Legges ut til offentlig ettersyn i perioden

Transkript

1 Økonomiplan Formannskapets forslag til Økonomiplan vedtatt , Fsak 74/11. Legges ut til offentlig ettersyn i perioden

2 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 1.1 Driftsinntekter Kommunens hovedinntektskilder er som følger: (tall i 1000 kr) B2011 R2010 R2009 R2008 Skatt inntekt og formue 21,4 % ,4 % ,9 % ,9 % Rammetilskudd 57,5 % ,6 % ,1 % ,4 % Brukerbetaling, husleier, avgifter, salg etc. 11,5 % ,7 % ,7 % ,6 % 9095 Div. overføringer fra stat, fylke, kommuner 8,3 % ,5 % ,9 % ,1 % Eiendomsskatt/Andre skatter 1,2 % ,8 % 712 0,4 % % 0 Brutto driftsinntekter Tabell A Statlige overføringer og skatt på inntekt og formue er kommunens viktigste inntekter, og utgjorde for Snillfjord i % av brutto inntekter. Videre kan en se at betaling av kommunale tjenester utgjorde11,7 %. Eiendomsskatt på verker og bruk, som ble innført ifra 2009, utgjorde 0,8 %. Eiendomsskatt er en inntektskilde som kommunen selv kan påvirke, og eventuelt øke inntektene med. De fleste av kommunens betalingssatser er regulert av lover. Derfor er kommunen avhengig av at staten øker sine overføringer i takt med kommunens økte utgifter. Fra økte brutto driftsinntekter med 10,5 %. Skatteinntektene lå i 2010 under landsgjennomsnittet, 74,7 %. Kommunen fikk da dekket 59 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet i 2010 via inntektsutjevning. I 2011 vil tapsprosenten være 60 %. I tillegg fikk kommunen kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. I 2010 mottok Snillfjord kr. 4,6 millioner i inntektsutjevning mot kr. 3,8 millioner i 2009 og 5,5 millioner i Inntektsutjevningen inngår i linjen for rammetilskudd. Folketallet og alderssammensetningen har en direkte virkning i størrelsen på rammetilskuddet. Rammetilskuddet fra staten fastsettes ut fra folketallet 01. juli året før budsjettåret. Det tas utgangspunkt i KS (Stolp) sine beregninger av rammetilskudd og skatteinntekter ved budsjettarbeidet. Snillfjord kommune hadde i 2010 en nedgang i folketallet med 8 personer (0,8 %) til 992 personer pr (se tabell B) vil være telletidspunktet for rammeoverføring Antall 05 år Antall 615 år Antall 1666 år Antall 6779 år Antall 80 år og oppover Totalt Tabell B 2

3 1.2 Driftsutgifter Kommunens driftsutgifter er som følger: (tall i 1000 kr) B2011 R2010 R2009 R2008 Lønn og sosiale utgifter 66,4 % ,7 % ,3 % ,5 % Kjøp av varer og tjenester 16,7 % ,3 % ,0 % ,9 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm.egenprod. 8,0 % ,3 % ,2 % ,8 % 5521 Overføringer 4,3 % ,8 % ,6 % ,5 % 5329 Avskrivning 4,6 % ,9 % ,5 % ,1 % 4159 Fordelte utgifter 0,0 % 0 0,0 % 0 4,6 % ,8 % 3935 Brutto driftsutgifter Syke/fødselspenger Netto lønn og sosiale utg Tabell C Kommunens største utgiftspost er lønn og sosiale utgifter og utgjorde 61,2 % i 2010 (fratrukket sykepenger). Ifra 2009 til 2010 ble netto lønnskostnader redusert med 1,9 %. Kommunens samlede driftsutgifter har i løpet av de siste 3 årene økt mindre enn inntektene. I fra 2008 til 2010 økte brutto driftsutgifter med 5,6 %. Avskrivningskostnadene blir i kommunal sammenheng nullstilt i driftsregnskapet da en istedet utgiftsfører avdrag på langsiktig lån i regnskapet som skal synliggjøre kapitalkostnaden. Det er grunn til å se med bekymring på tendensen til at driftsutgiftene er høyere enn driftsinntektene, se fig. 1. I regnskapet for 2010 var driftsinntektene høyere enn driftskostnadene og resultatet ble et positivt brutto driftsresultat. Brutto driftsresultat (brutto driftsinntekter brutto driftsutgifter) viser hvor mye kommunen har disponibelt til å dekke netto eksterne finanskostnader (renter og avdrag) Tusen kr Driftsinntekter Driftsutgifter R2008 R2009 R2010 B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 År Fig. 1 3

4 1.3 Netto driftsresultat Netto driftsresultat fremkommer etter at en har trukket fra driftsutgifter og eksterne finansieringskostnader fra driftsinntektene. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunen kan avsette eller må bruke av fondsmidler for at regnskap og budsjett skal fremstå i balanse. Bevilges det ikke tilstrekkelig med fondsmidler gir dette et regnskapsmessig merforbruk eller motsatt et regnskapsmessig mindreforbruk. Fig. 2 viser utviklingen i netto driftsresultat for Snillfjord kommune. I regnskapsårene har den vært positiv. I 2011 samt for planperioden er netto driftsresultat negativt. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinnt. Tusen kr. Fig ,8 1,8 1,3 0 R 2008 R 2009 R 2010 B 0, B 2012 B 2013 B 0, B ,8 0,7 Det anbefales fra teknisk beregningsutvalg (TBU) et netto driftsresultat på 3 3,5 % pr. år for å oppnå den nødvendige handlefriheten til å møte uforutsette utgifter i fremtiden. 1.4 Netto lånegjeld Utv. lånegjeld pr. innbygger Kr R 2008 R 2009 R 2010 B 2011 År Fig. 3 Fig. 3 viser utvikling i langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) pr. innbygger. Kommunens langsiktige gjeld skal betjenes, og utviklingen i langsiktig gjeld gir lite rom for nye investeringsprosjekter med mindre kommunen ser muligheter for en betydelig inntektsøkning. Det er også vesentlig hvordan renteutviklingen blir. En økning på 1 % øker rentekostnaden med ca. kr

5 2 OVERORDNET MÅL OG DELMÅL Mål for Snillfjord kommunes virksomhet OVERORDNET MÅL: Snillfjord kommune skal gjennom de folkevalgte organer og en god kommunal organisasjonsstruktur ivareta og utvikle kvaliteten på tjenestetilbudet for den enkelte innbygger i kommunen. Dette kommer til uttrykk ved: Snillfjord kommune skal gi god service og et likeverdig og riktig tjenestetilbud av høy kvalitet til alle innbyggerne i kommunen. Vi skal ha en sterk demokratisk styring av de kommunale tjenestene som trygger interessene til individet og fellesskapet. Vi skal ha en åpen og inkluderende saksbehandling som grunnlag for debatt og deltakelse fra alle innbyggere. Kommunal organisasjonsstruktur skal være hensiktsmessig og enklest mulig oppbygd og som minimaliserer byråkrati og saksbehandlingstid. Administrasjonen skal være tilrettelegger og pådriver i utførelse av pålagte delegerte oppdrag og samtidig bidra til utvikling og fornyelse tilpasset stadig endrede rammebetingelser. Vi skal legge til rette for etablering av ny næringsvirksomhet i kommunen, samt gi eksisterende næringer vilkår og støtte til opprettholdelse og utvikling. Det skal tilrettelegges for, og stimuleres til boligbygging og bosetting i alle deler av kommunen. Vi skal sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge i Snillfjord, med et inkluderende og individuelt tilpasset skolemiljø, som gir hver enkelt mulighet til å utvikle sine evner og føle trygghet, og som er fri for mobbing. Kommunen skal ha helse og sosialtjenester på høyt nivå, og en organisering som skaper trygghet og forutsigbarhet. Et likeverdig og godt tilbud nærmest mulig innbyggerne. Vi vil legge til rette for at forebyggende helsearbeid og individets egen mulighet til å opprettholde god helse er gode i kommunen. For å nå den overordnede målsettingen vedtas følgende delmål for perioden inndelt i rammeområder: o Politikk og sentraladministrasjon Ha en politisk struktur som bidrar til demokrati og deltagelse. En vitalisering av kommunestyres ansvar til overordnet og målmessig styring av virksomheten. Politisk arbeid og ønsker skal bunne ut i vedtak som er konkrete og entydige. Administrasjonen skal ha en nøktern og hensiktsmessig organisering som ivaretar innbyggernes og politikernes behov for en tilstrekkelig saksbehandling og tjenester. Delegerte oppdrag og vedtak skal ivaretas på en god måte og iverksettes innen de tidsfrister som gjelder. Arbeide aktivt for bedre mobil og bredbåndsdekning i kommunen, samt opprusting og utbygging av vegnett i kommunen. Støtte opp om og arbeide aktivt sammen med frivillige lag og organisasjoner. Disse har en viktig rolle i lokalsamfunnet for tilhørighet og fellesskapsfølelse, samt at de er sentrale i kommunens forebyggende helsearbeid. Kommunen skal også ha en god kontakt med og konstruktivt samarbeid med næringsorganisasjonene. Økt og målrettet markedsføring av Snillfjord. Det må skapes en identitet og positiv profilering av kommunen, med fokus på våre sterke sider og fortrinn. Både for oss selv, mulige nye bosettere, næringsliv i regionen og nyetablerere samt turist og fritidsbefolkningen. Ha en kontinuerlig vurdering av organisering og interkommunale samarbeidsformer for best mulig samlet tjenestetilbud. 5

6 o Oppvekst Opprettholde en desentralisert skolestruktur, basert på tre oppvekstsenter med samlokalisering av barnehage og skole, samt oppgradering/rehabilitering av tilhørende bygg og anlegg. Full barnehagedekning med vekt på kvalitet og målrettet virksomhet. Legge til rette for en aktiv skole som knytter skole og lokalsamfunn sammen. Ha en kvalitetsmessig god skole og ansatte med god og relevant kompetanse som sikrer optimale læringsvilkår for den enkelte elev. Opprettholde en god skolehelsetjeneste med mulighet til oppfølging av enkeltelever. Tilrettelegge for økt fysisk aktivitet og forebyggende folkehelse. Utvikle rådgivningstjenesten i ungdomsskolen med vekt på individuell og profesjonell veiledning ved yrkes og utdanningsvalg. Bruk av praktisk læring hvor dette er hensiktsmessig. Innføre praktiske valgfag i ungdomskolen. o Helse og omsorg Økt satsning på forebyggende helsearbeid. Tilrettelegging for økt fysisk aktivitet og et sunnere kosthold blant kommunens innbyggere. Gjennom samarbeid med frivillig sektor skape et inkluderende og godt nærmiljø som bryr seg om og tar hand om medmennesker. Kommunen skal støtte opp om Grønn omsorg og inn på tunet i Snillfjord for videreutvikling, spesielt med tanke på rehabiliteringstjenesten. Vi skal ha en god helhetlig omsorgstjeneste som inkluderer kultur, aktivitet og trivselstiltak, for en meningsfull hverdag og forebygging av ensomhet og psykiske lidelser. Vi skal ha tilstrekkelig kapasitet til å gi pleietrengende tilbud om institusjonsopphold ved behov, samtidig som vi må gjøre det mulig for eldre å bo hjemme så lenge de ønsker det. Utvikle og organisere helse og pleietilbudet i kommunen med tanke på høy kvalitet på tjenestene, og forutsigbarhet og trygghet for brukerne. Dette i samarbeid med andre kommuner. o Teknisk, landbruk og miljø Gjennom kommunens næringsplan ivareta eksisterende næringsliv, utvikle og skape grunnlag for ny næring i samarbeid med næringslivets organisasjoner. Opparbeide attraktive næringsarealer i flere områder i kommunen. Kommunen skal være en aktiv veileder og støttespiller for nyetablerere. Gjennom arealforvaltning sikre vern av produktiv jord. Tilrettelegge for boligbygging i alle deler av kommunen. Ledige kommunale tomter opparbeides og markedsføres aktivt. Stimulere til økt boligbygging og tilflytting til kommunen gjennom økonomiske støttetiltak. Kommunen sammen med landbruksnæringa skal gjennomføre en strategiprosess for å se på mulighetene for å utvikle tileggsnæringer, som for eksempel ulike utmarksprodukter. Ha en god og hensiktsmessig VARtjeneste som drives etter selvkostprinsippet. Kommunen skal tilstrebe et godt vedlikehold av kommunale bygg og eiendeler. Tilstrebe en god standard på kommunale veier. Økt fokus på trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Legge til rette for lokal energiproduksjon. Tilbudet om sommerjobb for ungdom videreføres med vekt på å gi hver enkelt en meningsfull og givende arbeidstid. 6

7 Kommunen bør tilstrebe flere lærlingplasser og da med god oppfølging og innhold. 2.2 Kostrastatistikk I og med at kommunen ikke har bestemt eksakte måleinstrumenter for måloppnåelse, legges det frem enkelte tallmaterialer fra rapporterte kostratall for Sammenlignbare kommuner; Roan og Flatanger lik i innbyggertall og areal. Oppvekst Fig. 4 Forklaring til funksjoner: 202: Grunnskole 214: Spesialskoler 215: Skolefritidstilbud 222: Skolelokaler 223: Skoleskyss 7

8 Fig. 5 Pleie og omsorg Fig. 6 8

9 Teknisk Fig. 7 9

10 Fig. 8 Fig. 9 3 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETTOVERSIKT 3.1 Generelt Den konsekvensjusterte budsjettoversikten skal angi utviklingen i den økonomiske handlefriheten dersom en viderefører inneværende års drifts og tjenestenivå samt konsekvenser av allerede fattede politiske vedtak. Kommunelovens krav er at det lages en realistisk oppstilling over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, og prioriterte oppgaver i planperioden. Hva som er sannsynlige inntekter og forventede utgifter må nødvendigvis baseres på grunn av skjønn, og munner ut i det vi kaller konsekvensjustert budsjettoversikt. Prioriterte oppgaver handler derimot om politiske prioriteringer og bevilgninger til ulike formål, innenfor de forventede økonomiske rammene i perioden. En sentral problemstilling i forbindelse med fremskrivning av utgiftssiden, er imidlertid å skille mellom hvilke tiltak/utgiftsøkninger som etter stor sannsynlighet må gjennomføres uansett, og hvilke tiltak/utgiftsøkninger som en i realiteten kan si ja eller nei til (politisk prioritering). Det kan også foreligge planer om tiltak som må gjennomføres uansett, men hvor omfanget (kostnadene) av tiltakene vil være gjenstand for politisk prioritering. Igjen må en bruke beste skjønn. Hovedproblemet med å lage en oppstilling over sannsynlige inntekter og forventede utgifter, er som kjent at kommunens rammebetingelser er såpass lite stabile som en i en årrekke har erfart. Fra år til år er det til dels store endringer i bl.a.: Merutgifter pga lønnsoppgjør (og lønn utgjør over 61 % av kommunens driftsutgifter) Innbyggernes behov for tjenester (helse/sosial, undervisning osv.) Statlige tilskuddsordninger til ulike formål (bl.a eldreomsorg, psykiatri, skolebygg, barnehager osv.) 10

11 Statlige lover og forskrifter som påvirker kommunens utgifter og inntekter Omfordeling av oppgaver mellom forvaltningsnivåene Innbyggertall og alderssammensetning Skatteinntekter og rammetilskudd Det generelle rentenivået Prisnivå ulike varer og tjenester (bl.a. forsikringer, pensjonspremier, elkraft, osv.). Dette er i stor grad forhold som vi har små muligheter til å påvirke, men som langt på vei bestemmer både hvilke økonomiske rammer vi må forholde oss til og hvilke tjenester vi må levere. Ut i fra de sentrale problemstillingene ovenfor, er det klart at jo lenger ut i planperioden en kommer, desto mer usikre vil de fremskrevne økonomiske rammene være. 3.2 Framskriving løpende drift ( ) Generelle forutsetninger og retningslinjer for økonomiplan : Lønnsvekst I årsbudsjettet for 2011 er det beregnet en årslønnsvekst på 2,5 %. Partene i kommuneoppgjøret har blitt enige om årets lønnsoppgjør. De ansatte i kommunesektoren får et generelt tillegg på 1,72 prosent, minimum 7000 kroner pr. år. Sammenholdt med tillegg som er gitt tidligere, utgjør resultatet en lønnsvekst på 4 ¼ prosent. En årslønnsvekst på 2,5 % tilsvarer et lønnsoppgjør på ca. 3,75 %, gitt en årslønn på kr Årslønnsvekst; lønnsvekst gjeldende fra Lønnsoppgjør; lønnsvekst med virkning fra Utdrag fra Økonomisk analyse 1/2011 Statistisk Sentralbyrå: 2013 og 2014 har norsk økonomi trolig kommet inn i en høykonjunktur. Sysselsettingen øker relativt kraftig og ledigheten kommer ifølge våre anslag ned til om lag 2½ prosent. Vi ser for oss at lønnsomheten i norsk næringsliv da har økt gjennom flere år. Lønnsveksten vil også ta seg opp trolig allerede gjennom hovedoppgjørene i Utslagene kan imidlertid bli tydeligst i form av økt lønnsglidning i 2013 og relativt store tarifftillegg i Våre anslag innebærer en lønnsvekst på 4,6 prosent i 2013 og 5,8 prosent i Dette innebærer en reallønnsvekst på om lag 2½ prosent i 2013 og 3 prosent i Vi venter at lønnsveksten blir rundt 4 prosent i år, og at den deretter tiltar til nær 5 prosent mot slutten av prognoseperioden. 11

12 Tabell med lønnsvekst i kommunesektoren de 5 siste år. (Gjennomsnittlig prosentvis økning i månedslønn for heltidsansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet, alle utdanningsnivå/kjønn) 9 8 7,7 7 I % ,8 5,2 3, År Fig. 10 I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem så er lønnsveksten for 2011 oppjustert til 3,9 % mot 3,25 % i statsbudsjettet for Dette gir en revidert deflator (lønns og prisvekst) for 2011 på 3,4 %. Ut i fra anslag og de signaler som er gitt, er det ikke urealistisk å anslå en årslønnsvekst i hele planperioden 2012 til 2015 til minst å være 2,5 % hvert år (et årlig lønnsoppgjør på ca. 3,75 % hvert år). Prisveksten anslås til 1,5 %. Dette gir en deflator på 2,2 %. Deflator er et sammenveid indeks for prisvekst i kommunesektoren. Omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester, hvorav lønn teller 2/3 i indeksen. Deflatoren legges til grunn for beregnet økning av våre prisbelagte tjenester Renteutvikling Pressemelding fra siste rentemøte Norges bank : Norges Banks hovedstyre besluttet i dag å sette opp styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 2,25 prosent. Oppgangen i norsk økonomi har fått godt feste. Flere andre sentralbanker har satt opp renten. Hensynet til å stabilisere aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten bør settes opp, sier sentralbanksjef Øystein Olsen. Prisstigningen er lav. Det taler for å holde renten lav. På den andre siden er kapasitetsutnyttingen i økonomien på vei opp. Det er utsikter til at prisstigningen vil tilta i løpet av det neste året. Analysene vi la fram i mars tilsa at styringsrenten gradvis skal heves mot et mer normalt nivå. Utviklingen siden da har vært om lag som ventet. En samlet vurdering tilsier at vi øker renten nå, sier Olsen. Rente og avdragsutgifter i økonomiplanen er beregnet for vedtatt lånegjeld. I dag er flytende rente i Kommunalbanken, 2,75 %. Regner med at den vil være rundt 3,1 % ved årsskiftet hvis prognosene til Norges Bank stemmer. Anslår ut ifra dette at renta øker med ½ % hvert år i planperioden. 2012: 3,1 % 2013: 3,6 % 2014: 4,1 % 2015: 4,6 % 12

13 Beregnede renter og avdrag i planperioden er ut i fra at det ikke foretas investeringer i planperioden som skal finansieres med nye låneopptak Utvikling i frie inntekter (rammetilskudd og skatt) Det er antall innbyggere og alderssammensetning som i størst grad betyr noe når rammetilskuddet beregnes. Aldergrupperinger er kriterier i inntektssystemet. Kriteriene vektes, og kommunen mottar overføringer avhengig av sin andel i forhold til landsgjennomsnittet. Det forventes og legges inn som en forutsetning at innbyggertallet øker i planperioden, fra til 1010 i Grunnen til at kommunen forventer dette er satsingen på næringsutvikling og tilrettelegging i boligfelt. Kommuneproposisjon for 2012 ga signaler om hva kommunen kan forvente av statlige overføringer for 2012 og fremover i planperioden. Det forventes en realvekst på 5 6 mrd. kr. Av denne veksten så er 3 ¾ 4 ¼ mrd. frie inntekter, d.v.s. realvekst i frie inntekter på 1 ½ % (av dette får fylkeskommunen ½ til ¾ mrd). Veksten regnes fra anslått inntektsnivå i 2011 i revidert. 2012: Økning i frie inntekter med 4 milliarder kr. + 5 mrd. kompensasjon Samhandlingsreformen + deflator 3 % (for Snillfjord kommune er kompensasjon i forbindelse med Samhandlingsreformen beregnet å være kr i 2012) 2013: Økning i frie inntekter med 2,5 milliarder kr + deflator 3 % + kr Samhandlingsreformen 2014: Økning i frie inntekter med 3 milliarder kr + deflator 3 % + kr Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen skal overføre nye oppgaver for helsevesenet til kommunene. De fem nye milliardene kommunene nå skal få som følge av Samhandlingsreformen skal brukes til behandling og forebygging. Med disse forutsetninger får vi denne beregnede utvikling i rammetilskudd og skatt: Utvikling i rammetilskudd og skatt (hele tusen) Budsjett Budsjett Rammetilskudd Budsjett Budsjett 2012 Budsjett Øremerket tilskudd til barnehage Regnskap Skatt Regnskap Fig

14 3.2.4 Pensjonskostnad Det legges ikke inn noen økning i pensjonspremien (arbeidsgivers andel). Tar utgangspunkt i samme beregning og prognose som for Fellesordningen: 10,5%, Sykepleieordningen: 14,5%, Ordningen for tillitsvalgte: 27,01% og Statens pensjonskasse: 12,20%. De økonomiske forutsetningene som skal ligge til grunn for den årlige kostnadsberegningen av pensjonsforpliktelsen revurderes hvert år, noe som ofte gir til dels store svingninger fra år til år. Dette er fordi de økonomiske forutsetningene skal gjenspeile markedssituasjonen på måletidspunktet. Ut fra dette regelverket er det således umulig å si noe om hvordan pensjonskostnader og forpliktelser vil utvikle seg i årene framover, siden man må ta utgangspunkt i rentesituasjonen på måletidspunktet. Lønnsutvikling påvirker også pensjonskostnaden. Påregner et stabilt premieavvik i perioden uten store svingninger fra år til år. Premieavvik oppstår på grunn av at pensjonskostnaden og pensjonspremiene beregnes på forskjellige måter Eiendomsskatt Eiendomsskatt på verk og bruk ble vedtatt innført fra 2009 i medhold av eiendomsskatteloven 2, 3 og 4, med en skattesats på 2 promille. Eiendomsskattesatsen kan ikke økes med mer enn 2 promille hvert år til maks 7 promille. Det ble vedtatt en sats på 6 promille for Det forutsettes 7 promille i Kommunen har ikke utnyttet inntektspotensialet sitt i forhold til eiendomsskatten. Eiendomsskatten er den eneste skatten som kommunen selv har styring med, og hvor skatteinntektene i sin helhet tilfaller kommunen. Eiendomsskatten brukes til å finansiere de kommunale tjenestene. Inntekter av eiendomskatt påvirker ikke overføringene fra staten etter dagens regler. Eiendomsskatt må vedtas hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Kommunestyret kan også velge å ikke skrive ut eiendomsskatt som er vedtatt innført tidligere, dvs. å fjerne skatten. 14

15 3.3 Konsekvensjusteringer/utviklingstrekk for rammeområdene Utover det som er kommentert under hvert rammeområde så er økonomiplanen justert for beregninger gjort i punktene Politikk og sentraladministrasjon Politikk og sentraladministrasjon Hele tusen Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 År Fig. 10 Kjøp av tjenester Revisjon MidtNorge settes til hva representantskapet i Revisjon MidtNorge IKS vedtok i sak 03/10, Økonomiplan , Årsbudsjett Beløpene i planperioden blir da kr i 2012, i 2013, kr i 2014 og kr i Lærlingeordningen videreføres med 1 lærling hvert år. Sommerjobb for ungdom videreføres. Et positivt tiltak. Netto utgift på kr hvert år i planperioden. For å markedsføre kommunen i forskjellige sammenhenger er det behov for å fornye diverse effekter. Dette har det ikke vært egen budsjettpost på tidligere. Kr settes av hvert år, jfr. vedtatte delmål. I organisasjonen er det også påbegynt et arbeid for å kunne tilby seniorpolitiske tiltak. Bedriftshelsetjenesten innføres fra 2011, årlig kostnad kr Overføringer/støtte til lag og foreninger (Snillfjord frivilligsentral kr , Norsk Landbruksrådgivning SørTrøndelag kr , Snillfjord Næringsforum kr , Allskog kr Snillfjord Menighetsråd kr ) foreslås holdt uendret og på samme nivå i hele perioden. Det viser seg nødvendig å ha et kro/kantinetilbud på Krokstadøra. Netto inntekt beregnes til kr hvert år i planperioden. Midler til å drive organisasjonsutvikling videreføres. Dette er påbegynt i inneværende år. Netto driftskostnad kr i

16 3.3.2 Oppvekst Oppvekst Hele tusen Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 År Fig. 11 Forutsetter videreføring av 2011driftsnivå. Generell betraktning om utviklingen innenfor området: Kultur Kommunens satsing på kultur. Stillingen som kulturkonsulent er redusert gjennom bemanning av servicekontoret. Satsingsområder som Den kulturelle spaserstokken (kultur og forebyggende helse), Den kulturelle skolesekken (kultur og skole). Kulturskolen ligger på lovens minimumsgrense med tilbud bare på billedkunst. Dette tilbudet etterspørres. Oppvekst Skolenes ressurs til tilpasset opplæring er hardt presset i dagens ramme. Konsekvensvurdering pågår. Barnehagen på Hemnskjela har stor søkning neste barnehageår. Barnehagen har nok rom, men sprenger rammene for bemanning i løpet av 2011/2012. Våren 2012 har barnehagen 16 barn hvorav 6 er småbarn. Dette medfører et behov for 40 % økning i bemanningen. Det medfører også en økning på inntektssiden gjennom økt foreldrebetaling. Krokstadøra oppvekstsenter har en lederressurs for skolen som er minimal i forhold til de oppgaver som ligger på en skole med barne og ungdomstrinn. Skolen bør ha en rektor i 100 % og i tillegg styrkes med ledelsesressurs på minimum 20 % (inspektør/avdelingsledere). PPtjenesten i SørFosen Denne har en lederressurs i 50 % som skal lede en interkommunal tjeneste med 3 lokalkontor. De utfordringer tjenesten står overfor med omstilling til en mer effektiv tjeneste krever en ledelse med nødvendig kapasitet. Eierkommunene må stå samlet om en styrking av ledelsen. Kompetanse Vi har ikke egne ressurser til å følge opp Kompetanse for kvalitet, statens satsing på videreutdanning av lærere. Derfor mister vi en årlig statlig støtte på kr pr. lærer som kunne deltatt i dette kompetanseprogrammet. Vi mister muligheten til kompetanseutvikling av lærerstaben vår. 16

17 3.3.3 Helse og omsorg Helse og omsorg Hele tusen Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 År Fig.12 Forutsetter videreføring av 2011driftsnivå. Generell betraktning om utviklingen innenfor området: Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er vedtatt og skal innføres fra Innføringsfasen er forventet å ta flere år. Gjennom prosjekt samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO) søker Snillfjord kommune å finne løsninger på fremtidens helseutfordringer regionalt. Samhandlingsreformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Målene med samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp I forslag til ny kommunal helse og omsorgslov tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helseog omsorgstjenester ( sørgeforansvar ), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Kommunens plikter skal i all hovedsak videreføres, men pliktene foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Dette vil gi kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar og større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. I forslaget oppheves skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage og tilsynsinstans. 17

18 I tillegg kommer en ny folkehelselov. Hovedtrekken i lovforslaget er: Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan. I dag ligger ansvaret i kommunen ved sin helsetjeneste. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan og bygningsloven Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert, slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer Samhandlingsreformen, forslag til ny helse og omsorgslov og forslag til ny folkehelselov gir Snillfjord kommune mange nye utfordringer og oppgaver. Eventuelle regionale løsninger vil kunne løse noe, men hvilke og når dette er på plass er uklart. Innenfor planperioden forventes små endringer i kommunens befolkning og helseutfordringer. Samhandlingsreformen vil ha en kostnad. Det er uklart hvor stor kostnaden vil bli for Snillfjord kommune i planperioden. Vi har valgt å legge inn kr hvert år i planperioden. Habiliteringstjenesten: Snillfjord kommune har i dag 2 bofellesskap. Snillfjord kommune har over tid sett at hjelpebehovet og behovet for faglig og medisinsk hjelp øker i denne brukergruppen. Slik tjenesten er organisert i dag er det krevende å gi et medisinsk forsvarlig tilbud til alle brukerne. Ved Krokstadøra bofellesskap løses utfordringen ved at en har medisinfaglig kompetanse tilgjengelig fra SOS. Et samlet tilbud vil kunne gi en styrket tjeneste. Kommunen vil kunne tilby de ansatte faglige nettverk. Beboere vil bli samlet til en større enhet hvor det blir enklere for alle å få tilrettelagt arbeid og fritidsaktiviteter. En vil ha større mulighet for å gi framtidige brukere et oppdatert tilbud. Snillfjord kommune bør om mulig se hvordan slike tjenester er bygget opp i andre kommuner, både sammenlignbare kommuner og nabokommuner. Rekruttering: Ståstedanalysen gjort gjennom arbeidet med SiO viser betydelig rekrutteringsutfordringer for samtlige kommuner i regionen. Snillfjord kommune har svært stabile og dyktige medarbeidere innen rammeområde 1.3. Gjennomsnittsalderen er høy og det forventes en del turnover i planperioden. I planperioden må kommunen fokusere på følgende 5 hovedtiltak: Samle og utnytte den kompetansen som allerede finnes i kommunen Seniortiltak Mulighet for faglig utvikling Fortsatt arbeid for å redusere uønsket deltid Lærlingordning Det forventes ingen store kostnadsøkninger innenfor sosial og barnevern. 18

19 3.3.4 Teknisk, landbruk og miljø Teknisk, landbruk og miljø Hele tusen Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 År Fig. 13 Forutsetter videreføring av 2011driftsnivå. Gjennom endringer i plan og bygningsloven i er det stilt større krav til den kommunale saksbehandlingen. Særlig i første del av planarbeid og ved ulovligheter på byggesiden er det behov for økte ressurser for å ivareta lovens formål og påbud. Det er i dag ikke ledig kapasitet på avdeling Teknisk, Næring og Miljø og det foreslås opprettet en ny stilling som i hovedsak skal arbeide med plan. Noe av kostnadene til stillingen vil kunne dekkes inn gjennom gebyrinntekter, men det må likevel settes av kr hvert år i planperioden. Det er et behov for å styrke plansiden. Viktig å prioritere overordnet planarbeid for kommunen, og derigjennom en kontinuerlig rullering av både overordnet plan og delplaner. Snillfjord kommune har stort etterslep på generelt vedlikehold. Kommunens vedlikeholdsplan legges til grunn for vedlikeholdsarbeidet i kommunen. Planen beskriver prioriterte tiltak med tiltakets art, tilstand, omfang og kostnad. Må gjennomgå selvkostområdene med tanke på full selvkostfinansiering innen utgangen av planperioden på vann, avløp, feiing og andre relevante områder. Det foreslås å øke avløpsgebyr med 5 % hvert år i planperioden og gebyr for feiing med 10 %. 19

20 4 BUDSJETTSKJEMA 20