Utsendt INS RaB RaB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG DOKUMENTKODE RIGm-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS OPPDRAGSLEDER Marius Tord Torkildsen KONTAKTPERSON Stein Jarle Helgeland SAKSBEHANDLER Ingeborg Sævareid Solvang KOPI Haugesund kommune v/karl Eileraas ANSVARLIG ENHET Miljøgeologi Sør SAMMENDRAG Multiconsult har utført miljøgeologiske grunnundersøkelser på områdene ved busstasjon og idrettsplass på Flotmyr i Haugesund (2018). Foreliggende notat inneholder risikovurdering av forurensningssituasjonen, konsekvenser for fremtidig bruk, samt overslag over mengder og kostnader relatert til forurensede masser og planlagt arealbruk. Store deler av løsmassene i området er forurenset av miljøgifter på nivåer som tilsvarer tilstandsklassene 2-5, det vil si lav til sterk forurensningsgrad. Hovedsakelig ble det påvist tungmetaller. De høyeste konsentrasjonene er knyttet til avfallsmasser og andre varierende fyllmasser. Generelt sett er forurensningsgraden lavere i massene som ligger i øvre meter, mens underliggende masser har høyere forurensningsgrad med avtagende grad i dybden. Helse- og spredningsbasert risikovurdering tilsier at masser forurenset i tilstandsklasse 5 må fjernes fra området. Øvrige forurensede masser kan bli liggende eller omdisponeres internt på området dersom det tas hensyn til gitte betingelser relatert til arealbruk og dybder/tildekking. Forurensede masser kan ikke omdisponeres til dagens rene områder. Forurensede gravemasser som fjernes fra tiltaksområdet, må i henhold til forurensningsforskriften leveres til mottak for aktuell forurensningsgrad. Oppgravd avfall må sorteres ut og leveres godkjent mottak. Det er ukjent hvor dypt det skal graves for bygg og parkeringskjellere, og det er ukjent i hvilken grad masser kan omdisponeres med tanke på plasshensyn. Selv med et godt prøvegrunnlag, er det også usikkerheter knyttet til avgrensninger av forurensede områder. Når endelige planer er vedtatt bør det vurderes om ytterligere prøvetaking kan være nyttig for å bedre masseberegningene i enkelte områder. Beregninger av gravevolum indikerer at det må fjernes anslagsvis m 3 tonn sterkt forurensede masser, uavhengig av utbyggingsplanens utforming. Det er ikke gjort noen mengdeberegninger for den nordlige parkeringsgarasjen (sone 2), da disse massene er rene eller lettere forurenset og kan omdisponeres fritt på området. Avhengig av hvilket parkeringsalternativ som velges i sør, anslår vi at det i forbindelse med graving av parkeringskjellerne i sone 1 og sone 3 skal fjernes m 3 med masser i tilstandsklasse 4. Disse massene kan sannsynligvis ikke omdisponeres på området, men må leveres godkjent mottak. Videre anslås det at m 3 kan omdisponeres på området (klasse 3 og 2), mens m 3 er rene masser som kan disponeres fritt. Beregningene indikerer videre at det vil bli mest graving i forurensede masser dersom alternativ 2 velges. Alternativ 3 (foreslått i den geotekniske rapporten) vurderes å ha minst gravebehov i forurensede masser. Generelt kan det forventes at prisene for levering av forurensede masser ligger i sjiktet kr/tonn (ekskl. frakt). I forbindelse med bygging på gamle deponier, kan det sive opp gasser som bl.a. medfører luktplager. Dannelse av metan kan dessuten medføre eksplosjonsfare. Det anbefales å utføre gassmålinger Utsendt INS RaB RaB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

2 Innledning Multiconsult har utført både geotekniske og miljøgeologiske grunnundersøkelser på områdene ved busstasjon og idrettsplass på Flotmyr i Haugesund (2018). Med bakgrunn i den miljøtekniske grunnundersøkelsen ønsker oppdragsgiver en overordnet vurdering av konsekvensene av påvist forurenset grunn. Foreliggende notat inneholder spredningsbasert og helsebasert risikovurdering av forurensningssituasjonen, konsekvenser for fremtidig bruk, samt overslag over mengder og kostnader relatert til forurensede masser. Planlagte arbeider På undersøkt område er det planlagt å oppføre en ny bydel som skal bestå av bygg til bolig, næring og offentlige tjenester, samt et nytt kommunalt folkebad. Det er planlagt å bygge parkeringsgarasje under flere av delområdene, med to alternative til parkeringskjeller i sør, se røde markeringer i Figur 3-1 for avgrensning. Det kommunale folkebadet er planlagt oppført enten i området «Rosehagen» eller i «Eventyrhagen». Det er enda ikke fastsatt nivåer av planlagte bygg og parkeringskjellere, men det ventes at det skal graves ut en del masser i områdene hvor det planlegges parkeringsanlegg. Totalt utgjør de planlagte parkeringskjellerne omtrent 40 % av totalt areal. Føringer fra geoteknisk vurdering av fundamenteringsforhold I geoteknisk notat RIG-NOT-001 (Multiconsult) er områdets fundamenteringsforhold vurdert fordelt i 3 delområder; nord (borpunkter nr. 1-10), sentralt (borpunkter nr ) og sør (borpunkter nr ). I nord er det grunt til antatt berg (1,4-3,4 m). Da massene over berg er registrert som løse til middels faste, anbefales det å bygge på faste naturlige masser, masseutskiftede masser eller direkte på berg, dersom byggene ikke skal ha kjeller. Dersom det skal bygges kjeller i byggene, forventes det sprenging av berg og fundamentering på berg. Sentralt er det store mengder fyllmasser og noen steder dypt til berg (maksimalt antatt 12,6 m). Det anbefales peling på området, noe som i seg selv ikke vil kreve oppgraving av masser. Planlagt parkeringskjeller på sentralt område vil derimot kreve oppgraving av masser. På søndre del av området anbefales det pelefundamentering, slik som på sentralt område, samt at det trolig kan direktefundamenteres på berg eller faste morenemasser på deler av området. Geoteknisk anbefales det at parkeringskjelleren i sør (parkeringssone 1) bygges på tvers av de to eksisterende alternativene. Det anbefales å bygge parkeringskjeller under Mosjonshagen og Vannhagen, se Figur 3-1, da dybden til fast grunn og berg er mindre i disse arealene. Dette benyttes som et tredje alternativ i våre videre beregninger. Geoteknisk sett er det ikke nødvendig med store masseutskiftninger ved de gitte planene RIGm-NOT august 2018 / Revisjon 00 Side 2 av 13

3 Furuhagen Klatreskogen N Bussterminal Urtehagen Rosehagen Trollhagen Alternativ 1 Eventyrhagen Eventyrhagen Syrinhagen Eplehagen Mosjonshagen Alternativ 2 Vannhagen Figur 3-1: Viser planlagt arealbruk for området markert med fargekoder. Planlagte parkeringsgarasjer er markert med stiplede, røde linjer. Utsnitt av tegning er hentet fra geoteknisk notat RIG-NOT-001 (Multiconsult). Risikovurdering av forurensningssituasjon Som det fremgår av Multiconsults rapport RIGm-RAP-001 er det påvist forurensning tilsvarende tilstandsklasse 2-5 på området. I overflatenære masser er det kun påvist konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 4 og 5 i to punkt, mens det i de dypereliggende massene er påvist konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 4 og 5 i hhv. 12 og tre punkter. Det er stoffene arsen, bly, kadmium, krom, nikkel, sink, benso(a)pyren, PAH og benzen som er påvist i tilstandsklassene 4 og 5. En orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse ble utført av SMI i Det ble påvist forurensing i de samme områdene. Det ble påvist konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 3 og 4 for bly, kobber og sink i det sørvestre området. Det ble også påvist konsentrasjoner av arsen i tilstandsklasse 2-3 i den søndre delen av samme område RIGm-NOT august 2018 / Revisjon 00 Side 3 av 13

4 For å vurdere om den påviste forurensningen utgjør helsefare er det utført en risikovurdering som bl.a. innebærer å vurdere de påviste konsentrasjonene i forhold til helsebaserte tilstandsklasser etter Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn» og aktuell arealbruk på området. I tillegg er det utført en vurdering av spredningsfaren til ytre miljø. Miljømål for området Planlagt arealbruk er bolig- og sentrumsområde. Følgende miljømål foreslås for tiltaksområdet: 1. Det skal ikke forekomme forurensning på området som kan være helseskadelig eller ha andre negative konsekvenser for brukerne. 2. Det skal ikke forekomme spredning av forurensning fra området slik at det har miljøskadelige konsekvenser for omkringliggende områder eller nærmeste resipient (Smedasundet). Helsebasert risikovurdering ved bruk av tilstandsklasser Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 opererer med tre arealbrukskategorier: boligområder, sentrumsområder med kontor og forretninger samt industri og trafikkareal. Foreløpige planer for lokaliteten er hovedsakelig å benytte området til boligformål og sentrumsområde, samt offentlig funksjon. Ved å bruke Miljødirektoratets definisjoner vil park og friområder bli definert som boligområder. Flere av delområdene, «hagene», skal ha flere funksjoner, bl.a. bolig, og vil derfor også defineres som boligområde i risikovurderingen (mest konservativt). Den planlagte bussterminalen i nord defineres som sentrumsområde samt ett delområde sentralt på det undersøkte området, Trollhagen og sørlig del av Urtehagen, se Figur 4-1. Tabell 4-1 viser Miljødirektoratets anbefalte kriterier for akseptable tilstandsklasser for bolig- og sentrumsområder. Tabell 4-1: Aktuelt arealbruk og akseptable tilstandsklasser, jfr. Miljødirektoratet TA-2553/2009 Planlagt arealbruk Boligområde (inkludert friområder) Sentrumsområder, kontor og forretning Tilstandsklasse i overflatenære masser (<1 m) Tilstandsklasse 2 eller lavere. Jord til dyrkning av grønnsaker må tilfredsstille tilstandsklasse 1 for PCBsum 7, PAHsum 16, benzo(a)pyren, cyanid og heksaklorbenzen Tilstandsklasse 3 eller lavere. Tilstandsklasse i dypereliggende masser (>1 m) Tilstandsklasse 3 eller lavere. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres hvis det ved risikovurdering av spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. For alifater C10-C12, benzen og trikloreten må risikovurdering av avgassing i tillegg vise tilfredsstillende forhold. Tilstandsklasse 3 eller lavere. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres hvis det ved risikovurdering av spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Tilstandsklasse 5 kan aksepteres hvis det ved risikovurdering av både helse og spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel RIGm-NOT august 2018 / Revisjon 00 Side 4 av 13

5 N Figur 4-1: Oversikt over områdene ulik bruk av områdene. «Sentrumsområde» er markert med sort, stiplet linje. Bussterminalen i nord, samt Trollhagen og søndre del av Urtehagen er områdene som inngår i kategorien. Øvrige arealer karakteriseres som «boligområde» iht. Miljødirektoratets veileder 2553/2009. Figur 5-1 viser at masser med lav forurensningsgrad kan aksepteres ved gitte betingelser til arealbruk og dybdeforhold, mens høyere forurensningsgrad må vurderes nøyere. Det er ikke påvist forurensningsgrad høyere enn tilstandsklasse 3 i jordprøvene fra planlagte sentrumsområder. Det er derfor helsemessig forsvarlig at de forurensede massene i disse områdene blir liggende, både som overflatenære- og dypereliggende løsmasser. I de planlagte boligområdene er det påvist svært varierende forurensningsgrader. Iht. veilederen er det ikke helsemessig forsvarlig at masser i tilstandsklasse 5 aksepteres i boligområder, hverken i overflatenære- eller dypereliggende masser. Slike masser er påvist i noen få punkter og må graves opp og leveres godkjent mottak. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres kun som dypereliggende masser (eller i masser under bygg/konstruksjoner) i boligområder, men kun dersom en spredningsbasert risikovurdering tillater RIGm-NOT august 2018 / Revisjon 00 Side 5 av 13

6 det. Utført spredningsvurdering, se neste kapittel, viser akseptabel spredningsfare fra påvist forurensning. Tilstandsklasse 3 er påvist enkelte steder i boligområdene. Disse massene er det helsemessig forsvarlig å la liggende tildekket som dypereliggende masser eller under bygg/konstruksjoner. Tilstandsklasse 1 og 2 er også påvist i boligområdene. Det er helsemessig forsvarlig å benytte disse massene både som overflatenære og dypereliggende masser. Spredningsbasert risikovurdering Det er i det etterfølgende utført en overordnet spredningsbasert risikovurdering for forurensningen funnet i planlagte boligområder. Vurderingene tar utgangspunkt i de arealene der det er påvist forurensning på nivåer tilsvarende tilstandsklasse 4 fordi det er behov for å vurdere om det er miljømessig forsvarlig å la slike masser bli liggende på området. Tilstandsklasse 3 vurderes normalt å inneha akseptabel spredningsfare, mens tilstandsklasse 5 må fjernes i boligområder. Potensielle spredningsveier for forurensning fra massene vil hovedsakelig være relatert til spredning med vann eller løst i vann, til planter/mikroorganismer og ved mulig omdannelse til gass/lukt. Vurderingene forutsetter at det gjøres tiltak slik at forurensede løsmasser blir liggende fordelt i dybder etter forurensningsgrad slik som den utførte helsebaserte vurderingen anbefaler. Spredning til grunnvann og sjø Grunnvannsspeilet antas å ligge på mellom 1,5 og 3,3 m under terreng (kote 18,28 og kote 21,33) (ref. geoteknisk rapport RIG-RAP-001). Dette tyder på en viss grunnvannsgradient og bevegelse i grunnvannet. Strømningsretningen for grunnvannet på lokaliteten er ukjent, men antas i hovedsak å være mot Smedasundet (ca. 500 m i vestlig retning). Ledningsgrøfter kan påvirke spredningsretningen, men er ikke hensyntatt i denne vurderingen. Etter utbygging vil området bestå av delområder med bygg, grønne arealer mellom byggene, samt noen tette dekker i form av asfalt. De overflatenære massene under bygg og asfalt vil bli liggende tørt i umettet sone uten fare for spredning med infiltrerende vann. I de grønne områdene vil overflatevann/regnvann kunne infiltrere i overflaten og potensielt spre forurensning. Spredningsfaren til grunnvannet via overflatevann fra gjenværende overflatenære masser vurderes å være liten fordi disse massene ikke skal ha forurensningsgrad høyere enn tilstandsklasse 2 i boligområdene (hoveddelen av arealene) og tilstandsklasse 3 i sentrumsområdene. Masser med forurensningsgrad 4 ligger i dag delvis neddykket i grunnvannet og spredningsfaren er således størst fra dette dybdesjiktet. Vannprøver fra 5 grunnvannsbrønner gjort av SMI viste utlekking av tungmetaller (hovedsakelig bly, kobber og sink) til grunnvannet. Disse prøvepunktene var plassert sentralt og på sørvestre del av undersøkelsesområdet. Grunnvannet skal ikke brukes som drikkevannskilde, og det fokuseres derfor på spredningsfaren til nærmeste resipient som er Smedasundet. Områdene hvor det er påvist konsentrasjoner tilstandsklasse 4 er delt opp i tre delområder (A, B og C) som vist i Figur RIGm-NOT august 2018 / Revisjon 00 Side 6 av 13

7 N A Alt1 B Alt2 C Figur 4-2: Utsnitt av tegning RIGm-TEG-002. De tre arealene (A-C) hvor det i de dypereliggende massene er påvist konsentrasjoner tilstandsklasse 4 er markert med røde, stiplede linjer. De foreslåtte parkeringskjellerne (med to alternativer i sør) er omtrentlig markerte med heltrukket, sorte linjer. Utgravingsplanene for de ulike delområdene medfører forskjellig vinkling på spredningsproblematikken: A. Sentral nordlig del er sterkt forurenset av sink, kadmium, bly og benzen. Det er her planlagt delvis utgraving for parkeringskjeller, se Figur 3-1 for aktuelt område. I tillegg må forurensning i klasse 5 fjernes for å tilfredsstille helsemessige krav. Kjellergraving vil trolig ikke medføre fjerning av alle de forurensede massene ved PR15 og PR19 (da disse ikke er i planlagt kjellersone), men store deler av de forurensede massene skal fjernes. Prøvetakingen viser at forurensningsgraden avtar betydelig med dybden i flere av prøvepunktene. Det antas at kun bly- og sinkkonsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 4 vil kunne ligge igjen i PR 15 og i PR 17 (under p-kjeller). Det forventes derfor liten spredningsfare fra delområde A RIGm-NOT august 2018 / Revisjon 00 Side 7 av 13

8 B. I sørvestre del av området er det påvist sink, nikkel, arsen, kobber og bly i tilstandsklasse 4 i de dypereliggende massene. Fire av de fem vannprøver fra SMI ble tatt innenfor aktuelt område. Vannprøvene hadde forhøyede verdier av tungmetallene sink, kobber, bly og nikkel. Da det er to alternativer for parkeringskjeller i sør, er det usikkert hvor mye av massene som planlegges fjernet. Dersom det skal graves til parkeringskjeller i sør, alternativ 1, er det lite av de forurensede massene som skal fjernes (kun forurensede massene i PR35 og PR38), mens det til parkeringskjeller sør, alternativ 2, vil bli graving på alle de andre forurensede prøvepunktene innenfor delområdet. Det vil da bli liggende igjen så mye forurensede masser at det kan føre til en uønsket spredningsfare. Det vil derfor være behov for en mer grundig vurdering. Dette kan gjøres med en teoretisk vurdering av forventede konsentrasjoner i Smedasundet og sammenligne med PNEC-verdier («Predicted No Effect Consentration»). C. Østre del av området er forurenset i klasse 4 av kobber og sink i ett punkt, og PAH i ett punkt. Ved parkeringskjeller alternativ 1 vil det graves bort masser i dette delområdet. PAH er påvist i høye konsentrasjoner fra 3-4 m dybder og det er derfor usikkert om den aktuelle forurensningen graves bort eller ikke. Dersom det planlegges å gjennomføre parkeringskjeller alternativ 2 vil de forurensede massene bli liggende på området, og det kan da føre til en uønsket spredningsfare. Det vil derfor være behov for en mer grundig vurdering, som for delområde B. Dette betyr at spredningsfaren hovedsakelig er knyttet til spredning av tungmetallene arsen, sink, bly, kobber, krom og nikkel, samt det organiske stoffet PAH og PAH-forbindelsen benso(a)pyren i delområde B. I delområde C er spredningsfaren knyttet til PAH, kobber og sink. Tungmetaller kan spres ved partikkeltransport eller som løst i vann. Partikler vil i stor grad fanges opp av jordmatriksen på vei til sjøen. Spredning med partikler er videre lite sannsynlig fordi grunnvannsstrømmen som regel har lav hastighet, liten eroderende kraft og transport-evne av partikler. For å vurdere spredning av tungmetaller løst i vannfasen, er beregningsverktøyet TA1629/1999 benyttet til å beregne forventet spredning til vannfasen (utlekking) fra delområdene B og C. Resultatene er vist i Tabell 4-2 og Tabell 4-3. Eksponeringsvurderingene gjelder aktuell arealbruk og ikke anleggsfasen. Gjennomsnittlig årsnedbør er satt til 1520 mm (DNMI stasjonsnr ved Haugesund lufthavn), ellers er standard verdier for transport og reaksjonsmekanismer beholdt for å sikre en konservativ vurdering. Det er i beregningen ikke tatt hensyn til biologisk nedbrytning eller absorpsjon. Avhengig av stoff, vil disse kjemiske/biologiske prosessene kunne bidra til å forsinke/redusere spredning. Beregnet utlekking til nærliggende resipient kan videre sammenlignes med PNEC-verdier for sjøvann (samsvarer med AA-EQS), en konsentrasjon som er den høyeste konsentrasjonen av et spesifikt stoff som antas å ikke gi negative miljøeffekter på sjøvannet (M ). Tabell 4-2 viser at den påviste forurensningen i både delområde B og C teoretisk sett ikke forventes å lekke ut til resipienten i konsentrasjoner større enn PNEC-verdiene, selv ikke for den høyeste påvist forurensningen. Forurensningen er for øvrig av gammel dato og det antas at store deler av eventuelt utlekkingspotensial allerede har lekket ut RIGm-NOT august 2018 / Revisjon 00 Side 8 av 13

9 Tabell 4-2: Beregnet utlekking av tungmetaller, PAH og benso(a)pyren (utført i Miljødirektoratets beregningsverktøy TA1629/1999) fra delområde B, sammenlignet med PNEC-verdier i sjøvann (M ). Stoff Målt jordkons. (mg/kg) Beregnet konsentrasjon til resipient Maks jordkons. Middel jordkons. Max Middel Resipient (mg/l) Resipient (mg/l) PNEC sjøvann 1 (mg/l) (AA-EQS) Arsen , , ,0006 Bly , , ,0013 Kobber ,0002 0, ,0026 Sink ,002 0,0004 0,0034 Krom , , ,0006 Nikkel ,6 0,0001 0, ,0086 PAH total , , , Benso(a)pyren 7,5 0,7 0, , , Tabell 4-3: Beregnet utlekking av tungmetaller og PAH (utført i Miljødirektoratets beregningsverktøy TA1629/1999) fra delområde C, sammenlignet med PNEC-verdier i sjøvann (M ). Stoff Målt jordkons. (mg/kg) Beregnet konsentrasjon til resipient Maks jordkons. Middel jordkons. Max Middel Resipient (mg/l) Resipient (mg/l) PNEC sjøvann 1 (mg/l) (AA-EQS) Kobber ,0003 0,0001 0,0026 Sink ,0009 0,0003 0,0034 PAH total , , , Benso(a)pyren 4,7 1,6 0, , , PNEC = Predicted No Effect Concentration Den høyeste konsentrasjonen som antas ikke å kunne gi negative miljøeffekter. 2 PNEC-verdi hentet fra Aquateam (2007). Spredning til planter/mikroorganismer Hvis et område blir dekket av tette dekker/bygninger vil det resultere i dårlige levevilkår for mikroorganismer heller ingen plantevekst. Mikroorganismer eller planter påvirkes dermed ikke av forurensningen, og forurensningen forplanter seg ikke oppover i næringskjeden fra slike arealene. I områdene mellom planlagte bygg, er det planlagt grøntarealer. Det vil derfor maksimalt forekomme tilstandsklasse 2 i de overflatenære massene. Det vil i tillegg trolig bli fylt på med vekstjord på grøntarealene, slik at plantene primært vil vokse i denne jorden. Mikroorganismer lever også hovedsakelig i den øverste jordsonen (0-0,5 m). Det er derfor liten sannsynlighet for at forurensningen vil spre seg til planter i overflaten, og det vurderes derfor å ikke være fare for spredning til planter eller mikroorganismer RIGm-NOT august 2018 / Revisjon 00 Side 9 av 13

10 Spredning av lukt/gass Nedbrytning av avfall kan medføre deponigass (metan, H 2S, m.m.). Det er ikke utført målinger av avgassing på undersøkelsesområdet. Dette anbefales utført før videre arbeider settes i gang. Basert på de prøvene som foreligger, er det kun påvist flyktige forurensningsstoff (benzen) i ett prøvepunkt. Massene som er forurenset med benzen skal på grunn av høy forurensningsgrad graves bort fra området. Avfallsmasser er inhomogene masser, og det kan ikke utelukkes at forhøyede konsentrasjoner av benzen også kan finnes andre steder på området. Prøvetettheten er imidlertid svært god, og sannsynligheten for dette vurderes som liten. Konklusjon risikovurdering Helsebasert risikovurdering konkluderer med at Miljømål 1 ikke oppfylles uten at det utføres tiltak. Masser forurenset i tilstandsklasse 5 må fjernes fra området. Masser med forurensning i tilstandsklasse 3 og 4 kan ikke benyttes som toppjord (< 1 m) på boligområder, mens klasse 3 kan brukes i sentrumsområder. Masser med forurensning i tilstandsklasse 4 kan bli liggende på området ved gitte krav til tildekking (1 m renere masser eller bygg/konstruksjoner). Miljømål 1 vil da være oppfylt. Den spredningsbaserte risikovurderingen konkluderer med at det ikke er fare for spredning ved å la påvist forurensning i tilstandsklasse 4 bli liggende igjen som dypereliggende masser (tildekket eller under tette dekker/bygg) på området etter endt tiltak. Miljømål 2 vil da være oppfylt. Føringer for håndtering av forurensede masser Risikovurderingen tilsier at store deler av de forurensede løsmassene kan omdisponeres internt på området dersom det tas hensyn til gitte betingelser til dybder i risikovurderingen og legges på arealer med tilsvarende forurensning. Forurensede masser kan ikke omdisponere til rene områder. Forurensede gravemasser som fjernes fra tiltaksområdet, må i henhold til forurensningsforskriften leveres til mottak for aktuell forurensningsgrad. Stein med kornstørrelse større enn 25 mm kan skilles ut som rene masser dersom de ikke har synlig belegg av eksempelvis olje eller tjærestoffer. Oppgravd avfall må sorteres ut og leveres godkjent mottak. Masser som ikke er forurenset kan disponeres fritt innenfor plan- og bygningslovens bestemmelser. Mengdeberegninger for forurensede løsmasser Basert på datagrunnlaget fra grunnundersøkelsen, er det utført et grovt overslag av mengder forurensede og rene masser på lokaliteten, se Tabell 6-1. Det er ukjent hvor dypt det skal graves for bygg og parkeringskjellere, og det er ukjent i hvilken grad masser kan omdisponeres med tanke på plasshensyn. Følgende forutsetninger/begrensninger er benyttet i beregningene: Masser som ifølge risikovurderingen må fjernes på grunn av uakseptabel forurensningsgrad er hensyntatt. Alle beregningene er basert på massene slik de ligger i dag, uten utsortering av eventuelt avfall eller av fraksjoner større enn 25 mm som kan anses som rene masser. Grenser mellom ulike tilstandsklasser er generelt trukket midt mellom to prøvepunkt RIGm-NOT august 2018 / Revisjon 00 Side 10 av 13

11 For omgjøring fra volum til tonn er det benyttet en faktor på 2 tonn/m 3. I praksis vil omregningsfaktoren trolig være litt lavere. Det er lagt til en usikkerhetsfaktor på 20 %. Det er kun beregnet volum for de dybdeintervallene hvor det er analysert prøvemateriale, og ikke dypere. I prøvepunktene hvor det ikke er analysert overflatenære masser, er disse massene tatt med i beregningen som rene, da de hovedsakelig bestod av grove avrettingsmasser med antatt lite forurensede finstoff. Foreløpige planer om bygg og alternative parkeringskjeller er brukt som utgangspunkt. En gravedybde på 2 og 3 m (eller gravedybde til antatt berg) fra dagens terrengnivå er benyttet for parkeringskjellerne. Ved gravebehov i masser med forurensningsgrad klasse 4, antas det at disse massene ikke kan omdisponeres av plasshensyn. Ved utgraving bør det dessuten prioriteres å få fjernet de mest forurensede massene. Tabell 6-1 viser beregnede mengder for masser med konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 5 (masser som skal fjernes fra området), samt beregning for tilstandsklassene rene masser/tilstandsklasse 1 (kan disponeres fritt) og tilstandsklasse 4 (kan gjenbrukes, men bør fjernes dersom de først graves opp). Tilstandsklasse 4 er også delt opp i masser som per i dag er overflatenære (masser som må fjernes eller dekkes med 1 m rene masser eller konstruksjon) og dypereliggende masser. Tabell 6-1: Estimert volum av masser i tilstandsklasse 1 (rene) og 4-5 (sterkt forurensede). Tilstandsklasse Volum (m 3 ) Vekt (tonn) Disponering Tilstandsklasse Må fjernes Tilstandsklasse 4 (overflatenære masser) Tilstandsklasse 4 (dypereliggende masser) Tilstandsklasse Må fjernes eller tildekkes/omdisponeres med tildekking Kan bli liggende som dypereliggende masser eller under bygg/konstruksjoner Fritt innenfor og utenfor eiendommen. Det er planlagt parkeringskjeller på et areal på ca m 2, noe som er ca. 40 % av totalt areal. Dersom det i snitt beregnes 2 og 3 m gravedybde fra dagens terrengnivå for parkeringskjellerne, hhv. for parkeringssone 1 og 2, blir gravevolumet for løsmasser overslagsberegnet til m 3. Beregningene indikerer at det må fjernes ca m 3 sterkt forurensede masser fra undersøkelsesområdet, uavhengig av utbyggingsplanens utforming (tilstandsklasse 5). Øvrige forurensede løsmasser kan i prinsippet omdisponeres på tomten med noen begrensninger relatert til overdekning og plassering. Analyseresultater av massene i området ved parkeringssone 2 (nord på området) viser at det er rene masser i de øvre lag og lettere forurenset (tilstandsklasse 2) i de dypereliggende lag. Det er derfor RIGm-NOT august 2018 / Revisjon 00 Side 11 av 13

12 ikke gjort noen beregninger på massene for den nordlige parkeringsgarasjen, da disse massene kan omdisponeres fritt på området. For å illustrere forskjellen på mengden forurensede gravemasser ved de 2 oppgitte alternative parkeringskjellerne i sør (parkeringssone 1), samt for det tredje alternativet foreslått i geoteknisk notat, er antatt volum av ulike forurensningsgrader som skal fjernes anslått som vist i Tabell 6-2. Avhengig av hvilket alternativ som velges i sør, anslår vi at det i forbindelse med graving av parkeringskjellerne i sone 1 og sone 3 skal fjernes mellom og m 3 med masser i tilstandsklasse 4. Disse massene kan sannsynligvis ikke omdisponeres på området, men må leveres godkjent mottak. Anslagsvis m 3 av massene i sone 3 er sterkt forurensede masser (tilstandsklasse 5) som uansett må fjernes. Videre anslås det at m 3 kan omdisponeres andre steder på området (klasse 3 og 2), mens m 3 er rene masser som kan disponeres fritt. Angående «ukjente tilstandsklasser» i Tabell 6-2, er dette usikre prøvepunkter hvor det ikke er analysert prøver fra. Noen av massene er trolig stedegne masser, og dermed med lav/ingen forurensningsgrad, mens noen masser er fra områder hvor det er påvist høyere forurensningsgrad. På grunn av de store volumene, er det ikke gjort noen form for ekstrapolering, da det vil skape større usikkerhet i de volumene som er beregnet for tilstandsklassene i de ulike parkeringssonene. Beregningene indikerer det vil bli mest graving i forurensede masser dersom alternativ 2 velges. Alternativ 3 (foreslått i den geotekniske rapporten) vurderes å ha minst gravebehov i forurensede masser. Tabell 6-2: Beregninger av masser i ulike tilstandsklasser som skal graves opp i forbindelse med alternative løsninger for parkeringskjellere. Park.sone 1 Alt 1 Park.sone 1 Alt 2 Park.sone 1 Alt 3 * Parkeringssone 3 Volum (m 3 ) Vekt (tonn) Volum (m 3 ) Vekt (tonn) Volum (m 3 ) Vekt (tonn) Volum (m 3 ) Vekt (tonn) Tilstands -klasse 5 Tilstands -klasse 4 Tilstandsklasse 3 Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse 1 Ukjente tilstandsklasser *Multiconsults forslag i notat RIG-NOT RIGm-NOT august 2018 / Revisjon 00 Side 12 av 13

13 Innhentede priser på avfall Påvist forurensning kan leveres som ordinært avfall på godkjente avfallsmottak. Det er ikke påvist farlig avfall. Tabell 6-3 viser typiske priser ved noen aktuelle mottak. Ved store leveranser kan prisen ofte reduseres noe etter avtale. Frakt er ikke inkludert i prisoverslagene. Generelt kan det forventes at prisene for levering av forurensede masser ligger i sjiktet kr/tonn. Tabell 6-3: Oversikt over mottak i nærheten av undersøkelsesområdet, samt Lindum i Drammen, med listepriser for levering av masser. Avfallsstasjon Konsesjon for Pris NOK/ tonn (eks.mva) Svaaheia avfall AS, Egersund Ordinært avfall 300,- Haugaland Interkommunale Miljøverk, Skjold Ordinært avfall Forurensede masser: 490,- Lettere forurensede masser: 330,- Rene masser: 230,- Indre Hordaland Miljøverk, Voss Ordinært avfall ,- Lindum, Drammen Ordinært avfall Kan også leveres med båt Tilstandsklasse 2-3: 150, Tungmetallholdig tilstandsklasse 4-5: 350,- Oljeholdig tilstandsklasse 4-5: 450,- Videre anbefalinger I forbindelse med bygging på gamle deponier, kan det sive opp gasser som bl.a. medfører luktplager. Dette er typisk for hydrogensulfid, ammoniakk, benzen og andre organiske forbindelser. Dannelse av metan kan dessuten medføre eksplosjonsfare. Det anbefales å utføre gassmålinger. Når endelige planer er vedtatt bør det vurderes om ytterligere prøvetaking kan være nyttig for å bedre masseberegningene i enkelte områder RIGm-NOT august 2018 / Revisjon 00 Side 13 av 13