Undersøkelser i gruvepåvirkede vassdrag ved Røros, Løkken, Folldal og Sulitjelma 2014

Transkript

1 ADRESSE COWI AS Hasleveien Oslo TLF WWW cowi.no DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING Undersøkelser i gruvepåvirkede vassdrag ved Røros, Løkken, Folldal og Sulitjelma 2014 OPPDRAGSNR. A VERSJON Endelig utgave UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Mona Weideborg, Karl Otto Mikkelsen, Petter Torgersen KONTROLLERT Øystein Løvdal GODKJENT SBOL

2 INNHOLD 1 INNLEDNING OM UNDERSØKELSENES INNHOLD KJEMISKE OG BIOLOGISKE UNDERSØKELSER I VASSDRAGENE OM KJEMISKE UNDERSØKELSER HVA FORTELLER DE? OM DE BIOLOGISKE UNDERSØKELSENE Økologisk tilstand respons på vannkvalitet og andre egenskaper ved vassdraget METODE FYSISK/ KJEMISKE UNDERSØKELSER Analyserte stoffer Prøvetakingsmetodikk Rapportering BIOLOGISKE UNDERSØKELSER Innsamling og undersøkelse av bunndyrprøver Bruk av indekser Fisketetthet Miljøgifter i fisk RESULTATER GENERELLE HOVEDTREKK NORDGRUVEFELTET RØROS KOMMUNE Om undersøkte vannforekomster og stasjonene Vannkjemiske undersøkelser Biologiske undersøkelser bunndyrprøver LØKKEN VERK Om stasjonene Kjemiske undersøkelser Biologiske undersøkelser Bunndyrprøver FOLLDAL: FOLLA Om vassdraget og stasjonene Kjemiske undersøkelser Biologiske undersøkelser bunndyrprøver... 47

3 SIDE 3/ SULITJELMA SULITJELMAVASSDRAGET Om vassdraget og stasjonene Kjemiske undersøkelser Biologiske undersøkelser bunndyr og fisk Fisk DISKUSJON OG KONKLUSJON RØROS LØKKEN FOLLDAL SULITJELMA REFERANSER... 68

4 1 Innledning COWI er engasjert av Direktoratet for mineralforvaltning for revisjon av eksisterende kontrollmålingsprogram for avrenning fra de fire gruveområdene Løkken, Folldal, Sulitjelma og Røros. Det har gjennom de siste 20 årene vært gjennomført månedlige kontrollmålinger i avrenningsvann fra gruver og i resipienter av ph, ledningsevne, sulfat og totalinnholdet av en rekke utvalgte metaller On-line målinger av vannføring, ph, temperatur, redokspotensiale og ledningsevne er også etablert på enkelte prøvestasjoner. I løpet av denne tiden er det utarbeidet en ny forskrift (Vannforskriften, MD 26, med senere revisjoner) basert på EUs rammedirektiv for vann (EU, 20). Her er det satt en rekke nye krav til overvåking av forurenset vann (Miljødirektoratets veiledere 02/29 og 02/2013), og blant annet er det nå lagt større vekt på biologiske undersøkelser, samt på analyser av miljøgifter i sediment og biota. Det er utarbeidet forslag til miljøstandarder for en rekke metaller i vann, sediment og biota (Miljødirektoratet TA-31/2012). Det er også utviklet andre prøvetakingsmetoder enn stikkprøvetaking/-blandprøvetaking, f.eks passiv prøvetaking som måler løste, biotilgjengelige metaller i vannet. Eksisterende kontrollprogram er vurdert spesielt i lys av dette. Det er også vurdert om eksisterende prøvestasjoner er velegnet for framtidig kontrollmåling, og nye prøvestasjoner er foreslått. I 2014 ble det gjennomført kjemiske og biologiske undersøkelser med utgangspunkt i anbefalingene som er gitt i forbindelse med revisjon av kontrollmålingsprogrammene (Weideborg og Mikkelsen, 2014). Datasettet er ikke helt komplett og det planlegges noen supplerende undersøkelser i Når disse foreligger vil datasettet danne et godt grunnlag for å beskrive vannmiljøtilstanden som et utgangspunkt for kommende tiltaksovervåkning. Denne rapporten sammenfatter resultatet av undersøkelsene som er gjennomført i 2014.

5 SIDE 5/104 2 Om undersøkelsenes innhold kjemiske og biologiske undersøkelser i vassdragene Vannforskriftens veileder angir krav om at alle vannforekomster skal ha god miljøtilstand innen Dette betyr at det må gjennomføres kjemiske og biologiske undersøkelser i vannforekomstene, at det gjennomføres en karakterisering med hensyn til vanntype og en klassifisering av miljøtilstand. Miljøtilstandsklassene svært god, god moderat, dårlig og meget dårlig benyttes. Tiltaksorientert overvåking skal utføres med sikte på å fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene og vurdere eventuelle endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer. Her skal det overvåkes for alle prioriterte stoffer som slippes ut og alle andre forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder. Det sies også at man skal overvåke for det eller de biologiske kvalitetselementene som er mest følsomme for de belastningene vannforekomstene er utsatt for. I gruveområdene anser vi dette i hovedsak for å være bunnfauna og i noen tilfeller fisk 2.1 Om kjemiske undersøkelser hva forteller de? Overvåking av innholdet av miljøgifter i en vannforekomst gjøres i den matriksen hvor det er forventet å finne stoffene. Med matrikser menes her vann, sediment eller biologisk materiale (biota). Vannløselige stoffer forventes å finnes i vannet, mens de stoffene som ikke er vannløselige er forventet å finnes i sediment og biota. En rekke stoffer kan finnes i flere matrikser, slik at man ofte vil overvåke kjemisk tilstand både i vann, sediment og bunndyr/fisk. I elver med stor sedimenttransport slik som i disse gruveområdene er det lite relevant å analysere i sedimentene. Det ble derfor vurdert å analysere for de aktuelle miljøgiftene i vann og fisk som er utvalgte tungmetaller

6 I tillegg til de aktuelle miljøgiftene vil man analysere for en rekke andre kjemiske stoffer og fysiske parametere som sier noe om generell vannkvalitet, og som kan forklare nærmere forekomst av ulike typer miljøgifter. Tabell 2-1 viser en oversikt over betydningen av ulike parametere som er relevant for forurensninger fra gruvedrift. Det er også hittil analysert for en rekke øvrige grunnstoffer, men disse er av mindre betydning så langt man kjenner til. Data foreligger imidlertid hos DMF for eventuelle framtidige vurderinger. Tabell 2-1 Oversikt over de viktigste fysisk/kjemiske vannkvalitetsparametere av relevans for gruveforurensning Analyseparametere ph Ledningsevne Tungmetaller (de viktigste Cu, Zn, Cd) Jern Løst aluminium (Labilt aluminium: LAl) Kalsium Alkalitet Sulfat Turbiditet Forklaring Forurensningsparameter: Mål på vannets surhet. Sier om vannet er surt eller basisk f.eks som følge av utslipp av surt vann fra gruveområder eller utslipp av alkalisk vann som følge av kalking. Mål på totalt saltinnhold: screeningparameter som er nyttig for å følge opp en vannforekomst over tid, eller rask deteksjon av forurensning. Miljøgifter. Grunnstoffer. Akutt og kronisk giftige. Noen stoffer akkumuleres i næringskjeden. Uforurenset grunn inneholder også noe tungmetaller. Finnes naturlig i grunnen. Ved oksygensvikt løses store mengder jern ut fra grunnen (rød farge). Løst aluminium er meget giftig for fisk Vannets kalkinnhold (hardhet). Denne parameteren benyttes også for å vurdere vanntype for klassifisering. Innhold av karbonat/bikarbonat, et mål på vannets bufferevne mot tilførsler av meget surt vann Angir svovelinnhold i vannet og mulighet for dannelse av metallsulfider Vannets uklarhet (innhold av små partikler): Viktig for å forklare resultater fra tungmetallanalysene. Partikler kan inneholde mye metaller. Kobber, sink og kadmium er blant de vanligste tungmetallene som følge av gruvepåvirkning. Kostholdsråd gitt av Mattilsynet anbefaler en grense for tolerabelt ukentlig inntak av kadmium på 150 mikrogram/uke. Kadmium er blant de prioriterte stoffer i vannforskriften, som innebærer at all tilførsel skal opphøre innen Kadmium er bioakkumulerende i fisk og pattedyr og har lang biologisk halveringstid i pattedyr. Noen tungmetaller akkumuleres i fisk over tid, og de eldste fiskene vil dermed ha høyere innhold av tungmetaller enn ungfisk. Ørret står høyt i næringskjeden og dermed kan ulike miljøgifter hope seg opp. Fysisk/kjemiske undersøkelser av vann kan benyttes for å få en oversikt over:

7 SIDE 7/104 Tilførsel av miljøgifter til ulike resipienter, f.eks tungmetaller til vannforekomster i gruveområder. Mengder tilførte stoffer kan beregnes dersom man har gode vannføringsmålinger. Det er her viktig å vurdere usikkerheten i resultatene. Endringer i vannkvaliteten over tid Vurdering av effekten av tiltak 2.2 Om de biologiske undersøkelsene I dette avsnittet gis en kort omtale av de biologiske undersøkelser som blir benyttet i rapporten. Det gis litt informasjon om de organismegruppene som undersøkes og hvordan funnene kan brukes. Mens kjemiske og fysiske vannmålinger gir detaljert informasjon om vannets egenskaper vil biologiske undersøkelser gi informasjon om økologiske responser på miljøet kjemiske og fysiske forhold innbefattet Økologisk tilstand respons på vannkvalitet og andre egenskaper ved vassdraget Hva er bunndyr? Bunndyr er ingen biologisk enhetlig gruppe. Betegnelsen er snarere en samlebetegnelse for vannlevende, små dyr som er mer og mindre knyttet til bunnen i vann og vassdrag. De skilles således fra andre grupper som svømmende dyr eller frittsvevende, planktoniske dyr. Innsjø- og elvebunn er sammensatte miljøer som tilbyr et vidt spekter av livsbetingelser. Innenfor bunndyrene finner vi krepsdyr, skjell, snegler, ulike mark, edderkoppdyr og framfor alt insekter. Mange av disse gruppene er veldig artsrike og variasjonen i levevis er svært stor. Blant bunndyra finnes planteetere, rovdyr, parasitter, påvekstetere, filtrerende dyr og dyr som spiser bunnfall, døde plantedeler og sedimenter. Noen er fastsittende mens andre er mer og mindre bevegelige. Noen er aktive svømmere mens andre graver i elvebunnen. Livslengden spenner fra uker til mange år.

8 Bildet viser bunnsubstrat fra et hurtigrennende elveparti. Bunndyra lever på og mellom steinene på bunnen. Hvorfor brukes bunndyr i miljøundersøkelser? Bunndyr er enkle å samle inn og de finnes i "alle" former for vannansamlinger og er derfor lett tilgjengelige. Noen bunndyrarter er generalister og finnes i mange miljø, mens andre har strenge miljøkrav og opptrer kun i miljø som tilfredsstiller nettopp disse kravene. Miljøfaktorer som for eksempel temperatur og surhet varierer mye i norske vassdrag. Slike miljøegenskaper som varierer kontinuerlig mellom ytterpunkter som varmt-kaldt eller surt-basisk kan beskrives som økologiske gradienter. Det finnes en lang rekke slike gradienter vannhastighet, oksygentilgang, næringstilgang, vekstsesonglengde, høyde over havet, bunnforhold, vegetasjonssammensetning, saltinnhold, forekomst av rovdyr og metallinnhold i vannet er noen eksempler. Mange bunndyr har smale toleransegrenser langs en eller flere slike gradienter. Når vi har oversikt over artenes miljøkrav kan vi finne ut mye om det aktuelle vassdraget gjennom å analysere bunndyrsammensetningen.

9 SIDE 9/104 Hurtigrennende elveparti med oksygenrikt vann, substrat av grus og stein har ofte mange bunndyrgrupper representert. Bunndyrfaunaen kan altså fortelle oss mye om miljøforholdene på stedet. Det er også viktig å merke seg at bunndyrene har en stor egenverdi. Bunndyrene representerer en betydelig andel av naturmangfoldet i Norge og de har grunnleggende betydning for økologiske prosesser i vassdragene. Bunndyrene bryter ned og omsetter organisk stoff og er viktige for vassdragets evne til å rense seg selv. Videre er de mat for mange fiskearter, amfibier, fugl og mange pattedyr. Vår nasjonalfugl, fossekallen, er en spesialisert jeger som lever utelukkende på bunndyr og andre små vannorganismer. Bunndyrprøver - hva forteller de oss? Dersom man kjenner bunndyrenes miljøkrav kan deres opptreden og utbredelse fortelle mye om vassdraget. Bunndyr gir dessuten og i motsetning til en enkelt vannprøve mer enn et "øyeblikksbilde" av miljøforholda. En enkeltprøve av vannet viser vannets egenskaper i øyeblikket og fanger ikke opp variasjon over tid. De bunndyrene vi finner i vassdraget er derimot påvirket av den vannkvaliteten de har blitt utsatt for gjennom livet. Eksempelvis kan surheten i vannet variere mye gjennom året. En enkelt vannprøve vil ikke avdekke kritisk variasjon i surheten, mens en bunndyrprøve som mangler forsuringsfølsomme arter vil være en god indikasjon på forsuring. En del av bunndyrenes miljøkrav kjenner vi ganske godt, mens andre fortsatt er lite kjent. Mange av bunndyrenes toleransegrenser for organisk forurensning og stor belastning av plantenæring er godt kjent, likeledes vet vi mye om toleransegrenser

10 overfor surt vann. Videre er det ofte et generelt trekk at "ekstreme" miljøer ofte har få arter, men gjerne mange individer av de artene som er til stede. Eksempler på slike miljøer kan være sterkt forurensede vassdrag, regulerte vassdrag og kloakkutløp. Artsrikdommen avtar også ofte opp mot høyfjellet. Vassdrag hvor den naturlige variasjonen er påvirket for eksempel gjennom tekniske inngrep, vil ofte få redusert artsrikdom. Det er også kjent at mange bunndyr er følsomme overfor tungmetaller som kobber og sink, og på metallutfellinger i bunnsubstratet. Upåvirkede vassdrag er som regel artsrike. Våre vassdrag er naturlig som regel ganske næringsfattige, ofte med stor variasjon i substrat, fall, vannhastighet, bredde og dybde. Vassdrag som er fysisk eller kjemisk påvirket er som regel mindre artsrike. Forekomst av mange arter er derfor som regel en indikasjon på god miljøtilstand. Artsmangfoldet måles ofte i form av en diversitets-indeks. De "viktigste" bunndyrene i denne sammenhengen er insektene, og da særlig de tre store insektordenene døgnfluer (Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera) og vårfluer (Trichoptera), ofte forkortet til EPT taxa. Dette er artsrike grupper som har mange arter med spesielle miljøkrav og som er vidt utbredt. Gjennom kunnskap om bunndyrenes livskrav kan vi derved få vite mye om et vassdrag ved å se på sammensetningen av bunnfaunaen. Ved å overvåke bunndyrsamfunnet over tid vil man også kunne spore økologiske reaksjoner på endringer i miljøet, for eksempel som følge av forurensningsdempende tiltak. Prøver av bunndyrfaunaen bør hentes inn vår eller høst. Grunnen til dette er at mange bunndyr forlater vannet og lever som kjønnsmodne dyr utenfor vannet. Noen arter forlater vannet tidlig på våren, andre seinere utover sommeren. En sommerprøve vil derved "mangle" mange av de artene som finnes i vassdraget, og mange vil være til stede som egg eller svært små individer som er vanskelig å identifisere. Fiskeundersøkelser hva forteller de? Fiskeundersøkelser brukes i mange forskjellige sammenhenger. Det er spesielt laksefisk som tradisjonelt har fått oppmerksomhet da disse er viktige som rekreasjon, og de brukes til konsum. Her er laksefisk ensbetydende med ørret. En fiskeundersøkelse vil se ulik ut avhengig av hvilke spørsmål undersøkelsen forsøker å besvare. I denne undersøkelsen er målet med fiskeundersøkelsen å avdekke påvirkninger fra gruvedrift på ørreten, og å etablere overvåkingsstasjoner som kan overvåkes videre etter evt. tiltak. Denne fiskeundersøkelsen har konsentrert seg om tetthet av ørret i et stasjonsnettverk, som inkluderer stasjoner påvirket av gruveavrenning og upåvirkede stasjoner, og om konsentrasjonen av miljøgifter i fisk. Ved å overvåke disse stasjonene over flere år vil vi kunne si noe om gruveavrenningens påvirkning på tettheten av ørret og på innholdet av miljøgifter i fisken.

11 SIDE 11/104 Fisketetthet Ørreten gyter og legger eggene sine på gunstige elve- og bekkestrekninger. Det er mange faktorer som avgjør om plassen er gunstig; substratstørrelse, vannhastighet, temperatur, vannkvalitet, vanndybde, osv. Eggene klekker om våren og ørretyngelen blir stående på bekken til den kan gå ut i vannet/sjøen. Kun en brøkdel av eggene overlever og kun en brøkdel av disse igjen klarer seg som ørretyngel på bekken. En brøkdel av disse ørretynglene overlever til de vandrer ut i vannet/havet, og kun en brøkdel av disse overlever til de skal tilbake til bekken hvor de vokste opp for å gyte. Ved å overvåke én stasjon over flere år gjennom å telle antall ørretyngel, så kan vi måle eventuelle endringer over tid i fisketetthet. Dersom en stasjon er overvåket lenge før, under og etter et tiltak, vil dette kunne gi en god pekepinn på om tiltaket har virket etter hensikten. Det kan imidlertid være mange grunner til en endring i fisketetthet og det er ikke nødvendigvis enkelt å påvise årsaken til en eventuell økning eller nedgang i fisketetthet. De naturlige variasjonene kan være store, for eksempel knyttet til isgang/bunnfrysing eller lav vannføring. Utvalgte bekker ble elektrofisket for å estimere fisketetthet. Ved å sammenligne fisketetthet på referansestasjoner mot påvirkede stasjoner kan vi si noe om tilstanden og påvirkningen. Overvåking av fisketetthet over flere år vil gi grunnlag for å si noe om endringen i forholdene for fisken over tid. Vi kan eksempelvis si noe om effekten av ulike tiltak for å forbedre forholdene for fisken.

12 3 Metode 3.1 Fysisk/ Kjemiske undersøkelser Analyserte stoffer De kjemiske vannanalysene er gjennomført ved akkreditert laboratorium, for 2014 er dette ALS Global. Analysene er gjennomført i henhold til standard metodikk. Analysestandardene omtales ikke i detalj her. Bakgrunn for tidligere valg av presentasjon av analyseparameterne i årsrapportene er ukjent. Dert kan stilles spørsmål om alle metallene som analyses i dag er nødvendig. Det antas imidlertid den lange rekken med metaller er inkludert i analyselaboratoriets metallpakke slik at analyse av mange metaller ikke medfører ekstrakostnader av betydning. Følgende parametere har vært analysert i 2014 (ALS Global): Ca (Kalsium) Fe (Jern) K (Kalium) Mg (Magnesium) Na (Natrium) Al (Aluminium) As (Arsen) Ba (Barium)

13 SIDE 13/104 Cd (Kadmium) Co (Kobolt) Cr (Krom) Cu (Kopper) Hg (Kvikksølv) Mn (Mangan) Mo (Molybden) Ni (Nikkel) Pb (Bly) Zn (Sink) V (Vanadium) Si (Silisium) ph: analyseres på laboratoriet umiddelbart etter prøvemottak Ledningsevne (konduktivitet) Turbiditet Sulfat (SO4) Labilt aluminium (LAl): fra og med november i vannforekomster hvor det forventes fisk Total alkalitet: planlagt, analyseres i 2015 Løst organisk karbon (DOC): planlagt analysert i 2015 i vannforekomster hvor det forventes fisk I tillegg er det analysert for tungmetaller i fisk (muskulatur og lever): Kobber, sink, kadmium, bly, nikkel, kobolt, krom og kvikksølv. Ifølge Vannforskriften kan filtrerte prøver av metaller benyttes for vurdering av vannforurensning. Da får man med seg kun den vannløselige delen av metallet, og ikke den delen som er bundet til partiklene i vannet. Det er kun den vannløselige

14 delen som er biotilgjengelig og giftig for organismer som lever i vannet. Den løste delen av metaller kan måles enten ved å måle på filtrerte prøver eller ved å benytte passive prøvetakere. Ingen av disse metodene er velegnet for surt gruvevann. Det kan ikke utelukkes at lav ph og sterk utfelling av jern kan skape problemer ved filtrerte/ufiltrerte prøver ved at surt vann løser opp metaller i prøveflasken før analyse. Filtrering i felten vil ideelt sett være mest ønskelig, men er ressurskrevende. Det ble derfor analysert på totalinnholdet av metaller i vannprøvene Prøvetakingsmetodikk Vannprøvene er tatt som enkeltprøver, for de fleste av prøvestasjonene en gang pr måned. Prøvene er tatt av lokal representant i midten av måneden. I noen målestasjoner er det etablert on-line målinger (ph, ledningsevne, temperatur, oksygen og redokspotensiale). Ifølge befaringsrapportene fra undersøkelse av DMFs målestasjoner i 2.uke av mars (Løvdal, 2014) er det konkludert med at det var begroing på sensorene grunnet mangelfullt vedlikehold og uegnet utforming av flere av stasjonene. Vedlikehold og rensing av sensorer er avgjørende for om man kan stole på analyseresultatene. ph målt i meget sure vannprøver på laboratorium gir ofte for lave verdier ettersom det skjer forsuring pga oksidasjon og hydrolyse av jern i prøveflaskene over tid. Disse verdiene kan således ikke benyttes som kontrollmålinger av on-line ph-elektrode. Hoveddelen av on-line målestasjonene har også betenkelige forhold med hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Det er forbundet uakseptabel risiko for personell som skal utføre jevnlig vedlikehold på stasjonene. Spesielt gjelder dette, Sulitjelma, Folldal og utløp Bjørnlivatnet på Løkken. Det er derfor foreslått å kutte ut disse stasjonene i den løpende overvåkingen i framtiden Rapportering Kun de parameterne som har størst betydning er beskrevet i rapporten: ph, kobber, sink, kadmium, aluminium og jern. Resultatene for ph, kobber og sink er presentert i grafer som månedsverdier sammenstilt med snitt over de siste 5 år og historisk snitt (ca. 20 år) for å illustrere en eventuell endring over tid. Her er det viktig å være klar over at snitt over et år er mer usikkert enn snitt over de siste 5 årene eller over lengre tid. Rådata er vist i Bilag A. 3.2 Biologiske undersøkelser Innsamling og undersøkelse av bunndyrprøver Bunndyrprøver fra Folldal, Røros og Løkken ble samlet inn 28-29/04 og Bunndyrprøver fra Sulitjelma ble samlet inn Prøvene ble

15 SIDE 15/104 tatt ved å benytte den såkalte sparkemetoden som er beskrevet i NS EN ISO 10870:2012 Vannundersøkelse - Metoder for biologisk prøvetaking - Retningslinjer for prøvetaking med håv av akvatiske bunndyr (EN 27828:1994) (ISO 7828:1985). Metoden benytter en standardisert håv etter en standard prosedyre. Håven har et firkantet tverrsnitt på 25*25 cm og har et dypt nett, se Figur 3-1. Metoden angir ulike maksimums maskevidder (fra 0,25-1 mm) avhengig av prøvetakingens formål. I denne undersøkelsen er det brukt maskevidde 450 µm. Prøvetakeren setter håven vertikalt mot substratet med åpningen vendt oppstrøms. Substratet rotes kraftig opp med foten og materialet som rotes opp føres med strømmen inn i håven. Håven tømmes etter 1 min prøvetaking, og prosedyren gjentas i alt 3 ganger (3x 1 min). Den repeterte tømmingen gjøres for å unngå at håven blir tettet av partikler slik at vannstrømmen gjennom håven blir svekket. Metoden er i samsvar med Vannforskriftens veileder 02:2013 (veilederen henviser til NS ISO 7828). Prøvene ble fortrinnsvis tatt i hurtigrennende vann med grovt substrat (grus, stein). Håven vaskes grundig før man forlater stasjonen og utstyret desinfiseres med et egnet desinfeksjonsmiddel. Figur 3-1 Håv for innsamling av sparkeprøver.

16 Prøvematerialet ble deretter fiksert med etanol i felt. Prøvematerialet ble sortert under binokulær lupe. Bunndyrene ble identifisert til hovedgrupper. Døgnfluer, steinfluer og vårfluer ble bestemt så vidt mulig til art/slekt. Metoden er noe selektiv da fastsittende dyr trolig har mindre fangbarhet sammenliknet med frittlevende dyr. Denne maskevidden er velegnet for tiltaksovervåkning, men det er risiko for at de minste stadiene av enkelte dyr ikke holdes tilbake i nettet. Metoden gir godt grunnlag for å sammenlikne faunasammensetning mellom stasjoner og utviklingstrekk over tid på stasjonene. Den gir likevel ikke noen full faunistisk oversikt. Bunndyrtettheten i elv varierer sterkt avhengig av hvor i elva prøven er tatt, og med strømhastighet, bunnsubstrat, begroing, tid på året, beitetrykk, vannstandsendringer, forurensninger m.v. Lav vintervannføring kan gi svakere fortynning av grunnvannsbårne gruveforurensninger sammenliknet med sommervannføring. Det er derfor valgt å ta ut både vår- og høstprøver av bunndyr. Årsaken til dette er også at en rekke insekter flyr i sommerperioden. Betegnelsene art, slekt, familie osv refererer til nivåer i det taksonomiske systemet. Fellesbetegnelsen for disse begrepene kalles et taxon, flertall taxa. Antall taxa registrert i en prøve kan således brukes som et uttrykk for mangfoldet i prøven. Antall EPT taxa er et uttrykk for mangfoldet innenfor de tre gruppene døgnfluer, steinfluer og vårfluer Bruk av indekser Til hjelp i arbeidet med å beskrive vassdragenes økologiske tilstand og måle påvirkning fra ulike belastninger er det utviklet flere bunndyr- modeller som i tallverdier skal kunne beskrive miljøtilstanden. Slike modeller kalles for indekser. ASPT index (Average Score Per taxon) blir benyttet som et vurderingssystem etter Vannforskriftens veiledere for å bestemme økologisk tilstand sett i forhold til organisk belastning. Denne indeksen er i noen grad også følsom for andre påvirkninger som forsuring og gruveavrenning ved at indikator-grupper som inngår i indeksen blir slått ut også av slik påvirkning. Denne indeksen kan ikke brukes for å beskrive gruvepåvirkning isolert fra andre påvirkninger. Oksidasjon av sulfater i gruvedeponiene gir utlekking av svovelsyre til vassdragene i de undersøkte områdene. De gruvepåvirkede vassdragene blir følgelig tilført surt vann. Det finnes flere bunndyr-indekser som beregner forsuringspåvirkning men disse er utviklet for å vurdere virkninger av langtransportert sur nedbør på naturlig vann. Gruvepåvirket vann er vannkjemisk svært ulikt de ionefattige vassdragene som er forsuret av luftforurensning. Forsuringsindeksene kan derfor ikke brukes ukritisk. Mange av de aktuelle vassdragene har god bufferevne slik at tilførte sure forbindelser nøytraliseres effektivt.

17 SIDE 17/104 Funnene presenteres som artslister over identifiserte dyr, artsantall /antall bestemte taxa, forekomst av EPT taxa og forekomst av indikatorarter. Funnene tolkes på bakgrunn av faglig skjønn Fisketetthet Forekomst av ungfisk ble undersøkt om høsten ved bruk av elektrisk fiskeapparat. Et elektrisk fiskeapparat lager et strømfelt som bedøver fisken som befinner seg i nærheten av strømfeltet. Fisken kan deretter plukkes opp med håv. Ved å fiske systematisk kan man anslå hvor mye fisk som finnes innenfor en stasjon. Dette gjøres ved at stasjonen fiskes tre ganger, og på bakgrunn av nedgangen i fangsten kan vi estimere tettheten av fisk på stasjonen. Størrelsen på stasjonene varierte, vanligvis gikk de 30 m parallelt med land, fra bredden og 3-5 m ut i elva. Det ble kun gjennomført et overfiske pr stasjon pga. lite fisk, og tettheten av fisk kunne derfor ikke estimeres Miljøgifter i fisk I Langvatnet ble det gjennomført et garnfiske for å undersøke metallinnholdet i fisk. Det ble satt 150 kvm garnflate som 1,5 m høye og 25 m lange bunngarn i maskeviddene mm. Maskeviddene var sammensatt for å fange effektivt på voksen fisk. Det ble tatt prøver av fiskemuskulatur og lever fra 3 av de eldste fiskene i fangsten som ble sendt til akkreditert laboratorium, Eurofins AS, for analyse av metallene bly, kadmium, kobber, kobolt, krom, kvikksølv, nikkel og sink.

18 4 Resultater 4.1 Generelle hovedtrekk Det ble tatt biologiske prøver fra referansestasjoner og like nedstrøms påvirkning. Det ble også i noen grad tatt prøver lengre nedstrøms for å vurdere eventuelle effekter av fortynning nedover i vassdragene. Liste over registrerte taxa for hver stasjon er vist i separat vedlegg (Bilag B). Vannprøver til fysisk/kjemisk undersøkelse ble tatt på flere stasjoner for avrenning fra gruver samt i resipientene. Dette er de samme faste stasjonene som ble prøvetatt tidligere år. Rådata fra vannkvalitetsundersøkelsene er vist i separat vedlegg (Bilag A). I det følgende presenteres resultatene områdevis. 4.2 Nordgruvefeltet Røros kommune Drift ved Røros kobberverk pågikk fra 1644 til Største kilde til forurensning er Nordgruvefeltet. Primærresipient er elva Orva og sekundærresipient Glomma. Det ble i 2012/2013 beregnet en årstransport i Orva på 5 tonn kobber, 15,5 tonn sink og 23,3 kg kadmium (Thyve og Iversen, 2013d). De årlige utslippene har vært svakt økende siden 25/26. Avrenning fra Nordgruvefeltet ble befart den Åse Berg, som har tatt prøver for NIVA i området i en årrekke, var med på befaringen. Innsjøen Orvsjøen og elva Orva er resipient for avrenning fra området. For tiden tas kun månedlige stikkprøver av metaller på ett prøvepunkt Orva, bekk fra Orvsjøen. Både innsjø og bekk er fisketomme. Orva munner ut i Glomma.

19 SIDE 19/104 Prøvepunkt oppstrøms og nedstrøms Orvas utløp i Glomma bør inkluderes i prøveprogrammet Om undersøkte vannforekomster og stasjonene Elva Orva som drenerer Nordgruvefeltet munner ut i Glåma ved Orvos. Orva er sterkt påvirket av gruveforurensning. Orva er klassifisert under vann-nett ID R Orva, bekkefelt, øvre del. Elva er klassifisert som liten, moderat kalkrik, klar. Miljøtilstand er satt til svært dårlig og nye tiltak er nødvendig for å oppnå god miljøtilstand (vann-nett.no ). Glåma fra Orvos til samløp Håelva har Vann-nett ID R. Miljøtilstanden er vurdert å være dårlig grunnet gruveforurensning (Vann-nett ). Stasjonene som er benyttet til bunndyrundersøkelser er følgende, jfr Figur 4-1: R1 - Orva ved veien. Eksisterende stasjon. Prøver av bunnfauna ble tatt og ph ved befaringen i april 2014 ble målt til 3,96 og konduktivitet 190 µs/cm. Stasjonen er velegnet for undersøkelse av påvekstalger. R2 - Glomma nedstrøms utløp av Orva. Prøver av bunnfauna ble tatt og ph ved befaringen i april 2014 ble målt til 6,3 og konduktivitet 66 µs/cm. Ikke velegnet for undersøkelse av påvekstalger. R3 - Glomma oppstrøms utløp av Orva. Referansestasjon oppstrøms gruveforurensning fra akkurat dette feltet. Prøver av bunnfauna ble tatt. Ikke velegnet for undersøkelse av påvekstalger. Glomma på stasjon 3 vurderes å være betydelig påvirket av avrenning, substratet var her tydelig farget av metallutfellinger om enn mindre markert enn på R2. En bunndyrstasjon som er representativ for "oppstrøms situasjonen i Glåma vurderes inkludert (R4). Det foreligger en bunndyrprøve fra høstsituasjonen fra denne stasjonen. R4 - Glåma ved Glåmos. Denne stasjonen ble undersøkt for bunndyr høsten Stasjonen er aktuell som erstatning for eller supplement til R3. Det foreligger bunndyrprøver fra vår og høstsituasjon med unntak av stasjon R4 hvor det foreligger høstprøve. Fysisk/kjemiske prøver av vannet foreligger fra stasjon R1. Områder velegnet som referanseprøver i Orvsjøens nedbørfelt (oppstrøms gruvepåvirkning) ble vurdert, men det ble ikke funnet gode stasjoner med lett tilgjengelighet.

20 Det ble registrert en prøvebrønn for grunnvann i området (Miljøbrønn satt ned av NGI). Det finnes sannsynligvis flere av disse brønnene i området. Disse bør kartfestes når det er barmark, og vurderes som mulige framtidige prøvepunkter. Figur 4-1 Prøvestasjoner, Røros. Figur 4-2 Orva faller ut i Glåma sentralt i bildet (grå pil). Rødfargede metallutfellinger viser i Orva, i utløpsområdet og videre nedover i hovedelva. Bakgrunnskart/foto: Norgeskart.no.

21 SIDE 21/ Vannkjemiske undersøkelser Det er tatt prøver til fysisk kjemisk undersøkelse ved prøvepunkt R1: Orva ved veien. Vannet er surt og inneholder betydelige konsentrasjoner av kobber, sink og jern (figur 4-3). forts.

22 Figur 4-3 ph og metaller i Orva sammenstilt med historiske data. Historisk snitt er fra perioden 1996/ /2013. Vannet var i 2014 svært surt (gjennomsnitt 4,6) og ph var noe lavere enn snittet de siste 5 årene, men høyere enn historisk snitt. Kobberkonsentrasjonen var svært høy i 2014 (gjennomsnitt 212 µg Cu/l), men noe lavere enn de siste årene. Konsentrasjonen av sink lå på samme nivå i 2014 som de siste 5 årene. Konsentrasjonen av jern er avtatt noe de siste årene, og følger phdiagrammet (surt vann gir høyere utlekking av jern til vannet). Tilførslene av totalt aluminium var svært høye (gjennomsnitt 635 µg/l) og en betydelig del av dette var labilt, men det foreligger lite data ennå for labilt aluminium. Vannkvaliteten viser her tilstandsklasse V (svært dårlig tilstand) basert på resultatene fra tungmetallundersøkelsen. Det er lite som tyder på at vannkvaliteten vil bedre seg i overskuelig framtid uten tiltak Biologiske undersøkelser bunndyrprøver Det er tatt bunndyrprøver fra tre stasjoner, R1, R2, R3 og R4, jfr Figur 4-1 Prøvestasjoner, Røros R1 er i elva Orva nedstrøms gruvedeponiene, mens R2 er umiddelbart nedstrøms Orvas utløp i Glåma. R3 er fra Glåma umiddelbart oppstrøms for Orvas utløp. R4 er ikke inkludert i vårprøvene for bunndyr men det foreligger høstmateriale herfra. Figur 4-4 viser fotos av preparerte bunndyrprøver plassert på stasjonene i kartet. Figur 4-5 og Figur 4-6 viser antall arter og grupper totalt samt antall EPT arter.

23 SIDE 23/104 Glåma oppstrøms (R 4) Orva (R1) Glåma nedstrøms (R 2) Glåma oppstrøms (R 3) Figur 4-4 Preparerte bunndyrprøver plassert i kartet i henhold til stasjonene. Glåma renner fra nord mot sør, Orva faller inn fra nordvest sentralt i kartet. Prøven fra Orva er bortimot tom for bunndyr. Prøven fra Glåma like nedstrøms Orva er også "tynn". Det er noe flere dyr i prøven fra Glåma like oppstrøms Orva. Prøven fra Glåmos indikerer en mer normalt utviklet bunnfauna. Bakgrunnskart/foto: Norgeskart.no. 25 Antall arter/grupper i prøvene, Røros ant. taxa vår ant. taxa høst 0 R 1 R2 R3 R 4 (referanse) Figur 4-5 Antall registrerte arter og grupper i prøvene. Brune søyler (R1 og R2) indikerer påvirket sone. Grønne søyler indikerer referanse i hovedvassdraget. R3 er like oppstrøms Orvas utløp i Glåma.

24 EPT arter/grupper, Nordgruvefeltet, Orva - Glåma R 1 R 2 R 3 R 4. Ikke vårprøve R 1 R 2 R 3 R 4. Antall vårfluer Antall steinfluer Antall døgnfluer Vår Høst Figur 4-6 Antall døgnflue, steinflue og vårfluearter i prøvene. Kun høstprøve foreligger fra R4. Stasjon R1 Stasjonen er fra et parti med hurtigstrømmende vann og grovt substrat (strykparti). Elvebunnen var rød av metallutfellinger. I porer mellom steinene ligger et rødfarget, lettbevegelig partikulært materiale som lett blir resuspendert. Også kvister, trebiter og strøfall var rødfarget. Prøvematerialet var vanskelig å sortere på grunn av løse metallutfellinger. Vårprøven hadde ikke identifiserbare bunndyr, det ble funnet et landlevende insekt og noen fragmenter insekter. I høstprøven ble det funnet et lite antall fjærmygglarver, et enkelt eksemplar av døgnfluen Baetis sp og en vårfluelarve av arten Polycentropus flavomaculatus. Baetis er ei svært utbredt døgnflueslekt, P. flavomaculatus er ei av de vanligste vårflueartene.

25 SIDE 25/104 Prøvestasjon R1, Orva, fra påvirket sone. Foto: COWI. Stasjon R2 Stasjonen er i et stilleflytende parti av Glåma. Elvebunnen er svakt hellende og langgrunn. Elvebunnen er finkornet, hovedsakelig sand, med betydelig innblanding av organisk materiale. Elvebunnen var rød av et okerliknende stoff, mer og mindre fast bundet til substratet, mange partikler rives løs og føres med strømmen. Metangass boblet opp av sedimentet under vading. Prøvene var vanskelige å sortere på grunn av metallutfellinger og «diffust» organisk materiale. Det ble funnet svært få dyr i prøvene enkeltindivider av fjærmygg, en mudderfluelarve samt et par enkeltindivider av døgnflue- og steinfluenymfer. Stasjon R3 Stasjonen er nokså lik R2 med hensyn til strøm og substrat, også her er det litt okerliknende substans på elvebunnen om enn mindre markert. Bunnen er myk og avga gassbobler ved forstyrrelse/vading. Bunndyrfaunaen her er likevel rikere enn på R 2 vurdert utfra høstprøvene men vårprøven fra stasjonen er svært fattig og har fellestrekk med R2. Fjærmygg er den mest tallrike gruppa. Snegl av slekta Lymnea og ertemusling (Pisidium sp. ) ble funnet samt noen eksemplarer døgnfluenymfer tilhørende slektene Siphlonurus, Baetis, Heptagenia og Leptophlebia. R 4 Glåmos Stasjonen har mer grovkornet mineralsk substrat. Strømmen er middels til hurtig, her er det ikke synlige metallutfellinger. Det foreligger kun høstmateriale fra denne

26 stasjonen. Prøven indikerer en mer utviklet bunndyrfauna men også her vurderes antall EPT taxa som noe lavt. Flyfoto som viser elveparti av Glåma. Stasjon R 4 er nedstrøms for brua. Bakgrunnskart/foto: Norgeskart.no. 4.3 Løkken verk Løkken verk er kobbergruve med driftsperiode fra 1657 til Forurensningsproblemene tiltok sterkt for ca 1 år siden etter at stordrift på svovelkis ble startet. Det er gjennomført flere forurensningsbegrensende tiltak, bla. ble den vannfylte Wallenberg gruve tatt i bruk som et renseanlegg for forurenset masse. Etter 1992 har forurensningssituasjonen blitt fulgt opp ved tilsyn med vannkvaliteten til utgående vann fra gruva. Primærresipienter er Fagerlivatnet, Bjørnlivatnet og Raubekken og sekundærresipient Orkla. Det ble i 2012/2013 beregnet sluppet ut 7,6 tonn kobber, 13,7 tonn sink og 44 kg kadmium (Thyve og Iversen, 2013a). Det har skjedd en betydelig reduksjon i årstransporten fra 1987/1988 til i dag. Det er imidlertid betydelig usikkerhet mht vannføringsmålingene slik at utslippsmengdene er tilsvarende usikre. Etter 1992

27 SIDE 27/104 har årsmiddelverdien for kobber i Orkla ved Vormstad ligget lavere enn 10 µg Cu/l, men har vært høyere i enkeltprøver. Fagerlivatnet er i dag å betrakte som et rensebasseng. Vannet tilsettes kalk for å øke ph-verdien og felle ut metallene. Dette betyr at bunnen av vannet er dekket av kalkslam og at bunnvannet inneholder høye verdier av tungmetaller. Fullskala forsøk med tiltak i Fagerlivatnet er planlagt i 2014 og Fagerlivatnet drenerer til Bjørnlivatnet som munner ut i Raubekken via Liabekken. Figur 4-7 Stasjonskart Løkken. Bunndyrstasjoner er L1 (Bjørnlivatnet utløp, Bjørnlivatnet littoral), L3 Liabekken like oppstrøms utløp i Raubekken, L4 Raubekken like nedstrøms Liabekkens utløp samt L6 Raubekken oppstrøms påvirkning. Bakgrunnskart/foto: Norgeskart.no.

28 Figur 4-8 Stasjoner i Orkla nedstrøms Raubekkens utløp. Bunndyrprøve er tatt på L7, i Orkla ved Svorkmo. Bakgrunnskart/foto: Norgeskart.no Om stasjonene Følgende prøvestasjoner er vurdert: 1. Raubekken oppstrøms Løkken verk: Denne stasjonen kan fungere som er referansestasjon for område mindre påvirket av gruvene. Denne navngis som L6. 2. Raubekken like nedstrøms (ved idrettsplassen). Stasjonsnavn er L4. 3. Utløp fra Bjørnlivatnet: eksisterende prøvestasjon. Stasjonsnavn: L1. 4. Liabekken (fra Bjørnlivatnet) før utløp i Raubekken: muligens mer relevant prøvestasjon enn 1. Stasjon L3. 5. Orkla ved Svorkmo (like etter utløp av Raubekken): Stasjonen er godt egnet for bunndyr. Stasjonsnavn O1. Kjemiske prøver ble i 2014 tatt på en rekke stasjoner for måling av avrenning fra gruvene, i utløp fra Fagerlivatnet (kun ph og konduktivitet), utløp fra Bjørnlivatnet, i Raubekken ved kraftinntak samt i Orkla ved Vormstad På befaring i april 2014 ble det tatt bunndyrprøver og målt ph, konduktivitet og temperatur ved disse stasjonene bortsett fra L1, utløp fra Bjørnlivatnet. Det er hentet bunndyrprøver av høstsituasjon fra samtlige stasjoner inkludert utløp av Bjørnlivatnet. Stasjonen i Liabekken er lett tilgjengelig, velegnet for biologiske undersøkelser og tar med seg all avrenning fra påvirket område.

29 SIDE 29/104 Raubekken, med vannforekomst ID R er liten, kalkfattig og klar elv. Miljøtilstanden er klassifisert som svært dårlig grunnet gruvepåvirkning (Vannnett.no ). Orkla fra samløp Raubekken-Vormstad, vann-nett ID R er registrert som middels-stor, kalkfattig klar elv. Miljøstilstanden er klassifisert som dårlig grunnet vannføringsregulering. På stasjon L6 var det hurtigrennende vann, middels-grovt substrat, mye stein. Breddene var bratte, bekken hadde smal/fragmentarisk kantvegetasjon med lite krevende arter og stasjonen lå like nedstrøms en kulvert. På Stasjon L 4 var strøm og substrat ganske likt L6 men her var bekkebunnen, kvist og strøfall rødfarget av metallutfellinger. Stasjon L3, i nedre del av Liabekken hadde rask strøm og grus/steinbunn, bekken var vesentlig mindre enn Raubekken. Også her var det metallutfellinger. Stasjonen O1, Orkla ved Svorkmo, ligger i utløpet av en større høl. Her var det middels rask glidestrøm over grus/steinbunn. Bunndyrstasjon i Orkla.

30 4.3.2 Kjemiske undersøkelser I 2014 ble det tatt prøver for analyse av vannkvalitet på stasjonene A. Stallgata pumpestasjon: 1 g pr måned B: Gammelgruva, drensledning fra Nordre Velte: 2 g pr måned C. Drensgrøft i Gammelgruva: 2 g pr måned E: Wallenberg pumpestasjon: 1 pr måned F. Utløp Fagerlivatnet: 1 pr måned, kun ph og konduktivitet Utløp Bjørnlivatnet: 1 g pr måned Raubekken ved kraftinntak: 1 g pr måned + kont ph, konduktivitet, temp, vannstand, vannføring Raubekken. Mengdeproporsjon blandprøvetaker (ute av stand): 2 pr måned Orkla ved Vormstad: 1 pr måned (kun Fe, Cu, Zn og Al) Stallgata pumpestasjon Vannet fra Stallgata var også i 2014 meget surt ca ph 2,5. Det har ikke skjedd noen merkbar endring i løpet av de siste årene. Det samme gjelder for kobber- og sinkkonsentrasjonene (Figur 4-9). Gjennomsnitt for kobber i 2014 var 520 µg/l, for sink 475 µg/l, for jern 570 mg/l og for aluminium 161 mg/l.

31 SIDE 31/104 Figur 4-10 ph og metaller i vann Stallgata pumpestasjon sammenstilt med historiske data. Historisk snitt er fra perioden 1992/ /2013.

32 Drensgrøft C fra Gammelgruva Vannet fra drensgrøft fra Gammelgruva var også i 2014 meget surt i underkant av ph 2,5. Det har ikke skjedd noen merkbar endring i ph løpet av de siste årene, men et visst avtak i kobber og sink. Gjennomsnitt for kobber i 2014 var 15 µg/l, for sink µg/l, for jern >20 mg/l og for aluminium >5 mg/l. Figur 4-11 ph og metaller i drensgrøft C fra Gammelgruva sammenstilt med historiske data. Historisk snitt er fra perioden 1992/ /2013.

33 SIDE 33/104 Nordre Berghald Vannet fra Nordre Berghald var også i 2014 meget surt i underkant av ph 2,3. Det ser ut som om vannet har blitt surere løpet av de siste årene, med et lite avtak i kobber og en liten økning av sink. Gjennomsnitt for kobber i 2014 var 480 µg/l, for sink 280 µg/l, for jern >1233 mg/l og for aluminium 154 mg/l. Figur 4-12 ph og metaller i drensledning fra Nordre Berghald sammenstilt med historiske data. Historisk snitt er fra perioden 1992/ /2013.

34 Wallenberg pumpestasjon Vannet fra drensgrøft fra Wallenberg pumpestasjon var også i 2014 meget surt i underkant av ph 4, og det har skjedd en ph- reduksjon sammenliknet med historisk snitt og en økning i kobber og sink. Gjennomsnitt for kobber i 2014 var 6375 µg/l, for sink 350 µg/l, for jern 283 mg/l og for aluminium 65 mg/l. Figur 4-13 ph og metaller i vann fra Wallenberg pumpestasjon sammenstilt med historiske data. Historisk snitt er fra perioden 1992/ /2013.

35 SIDE 35/104 Utløp Fagerlivatnet Ved utløpet av Fagerlivatnet ble det ikke analysert for metaller i 2014, kun ph og konduktivitet. Det ser ut til at ph har økt noe de siste årene her (og særlig høsten 2014), men de automatiske ph-målingene er ansett å være meget usikre. Økningen kan muligens relateres til capping med olivin langs med og i Fagerlivatn høsten 2014, men det trengs mer data for å si om cappingen har gitt en mer langsiktig pheffekt. Dette er en viktig stasjon hvor metallkonsentrasjoner vil bli overvåket i Figur 4-14 ph i utløp fra Fagerlivatnet sammenstilt med historiske data. Historisk snitt er fra perioden /2013. Utløp Bjørnlivatnet Vannet fra utløpet av Bjørnlivatnet var også i 2014 meget surt ca ph 4. Det kan se ut som om det har skjedd en økning i ph fra og med oktober 2014 tilsvarende som for utløp av Fagerlivatnet. Det har ikke skjedd noen merkbar endring i ph løpet av de siste årene, men et det har skjedd et betydelig avtak i kobberkonsentrasjonen (halvering basert på historisk snitt), men en mulig økning i sinkkonsentrasjonen. Gjennomsnitt for kobber i 2014 var 950 µg/l, for sink ca 70 µg/l, for jern 2 mg/l og for aluminium 3,5 mg/l.

36 Figur 4-15 ph og metaller i vann fra utløp fra Bjørnlivatnet sammenstilt med historiske data. Historisk snitt er fra perioden 1992/ /2013. Raubekken ved kraftinntak Vannet fra Raubekken ved kraftinntak var svakt surt (gjennomsnitt ph 6,1). Det har skjedd en betydelig økning i ph sammenliknet med historisk snitt (fra 5,5 til

37 SIDE 37/104 6,1). Det har skjedd et betydelig avtak i kobberkonsentrasjonen (halvering basert på historisk snitt) samt et noe mindre avtak i sinkkonsentrasjonen. Gjennomsnitt for kobber i 2014 var 358 µg/l, for sink ca 14 µg/l, for jern 2,85 mg/l og for aluminium 1,6 mg/l. Miljødirektoratets grenseverdi for kobber (175 µg/l) var overskredet ved alle målingene med unntak av i april måned. Konsentrasjonen av kadmium var ca 4 µg/l, noe som tilsvarer dårlig miljøtilstand. Figur 4-16 ph og metaller i vann fra Raubekken ved kraftinntak sammenstilt med historiske data. Historisk snitt er fra perioden 1989/ /2013.

38 Orkla ved Vormstad Vannet fra Orkla ved Vormstad hadde i 2014 lavere kobber- og sinkinnhold enn tidligere år. Det var samme trend som for Raubekken. Det ble ikke tatt phmålinger i Orkla i 2014, men dette blir gjort i Kalsiumkonsentrasjonen var så vidt høy (gjennomsnittlig 10 mg/l) at det forventes at vannet ikke er særlig surt. Tidligere undersøkelser har vist at vannet er svakt alkalisk (Grande, 1991). Gjennomsnitt for kobber i 2014 var 6 µg/l, for sink ca 18 µg/l, for jern 0,1 mg/l og for aluminium 73 µg/l. Labilt aluminium var lavt (<20 µg/l), men det foreligger kun data fra og med november. Miljødirektoratets grenseverdi for kobber (10 µg/l) ble ikke overskredet i Konsentrasjonen av kadmium var 0,06 µg/l. Vannkvaliteten i Orkla ved Vormstad basert på kobber og kadmium tilsvarer god miljøtilstand, men dårlig tilstand basert på sinkverdiene. Figur 4-17 Kobber og sink i vann fra Orkla ved Vormstad sammenstilt med historiske data. Historisk snitt er fra perioden 1989/ /2013.

39 SIDE 39/ Biologiske undersøkelser Bunndyrprøver Figur 4-18 viser foto av preparerte bunndyrprøver plassert på stasjonene i kartet. Prøven fra stasjon L6 oppstrøms gruvepåvirkning var rik på bunndyr mens prøvene fra L4 (Raubekken nedstrøms) og L1 (Bjørnlivatnet) inneholder få dyr og svært få arter/grupper. Prøven fra O1 (Orkla ved Svorkmo) viser en rikere bunnfauna enn prøvene fra direkte påvirket strekning i sidevassdragene. Figur 4-18, Figur 4-19 og Figur 4-20 viser antall arter grupper totalt, antall EPT arter og grupper. Figur 4-18 Foto av prøvemateriale. Prøver fra påvirkede områder er L1 og L4. L6 er oppstrøms påvirket strekning og O1 er prøve nedstrøms etter kraftig fortynning i hovedvassdraget. Bakgrunnskart/foto: Norgeskart.no. I prøvene fra Raubekken oppstrøms for utslipp av gruvevatn er bunndyrfaunaen sammensatt av en rekke arter og prøvene indikerer en normalt utviklet bunndyrfauna. Steinflua Isoperla obscura og døgnflua Ameletus inopiatus er moderat forsuringsfølsomme, Baetis sp er forsuringsfølsom. Forekomst av disse artene indikerer at elva ved L6 ikke er markert forsuret. Alle artene er vanlig

40 forekommende i rennende vann i dette området. Antall taxa og individer i prøvene går fram av figurene 4-20 og Prøvene fra Raubekken nedstrøms gruvepåvirkning og fra Liabekken (L3, L4) er nesten uten bunndyr. De få bunndyra som blir funnet kan være tilført med strømmen fra upåvirket strekning (L4), mens L3, Liabekken er påvirket i hele vannstrengen. Prøvene indikerer svært dårlig tilstand. 30 Antall arter i prøvene, Løkken antall taxa vår antall taxa høst 0 L 4 L 3 L 1 O 1 L 6 Figur 4-19 Antall arter og grupper av bunndyr i prøvene. Det foreligger kun høstprøver fra L1 (Bjørnlivatnet. Brune søyler (L4, L3 og L1) er fra påvirket sone. Grønne søyler indikerer referansestasjon i Raubekken oppstrøms for påvirkning. Ufargete søyler er fra hovedvassdraget Orkla (O1) hvor påvirkning er fortynnet.

41 SIDE 41/104 Antall EPT arter /grupper, Løkken L 4 L 3 L 1 O 1 L 6 antall ept taxa vår antall ept taxa høst Figur 4-20 Antall arter og grupper av døgnfluer, steinfluer og vårfluer i prøvene. Det foreligger kun høstprøver fra L1 (Bjørnlivatnet. Brune søyler (L4, L3 og L1) er fra påvirket sone. Grønne søyler indikerer referansesituasjon i Raubekken oppstrøms for påvirkning. Ufargete søyler er fra hovedvassdraget Orkla (O1) hvor påvirkning er fortynnet. EPT arter/grupper, Løkken gruveområde Antall vårfluer Antall steinfluer 5 0 L 6 L 4 L 3 O 1 L 1 Ikke vårprøve vår L 6 L 4 L 3 O 1 L 1 høst Figur 4-21 Antall døgnflue, steinflue og vårfluearter i prøvene. Kun høstprøve foreligger fra L 1. I prøvene fra Orkla (O1) nedstrøms Raubekkens utløp finner man igjen en mer artsrikt bunnfauna.

42 4.4 Folldal: Folla Folldal hovedgruve i Folldal sentrum er kobbergruve med drift fra 1748 til 1941, mens Folldal verks siste gruve ved Tverrfjellet var i produksjon fra 1968 til Det løpende programmet for kontroll av forurensningstilførslene fra gruveområdet i Folldal sentrum startet høsten 1993 da dreneringssystemet i gruveområdet ble ferdigstilt. Oppryddingstiltak i perioden har bestått i flytting av forurensede masser opp til Hjerkinn der de ble deponert i Tverrfjellet gruve. I tillegg ble det foretatt en del dreneringstiltak i det gamle gruveområdet. Resipient er Folla. Det ble i 2012/2013 beregnet en årstransport i Folla ved Folshaugmoen på 9,5 tonn kobber og 16,5 tonn sink (Thyve og Iversen, 2013b). De årlige utslippene har fra og med 1997/1998 ligget på dette nivået. Det er imidlertid betydelig usikkerhet mht vannføringsmålingene slik at utslippsmengdene er tilsvarende usikre. Massetransporten endrer seg mye i løpet av året påvirket av avrenningsmønsteret Om vassdraget og stasjonene De undersøkte stasjonene fordeler seg på to elvestrekninger: Folla fra Delpflyin- Folldal med Vann-nett ID R og Folla Brubakk-Kjølle, Vann-nett ID R. Folla er ei middels stor, klar og moderat kalkrik elv. Folla Delpflyin-Folldal er oppgitt å ha svært god miljøtilstand vurdert ut fra ASPT indeks, kjemisk tilstand udefinert. Folla Brubakk-Kjølle er klassifisert til å ha moderat økologisk tilstand, samtidig er det oppgitt at elva er fisketom pga gruveforurensning (Vann-nett ). Elvestrekningens nedre del er nedstrøms samløp med Grimsa som trolig har betydelig fortynningseffekt på tilstanden nedstrøms. Det ble tatt bunndyrprøver fra Folla oppstrøms gruveområdet, F5, mulig referansestasjon og fra Folla nedstrøms gruveområdet (F3 og Fo7)) jfr Figur 4-22 og fra F 4 nedstrøms gruveområde og nedstrøms samløp med Grimsa. På Stasjon F 5 ble ph målt i felt til å være 6,5 mens ledningsevnen var 53µS/cm. På stasjon F4 ble ph målt til 6,7 og ledningsevnen var 67 µs/cm. Vannprøver ble i 2014 tatt fra stasjonene Gruvevann utløp stoll 2 (F1), Samlet avrenning fra gruveområdet ved utløp drensrør (F2) og Folla ved Folshaugmoen.

43 SIDE 43/104 Figur 4-22 Bunndyrstasjoner i Folla, Folldal. Bakgrunnskart/foto: Norgeskart.no Kjemiske undersøkelser Ved Folldal gruver er det to målepunkter som er utstyrt med loggeutstyr (Gruvevann utløp stoll 2(1), og Samlet avrenning fra gruveområdet ved utløp av drensrør (2). I begge disse punktene måles kontinuerlig vannføring, ph, konduktivitet, temperatur og redokspotensiale. Det tekniske utstyret er vurdert av Løvdal (2014), og det ble konkludert med store vedlikeholdsbehov. I tillegg er det etablert en prøvestasjon for stikkprøver (NIVA) ved Folshaugmoen. I disse tre stasjonene ble det i 2014 tatt månedlige prøver til vannkjemiske analyser. Samlet avrenning fra gruveområdet Dette vannet var ekstremt surt (ph 2,6) og inneholdt meget høye konsentrasjoner av metaller (84 0 µg Cu/l, >50 0 µg Zn/l, 11 mg Fe/l og 224 mg Al/l). Det har ikke skjedd noen merkbare forbedringer i løpet av de siste årene bortsett fra en liten økning i ph.

44 Figur 4-23 ph og metaller i vann fra samlet avrenning fra gruveområdet sammenstilt med historiske data. Historisk snitt er fra perioden 1994/ /2013. Gruvevann utløp stoll 2 Dette vannet er ekstremt surt (ph 2,6) og inneholder meget høye konsentrasjoner av metaller (>180 0 µg Cu/l, >120 µg Zn/l, 2876 mg Fe/l og 451 mg Al/l). Det har ikke skjedd noen merkbare forbedringer i løpet av de siste årene.

45 SIDE 45/104 Figur 4-24 ph og kobber i vann fra stoll 2 sammenstilt med historiske data. Historisk snitt er fra perioden 1994/ /2013. Folla ved Folshaugmoen Vannet fra Folla ved Folshaugmoen hadde i 2014 noe høyere ph enn tidligere år. Vannet var alkalisk (gjennomsnittlig ph 7,46) og hadde lavere kobber- og sinkinnhold enn tidligere år. Gjennomsnitt for kobber i 2014 var 34 µg/l, for sink 46 µg/l, for jern 0,56 mg/l og for aluminium 33 µg/l. Labilt aluminium har vist lave verdier (<30 µg/l), men det foreligger her kun data fra og med oktober. Konsentrasjonen av kadmium var lav; 0,15 µg/l. Vannkvaliteten i Folla ved Folshaugmoen basert på kobber og sink tilsvarer dårlig miljøtilstand. Det forventes imidlertid at kun en del av målt kobber er biotilgjengelig for fisk og bunndyr på grunn av høy ph.

46 Figur 4-25 ph og metaller i vann fra Folla ved Folshaugmoen sammenstilt med historiske data. Historisk snitt er fra perioden 1994/ /2013.

47 SIDE 47/ Biologiske undersøkelser bunndyrprøver Figur 4-26 Kart hvor foto av preparerte bunndyrprøver er plassert på stasjonene. Folla drenerer fra vest mot øst i kartet. F5 er oppstrøms gruvepåvirkning, F3 er fra påvirket sone, F4 er nedstrøms samløpet med Grimsa. Bakgrunnskart/foto: Norgeskart.no EPT arter/grupper i prøvene, Folldal antall ept taxa vår antall ept taxa høst 0 F 3, Folla nedstrøms Fo7 (høst) F 4 (høst) F 5 Folla oppstrøms (referanse) Figur 4-27 Antall døgnfluer, vårfluer og steinfluearter og grupper i prøvene. Brune søyler indikerer påvirkede stasjoner (F3). Grønne søyler indikerer prøver fra referansestasjon oppstrøms påvirkning. Ufarget søyle indikerer prøve fra stasjon nedstrøms Grimsa som tilfører fortynning av forurensningen.

48 Antall individer av fjærmygg, døgnfluer, steinfluer og vårfluer Chironomider vårfluerantall taxa steinfluer antall taxa døgnfluer antall taxa 0 F 5 F 3 Fo7 F 4 Figur 4-28 Individer av gruppene fjærmygg, døgnfluer, steinfluer og vårfluer i høstprøvene fra Folldal. I prøven fra Folla F5, oppstrøms for utslipp av gruvevann, er bunndyrfaunaen rik og variert. Av steinfluene er det i alt funnet 7 arter, av døgnfluene ble det funnet 5 arter og 7 arter vårfluer i materialet. Døgnflua Ameletus inopinatus er moderat forsuringsfølsom mens arter som Heptagenia dalecarlica og Ephemerella aurivilli og Baetis sp regnes som forsuringsfølsomme. Sammen med forekomst av forsuringsfølsomme snegler (Lymnea sp.) og moderat forsuringsfølsomme steinfluer gjenspeiler et bunndyrsamfunn som ikke er forsuringspåvirket. ASPT index basert på vårprøven ble beregnet til 7,9 på denne stasjonen. Vannmiljø oppgir en ASPT indeksberegning fra 2012 til 6,86 (Iversen m.fl. 2013, NIVA rapport ). Begge resultatene svarer til god miljøtilstand. Prøvene fra Folla nedstrøms gruvepåvirkning (Stasjon F3) er nesten uten bunndyr. De få bunndyra som blir funnet kan være tilført med strømmen fra upåvirket strekning. Prøvene fra denne strekningen indikerer en marginalisert bunndyrfauna. Fra Stasjon Fo7 litt lengre nedstrøms foreligger høstprøve, denne er rikere på arter og grupper enn F3. Fjærmygg er den mest tallrike gruppa her. En stasjon F4 er inkludert i forslag til prøveprogram for å fange opp situasjonen nedstrøms for samløpet med Grimsa. Substratet her var grov stein med en del organisk, heterotrof, begroing. Kantvegetasjonen er en smal sone mot dyrkamark. Høstprøver herfra er inkludert i materialet. Høstprøven herfra indikerer et større mangfold og flere EPT arter enn umiddelbart nedstrøms påvirkning.

49 SIDE 49/ Sulitjelma Sulitjelmavassdraget En oversikt over vassdraget med avmerkede vannoverføringer er vist i figur Figur 4-29 Oversikt over vannoverføringer i Sulitjelmavassdraget. NVE atlas.no Om vassdraget og stasjonene Sulitjelma gruvefelt ble befart 1. og 2. juli 2014 for å samkjøre befaringen med møte mellom DMF, NGI, Aquateam COWI, Miljødirektoratet og kommunale myndigheter. Befaringen var for seint på året til å få med seg vårprøver av bunndyr. Det er pr. oktober samlet inn bunndyrpøver fra høstsituasjonen samt registrert fisketetthet i enkelte elver. Voksen ørret fra Langvatnet er samlet inn for metallanalyser. Vårprøver av bunndyr planlegges samlet inn i Bunndyrprøver fra Sulitjelma er således et halvt år forsinket i forhold til de øvrige områdene.

50 Innsjøen Langvatnet er resipient for avrenning fra gruveområdet. For tiden tas kun månedlige stikkprøver av metaller på to prøvepunkter: Utløp fra Grunnstollen til Langvatnet og Utløp av Langvatnet ved Hellarmo, samt kontinuerlige vannkvalitetsmålinger i Utløp fra Grunnstollen til Langvatnet. Prøvestasjoner i elve/bekketilløp til Langvatnet, samt nedover i Sjønståvassdraget ble vurdert. Figur 4-30 viser oversikt over prøvepunktene. Områder velegnet som referanseprøver ble spesielt vurdert. Ved utløp fra Grunnstollen overvåkes ph, konduktivitet, temperatur og vannføring. Det skal finnes en blandprøvetaker her. forts.

51 SIDE 51/104 Figur 4-30 Oversikt over eksisterende og planlagte prøvestasjoner i tilløpselver/bekker til Langvatnet (øverste kart) og nedover i Sjønståvassdraget (nederste kart). Røde punkter er mulige nye prøvepunkter, svarte er eksisterende prøvestasjoner benyttet i 2012/2013. Bakgrunnskart/foto: Norgeskart.no. Følgende prøvestasjoner er vurdert: S1A. Grunnstollen (kun kjemiske prøver): direkte gruveavrenning S1B. Giken elv etter innblanding fra gruvevann fra Grunnstollen S1C. Giken elv før Grunnstollen, referansestasjon S2. Utløp fra Langvatnet ved Hellarmo (eksisterende stasjon for vannkjemi) S3. Galmi elv (referansestasjon) S4. Furuhaugbekken S5. Balmi elv nedstrøms fylling S6. Balmi elv oppstrøms fylling (nær utløp til Langvatnet) S7. Fagerlibekken S8. Lomi elv S9. Sjønståelva ved Fjell S10. Sjønståelva nedstrøms Tverrelva

52 S11. Sjønståelva ved Sjønstå S12. Øvervatnet ved Solvik (saltvannspåvirket) S13. Utløp av Øvervatnet (saltvannspåvirket) S14. Nervatnet og videre nedover i vassdraget (saltvannspåvirket) Ved bunndyrundersøkelsen i oktober 2014 ble det tatt prøver ved stasjonene S2, S3, S4, S5, S6, S7, S8, og S10. En nærmere beskrivelse av stasjonene finnes i rapport fra revisjon av måleprogrammet (Weideborg og Mikkelsen, 2014) Kjemiske undersøkelser I 2014 ble det kun tatt månedlige stikkprøver av metaller på to prøvepunkter: Utløp fra Grunnstollen til Langvatnet og Utløp av Langvatnet ved Hellarmo, samt on-line vannkvalitetsmålinger i Utløp fra Grunnstollen til Langvatnet. Ved utløp fra Grunnstollen overvåkes ph, konduktivitet, temperatur og vannføring kontinuerlig. Det skal finnes en blandprøvetaker her, men data fra denne har ikke vært tilgjengelig. Grunnstollen ph varierte fra 2,9 til 3,3 i utløpet Grunnstollen (gjennomsnitt 3,05). Det har skjedd en betydelig reduksjon i ph sammenliknet med historisk snitt. Grunnstollen tilfører mye kobber, sink, jern og aluminium til Langvatnet. Kobberkonsentrasjonen varierte fra 7530 til 22 2 µg/l i Det ser ut til å ha skjedd en økning av kobber sammenliknet med historisk snitt. For sink har det vært målt relativt liten forskjell de siste årene, men sinkkonsentrasjonen er svært høy, ca 14 0 µg/l. Konsentrasjonen av aluminium i 2014 lå på ca 20 0 µg/l og jernkonsentrasjonen på ca 40 mg/l.

53 SIDE 53/104 Figur 4-31 ph og metaller i Grunnstollen sammenstilt med historiske data. Historisk snitt fra perioden 25/ /2013.

54 Langvatnet ved utløp Hellarmo ph varierte fra 6,7 til 7,9 i utløpet av Langvatnet (gjennomsnitt 7,24). Det har skjedd en liten økning i ph sammenliknet med historisk snitt. Denne økningen skyldes til en viss grad to målte høye ph-verdier i september og desember. Kobberkonsentrasjonen varierte fra 7,4 til 49,1 µg/l i Det har skjedd en økning av kobber sammenliknet med historisk snitt til tross for at det har skjedd økning av ph i denne perioden. Tilsvarende økning har også skjedd for sink. Sinkkonsentrasjonen er ca 25 µg/l. Kadmiumkonsentrasjonen er lav (gjennomsnitt i 2014: 0,08 µg/l) tilsvarende god vannkvalitet. Vannet er alkalisk og har en konsentrasjon av kalsium på ca 5 mg Ca/l. Jern konsentrasjonen var i 2014 ca 0,08 mg Fe/l, aluminiumkonsentrasjonen var ca 50 µg/l, hvorav kun en liten del (<10 µg/l) ser ut til å være labilt aluminium, men for LAl er det lite data for Vannkvaliteten viser her tilstandsklasse IV (dårlig tilstand basert på resultatene fra tungmetallundersøkelsen). Det er lite som tyder på at vannkvaliteten vil bedre seg i overskuelig framtid uten tiltak. Men ved en økning i ph i 2014 er det forventet at den andelen av kobber som er løst i vannet og som er biotilgjengelig for fisk og bunndyr er lavere enn tidligere.

55 SIDE 55/104 Figur 4-32 ph og metaller i Langvatnet sammenstilt med historiske data. Historisk snitt fra perioden 1993/ /2013.

56 4.5.3 Biologiske undersøkelser bunndyr og fisk Figur 4-33 Eksempelfoto av preparerte bunndyrprøver fra Galmi prøven til høyre er fra oppstrøms påvirka sone, den til venstre er fra påvirka sone. Bakgrunnskart/foto: Norgeskart.no. Antall arter/grupper totalt og antall EPT taxa går fram av figurene Referansestasjonen i elva Galmi indikerer en normalt utviklet bunndyrfauna. Prøver fra Balmi elv oppstrøms og nedstrøms gruvepåvirkning viser et karakteristisk fall i mangfold målt som antall påviste arter/grupper og individtetthet, dette illustreres med foto av prøvene i Fig Upåvirket strekning av Galmi har mye til felles med bunndyrfaunaen i Lomi elv. Prøven fra Fagerlibekken inneholdt få arter og grupper. Prøven fra Langvatnet innehold få bunndyrgrupper hvorav chironomidene må sies å dominere i prøven. Prøven fra Furuhaugbekken innehold få arter og grupper men tilstedeværelse av noen steinfluer tilhørende familie Taeniopterygidae og Perlodidae ble påvist. I prøven fra Sjønståelva ved utløpet av Tverrelva ble det påvist 15 EPT arter.

57 SIDE 57/104 Antall arter/grupper, Sulitjelma 2014 (høstprøver) antall taxa høst 0 Figur 4-34 Oversikt over antall arter og grupper som er registrert i prøvene. EPT arter/grupper i prøvene Sulitjelma antall ept taxa høst Figur 4-35 Antall EPT arter og grupper i prøvene. Brune søyler indikerer påvirkede stasjoner. Grønne søyler indikerer prøver fra strekninger som er upåvirket av gruveavrenning. Sjønståelva ved Tverrelva er nedstrøms Langvatnet og gruvepåvirkning er her fortynnet.

58 Balmi oppstrøms. Ikke data Balmi nedstrøms. Ikke data Furuhaugbekken. Ikke data Sjønståelv/Tverrelv a. Ikke data Lomi. Ikke data Langvatn utløp. Ikke data Fagerli- bekken. Ikke data Galmi referanse. Ikke data. Balmi oppstrøms Balmi nestrøms Furuhaugbekken Sjønståelv/Tverrelv a Lomi Langvatn utløp Fagerli- bekken Galmi referanse EPT arter/grupper Antall vårfluer Antall steinfluer Vår høst 2014 Figur 4-36 Antall arter og grupper i prøvene. Det foreligger ikke vårprøver fra Sulitjelmavassdraget enda Fisk Fisketetthet Det ble gjennomført elektrofiske på følgende stasjoner: Fagerlibekken Balmi Lomi. Galmi

59 SIDE 59/104 Figur 4-37 Stasjoner for ungfiskregistreringer høsten Bakgrunnskart/foto: Norgeskart.no.

60 Figur 4-38 Garnplassering i Langvatnet. Garna ble satt i to lenker (rød markering). Illustrasjonene i kartet er ikke i målestokk. Bakgrunnskart/foto: Norgeskart.no. Kjønnsmodne hanfisk fra Langvatnet. Fisken virker å være i normal kondisjon uten tegn til svekket kondisjon hos de største individene. 7 tilfeldig utvalgte fisk fra garnfangsten ble undersøkt for mageinnhold. Disse 7 fiskene var i størrelsesintervallet cm. 3 fisk hadde tomme mager, i de øvrige var magefyllingsgraden fra middels til full, jfr Tabell 4-1. Mageinnholdet var helt dominert av fjærmyggpupper og voksne fjærmygg. Enkelte uidentifiserte tovinger ble påvist og noen få voksne vårfluer ble også funnet i mageinnholdet.

61 SIDE 61/104 Tabell 4-1 Mageprøver av aure fra Langvatnet, oktober Mageprøver av aure, garnfanget i Langvatnet, Sulitjelma Fisk nr. Kjønnsmoden Magefyllingsgrad er tom, 5 er full. 1 ja 0 tom Mageinnhold *** = dominerende ** = mye * = noe + = påvist 2 ja 0 tom 3 ja 0 tom Fjærmyggpupper *** 4 ja 5 voksne fjærmygg, ** voksne vårfluer + 5 ja 2 Fjærmyggpupper *** 6 ja 3 Fjærmyggpupper *** Fjærmyggpupper *** 7 ja 3 voksne fjærmygg ** andre voksne tovinger ** voksne vårfluer + De tre fiskene som ble analysert for miljøgifter var alle hanfisk. De var 6 og 7 år gamle med kondisjonsfaktor > 1. Veksten var meget god 1. året, og deretter var veksten stabil uten stagnasjon. Resultatene fra analysene av metaller i fiskemuskulatur er vist i tab Tabell 4-2 Metallinnhold i ørretmuskulatur. De tre prøvene er analysert fra tre ulike ørret fra Langvatnet Fisk Bly Kadmium Kobber Kobolt Krom Kvikksølv Nikkel Sink Tot. nr. (Pb) (Cd) (Cu) (Co) (Cr) (Hg) (Ni) (Zn) tørrstoff mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/k % g 1 <0,03 0,46 0,43 0,031 0,061 0,035 <0,04 6, <0,03 0,72 0,44 0,015 0,048 0,098 <0,04 6, <0,03 0,82 0,47 0,042 0,29 0,039 0,

62 5 Diskusjon og konklusjon 5.1 Røros Vannet i Orva er surt og inneholder svært mye kobber, sink og aluminium. Vannkjemien indikerer dårlig tilstandsklasse og det er lite som tyder på bedring av forholdene uten nye tiltak. Gjennomsnittlig ph i 2014 var noe lavere enn snittet de siste årene, men høyere enn historisk snitt. Prøvene fordeler seg på vannforekomstene R Orva, R Orvossamløp med Håelva og R Glåma Aursunden-Orvos. Økologisk tilstand er i Orva klassifisert som svært dårlig, Glåma fra Orvos til Håelva er klassifisert som dårlig mens tilstanden mellom Aursunden og Orvos er klassifisert som god. Hovedvassdraget Glåma er påvirket av forurensning fra landbruk, bebyggelse uten tilknytning til offentlig nett samt av utslipp fra renseanlegg for husholdningskloakk i tillegg til gruvedrift (vann-nett ). Prøvene indikerer en marginalisert og bortimot fraværende bunndyrfauna i Orva på stasjon R1. Surt vann (Orva), forekomst av giftige metaller og metallutfellinger (R 1 og 2) påvirker vassdraget i svært stor grad. Også stasjon R2 og til dels R3 som er oppstrøms har en fattig bunnfauna. Faunaen er rikere på stasjon R4 men også her vurderes antallet EPT arter/grupper som nokså lavt. Metallutfellinger var framtredende synlige på samtlige stasjoner utenom R4. Glåma like nedstrøms nedstrøms Orvas utløp er også sterkt påvirket. R4 vurderes som egnet som referanse i hovedvassdraget. Prøvefrekvensen bør vurderes når tiltak blir aktuelle. Vannkjemiske og biologiske undersøkelser gjennomføres så langt som mulig på de samme stasjonene R1, R2, R3 og R4. De undersøkte stasjonene har innbyrdes ganske store ulikheter mht egenskaper som substrat (kornfordeling) og elvestørrelse. Ved framtidig tiltaksovervåkning vil en referansestasjon oppstrøms for påvirkning i Orva være hensiktsmessig.

63 SIDE 63/ Løkken Det ser ut til at ph har økt noe de siste årene i utløpet fra Fagerlivatnet og særlig fra og med september 2014, men de automatiske ph-målingene er ansett å være meget usikre. Økningen kan sannsynligvis relateres til iverksatte tiltak (capping av området), men det trengs mer data for å gi en sikker konklusjon. Utløpet av Fagerlivatnet er en viktig stasjon hvor metallkonsentrasjoner vil bli overvåket i Det har ikke skjedd noen merkbar endring i gjennomsnittlig ph i utløp fra Bjørnlivatnet løpet av de siste årene, men det har skjedd et betydelig avtak i kobberkonsentrasjonen (halvering basert på historisk snitt). Det kan imidlertid se ut som om de det har skjedd en tilsvarende økning i ph høsten 2014 i utløp fra Bjørnlivatnet som for Fagerlivatnet. Vannet fra Raubekken var surt, men det har skjedd en betydelig økning i ph i de senere årene og en betydelig reduksjon i kobberkonsentrasjonene, en halvering tilsvarende som for utløp fra Bjørnlivatnet. Dette kan tyde på at mye av kobberkonsentrasjonen i Raubekken skyldes tilførsler via Liabekken fra Bjørnlivatnet og indikerer at tiltakene ved Fagerlivatnet/Bjørnlivatnet har hatt betydning. Fortsatt er imidlertid Miljødirektoratets grenseverdi for Cu på 175 µg/l overskredet for alle målinger i 2014 bortsett fra en. Bunndyrfaunaen i Raubekken oppstrøms for påvirkning virker å være normalt utviklet. Liabekken og Raubekken nedstrøms har en helt marginal bunnfauna som vurderes som meget sterkt påvirket av forurensningene. Det gjelder også bunndyrprøven fra Bjørnlivatnet, den inneholder så å si utelukkende chironomider (fjærmygglarver) som man ofte finner i forurensede områder. Vannkvaliteten i Orkla ser ut til å ha forbedret seg, og kobberverdiene i 2014 har ligget under Miljødirektoratets grenseverdier på 10 µg/l. Biologiske funn ser ut til å samsvare med dette. Vannkjemi og biologiske undersøkelser i resipientene anbefales i utgangspunktet innsamlet fra de samme stasjonene. Inntil videre vil vi anbefale å benytte følgende prøvestasjoner: Utløp Bjørnlivatnet (L1) Liabekken før utløp i Raubekken (L3) Utløp fra Fagerlivatnet (L2 her bør metaller inkluderes for framtida), Raubekken like nedstrøms Liabekken (L4)

64 Raubekken oppstrøms Løkken verk (L6) Orkla ved Svorkmo (bunndyr) Orkla ved Vormstad (beholdes foreløpig for kjemi) Prøvefrekvensen bør tilpasses gjennomføring av tiltak. Fiskeundersøkelser i tråd med forslag til revidert kontrollprogram anbefales gjennomført i De automatiske prøvestasjonene har vist seg å være krevende å drifte og lite hensiktsmessige, og resultatene fra disse bør ikke inkluderes i framtidige vurderinger. 5.3 Folldal Det ser ut til at vannkvaliteten i Folla nedstrøms gruveområdet er noe bedret sammenliknet med tidligere år med hensyn til vannets surhet og kobberinnhold. Kobberverdiene er likevel fortsatt svært høye, >30 µg/l. Gjennomsnittlig ph var 7,46 i 2014, noe som er noe høyere enn tidligere. Det forventes imidlertid at kun en del av totalt kobber er tilgjengelig for fisk og bunndyr på grunn av høy ph i vannet. Løseligheten av kobber avtar når ph nærmer seg 8. Undersøkelser av biologiske forhold på 1990-tallet viste at det skjedde markante forbedringer av forholdene i øvre del av vassdraget etter at driften ved Tverrfjellet ble avsluttet, mens det fortsatt var betydelige biologiske skadeeffekter i nedre del av elva. På stasjonen nedenfor Folldal sentrum ble det imidlertid ikke påvist verken ørret eller steinulke, og på strekningen fra Folldal sentrum til samløpet med Grimsa var det fortsatt for høye metallkonsentrasjoner til at fisk kunne oppholde seg der i lengre tid. Bunnfaunaen var også sterkt påvirket på denne strekningen med bl.a. redusert antall arter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer (Løvik mfl 2014). Bunndyrprøvene fra 2014 indikerer at Folla oppstrøms påvirkning har normalt utviklet bunnfauna. Baetis rhodani er den mest tallrike døgnflua i materialet fra F 5. Det ble funnet et ganske stort antall vannbiller i prøven, dette er tidligere også kommentert notert av NIVA (Iversen m.fl 1992). Folla like nedstrøms deponiavrenning (F 3) er nesten uten bunndyr, prøvene videre nedstrøms viser en gradvis rikere fauna til stasjonen som ligger nedstrøms samløpet med Grimsa (F 4). På stasjonen Fo7 pekte NIVA på en mulig forverring av forurensningssituasjonen i årene fram mot 1999, bunndyrfaunaen på denne stasjonen var nærmest slått ut i Det ser ut til å være en gradvis forbedring for bunndyrfaunaen nedover i vassdraget fra F 3 umiddelbart nedstrøms påvirkning fra deponier til stasjonen som ligger nedstrøms samløp med Grimsa.

65 SIDE 65/104 Prøvefrekvens anbefales justert i forhold til iverksetting av tiltak. Fiskeundersøkelser i tråd med forslag til revidert kontrollprogram anbefales gjennomført i Vannkjemiske og biologiske undersøkelser i resipientene anbefales i utgangspunktet innsamlet fra de samme stasjonene. Inntil videre vil vi anbefale å benytte følgende prøvestasjoner: Folla oppstrøms gruveområde (F5) Folla umiddelbart nedstrøms gruveområde (F3) Folla ved Folshaugmoen (Fo7) Folla like nedstrøms utløpet av Grimsa (F4) 5.4 Sulitjelma Til tross for en liten økning i ph i Langvatnet ser det ut til at kobberkonsentrasjonene var noe høyere i 2014 sammenliknet med tidligere år. Kobberkonsentrasjonen i 2014 varierte mellom 9 og 49 µg/l (snitt 24 µg/l), variasjonene kan i stor grad trolig relateres til variasjoner i avrenning. Langvatnet er svakt alkalisk og det kan forventes at kun en viss andel av den målte konsentrasjonen av kobber er biotilgjengelig for fisk og bunndyr på grunn av høy ph i vannet. Løseligheten av kobber avtar når ph nærmer seg 8. Grunnstollen tilfører mye kobber, sink, jern og aluminium til Langvatnet. ph varierte i 2014 fra 2,9 til 3,3 i utløpet Grunnstollen (gjennomsnitt 3,05). Vannet ser ut til å ha blitt noe surere de siste årene. Kobberkonsentrasjonen varierte fra 7530 til 222 µg/l i Det ser ut til å ha skjedd en økning av kobber sammenliknet med historisk snitt. For sink har det vært målt relativt liten forskjell de siste årene. Det ble i 2014 kun tatt vannprøver av Grunnstollen og utløp av Langvatnet ved Hellarmo. Det forventes at endringer i utløp (mengde og vannkvalitet) fra grunnstollen vil gjenspeiles i vannkvaliteten i Langvatnet, men andre mulige tilførsler fra bekkene som drenerer til Langvatnet bør kontrolleres ved kjemiske analyser. Bunndyrprøvene fra mange av de mest gruvepåvirkede stasjonene viser en svært fattig bunndyrfauna. Dette gjelder også Langvatnet. Langvatnet ble undersøkt av NIVA i 28 (Iversen m.fl 29), og bunndyrfaunaen her er fattig også i Undersøkelsene er ikke direkte sammenliknbare da NIVAs undersøkelser omfattet

66 grabb-prøver i vertikalprofil mens denne undersøkelsen omfatter sparkeprøver fra littoralsonen. Bunndyrfaunaen i Sjønståelva virker å være mindre påvirket sammenliknet med tidligere undersøkelser (Mjelde og Aanes 1987). Langvatnet drenerer i stor grad via tunnel direkte til Øvervatn slik at mye av det forurensede vannet dreneres forbi selve Sjønståelva. Elva er således skånet ved at forurenset vann er ledet bort, men blir følgelig påvirket av hydromorfologiske endringer som redusert vannføring, redusert vannareal og et avrenningsmønster som påvirkes av manøvrering. Enkelte følsomme arter som i 1987 kun ble funnet i upåvirkede sidevassdrag er nå også påvist i hovedvassdraget, Sjønståelva ved Tverrelvas utløp. I Balmi er det verdt å merke seg at bunndyrprøvene nedstrøms utslipp er markant fattigere enn prøve fra oppstrøms strekning, se også illustrasjon Flere av de undersøkte elvene påvirkes av andre forhold enn gruveforurensning, først og fremst gjennom vassdragsregulering. Bunndyrfaunaen i Galmi vurderes som normalt utviklet. Galmi vurderes som en egnet referansestasjon for tilløpselver til Langvatnet da den ikke er regulert og heller ikke er påvirket av gruveforurensning. Prøven fra Fagerlibekken var overraskende fattig på bunndyr. Nye prøver kan avdekke om dette funnet gjenspeiler en stabil situasjon men stasjonen vurderes inntil videre ikke som sentral for overvåkning av vassdraget. Det ble fanget inn et lite antall voksen aure fra Langvatnet for å analysere på metallinnhold. Den garnfangede fisken fisk var i normal kondisjon og ingen av fiskene viste tegn til vekststagnasjon eller svak kondisjon men det presiseres at det er svært få fisk i materialet. Metallkonsentrasjonene blir ikke vurdert som spesielt høye. Den garnfangede fisken ble undersøkt for mageinnhold. Prøvene inneholdt i all hovedsak fjærmyggpupper og voksne fjærmygg. Fjærmyggpupper og voksne mygg som lander på vannoverflaten er lett tilgjengelig fiskemat og kan i perioder dominere i dietten. Fisketettheten i de undersøkte elvestrekningene var svært lav, og for en del stasjoner ikke påvisbar under elfiske. Vannkjemiske og biologiske undersøkelser anbefales innsamlet fra de samme stasjonene. Prøvefrekvens anbefales justert etter iverksetting av tiltak. I denne undersøkelsen er det inkludert en rekke stasjoner. Inntil videre anbefales oppfølging av følgende stasjoner S1A. Grunnstollen: direkte gruveavrenning. Kjemi. S1B. Giken elv etter innblanding fra gruvevann fra Grunnstollen. Kjemi.

67 SIDE 67/104 S1C. Giken elv før Grunnstollen, referansestasjon. Kjemi. S2. Utløp fra Langvatnet ved Hellarmo (eksisterende stasjon for vannkjemi). Kjemi og biologi. S3. Galmi elv (referansestasjon). Kjemi og biologi. S4. Furuhaugbekken. Kjemi og biologi. S5. Balmi elv nedstrøms fylling. Kjemi og biologi. (S6. Balmi elv oppstrøms fylling (nær utløp til Langvatnet)). S8. Lomi elv. Kjemi og biologi. S10. Sjønståelva nedstrøms Tverrelva. Kjemi og biologi. S13. Utløp av Øvervatnet (saltvannspåvirket). Kjemi. Stasjon S6 er først aktuell dersom det gjøres tiltak i deponiet som ligger i tilknytning til elva. Stasjon S1B er vurdert som lite egnet for biologiske prøver.

68 6 Referanser Direktoratsgruppen for gjennomføring av Vanndirektivet (2010): Veileder for vannovervåking iht kravene i vannforskriften, Miljødirektoratet Veileder 02:29 revidert EU (2012): Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council. Amending Directives 20/60/EC and 28/105/EC as regards priority substances in the field of water policy Brussels, COM(2011) 876 final 2011/0429 (COD). Grande, M. (1991): Biologiske effekter av gruveindustriens metallforurensninger. NIVA rapport løpenr. 2562, O Iversen, E.R., Grande, M. og Aanes, K.J. (1999): Norsulfid AS avd. Folldal Verk. Kontrollundersøkelser etter nedleggelse av driften. NIVA rapport l.nr Iversen, E.R. og Arnesen, R.T. (23): Elvestrekninger påvirket av gruveforurensning. SFT TA-1986/23. Iversen, E.R., Kristensen, T. og Aanes, K.J. (29): Oppfølging av forurensningssituasjonen i Sulitjelma gruvefelt, Fauske kommune. Undersøkelse i 28. Jarl Eivind Løvik, J.E., Iversen, E.R og Aanes, K.J. (2013). Risikovurdering, Folla. Vann-nett Løvdal, Ø. (2014): Tilstandsvurdering av loggerutstyr ved Løkken, Folldal og Sulitjelma gruver. COWI rapport, , rev A Løvdal, Ø. (2015): Analysedata Røros, Løkken, Folldal og Sulitjelma EXCEL regneark

69 SIDE 69/104 Kristensen, T., Holen, S.N., Garmo, Ø., Kvassnes, A.S. og Iversen, E.R. (2011): Utredning av forhold knyttet til gruveavrenning fra Sulitjelma-feltene: Tålegrenser for ferskvannsfisk, effekter på marint miljø, samt bruksmønster og holdninger til området hos lokalbefolkningen. NIVA rapport l.nr Miljødirektoratet (2013): Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 02:2013. Miljøverndepartementet (26): FOR nr Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften). Vs. 31. aug Mjelde, M. og Aanes, K.J. (1987): Undersøkelser i Tverrelva, Fauske kommune Vurdering av konsekvenser for vannkvalitet og bunndyr i Sjønståelva ved overføring av Tverrelva til Øvrevatn. Niva rapport l.nr NS-ISO (1994): Vannundersøkelse - Metoder for biologisk prøvetaking - Retningslinjer for prøvetaking med håv av akvatiske bunndyr (= EN 27828:1994) (ISO 7828:1985) Solum, Ø., Bergan, M.A., Jensås, J.G., Ugedal, O., Rognes, T., Foldvik, A., Heggberget, T.G. og Borgos, T. (2014): Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget NINA rapport 1027, Thyve, A. og Iversen E.R. (2013a): Kontroll av massebalanse i Løkken gruveområde, Meldal kommune. Undersøkelser i perioden NIVA rapport Thyve, A. og Iversen E.R. (2013b): Avrenning fra Folldal verk, Folldal kommune. Undersøkelser i NIVA rapport Thyve, A. og Iversen E.R. (2013c): Oppfølging av forurensningssituasjonen i Sulitjelma gruvefelt, Fauske kommune. Undersøkelser i NIVA rapport l.nr Thyve, A. og Iversern E.R. (2013d): Avrenning fra Nordgruvefeltet, Røros kommune. Undersøkelser i NIVA rapport Weideborg, M., Blytt, L.D., Stang, P., Henninge, L.B. og Vik, E.A. (2012): Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota. Aquateam-rapport, utkast versjon 1, O , Miljødirektoratet TA -31/2012. Weideborg, M. og Mikkelsen, K.O. (2014): Kontrollundersøkelser av avrenning fra gruveområdene Løkken, Folldal, Sulitjelma og Røros. Revisjon av kontrollmålingsprogram. Aquateam COWI rapport Utkast av O

70 Bilag A Rådata fra fysisk/kjemiske vannundersøkelser Røde verdier er halv deteksjonsgrense

71 Røros - Nordgruvefeltet, Orva Orva - Data 2014 Parameter Enhet januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt hist. snitt snitt 5 år Ca (Kalsium) mg/l 6,6 6,61 12,5 7,53 3,77 4,11 4,83 6,44 5,95 6,93 5,94 5,75 6,41 Fe (Jern) mg/l 2,5 3,44 4,32 3,95 3,17 2,15 1,93 1,9 2,16 4,19 3 1,35 2,84 3,35 3,47 K (Kalium) mg/l 0,759 1,24 0,857 0,529 0,526 0,532 0,778 0,721 0,867 0,672 0,601 0,73 Mg (Magnesium) mg/l 1,6 1,71 3,15 2,05 1,29 1,26 1,59 1,92 1,69 2,16 1,68 1,31 1,78 Na (Natrium) mg/l 1,22 1,42 1,22 0,856 0,949 1,02 1,11 1,08 1,27 1,09 1,15 1,13 Al (Aluminium) µg/l ,67 774,53 636,20 As (Arsen) µg/l 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 Ba (Barium) µg/l 9,91 16,1 9,18 6,81 8,02 7,91 10,2 9,59 8,91 8,62 10,4 9,60 Cd (Kadmium) µg/l 0,83 1,01 1,45 1,12 1,53 1,43 1,34 1,63 1,44 1,62 1,59 1,18 1,35 1,47 1,17 Co (Kobolt) µg/l 3 3,68 5,53 4,16 4,38 4,05 4,69 5,4 4,4 5,77 4,68 2,63 4,36 Cr (Krom) µg/l 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 Cu (Kopper) µg/l ,33 276,47 242,40 Hg (Kvikksølv) µg/l 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 Mn (Mangan) µg/l ,58 Mo (Molybden) µg/l 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 Ni (Nikkel) µg/l 3,5 4,96 8,76 5,39 3,97 3,65 4,92 5,67 4,61 7,15 4,27 3,42 5,02 Pb (Bly) µg/l 1,2 1,03 2,83 1,3 1,68 1,35 1,17 1,17 0,877 1,07 0,888 1,15 1,31 Zn (Sink) µg/l , 953,88 777, V (Vanadium) µg/l 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,10 Si (Silisium) mg/l 2 1,84 2,81 2,11 1,52 1,5 1,81 2,08 1,89 2,45 1,85 1,71 1,96 ph (OS) 4,7 4,9 3,9 4,6 4,4 5,1 4,6 4,5 4,9 4,3 4,7 4,60 4,54 4,80 Ledningsevne ms/m 6, , ,95 7, ,98 5,93 9,13 9,95 8,95 Sulfat (SO4) mg/l 28, , ,1 39,6 31,8 29,6 19,2 31,33 34,13 31,68 Al, reaktivt µg/l , Al, ikke-labilt µg/l ,67

72 Orva - Historiske data ph kond sulfat Al Fe Cu Zn Cd år ms/m mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l ,98 7, , , ,68 7,68 26,7 2, , ,62 9,28 32, , , ,53 9,4 31, , ,7-01 4,45 10,52 36, , , ,23 11,42 39, , , ,21 13,49 43, , , ,18 12, , , ,3 10,05 35, , , ,25 11,74 37, , , ,36 10,23 34, , , ,42 10,41 36, , , ,51 9,77 35, , , ,6 9,35 33, , , ,01 8,2 29, , , ,74 9,52 31, , , ,15 7,89 27, , ,08 hist. snitt 4,54 9,95 34,13 774,53 3,35 276,47 953,88 1,47 snitt 5 år 4,80 8,95 31,68 636,20 3,47 242,40 777, 1,17

73 Løkken Stallgata pumpestasjon - Data 2014 Enhet januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt hist. snitt snitt 5 år Telleverk m³ Utpumpet fra forrige avlesn. m³ Ca (Kalsium) mg/l ,75 352,80 351, Fe (Jern) mg/l ,25 597,10 516,60 K (Kalium) mg/l 1 1 2,24 0, ,2 1 0,2 0,2 0,82 Mg (Magnesium) mg/l ,42 134,20 125, Na (Natrium) mg/l 10,6 10,4 35,3 9,68 9,8 10,1 10,1 10,9 11,4 10, ,72 Al (Aluminium) µg/l , As (Arsen) µg/l 25,1 25, ,2 32,2 41,2 37,3 35,2 32,9 38,6 34,03 Ba (Barium) µg/l 2,5 2,5 2,5 5 2,5 5 2,5 2, ,64 Cd (Kadmium) µg/l , ,96 219,10 175, Co (Kobolt) µg/l , Cr (Krom) µg/l , ,37 Cu (Kopper) µg/l , Hg (Kvikksølv) µg/l 0,01 0,01 0,164 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,02 Mn (Mangan) µg/l , Mo (Molybden) µg/l 5,86 1,5 1,5 2,5 1,5 2,5 1,5 1,5 2,5 2,5 2,5 2,35 Ni (Nikkel) µg/l ,67 488,20 462,40 Pb (Bly) µg/l 0,7 1,5 1,5 33,7 2,5 1,5 2,5 1,5 1,5 2,5 2,5 2,5 4,53 40,17 40,60 Zn (Sink) µg/l , V (Vanadium) µg/l 7,56 5, ,11 4,52 4,61 6,4 7,96 9,17 7,44 10,3 8,94 Si (Silisium) mg/l 67 59,9 59,2 34,4 62,1 62,9 67, ,1 68, ,30 55,84 56,06 Ledningsevne ms/m , ,78 462,10 446,20 Sulfat (SO4) mg/l , , ,80 ph 2,6 2,4 2,6 4 2,5 2,4 2,4 2,5 2,4 2,4 2,4 2,6 2,60 2,53 2,55

74 Stallgata pumpestasjon Historiske data År ph kond sulfat Ca Mg Al Fe Cu Zn Cd Pb Mn Ni Co Si ms/m mg/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 hist snitt 2,53 462, ,50 352,80 134, , ,10 40, , ,84 snitt 5 år 2,55 446,2 3841, , , , ,06 Drensgrøft C i Gammelgruva Data 2014 Parameter Enhet jan jan2 feb mar 1 mar 2 april mai 1 mai 2 jun1 jun 2 jul jul2 aug 1 aug 2 sep1 sep2 okt1 okt2 nov1 nov2 des2 snitt Vanføring l/s Ca (Kalsium) mg/l ,24 298,90 291,20 Fe (Jern) mg/l , , ,8 0 K (Kalium) mg/l ,3 2 1, ,19 Mg (Magnesium ) mg/l ,67 595,50 Na (Natrium) mg/l 9,1 9,89 9,06 8,29 8,13 9,29 9,82 9,26 9,22 9 9,34 9,22 8,94 9,43 9,34 10,5 10,9 9,45 9,99 9,38 Al (Aluminium) µg/l As (Arsen) µg/l , ,95 hist snitt snitt 5 år 546 0

75 SIDE 75/104 Parameter Enhet jan jan2 feb mar 1 mar 2 april mai 1 mai 2 jun1 jun 2 jul jul2 aug 1 aug 2 sep1 sep2 okt1 okt2 nov1 nov2 des2 snitt Ba (Barium) µg/l ,63 Cd (Kadmium) µg/l ,67 558, 464, Co (Kobolt) µg/l Cr (Krom) µg/l ,47 Cu (Kopper) µg/l ,33 Hg 0,022 0,021 (Kvikksølv) µg/l 8 0,01 0,01 0,146 0,01 0,01 2 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,02 Mn (Mangan) µg/l Mo (Molybden) µg/l <30 <10 5 6,76 hist snitt snitt 5 år 7686, ,80 821, , Ni (Nikkel) µg/l Pb (Bly) µg/l 6,1 7, ,08 140, 144, Zn (Sink) µg/l , V (Vanadium) µg/l ,95 Si (Silisium) mg/l ,2 32,6 32, ,1 33,5 33,9 33,6 31,2 34,1 31,2 34, ,4 36,5 36,2 35,5 31,6 31,9 34,23 36,46 35,56 ph 2,5 2,5 2,4 2,4 2,5 2,5 2,5 2,5 2,4 2,5 2,5 2,4 2,4 2,5 2,5 2,5 2,5 2,4 2,4 2,5 2,6 2,47 2,47 2,45 Ledningsev ne ms/ m , 876,73 852,18 Sulfat (SO4) mg/l , , , 40 Drensgrøft C i Gammelgruva Historiske data År ph kond sulfat Ca Mg Al Fe Cu Zn Cd Pb Mn Ni Co Si ms/m mg/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l µg/l µg/l mg/l ,45 915, , ,47 928, , ,51 839, , ,53 892, , ,46 930, ,2

76 År ph kond sulfat Ca Mg Al Fe Cu Zn Cd Pb Mn Ni Co Si ms/m mg/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l µg/l µg/l mg/l ,45 756, , , , ,48 932, , ,42 907, , ,43 789, ,1 hist. snitt 2,47 876, ,50 298,90 595, , , 1473, 558, ,80 36,46 snitt 5 år 2,45 852, ,4 291,2 0, , ,2 35,56 Nordre Berghald Data 2014 Parameter Vannføring Enhet jan1 jan2 feb1 mar1 mar2 april l/s mai 1 mai 2 jun1 jun 2 jul1 jui2 aug1 aug2 sept1 sept2 okt1 okt2 nov1 des1 des2 snitt Ca (Kalsium) mg/l , ,1 Fe (Jern) mg/l K (Kalium) mg/l , , , , ,06 Mg (Magnesium) mg/l , , , ,92 Na (Natrium) mg/l 11,7 10,9 8,92 7,66 7,67 8,93 9,72 8,38 9,23 9,98 9,22 9,64 9,31 9,83 8, ,4 9,35 10,5 9,38 Al (Aluminium) µg/l As (Arsen) µg/l ,95 Ba (Barium) µg/l , , ,97 Cd (Kadmium) µg/l ,3 84,9 82,8 94, ,3 93,6 97,3 81,2 99,5 89, ,1 93,6 84,5 91, ,21 Co (Kobolt) µg/l ,4 5 Cr (Krom) µg/l , , Cu (Kopper) µg/l

77 SIDE 77/104 Parameter Enhet jan1 jan2 feb1 mar1 mar2 april mai 1 mai 2 jun1 jun 2 jul1 jui2 aug1 aug2 sept1 sept2 okt1 okt2 nov1 des1 des2 snitt Hg (Kvikksølv) µg/l 0, ,01 0,01 0,167 0,01 0,01 0,01 0,01 0,05 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,02 Mn (Mangan) µg/l ,3 6 Mo (Molybden) µg/l 66,1 47,2 21,7 14,6 12,3 18,5 29,1 13,6 19,5 30,8 14,7 20,7 14,9 26,4 11,7 13,5 10,4 18,7 22,4 22,02 Ni (Nikkel) µg/l ,41 Pb (Bly) µg/l , ,2 12,6 12,8 9,68 5 6,76 8,24 5 6,86 7,34 7,29 8,01 6,87 6,49 5,88 8,25 5 9, , Zn (Sink) µg/l V (Vanadium) µg/l ,4 34, , ,6 54,9 92,2 41,9 60,3 56,1 71,4 39,2 51,9 34,6 52,8 96,1 69,38 Si (Silisium) mg/l ,7 33,9 35,1 35,3 37,9 45,1 38,1 43,2 47,7 43,2 46,4 45,6 47, ,1 38,9 38,4 42,9 42,06 ph 2,4 2,4 2 2,1 2,3 2,4 2,3 2,2 2,1 2,3 2,2 2,1 2,2 2,3 2,3 2,2 2,2 2,2 2,3 2,3 2,4 2,25 Ledningsevne ms/ m , ,7 Sulfat (SO4) mg/l

78 Nordre Berghald Historiske data År ph kond sulfat Ca Mg Al Fe Cu Zn Cd Pb Mn Ni Co Si ms/m mg/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l ,38 539, , , ,36 612, , ,44 422, , , ,43 467, , ,33 488, , , , , , ,37 509, , , ,35 523, , ,33 521, , , ,28 535, , ,6 hist snitt 2,36 515, ,40 176,30 137, , 1326, , 26490, 115,10 50, , 276, 2318, 32,56 snitt 5 år 2,33 524, ,80 181,40 126, , 1278, , 235, 94,60 51,20 45, 266, 2094, 34,98 Wallenberg pumpestasjon Data 2014 Parameter Enhet januar1 januar2 februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt 14 hist. snitt snitt 5 år Telleverk m³ Utpumpet fra forrige avlesning m³ Ca (Kalsium) mg/l ,67 393,97 386,74 Fe (Jern) mg/l ,89 157,63 242,38 K (Kalium) mg/l 1 2,24 2,17 2,13 2,17 5,35 2,16 2,09 2,41 Mg (Magnesium) mg/l ,11 165,16 144,96 Na (Natrium) mg/l 36 35, ,6 39,6 42,9 41,5 39,9 39,10 Al (Aluminium) µg/l , , , As (Arsen) µg/l 71, ,2 67, ,7 53,8 66,5 63,94 Ba (Barium) µg/l 2,5 2,5 5,06 5,71 2,5 2,5 5,61 6,41 4,10 Cd (Kadmium) µg/l ,3 80,5 82,8 77,5 76, ,3 78,2 73,57 52,14 80,40 Co (Kobolt) µg/l ,22 734,29 902, Cr (Krom) µg/l 67,6 53,1 45,3 40,3 43,9 44,4 45,7 48,6 48,61

79 SIDE 79/104 Parameter Enhet januar1 januar2 februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt 14 hist. snitt snitt 5 år Cu (Kopper) µg/l 390* , , , Hg (Kvikksølv) µg/l 0,01 0,164 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,03 Mn (Mangan) µg/l , , , Mo (Molybden) µg/l 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,50 Ni (Nikkel) µg/l ,67 219,52 222, Pb (Bly) µg/l ,8 33,7 37,6 34, ,2 40,5 33,70 39,25 53,20 Zn (Sink) µg/l , , , V (Vanadium) µg/l 35, ,8 29, ,9 30,4 31,9 30,98 Si (Silisium) mg/l 36 33,2 34,4 33,9 34,1 34,1 35,5 33, ,34 18,89 27,64 ph 2,4 3,4 3,3 4 3,9 4,1 4,2 4,1 3,7 4,1 3,72 4,90 3,48 Ledningsevne (konduktivitet) ms/m ,70 292,02 333,76 Sulfat (SO4) mg/l , 2017, ,20 Wallenberg pumpestasjon historiske data Årsmiddel ph kond sulfat Ca Mg Al Fe Cu Zn Cd Mn Ni Co Si Pb ms/m mg/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l µg/l ,47 304, ,7 258, , , ,18 253, , , , ,85 289, ,3 186, , , ,14 231, ,3 141, , , ,98 248, ,2 162, , , ,56 232, ,4 155, , , ,63 298, ,8 195, , ,7 99-6, ,4 147, , ,3-01 6,04 272, , , , ,16 332, ,2 196, , , ,6 280, ,2 174, , , , ,9 156, , , ,73 325, ,5 162, , ,1 41

80 Årsmiddel ph kond sulfat Ca Mg Al Fe Cu Zn Cd Mn Ni Co Si Pb ms/m mg/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l µg/l ,5 239, ,4 133, , , ,54 288, ,9 144, , , ,25 351, , , , ,35 354, ,6 142, , , ,88 322, ,5 168, , , ,65 324, ,7 140, , ,14 334, ,5 130, , ,38 332, ,4 142, , hist snitt 4,90 292, ,90 393,97 165, ,62 157, , ,48 52, ,14 219,52 734,29 18,89 39,25 snitt 5 år 3,48 333, ,2 386,74 144, , , ,64 53,2 Utløp Fagerlivatnet Data 2014 Parameter Enhet januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt hist. snitt Ca (Kalsium) mg/l 76, Fe (Jern) mg/l 3,63 1,29 0,684 K (Kalium) mg/l 0,931 1,25 1,27 Mg (Magnesium) mg/l 15,8 46,5 50,4 Na (Natrium) mg/l 8,01 16,2 17 Al (Aluminium) µg/l As (Arsen) µg/l 0,25 0,25 <0.5 Ba (Barium) µg/l 4,97 8,85 9,14 Cd (Kadmium) µg/l 8,32 25,8 26,4 Co (Kobolt) µg/l 92, Cr (Krom) µg/l 1,95 0,45 <0.9 Cu (Kopper) µg/l Hg (Kvikksølv) µg/l 0,01 0,01 <0.02

81 SIDE 81/104 Parameter Enhet januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt hist. snitt Mn (Mangan) µg/l Mo (Molybden) µg/l 0,25 0,25 <0.5 Ni (Nikkel) µg/l 27,2 73,7 71,3 Pb (Bly) µg/l 0,512 0,25 <0.5 Zn (Sink) µg/l V (Vanadium) µg/l 0,236 0,1 <0.2 Si (Silisium) mg/l 5,22 6,2 5,91 ph (OS) 3,4 3,3 4,4 4,2 4,4 4,8 4,4 4,4 5,8 5 5,9 6,6 4,72 4,26 Ledningsevne ms/m ,67 147,9 Sulfat (SO4) mg/l Utløp Fagerlivatnet Historiske data ph kond sep.09 3,64 165,1 okt.09 3, nov.09 3,98 184,5 des.09 3,96 135,1 jan.10 3, feb.10 4, mar.10 4,04 99,3 apr.10 3,51 167,4 mai.10 3, jun.10 4,31 138,2

82 ph kond jul.10 3, aug.10 3,26 152,4 sep.11 4,3 147,7 okt.11 4,93 76,3 nov.11 4,59 162,9 des.11 5, jan.12 8, feb.12 5,19 181,7 mar.12 4, apr.12 4,5 143,2 mai.12 4, jun.12 3, jul.12 3,67 176,8 aug.12 4,18 174,3 sep.12 4, okt.12 4,48 164,9 nov.12 6,31 139,1 des.12 4,74 173,1 jan.13 4,78 175,5 feb.13 4,28 175,6 mar.13 4, apr.13 3,5 192,7 mai.13 4,04 56,8 mai ,33 101,3 jun.13 3,07 165,3

83 SIDE 83/104 ph kond jul.13 3,61 155,7 aug.13 4, sep.13 4,13 164,8 okt.13 4,06 148,9 snitt 4, , Utløp Bjørnlivatnet Data 2014 Parameter Enhet januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt 14 hist. snitt snitt 5 år Vannføring l/s Ca (Kalsium) mg/l ,08 194,75 169,68 Fe (Jern) mg/l 1,6 1,57 2,49 1,78 6,05 2,7 2,24 1,7 0,45 0,684 3,06 0,122 2,04 9,92 5,75 K (Kalium) mg/l 1,28 1,27 1,19 1,17 1,14 1,2 1,13 1,14 1,26 1,24 1,27 1,21 Mg (Magnesium) mg/l 35 34,3 34,8 31,2 34,1 35,4 38,1 34,9 34,7 36,1 34, ,83 23,03 35,114 Na (Natrium) mg/l 13, ,8 12,4 12,1 13,1 12,7 12,5 13,5 12, ,72 Al (Aluminium) µg/l , , As (Arsen) µg/l 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 Ba (Barium) µg/l 4,72 6,56 4,42 5,05 5,93 4,25 5,19 6,09 7,35 6,99 7,29 5,80 Cd (Kadmium) µg/l 17 16,9 18,9 16,5 19,5 20,4 17,2 17,7 17,7 18, ,9 17,96 21,06 18,8 Co (Kobolt) µg/l , , Cr (Krom) µg/l 0,936 0,45 1,14 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,56 Cu (Kopper) µg/l , , Hg (Kvikksølv) µg/l 0,01 0,01 0,35 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,04 Mn (Mangan) µg/l , 1508, Mo (Molybden) µg/l 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 Ni (Nikkel) µg/l 45 49,2 54,2 44, , ,8 49,5 46,4 47,9 47,84 50,36 50 Pb (Bly) µg/l 1,08 1,28 0,925 0,891 0,751 0,559 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,61 <10 <10 Zn (Sink) µg/l , 6515,

84 Parameter Enhet januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt 14 hist. snitt snitt 5 år V (Vanadium) µg/l 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,10 Si (Silisium) mg/l 7,8 7,27 7,3 6,48 6,54 5,88 6,07 6,21 6,11 6,45 5,73 5,91 6,48 6,16 6,212 ph (OS) 3,8 3,8 3,9 4,1 3,8 3,9 3,8 4 4,1 4,3 4,4 4,7 4,05 3,96 3,896 Ledningsevne ms/m ,17 138,36 122,98 Sulfat (SO4) mg/l ,73 726,23 698,82 Utløp Bjørnlivatnet Historiske data År ph kond sulfat Ca Mg Al Fe Cu Zn Pb Cd Mn Ni Co Si ms/m mg/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l , , ,27 112,1 5,5 64,4 11,8 1, ,94 163,5 706,9 88,4 9,31 11, ,62 164,8 823,2 204,3 11,8 17, ,26 151,7 717,7 204,1 10,5 16, ,33 137,5 649,6 262,9 9,22 11, ,14 151, ,6 9,95 12, ,81 133,4 749,6 265,6 9,99 16, ,13 171,6 837,4 329,3 8,85 14, ,53 179,4 965,8 20, ,13 174,8 832,7 218,2 13, ,56 176,2 945,7 280,6 11,2 17, ,45 158,7 861,8 292, , ,69 164,7 854,1 297,9 8,97 18, ,16 153,2 750, ,4 22, , ,7 142,6 10, , ,53 93,9 473,2 119,2 10, , ,71 1, ,93 77,3 365,6 117,2 13, ,

85 SIDE 85/104 År ph kond sulfat Ca Mg Al Fe Cu Zn Pb Cd Mn Ni Co Si ms/m mg/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l ,87 128,7 755,6 189,6 56, , ,12 145,7 840,4 209,7 70,4 1, , ,78 121,2 667,3 152,5 42, , , ,2 122,3 690,4 152,8 41, , , ,2 139,5 755, , , , ,29 130,2 726,4 144,4 37, , , ,33 136,9 759,9 167,1 45, , , ,48 126,2 714,6 158, , , ,74 108,2 611, , , , ,64 113,4 681,5 194,5 28,4 18 1, ,3 hist. snitt 3,96 138,36 726,23 194,75 23, ,67 9, , ,33 #DIV/0! 21, ,18 50, ,91 6,16 snitt 5 år 3, ,98 698,82 169,68 35, , #DIV/0! 18, ,212 Supplerende undersøkelse Liabekken/Raubekken Stoff V1 V2 V3 V4 V5 V6 V7 (bakgrunn) Ca ,1 64,7 6,49 Fe 10 0,419 0,0916 0,101 3,9 2,76 0,0986 K 10,2 1,3 1,26 1,36 0,676 0,858 0,46 Mg 48,9 36,2 34,3 34,2 3, ,786 Na 16,7 13,5 12,9 12,9 4,5 6,24 3,27 Al ,8 As 1 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 Ba 8,96 7,59 6,7 7,92 4,78 4,85 2,09 Cd 27,9 17, ,4 2,11 5,56 0,025

86 Stoff V1 V2 V3 V4 V5 V6 V7 (bakgrunn) Co ,4 58,2 0,1 Cr 0,45 0,45 0,45 0,45 2,25 1,97 0,45 Cu ,5 Hg 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 Mn ,5 Mo 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 Ni 79 49,9 46,6 41,8 8,9 16,5 0,3 Pb 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 Zn V 0,1 0,1 0,1 0,1 0,29 0,1 0,1 Raubekken ved kraftinntak Data 2014 Parameter Enhet januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt hist. snitt snitt 5 år Vannføring l/s Ca (Kalsium) mg/l 37 46,1 76,1 7,53 24,8 37,4 22,1 44,5 49,8 47,5 52,7 55,2 41,73 34,47 34,05 Fe (Jern) mg/l 7,5 2,35 3,63 3,95 1,72 1,4 2,09 1,96 2,31 2,15 2,71 2,39 2,85 6,27 2,34 K (Kalium) mg/l 0,812 0,931 0,857 0,62 0,752 0,655 0,708 0,84 0,809 0,781 0,759 0,77 Mg (Magnesium) mg/l 6,6 9,11 15,8 2,05 4,67 6,91 4,26 7,07 8,52 7,69 8,63 9,11 7,54 8,10 6,15 Na (Natrium) mg/l 6,26 8,01 1,22 4,45 5,12 4,18 5,35 5,59 5,64 5,69 5,78 5,21 Al (Aluminium) µg/l , , 1590, As (Arsen) µg/l 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 Ba (Barium) µg/l 3,79 4,97 9,18 3,69 4,17 3,62 4,63 5,54 4,87 4,64 5,04 4,92 Cd (Kadmium) µg/l 3,1 3,75 8,32 1,12 2,58 3,76 1,81 3,55 4,22 3,97 4,31 4,65 3,76 4,10 3,02 Co (Kobolt) µg/l 33 49,5 92,7 4, ,2 19,9 36,3 43, ,3 44,1 39,15

87 SIDE 87/104 Parameter Enhet januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt hist. snitt snitt 5 år Cr (Krom) µg/l 1,83 1,95 0,45 0,45 1,55 1,28 1,22 1,64 1,36 1,5 1,96 1,38 Cu (Kopper) µg/l ,33 7,95 4, Hg (Kvikksølv) µg/l 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 Mn (Mangan) µg/l ,08 Mo (Molybden) µg/l 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 Ni (Nikkel) µg/l 10 14,4 27,2 5,39 9,8 10,2 6,89 10,7 14,7 12,4 14,5 14,4 12,55 Pb (Bly) µg/l 0,25 0,512 1,3 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,37 Zn (Sink) µg/l , , , V (Vanadium) µg/l 0,242 0,236 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,257 0,14 Si (Silisium) mg/l 3,6 3,71 5,22 2,11 2,42 2,63 2,66 3,06 3,45 3,4 3,5 3,52 3,27 ph (OS) 6,2 5,3 4,7 4,6 6,5 6,5 6,8 6,5 6,5 6,7 6,4 6,4 6,09 5,51 5,86 Ledningsevne ms/m 27, ,94 33,10 28,30 Sulfat (SO4) mg/l ,82 135,62 114,88

88 Raubekken ved kraftinntak Historiske data År ph kond sulfat Ca Mg Al Fe Cu Zn Cd ,66 35,2 126,5 25,19 5,39 14, , ,7 37,2 147,6 28,84 5,1 16, , ,94 38,8 138,1 28,01 5,63 13, , , ,1 39,52 11, , , ,47 45, ,49 15, , , ,68 34,8 151,5 40,64 10, , , ,64 40, ,73 11, , , ,54 37,3 155,4 38,09 10, , , ,18 26,3 102,3 29,36 7, , , ,84 36,4 162,6 41,04 10, , ,4 99-6,17 30,3 124,5 34,65 8, , ,2-01 6,37 39, ,23 31,4 110, ,1 33,2 140, ,23 31,1 127,1 34,81 8, , , ,99 28,4 124,5 29,09 7, , , ,49 32,2 119,6 31,64 7, , , ,88 29,5 123,2 32,89 7, , ,06 28,3 118,9 29,55 6, , , ,58 27,9 112,8 29,08 6, , ,94 28, ,94 6, , , ,64 24,5 101,6 27,23 5, , , ,01 31,1 127,8 42,54 5, , , ,14 29,4 120,2 40,48 5, , ,2 hist. snitt 5,51 33,10 135,62 34,47 8, , 6,27 7, ,86 4,10 snitt 5 år 5,86 28,30 114,88 34,05 6, , 2,34 4, 1074, 3,02

89 SIDE 89/104 Orkla ved Vormstad Data 2014 Parameter Enhet januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt hist snitt snitt 5 år Ca (Kalsium) mg/l 8,35 12,5 7,97 6,28 7,92 8,85 11,2 12,3 10,2 12, ,21 Fe (Jern) mg/l 0,11 0,115 0,0974 0,275 0,137 0,0842 0,14 0,0992 0,0728 0,0678 0,0737 0,0903 0,11 0,22 0,13 K (Kalium) mg/l 1,03 1,31 0,829 0,789 0,806 1,18 1,07 1,05 0,959 1,09 1,34 1,04 Mg (Magnesium) mg/l 0,778 1,17 0,917 0,641 0,774 0,892 0,912 1,05 0,855 1,02 1,13 0,92 Na (Natrium) mg/l 1,67 2,7 2,99 1,81 2 1,79 2,1 2,27 2,02 2,03 1,96 2,12 Al (Aluminium) µg/l ,5 62, , ,7 42,7 34,3 34,1 37,3 45,1 73,24 70,40 74,08 As (Arsen) µg/l 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,4 0,45 0,25 0,25 0,25 0,25 0,28 Ba (Barium) µg/l 6,74 8,29 4,42 5,21 6,14 7,14 6,68 7,53 6,86 8,26 9,15 6,95 Cd (Kadmium) µg/l 0,25 0,0544 0,025 0,025 0,121 0,025 0,025 0,025 0,0568 0,0587 0,025 0,06 Co (Kobolt) µg/l 0,277 0,727 0,552 0,448 0,409 0,207 0,286 0,31 0,359 0,604 0,694 0,44 Cr (Krom) µg/l 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 Cu (Kopper) µg/l 9,5 3,2 6,84 7,84 8,58 5,87 3,37 4,95 4,45 5 6,27 5,91 5,98 7,81 4,90 Hg (Kvikksølv) µg/l 0,01 0,01 0,174 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,02 Mn (Mangan) µg/l 8,96 8,97 13,8 5,55 5,84 6,93 5,27 4,57 5,22 4,9 6,88 6,99 Mo (Molybden) µg/l 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 Ni (Nikkel) µg/l 0,925 2,1 1,37 1,55 0,947 1,08 0,893 0,833 0,773 0,7 0,651 1,07 Pb (Bly) µg/l 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 Zn (Sink) µg/l 16 9,25 28, ,7 13,7 7, , ,5 29,5 17,85 20,55 13, V (Vanadium) µg/l 0,1 0,1 0,392 0,1 0,1 0,219 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,14 Al, reaktivt µg/l , Al, ikke-labilt µg/l 5 5 5, Si (Silisium) µg/l 1,55 1,28 1,35 1,22 1,35

90 Orkla ved Vormstad Historiske data År Fe Cu Zn Al mg/l µg/l µg/l µg/l ,386 17,2 31, ,222 13,7 30, ,263 13,7 28, ,211 7,3 32, ,515 7,6 26, , , ,113 6,2 18, ,166 9,6 29, ,14 7,3 17, ,118 5,7 15,5 99-0,144 9,1 27,4-01 0, , ,125 6,2 16, ,124 6, ,7 22, ,112 7,7 19, ,129 5, , ,139 6,8 14,6 71, ,117 6,3 14,7 73, ,145 4,8 12,3 77, ,131 5,5 18,8 71, ,147 3,7 8,8 86, ,113 4,2 10,4 60,5 hist snitt 0,22 7,81 20,55 70,40 snitt 5 år 0,13 4,90 13, 74,08

91 SIDE 91/104 Folldal Samlet avrenning sigevann fra gruveområdet Data 2014 Parameter Enhet januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt hist. snitt snitt 5 år Ca (Kalsium) mg/l ,08 208,44 201,20 Fe (Jern) mg/l , , ,20 K (Kalium) mg/l ,12 2,12 1 1,94 1 2,08 2,13 1,89 1,66 Mg (Magnesium) mg/l ,58 286, Na (Natrium) mg/l 6,4 6,09 2,5 4,64 4,64 4,5 4,84 5,27 5,27 5,26 5,75 5,01 Al (Aluminium) µg/l , , As (Arsen) µg/l 25,7 18,9 19,1 14,5 14,5 2,5 18,6 20,8 9, ,4 16,38 Ba (Barium) µg/l ,7 13,1 13,1 5 11,9 12,3 10,2 10, ,26 Cd (Kadmium) µg/l ,58 199, 193,60 Co (Kobolt) µg/l , , Cr (Krom) µg/l ,09 Cu (Kopper) µg/l , 90333, Hg (Kvikksølv) µg/l 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 Mn (Mangan) µg/l , , Mo (Molybden) µg/l ,5 1,5 1,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 3,59 Ni (Nikkel) µg/l ,25 742, Pb (Bly) µg/l 2, ,02 3,86 3,86 2,5 2,5 2,5 4,94 2,5 2,5 4,64 Zn (Sink) µg/l , , V (Vanadium) µg/l 37, ,1 70,8 70,8 5,45 44,8 89,9 13,4 91, ,38 Si (Silisium) mg/l 40, ,6 30,4 30,4 33,3 38,7 36,4 33,2 33,1 33,1 33,71 33,27 32,90 ph 2,6 2,6 2,7 2,7 2,5 2,5 2,6 2,6 2,5 2,6 2,6 2,6 2,59 2,56 2,57 Ledningsevne ms/m , 528,47 523,84 Sulfat (SO4) mg/l , , ,80

92 Samlet avrenning sigevann fra gruveområdet Historiske data År ph kond sulfat Ca Mg Al Fe Cu Zn Cd Pb Mn Ni Co Si ms/m mg/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l ,55 495, ,51 570, , ,59 522, , ,53 547, , ,58 545, , , , ,6 497, , ,54 479, , ,52 578, hist snitt 2,56 528, ,78 208,44 286, , , , ,56 199, #DIV/0! 8372,22 742, ,22 33,27 snitt 5 år 2,57 523, ,80 201,20 283, 2208, 1067, , 56080, 193,60 #DIV/0! 8072, 698, 1754, 32,90 Gruvevann utløp stoll 2 Data 2014 Parameter Enhet januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt hist snitt Ca (Kalsium) mg/l ,42 310,29 309,28 Fe (Jern) mg/l , ,4 K (Kalium) mg/l ,27 Mg (Magnesium) mg/l ,58 558,2 628,1 Na (Natrium) mg/l 8,12 8,19 7,57 7,1 7,1 6,76 7,68 7,57 8,79 7,84 8,33 7,73 Al (Aluminium) µg/l , As (Arsen) µg/l 43,4 49,7 43,7 41,1 41,1 33,6 34,7 50, ,7 47,6 43,94 Ba (Barium) µg/l ,36 Cd (Kadmium) µg/l ,33 394,15 416,6 Co (Kobolt) µg/l , Cr (Krom) µg/l ,36 snitt 5 år

93 SIDE 93/104 Parameter Enhet januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt hist snitt Cu (Kopper) µg/l , Hg (Kvikksølv) µg/l 0,0284 0,0287 0,0346 0,0382 0,0382 0,0215 0,033 0,0207 0,0302 0,0266 0,0286 0,03 Mn (Mangan) µg/l , Mo (Molybden) µg/l , ,32 Ni (Nikkel) µg/l , , Pb (Bly) µg/l , ,79 Zn (Sink) µg/l , V (Vanadium) µg/l ,64 Si (Silisium) mg/l 56,9 56,5 57,8 57,1 55,4 55, , ,3 56,1 56,48 52,5 55,24 ph 2,6 2,5 2,6 2,6 2,5 2,5 2,6 2,6 2,5 2,6 2,5 2,6 2,56 2,5865 2,574 Ledningsevne ms/m ,17 892,17 976,38 Sulfat (SO4) mg/l , , ,2 snitt 5 år Gruvevann utløp stoll 2 Historiske data År ph kond sulfat Ca Mg Al Fe Cu Zn Cd Pb Mn Ni Co Si ms/m mg/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l ,58 517, ,7 284, , ,89 12, ,5 582, , ,6 894, ,8 577, , ,52 862, ,3 542, , ,48 757, ,5 481, , ,54 764, ,6 454, ,2 99-2,57 838, ,7 509, ,7-01 2,58 885, , , ,59 854, ,1 501, ,6 934, ,2 573, , , ,5 628, ,59 894, , , ,54 894, , ,58 921, ,5

94 År ph kond sulfat Ca Mg Al Fe Cu Zn Cd Pb Mn Ni Co Si ms/m mg/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l ,56 996, ,7 644, , , , ,7 649, , , , ,5 689, , ,6 15, ,3 654, , ,54 892, ,4 562, , ,52 942, ,5 585, ,4 hist snitt 2, , ,45 310,29 558, ,15 #DIV/0! , ,5 snitt 5 år 2, , ,2 309,28 628, , ,6 #DIV/0! ,24 Folla Data 2014 Parameter Enhet januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt snitt 5 år hist snitt Fe (Jern) mg/l 0,607 0,451 0,559 1,09 1,34 0,255 0,27 0,749 0,45 0,318 0,292 0,298 0,56 0,51 0,57 Cd (Kadmium) µg/l 0,193 0,238 0,206 0,175 0,0897 0,0901 0,094 0,167 0,195 0,173 0,111 0,111 0,15 0,16 0,18 Cu (Kopper) µg/l 42,8 31,8 37,3 73,1 24,1 17,8 24,1 45,7 37,9 31,3 21,4 17,9 33,77 37,10 41,29 Zn (Sink) µg/l 68,5 50,1 66,9 88,4 25,8 27, ,7 42,6 38,5 32,9 39,4 46,28 58,50 60,15 ph 7,1 7,1 7,3 7,4 8,5 7 7,5 7,5 7,6 7,6 7,5 7,46 7,46 7,24 7,28 Ledningsevne ms/m ,6 11,1 10,39 10,05 9,99 Sulfat (SO4) mg/l , , , ,79 11,08 11,77 Al, reaktivt µg/l , Al, ikke-labilt µg/l , Folla Historiske data År ph kond sulfat Fe Cd Cu Zn ms/m mg/l mg/l µg/l µg/l mg/l ,26 10,20 14,10 0,87 0,30 56,70 75, ,29 11, 13,70 0,58 0,22 35,60 61, ,26 9,32 12, 0,55 0,19 43, 62, ,34 9,10 12,20 0,59 0,20 43,80 61,10

95 SIDE 95/104 År ph kond sulfat Fe Cd Cu Zn ms/m mg/l mg/l µg/l µg/l mg/l ,32 9,64 12,70 0,73 0,20 50,10 70, 99-7,26 9,59 12, 0,62 0,18 45, 66, -01 7,40 9,94 11,90 0,70 0,19 50,50 61, ,32 8,95 12,10 0,65 0,21 54,10 70, ,33 10,87 11,50 0,50 0,16 33,60 52, ,21 10,39 11,60 0,59 0,16 37,20 56, ,24 9,46 10,80 0,49 0,16 34,10 50, ,17 9,50 10,80 0,53 0,16 39, 56, ,33 9,65 12,10 0,55 0,19 47,90 62, ,39 12,02 10,80 0,40 0,12 28,50 43, ,35 9,64 10,60 0,42 0,15 34,20 57, ,47 10,73 11,80 0,52 0,17 37,60 62, ,30 10,42 11,70 0,71 0,16 36,50 59, ,02 9,47 11, 0,53 0,15 44, 55, ,06 10,01 10,30 0,40 0,15 33,20 57,50 hist snitt 7,28 9,99 11,77 0,57 0,18 41,29 60,15 snitt 5 år 7,24 10,05 11,08 0,51 0,16 37,10 58,50 Sulitjelma Utløp Grunnstollen Data 2014 Parameter Enhet januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt hist snitt snitt 5 år ph 3,1 3,1 3,3 3, , ,85 2,9 3,2 3,05 3,23 3,14 Ledningsevne ms/m ,33 194,95 191,62 Sulfat (SO4) mg/l , , ,80 Ca (Kalsium) mg/l ,67 275,88 257,40 Fe (Jern) mg/l 34,4 34,4 27,6 36,3 52,3 44,6 50,8 45,9 42,7 42,6 40,5 37,7 40,82 37,64 36,88 K (Kalium) mg/l 9,39 9,39 7,71 9,06 9,4 8,86 8,13 8,69 9,09 8,64 8,28 8,61 8,77

96 Parameter Enhet januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt hist snitt snitt 5 år Mg (Magnesium) mg/l ,1 45, ,5 46,9 45,5 49,9 44, ,2 45,87 47,21 46,96 Na (Natrium) mg/l 6,34 6,34 5,47 6,18 6,04 5,61 5,41 5,89 5,94 6,02 5,84 6,1 5,93 Al (Aluminium) µg/l , , , As (Arsen) µg/l 1,96 1,96 2,45 2,56 2,69 1,32 1,66 2 1,86 2,17 1,75 2,42 2,07 Ba (Barium) µg/l 10,4 10,4 11,3 9,92 9,43 9,4 9,48 10,8 9,85 10,9 10,3 10,4 10,22 Cd (Kadmium) µg/l 31,4 31, ,2 35,1 34,9 36,5 35,7 36,7 38,5 32,6 28,8 32,82 33,50 33, Co (Kobolt) µg/l ,58 24,88 25, Cr (Krom) µg/l 15,5 15,5 10,1 10,4 19,9 25,3 28,7 18, ,8 18,3 13,3 18,13 Cu (Kopper) µg/l , 11920, 12660, Hg (Kvikksølv) µg/l 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 Mn (Mangan) µg/l , , , Mo (Molybden) µg/l 0,25 0,25 0,25 0,25 0,765 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,29 Ni (Nikkel) µg/l 80,5 80,5 60, ,5 91,7 94,5 98,9 99, ,9 75,8 83,61 92,38 89,40 Pb (Bly) µg/l 24,8 24,8 19,3 18,1 19, ,4 31,3 34,6 28,8 23,3 21,5 25,54 37,25 42,20 Zn (Sink) µg/l , , 13392, V (Vanadium) µg/l 0,1 0,1 0,1 0,1 0,401 0,219 0,206 0,1 0,289 0,268 0,306 0,1 0,19 Si (Silisium) mg/l 13,9 13,9 11,1 13,3 13,7 14,8 14,9 15,2 16,2 14,1 13,3 13,3 13,98 13,33 13,56 Utløp Grunnstollen Historiske data År ph kond sulfat Ca Mg Al Fe Cu Zn Pb Cd Mn Ni Co Si ms/m mg/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l ,74 2, , , , ,19 205, , , , ,22 196, , ,19 199, , , , ,1 195, , , , , , , ,17 183, , , , ,12 183, , , ,1 hist snitt 3,23 194, ,50 275,88 47, ,50 37, , 14080, 37,25 33, ,25 92,38 24,88 13,33

97 SIDE 97/104 År ph kond sulfat Ca Mg Al Fe Cu Zn Pb Cd Mn Ni Co Si ms/m mg/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l snitt 5 år 3,14 191, ,8 257,4 46, , , , ,56 Langvatnet ved Hellarmo Data 2014 Parameter Enhet januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember snitt ph 7,3 7,3 7,1 7,2 6,9 6,8 7,1 7,4 7,8 6,71 7,4 7,9 7,24 7,03 7,05 Ledningsevne ms/m , ,88 3,83 4, Sulfat (SO4) mg/l ,3 7 5,48 4,66 4,56 Ca (Kalsium) mg/l 4,2 4,2 3,99 4,47 4,56 4,55 4,22 5,15 5,34 5,33 5,37 5,54 4,74 4,54 4,93 Fe (Jern) mg/l 0,0519 0,0519 0,038 0,0774 0,0502 0,0907 0,135 0,106 0,0697 0,0761 0,0697 0,101 0,08 0,09 0,08 K (Kalium) mg/l 0,444 0,444 0,445 0,517 0,515 0,567 0,494 0,635 0,607 0,55 0,57 0,541 0,53 Mg (Magnesium) mg/l 0,584 0,584 0,531 0,688 0,676 0,665 0,608 0,694 0,723 0,711 0,727 0,789 0,67 0,62 0,65 Na (Natrium) mg/l 1,22 1,22 1,14 1,21 1,29 1,65 1,56 1,74 1,68 1,65 1,61 1,51 1,46 Al (Aluminium) µg/l 33,8 33, ,3 48, ,3 48,7 41,1 39,5 82,4 47,78 45,92 46,30 As (Arsen) µg/l 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 Ba (Barium) µg/l 3,4 3,4 3,85 3,45 3,07 4,13 3,52 4,01 4,24 4,46 4,05 4,32 3,83 Cd (Kadmium) µg/l 0,025 0,025 0,025 0,025 0,0526 0,0623 0,025 0,0956 0,25 0,102 0,0789 0,146 0,08 0,07 0,07 Co (Kobolt) µg/l 0,296 0,296 0,295 0,237 0,451 0,55 0,474 0,781 0,567 0,681 0,712 1,05 0,53 0,46 0,45 Cr (Krom) µg/l 1,07 1,07 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 0,55 0,24 0,15 Cu (Kopper) µg/l 11,9 11,9 8,69 7,37 18,9 25,1 31,7 49,1 25,9 26,9 26,4 42,6 23,87 18,70 20,20 Hg (Kvikksølv) µg/l 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 Mn (Mangan) µg/l 4,48 4,48 3,59 4,34 4,68 7,36 6,5 10,2 8,64 8,41 8,24 13,2 7,01 7,59 6,85 Mo (Molybden) µg/l 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 Ni (Nikkel) µg/l 0,886 0,886 0,3 0,731 0,766 0,746 0,3 1,03 0,797 0,699 0,668 0,82 0,72 0,72 0,72 Pb (Bly) µg/l 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,29 0,15 Zn (Sink) µg/l 10,2 10,2 10,1 9,49 16,5 22,5 22,2 43,8 38,5 22,5 38,2 56,4 25,05 24,46 23,56 V (Vanadium) µg/l 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,10 Si (Silisium) mg/l 0,328 0,414 0,505 0,45 0,467 0,469 0,442 0,44 Turbiditet FNU 0,1 0,1 0,15 0,2 1,4 0,65 0,2 0,2 0,51 0,25 0,45 0,38 0,73 0,84 Al, reaktivt µg/l 11 11, hist snitt snitt 5 år

98 Al, ikke-labilt µg/l 5 5, Langvatnet ved Hellarmo Historiske data År ph kond turb sulfat Ca Mg Al Fe Cu Zn Pb Cd Mn Ni Co Cr ms/m FNU mg/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l ,98 3,6 0,51 3,78 3,46 0, , ,8 0,092 0,047 6,54 0,53 0,45 0, ,06 3,75 1,18 4,71 4,16 0,62 60,8 0, ,6 0,233 0,046 6,34 0,74 0,49 <0, ,04 3,39 0,61 4,19 3,86 0,54 42,8 0,082 16,8 15,2 0,097 0,052 4,82 1,07 0,38 <0, ,95 3,77 0,5 4,62 4,19 0,64 0, ,6 29,8 0,827 0,066 11,15 0,81 0,52 <0, ,95 3,54 0,51 4,53 3,9 0,6 0, ,1 23,6 0,072 0,046 10,16 0,57 0,48 <0, ,97 3,53 0,31 4,5 3,76 0,55 0, ,8 22,2 0,496 0,057 7,24 0,61 0,42 <0,5 99-6,98 3,62 0,54 4,7 4,08 0,58 0, ,2 20,8 1,522 0,061 8,27 0,69 0,43 <0,5-01 7,07 3,43 0,57 4,25 3,88 0,55 0,079 9,7 16,7 0,19 0,047 6,35 0,59 0,32 <0, ,06 3,9 0,54 5,3 5,23 0,66 0,109 14,9 21,9 0,381 0,055 9,17 0,84 0,45 <0, ,01 3,93 0,76 4,54 4,59 0,61 0, ,7 19,2 0,092 0,057 6,49 0,65 0,36 <0, ,93 4,01 1,04 5,2 4,82 0,69 0, ,6 0,13 0,099 7,71 0,89 0,59 <0, ,94 4,02 0,96 5,28 5,13 0,68 0, ,8 34,8 0,579 0,099 10,1 0,79 0,58 <0, ,14 4,11 0,55 5,26 5,23 0,68 0, ,1 34,4 0,11 0,159 8,8 0,76 0,54 <0, ,17 4,1 0,48 5,12 5,01 0,68 34,1 0, ,4 32,4 0,164 0,089 7,5 0,71 0,54 <0, ,08 3,85 1,27 4,42 4,76 0, , ,9 24,3 0,116 0,093 6,9 0,51 0,45 <0, ,04 3,96 1,08 4,36 4,74 0,61 37,1 0, ,7 0,164 0,063 6,2 0,71 0,38 <0, ,12 4,03 0,8 4,34 4,58 0,61 41,5 0, ,1 23,5 0,131 0,06 7,04 0,7 0,44 <0, ,14 3,97 0,97 4,79 4,94 0,66 81,8 0, ,4 25 0,163 0,068 8,42 0,72 0,51 0, ,92 4,13 0,78 4,95 5,27 0,71 42,2 0,067 25,5 27,8 0,149 0,077 7,22 0,65 0,55 0, ,01 3,9 0,56 4,36 5,13 0,66 28,9 0, ,8 0,151 0,057 5,39 0,8 0,39 0,09 hist snitt 7,03 3,83 0,73 4,66 4,54 0,62 45,92 0,09 18,70 24,46 0,29 0,07 7,59 0,72 0,46 0,24 snitt 5 år 7,05 4, 0,84 4,56 4,93 0,65 46,30 0,08 20,20 23,56 0,15 0,07 6,85 0,72 0,45 0,15

99

100 Bilag B Rådata fra bunndyrundersøkelser

101 SIDE 101/104

102

103 SIDE 103/104