Formannskapets forslag til Økonomiplan legges ut til offentlig ettersyn i perioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Formannskapets forslag til Økonomiplan legges ut til offentlig ettersyn i perioden"

Transkript

1 Formannskapets forslag til Økonomiplan legges ut til offentlig ettersyn i perioden Formannskapets forslag til Økonomiplan Vedtatt i F-sak 50/12 den

2 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 1.1 Driftsinntekter Kommunens hovedinntektskilder er som følger: (tall i 1000 kr) B-2012 R-2011 R-2010 R-2009 Skatt inntekt og formue 20,4 % ,9 % ,6 % ,7 % Rammetilskudd 58,1 % ,2 % ,0 % ,6 % Brukerbetaling, husleier, avgifter, salg etc. 12,2 % ,4 % ,8 % ,6 % 9218 Div. overføringer fra stat, fylke, kommuner 7,9 % ,3 % ,6 % ,6 % Eiendomsskatt/Andre skatter 1,4 % ,2 % ,8 % 712 0,4 % 329 Brutto driftsinntekter Tabell 1 Statlige overføringer og skatt på inntekt og formue er kommunens viktigste inntekter, og utgjorde for Snillfjord i % av brutto inntekter. Videre kan en se at betaling av kommunale tjenester utgjorde11,4 %. Eiendomsskatt på verker og bruk, som ble innført ifra 2009, utgjorde 1,4 %. Eiendomsskatt er en inntektskilde som kommunen selv kan påvirke, og eventuelt øke inntektene med. De fleste av kommunens betalingssatser er regulert av lover. Derfor er kommunen avhengig av at staten øker sine overføringer i takt med kommunens økte utgifter. Fra økte brutto driftsinntekter med kun 0,2 %. Skatteinntektene var i 2011 på 68,2% sammenlignet med landsgjennomsnittet. I tillegg fikk kommunen kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. I 2011 mottok Snillfjord kr. 5,7 millioner i inntektsutjevning mot kr. 4,6 millioner i 2010 og 3,8 millioner i Inntektsutjevningen inngår i linjen for rammetilskudd. Folketallet og alderssammensetningen har en direkte virkning i størrelsen på rammetilskuddet. Rammetilskuddet fra staten fastsettes ut fra folketallet 01. juli året før budsjettåret. Det tas utgangspunkt i KS (Stolp) sine beregninger av rammetilskudd og skatteinntekter ved budsjettarbeidet. Snillfjord kommune hadde i 2011 en nedgang i folketallet med 11 personer (1,1 %) til 981 personer pr (se tabell B) vil være telletidspunktet for rammeoverføring Antall 0-5 år Antall 6-15 år Antall år Antall år Antall 80 år og oppover Totalt Tabell 2 2

3 1.2 Driftsutgifter Kommunens driftsutgifter er som følger: (tall i 1000 kr) B-2012 R-2011 R-2010 R-2009 Lønn og sosiale utgifter 64,9 % ,2 % ,5 % ,6 % Kjøp av varer og tjenester 16,6 % ,2 % ,7 % ,1 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm.egenprod. 8,4 % ,5 % ,0 % ,2 % 5362 Overføringer 5,7 % ,2 % ,6 % ,6 % 5732 Avskrivning 4,5 % ,9 % ,8 % ,5 % 3865 Fordelte utgifter 0,0 % 0 0,0 % 0 0,0 % 0-4,6 % Brutto driftsutgifter Syke/fødselspenger Netto lønn og sosiale utg Tabell 3 Kommunens største utgiftspost er lønn og sosiale utgifter og utgjorde 61,8 % i 2011 (fratrukket sykepenger). Ifra 2010 til 2011 økte netto lønnskostnader med 3,9 %. Kommunens samlede driftsutgifter har i løpet av de siste 3 årene økt mer enn innektene. I fra 2009 til 2011 økte brutto driftsutgifter med 3,2 %. Avskrivningskostnadene blir i kommunal sammenheng nullstilt i driftsregnskapet. For å synliggjøre kapitalkostnaden, utgiftsføres avdrag på langsiktig lån i driftsregnskapet. Brutto driftsresultat (brutto driftsinntekter brutto driftsutgifter) viser hvor mye kommunen har disponibelt til å dekke netto eksterne finanskostnader (renter og avdrag), se fig. 1. I de siste års budsjett og årsberetninger har rådmann informert om bekymringen vedrørende forholdet i mellom driftsutgifter og inntekter. Fig.1 illustrerer dette forholdet over en femårsperiode. Bortsett fra 2010, da momskompensasjon fra investeringsregnskapet ble inntektsført i driftsregnskapet, har driftsutgiftene vært høyere enn driftsinntektene. I 2011 ble det et regnskapsmessig underskudd på kr. 631, mens selve drifta hadde et underskudd på 1,7 mill kr Tusen kr Driftsinntekter Driftsutgifter R-2008 R-2009 R-2010 R-2011 B-2012 År Fig. 1 3

4 1.3 Netto driftsresultat Netto driftsresultat fremkommer etter at en har trukket fra driftsutgifter og eksterne finansieringskostnader fra driftsinntektene. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunen kan avsette eller må bruke av fondsmidler for at regnskap og budsjett skal fremstå i balanse. Bevilges det ikke tilstrekkelig med fondsmidler gir dette et regnskapsmessig merforbruk eller motsatt et regnskapsmessig mindreforbruk. Fig. 2 viser utviklingen i netto driftsresultat for Snillfjord kommune. I regnskapsårene har den vært positiv. I 2011 ble det et negativt netto driftsresultat. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinnt. Tusen kr. Fig ,8 1,3 1,8 1,4 R 2008 R 2009 R 2010 R 2011 B ,7 Det anbefales fra teknisk beregningsutvalg et netto driftsresultat på 3 3,5 % pr. år for å oppnå den nødvendige handlefriheten til å møte uforutsette utgifter i fremtiden. 1.4 Netto lånegjeld Fig. 3 Fig. 3 viser utvikling i nettolånegjeld pr. innbygger. Kommunens langsiktige gjeld skal betjenes, og utviklingen i langsiktig gjeld gir lite rom for nye investeringsprosjekter med mindre kommunen ser muligheter for en betydelig inntektsøkning. Det er også vesentlig hvordan renteutviklingen blir. En økning på 1 % øker rentekostnaden med ca. kr

5 1.5 Fondsutvikling Hele tusen Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond År Fig. 4 Fig. 5 Disposisjonsfondet i kommunen (se fig. 4 og 5) er oppsparte midler som fritt kan brukes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Det sier noe om størrelsen på økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Normtall for en tilstrekkelig økonomisk buffer er satt til 5 % av driftsinntektene. Disposisjonsfondet for Snillfjord kommune utgjorde 4,5 % pr I forhold til driftsinntektene har disposisjonsfondet gradvis avtatt de siste fire år. 5

6 2 OVERORDNET MÅL OG DELMÅL Mål for Snillfjord kommunes virksomhet OVERORDNET MÅL: Snillfjord kommune skal gjennom de folkevalgte organer og en god kommunal organisasjonsstruktur ivareta og utvikle kvaliteten på tjenestetilbudet for den enkelte innbygger i kommunen. Dette kommer til uttrykk ved: Snillfjord kommune skal gi god service og et likeverdig og riktig tjenestetilbud av høy kvalitet til alle innbyggerne i kommunen. Vi skal ha en sterk demokratisk styring av de kommunale tjenestene som trygger interessene til individet og fellesskapet. Vi skal ha en åpen og inkluderende saksbehandling som grunnlag for debatt og deltakelse fra alle innbyggere. Kommunal organisasjonsstruktur skal være hensiktsmessig og enklest mulig oppbygd og som minimaliserer byråkrati og saksbehandlingstid. Administrasjonen skal være tilrettelegger og pådriver i utførelse av pålagte delegerte oppdrag og samtidig bidra til utvikling og fornyelse tilpasset stadig endrede rammebetingelser. Vi skal legge til rette for etablering av ny næringsvirksomhet i kommunen, samt gi eksisterende næringer vilkår og støtte til opprettholdelse og utvikling. Det skal tilrettelegges for, og stimuleres til boligbygging og bosetting i alle deler av kommunen. Vi skal sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge i Snillfjord, med et inkluderende og individuelt tilpasset skolemiljø, som gir hver enkelt mulighet til å utvikle sine evner og føle trygghet, og som er fri for mobbing. Kommunen skal ha helse og sosialtjenester på høyt nivå, og en organisering som skaper trygghet og forutsigbarhet. Et likeverdig og godt tilbud nærmest mulig innbyggerne. Vi vil legge til rette for at forebyggende helsearbeid og individets egen mulighet til å opprettholde god helse er gode i kommunen. For å nå den overordnede målsettingen vedtas følgende delmål for perioden inndelt i rammeområder: o Politikk og sentraladministrasjon Ha en politisk struktur som bidrar til demokrati og deltagelse. En vitalisering av kommunestyres ansvar til overordnet og målmessig styring av virksomheten. Politisk arbeid og ønsker skal bunne ut i vedtak som er konkrete og entydige. Administrasjonen skal ha en nøktern og hensiktsmessig organisering som ivaretar innbyggernes og politikernes behov for en tilstrekkelig saksbehandling og tjenester. Delegerte oppdrag og vedtak skal ivaretas på en god måte og iverksettes innen de tidsfrister som gjelder. Arbeide aktivt for bedre mobil og bredbåndsdekning i kommunen, samt opprusting og utbygging av vegnett i kommunen. Støtte opp om og arbeide aktivt sammen med frivillige lag og organisasjoner. Disse har en viktig rolle i lokalsamfunnet for tilhørighet og fellesskapsfølelse, samt at de er sentrale i kommunens forebyggende helsearbeid. Kommunen skal også ha en god kontakt med og konstruktivt samarbeid med næringsorganisasjonene. Økt og målrettet markedsføring av Snillfjord. Det må skapes en identitet og positiv profilering av kommunen, med fokus på våre sterke sider og fortrinn. Både for oss selv, mulige nye bosettere, næringsliv i regionen og nyetablerere samt turist og fritidsbefolkningen. Ha en kontinuerlig vurdering av organisering og interkommunale samarbeidsformer for best mulig samlet tjenestetilbud. 6

7 o Oppvekst Opprettholde en desentralisert skolestruktur, basert på tre oppvekstsenter med samlokalisering av barnehage og skole, samt oppgradering/rehabilitering av tilhørende bygg og anlegg. Full barnehagedekning med vekt på kvalitet og målrettet virksomhet. Legge til rette for en aktiv skole som knytter skole og lokalsamfunn sammen. Ha en kvalitetsmessig god skole og ansatte med god og relevant kompetanse som sikrer optimale læringsvilkår for den enkelte elev. Opprettholde en god skolehelsetjeneste med mulighet til oppfølging av enkeltelever. Tilrettelegge for økt fysisk aktivitet og forebyggende folkehelse. Utvikle rådgivningstjenesten i ungdomsskolen med vekt på individuell og profesjonell veiledning ved yrkes- og utdanningsvalg. Bruk av praktisk læring hvor dette er hensiktsmessig. Innføre praktiske valgfag i ungdomskolen. o Helse og omsorg Økt satsning på forebyggende helsearbeid. Tilrettelegging for økt fysisk aktivitet og et sunnere kosthold blant kommunens innbyggere. Gjennom samarbeid med frivillig sektor skape et inkluderende og godt nærmiljø som bryr seg om og tar hand om medmennesker. Kommunen skal støtte opp om Grønn omsorg og inn på tunet i Snillfjord for videreutvikling, spesielt med tanke på rehabiliteringstjenesten. Vi skal ha en god helhetlig omsorgstjeneste som inkluderer kultur, aktivitet og trivselstiltak, for en meningsfull hverdag og forebygging av ensomhet og psykiske lidelser. Vi skal ha tilstrekkelig kapasitet til å gi pleietrengende tilbud om institusjonsopphold ved behov, samtidig som vi må gjøre det mulig for eldre å bo hjemme så lenge de ønsker det. Utvikle og organisere helse og pleietilbudet i kommunen med tanke på høy kvalitet på tjenestene, og forutsigbarhet og trygghet for brukerne. Dette i samarbeid med andre kommuner. o Teknisk, landbruk og miljø Gjennom kommunens næringsplan ivareta eksisterende næringsliv, utvikle og skape grunnlag for ny næring i samarbeid med næringslivets organisasjoner. Opparbeide attraktive næringsarealer i flere områder i kommunen. Kommunen skal være en aktiv veileder og støttespiller for nyetablerere. Gjennom arealforvaltning sikre vern av produktiv jord. Tilrettelegge for boligbygging i alle deler av kommunen. Ledige kommunale tomter opparbeides og markedsføres aktivt. Stimulere til økt boligbygging og tilflytting til kommunen gjennom økonomiske støttetiltak. Kommunen sammen med landbruksnæringa skal gjennomføre en strategiprosess for å se på mulighetene for å utvikle tileggsnæringer, som for eksempel ulike utmarksprodukter. Ha en god og hensiktsmessig VAR-tjeneste som drives etter selvkostprinsippet. Kommunen skal tilstrebe et godt vedlikehold av kommunale bygg og eiendeler. Tilstrebe en god standard på kommunale veier. Økt fokus på trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Legge til rette for lokal energiproduksjon. Tilbudet om sommerjobb for ungdom videreføres med vekt på å gi hver enkelt en meningsfull og givende arbeidstid. Kommunen bør tilstrebe flere lærlingplasser og da med god oppfølging og innhold. 7

8 2.2 Kostrastatistikk I og med at kommunen ikke har bestemt eksakte måleinstrumenter for måloppnåelse, legges det frem enkelte tallmaterialer fra rapporterte kostratall for Sammenlignbare kommuner; Roan og Flatanger lik i innbyggertall og areal. Oppvekst Fig. 6 Forklaring til funksjoner: 202: Grunnskole 214: Spesialskoler 215: Skolefritidstilbud 222: Skolelokaler 223: Skoleskyss 8

9 Fig. 7 Pleie og omsorg Fig. 8 9

10 Teknisk Fig. 9 Fig

11 Fig KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETTOVERSIKT 3.1 Generelt Den konsekvensjusterte budsjettoversikten skal angi utviklingen i den økonomiske handlefriheten dersom en viderefører inneværende års drifts- og tjenestenivå samt konsekvenser av allerede fattede politiske vedtak. Kommunelovens krav er at det lages en realistisk oppstilling over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, og prioriterte oppgaver i planperioden. Hva som er sannsynlige inntekter og forventede utgifter må nødvendigvis baseres på grunn av skjønn, og munner ut i det vi kaller konsekvensjustert budsjettoversikt. Prioriterte oppgaver handler derimot om politiske prioriteringer og bevilgninger til ulike formål, innenfor de forventede økonomiske rammene i perioden. En sentral problemstilling i forbindelse med fremskrivning av utgiftssiden, er imidlertid å skille mellom hvilke tiltak/utgiftsøkninger som etter stor sannsynlighet må gjennomføres uansett, og hvilke tiltak/utgiftsøkninger som en i realiteten kan si ja eller nei til (politisk prioritering). Det kan også foreligge planer om tiltak som må gjennomføres uansett, men hvor omfanget (kostnadene) av tiltakene vil være gjenstand for politisk prioritering. Igjen må en bruke beste skjønn. Hovedutfordringen med å lage en oppstilling over sannsynlige inntekter og forventede utgifter, er som kjent uforutsigbare rammebetingelser. Fra år til år er det til dels store endringer i bl.a.: Merutgifter pga lønnsoppgjør (og lønn utgjør over 61 % av kommunens driftsutgifter) Innbyggernes behov for tjenester (helse/sosial, undervisning osv.) Statlige tilskuddsordninger til ulike formål (bl.a. eldreomsorg, psykiatri, skolebygg, barnehager osv.) Statlige lover og forskrifter som påvirker kommunens utgifter og inntekter Omfordeling av oppgaver mellom forvaltningsnivåene 11

12 Innbyggertall og alderssammensetning Skatteinntekter og rammetilskudd Det generelle rentenivået Prisnivå ulike varer og tjenester (bl.a. forsikringer, pensjonspremier, elkraft, osv.). Dette er i stor grad forhold som vi har små muligheter til å påvirke, men som langt på vei bestemmer både hvilke økonomiske rammer vi må forholde oss til og hvilke tjenester vi må levere. Dess lengre ut i planperioden en kommer, desto mer usikre vil de fremskrevne økonomiske rammene være. 3.2 Framskriving løpende drift, generelle forutsetninger og retningslinjer ( ) Lønnsvekst I årsbudsjettet for 2012 er det beregnet en årslønnsvekst på 2,6 %. En årslønnsvekst på 2,6 % tilsvarer et lønnsoppgjør på ca. 3,8 %, gitt en årslønn på kr Årslønnsvekst; lønnsvekst gjeldende fra Lønnsoppgjør; lønnsvekst med virkning fra Kommunens totale fastlønnsbudsjett for 2012 er på 41,1 mill. kr. Hvis årslønnsveksten blir 3%, innebærer det en merkostnad på ca. kr sosiale kostnader. En stor del av norske arbeidstakere vil få i overkant av 4 prosent lønnsøkning i Med en prisvekst på vel 1 prosent gir det en reallønnsvekst på opp mot 3 prosent. I skrivende stund er det brudd i forhandlingene i kommunesektoren. Utdrag fra Økonomisk analyse 1/2012 Statistisk Sentralbyrå: Veksten i påløpt årslønn for alle lønnstakere var 4,3 prosent i Dette er høyere enn i 2010 da årslønna vokste med 3,7 prosent og om lag som i I 2012 og 2013 anslår vi at årslønna vokser klart mindre enn i 2011, med vekstrater på henholdsvis 3,6 og 3,7 prosent. I 2014 tiltar årslønnsveksten igjen. Da øker industriproduksjonen forsiktig samtidig som veksten i resten av økonomien er klart høyere enn i dag. Også prisveksten tar seg opp, og samlet årslønn anslås til å vokse med i underkant av 5 prosent i 2014 og Med våre prognoser er reallønnsvekten forholdsvis jevn i hele perioden. Gjennomsnittlig reallønnsvekst anslås til 2,2 prosent, om lag det samme som de siste fire årene. 12

13 Tabell med lønnsvekst i kommunesektoren de 6 siste år. (Gjennomsnittlig prosentvis økning i månedslønn for heltidsansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet, alle utdanningsnivå/kjønn tabell hentet fra Statistisk Sentralbyrå) 9 8 7,7 7 I % ,8 5,2 3, , Fra Fra Fra Fra Fra Fra År Fig. 12 Ut i fra anslag og de signaler som er gitt, er det ikke urealistisk å anslå en årslønnsvekst i hele planperioden 2013 til 2016 til minst å være 2,7 % hvert år (et årlig lønnsoppgjør på ca. 4,0 % hvert år). Prisveksten anslås til 1,5 %. Dette gir en deflator på 3,2% Deflator er et sammenveid indeks for prisvekst i kommunesektoren. Omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester, hvorav lønn teller 2/3 i indeksen. Deflatoren legges til grunn for beregnet økning av våre prisbelagte tjenester Renteutvikling Pressemelding fra siste rentemøte Norges bank : Styringsrenten settes ned 0,25 prosentenheter til 1,5 prosent Norges Banks hovedstyre har i dag besluttet å redusere styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,5 prosent. Vedvarende lavkonjunktur ute og den sterke kronen bidrar til å holde inflasjonen lav og dempe den økonomiske veksten her hjemme. Derfor settes styringsrenten ned, sier sentralbanksjef Øystein Olsen. Selv om situasjonen i de internasjonale finansmarkedene har bedret seg noe etter årsskiftet, er det utsikter til lav vekst og lave renter lenge i de fleste industrilandene. Veksten i norsk økonomi holder seg oppe, men anslagene er justert noe ned. Kronen er sterk, og inflasjonen ventes å holde seg rundt 1¼ - 1½ prosent ut året. Analysene i Pengepolitisk rapport 1/12 tilsier at det trolig tar flere år før inflasjonen er tilbake på målet. Slik det ser ut nå, kan renten bli liggende lavt lenger enn tidligere anslått. Usikkerheten om den økonomiske utviklingen er stor, og vi har handlingsrom i pengepolitikken begge veier, sier sentralbanksjefen. Hovedstyret vedtok på møtet at styringsrenten bør ligge i intervallet 1-2 prosent i perioden fram til neste Pengepolitisk rapport legges fram 20. juni 2012, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Rente- og avdragsutgifter i økonomiplanen er beregnet for vedtatt lånegjeld. 13

14 I dag er flytende rente i Kommunalbanken, 2,75 %. Regner med at den vil være på samme nivå ved årsskiftet hvis prognosene til Norges Bank stemmer. Anslår ut ifra dette at renta øker med 0,25 % hvert år i planperioden. 2013: 3,00 % 2014: 3,25 % 2015: 3,50 % 2016: 3,75 % Utvikling i frie inntekter (rammetilskudd og skatt) Det er antall innbyggere og alderssammensetning som i størst grad betyr noe når rammetilskuddet beregnes. Aldergrupperinger er kriterier i inntektssystemet. Kriteriene vektes, og kommunen mottar overføringer avhengig av sin andel i forhold til landsgjennomsnittet. Fig. 13 Snillfjord kommune med sin demografi og sammensetning har en krevende kostnadsstruktur og er den kommunen i Sør-Trøndelag med høyest utgiftsbehov, se fig. 13. Kommuneproposisjonen for 2013 legges frem tirsdag 15. mai. 14

15 Kommunenes Sentralforbund (KS) uttaler at fra 2012 til 2013 vil behovet for vekst i frie inntekter for å kunne bevare eksisterende velferdstilbud særlig være påvirket av: Forventet befolkningsvekst og endringer i befolkningssammensetningen (demografikostnader) Reell vekst i pensjonskostnadene for kommunesektoren Reell underliggende utgiftsvekst som følge av flere med behov for kommunale hjelpetiltak ut over det som er en del av sektorens demografikostnader. Foreløpige anslag på demografikostnadene for 2013 tyder på behov for vekst i frie inntekter på over 3,5 mrd. kroner. Vi forutsetter at veksten for Snillfjord kommune blir på 2 % i rammeoverføringene for 2013, dette tilsvarer en generell vekst for hele landet på 4,2 milliarder kr. Vi legger til grunn en vekst i skatteinngangen på 0,5 % samt lønns- og prisvekst, 3,2 % (deflator). Utover i planperioden ( ) forutsettes det en årlig vekst på 3,5 mrd. kr. og at innbyggertallet holder seg stabilt på 981. Ordinært skjønnstilskudd videreføres på samme nominelt nivå som 2012, kr. 300 hvert år i planperioden. Deflator, 3,2 % i hele planperioden. Med disse forutsetninger får vi denne beregnede utvikling i rammetilskudd og skatt: Utvikling i rammetilskudd og skatt (hele tusen) Budsjett Budsjett 2015 Budsjett Rammetilskudd Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Regnskap Øremerket tilskudd til barnehage Skatt Regnskap Fig. 14 Endring i nominelle kroner og %: Hele tusen Endring % økning Endring % økning Endring % økning Endring % økning Rammetils kudd , , , ,6 Skatt ,4 83 0,5 83 0,5 84 0,5 Sum , , , ,3 Tabell 4 15

16 3.2.4 Pensjonskostnad Utfordringer fremover vil være økte pensjonsutgifter. Økte pensjonsutgifter vil ta ressurser fra andre deler av velferdstilbudet. KS har beregnet at veksten i pensjonskostnader for 2012 vil være om lag 1,2 mrd. kroner. Ethvert anslag på økte pensjonskostnader i 2013 vil p.t være beheftet med stor usikkerhet, men veksten i frie inntekter i 2013 vil måtte ta høyde for dette. Det legges ikke inn noen økning i pensjonspremien (arbeidsgivers andel). Tar utgangspunkt i samme beregning og prognose som for Premieavviket fra KLP i 2012 (ca. 1,6 mill. kr.), må utgiftsføres i 2013 med 1 års amortiseringstid som Snillfjord kommune har vedtatt tidligere. Formannskapet foreslår å endre amortiseringstiden til 10 år, som er innenfor forskriften. Det innebærer en utgift på kr. 160 årlig i 10 år. Påregner et stabilt premieavvik i perioden uten store svingninger fra Premieavvik oppstår på grunn av at pensjonskostnaden og pensjonspremiene beregnes på forskjellige måter Eiendomsskatt Eiendomsskatt på verk og bruk ble vedtatt innført fra 2009 i medhold av eiendomsskatteloven 2, 3 og 4, med en skattesats på 2 promille. Eiendomsskattesatsen kan ikke økes med mer enn 2 promille hvert år til maks 7 promille. Det ble vedtatt en sats på 7 promille for Kommunen har ikke utnyttet inntektspotensialet sitt i forhold til eiendomsskatten. Eiendomsskatten er den eneste skatten som kommunen selv har styring med, og hvor skatteinntektene i sin helhet tilfaller kommunen. Eiendomsskatten brukes til å finansiere de kommunale tjenestene. Inntekter av eiendomskatt påvirker ikke overføringene fra staten etter dagens regler. Eiendomsskatt må vedtas hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Kommunestyret kan også velge å ikke skrive ut eiendomsskatt som er vedtatt innført tidligere, dvs. å fjerne skatten Interkommunalt samarbeid Snillfjord kommune deltar i flere interkommunale samarbeid. I Orkdalsregion er det gjennomført flere for- og hovedprosjekt innenfor områdene skatt, barnevernsvakt, brann-, redning og feiing, kart, oppmåling, byggesak og IKT. Om kommunen velger å inngå interkommunalt samarbeid på et eller flere av de nevnte områdene må det påregnes økte investerings- og driftskostnader sett i forhold til gjeldende budsjett. Gevinstene ved interkommunalt samarbeid vil i første omgang kunne realiseres gjennom bedre og mindre sårbare kommunale tjenester. Økonomisk gevinstrealisering kan ikke påregnes på kort sikt. Rådmannen vurderer det som nødvendig at Snillfjord kommune øker omfanget av interkommunale samarbeidsløsninger. Hovedsakelig begrunnet i rekrutteringsutfordringer og sårbarhet i små organisasjoner med få ansatte i nøkkelstillinger. 16

17 3.3 Konsekvensjusteringer/utviklingstrekk for rammeområdene Utover det som er kommentert under hvert rammeområde så er økonomiplanen justert for beregninger gjort i punktene Politikk og sentraladministrasjon Området omfatter folkevalgte styringsorganer, revisjon og kontrollutvalg, fellesutgifter (felles driftsutgifter, premieavvik, overformynderi, tilskudd osv.), rådmann, økonomiavdeling, personal, IKT, post/arkiv, sentralbordtjeneste, kultur, bibliotek, rådhuspost, politisk sekretariat og næring/informasjon.. Politikk og sentraladministrasjon Hele tusen Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 År Fig. 15 Netto driftsramme Innsparing på kurs og seminarutgifter, bedriftshelsetjeneste, porto, abonnementer avis, tidskrift og telefon og inventar. Kr i 2012 som videreføres i hele planperioden. Det er foretatt betydelige kutt i kurs og seminarutgifter i hele organisasjonen Lærlingeordningen foreslås avviklet. Dette gir en årlig innsparing på ca. kr Sommerjobb for ungdom foreslås avviklet. Kostnaden i 2011 var kr Det er budsjettert med kr i Det er ikke lagt inn driftstilskudd til Snillfjord Frivilligsentral (kr i 2012), Allskog (kr i 2012) og Norsk Landbruksrådgivning (kr i 2012). Premieavvik amortiseringstid 10 år. 17

18 3.3.2 Oppvekst Området omfatter fellesutgifter oppvekst, kommunalsjef oppvekst (administrering av oppvekstområdet, kulturskole og voksenopplæring), Krokstadøra oppvekstsenter (skole, barnehage, SFO og fritidsklubb), Hemnskjela oppvekstsenter (skole, barnehage og SFO), Ven oppvekstsenter (skole, barnehage og SFO) og PP-tjenesten. Oppvekst Hele tusen Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 År Fig. 16 Netto driftsramme Innsparing i forhold til budsjettet på kr ,-, foreslås gjennomført i planperioden. Dette gjelde administrasjonsressurs ved Krokstadøra Barnehage, lønnsmidler ved Ven oppvekstsenter og redusert kurs og seminarbudsjett på hele området. Formannskapet foreslår å legge ned ungdomsklubben. Innebærer en innsparing på ca. kr hvert år i planperioden. Det er ikke lagt inn budsjett til leirskole i Netto kostnad i 2011, kr I tillegg til ovennevnte reduksjoner vurderes det ytterligere tiltak på følgende områder for å få økonomiplanen i balanse: Barnehage: Redusert bemanning ved barnehagene. Det er en viss usikkerhet i forhold til barnehagelovens 18 og vil kunne medføre at utvidet åpningstid ikke kan tilbys. Brutto innsparing på ca. kr Grunnskole: Inspektørstilling ved Aa i 40 % videreføres ut skoleåret 2012/13 for styrket administrasjon ved innføring av ungdomsskolereformen. 15 % av denne finansieres ved omdisponering innen skolens eksisterende ressursramme, 25 % finansieres gjennom ekstra tildeling. Kostnad: kr Barnetrinnet ved Aa. Redusere fra 4- til 3-deling noe som innebærer klasser med inntil 3 årstrinn. Innsparing på ca. kr Skyssutgifter ved ungdomsskolereformen. Forutsettes uendret, men avhengig av overenskomst med fylkeskommunen. Timetallsutvidelse ungdomstrinn. Årsrammen til undervisning som følge av ungdomsskolereformen øker med 19 timer for 8. trinn fra høsten Det samme for 9. trinn fra høsten 2013 og for 10. trinn fra høsten Kostnad med valgfagstilbud med to valg: kr

19 Kompetanseutvikling. Deltakelse i LP-modellen fra høsten Dette følger av handlingsplanen for tilpasset opplæring/spesialundervisning. Samtidig planlegges dette som en bred satsing i våre samarbeidskommuner i Orkdal/Øy. Kostnad: deltakeravgift kr første året, kr i de to påfølgende år. I tillegg kommer vikarutgifter og reise- og skolering i innføringsperioden. Kulturskolen: Rektorstilling. Det budsjetteres med 10 % stilling. Kostnad kr Økt tilbud i kulturskolen. Tilbudet utvides til 40 % stilling ved Krokstadøra, 20 % stilling ved Ven og 10 % ved Hemnskjela. En slik stillingsøkning forutsetter egen rektorressurs på minimum 10 %. Kostnad økning i lærerstillingene: kr Hvis tiltakene gjennomføres gir det en effekt på kr i innsparing første år i planperioden. Investering grunnskole Skoleadministrativt system. Dette er et nødvendig verktøy for at vi skal kunne ha en effektiv saksbehandling i organisasjonen og sikre kvaliteten på tjenestene i skolen gjennom de dokumentasjonskrav som er innført de siste årene (eks. vurderingsforskriften). Kostnad: Etablering kr 5000, bruksrett pr. år kr , installasjon og opplæring ca. kr Helse og omsorg Området omfatter fellesutgifter helse og omsorg (kommunalsjef og sekretær), Snillfjord omsorgsenter (institusjon og hjemmebasert omsorg) med kjøkkenvirksomhet, habiliteringstjeneste, helsestasjon og jordmortjeneste, fysioterapi, lege, sosial og barnevern og psykiatrisk tjeneste. Helse og omsorg Hele tusen Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 År Fig. 17 Netto driftsramme Innsparing i forhold til budsjettet på kr , foreslås gjennomført i planperioden. Dette gjelder matvarer og utstyr på kjøkken, kr ,- og andre Innkjøp med kr ,- Formannskapet foreslår å avvikle tiltaket Sommer i Snillfjord. Dette gir en årlig innsparing på kr som redusere på psykiatribudsjettet. Tidligere er Stjerneklubben avviklet. 19

20 Det er ikke budsjettert med midler til drift av Fysak og Frisklivsentral, som er beregnet med en årlig utgift på ca. kr Generell betraktning om utviklingen innenfor området: Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble innført Innføringsfasen er forventet å ta flere år. Fase 1 er medfinansiering ved sykehusinnleggelser. Fase 2 øyeblikkelig hjelp skal innføres fra 2016, planperiodens siste år. Kommunene er tilført penger for å dekke medfinansieringsansvaret basert på kjente tall og DRG-poeng fra tidligere år. Det er fortsatt usikkert hvorvidt overført beløp på ca 1.3 mill kr er tilstrekkelig til å dekke medfinansieringsansvaret. Snillfjord kommune betaler nå kr per måned. Det kan ta hele året før vi med sikkerhet vet om dette er tilstrekkelig. I det rammebeløpet på 1.3 mill kr ligger det også frie midler som kommunene skal benytte til forebyggende folkehelsearbeid. Snillfjord kommune har valgt å være forsiktig det første året, og har satt disse midlene på bundne fond. I tillegg finansieres deltakelsen i SiO av disse midlene. Gjennom prosjekt samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO) søker Snillfjord kommune å finne løsninger på fremtidens helseutfordringer i samarbeid med 11 andre kommuner. SiO-prosjektet har gjennom 2 år arbeidet for å definere hvilke oppgaver som skal ligge til den enkelte kommune (basistjenester) og hvilke oppgaver det er naturlig å samarbeide om regionalt. SiO skal i løpet av 2012 over i ordinær drift. Arbeidet med etablering av SiO samhandlingsenhet er i rute. I SiO arbeides det nå med følgende delprosjekter: Arbeidsgruppe fag (Innhold og organisering av SiO ø-hjelp sengepost ved Orkdal sykehus) Arbeidsgruppe økonomi (Beregne kostnader ved drift av regionale tiltak, fordeling mellom kommuner) Arbeidsgruppe basistjenester (lage innhold og retning for de kommunale basistjenestene) Regional folkehelsekoordinator (regionalt forebyggende folkehelsearbeid) E-meldinger (ulike fagsystemer skal snakke sammen elektronisk) Kompetanseprosjektet (regionalt kompetanseprosjekt) Kreftprosjektet (kompetansenettverkt, regional kreftkoordinator) Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) (Systematisk plan for oppfølging av pasienter med behov for sammensatte tjenester etter sykehusopphold.) Medikamentbruk (Samarbeid med sykehusapoteket, vurdering av multidoser) Digitalt samhandlingsrom (Nettportal m.m) Ved innføring av samhandlingsreformen er 2 nye lover vedtatt: I ny kommunal helse- og omsorgslov tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ( sørge-for-ansvar ), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Kommunens plikter skal i all hovedsak videreføres, men pliktene foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Dette vil gi kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar og større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. I loven er skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester opphevet. I stedet har vi fått en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans. I den nye folkehelseloven er ansvaret for folkehelsearbeid lagt til kommunen som sådan. Dette innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er konkretisert, slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer 20

21 Samhandlingsreformen, SiO, ny helse- og omsorgslov og ny folkehelselov gir Snillfjord kommune mange nye utfordringer og oppgaver. 4 måneder inn i samhandlingsreformen merker kommunens pleie- og omsorgstjeneste at det er en ny tid. Vi mottar pasienter fra sykehuset på et langt tidligere tidspunkt, ofte med mye tyngre pleieoppgaver enn det vi har sett tidligere. Det blir svært viktig for Snillfjord kommune å beholde den kompetansen vi har i dag. Vi ser allerede nå at det er en svakhet at vi ikke har sykepleier tilgjengelig på alle vakter. Vi ser også at det er behov for ergoterapeut. I driftsbudsjettet for 2012 er det en tydelig forventning om innsparing på kommunens helse- og omsorgstjenester. Dette er svært krevende uten at det gjennomføres betydelige kvalitetsjusteringer på dagens tjenestetilbud. Habiliteringstjenesten: Snillfjord kommune har over tid sett at hjelpebehovet og behovet for faglig og medisinsk hjelp øker i denne brukergruppen. Slik tjenesten er organisert i dag er det krevende å gi et medisinsk forsvarlig tilbud til alle brukerne. På Krokstadøra løses utfordringen ved at en har medisinfaglig kompetanse tilgjengelig fra SOS. Et samlet tilbud vil kunne gi en styrket tjeneste. Kommunen vil kunne tilby de ansatte faglige nettverk. Beboere vil bli samlet til en større enhet hvor det blir enklere for alle å få tilrettelagt arbeid og fritidsaktiviteter. En vil ha større mulighet for å gi framtidige brukere et oppdatert tilbud. Snillfjord kommune bør om mulig se hvordan slike tjenester er bygget opp i andre kommuner, både sammenlignbare kommuner og nabokommuner. Tilbudet ved bolig Sunde er under utredning. Rekruttering: Ståstedanalysen gjort gjennom arbeidet med SiO viser betydelig rekrutteringsutfordringer for samtlige kommuner i regionen. Snillfjord kommune har svært stabile og dyktige medarbeidere innen område Helse og omsorg. Gjennomsnittsalderen er høy og det forventes en del turnover i planperioden. I planperioden må kommunen fokusere på følgende hovedtiltak: Samle og utnytte den kompetansen som allerede finnes i kommunen Seniortiltak Mulighet for faglig utvikling Øke andelen sykepleiefaglig kompetanse Vurdere muligheten for å opprette stillingsandel som ergoterapeut, helst i samarbeid med en annen kommune. Sosial- og barnevern: Det forventes ingen store kostnadsøkninger innenfor sosial og barnevern. 21

22 3.3.4 Teknisk, landbruk og miljø Området omfatter skog og miljøforvaltning (herunder kommunalsjef), viltforvaltning, landbruk, teknisk plankontor (byggesak, oppmåling, kart og planbehandling), drifts- og vedlikeholdsavdeling (tekniske anlegg som vann og avløp, kommunale veier, kommunal bygningsmasse og uteanlegg, vedlikehold av kirke og kirkegårder). Teknisk, landbruk og miljø Hele tusen Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 År Fig. 18 Netto driftsramme Gebyr (plan-, byggesak og oppmålingsgebyr) er redusert i henhold til forventet sakstilgang med kr i forhold til 2012 budsjettet. Generelle betraktning om utvikling innenfor området: Snillfjord kommune har et stort etterslep på generelt vedlikehold, både på bygningsmassen og de kommunale vegene. Kommunens vedlikeholdsplaner legges til grunn for vedlikeholdsarbeidet. Planene beskriver forslag til prioriterte tiltak med tiltakets art, tilstand, omfang og kostnad. Under forutsetning av at kommunen får tilgang på overskuddsmasser fra tunneldrift på Fv714 og tilgang på egna lagringsområder for massene, vil det på sikt være mulig å redusere vedlikeholdskostnader på de kommunale vegene. Det må imidlertid forskutteres kostnader mht. lagring og knusing, men en vil da ha tilgang på massene lokalt. Oppfølging av Energi og klimaplan med fokus på redusering av strømforbruket. Adresseringsprosjekt krav om ferdigstilling i Retting av feil i matrikkelen må utføres før adressering igangsettes. Ny situasjon for drift av kommunale vann- og avløpsanlegg som følge av ny vannkilde Krokstadøra og kapitalkostnader for avløpsanlegg på Vennastranda. 22

23 Konsekvenser av ny lov om vann- og avløpsanlegg er uavklart. Det kan bli nødvendig at kommunen overtar eksisterende anlegg, samt bygger ut nye vann- og avløpsanlegg, eksempelvis i grender og hyttefelt. Drifts- og investeringstiltak som ikke er med i Økonomiplan, men som må vurderes: Vedtatt planstrategi fastsetter revisjon av kommuneplan og kommunedelplaner i perioden, hvor det må påregnes inneleie av konsulenttjenester for deler av utredningene som for eksempel ROS-analyser, konsekvensutredninger og temakart. Videre utvikling av Snildalssætra og Slåttavika industriområde. Videre utvikling av Hyllberget, Aune og Sunde boligfelt. Asfaltering kommunale veger må påregnes og bør ses i sammenheng med eventuell oppgradering av ledningsnett. Vann og avløpsnett. Utskifting av kummer, ledningsstrekk med mere. 23

24 4 BUDSJETTSKJEMA ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT 24

25 25

26 5 TILTAK (Ikke med i vedtatt Økonomiplan ) 5.1 Salg av B-aksjer i Trønder-Energi AS Snillfjord kommune har en eierandel på 1,34 % i Trønder-Energi AS. Eierandelen er fordelt på A og B-aksjer. Antall A-aksjer: Antall B-aksjer: Til sammen : Salg av B-aksjene kan gi en utbetaling på ca. kr Dette er basert på opplysninger fra kommuner som tidligere har gjennomført salg. Av dette er kr beregnet å være avkastning på innskudd kapital, som kan inntektsføres i drift. 5.2 Innføring av allmenn eiendomsskatt Rådmannen anslår at innføring av allmenn eiendomsskatt vil gi en årlig inntekt på kr Anslaget baserer seg på erfaringstall fra andre kommuner. Eiendomsskatt fra verker og bruk kommer i tillegg. Skattesats er maks; 7. Selve takseringsarbeidet og ressurser til dette er anslått til kr Det er meget viktig at grundig arbeid gjøres i forkant og underveis når taksering pågår. 26

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Økonomiplandokumentet - side 8 Formannskapets endringer (i møte den sak 54) i forhold til høringsdokumentet er tatt inn med rød skrift.

Økonomiplandokumentet - side 8 Formannskapets endringer (i møte den sak 54) i forhold til høringsdokumentet er tatt inn med rød skrift. Økonomiplan 20132016 Samlet saksframstilling side 2 Økonomiplandokumentet side 8 Formannskapets endringer (i møte den 12.06.12 sak 54) i forhold til høringsdokumentet er tatt inn med rød skrift. Økonomiplan

Detaljer

Legges ut til offentlig ettersyn i perioden 18.05.-01.06.2011.

Legges ut til offentlig ettersyn i perioden 18.05.-01.06.2011. Økonomiplan 20122015 Formannskapets forslag til Økonomiplan 20122015 vedtatt 16.05.11, Fsak 74/11. Legges ut til offentlig ettersyn i perioden 18.05.01.06.2011. 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 1.1 Driftsinntekter

Detaljer

Økonomiplan 2011-2014

Økonomiplan 2011-2014 Formannskapets forslag til Økonomiplan 2011-2014 Lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 10.05.-24.05.2010 Formannskapets forslag til Økonomiplan 2011-2014 vedtatt F-sak 51/10 04.05.2010 1 ØKONOMISK

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017

Økonomiplan 2014-2017 Økonomiplan 2014-2017 Innholdsfortegnelse: Saksframlegg til F-sak 80/13 - side 2 Saksprotokoll F-sak 80/13 den 11.06.13 - side 5 Saksprotokoll F-sak 103/13 den 20.08.13 - side 6 Saksprotokoll K-sak 47/13

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan

Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan Hitra kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2018-2021 Framlegg for FSK og komiteene. 05.11.2012 1 Framdriftsplan 17. oktober: Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2018-2021

Detaljer

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Kommunestyremøtet 24. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Statsbudsjettet 2017 3. Investeringsnivået i planperioden 4.

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan Arkivsak-dok. 18/03264-1 Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Handlingsplan 2019-2022 Innstillingssak. Medsaksbehandlere:

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Økonomiforum Hell

Økonomiforum Hell Økonomiforum Hell 07.06.2018 Rammebetingelser i statsbudsjett 2018 Negativ realvekst i alle tre kommunene 3,0 % 2,5 % 2,0 % Frie inntekter 2018 1,5 % Mindre handlingsrom 1,0 % 0,5 % 0,0 % Namsos Fosnes

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Arkivsak: 13/11 Møtedato/tid: 19.02.2013, kl. 10:00 Møtested: Møtedeltakere: Forfall: Andre møtende: Kopi: Rådhuset, Lille møterom Oddvar M. Lian,

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei Årsbudsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 Administrasjonssjefens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Rådmannens forslag til. Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Presentasjon for kommunestyret 06. november 2018 v/ rådmann Ole Petter Skjævestad og økonomisjef Ole Tom Kroken Rådmannens mål for budsjettprosessen

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Årsbudsjett og Gebyrregulativ 2012

Årsbudsjett og Gebyrregulativ 2012 Årsbudsjett og Gebyrregulativ 2012 Formannskapets til årsbudsjett 2012. Legges ut til offentlig ettersyn i perioden 25.11. 09.12.2011. Vedtatt sak 152/2011 den 22.11.2011. Høringsfrist 09.12.2011. INNLEDNING

Detaljer

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse tre runder Spørreundersøkelse rettet mot rådmenn, sendt undersøkelsen til 150 kommuner.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15

Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15 Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15 Alta 4. november 2011 Bjørn-Atle Hansen Rådmann Prosess Økonomiplan 2011 2014 Kommunestyresak 46/11 Foreløpige rammer 2012 Behandlet 20.06.11 Vedtak om innstramminger på

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE SKIPTVET KOMMUNE. Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato:

MØTEINNKALLING SAKSLISTE SKIPTVET KOMMUNE. Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato: SKIPTVET KOMMUNE Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato: 18.11.2013 Tid: 15:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 69806100 Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling.

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14. Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom

Detaljer

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak

Detaljer

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Månedsrapport februar Innhold

RINGERIKE KOMMUNE Månedsrapport februar Innhold Ringerike kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Sammendrag... 3 3. Kommunens overordnede mål... 4 4. Sentrale økonomiske utfordringer... 5 5. Økonomisk prognose med kommentarer pr hovedområde... 6 Folkevalgte

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Lørenskog kommune PUBLISERT: 30. MAI 2016 ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Tema for presentasjonen Kort info om kommunen / nøkkeltall Kommunens

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

K2 Hurdal Ullensaker

K2 Hurdal Ullensaker K2 NOTAT TIL FORHANDLINGSUTVALGET HURDAL/ULLENSAKER VURDERING AV ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED EVENTUELL SAMMENSLÅING Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 GENERELT... 2 3 FRIE INNTEKTER... 2 4 UTGIFTER TIL ADMINISTRASJON

Detaljer

Som forsøkt forklart senere, så vil brutto driftsresultat påvirkes av en del spesielle ordninger for kommunene:

Som forsøkt forklart senere, så vil brutto driftsresultat påvirkes av en del spesielle ordninger for kommunene: Noen betraktninger bevilgningsbudsjettering En kommune er bevilgningsstyrt, dvs. rammer for aktiviteten til den enkelte virksomhet styres ut fra de bevilgninger som kommunestyret tildeler til oppgaven.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/6788-1 Saksbehandler: Per G. Holthe Saksframlegg Budsjettsaldering 1. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/10258-1 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Tertialrapport 2. tertial 2008 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/08 02.12.2008

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskapets forslag KST 12. desember 2016 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2017-2020 del I Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2017/6986-6 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg 2018 og handlingsplan 2018-2019 for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2009-2012 - Budsjett 2009 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth trond.selseth@innherred-samkommune.no 74048212 Arkivref: 2008/10561 - / Saksordfører:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Økonomiplan

Økonomiplan Økonomiplan 2015-2018 Innholdsfortegnelse: Saksframlegg til F-sak 125/14 Side 2 Saksprotokoll til F-sak 125/14 den 11.11.14 Side 3 Økonomiplan 2015-2018 Side 4-26 vedtatt i Formannskapsmøte 11. november

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Budsjettjustering pr april 2013

Budsjettjustering pr april 2013 Budsjettjustering pr april 2013 Tabellen nedenfor viser rådmannens prognose og forslag til budsjettjustering pr virksomhet basert på netto avvik og netto budsjettjustering (minus i avvik er mindreforbruk).

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 19.11.2009 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 26.11.2009 95/09 Kommunestyret 15.12.2009

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2010-2013 - Budsjett 2010 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2009/9127 - /151 Saksordfører:

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/897-14601/2014 Saksbehandler: Jan Martin Kaarigstad Dato: 04.11.2014 Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal formannskap 20.11.2014 72/14

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2016/1486-9749/2016 Saksbehandler: Gunn Vesterheim Arkivkode: 151 Saksframlegg Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 - Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Konsolidering av budsjettrammer

Konsolidering av budsjettrammer Konsolidering av budsjettrammer Fellesnemnda vedtok årets budsjettprosess i sak 40/18 den 28. november 2018. Foreløpig utfordringsbilde fremlegges i fellesnemndas møte i dag den 22. februar. Utfordringsbildet

Detaljer