Legges ut til offentlig ettersyn i perioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Legges ut til offentlig ettersyn i perioden 18.05.-01.06.2011."

Transkript

1 Økonomiplan Formannskapets forslag til Økonomiplan vedtatt , Fsak 74/11. Legges ut til offentlig ettersyn i perioden

2 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 1.1 Driftsinntekter Kommunens hovedinntektskilder er som følger: (tall i 1000 kr) B2011 R2010 R2009 R2008 Skatt inntekt og formue 21,4 % ,4 % ,9 % ,9 % Rammetilskudd 57,5 % ,6 % ,1 % ,4 % Brukerbetaling, husleier, avgifter, salg etc. 11,5 % ,7 % ,7 % ,6 % 9095 Div. overføringer fra stat, fylke, kommuner 8,3 % ,5 % ,9 % ,1 % Eiendomsskatt/Andre skatter 1,2 % ,8 % 712 0,4 % % 0 Brutto driftsinntekter Tabell A Statlige overføringer og skatt på inntekt og formue er kommunens viktigste inntekter, og utgjorde for Snillfjord i % av brutto inntekter. Videre kan en se at betaling av kommunale tjenester utgjorde11,7 %. Eiendomsskatt på verker og bruk, som ble innført ifra 2009, utgjorde 0,8 %. Eiendomsskatt er en inntektskilde som kommunen selv kan påvirke, og eventuelt øke inntektene med. De fleste av kommunens betalingssatser er regulert av lover. Derfor er kommunen avhengig av at staten øker sine overføringer i takt med kommunens økte utgifter. Fra økte brutto driftsinntekter med 10,5 %. Skatteinntektene lå i 2010 under landsgjennomsnittet, 74,7 %. Kommunen fikk da dekket 59 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet i 2010 via inntektsutjevning. I 2011 vil tapsprosenten være 60 %. I tillegg fikk kommunen kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. I 2010 mottok Snillfjord kr. 4,6 millioner i inntektsutjevning mot kr. 3,8 millioner i 2009 og 5,5 millioner i Inntektsutjevningen inngår i linjen for rammetilskudd. Folketallet og alderssammensetningen har en direkte virkning i størrelsen på rammetilskuddet. Rammetilskuddet fra staten fastsettes ut fra folketallet 01. juli året før budsjettåret. Det tas utgangspunkt i KS (Stolp) sine beregninger av rammetilskudd og skatteinntekter ved budsjettarbeidet. Snillfjord kommune hadde i 2010 en nedgang i folketallet med 8 personer (0,8 %) til 992 personer pr (se tabell B) vil være telletidspunktet for rammeoverføring Antall 05 år Antall 615 år Antall 1666 år Antall 6779 år Antall 80 år og oppover Totalt Tabell B 2

3 1.2 Driftsutgifter Kommunens driftsutgifter er som følger: (tall i 1000 kr) B2011 R2010 R2009 R2008 Lønn og sosiale utgifter 66,4 % ,7 % ,3 % ,5 % Kjøp av varer og tjenester 16,7 % ,3 % ,0 % ,9 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm.egenprod. 8,0 % ,3 % ,2 % ,8 % 5521 Overføringer 4,3 % ,8 % ,6 % ,5 % 5329 Avskrivning 4,6 % ,9 % ,5 % ,1 % 4159 Fordelte utgifter 0,0 % 0 0,0 % 0 4,6 % ,8 % 3935 Brutto driftsutgifter Syke/fødselspenger Netto lønn og sosiale utg Tabell C Kommunens største utgiftspost er lønn og sosiale utgifter og utgjorde 61,2 % i 2010 (fratrukket sykepenger). Ifra 2009 til 2010 ble netto lønnskostnader redusert med 1,9 %. Kommunens samlede driftsutgifter har i løpet av de siste 3 årene økt mindre enn inntektene. I fra 2008 til 2010 økte brutto driftsutgifter med 5,6 %. Avskrivningskostnadene blir i kommunal sammenheng nullstilt i driftsregnskapet da en istedet utgiftsfører avdrag på langsiktig lån i regnskapet som skal synliggjøre kapitalkostnaden. Det er grunn til å se med bekymring på tendensen til at driftsutgiftene er høyere enn driftsinntektene, se fig. 1. I regnskapet for 2010 var driftsinntektene høyere enn driftskostnadene og resultatet ble et positivt brutto driftsresultat. Brutto driftsresultat (brutto driftsinntekter brutto driftsutgifter) viser hvor mye kommunen har disponibelt til å dekke netto eksterne finanskostnader (renter og avdrag) Tusen kr Driftsinntekter Driftsutgifter R2008 R2009 R2010 B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 År Fig. 1 3

4 1.3 Netto driftsresultat Netto driftsresultat fremkommer etter at en har trukket fra driftsutgifter og eksterne finansieringskostnader fra driftsinntektene. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunen kan avsette eller må bruke av fondsmidler for at regnskap og budsjett skal fremstå i balanse. Bevilges det ikke tilstrekkelig med fondsmidler gir dette et regnskapsmessig merforbruk eller motsatt et regnskapsmessig mindreforbruk. Fig. 2 viser utviklingen i netto driftsresultat for Snillfjord kommune. I regnskapsårene har den vært positiv. I 2011 samt for planperioden er netto driftsresultat negativt. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinnt. Tusen kr. Fig ,8 1,8 1,3 0 R 2008 R 2009 R 2010 B 0, B 2012 B 2013 B 0, B ,8 0,7 Det anbefales fra teknisk beregningsutvalg (TBU) et netto driftsresultat på 3 3,5 % pr. år for å oppnå den nødvendige handlefriheten til å møte uforutsette utgifter i fremtiden. 1.4 Netto lånegjeld Utv. lånegjeld pr. innbygger Kr R 2008 R 2009 R 2010 B 2011 År Fig. 3 Fig. 3 viser utvikling i langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) pr. innbygger. Kommunens langsiktige gjeld skal betjenes, og utviklingen i langsiktig gjeld gir lite rom for nye investeringsprosjekter med mindre kommunen ser muligheter for en betydelig inntektsøkning. Det er også vesentlig hvordan renteutviklingen blir. En økning på 1 % øker rentekostnaden med ca. kr

5 2 OVERORDNET MÅL OG DELMÅL Mål for Snillfjord kommunes virksomhet OVERORDNET MÅL: Snillfjord kommune skal gjennom de folkevalgte organer og en god kommunal organisasjonsstruktur ivareta og utvikle kvaliteten på tjenestetilbudet for den enkelte innbygger i kommunen. Dette kommer til uttrykk ved: Snillfjord kommune skal gi god service og et likeverdig og riktig tjenestetilbud av høy kvalitet til alle innbyggerne i kommunen. Vi skal ha en sterk demokratisk styring av de kommunale tjenestene som trygger interessene til individet og fellesskapet. Vi skal ha en åpen og inkluderende saksbehandling som grunnlag for debatt og deltakelse fra alle innbyggere. Kommunal organisasjonsstruktur skal være hensiktsmessig og enklest mulig oppbygd og som minimaliserer byråkrati og saksbehandlingstid. Administrasjonen skal være tilrettelegger og pådriver i utførelse av pålagte delegerte oppdrag og samtidig bidra til utvikling og fornyelse tilpasset stadig endrede rammebetingelser. Vi skal legge til rette for etablering av ny næringsvirksomhet i kommunen, samt gi eksisterende næringer vilkår og støtte til opprettholdelse og utvikling. Det skal tilrettelegges for, og stimuleres til boligbygging og bosetting i alle deler av kommunen. Vi skal sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge i Snillfjord, med et inkluderende og individuelt tilpasset skolemiljø, som gir hver enkelt mulighet til å utvikle sine evner og føle trygghet, og som er fri for mobbing. Kommunen skal ha helse og sosialtjenester på høyt nivå, og en organisering som skaper trygghet og forutsigbarhet. Et likeverdig og godt tilbud nærmest mulig innbyggerne. Vi vil legge til rette for at forebyggende helsearbeid og individets egen mulighet til å opprettholde god helse er gode i kommunen. For å nå den overordnede målsettingen vedtas følgende delmål for perioden inndelt i rammeområder: o Politikk og sentraladministrasjon Ha en politisk struktur som bidrar til demokrati og deltagelse. En vitalisering av kommunestyres ansvar til overordnet og målmessig styring av virksomheten. Politisk arbeid og ønsker skal bunne ut i vedtak som er konkrete og entydige. Administrasjonen skal ha en nøktern og hensiktsmessig organisering som ivaretar innbyggernes og politikernes behov for en tilstrekkelig saksbehandling og tjenester. Delegerte oppdrag og vedtak skal ivaretas på en god måte og iverksettes innen de tidsfrister som gjelder. Arbeide aktivt for bedre mobil og bredbåndsdekning i kommunen, samt opprusting og utbygging av vegnett i kommunen. Støtte opp om og arbeide aktivt sammen med frivillige lag og organisasjoner. Disse har en viktig rolle i lokalsamfunnet for tilhørighet og fellesskapsfølelse, samt at de er sentrale i kommunens forebyggende helsearbeid. Kommunen skal også ha en god kontakt med og konstruktivt samarbeid med næringsorganisasjonene. Økt og målrettet markedsføring av Snillfjord. Det må skapes en identitet og positiv profilering av kommunen, med fokus på våre sterke sider og fortrinn. Både for oss selv, mulige nye bosettere, næringsliv i regionen og nyetablerere samt turist og fritidsbefolkningen. Ha en kontinuerlig vurdering av organisering og interkommunale samarbeidsformer for best mulig samlet tjenestetilbud. 5

6 o Oppvekst Opprettholde en desentralisert skolestruktur, basert på tre oppvekstsenter med samlokalisering av barnehage og skole, samt oppgradering/rehabilitering av tilhørende bygg og anlegg. Full barnehagedekning med vekt på kvalitet og målrettet virksomhet. Legge til rette for en aktiv skole som knytter skole og lokalsamfunn sammen. Ha en kvalitetsmessig god skole og ansatte med god og relevant kompetanse som sikrer optimale læringsvilkår for den enkelte elev. Opprettholde en god skolehelsetjeneste med mulighet til oppfølging av enkeltelever. Tilrettelegge for økt fysisk aktivitet og forebyggende folkehelse. Utvikle rådgivningstjenesten i ungdomsskolen med vekt på individuell og profesjonell veiledning ved yrkes og utdanningsvalg. Bruk av praktisk læring hvor dette er hensiktsmessig. Innføre praktiske valgfag i ungdomskolen. o Helse og omsorg Økt satsning på forebyggende helsearbeid. Tilrettelegging for økt fysisk aktivitet og et sunnere kosthold blant kommunens innbyggere. Gjennom samarbeid med frivillig sektor skape et inkluderende og godt nærmiljø som bryr seg om og tar hand om medmennesker. Kommunen skal støtte opp om Grønn omsorg og inn på tunet i Snillfjord for videreutvikling, spesielt med tanke på rehabiliteringstjenesten. Vi skal ha en god helhetlig omsorgstjeneste som inkluderer kultur, aktivitet og trivselstiltak, for en meningsfull hverdag og forebygging av ensomhet og psykiske lidelser. Vi skal ha tilstrekkelig kapasitet til å gi pleietrengende tilbud om institusjonsopphold ved behov, samtidig som vi må gjøre det mulig for eldre å bo hjemme så lenge de ønsker det. Utvikle og organisere helse og pleietilbudet i kommunen med tanke på høy kvalitet på tjenestene, og forutsigbarhet og trygghet for brukerne. Dette i samarbeid med andre kommuner. o Teknisk, landbruk og miljø Gjennom kommunens næringsplan ivareta eksisterende næringsliv, utvikle og skape grunnlag for ny næring i samarbeid med næringslivets organisasjoner. Opparbeide attraktive næringsarealer i flere områder i kommunen. Kommunen skal være en aktiv veileder og støttespiller for nyetablerere. Gjennom arealforvaltning sikre vern av produktiv jord. Tilrettelegge for boligbygging i alle deler av kommunen. Ledige kommunale tomter opparbeides og markedsføres aktivt. Stimulere til økt boligbygging og tilflytting til kommunen gjennom økonomiske støttetiltak. Kommunen sammen med landbruksnæringa skal gjennomføre en strategiprosess for å se på mulighetene for å utvikle tileggsnæringer, som for eksempel ulike utmarksprodukter. Ha en god og hensiktsmessig VARtjeneste som drives etter selvkostprinsippet. Kommunen skal tilstrebe et godt vedlikehold av kommunale bygg og eiendeler. Tilstrebe en god standard på kommunale veier. Økt fokus på trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Legge til rette for lokal energiproduksjon. Tilbudet om sommerjobb for ungdom videreføres med vekt på å gi hver enkelt en meningsfull og givende arbeidstid. 6

7 Kommunen bør tilstrebe flere lærlingplasser og da med god oppfølging og innhold. 2.2 Kostrastatistikk I og med at kommunen ikke har bestemt eksakte måleinstrumenter for måloppnåelse, legges det frem enkelte tallmaterialer fra rapporterte kostratall for Sammenlignbare kommuner; Roan og Flatanger lik i innbyggertall og areal. Oppvekst Fig. 4 Forklaring til funksjoner: 202: Grunnskole 214: Spesialskoler 215: Skolefritidstilbud 222: Skolelokaler 223: Skoleskyss 7

8 Fig. 5 Pleie og omsorg Fig. 6 8

9 Teknisk Fig. 7 9

10 Fig. 8 Fig. 9 3 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETTOVERSIKT 3.1 Generelt Den konsekvensjusterte budsjettoversikten skal angi utviklingen i den økonomiske handlefriheten dersom en viderefører inneværende års drifts og tjenestenivå samt konsekvenser av allerede fattede politiske vedtak. Kommunelovens krav er at det lages en realistisk oppstilling over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, og prioriterte oppgaver i planperioden. Hva som er sannsynlige inntekter og forventede utgifter må nødvendigvis baseres på grunn av skjønn, og munner ut i det vi kaller konsekvensjustert budsjettoversikt. Prioriterte oppgaver handler derimot om politiske prioriteringer og bevilgninger til ulike formål, innenfor de forventede økonomiske rammene i perioden. En sentral problemstilling i forbindelse med fremskrivning av utgiftssiden, er imidlertid å skille mellom hvilke tiltak/utgiftsøkninger som etter stor sannsynlighet må gjennomføres uansett, og hvilke tiltak/utgiftsøkninger som en i realiteten kan si ja eller nei til (politisk prioritering). Det kan også foreligge planer om tiltak som må gjennomføres uansett, men hvor omfanget (kostnadene) av tiltakene vil være gjenstand for politisk prioritering. Igjen må en bruke beste skjønn. Hovedproblemet med å lage en oppstilling over sannsynlige inntekter og forventede utgifter, er som kjent at kommunens rammebetingelser er såpass lite stabile som en i en årrekke har erfart. Fra år til år er det til dels store endringer i bl.a.: Merutgifter pga lønnsoppgjør (og lønn utgjør over 61 % av kommunens driftsutgifter) Innbyggernes behov for tjenester (helse/sosial, undervisning osv.) Statlige tilskuddsordninger til ulike formål (bl.a eldreomsorg, psykiatri, skolebygg, barnehager osv.) 10

11 Statlige lover og forskrifter som påvirker kommunens utgifter og inntekter Omfordeling av oppgaver mellom forvaltningsnivåene Innbyggertall og alderssammensetning Skatteinntekter og rammetilskudd Det generelle rentenivået Prisnivå ulike varer og tjenester (bl.a. forsikringer, pensjonspremier, elkraft, osv.). Dette er i stor grad forhold som vi har små muligheter til å påvirke, men som langt på vei bestemmer både hvilke økonomiske rammer vi må forholde oss til og hvilke tjenester vi må levere. Ut i fra de sentrale problemstillingene ovenfor, er det klart at jo lenger ut i planperioden en kommer, desto mer usikre vil de fremskrevne økonomiske rammene være. 3.2 Framskriving løpende drift ( ) Generelle forutsetninger og retningslinjer for økonomiplan : Lønnsvekst I årsbudsjettet for 2011 er det beregnet en årslønnsvekst på 2,5 %. Partene i kommuneoppgjøret har blitt enige om årets lønnsoppgjør. De ansatte i kommunesektoren får et generelt tillegg på 1,72 prosent, minimum 7000 kroner pr. år. Sammenholdt med tillegg som er gitt tidligere, utgjør resultatet en lønnsvekst på 4 ¼ prosent. En årslønnsvekst på 2,5 % tilsvarer et lønnsoppgjør på ca. 3,75 %, gitt en årslønn på kr Årslønnsvekst; lønnsvekst gjeldende fra Lønnsoppgjør; lønnsvekst med virkning fra Utdrag fra Økonomisk analyse 1/2011 Statistisk Sentralbyrå: 2013 og 2014 har norsk økonomi trolig kommet inn i en høykonjunktur. Sysselsettingen øker relativt kraftig og ledigheten kommer ifølge våre anslag ned til om lag 2½ prosent. Vi ser for oss at lønnsomheten i norsk næringsliv da har økt gjennom flere år. Lønnsveksten vil også ta seg opp trolig allerede gjennom hovedoppgjørene i Utslagene kan imidlertid bli tydeligst i form av økt lønnsglidning i 2013 og relativt store tarifftillegg i Våre anslag innebærer en lønnsvekst på 4,6 prosent i 2013 og 5,8 prosent i Dette innebærer en reallønnsvekst på om lag 2½ prosent i 2013 og 3 prosent i Vi venter at lønnsveksten blir rundt 4 prosent i år, og at den deretter tiltar til nær 5 prosent mot slutten av prognoseperioden. 11

12 Tabell med lønnsvekst i kommunesektoren de 5 siste år. (Gjennomsnittlig prosentvis økning i månedslønn for heltidsansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet, alle utdanningsnivå/kjønn) 9 8 7,7 7 I % ,8 5,2 3, År Fig. 10 I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem så er lønnsveksten for 2011 oppjustert til 3,9 % mot 3,25 % i statsbudsjettet for Dette gir en revidert deflator (lønns og prisvekst) for 2011 på 3,4 %. Ut i fra anslag og de signaler som er gitt, er det ikke urealistisk å anslå en årslønnsvekst i hele planperioden 2012 til 2015 til minst å være 2,5 % hvert år (et årlig lønnsoppgjør på ca. 3,75 % hvert år). Prisveksten anslås til 1,5 %. Dette gir en deflator på 2,2 %. Deflator er et sammenveid indeks for prisvekst i kommunesektoren. Omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester, hvorav lønn teller 2/3 i indeksen. Deflatoren legges til grunn for beregnet økning av våre prisbelagte tjenester Renteutvikling Pressemelding fra siste rentemøte Norges bank : Norges Banks hovedstyre besluttet i dag å sette opp styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 2,25 prosent. Oppgangen i norsk økonomi har fått godt feste. Flere andre sentralbanker har satt opp renten. Hensynet til å stabilisere aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten bør settes opp, sier sentralbanksjef Øystein Olsen. Prisstigningen er lav. Det taler for å holde renten lav. På den andre siden er kapasitetsutnyttingen i økonomien på vei opp. Det er utsikter til at prisstigningen vil tilta i løpet av det neste året. Analysene vi la fram i mars tilsa at styringsrenten gradvis skal heves mot et mer normalt nivå. Utviklingen siden da har vært om lag som ventet. En samlet vurdering tilsier at vi øker renten nå, sier Olsen. Rente og avdragsutgifter i økonomiplanen er beregnet for vedtatt lånegjeld. I dag er flytende rente i Kommunalbanken, 2,75 %. Regner med at den vil være rundt 3,1 % ved årsskiftet hvis prognosene til Norges Bank stemmer. Anslår ut ifra dette at renta øker med ½ % hvert år i planperioden. 2012: 3,1 % 2013: 3,6 % 2014: 4,1 % 2015: 4,6 % 12

13 Beregnede renter og avdrag i planperioden er ut i fra at det ikke foretas investeringer i planperioden som skal finansieres med nye låneopptak Utvikling i frie inntekter (rammetilskudd og skatt) Det er antall innbyggere og alderssammensetning som i størst grad betyr noe når rammetilskuddet beregnes. Aldergrupperinger er kriterier i inntektssystemet. Kriteriene vektes, og kommunen mottar overføringer avhengig av sin andel i forhold til landsgjennomsnittet. Det forventes og legges inn som en forutsetning at innbyggertallet øker i planperioden, fra til 1010 i Grunnen til at kommunen forventer dette er satsingen på næringsutvikling og tilrettelegging i boligfelt. Kommuneproposisjon for 2012 ga signaler om hva kommunen kan forvente av statlige overføringer for 2012 og fremover i planperioden. Det forventes en realvekst på 5 6 mrd. kr. Av denne veksten så er 3 ¾ 4 ¼ mrd. frie inntekter, d.v.s. realvekst i frie inntekter på 1 ½ % (av dette får fylkeskommunen ½ til ¾ mrd). Veksten regnes fra anslått inntektsnivå i 2011 i revidert. 2012: Økning i frie inntekter med 4 milliarder kr. + 5 mrd. kompensasjon Samhandlingsreformen + deflator 3 % (for Snillfjord kommune er kompensasjon i forbindelse med Samhandlingsreformen beregnet å være kr i 2012) 2013: Økning i frie inntekter med 2,5 milliarder kr + deflator 3 % + kr Samhandlingsreformen 2014: Økning i frie inntekter med 3 milliarder kr + deflator 3 % + kr Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen skal overføre nye oppgaver for helsevesenet til kommunene. De fem nye milliardene kommunene nå skal få som følge av Samhandlingsreformen skal brukes til behandling og forebygging. Med disse forutsetninger får vi denne beregnede utvikling i rammetilskudd og skatt: Utvikling i rammetilskudd og skatt (hele tusen) Budsjett Budsjett Rammetilskudd Budsjett Budsjett 2012 Budsjett Øremerket tilskudd til barnehage Regnskap Skatt Regnskap Fig

14 3.2.4 Pensjonskostnad Det legges ikke inn noen økning i pensjonspremien (arbeidsgivers andel). Tar utgangspunkt i samme beregning og prognose som for Fellesordningen: 10,5%, Sykepleieordningen: 14,5%, Ordningen for tillitsvalgte: 27,01% og Statens pensjonskasse: 12,20%. De økonomiske forutsetningene som skal ligge til grunn for den årlige kostnadsberegningen av pensjonsforpliktelsen revurderes hvert år, noe som ofte gir til dels store svingninger fra år til år. Dette er fordi de økonomiske forutsetningene skal gjenspeile markedssituasjonen på måletidspunktet. Ut fra dette regelverket er det således umulig å si noe om hvordan pensjonskostnader og forpliktelser vil utvikle seg i årene framover, siden man må ta utgangspunkt i rentesituasjonen på måletidspunktet. Lønnsutvikling påvirker også pensjonskostnaden. Påregner et stabilt premieavvik i perioden uten store svingninger fra år til år. Premieavvik oppstår på grunn av at pensjonskostnaden og pensjonspremiene beregnes på forskjellige måter Eiendomsskatt Eiendomsskatt på verk og bruk ble vedtatt innført fra 2009 i medhold av eiendomsskatteloven 2, 3 og 4, med en skattesats på 2 promille. Eiendomsskattesatsen kan ikke økes med mer enn 2 promille hvert år til maks 7 promille. Det ble vedtatt en sats på 6 promille for Det forutsettes 7 promille i Kommunen har ikke utnyttet inntektspotensialet sitt i forhold til eiendomsskatten. Eiendomsskatten er den eneste skatten som kommunen selv har styring med, og hvor skatteinntektene i sin helhet tilfaller kommunen. Eiendomsskatten brukes til å finansiere de kommunale tjenestene. Inntekter av eiendomskatt påvirker ikke overføringene fra staten etter dagens regler. Eiendomsskatt må vedtas hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Kommunestyret kan også velge å ikke skrive ut eiendomsskatt som er vedtatt innført tidligere, dvs. å fjerne skatten. 14

15 3.3 Konsekvensjusteringer/utviklingstrekk for rammeområdene Utover det som er kommentert under hvert rammeområde så er økonomiplanen justert for beregninger gjort i punktene Politikk og sentraladministrasjon Politikk og sentraladministrasjon Hele tusen Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 År Fig. 10 Kjøp av tjenester Revisjon MidtNorge settes til hva representantskapet i Revisjon MidtNorge IKS vedtok i sak 03/10, Økonomiplan , Årsbudsjett Beløpene i planperioden blir da kr i 2012, i 2013, kr i 2014 og kr i Lærlingeordningen videreføres med 1 lærling hvert år. Sommerjobb for ungdom videreføres. Et positivt tiltak. Netto utgift på kr hvert år i planperioden. For å markedsføre kommunen i forskjellige sammenhenger er det behov for å fornye diverse effekter. Dette har det ikke vært egen budsjettpost på tidligere. Kr settes av hvert år, jfr. vedtatte delmål. I organisasjonen er det også påbegynt et arbeid for å kunne tilby seniorpolitiske tiltak. Bedriftshelsetjenesten innføres fra 2011, årlig kostnad kr Overføringer/støtte til lag og foreninger (Snillfjord frivilligsentral kr , Norsk Landbruksrådgivning SørTrøndelag kr , Snillfjord Næringsforum kr , Allskog kr Snillfjord Menighetsråd kr ) foreslås holdt uendret og på samme nivå i hele perioden. Det viser seg nødvendig å ha et kro/kantinetilbud på Krokstadøra. Netto inntekt beregnes til kr hvert år i planperioden. Midler til å drive organisasjonsutvikling videreføres. Dette er påbegynt i inneværende år. Netto driftskostnad kr i

16 3.3.2 Oppvekst Oppvekst Hele tusen Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 År Fig. 11 Forutsetter videreføring av 2011driftsnivå. Generell betraktning om utviklingen innenfor området: Kultur Kommunens satsing på kultur. Stillingen som kulturkonsulent er redusert gjennom bemanning av servicekontoret. Satsingsområder som Den kulturelle spaserstokken (kultur og forebyggende helse), Den kulturelle skolesekken (kultur og skole). Kulturskolen ligger på lovens minimumsgrense med tilbud bare på billedkunst. Dette tilbudet etterspørres. Oppvekst Skolenes ressurs til tilpasset opplæring er hardt presset i dagens ramme. Konsekvensvurdering pågår. Barnehagen på Hemnskjela har stor søkning neste barnehageår. Barnehagen har nok rom, men sprenger rammene for bemanning i løpet av 2011/2012. Våren 2012 har barnehagen 16 barn hvorav 6 er småbarn. Dette medfører et behov for 40 % økning i bemanningen. Det medfører også en økning på inntektssiden gjennom økt foreldrebetaling. Krokstadøra oppvekstsenter har en lederressurs for skolen som er minimal i forhold til de oppgaver som ligger på en skole med barne og ungdomstrinn. Skolen bør ha en rektor i 100 % og i tillegg styrkes med ledelsesressurs på minimum 20 % (inspektør/avdelingsledere). PPtjenesten i SørFosen Denne har en lederressurs i 50 % som skal lede en interkommunal tjeneste med 3 lokalkontor. De utfordringer tjenesten står overfor med omstilling til en mer effektiv tjeneste krever en ledelse med nødvendig kapasitet. Eierkommunene må stå samlet om en styrking av ledelsen. Kompetanse Vi har ikke egne ressurser til å følge opp Kompetanse for kvalitet, statens satsing på videreutdanning av lærere. Derfor mister vi en årlig statlig støtte på kr pr. lærer som kunne deltatt i dette kompetanseprogrammet. Vi mister muligheten til kompetanseutvikling av lærerstaben vår. 16

17 3.3.3 Helse og omsorg Helse og omsorg Hele tusen Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 År Fig.12 Forutsetter videreføring av 2011driftsnivå. Generell betraktning om utviklingen innenfor området: Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er vedtatt og skal innføres fra Innføringsfasen er forventet å ta flere år. Gjennom prosjekt samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO) søker Snillfjord kommune å finne løsninger på fremtidens helseutfordringer regionalt. Samhandlingsreformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Målene med samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp I forslag til ny kommunal helse og omsorgslov tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helseog omsorgstjenester ( sørgeforansvar ), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Kommunens plikter skal i all hovedsak videreføres, men pliktene foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Dette vil gi kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar og større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. I forslaget oppheves skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage og tilsynsinstans. 17

18 I tillegg kommer en ny folkehelselov. Hovedtrekken i lovforslaget er: Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan. I dag ligger ansvaret i kommunen ved sin helsetjeneste. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan og bygningsloven Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert, slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer Samhandlingsreformen, forslag til ny helse og omsorgslov og forslag til ny folkehelselov gir Snillfjord kommune mange nye utfordringer og oppgaver. Eventuelle regionale løsninger vil kunne løse noe, men hvilke og når dette er på plass er uklart. Innenfor planperioden forventes små endringer i kommunens befolkning og helseutfordringer. Samhandlingsreformen vil ha en kostnad. Det er uklart hvor stor kostnaden vil bli for Snillfjord kommune i planperioden. Vi har valgt å legge inn kr hvert år i planperioden. Habiliteringstjenesten: Snillfjord kommune har i dag 2 bofellesskap. Snillfjord kommune har over tid sett at hjelpebehovet og behovet for faglig og medisinsk hjelp øker i denne brukergruppen. Slik tjenesten er organisert i dag er det krevende å gi et medisinsk forsvarlig tilbud til alle brukerne. Ved Krokstadøra bofellesskap løses utfordringen ved at en har medisinfaglig kompetanse tilgjengelig fra SOS. Et samlet tilbud vil kunne gi en styrket tjeneste. Kommunen vil kunne tilby de ansatte faglige nettverk. Beboere vil bli samlet til en større enhet hvor det blir enklere for alle å få tilrettelagt arbeid og fritidsaktiviteter. En vil ha større mulighet for å gi framtidige brukere et oppdatert tilbud. Snillfjord kommune bør om mulig se hvordan slike tjenester er bygget opp i andre kommuner, både sammenlignbare kommuner og nabokommuner. Rekruttering: Ståstedanalysen gjort gjennom arbeidet med SiO viser betydelig rekrutteringsutfordringer for samtlige kommuner i regionen. Snillfjord kommune har svært stabile og dyktige medarbeidere innen rammeområde 1.3. Gjennomsnittsalderen er høy og det forventes en del turnover i planperioden. I planperioden må kommunen fokusere på følgende 5 hovedtiltak: Samle og utnytte den kompetansen som allerede finnes i kommunen Seniortiltak Mulighet for faglig utvikling Fortsatt arbeid for å redusere uønsket deltid Lærlingordning Det forventes ingen store kostnadsøkninger innenfor sosial og barnevern. 18

19 3.3.4 Teknisk, landbruk og miljø Teknisk, landbruk og miljø Hele tusen Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 År Fig. 13 Forutsetter videreføring av 2011driftsnivå. Gjennom endringer i plan og bygningsloven i er det stilt større krav til den kommunale saksbehandlingen. Særlig i første del av planarbeid og ved ulovligheter på byggesiden er det behov for økte ressurser for å ivareta lovens formål og påbud. Det er i dag ikke ledig kapasitet på avdeling Teknisk, Næring og Miljø og det foreslås opprettet en ny stilling som i hovedsak skal arbeide med plan. Noe av kostnadene til stillingen vil kunne dekkes inn gjennom gebyrinntekter, men det må likevel settes av kr hvert år i planperioden. Det er et behov for å styrke plansiden. Viktig å prioritere overordnet planarbeid for kommunen, og derigjennom en kontinuerlig rullering av både overordnet plan og delplaner. Snillfjord kommune har stort etterslep på generelt vedlikehold. Kommunens vedlikeholdsplan legges til grunn for vedlikeholdsarbeidet i kommunen. Planen beskriver prioriterte tiltak med tiltakets art, tilstand, omfang og kostnad. Må gjennomgå selvkostområdene med tanke på full selvkostfinansiering innen utgangen av planperioden på vann, avløp, feiing og andre relevante områder. Det foreslås å øke avløpsgebyr med 5 % hvert år i planperioden og gebyr for feiing med 10 %. 19

20 4 BUDSJETTSKJEMA 20

Økonomiplan 2011-2014

Økonomiplan 2011-2014 Formannskapets forslag til Økonomiplan 2011-2014 Lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 10.05.-24.05.2010 Formannskapets forslag til Økonomiplan 2011-2014 vedtatt F-sak 51/10 04.05.2010 1 ØKONOMISK

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Formannskapets forslag til Økonomiplan legges ut til offentlig ettersyn i perioden

Formannskapets forslag til Økonomiplan legges ut til offentlig ettersyn i perioden Formannskapets forslag til Økonomiplan 2013-2016 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 15.05 29.05.2012. Formannskapets forslag til Økonomiplan 2013-2016. Vedtatt i F-sak 50/12 den 14.05.2012. 1

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2016/1486-9749/2016 Saksbehandler: Gunn Vesterheim Arkivkode: 151 Saksframlegg Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 - Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2014

Kommuneproposisjonen 2014 Kommuneproposisjonen 2014 Prop. 146 S (2012-2013) tirsdag 7. mai 2013 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 Veien videre Helhetlig styring og langsiktig planlegging Orden

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE SKIPTVET KOMMUNE. Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato:

MØTEINNKALLING SAKSLISTE SKIPTVET KOMMUNE. Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato: SKIPTVET KOMMUNE Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato: 18.11.2013 Tid: 15:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 69806100 Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling.

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14. Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Økonomiplanarbeidet etter Kom.prop en

Økonomiplanarbeidet etter Kom.prop en Levanger kommune rådmannen Økonomiplanarbeidet etter Kom.prop en Formannskapet 30.mai 2007 Økonomiplanarbeidet etter Kom.prop en - Ola Stene 30.5.2007 - Formannskapet 1 Kommuneproposisjonen 2008 (St.prp.

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

God skatteinngang i 2016 KLP

God skatteinngang i 2016 KLP God skatteinngang i KLP Skatt og rammetilskudd januar april Skatteveksten i Nasjonalbudsjettet er anslått til 6,0 % (des. 2015) Januar Regnskap Januar Januar Avvik Endring 15-16 Endring landet Skatt 71

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet Levanger kommune ØKONOMIPLAN 2007 2010 s forslag/foreløpig forslag Formannskapet 20.09.2006 Presentasjon av foreløpig forslag 1 Levanger kommune Hovedtrekkene i rådmannens forslag - 1 Offensiv økonomiplan

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017

Økonomiplan 2014-2017 Økonomiplan 2014-2017 Innholdsfortegnelse: Saksframlegg til F-sak 80/13 - side 2 Saksprotokoll F-sak 80/13 den 11.06.13 - side 5 Saksprotokoll F-sak 103/13 den 20.08.13 - side 6 Saksprotokoll K-sak 47/13

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Handlingsregler i budsjettprosessen

Handlingsregler i budsjettprosessen Handlingsregler i budsjettprosessen Dialogmøte Fylkesmannen 20.02.2013 Jan Magne Langseth Seniorrådgiver Ringebu kommune Bakgrunn 2008 et vendepunkt Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 0,0

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

K2 Hurdal Ullensaker

K2 Hurdal Ullensaker K2 NOTAT TIL FORHANDLINGSUTVALGET HURDAL/ULLENSAKER VURDERING AV ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED EVENTUELL SAMMENSLÅING Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 GENERELT... 2 3 FRIE INNTEKTER... 2 4 UTGIFTER TIL ADMINISTRASJON

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Lørenskog kommune PUBLISERT: 30. MAI 2016 ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Tema for presentasjonen Kort info om kommunen / nøkkeltall Kommunens

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2006-2009

ØKONOMIPLAN 2006-2009 Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune ØKONOMIPLAN 2006-2009 Økonomiplan 2006-2009 Vedtatt i kommunestyrets møte den 15.12.2005 sak nr. 45/05 Innholdsfortegnelse: 1 GRUNNLAG OG UTVIKLINGSTREKK...

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2017 og økonomiplan

Halden kommune årsbudsjett 2017 og økonomiplan Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: Vår ref.: 2016/4495 331.1 BOV Vår dato: 16.2.2017 Halden kommune årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 Halden kommunes

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2009-2012 - Budsjett 2009 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth trond.selseth@innherred-samkommune.no 74048212 Arkivref: 2008/10561 - / Saksordfører:

Detaljer

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100 HVALER KOMMUNE Rådmannen NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: 14.08.2012 Gradering: Klassering: 100 Til: Alle deltakere på kommunestyrets budsjettkonferanse 2012 Fra: Rådmannen

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Arkivsak: 13/11 Møtedato/tid: 19.02.2013, kl. 10:00 Møtested: Møtedeltakere: Forfall: Andre møtende: Kopi: Rådhuset, Lille møterom Oddvar M. Lian,

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/ Halsa kommunestyre

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/ Halsa kommunestyre Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2016/297-12 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/16 29.11.2016 Halsa kommunestyre 15.12.2016 Halsa kommunes

Detaljer

Økonomiplan / Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer. Orientering til fylkestinget 8. juni 2015

Økonomiplan / Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer. Orientering til fylkestinget 8. juni 2015 Økonomiplan 2016-2019/ Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer Orientering til fylkestinget 8. juni 2015 Grunnlag for saken Satsingene som fremgår av «Hedmarkserklæringen 2011-2015 Regional planstrategi

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer

Årsbudsjett og Gebyrregulativ 2012

Årsbudsjett og Gebyrregulativ 2012 Årsbudsjett og Gebyrregulativ 2012 Formannskapets til årsbudsjett 2012. Legges ut til offentlig ettersyn i perioden 25.11. 09.12.2011. Vedtatt sak 152/2011 den 22.11.2011. Høringsfrist 09.12.2011. INNLEDNING

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. mars 207 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 208 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN Berlevåg kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 23.11.2011 Tid: 18:00 Merk tiden! Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer