Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn

Transkript

1 RAPPORT Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn OPPDRAGSGIVER Sandnes tomteselskap KF EMNE Miljøtekniske grunnundersøkelser Resultater og risikovurdering DATO / REVISJON: 6. juni 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIGm-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. Fremsidebilde: Dagens situasjon på undersøkte eiendom under feltarbeidet (foto: Astri Søiland). Bildet tatt mot sør RIGm-RAP juni 2014 / 00 Side 2 av 17

3 RAPPORT OPPDRAG Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn DOKUMENTKODE RIGm-RAP-001 EMNE Miljøtekniske grunnundersøkelser Resultater og risikovurdering TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Sandnes tomteselskap KF OPPDRAGSLEDER Astri Søiland KONTAKTPERSON Erik Tjemsland UTARBEIDET AV Astri Søiland KOORDINATER SONE: 32 ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 2113 Stavanger Miljøgeologi GNR./BNR. 111 / 318 / Sandnes SAMMENDRAG I forbindelse med salg av Jernbaneveien 29, ønsker Sandnes tomteselskap KF å få kartlagt forurensningsgraden på tomtene NB1 og NB4. Området er regulert til kombinert boligbebyggelse og næringsformål, samt vei som vil dele dagens eiendom og noe friområde sør på eiendommen. Multiconsult AS er engasjert til å utføre miljøtekniske grunnundersøkelser på eiendommen. Den miljøtekniske grunnundersøkelsen har omfattet prøvetaking i 10 punkter og kjemiske analyser av i alt 18 løsmasseprøver. Undersøkelsen viser at løsmassene på eiendommen i hovedsak består av tre lag; topplaget, underliggende fyllmasser og antatt dypereliggende stedegne masser. De antatte dypereliggende stedegne massene antas å være gammel sjøbunn, og de to prøvene av dette laget er ikke forurenset. Topplaget bestående av sandige, grusige fyllmasser, er svært forurenset av olje sør på området og helt nord, samt deler er moderat forurenset av PAH-forbindelser. Topplaget er påvist rent i midtre del av eiendommen. De underliggende fyllmassene er moderat til lettere forurenset av PAH-forbindelser og lettere forurenset av olje. Det ble funnet et større område med rene underliggende masser sør og midt på området. Utført risikovurdering viser at foreslåtte miljømål vil være oppfylt ved dagens og ved planlagt arealbruk (sentrumsområde). Det vil si akseptable forhold for helse og spredning ved gitte betingelser/tiltak. Forutsetningene er at sterkt forurensede masser (tilstandsklasse 4 og 5) omdisponeres over høyeste grunnvannstand med tette dekker, under bygg eller overdekket av 1 m renere masser og at fremtidig overvannssystem i dette området ikke får utslipp til grunn med forurensede masser. Da det er påvist forurensede masser, må det i henhold til «forskrift om opprydding forurenset grunn ved bygge og gravearbeider» (forurensningsforskriften kapittel 2) utarbeides en tiltaksplan før det kan foretas grunnarbeid på tomten. Tiltaksplanen skal godkjennes av Sandnes kommune. Ved utkjøring av forurensede masser, må disse leveres godkjent mottak. For å tilfredsstille kravene i veilederen til Miljødirektoratet vil det være behov for supplerende prøvetaking for å kartlegge potensiell forurensning under eksisterende bygg og andre områder der riggen ikke kom til i utført undersøkelse. En supplerende undersøkelse bør utføres med gravemaskin og fokusere på en bedre avgrensning av rene og forurensede områder Astri Søiland Solveig Lone Ragnhild Bjørnå REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf multiconsult.no NO MVA

4 Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Miljøtekniske grunnundersøkelser Resultater og risikovurdering multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Problembeskrivelse Lokalitetsbeskrivelse Planlagt arealbruk Historikk Mulige kilder til forurensning Hydrogeologi og naturgrunnlag Miljømål Miljøtekniske feltundersøkelser Feltarbeid Laboratoriearbeid Resultater Feltobservasjoner og grunnforhold Kjemiske analyser Klassifisering Beskrivelse av kjemiske analyseresultat Vurdering av datagrunnlag Vurdering av forurensningssituasjonen Øvre fyllmasser - topplag Underliggende fyllmasser Antatt stedegne masser Risikovurdering Helsebasert risikovurdering Spredningsbasert risikovurdering Konklusjon risikovurdering Konsekvenser for byggeprosjekter på tomta Referanser Tegninger M01 Prøvetakingsplan. Klassifisering av forurenset grunn - topplaget (< 1 m) -M02 Prøvetakingsplan. Klassifisering av forurenset grunn underliggende masser (>1 m) -M10 t.o.m. -M19 Sjaktprofiler for SK1 t.o.m. SK10 Vedlegg A B C Sammenstilling av analyseresultat Koordinater og kotehøyder for prøvetakingspunkt Analyserapport fra ALS Laboratory Group Norway AS RIGm-RAP juni 2014 / 00 Side 4 av 17

5 Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Miljøtekniske grunnundersøkelser Resultater og risikovurdering multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning I forbindelse med salg av eiendommen som er regulert til tomtene NB1 og NB4, ønsker Sandnes tomteselskap KF å få kartlagt forurensningsgraden på eiendommen. Området er regulert som kombinert boligbebyggelse og næringsformål, samt vei som vil dele dagens eiendom og noe friområde sør på eiendommen. Det kan bli aktuelt med parkeringskjeller. I forbindelse med salg av eiendommen, er Multiconsult AS engasjert av Sandnes tomteselskap KF til å utføre miljøtekniske grunnundersøkelser på eiendommen. Foreliggende rapport presenterer gjennomførte undersøkelser, resultater av kjemiske analyser og risikovurdering for planlagt arealbruk. Formålet med undersøkelsene har vært å avklare med rimelig sikkerhet om løsmassene på eiendommen inneholder forurensning, og vurdere hvorvidt eventuelle funn av forurensede stoffer utgjør en uakseptabel risiko for helse og/eller miljø i forhold til regulert arealbruk. Kunden har vært behjelpelig med historisk informasjon angående eiendommen. 2 Problembeskrivelse 2.1 Lokalitetsbeskrivelse De miljøtekniske grunnundersøkelsene er utført i Jernbaneveien 29 (gnr./bnr. 111/318) i Sandnes sentrum (se figur 1 og 2). Den undersøkte eiendommen er ca m 2 stor og ligger ca. 100 m fra Gandsfjorden. Området avgrenses mot Elvegata i øst, Jernbaneveien i nord og vest, samt en sidegate mellom Jernbaneveien og Elvegata sør for eiendommen. Det står bygg og lager på tomten i dag. Modena mur og bygg har salgslokaler og lagerlokaler på eiendommen. Lagerbygningen har asfaltgulv. Jernbanen går parallelt med Jernbaneveien, vest for tiltaksområdet. På østsiden av Elvegata er havneområdet RIGm-RAP juni 2014 / 00 Side 5 av 17

6 Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Miljøtekniske grunnundersøkelser Resultater og risikovurdering multiconsult.no 2 Problembeskrivelse Figur 1 Omtrentlig plassering av det undersøkte området er vist med rødt (kilde: Kartverket, Figur 2 Flyfoto av det undersøkte området fra Omtrentlig avgrensing av eiendommen er vist med rødt (kilde: Skog og landskap, Statens vegvesen og Statens kartverk, RIGm-RAP juni 2014 / 00 Side 6 av 17

7 Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Miljøtekniske grunnundersøkelser Resultater og risikovurdering multiconsult.no 2 Problembeskrivelse 2.2 Planlagt arealbruk Eiendommen brukes i dag til næring. I reguleringsplanen er eiendommen delt inn i delområdene NB1 og NB4, samt vei og noe friområde helt sør. NB1 og NB4 er regulert til kombinert boligbebyggelse og næring. Det kan bli aktuelt med parkeringskjeller. Dette vurderes som sentrumsområdet i henhold til Miljødirektoratets veileder TA 2553/ Historikk Havneområdet og det undersøkte området ble utfylt på 1960-tallet. Figur 3 illustrerer opprinnelig sjølinje i forhold til dagens situasjon. Det undersøkte området ser ut til å grense mot en tidligere kai. Kaiene som ble etablert i 1927 i Sandnes havn, var bygget dels i stein og dels i tre (Tjelta, 1998). Anleggsarbeidene for jernbanen gjennom Sandnes sentrum skjedde på 1950-tallet og jernbanen ligger rett vest for det undersøkte området. Øst for området har det vært havnevirksomhet fra utfyllingen av indre havneområde startet og til i dag. På det undersøkte området har Gann Stål hatt stållager fra ca til Lagerhallene av blikk er fra Nord for området har Block Watne hatt trelastlager frem til ca I dag har Modena mur og bygg salgslokaler og lager på det undersøkte området. Figur 3 Situasjonskart over Sandnes sentrum. Opprinnelig sjølinje fra ca og dagens situasjon er vist. Undersøkt område er vist med rødt og nordlig retning er satt inn (kilde: Sandnes kommune, 2006, Ill. av Andrè S. Marandon, 2000). 2.4 Mulige kilder til forurensning Det er uvisst hvor fyllmassene som ble benyttet på 1960-tallet stammer fra. Erfaringsmessig kan fyllmasser være forurensede, særlig i bynære strøk. Aktivitet på og rundt området, for eksempel i forbindelse med etablering av jernbanesporet, stål- og trevirkeindustri kan være kilder til forurensning RIGm-RAP juni 2014 / 00 Side 7 av 17

8 Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Miljøtekniske grunnundersøkelser Resultater og risikovurdering multiconsult.no 3 Miljøtekniske feltundersøkelser 2.5 Hydrogeologi og naturgrunnlag Det undersøkte området er dekket av asfalt. Inne i lagerbyggene er det også asfaltdekke. Terrenget er relativt flatt, med variasjoner fra kote på 1,3 (SK2, SK5, SK8 og SK9) til kote 1,0 (SK3). Årlig nedbør i området er ca mm ( Det flate terrenget tilsier at nedbørsfeltet er like stort som selve prosjektområdet. Siden bykjernen hovedsakelig består av tette dekker, vil lite nedbør infiltrere direkte i grunnen. Grunnvann antas å være på nivå med havnivået (ca. kote 0) og grunnvannstrømningen antas å ha retning mot Gandsfjorden i øst. Berggrunnen i området består av gneis i følge databasen Arealis ( Løsmassene er registrert som fyllmasser. Vågen og det indre havneområdet er registrert i naturdatabasen ( som beite-, raste- og yngleområde for toppand, kvinand, vannrikse, stokkand, bergand, sivhøne og sothøne. Bergand er sårbar. Sivhøne og stær er nær truede arter registrert i Vågen og lomvi er kritisk truet. Planten brunskjene, som er nær truet, er også registrert i vågen. 2.6 Miljømål Det foreslås følgende miljømål tilknyttet undersøkt eiendom: A. Forurensningen skal ikke medføre helsefare eller ha andre negative miljøkonsekvenser for brukere av området eller andre som har lengre opphold på området. B. Det skal ikke være spredning av forurensning som forringer den eksisterende miljøkvaliteten i området. 3 Miljøtekniske feltundersøkelser 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført 12. mai Undersøkelsene omfattet prøvetaking med skovlbor til ca. 3 m dybde, enkelte steder også noe dypere. Lageraktiviteter og trafikk på parkeringsplassen, samt bygg og kabelpåvisning, var bestemmende for plassering av prøvepunktene. Totalt ble det tatt ti prøveserier (SK1-SK10). Prøvepunktenes plassering er vist på tegning nr. M01 og M02. Prøvepunktene er målt inn av Geomatikk AS. SK5 og SK6 er innmålt med enkelt innmåling av Geomatikk og antatt sørvest for SK7, i rett linje parallelt med byggets langvegg. Det ble benyttet borerigg fra Multiconsult AS. Miljøgeolog Astri Søiland var tilstede i felt, tok prøver av løsmassene og foretok en fortløpende vurdering av massene med tanke på blant annet tekstur, farge og lukt. Dybde ble målt med målebånd. Fra hvert prøvepunkt ble det tatt to til fire prøver ned til maksimalt 4 m dybde. Hver prøve ble tatt som en blandprøve av massene som kom opp med skovlen for å dekke profilet i hele prøvehullet. Prøveintervallene i prøveseriene er bestemt ut fra løsmassenes beskaffenhet og iht. retningslinjer i Miljødirektoratets veiledet TA 2553/2009. Det ble til sammen tatt 33 jordprøver. Prøvene ble pakket i luft- og diffusjonstette rilsanposer RIGm-RAP juni 2014 / 00 Side 8 av 17

9 Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Miljøtekniske grunnundersøkelser Resultater og risikovurdering multiconsult.no 4 Resultater 3.2 Laboratoriearbeid På bakgrunn av observasjoner i felt, ble det i første omgang valgt å analysere 22 jordprøver fra 10 prøvepunkt for innhold av miljøgifter. De kjemiske analysene er utført hos ALS Laboratory Group Norway AS, som har akkreditering for å utføre de aktuelle analysene. Dessverre forsvant 11 jordprøver under forsendelsen til laboratoriet. Det ble sendt 7 nye prøver til laboratoriet fra prøvene som lå igjen på kjølen. Resultatet til slutt er at 18 prøver er analysert. Alle prøvene ble analysert for åtte uorganiske miljøgifter (arsen, bly, kvikksølv, kobber, sink, krom og nikkel) og for de organiske miljøgiftene polyklorerte bifenyler (PCB), polysykliske polyaromatiske hydrokarboner (PAH), benzen/toluen/etylbenzen/xylen (BTEX) og alifatiske hydrokarboner (THC). Et utvalg av prøvene ble i tillegg undersøkt for flere andre stoffer i forurensningsforskriftens tabell for normverdier. Analyse av cyanid, klorerte pesticider, klorerte benzener, flyktige halogenerte hydrokarboner og klorfenoler ble utført på tre prøver (SK2-C/D, SK4-C og SK5-B). Tre prøver ble analysert for totalt organisk karbon (TOC). 4 Resultater Prøvepunktenes plassering (SK1-SK10) er vist på tegning nr. -M01 og M02, mens tilhørende koordinater og kotehøyder er gitt i vedlegg B. Detaljert beskrivelse av prøveseriene er vist på tegninger nr. -M10 t.o.m. -M Feltobservasjoner og grunnforhold Hele det tilgjengelige området på tomta er dekket av asfalt. Inne i lagerbygningen er det også asfaltdekke. Det står bygg og lagerbygg langs Elvegata. Med unntak av SK1, ble alle boringene avsluttet i løsmasser. Det ble påtruffet en antatt stor stein som hindret videre boring i punkt SK1. Dette kan være tidligere kai. Vannivå ble påtruffet på dybder 1,0 m (SK9) og 2,5 m (SK7), som tilsvarer kote minus 0,3 og minus 1,3. Målt vannstand i noen av punktene er dermed lavere enn kote 0, men dette skyldes trolig at vannstanden i punktene ikke har hatt tid til å stabilisere seg, og mest sannsynlig ligger grunnvannsnivået rundt kote 0. Det kan også tyde på at løsmassene på stedet er så tette at det er dårlig kommunikasjon mellom grunnvannet og sjøen. I alle prøvepunktene ble det funnet et topplag av sandige, grusige fyllmasser under asfaltdekket. Slike masser ble påvist i alle prøvepunktene. Tykkelsen på dette laget varierte mellom 0,4 m (SK4) og i SK1 var tykkelsen på disse massene ned til 2,2 m. SK1-B er likevel valgt å vurdere som underliggende fyllmasser. Laget kan være tykkere i SK1 siden boring ble avsluttet pga antatt blokk. Under dette laget ble det funnet underliggende fyllmasser som for det meste besto av grå, sandige og siltige masser. Fyllmasser ble påvist i alle prøvepunktene. Det er funnet teglsteinsbiter i fyllmassene i fire prøvepunkter (SK1, SK4, SK7 og SK8). Fyllmassene ble funnet ned til over 4 m i SK2 og tynneste laget i SK3 til 1,9 m. Antatt dypereliggende stedegne masser ble i SK3, SK4, SK5, SK8 og SK10 funnet under fyllmassene. Disse massene var grovere sand, og funnet med skjellrester i og massene er antatt gammel sjøbunn. 4.2 Kjemiske analyser En sammenstilling av kjemiske analyseresultater for jordprøvene er gitt i vedlegg A. Analyserapporter fra ALS Laboratory Groups AS er gitt i vedlegg C RIGm-RAP juni 2014 / 00 Side 9 av 17

10 Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Miljøtekniske grunnundersøkelser Resultater og risikovurdering multiconsult.no 4 Resultater Tabell 1 inneholder et utvalg av analyseresultatene. Tabellen representerer kun de kjemiske stoffgruppene hvor det er påvist konsentrasjoner over forurensningsforskriftens normverdier for rene masser. På bakgrunn av feltobservasjoner og påvist forurensningsgrad i jordmassene er det funnet hensiktsmessig å sortere massene som vist i tabellene: topplaget med fyllmasser, underliggende fyllmasser og antatt stedegne masser Klassifisering Resultatene er vurdert iht. Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn (TA 2553/2009). Systemet vurderer prøvene iht. fem tilstandsklasser, gradert fra normverdi/bakgrunnsverdi (tilstandsklasse 1) til svært dårlig miljøtilstand (tilstandsklasse 5), se figur 4. Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for alle stoff som det er laget normverdier for. For disse stoffene er påviste konsentrasjoner som er høyere enn normverdiene definert i veilederen markert med grått i resultattabellen. Konsentrasjoner som er under normverdien er markert med blå farge som klasse 1 - Meget god. Over normverdi for stoffer uten tilstandsklasser Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Figur 4 Tilstandsklasser for forurenset jord i Miljødirektoratets veileder «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn» (TA 2553/2009) Beskrivelse av kjemiske analyseresultat Av de analyserte prøver er det påvist konsentrasjoner over normverdiene i 10 av 18 jordprøver, dvs. 8 av prøvene er rene. Det er ikke påvist forurensede stoffer over normverdiene i de to prøvene analysert av de antatt stedegne massene. Det er påvist konsentrasjoner av sink over normverdien i én jordprøve (SK9-A), påvist i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 2. PCB i tilstandsklasse 2 er påvist i én prøve (SK7-A). Begge disse prøvene er av topplaget med fyllmasser. Utenom sink, er det ikke påvist forurensning av andre uorganiske miljøgifter (arsen, bly, kadmium, kvikksølv, kobber, krom, nikkel). Overkonsentrasjoner av PAH-forbindelser er påvist i 5 av 18 jordprøver. I samtlige av disse prøvene er det påvist overskridelser av benzo(a)pyren og sum PAH. Med unntak av SK4-D er påviste konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 3. I SK4-D er benzo(a)pyren og sum PAH påvist i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 2. Det er påvist 8 overkonsentrasjoner av THC >C12-C35 (tyngre oljefraksjoner), i tilstandsklasse 2 til 5, hvor høyeste tilstandsklasse er påvist i SK7-A. SK5-A og SK1-A er funnet i tilstandsklasse 4. Konsentrasjonene funnet i tilstandsklasse 4 og 5 er funnet i prøver av topplaget. SK2-B er påvist med konsentrasjon tilstandsklasse 2. Samtlige overkonsentrasjoner funnet i underliggende fyllmassene er påvist i tilstandsklasse 2. Det er ikke påvist overskridelser av BTEX og lettere THC-forbindelser. De tre stikkprøvene (SK2-C/D, SK4-D, SK5-B) viser ingen overskridelser av cyanid, klorerte pesticider, klorerte benzener, flyktige halogenerte hydrokarboner eller klorfenoler. TOC er målt i SK2-C/D, SK4-B, SK7-A til hhv. 2 %, 1 % og 2 % RIGm-RAP juni 2014 / 00 Side 10 av 17

11 Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Miljøtekniske grunnundersøkelser Resultater og risikovurdering multiconsult.no 5 Vurdering av datagrunnlag Tabell 1 Analyseresultat av påviste stoffene sink, PCB, PAH-forbindelser og THC >C12-C35, gitt i mg/kg TS. PrøveID Dybde (m) Matrix Sink PCB₇ Naftalen Fluoren Fluoranten Pyren Benzo(a)pyren PAH₁₆ THC >C12-C35 TOC Fyllmasser, topplag (<1 m) SK1-A 0,05-1,0 Brun sand og grus 116 n.d. 0,0 0, , SK2-B 0,6-1,2 Gul sand, grus, stein 22 n.d. 0,0 < , SK3-A 0,05-1,0 Gul sand og grus 26 n.d. <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 n.d. 44 SK4-B 0,4-1,2 Gul sand og grus 27 n.d. <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 n.d SK5-A 0,05-1,0 Gul/brun sand og grus 28 n.d. 0,0 <0.010 < , SK7-A 0,05-1,0 Sand og grus 39 0,06 0,0 1, , SK9-A 0,05-0,7 Gul/brun sand og grus 394 n.d. < , , Fyllmasser, underliggende (>1 m) SK1-B 1,0-2,0 Brun sand og grus 54 n.d. 0,0 0, , SK2-C/D 1,2-2,0 Grå sand, grus, stein 28 n.d. 0,0 0, , SK2-E 2,0-4,0 Sand og silt 76 n.d. 1,8 1, , SK4-C 1,2-2,0 Grå sand og grus 74 n.d. 0,0 0, , SK4-D 2,0-2,7 Grå sand og silt 48 n.d. 0,0 0, , SK5-B 1,0-1,5 Grå sand og silt 21 n.d. <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 n.d. <13 SK6-C 2,0-3,0 Grå sand, silt, stein 128 n.d. 0,0 0, , SK8-B 1,3-2,4 Grå silt og sand 52 n.d. 0,0 < < SK9-C 2,0-2,6 Brun sand 75 0,01 0,4 0, , Antatt stedegne masser SK3-C 1,9-3,0 Antatt stedegen sand 105 n.d. 0,5 0, , SK10-C 2,0-3,0 Antatt stedegen sand 52 n.d. <0.010 < , Normverdi 200 0,01 0,8 0, , % 5 Vurdering av datagrunnlag Formålet med den miljøgeologiske grunnundersøkelsen har vært å avklare eventuell forurensning i løsmassene på eiendommen. Miljøgeolog var tilstede i felt for å vurdere grunn- og forurensningsforholdene, samt sikre at prøvetakingen og håndtering av prøver ble utført iht. NS-ISO og Miljødirektoratets veiledere 91:01 «Veiledning for miljøtekniske grunnundersøkelser» (TA-20/1991). Det ble valgt å bore ned til rundt 3 m dybde siden det ikke foreligger konkrete byggeplaner for tomten. I forbindelse med undersøkelsen er det blitt tatt opp ti prøveserier, med til sammen 33 jordprøver, og analysert totalt 18 prøver av massene ned til ca. 3-4 m under terreng på tomta. 11 jordprøver har forsvunnet under oversendelsen til laboratoriet. Dette gjør at jordprøvene det var ønskelig å analysere fra prøvepunktene SK6-SK10 ikke har blitt analysert. Med å ettersende de ekstra prøvene som ble tatt under feltarbeidet, inneholder likevel undersøkelsen minst en prøve fra hvert borpunkt. Prøvene er analysert for de vanligste uorganiske miljøgiftene (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink) samt olje, inkl. BTEX, PAH og PCB. I tillegg er tre stikkprøver analysert for RIGm-RAP juni 2014 / 00 Side 11 av 17

12 Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Miljøtekniske grunnundersøkelser Resultater og risikovurdering multiconsult.no 6 Vurdering av forurensningssituasjonen flere av stoffene på normlisten i forurensningsforskriften. Alle analysene er akkreditert. Det er etter vår mening ikke mistanke om at området er forurenset av andre miljøgifter som får betydning for vurderingen av forurensningssituasjonen. Prøvepunktene er jevnt fordelt utover eiendommens arealer på ca m 2. Ut fra grunnforholdene (dvs. store deler av massene består av fyllmasser), samt tidligere arealbruk og eventuell avrenning fra parkerings- og veiarealer, vurderer vi at det kan være mistanke om diffus forurensning på området. I følge Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn» anbefales det på et område av denne størrelsen og med planlagt arealbruk som sentrumsområde, kontor og forretning, samt antatt diffus forurensning, tatt prøver i 14 punkt. Vår vurdering er at datagrunnlaget er tilstrekkelig til å gi en oversikt over forurensningssituasjonen på tomta. Det vil være behov for supplerende prøvetaking for å kartlegge potensiell forurensning under eksisterende bygg og området riggen ikke kom til for å tilfredsstille kravene i veilederen til Miljødirektoratet, samt prøve å bedre avgrense områder mellom forurensede og rene områder 6 Vurdering av forurensningssituasjonen Vedlegg A inneholder en sammenstilling av analyseresultatene. Forurensningssituasjonen er illustrert på tegning nr. -M01 (fyllmasser < 1 m dybde) og -M02 (fyllmasser > 1 m dybde og stedegne masser). Tegningene viser høyeste påviste tilstandsklasser i hvert punkt, uavhengig av type forurensning. Prøver som ikke er analysert er merket av med kryss. I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for vurdering av normverdier i veileder 99:01 (TA- 1629/2009) kan det brukes gjennomsnittvurderinger for å avgjøre om normverdiene er overskredet. Forutsetningene er at prøveomfanget er tilstrekkelig og at massene er sammenlignbare, noe som de i dette tilfellet ikke er. Det er derfor mer hensiktsmessig å vurdere massene punktvis for å kunne skille ut rene fra forurensede masser. Undersøkelsen viser at det er hensiktsmessig å se på forurensningssituasjonen i de tre lagene som er observert: topplaget av fyllmasser, underliggende fyllmasser og antatt stedegne masser. 6.1 Øvre fyllmasser - topplag Fyllmasser i topplaget er påvist i alle prøvepunktene, og tykkelsen av dette laget varierte fra ca. 0,3 m til ca. 2 m. Av de syv prøvene av toppmasser er det påvist konsentrasjoner over normverdiene i fem prøver. Jordprøvene SK3-A og SK4-B er rene. Oljeforurensning er påvist i prøvene SK1-A og SK5-A i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 4 og i SK7-A tilsvarende tilstandsklasse 5, samt at tilstandsklasse 2 er påvist i SK2-B. Overskridelser av PAH-forbindelser er funnet i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 3 i prøvene SK1-A og SK7-A. Sink er funnet i tilstandsklasse 2 i prøve SK9-A og PCB er funnet i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 2 i SK7-A. Topplaget må derfor anses som lettere til svært forurenset på tilnærmet hele det undersøkte området, med unntak av området rundt SK3 og SK4 der det ikke ble påvist forurensning. 6.2 Underliggende fyllmasser Fem av ni prøver tatt av dypereliggende fyllmassene er forurenset i tilstandsklasse 2 av tyngre oljeforbindelser, og i to av disse prøvene er det også påvist PAH i tilstandsklasse 3. Nordlige delen av eiendommen en forurenset tilsvarende tilstandsklasse 2 og 3 av PAH-forbindelser (SK1-B, SK2-E og SK4-D), samt tilstandsklasse 2 av tyngre oljeforbindelse (SK2-E og SK4-D). Vest på området (SK9-C), er RIGm-RAP juni 2014 / 00 Side 12 av 17

13 Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Miljøtekniske grunnundersøkelser Resultater og risikovurdering multiconsult.no 7 Risikovurdering fyllmassene forurenset i tilstandsklasse 2 av tyngre oljeforbindelser. Rene fyllmasser er påvist i den sørlige til midtre delen av eiendommen (SK5-B, SK6-C og SK8-B). 6.3 Antatt stedegne masser De to prøvene som foreligger av antatt dypereliggende stedegne masser (grå sand) er påvist rene (Sk10-C og SK3-C). 7 Risikovurdering Det er påvist forurensning i topplaget og i underliggende fyllmassene på deler av eiendommen, se tegning M01 og M01. For å vurdere eventuell helse- og spredningsfare fra den påviste forurensningen er det gjennomført en risikovurdering i henhold til Miljødirektoratets veileder «Risikovurdering av forurenset grunn» (TA-1629/1999) og «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn» (TA-2553/2009). Sistnevnte viser hvilke tilstandsklasser som er akseptable i forhold til aktuell arealbruk. Planlagt arealbruk vurderes som «sentrumsområder, kontor og forretning». Tabell 2 viser sammenhengen mellom planlagt arealbruk og akseptable tilstandsklasser i ulike dyp. For å sikre miljømessige forsvarlige forhold på generelt grunnlag, er grensene for tilstandsklassene satt konservativt fra myndighetenes side. Det er likevel rom for å utføre stedsspesifikke risikovurderinger der det tas hensyn til faktiske forhold på stedet og faktiske eksponeringsmuligheter, også utover tilfeller der man har påvist tilstandsklasse 5. Ut fra tabellen og det planlagte byggeprosjektet, må det vurderes hvilke konsentrasjoner av forurensning som kan aksepteres og hvordan gravemasser kan disponeres. Risikovurderingene har bestått av vurdering av helserisiko (menneskers helse) og spredningsrisiko (spredning til miljøet) sett i sammenheng med områdets miljømål og planlagt arealbruk. Antatt stedegne masser inngår ikke i risikovurderingen, da dette er masser som er vurdert som rene og dermed er uten risiko for helse- eller spredningsmessig fare. Disse massene kan derfor disponeres fritt både innenfor og utenfor eiendommen. Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for de påviste stoffene naftalen, fluoren, fluoranten og pyren. Disse stoffene er utelatt fra vurderingene fordi de er påvist sammen med andre stoffer som på grunn av høyere forurensningsgrad vil være styrende for vurderingene av helsefare. Tabell 2 Tilstandsklasser for sentrumsområde/næringsarealbruk i Miljødirektoratets veileder «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn» (TA-2553/2009). Tilstandsklasser for forurenset grunn 1 Meget god 2 God 3 Moderat 4 Dårlig 5 Svært dårlig Egnethet relatert til forurensning i øvre lag (< 1 m dybde) Sentrumsområde Ingen arealbruk aktuell Ingen arealbruk aktuell Egnethet relatert til forurensning i dypere lag (> 1 m dybde) eller under tett dekke Sentrumsområde Sentrumsområde aksepteres dersom risikovurdering av spredning viser akseptable forhold Sentrumsområde aksepteres dersom stedsspesifikk risikovurdering av både helse og spredning viser akseptable forhold RIGm-RAP juni 2014 / 00 Side 13 av 17

14 Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Miljøtekniske grunnundersøkelser Resultater og risikovurdering multiconsult.no 7 Risikovurdering 7.1 Helsebasert risikovurdering På deler av eiendommen er det funnet forurensede masser i tilstandsklasse 4 og 5 av oljeforbindelser (THC >C12-C35). Påvist forurensning er i topplag (<1 m dybde), der det i utgangspunktet ikke aksepteres så høy forurensning. Dersom framtidige utbyggingsplaner fører til at terrenget blir hevet eller at massene blir liggende under tette dekker, kan de likevel bli vurdert som dypereliggende masser. For å vurdere om det er helsemessig akseptabelt å la slike masser ligge igjen ved planlagt utbygging, er det utført en helsebasert vurdering av masser i tilstandsklasse 5 vha. beregningsverktøyet til veileder TA-1629/1999. En beregning av akseptkriterier er også utført for sum PAH og benzo(a)pyren for bruk ved eventuelle funn i en senere fase (supplerende prøvetaking). Planlagt arealbruk vil være sentrumsområde, samt en veg som krysser eiendommen. Det er også regulert inn noe friområde helt sør på eiendommen. Foreløpig foreligger ikke detaljerte planer for utbyggingen eller for fundamenteringen av byggene. Det kan bli aktuelt med parkeringskjeller, og i så fall vil trolig de mest forurensede massene bli fjernet fra tomten. Det antas at det meste av eiendommen skal bebygges eller ha tette dekker. I grøntområdet antas det at massene vil bli dekket med minimum 1 m med renere masser siden massene på eiendommen ikke er egnet for plantevekst. Det vil derfor ikke være noen mulighet for direkte fysisk kontakt med forurensede løsmasser, innånding av støv eller jordspising. Hudkontakt og oralt inntak er dermed satt til null både for voksne og barn i beregningene. Siden det forutsettes at de sterkt forurensede massene dekkes med tett dekke eller en meter renere masser, anses eksponering for de forurensede massene utendørs som neglisjerbar. Eksponering via drikkevann fra grunnvann på eiendommen eller via grønnsaker dyrket på eiendommen er uaktuelt. Innånding av gass anses ikke som en problemstilling med påvist forurensning. Det er ikke forbundet avgassing fra tyngre oljeforbindelser, PAH-forbindelser, PCB eller sink. For en konservativ vurdering er oppholdstiden innendørs satt til 24 timer per dag i beregningen. Hvis flyktige forbindelser blir påvist ved supplerende prøvetaking må det utføres en egen vurdering hvis dette viser seg å være en problemstilling på eiendommen. Eventuell utlekking av forurensning med grunnvannet til sjøen kan føre til eksponering via inntak av eks. fisk. I beregningene er det forutsatt at 20 % av det totale livsinntak av fisk kommer fra Gandsfjorden. Dette anses å være en konservativ antagelse. Eksponeringsvurderinger gjelder aktuell arealbruk og ikke anleggsperioder. Helsefaren for arbeidere vil bli vurdert ved utarbeidelse av tiltaksplanen er dermed ikke inkludert her. Tabell 3 viser beregnede akseptable konsentrasjoner for påviste stoffer i tilstandsklasse 4 og 5, samt akseptkriteriene fra sum PAH og benzo(a)pyren. Tabell 3 Akseptable konsentrasjoner for helsefare ved aktuell arealbruk: sentrumsområde - både utendørs- og innendørsareal (TA-1629/1999). Stoff Høyeste påviste konsentrasjon Akseptkriterier Overskridelser av akseptkriterier (mg/kg) Sum PAH % Benzo(a)pyren 2,8 28,1-90 % THC >C12-C % RIGm-RAP juni 2014 / 00 Side 14 av 17

15 Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Miljøtekniske grunnundersøkelser Resultater og risikovurdering multiconsult.no 7 Risikovurdering De beregnede akseptkriteriene vist i tabell 4 for helse viser at oljeforurensning funnet i tilstandsklasse 4 og 5 ikke utgjør en helsefare for planlagt arealbruk, verken utendørs eller innendørs (forurensing under bygninger). 7.2 Spredningsbasert risikovurdering Det er påvist oljeforurensning (THC >C12-C35) på eiendommen i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 4 og 5 og det må derfor utføres en spredningsbasert risikovurdering av disse stoffene. I våre vurderinger er det ikke tatt hensyn til biologisk nedbrytning og absorpsjon, som vil være vesentlig spredningshemmende faktorer. For å beregne mulig spredning fra eiendommen til Gandsfjorden, er beregningsverktøyet fra veileder TA-1629/1999 fra Miljødirektoratet benyttet. Standardverdier er beholdt for de fleste parametrene for å sikre en konservativ vurdering. Gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde er satt til 1200 mm. Lengde av forurenset området i grunnvannsstrømmens retning er satt til 40 m. Resultatene er vist i tabell 4. For sum PAH og benzo(a)pyren er det beregnet en teoretisk spredning ved konsentrasjoner i midtsjiktet av tilstandsklasse 5. Faktiske påviste konsentrasjoner av PAH-forbindelser er mye lavere. Denne teoretiske beregningen dannet grunnlag for spredningsrisikoen hvis det senere påtreffes sterkt PAHforurensede masser. Utbredelsen av området med oljeforurensning funnet i toppmassene er foreløpig ikke tilstrekkelig avgrenset, men antas å være begrenset til sørlige del av eiendommen. De svært forurensede massene er funnet som toppjord på eiendommen (<1 m) og over grunnvann. Massene ligger i dag tildekket. Løsmassene i området inneholder mye finstoff, og med de stedlige gradientforholdene vil det ikke være mulig med partikkelspredning via grunnvannet. Potensialet for utlekking vil derfor være lite. Spredningspotensialet for fri fase olje kan vurderes ved å sammenligne påviste oljekonsentrasjoner med retensjonskapasiteten (evne til å «holde igjen») for tilsvarende masser i aktuelle masser. Eksempelvis er retensjonskapasiteten i middels sand for bensin ca mg/kg (C10-C12) og smøreolje ca mg/kg (Brost et. al., 2000). Påviste oljekonsentrasjoner, som i all hovedsak består av tyngre forbindelser, er lavere enn retensjonskapasiteten. Det er derfor ingen fare for spredning av fri fase olje til grunnvann eller overflatevann. Fri fase olje er heller ikke observert under prøvetakingen. Olje er også lite løselig i vann, og den påviste forurensningen vurderes å ikke medføre noe fare for miljøskadelig spredning av forurensning. Maksimum spredning av tunge oljefraksjoner blir beregnet til 0, mg/l i beregningsverktøyet, som er langt lavere enn PNEC verdien (PNEC- predicted no-effect concentration) for sjøvann og ferskvann, tabell 4. PAH-forbindelser er svært lite løselige i vann. Den beregnede maksimumskonsentrasjonen av total PAH som kan spres fra eiendommen er 0,00002 mg/l, mens PNEC for saltvann er 0,00005 mg/l. Dette er teoretisk beregning av spredningen hvis det avdekkes masser i tilstandsklasse 4 og 5 av PAHforbindelser under den supplerende prøvetakingen RIGm-RAP juni 2014 / 00 Side 15 av 17

16 Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Miljøtekniske grunnundersøkelser Resultater og risikovurdering multiconsult.no 8 Konsekvenser for byggeprosjekter på tomta Tabell 4 Beregnet maksimum spredningsrisiko for stoffer funnet i tilstandsklasse 4 og 5 (veileder TA 1629/1999), sammenlignet med tilgjengelige data på PNEC-verdier i sjøvann og ferskvann hentet fra Miljødirektoratets veileder TA 2229/2007 og Aquateam For PAH og benzo(a)pyren er teoretiske konsentrasjoner av henholdsvis 1325 mg/kg og 58 mg/kg benyttet. Stoff Beregnet konsentrasjon til resipient PNEC sjøvann (TA 2229/2007) PNEC sjøvann (Aquateam 2007) PNEC ferskvann (Aquateam 2007) mg/l PAH totalt 0, ,00005 Benso(a)pyren 0, ,00005 THC >C12-C35 0, Denne spredningsvurderingen forutsetter at sterkt forurensede masser (tilstandsklasse 4 og 5) blir værende på tomten slik at de ligger over høyeste påviste grunnvannstand og under tette dekker, bygninger eller 1 m renere masser. 7.3 Konklusjon risikovurdering Konklusjonen av utført risikovurdering er som følger: Miljømål 1: Den helsebaserte risikovurderingen konkluderer med at det ikke er helsefare med å la de forurensede massene (tilstandsklasse 4 og 5) bli liggende på eiendommen etter utbygging så lenge de blir liggende under framtidig bygg eller under tett dekke. I grøntområder må de forurensede massene tildekkes med masser i tilstandsklasse 3 eller bedre. Miljømål 1 anses dermed som oppfylt. Miljømål 2: Den spredningsbaserte risikovurderingen konkluderer med at den påviste forurensningen (tilstandsklasse 4 og 5) ikke medfører noen fare for miljøskadelig spredning av THC-forurensning. Miljømål 2 anses dermed som oppfylt. Det forutsettes ved denne risikovurderingen at massene får tette dekker eller overdekket av 1 m rene masser, massene ligger over høyeste grunnvannstand og at fremtidig overvannssystem i dette området ikke får utslipp til grunn med forurensede masser. 8 Konsekvenser for byggeprosjekter på tomta Da det er påvist forurensede løsmasser på eiendommen, må det i henhold til "Forskrift om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider" (forurensningsforskriftens kapittel 2) utarbeides en tiltaksplan før det kan foretas grunnarbeid på eiendommen. Tiltaksplanen må godkjennes av kommunen før eventuelt grunnarbeid kan settes i gang. Tiltaksplanen må blant annet inneholde en oversikt over utførte undersøkelser, en vurdering av risiko forbundet med helsefare og for forurensningsspredning både i forbindelse med arbeidet og ved fremtidig arealbruk, en beskrivelse av planlagt disponering av gravemassene og forslag til dokumentasjon på utført arbeid (sluttkontroll). Det er behov for supplerende prøvetaking på eiendommen for å kartlegge forurensningssituasjonen under eksisterende bygg og områder riggen ikke kom til, for å tilfredsstille kravet i Miljødirektoratets veileder og for å bedre avgrense påviste rene masser fra forurensede masser. Dette anbefales utført i forkant av utarbeidelse av tiltaksplan. Supplerende prøvetaking anbefales utført med gravemaskin RIGm-RAP juni 2014 / 00 Side 16 av 17

17 Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Miljøtekniske grunnundersøkelser Resultater og risikovurdering multiconsult.no 9 Referanser Forurensede gravemasser som fjernes fra eiendommen, må i henhold til forurensningsforskriften leveres godkjent mottak (eks. Svåheia, Fana Stein & Gjenvinning og Lindum). Stein med kornstørrelse større enn 25 mm kan skilles ut som rene masser dersom de ikke har synlig belegg av eksempelvis olje eller tjærestoffer. TOC for fyllmassene er lavere enn 5 %, og det skal derfor ikke betales statlig sluttbehandlingsavgift for eventuell deponering av de forurensede fyllmassene. Dersom det kan vises til at jordmassene er forurenset før 1999 eller TOC < 5 % skal ikke statlig sluttbehandlingsavgift betales. 9 Referanser Aquateam (2007). Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn. Rapport nr , datert Miljødirektoratet (2009). Veileder: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. TA-2553/2009. Miljødirektoratet (1999). Veileder 99:01: Risikovurdering av forurenset grunn. TA-1629/99. Norsk Standard (2006). Jordkvalitet. Prøvetaking. Del 5: Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter. NS-ISO Sandnes kommune (2006). Vel bevart i Sandnes? Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes Vedtatt 25. april Tjelta (1998). Sandnes havn glimt fra 150 års historie. Utgitt i eget forlag RIGm-RAP juni 2014 / 00 Side 17 av 17

18

19

20 Metode: Skovling Kote terreng: 1,2 m Dato: Prøvetaker: Astri Søiland DYP (m) PRØVE BESKRIVELSE 0,05 Asfalt 1,0 2,0 2,2 SK1-A SK1-B Brune, sandig, grusig masser med stein. Mørkere masser øvereste meter Vanninnsig på 1,7 m Sluttet å bore pga antatt stor stein 0,05-1,0 m 1,0-2,0 m Tegnforklaring: Analysert prøve Fuktige masser Registrert vannivå X X X Antatt fjell eller blokk Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. SJAKTPROFIL SK1 Sandnes tomteselskap KF Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Stokkamyrvn Sandnes Tlf Sandnes@multiconsult.no Dato Oppdragsnr Tegningsnr. Konstr./Tegnet AstS Kontrollert JaL M10 Fag: Miljøgeo Målestokk: Format: A4 Tegningens filnavn: SJAKTPROFIL NB1 og NB4.docx Underlagets filnavn: Godkjent AstS Rev. 00

21 Metode: Skovling Kote terreng: 1,3 m Dato: Prøvetaker: Astri Søiland DYP (m) PRØVE BESKRIVELSE 0,05 Asfalt 0,6 SK2-A Mørke, gule sandig, grusig masser med stein Lysere massere nedover 1,2 SK2-B Lysere, sandig masser, noe stein og grus SK2-C+ Gråere, sandig masser, teglstein, noe organisk, lommer med grå silt 1,7 SK2-D Vanninnsig på 1,7 m 2,0 Finere masser: silt og sand. Ingen klar overgang fra laget over 4,0 SK2-E Grovere, mørke masser av sand, grus og stein, samt lommer med hhv grått finstoff og gul sand Teglsteinsbiter, lukter olje 0,05-1,0 m 1,0-2,0 m 2,0-3,0 m 3,0-4,0 m Tegnforklaring: Analysert prøve Fuktige masser Registrert vannivå X X X Antatt fjell eller blokk Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. SJAKTPROFIL SK2 Sandnes tomteselskap KF Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Stokkamyrvn Sandnes Tlf Sandnes@multiconsult.no Dato Oppdragsnr Tegningsnr. Konstr./Tegnet AstS Kontrollert JaL M11 Fag: Miljøgeo Målestokk: Format: A4 Tegningens filnavn: SJAKTPROFIL NB1 og NB4.docx Underlagets filnavn: Godkjent AstS Rev. 00

22 Metode: Skovling Kote terreng: 1,0 m Dato: Prøvetaker: Astri Søiland DYP (m) PRØVE BESKRIVELSE 0,05 Asfalt 1,0 1,9 SK3-A SK3-B Gule masser av sand, grus og stein Grått finstoff av silt og sand Vanninnsig på 1,9 m 3,0 SK3-C Antatt stedegen, grå sand med skjellrester, lukter H 2 S 0,05-1,0 m 1,0-2,0 m 2,0-3,0 m Skjellrester 2,0-3,2 m Tegnforklaring: Analysert prøve Fuktige masser Registrert vannivå X X X Antatt fjell eller blokk Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. SJAKTPROFIL SK3 Sandnes tomteselskap KF Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Stokkamyrvn Sandnes Tlf Sandnes@multiconsult.no Dato Oppdragsnr Tegningsnr. Konstr./Tegnet AstS Kontrollert JaL M12 Fag: Miljøgeo Målestokk: Format: A4 Tegningens filnavn: SJAKTPROFIL NB1 og NB4.docx Underlagets filnavn: Godkjent AstS Rev. 00

23 Metode: Skovling Kote terreng: 1,1 m Dato: Prøvetaker: Astri Søiland DYP (m) PRØVE BESKRIVELSE 0,05 Asfalt 0,4 SK4-A Mørkere sand og stein 1,2 SK4-B Lysere, grov sand og grus 2,0 SK4-C Grå masser av sand og stein Lommer med grå silt, trevirke, teglsteinsbiter, lukter olje Vanninnsig på 2,0 m 2,7 SK4-D Grå sandig og siltig masser, fuktige, lukter olje 3,0 SK4-E Antatt stedegne masser av brunt finstoff: silt og sand. Svarte lommer med finstoff, trevirke, lukter olje (?), uklar prøve pga våte masser 0,05-1,0 m 1,0-2,0 m 2,0-3,0 m trerester i svart lomme ca.2,9 m Tegnforklaring: Analysert prøve Fuktige masser Registrert vannivå X X X Antatt fjell eller blokk Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. SJAKTPROFIL SK4 Sandnes tomteselskap KF Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Stokkamyrvn Sandnes Tlf Sandnes@multiconsult.no Dato Oppdragsnr Tegningsnr. Konstr./Tegnet AstS Kontrollert JaL M13 Fag: Miljøgeo Målestokk: Format: A4 Tegningens filnavn: SJAKTPROFIL NB1 og NB4.docx Underlagets filnavn: Godkjent AstS Rev. 00

24 Metode: Skovling Kote terreng: 1,3 m Dato: Prøvetaker: Astri Søiland DYP (m) PRØVE BESKRIVELSE 0,05 Asfalt Gul/brun sand, stein og grus SK5-A 1,0 Grått finstoff av silt, sand og leire SK5-B 1,5 2,0 SK5-C Antatt stedegen grå sand Sluttet å bore i antatt stedegne masser 0,05-1,0 m 1,0-2,0 m Tegnforklaring: Analysert prøve Fuktige masser Registrert vannivå X X X Antatt fjell eller blokk Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. SJAKTPROFIL SK5 Sandnes tomteselskap KF Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Stokkamyrvn Sandnes Tlf Sandnes@multiconsult.no Dato Oppdragsnr Tegningsnr. Konstr./Tegnet AstS Kontrollert JaL M14 Fag: Miljøgeo Målestokk: Format: A4 Tegningens filnavn: SJAKTPROFIL NB1 og NB4.docx Underlagets filnavn: Godkjent AstS Rev. 00

25 Metode: Skovling Kote terreng: 1,2 m Dato: Prøvetaker: Astri Søiland DYP (m) PRØVE BESKRIVELSE 0,05 Asfalt 0,3 Brun sand og grus, ikke nok til å prøveta 1,0 2,0 SK6-A SK6-B 3,0 SK6-C Mørke, grå fyllmasser med sand og stein, teglsteinsbiter Lommer/lag? med silt Grått finstoff av silt/leire og sand, med stein og grovere masser Vanninnsig på 1,6 m Lommer med gul sand, teglsteinsbiter 0,05-1,0 m 1,0-2,0 m 2,0-3,0 m Teglstein på ca. 2,8 m Tegnforklaring: Analysert prøve Fuktige masser Registrert vannivå X X X Antatt fjell eller blokk Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. SJAKTPROFIL SK6 Sandnes tomteselskap KF Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Stokkamyrvn Sandnes Tlf Sandnes@multiconsult.no Dato Oppdragsnr Tegningsnr. Konstr./Tegnet AstS Kontrollert JaL M15 Fag: Miljøgeo Målestokk: Format: A4 Tegningens filnavn: SJAKTPROFIL NB1 og NB4.docx Underlagets filnavn: Godkjent AstS Rev. 00

26 Metode: Skovling Kote terreng: 1,2 m Dato: Prøvetaker: Astri Søiland DYP (m) PRØVE BESKRIVELSE 0,05 Asfalt 1,0 SK7-A Lys sand og stein, lommer med brun sand 2,0 SK7-B Grå, finere sand med stein, teglsteinsbiter 3,0 SK7-C Grovere sand, teglsteinsbiter Vanninnsig på 2,5 m 0,05-1,0 m 1,0-2,0 m 2,0-3,0 m Teglsteinsbit på ca. 3 m Tegnforklaring: Analysert prøve Fuktige masser Registrert vannivå X X X Antatt fjell eller blokk Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. SJAKTPROFIL SK7 Sandnes tomteselskap KF Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Stokkamyrvn Sandnes Tlf Sandnes@multiconsult.no Dato Oppdragsnr Tegningsnr. Konstr./Tegnet AstS Kontrollert JaL M16 Fag: Miljøgeo Målestokk: Format: A4 Tegningens filnavn: SJAKTPROFIL NB1 og NB4.docx Underlagets filnavn: Godkjent AstS Rev. 00

27 Metode: Skovling Kote terreng: 1,3 m Dato: Prøvetaker: Astri Søiland DYP (m) PRØVE BESKRIVELSE 0,05 Asfalt 1,3 2,4 SK8-A SK8-B Toppmasser som går over i fyllmasser, mørkere nedover Brun sand, grus, stein, teglsteinsbiter Grått finstoff av silt og sand, blandet inn stein og teglsteinsbiter Vanninnsig på 2,0 m 3,0 SK8-C Antatt stedegen, grå sand Sluttet å bore i antatt stedegen, grå sand 0,05-1,0 m 1,0-2,0 m 2,0-3,0 m Tegnforklaring: Analysert prøve Fuktige masser Registrert vannivå X X X Antatt fjell eller blokk Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. SJAKTPROFIL SK8 Sandnes tomteselskap KF Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Stokkamyrvn Sandnes Tlf Sandnes@multiconsult.no Dato Oppdragsnr Tegningsnr. Konstr./Tegnet AstS Kontrollert JaL M17 Fag: Miljøgeo Målestokk: Format: A4 Tegningens filnavn: SJAKTPROFIL NB1 og NB4.docx Underlagets filnavn: Godkjent AstS Rev. 00

28 Metode: Skovling Kote terreng: 1,3 m Dato: Prøvetaker: Astri Søiland DYP (m) PRØVE BESKRIVELSE 0,05 Asfalt 0,7 SK9-A Gul/brun sand, grus og stein 2,0 SK9-B 2,6 SK9-C Grått finstoff av silt og sand, lommer med svart finstoff Vanninnsig på ca. 1,0 m 3,0 SK9-D Svart lag/lommer med sand. 0,05-1,0 m 1,0-2,0 m 2,0-3,0 m Svart lag/lomme med sand ca.3 m Tegnforklaring: Analysert prøve Fuktige masser Registrert vannivå X X X Antatt fjell eller blokk Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. SJAKTPROFIL SK9 Sandnes tomteselskap KF Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Stokkamyrvn Sandnes Tlf Sandnes@multiconsult.no Dato Oppdragsnr Tegningsnr. Konstr./Tegnet AstS Kontrollert JaL M18 Fag: Miljøgeo Målestokk: Format: A4 Tegningens filnavn: SJAKTPROFIL NB1 og NB4.docx Underlagets filnavn: Godkjent AstS Rev. 00

29 Metode: Skovling Kote terreng: 1,1 m Dato: Prøvetaker: Astri Søiland DYP (m) PRØVE BESKRIVELSE 0,05 Asfalt 1,0 2,0 SK10-A SK10-B Lagvis (øverst til nederst) - mørkere masser, brun/gul masser og gul sand Grått finstoff, sand og silt med lommer av gul/brun sand og silt, noe stein Vanninnsig på 1,3 m 3,0 SK10-C Antatt stedegne masser av grå sand, skjellrester 0,5-1,0 m 1,0-2,0 m Tegnforklaring: Analysert prøve Fuktige masser Registrert vannivå X X X Antatt fjell eller blokk Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. SJAKTPROFIL SK10 Sandnes tomteselskap KF Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Stokkamyrvn Sandnes Tlf Sandnes@multiconsult.no Dato Oppdragsnr Tegningsnr. Konstr./Tegnet AstS Kontrollert JaL M19 Fag: Miljøgeo Målestokk: Format: A4 Tegningens filnavn: SJAKTPROFIL NB1 og NB4.docx Underlagets filnavn: Godkjent AstS Rev. 00

30 Tomter NB1 og NB4, Sandnes havn Miljøtekniske grunnundersøkelser - Resultater og risikovurdering multiconsult.no Vedlegg A - Sammenstilling av analyseresultatene PrøveID Dybde (m) Matrix Arsen Bly Kadmium Kvikksølv Kobber Sink Krom Nikkel Cyanid, fritt PCB₇ Lindan DDT 1,2,4,5-Tetraklorbenzen Pentaklorbenzen Heksaklorbenzen Diklormetan Triklormetan Trikloreten Tetraklormetan Tetrakloreten 1,2-dikloretan 1,2-dibrometan 1,1,1-trikloretan 1,1,2-trikloretan Pentaklorfenol Naftalen Fluoren Fluoranten Pyren Benzo(a)pyren PAH₁₆ Benzen Toluen Etylbenzen Xylen THC >C5-C8 THC >C8-C10 THC >C10-C12 THC >C12-C35 TOC Fyllmasser, topplag (<1 m) mg/kg % SK1-A 0,05-1,0 Brun sand og grus ,1 < n.d. 0,0 0, ,8 13 < <0.30 <0.200 < <7.0 <10 <2 808 SK2-B 0,6-1,2 Gul sand, grus, stein 1 5 <0.10 < <5.0 n.d. 0,0 < ,1 0 < <0.30 <0.200 < <7.0 <10 <2 121 SK3-A 0,05-1,0 Gul sand og grus 1 5 <0.10 < <5.0 n.d. <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 n.d. < <0.30 <0.200 < <7.0 <10 <2 44 SK4-B 0,4-1,2 Gul sand og grus 1 7 <0.10 < <5.0 n.d. <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 n.d. < <0.30 <0.200 < <7.0 <10 < SK5-A 0,05-1,0 Gul/brun sand og grus 2 6 <0.10 < n.d. 0,0 <0.010 < ,0 0 < <0.30 <0.200 < <7.0 < SK7-A 0,05-1,0 Sand og grus <5 7 < ,06 0,0 1, ,6 35 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <7.0 <10 < SK9-A 0,05-0,7 Gul/brun sand og grus <5 30 1, n.d. < , ,0 1 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <7.0 <10 <10 55 Fyllmasser, underliggende (>1 m) SK1-B 1,0-2,0 Brun sand og grus 2 13 <0.10 < n.d. 0,0 0, ,5 13 < <0.30 <0.200 < <7.0 <10 <2 98 SK2-C/D 1,2-2,0 Grå sand, grus, stein 2 10 <0.10 < <0.10 n.d. < <0.010 <0.020 <0.010 < <0.060 <0.020 <0.010 <0.010 <0.010 < < <0.010 <0.010 < ,0 0, ,1 1 < <0.10 <0.020 < <7.0 <10 < SK2-E 2,0-4,0 Sand og silt ,1 < n.d. 1,8 1, ,2 29 < <0.30 <0.200 < <7.0 <10 <2 247 SK4-C 1,2-2,0 Grå sand og grus ,12 < <0.10 n.d. < <0.010 <0.020 <0.010 < <0.060 <0.020 <0.010 <0.010 <0.010 < < <0.010 <0.010 < ,0 0, ,1 1 < <0.10 <0.020 < <7.0 <10 <2 234 SK4-D 2,0-2,7 Grå sand og silt 3 14 <0.10 < n.d. 0,0 0, ,2 3 < <0.30 <0.200 < <7.0 <10 <2 105 SK5-B 1,0-1,5 Grå sand og silt 1 5 <0.10 < <0.10 n.d. < <0.010 <0.020 <0.010 < <0.060 <0.020 <0.010 <0.010 <0.010 < < <0.010 <0.010 <0.006 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 n.d. < <0.10 <0.020 < <7.0 <10 <2 <13 SK6-C 2,0-3,0 Grå sand, silt, stein <5 25 < n.d. 0,0 0, ,0 1 < ,0 < ,0 <7.0 <10 <10 41 SK8-B 1,3-2,4 Grå silt og sand <5 13 < n.d. 0,0 < < <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <7.0 <10 <10 53 SK9-C 2,0-2,6 Brun sand <5 31 0, ,01 0,4 0, ,0 1 <0.010 <0.010 < ,0 <7.0 < Antatt stedegne masser SK3-C 1,9-3,0 Antatt stedegen sand <5 3 < n.d. 0,5 0, ,0 1 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <7.0 <10 <10 32 SK10-C 2,0-3,0 Antatt stedegen sand <5 8 < n.d. <0.010 < ,0 0 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <7.0 <10 <10 42 Normverdi , ,01 0,001 0,04 0,05 0,1 0,01 0,06 0,02 0,1 0,02 0,01 0,01 0,004 0,1 0,01 0,006 0,8 0, ,1 2 0,01 0,3 0,2 0, < - mindre enn deteksjonsgrensen n.d. - ikke påvist Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Over normverdi for stoffer uten tilstandsklasser Tilstandsklasser for forurenset grunn (Miljødirektoratet, TA-2553/2009) RIGm-RAP-001 Vedlegg A