Nasjonale turistveger -en regissert landskapsopplevelse. Kristin Evjen Landskapsarkitekt MNLA

Transkript

1 Nasjonale turistveger -en regissert landskapsopplevelse Kristin Evjen Landskapsarkitekt MNLA

2

3 Nasjonale turistveger -refleksjon over et samtidsfenomen Masteroppgave UMB 2009 «Urørt» natur + moderne arkitektur hva skjer? Ny, norsk nasjonalromantikk? Imøtekommer Nasjonale turistveger endringene innen synet på og bruken av norsk natur i reiselivssammenheng?

4 Nasjonale turistveger Prøveprosjekt : Samferdselsdepartementet går inn for et nasjonalt prosjekt med 18 strekninger innen 2015 Kostnadsberegnet til 1,7 milliarder kroner (2004) «Spleiselag» og samarbeidsprosjekt mellom staten og lokale aktører Involverer nesten 80 kommuner, 9 fylkeskommuner og 20 reiselivsorganisasjoner, næringsdrivende, bygdelag og enkeltpersoner

5 Nasjonale turistveger Intensjonene: Øke Norge sin attraktivitet som reisemål Styrke næringslivet, spesielt i distriktene Fremme verdiskaping Merkevarebygging

6 Toalettbygg, Hereiane, Hardanger

7 Spiller også på KONTRAST En parallell til «monstermaster» og vindmøller? Sognefjellet

8 Akkarvikodden, Lofoten

9 illustrasjon: Code arkitektur Utsikten, Gaularfjellet

10 Akkarvikodden, Lofoten

11 Vøringsfossen Ill. Carl-Viggo Hølmebakk

12 Juvet landskapshotell

13 Nappskaret, Lofoten

14 Stegastein, Aurland

15 Utvelgelse på to nivåer: 1. Strekning/område 2. Tiltakspunkt (stoppesteder) Kriterier?

16 Kritikken Bilbasert «Vei-smykker» Synssansens forrang Varighet «Bærekraftig» Endrer opplevelsen

17 Landskapsopplevelsen i Nasjonale turistveger To ulike opplevelser viktig å skille 1. Underveis - i fart, fra bilen 2. Ved tiltakene/stoppestedene -Det nære landskapet -Utsynet/vistaen Og samspillet mellom disse..

18

19 underveis faktorer som påvirker opplevelsen Hva med det i mellom?

20 Underveis: Faktorer som påvirker opplevelsen Referansepunkt (landemerker og milepæler) Sekvenser Bilen (som beskyttelse) Fart Trafikantopplevelse

21 underveis faktorer som påvirker opplevelsen bilen: Som kroppens forlengelse som beskyttende «skall» Parkeringsplasser, trafikk: Byen flyttet til fjells Lyd, lukt (bilstøy, eksos) Vår tids «villmark» - alt detman verken ser eller når fra bilen? Kan bevege seg over store strekninger på kort tid. Mer overflatisk tilnærming (fart-avstand)

22 Filmatisk opplevelse underveis faktorer som påvirker opplevelsen farten: En kompleks persepsjonsprosess Førerens oppmerksomhet er i stor grad på veien Synsfeltet reduseres, fokuspunktet blir mindre og flyttes fremover Forgrunnsdetaljer forsvinner, kun de store landskapsdetaljene registreres. Behov for sterkere kontraster?

23 underveis: Faktorer som påvirker opplevelsen Kanskje ikke den store forskjellen?

24 Stoppestedene Ramberg i Lofoten

25 Ut av bilen: En mer sanset og helhetlig opplevelse: Lukt, lyd, vær, temperatur Detaljene trer frem

26 Både opplevelsen av det nære (arkitekturen, veien og det «lille» landskapet)....og opplevelsen på avstand (naturen og det store landskapet

27 avstand betrakte (synsdominert opplevelse) statisk opplevelse av skjønnhet og det sublime drømme seg vekk fra verdens og dens bekymringer et «ferielandskap» og for de store opplevelser aktiv deltakelse (multi-sanset opplevelse) bevegelse gjennom landskapet involvert med alle sanser Detaljer trer frem nærhet (Fritt etter Simon Bell: Elements of visual design in the landscape.)

28 Fra forgrunn

29 ..til bakgrunn

30 Ideen om de tre naturer John Dixon Hunt: Greater perfections, the practice of garden theory. Den første natur: Villmarken Den annen natur: Det «berørte» Den tredje natur: Det planlagte, sofistikerte og komplekse

31 Turistvegprosjektene og ideen om de tre naturer: Den første natur

32 Turistvegprosjektene og ideen om de tre naturer: Den tredje natur

33 Turistvegprosjektene og ideen om de tre naturer: Den annen natur

34

35 Trender i reiselivet Krav om «noe mer», action, økt grad av regi og estetisering, hurtighet. Tilbake til fortiden, slow food, gårdsturisme, autentisitet, langsomhet, tid, ro..

36 Krav om «noe mer», action, økt grad av regi og estetisering, hurtighet. Er prosjektet et svar på endringene innen synet på og bruken av natur og landskap?

37 Et skritt i en ny retning Nasjonalromantikkens visuelle og opphøyde landskapssyn er fremdeles premissgivende Lite tilpasset endringstakten i samfunnet

38 Referanser: Brochmann, B. D. (2009). Nasjonale turistveger - en ny norsk nasjonalromantikk. Arkitektur N, 01/09 Dokk Holm, Erling (2006) Fagert ved veien. Byggekunst 06/08 Espanol Echaniz, I. (2007). Infrastructure and landscape: Roads, T-FLOR 2007:10. Strasbourg: Council of Europe Hagman, O. (2000). Bilen, naturen och det moderna: om natursynens omvandlingar i det svenska bilsamhället. Stockholm: KFB Hunt, J. D. (2000). Greater perfections: the practice of garden theory. London: Thames & Hudson Prosjektdirektiv. (2004). Satsingsområdet Nasjonale Turistvegar Oslo: Vegdirektoratet Inspirasjon: Anne-Katrine Geelmyuden i faget Landskapsarkitekturteori Tore Edvard Bergaust, som veileder Bilder: Statens vegvesen Geir-Harald Evjen Bård Løken egne