med rusavhengighet, og at bruk av opioider til 9

12 smertelindring kan føre til avhengighet. Konklusjonen var at sykepleiernes manglende kompetanse kan føre til at pasienter med opioidavhengighet blir utilstrekkelig smertelindret (Krokmyrdal & Andenæs, 2015). McLaughlin et al., (2000) har i sin studie undersøkt hvordan rusmisbrukere oppfattet helsepersonells handlinger i forhold til omsorgen de fikk. Artikkelen er en kvalitativ studie der 20 personer i alderen år fra Nord Irland med rusavhengighet ble intervjuet. Resultatet viste at alle hadde opplevd fordomsfull omsorg fra helsepersonell som de oppfattet var fylt med fiendtlighet og avsky. Alle var klar over at de som pasientgruppe var en utfordring for helsepersonell. Flere av informantene oppgav at de gjenkjente og reagerte positivt på helsepersonell som var kunnskapsrike, forståelsesfulle og viste dem omsorg i behandlingen av dem. Studien konkluderte med at tiltak må iverksettes for å øke helsepersonells kunnskap og ferdigheter i forhold til å møte rusmisbrukere med verdighet. Funnene vil også være av interesse for andre land utenfor Storbritannia (McLaughlin et al., 2000). I en kvalitativ studie gjort av Morgan (2014), der hensikten var å identifisere, utforske og utvide kunnskapen om sykepleieres holdninger og samhandling til rusavhengige pasienter med smerter som er innlagt i sykehus, og til å generere teori som vil bidra til en større forståelse av problemet. Studien er videreføring av tidligere forskning. 14 sykepleiere var med i studien. Alle jobbet på sykehus ved avdelinger hvor pasienter med rusavhengighet trengte smertebehandling. Resultatet viste at det var ulike faktorer som påvirket sykepleiers holdninger til pasienter med rusavhengighet. Mange ble påvirket av kollegers negative holdninger til denne pasientgruppen istedenfor å reflektere over egne holdninger. Noen mente de hadde for liten kunnskap om rusavhengighet og smertelindring, mens andre mente de hadde lang yrkeserfaring og dermed også mer kunnskap enn de nyutdannede. Mange av sykepleierne var mistenksomme og så på behovet for smertestillende som en unnskyldning for pasientene til å lure til seg medikamenter for å oppnå en form for rus. Studien setter fokus på viktigheten av helsepersonells bevissthet omkring stigmatisering av denne pasientgruppen og hvor avgjørende det er for hvilken behandling de får. Det er behov for mer utdanning av helsepersonell og videre forskning innenfor smertebehandling til rusavhengige pasienter (Morgan, 2014). 10

13 4 Teori Jeg vil i dette teorikapittelet beskrive relevant teori og sentrale begreper i forhold til problemstillingen som jeg vil diskutere i drøftingen. Jeg starter med å belyse Joyce Travelbees sykepleiedefinisjon som understreker fokuset på menneskesyn og et likeverdig menneske-til-menneskeforhold, da dette er aktuelt i sykepleiers møte med rusavhengige pasienter. Videre i teorikapittelet velger jeg å belyse sykepleiers holdninger før jeg fokuserer på rusavhengighet. Deretter går jeg inn på smerte og sykepleiers rolle i forhold til smertebehandling. Jeg vil videre gå inn på pasienter med rusavhengighet innlagt på sykehus der jeg også presenterer ulike lovverk. Til slutt skriver jeg om etikk der jeg trekker inn noen av sykepleiers yrkesetiske retningslinjer og sykepleiers etiske grunnlag som jeg mener er relevant for min oppgave. 4.1 Joyce Travelbee sykepleiedefinisjon Jeg har valgt å belyse noen av synspunktene til sykepleieteoretikeren Joyce Travelbee, da hun legger vekt på de eksistensielle aspektene og det mellom-menneskelige i sykepleie, noe jeg tenker er viktig å få frem for å besvare min problemstilling. I møtet med sykepleier og pasient mener hun det skjer en endring der begge har en rolle som gjensidig vil påvirke og influere hverandre. Travelbee har fokus på et menneske-til-menneskeforhold mellom pasient og sykepleier. Hensikten med forholdet er å gjøre sykepleier i stand til å hjelpe enkeltindivider til å forebygge og mestre erfaringen med sykdom og lidelse. For å utøve god sykepleie kreves det at sykepleieren har selvinnsikt og forståelse for dynamikken og relasjonen ved menneskelig atferd (Travelbee, 1971). Sykepleie er en mellommenneskelig prosess hvor den profesjonelle sykepleier assisterer individet, familien eller samfunnet med å forebygge eller mestre erfaringene med sykdom og lidelse, og dersom nødvendig, til å finne mening i disse erfaringene. (Travelbee, 1971). 11

14 4.1.1 Menneskesyn Sykepleiers syn på mennesket har stor innvirkning på sykepleiekvaliteten som gis til pasienten. Sykepleiers menneskesyn vil bestemme sykepleiers holdning til liv, sykdom, helse og død. Våre holdninger og verdier kommer av vår oppfatning til livet. Mennesket er unikt, uerstattelig og lever kun én gang. Sykepleier må akseptere at alle mennesker er ulike, og at hver person bærer på en verdi og verdighet. Siden hvert menneske er unikt, vil det være vanskelig å dømme hverandre ut fra hva en selv ville- og ikke ville gjort (Travelbee, 1971) Menneske-til-menneskeforhold Kjennetegnet ved Travelbees (1971) menneske-til-menneskeforhold er at sykepleier og pasient opplever en kjemi i forhold til hverandre. Begge partene skal føle seg unike der de for alvor ser hverandre med et gjensidig forhold. Sykepleier og pasient oppretter et menneske-til-menneskeforhold etter at de har arbeidet seg gjennom følgende ulike faser: - Det innledende møte: Sykepleier og pasienten får et førsteinntrykk av hverandre som er basert på observasjoner ut ifra handling, væremåte og språk (Travelbee, 1971). - Fremvekst av identiteter: Sykepleier og pasienten begynner å opprette en relasjon. Sykepleierens oppgave er å være bevisst på hvordan hun ser på andre mennesker slik at hun er i stand til å se pasientens særpreg og individualitet. Hun må kunne glemme seg selv for å se pasienten (Travelbee, 1971). - Empati: Sykepleiers evne til å gå inn i og forstå menneskets nåværende adferd og indre opplevelser. Pasientens særpreg og individualitet blir mer verdsatt og forstått (Travelbee, 1971). - Sympati: Sykepleier har et ønske om å forstå pasientens plager og bli berørt av dem, samtidig et ønske om å lindre lidelsen. Et karakteristisk trekk er å føle omsorg som gir en følelsesmessig støtte i kriser. Sympati kan ikke opptre ved distanse mellom sykepleier og pasient (Travelbee, 1971). - Gjensidig forståelse og kontakt: Sykepleier og pasienten opplever gjensidig kontakt og forståelse etter at de har arbeidet seg gjennom de ulike fasene og etablerer et menneske-til-menneskeforhold. Prosessen krever erfaringer og opplevelser der 12

15 sykepleier og pasient har utvekslet følelser og tanker. Dette fører til en relasjon (Travelbee, 1971). 4.2 Holdninger Bunkholdt (2002) definerer holdninger som et verdispørsmål vi har til samfunnet, andre mennesker, ting eller hendelser som kommer ut ifra våre tanker, følelser og adferd. Våre tanker og synspunkter om andre ting kommer ofte fra det vi hører, ser og oppfatter i livet. Ut ifra ulike erfaringer og opplevelser dannes det kunnskap og meninger om ulike emner og man danne seg holdninger som er evaluerende, vurderende eller dømmende i en positiv eller negativ retning (Bunkholdt, 2002 ; Skoglund & Biong, 2012). I følge McLaughlin et al., (2000) opplever mange rusavhengige en negativ og dømmende holdning blant helsepersonell på grunn av fiendtlighet, frykt og avsky. Holdning, kunnskap og handling er tre punkter som er avgjørende for hverandre. Sykepleiers holdninger vil blant annet være basert på kunnskap, som er helsepersonells viktigste ressurs og som er helt avgjørende for behandling og ivaretakelse av pasienten (Bunkholdt, 2002). I følge Helsepersonelloven (1999), skal helsepersonell innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner og henvise pasienten videre etter pasientens behov dersom det er nødvendig for annen kvalifisert helsepersonell. Sykepleiere blir ofte identifisert til å ha negative holdninger til pasienter med rusavhengighet og de mangler ofte kunnskap om smertebehandling og annen behandling til denne pasientgruppen. De negative holdningene kan påvirke kvaliteten på behandlingen og omsorgen pasienter med rusavhengighet får (Morgan, 2014). Lite kunnskap fører til ureflekterte meninger i forhold til hvordan sykepleieren identifiserer seg selv med pasienten (Håkonsen, 2006). Sykepleierens holdninger blir raskt avslørt i møte med pasienten, noe som er avgjørende for et godt eller dårlig samarbeidsklima videre (Skoglund & Biong, 2012). Sykepleierne har en tvilsom holdning til troverdigheten av at rusavhengige pasienter forteller sannheten (Li et al.,2012), og kan føre til at denne pasientgruppen får dårligere behandling spesielt ved lindring av smerte (Morgan, 2014). Travelbee (1971) hevder at sykepleier må være bevisst på de verdipunktene hun tar. Påstanden om å danne en ikke-dømmende holdning til mennesket er en myte, da alle 13

16 mennesker gjør det. Det er derfor viktig at sykepleieren forsøker å redusere sine negative holdninger ovenfor pasienten, noe som krever selvinnsikt til adferd (Travelbee, 1971). 4.3 Rusavhengighet Det brukes ulike begreper til ulike forhold når vi snakker om rus. I faglige sammenhenger brukes rusbruk, skadelig rusbruk, ruslidelse, rusavhengighet og rusmisbruk. I dag pågår det en faglig debatt hvor det snakkes om rusavhengighet og hva som er forskjellen på misbruk og avhengighet. Det er faglig enighet om at rusavhengighet refererer til et helseproblem, og at avhengighet er trangen til å innta psykoaktive stoffer, tobakk eller alkohol (Biong & Ytrehus, 2012). Rusavhengighet er komplekse tilstander som oppstår på bakgrunn av nevrologiske, genetiske, fysiske og miljømessige involveringer (Lossius, 2012; Li et al., 2012). Alle kan utvikle en rusavhengighet, men noen er mer utsatt og sårbare enn andre. Den største risikogruppen er personer som har opplevd fysisk, seksuelt eller emosjonelt misbruk, rusmisbruk i familien, alvorlige traumer, ubehandlet AD/HD, angst, depresjoner, tilknytningsproblemer og relasjonsskader. Barn er mer sårbare enn andre og utsatt for å begynne med rus og utvikle avhengighet dersom de har vokst opp i et hjem med mange problemer og utfordringer. For å forstå utvikling av rusmiddelavhengighet er det nødvendig for sykepleier å forstå rusens funksjoner (Lossius, 2012). I følge Narkotikaforskriften (2013) regnes stoffer, planter, sopper og grupper av stoffer som har en psykoaktiv effekt på stimulering av sentralnervesystemet som et rusmiddel. Ved inntak av de ulike rusmidlene kan det oppstå akutte skader og skader ved kronisk bruk av rusmidler. Akutte skader kan oppstå etter inntak av en stor dose rusmiddel én eller flere ganger, mens kroniske skader kan oppstår gjennom langvarig bruk (Skjøtskift, 2012). Virkningen av rusmiddelet kan gi forstyrrelser i motoriske funksjoner, adferd, tenkning, oppfattelse og hallusinasjoner. Det stedet i hjernen hvor vi opplever glede og nærhet i forhold til andre mennesker, er også der rusmidlene påvirker (Lossius, 2012). Når vi snakker om rusmidler deler vi dem ofte inn i tre hovedvirkninger. Rusmidler med dempende virkning er rusmidler som alkohol, opiater og benzodiazepiner. Vi har rusmidler med stimulerende virkning som amfetamin og kokain. Til slutt har vi rusmidler som gir 14

17 hallusinogene virkninger som cannabis, LSD og andre nye narkotiske stoffer. De fleste rusmidlene gir ofte flere virkninger samtidig (Skjøtskift, 2012). I det norske helsevesenet brukes den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD-10 (International Classification of Diseases), til å diagnostisere rusavhengighet. I følge ICD- 10 defineres avhengighet når bruken av en substans eller substansklasse får en større prioritet og verdi i forhold til annen adferd som tidligere hadde stor verdi (Lossius, 2012). Jellestad (2012) definerer avhengighet som det å miste kontrollen over egen adferd. Avhengighet kan være et gjentatt tvangsmessig bruk eller inntak på bakgrunn av negative konsekvenser for personers helse og liv (Jellestad, 2012). Vi skiller mellom psykologisk- og fysiologisk avhengighet. Et karakteristisk eksempel på fysiologisk avhengighet er abstinenser. Toleranseutviklingen til å innta større mengder rusmidler kan blir større, da han trenger større doser for å få den samme effekten som tidligere. I følge ICD-10 er en psykologisk rusavhengighet et syndrom dersom en person får en sterk lyst og tvang til innta rusmiddelet (Lossius, 2012). Personen kan også få problemer med å kontrollere inntaket av rusmiddelet, samt få fysiologiske abstinenser dersom inntak av rusmiddelet reduseres eller opphører (Lossius, 2012; Li et al., 2012). Personen kan også få et likegyldig syn ovenfor interesser og andre gleder. Åpenbare tegn på at rusforbruket fører til skadelige konsekvenser, er også et åpenbart tegn på avhengighet. ICD-10 hevder at dersom en person oppfyller tre av disse kriteriene i løpet av 12 måneder, gis diagnosen avhengighet (Nesvåg, 2012). 4.4 Smerte Smerte er alltid subjektiv med faktiske eller potensielle vevsødeleggelser som fører til ubehagelige opplevelser, både emosjonelt og sensorisk. Smerte er også en svært sammensatt opplevelse som kan være relatert fra medisinske, psykososiale, åndelige eller kulturelle faktorer og opplevelser (Berntzen et al., 2011; Krokmyrdal & Andenæs, 2015). Smerte er alltid ledsaget av stress-symptomer som økt puls og blodtrykk, svette, hurtigere åndedrett, utvidete pupiller og uro (Skoglund & Biong, 2012; Berntzen et al., 2011). En bestemt grad og påvirkning kan gi varierende smerteopplevelse fra person til person, da det kun er personen selv som kjenner smerten og vet hvordan den føles. Det vil alltid være utfordrende for en person å beskrive sine smerter for andre, da smerteopplevelsen ofte er 15

18 større enn det den kan uttrykkes med ord. Mange mennesker opplever smerte som en dyp og vond ensomhet. Det å ikke bli trodd av sykepleieren kan oppleves som verre enn å bære selve smerten (Berntzen et al., 2011). Pasienter med rusavhengighet opplever en annen smerteopplevelse da de atferdsmessige, sosiale og nevrologiske reseptorene er stimulert (Li et al., 2012) Sykepleiers rolle ved smertebehandling Behandling av smerte er et vanskelig område da personer har ulik smerteterskel som sykepleieren må ta hensyn til. Målet skal være å gi pasienten den optimale smertebehandlingen slik at pasienten er godt smertelindret for å hindre unødvendige lidelser. Sykepleier må ha tilstrekkelig med kunnskap om smertebehandling, virkning og bivirkning. Kunnskapen skal være basert på nyere forskning og fakta (Berntzen et al., 2011). Bruken av smertekartleggingsverktøy gir en grundig og nøyaktig kartlegging av pasientens smerte og er et viktig virkemiddel for å gi tilfredsstillende smertelindring. Sykepleier trenger informasjon om pasientens smerte i forhold til smertens- lokalisasjon, kvalitet, intensitet, varighet, variasjon og hvilke nedsatte funksjoner pasienten får. Verktøyet vil danne et grunnlag for å planlegge, iverksette og evaluere en individuell og systematisk tilpasset smertebehandling til pasientens subjektive smerte (Berntzen et al., 2011). 4.5 Pasienter med rusavhengighet innlagt på sykehus Pasienter med rusavhengighet innlagt på sykehus skal vurderes på samme linje med andre pasientgrupper da de har like pasientrettigheter (Skoglund & Biong, 2012; Berntzen et al., 2011). Rusreformen understreker at det skal være lik behandling på sykehus, uansett om pasienten er rusavhengig. De skal behandles individuelt, og få samme faglig standard som andre pasientgrupper (Skoglund & Biong, 2012). I følge pasient- og brukerrettighetsloven (1999) har alle som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten rett til et verdig, øyeblikkelig og nødvendig helsehjelp (Pasient- og brukerrettighetsloven, 1999). I følge Helsepersonelloven (1999), skal helsepersonell utføre sitt arbeid ut ifra de kravene som 16

19 forventes ut fra helsepersonells kvalifikasjoner, karakter og situasjon. Kravene til helsepersonell omhandler faglig kompetanse og omsorgsfull hjelp (Helsepersonelloven, 1999). WHO har utarbeidet egne retningslinjer for smertebehandling av pasienter med rusavhengighet, som flere sykehus begynner å ta i bruk. Grunnlaget for retningslinjene skal sikre at pasienten med rusmiddelavhengighet som er innlagt på sykehuset ikke blir underbehandlet for smerter (Berntzen, Danielsen & Almås, 2011; Skoglund & Biong, 2012). Retningslinjene omhandler kartlegging av rusavhengighet før behandling av smerter kan påbegynnes. Dette krever tverrfaglig samarbeid, behandlingsplan, relasjon og tillitsbygging mellom pasient og sykepleier, samt vurdering av legemiddeltoleranse, halveringstid og administreringsmåte (Berntzen et al., 2011). Rusmisbrukere trenger høyere doser av opioider enn pasienter som ikke er misbrukere (Skoglund & Biong, 2012). Sykepleiers selvstendige observasjoner, kartlegging og vurdering av pasientens smerte er nødvendig for å kunne gi riktig smertebehandling. Tiltakene vurderes om det har positiv eller negativ effekt (Berntzen et al., 2011). Sykepleieren har også et ansvar om å skape et relasjonelt forhold til pasienten, som vil skape tillit og trygghet ovenfor pasienten og sykepleieren (Berntzen et al., 2011; Travelbee, 1971). 4.6 Etikk I følge de yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere skal grunnlaget være bygget på FNs menneskerettighetserklæring og ICNs etiske regler. Grunnlaget for sykepleie er å vise respekt for enkeltmenneskers liv og verdighet der ivaretakelse av integritet, helhetlig sykepleie, retten til å være medbestemmende og retten til å ikke bli krenket står sentralt. All sykepleie skal være bygget på omsorg og respekt for menneskerettighetene, vise barmhjertighet og være kunnskapsbasert. Sykepleiers hovedansvarsområde er å fremme helse, forebygge sykdom, lindre lidelse og gjenopprette helse (Norsk sykepleieforbund, 2011). I følge de yrkesetiske retningslinjer står det at: 2.1 Sykepleieren har ansvar for en sykepleiepraksis som fremmer helse og forebygger sykdom. 17

20 2.8 Sykepleieren ivaretar pasientens verdighet og sikkerhet i møte med den teknologiske og helsepolitiske utviklingen (Norsk Sykepleieforbund, 2011). De fire viktigste etiske prinsippene i sykepleien er velgjørenhet-, rettferdighet-, ikke skadeog autonomiprinsippet. Disse prinsippene er grunnleggende for hvordan vi som sykepleiere skal møte alle pasienter. Velgjørenhetsprinsippet er tanken om å gjøre det beste for pasienten. Prinsippet kan også forstås som et mål om å skape mest mulig velferd og helsegoder for flest mulig ut fra tildelte ressurser. Rettferdighetsprinsippet går ut på at pasienter skal ha lik rett til pleie og omsorg avhengig av deres behov, men uavhengig av deres kjønn, rase og sosiale status. Ved ikke skade-prinsippet skal man utføre prosedyrer og handlinger så skånsomt som mulig, slik at pasienten opplever så lite ubehag og smerte som mulig. Autonomiprinsippet betyr at man som sykepleier skal se på pasienten som en selvbestemmende person. Det betyr at pasienten, dersom han blir sett på som kompetent, har rett til å bestemme over egen behandling og pleie, samt retten til å velge å ikke motta hjelp (Nortvedt, 2014). 18

21 5 Drøfting I dette kapittelet drøftes problemstillingen min: Hvilken betydning har sykepleiers holdninger til pasienter med rusavhengighet for smertebehandlingen som blir gitt? opp mot aktuell litteratur, forskning og egen praksis. 5.1 Sykepleiers relasjon og holdning I sykepleiers møte til pasienter med rusavhengighet, vil hun danne seg holdninger som er evaluerende, vurderende eller dømmende i en positiv eller negativ retning (Håkonsen, 2006). I følge Travelbee (1971) vil sykepleier og pasienten opprette en endring i seg selv på grunn av innflytelse og påvirkning fra hverandre som er avgjørende for en positiv eller negativ holdning til hverandre. Samtidig sier Bunkholdt (2002) at påvirkninger fra samfunnet, media, kulturer og egne erfaringer, også er avgjørende om våre holdninger er positive eller negative. I likhet med alle pasienter er det derfor viktig at sykepleier er reflektert over sine holdninger i møte med den enkelte pasient slik at hver enkelt blir ivaretatt med integritet, verdighet, respekt og trygghet (Skoglund & Biong, 2012). Studier beskriver at sykepleiers negative holdninger til pasienter med rusavhengighet har en innvirkning på hvordan denne pasientgruppen blir behandlet og fulgt opp når de er innlagt på sykehus (Morgan, 2014; Li et al., 2012; McLaughlin et al.,2000; Krokmyrdal & Andenæs, 2015). Man kan tenke seg at hvis sykepleier ikke er reflektert over egne holdninger og menneskesyn til pasienter med rusavhengighet, kan det føre til negative holdninger til denne pasientgruppen (Håkonsen, 2006). I følge Bunkholdt (2002) kan negative holdninger føre til fordommer, som ofte oppstår da selvbildet og personlige erfaringer føles truende. Sykepleiere må i følge Travelbee (1971) forsøke å tilgi pasienten og hans handlinger fra å være forskjellige fra sykepleieren, for å kunne akseptere pasienten. Ut fra egne erfaringer og i samtale med pasienter i praksis blir pasienter med rusavhengighet ofte dårlig smertelindret når de er innlagt på sykehus. Dette understrekes også i studien til Morgan (2014) som sier at sykepleiere har en holdning om at rusavhengige pasienter blir ansett som krevende og at de er vanskelige å tilfredsstille 19

22 spesielt i forhold til smertelindring. Om sykepleiers holdning gjør at hun tror hun blir manipulert av pasienten for å få tak i rus, vil denne holdningen raskt bli avslørt i møte med pasienten (Skoglund & Biong, 2012). Samtidig understreker studiene til både Li et al., (2012) og Morgan (2014) at sykepleierne har en tvilsom holdning til troverdigheten av at rusavhengige pasienter forteller sannheten når de formidler opplevelsen av egen smerte. I følge Travelbee (1971) vil det bli utfordrende for sykepleier og pasient å danne et menneske-til-menneskeforhold dersom Det innledende møte mellom sykepleier og pasient blir ødelagt. I studien til McLaughlin et al., (2000) sa pasientene med rusavhengighet at de utnyttet helsepersonellet dersom de kunne gjenkjenne helsepersonellets manglende kunnskap og forståelse av rusproblemer. Videre sa en av informantene i studien til McLaughlin et al., (2000) at alternativer til å manipulere helsepersonellet for å få tilgang på rusmidler og mer smertestillende, var å si til sykepleier at du ikke fikk sove, at de hadde mistet all nervefølelse i ulike deler av kroppen, eller at de var redd for å gå ut (McLaughlin et al., 2000). Man kan ut fra denne studien anta at førsteinntrykk, basert på observasjoner ut ifra handling, språk og væremåte, vil være en viktig og avgjørende fase for hvilken behandling pasienten skal få. Dette understrekes også i lovverket og rusreformen med at skal det være lik behandling uansett om pasienten er rusavhengig eller ikke, og uavhengig hvilke holdninger sykepleier har (Skoglund & Biong, 2012; Pasient- og brukerrettighetsloven, 1999). Her kan vi også trekke inn rettferdighetsprinsippet, der pasienter skal ha lik behandling uavhengig av kjønn, rase og status (Nortvedt, 2014). 5.2 Sykepleiers kunnskaper om pasienter med rusavhengighet Rusavhengighet vil stimulere nevropsykologiske, sosiale og atferdsmessige responser i hjernen til personer med rusavhengighet. Dette fører til at pasienten vil oppleve en forsterket smerteopplevelse som gjør smertebehandlingen mer krevende og komplisert. Flere studier viser til at helsepersonell på sykehus har mangelfulle kunnskaper om dette (Li et al., 2012; Krokmyrdal & Andenæs, 2015 ). I følge pasienten jeg nevnte innledningsvis, følte han seg oversett og mistrodd etter operasjonen på sykehuset da sykepleieren ikke tok hensyn til smerteopplevelse hans. Li et al., (2012) mener pasienter med rusavhengighet ofte blir mistrodd og oversett på grunn av sykepleiernes negative holdninger, og at dette fører til dårlig smertebehandling. Bunkholdt (2002) mener holdninger blir dannet ut ifra 20

23 kunnskap, som i følge McLaughlin (2000) kan føre til at pasienter med rusavhengighet opplever frykt, avsky og fiendtlighet på sykehus. Skoglund og Biong (2012) sier at helsepersonell tidligere så på personer med rusavhengighet som skyldige i sin egen lidelse. Samtidig viser Helse- og omsorgsdepartementet (2015) til at det fortsatt er fordomsfulle og dømmende forestillinger til personer med rusavhengighet. I følge Lossius (2012) kan alle personer utvikle en rusavhengighet. Samtidig hevder han at det er større risiko for å utvikle en rusavhengighet, dersom en person har blitt fysisk, psykisk eller seksuelt misbrukt av noen i familien eller nær omgangskrets. Sykepleiers syn på menneske har en stor innvirkning på sykepleiekvaliteten som blir gitt da våre holdninger og verdier kommer av vår egen oppfatning til livet (Travelbee, 1971). Studien til Morgan (2014) viste at mange sykepleiere ble påvirket av kollegers negative holdninger, istedenfor å reflektere over egne holdninger. Samtidig hevder Travelbee (1971) at uavhengig av hvilken bakgrunn pasienten har kreves det forståelse og selvinnsikt av sykepleieren for å utøve god sykepleie. Selv om sykepleier dømmer pasienten ut fra hva hun selv ville- og ikke ville gjort, må sykepleier akseptere at hvert menneske er mer forskjellige enn like, og at alle mennesker er unike og uerstattelige (Travelbee, 1971). Vi kan tenke oss at det vil være vanskelig for sykepleieren å skape en relasjon og et menneske-til-menneskeforhold, som i følge Travelbee (1971) er nøkkelen til utøvelse av god sykepleie, dersom sykepleier har en negativ holdning til pasienten. I følge ICD-10 som brukes i det norske helsevesenet i dag, vil det være viktig at sykepleier er oppdatert på hvilke verktøy helsepersonellet skal bruke for å diagnostisere rusavhengighet. Sykepleier bør ha kjennskap til at bruken av rusmidler vil få en større verdi og prioritering for pasienten i forhold til annen adferd (Lossius, 2012). Det kan være utfordrende og frustrerende for sykepleier å forstå at pasientens prioriteringer vil være annerledes i forhold til sykepleiers prioriteringer når pasienten har en rusavhengighet (Lossius, 2012). Sykepleiers oppgave er i følge Travelbee (1971) å kunne glemme seg selv for å se pasienten, samt ha evnen til å gå inn i og forstå pasientens nåværende adferd og indre opplevelse. Samtidig hevder både Lossius (2012) og Li et al., (2012) at sykepleier bør ha kunnskaper om pasientens toleranseutvikling til å innta større mengder rusmidler, og at de derfor trenger større doser opioider for å få smertestillende effekt. I lys av 21

24 pasientsituasjonen jeg skrev innledningsvis, kan vi stille spørsmål om sykepleieren ble blind av sin egen holdning, og hadde vanskeligheter ved å glemme seg selv under smertebehandlingen av den rusavhengige pasienten. Man kan anta at sykepleieren hadde mangel på kunnskap da hun valgte å ikke gi pasienten mer smertestillende medikamenter. Hun mente pasienten hadde fått nok smertestillende i forhold til det som var normalt å få etter en hudtransplantasjon, selv om pasienten gav uttrykk for at han ikke var tilstrekkelig smertelindret. I følge Li et al., (2012) trenger rusmisbrukere større doser opioider for å få effekt ved smerter. Her må sykepleier ta hensyn til ikke-skade-prinsippet, slik at pasienten opplever så lite ubehag og smerte som mulig (Nortvedt, 2014). I følge Morgan (2014) blir sykepleierne mer oppgitte enn forståelsesfulle ved smertebehandling til ruspasienter, da de føler at det er viktigere for pasienter å få tak i smertestillende, enn å være åpen for annen alternativ smertebehandling før bruk av opioider. Samtidig sier en av informantene til McLaughlin et al., (2000) at det viktigste for pasienten er å bli trodd og forstått i møte med sykepleier. Krokmyrdal og Andenæs (2015) sier at forskningsbasert kunnskap vil gi en bedre smertebehandling til pasienter med rusavhengighet enn dersom sykepleiers kunnskap kun er basert på erfaring. Noen av sykepleierne i studien til Morgan (2014) sier at de har lang yrkeserfaring og dermed også bedre kunnskap enn nyutdannede sykepleiere. Samtidig konkluderer studien til Morgan (2014) at sykepleierne trenger mer kunnskap da sykepleiers negative holdninger har en innvirkning på behandlingen. Vi kan spørre oss om at kun lang yrkeserfaring for sykepleiere er tilstrekkelig under smertebehandling av pasienter med rusavhengighet? Hva med nyutdannede sykepleiere som har sin kunnskap ut ifra nyeste forskning? I Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere (2011) står det at sykepleier skal ha et selvstendig ansvar om å arbeide kunnskapsbasert som fremmer helse og forebygger sykdom. Helsepersonelloven (1999) sier at kravet til all helsepersonell er å utføre sitt arbeid ut ifra faglig kompetanse og omsorgsfull hjelp. 5.3 Sykepleiers kunnskap om smertebehandling I følge pasienter jeg har møtt fra rusomsorgen er det flere som har opplevd å være utilstrekkelig smertelindret. De har følt seg oversett og mistrodd av helsepersonell. I følge Li et al., (2012) er mangelfull kunnskap om hvordan rusavhengighet påvirker 22

25 smertebehandlingen den vesentlige årsaken til utilstrekkelig smertelindring. De viser videre til at pasienter med rusavhengighet opplever en annen smerteopplevelse på bakgrunn av forsterket og komplisert rusavhengighet da de atferdsmessige, sosiale og nevrologiske reseptorene er stimulert. Lossius (2012) sier at virkningen av rusmiddelet kan gi forstyrrelser i hjernen som stimulerer motoriske funksjoner, oppfattelse, tenkning og adferd, noe som kan påvirke smerteopplevelsen. Samtidig sier noen av sykepleierne i studien til Krokmyrdal og Andenæs (2015), at rusavhengighet ikke har noen påvirkning til smertebehandlingen. Studien til Li et al., (2012) viser til at mange pasienter med rusavhengighet er redde for å si ifra om sitt misbruk under oppholdet på sykehuset, da de er redde for at smertebehandlingen skal oppfattes som søk etter rus. Studiene til Krokmyrdal og Andenæs (2015), Li et al., (2012) og Morgan (2014) viser til at flertallet av sykepleierne ikke hadde tilstrekkelig med kunnskap om smertebehandling. Man kan ut fra disse studiene anta at en årsak til utilstrekkelig smertebehandling til pasienter med rusavhengighet er når sykepleier har mangelfull kunnskap. Berntzen et al., (2011) hevder at sykepleier skal ha tilstrekkelig med kunnskap om smertebehandling, virkning og bivirkning for å kunne gi optimal smertebehandling og hindre unødvendige lidelser. Sykepleiers kunnskap skal også være basert på nyeste forskning (Berntzen et al., 2011). I følge Helsepersonelloven (1999) er kravene til helsepersonell, at det forventes faglig kompetanse og omsorgsfull hjelp. Sykepleier må ta hensyn til ikke skade prinsippet ved å tilstrebe og behandle pasienten godt, og beskytte mot dårlig omsorg som kan føre til skade (Nortvedt, 2014). 5.4 Kartlegging Berntzen et al., (2011) sier at smerteopplevelse vil variere fra person til person da det kun er personen selv som kjenner sin smerte. Det vil alltid være utfordrende å beskrive egen smerte for andre, da smerteopplevelsen ofte er større enn den kan utrykkes med ord (Berntzen et al., 2011). Ut i fra studien til Li et al., (2012) vil pasienter med rusavhengighet oppleve en annen smerteopplevelse, på grunn av ulike reseptorer i hjernen som er stimulert. Det vil derfor være en ekstra utfordring for sykepleier i møte med denne pasientgruppen i forhold til smertelindring, da det er flere momenter man må ta stilling til. Samtidig sier sykepleierne i studien til Morgan (2014) at de er bekymret for å gi for mye smertestillende til pasienter de tror er rusavhengige, da de tenker det vil påvirke en sterk 23