Arkitekturstrategi et virkemiddel for bedre samferdselsanlegg. Ingvill Hoftun, Miljøseksjonen i Vegdirektoratet

Transkript

1 Arkitekturstrategi et virkemiddel for bedre samferdselsanlegg Ingvill Hoftun, Miljøseksjonen i Vegdirektoratet

2 Regjeringen lanserte arkitekturpolitikken i 2009 i dokumentet «arkitektur.nå» Involverer 13 departement. Alle statlige etater skal følge opp. Regjeringen vil løfte arkitekturen: Det er behov for en ny, helhetlig arkitekturpolitikk. Bygninger, byer og tettsteder møter nye utfordringer knyttet til klimaendringer, vekst og transformasjon. Dette har medført behov for ny kunnskap og kompetanse både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.»

3 Arkitektur.nå Tre hovedutfordringer som arkitektur skal være med å løse: 1.Bærekraft- og klimautfordringer 2.Endrings- og transformasjonsutfordringer 3.Kunnskaps- og innovasjonsutfordringer

4 Arkitektur.nå 6 innsatsområder: 1.Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen 2.Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet 3.Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv 4.Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen 5.Staten skal være et forbilde 6.Norsk arkitektur skal være synlig nasjonalt og internasjonalt

5 Det er behov for en ny, helhetlig arkitekturpolitikk «Arkitekturfeltet er komplekst og sektorovergripende. Regjeringens arkitekturpolitikk legger til grunn en bred definisjon av arkitekturbegrepet. Arkitektur omfatter i vid forstand alle våre menneskeskapte omgivelser. Det favner både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, om helheten i byer, tettsteder og landskap.

6 Det vi bygger er arkitektur!

7

8

9

10

11 God arkitektur skal bidra til: høy livskvalitet attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser felles kultur og identitet velferd, bærekraft og verdiskaping inspirasjon til å bevare og berike helhet og sammenheng i fysiske omgivelser

12 Arkitektur i NTP (s.57) Funksjonelle og attraktive omgivelser hvor helhet og detaljer i utformingen er godt ivaretatt, krever en bevisst holdning til arkitektur og landskap. For å følge opp regjeringens arkitekturpolitikk «arkitektur.nå» vil transportetatene bruke god arkitektur som virkemiddel for å skape omgivelser som oppleves som attraktive, stedstilpassede og bærekraftige. For å sikre god arkitektonisk kvalitet og bærekraftige løsninger, særlig i møte med økt vekst i byer og tettsteder og klimaendringer, utvikler transportetatene strategier for arkitektonisk kvalitet. Her legges det vekt på miljøhensyn, livsløpstenking og tilpasning til eksisterende natur- og kulturmiljøer.

13 Hva betyr arkitekturstrategien for brumiljøet?

14 Visjon for utforming av bruer Det er ikke tilstrekkelig at ei bru er i statisk likevekt, den må også være i sosial, økonomisk og estetisk likevekt for å opphøye seg til brubyggerkunst. Professor i brubygging Otto Linton ved Tekniska Högskolan, Stockholm (1929)

15 Mjøndalen bru (1912)

16 Arkitekturstrategien peker på at: Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet Staten skal være et forbilde Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen Norsk arkitektur skal være synlig

17 Hvordan er bruene på 2000-tallet?

18 Øvre Sund bru

19 Tretten bru

20 Kolomoen bru

21 Overgangsbru E18 Vestfold

22 Kofstad bru

23 Overgangsbru E134 Buskerud

24 Å gjøre det beste ut av et vanskelig utgangspunkt

25 Planlagt overgangsbru E18 Østfold

26 Planlagt overgangsbru over Dovrebanen

27 Forslag til ny bru mellom Sotra og Bergen

28 PLANENDRINGER E18 MELLEBY - MOMARKEN 1. Brua over Rakbanen foreslås erstattet med fylling, med driftskulvert for landbruksmaskiner etc. 2. Brua over Hæra er forkortet fra ca 200 m til ca 70 m 3. Brua over Bergerbekken forkortes 4. Hærland tunnel foreslås forkortet fra regulert ca 300m til 150 m

29 Kan dette gjøres bedre?

30 Tanker om hva som kan gjøres bedre: Mer bevissthet rundt plassering og geometri Velge «riktig bru på rett sted» Designkonkurranse på alle store bruoppdrag Heve kvaliteten på «hverdagsbru-arkitekturen» Tverrfaglighet (bruingeniør, arkitekt, vegingeniør) Høy terskel for å endre i byggeprosjektering Unngå «korte, skjeve bruer» og store fyllinger

31 Alle bruer skal ikke være et forbilde, men alle bruer bør være plassert på en bevisst måte og ha en harmonisk utforming.

32 Fakkeltog for å bevare brua Siden det ble kjent at den 85 år gamle hengebrua står i fare for å bli revet, har lokalbefolkningen mobilisert kreftene i håp om at den vil bli hengende. Brua er ikke bare en bru, den er et viktig identitetsmerke.

33 God arkitektur = Bru(ks)kunst Prosjektere bruer som er i statisk, økonomisk og estetisk likevekt som er tilpasset omgivelsene