Innholdsfortegnelse. Tiltaksrettet arbeid

Transkript

1 Løkken gruveområde Tiltaksrettet arbeid i 2014

2 Innholdsfortegnelse Prioriterte aktiviteter for Tiltak ved Fagerlivatnet/Bjørnlivatnet 3 Tiltak på Løkkensiden 3 Miljødirektoratets grenseverdier for kobber (Cu) og andre metaller 3 Utførte aktiviteter i Revisjon av det løpende kontrollmålingsprogrammet 4 Formål 4 Bakgrunn 4 Teknisk utstyr 4 Forslag til nytt måleprogram 4 Kjemi 4 Økologiske kvalitetselement 5 Framdrift 5 Tiltaksorienterte prosjekter 7 Registrering av forurensningstilstanden i Raubekken 7 Formål 7 Bakgrunn 7 Undersøkelser 7 Resultater 7 Konklusjon 7 Dybdemålinger i Fagerlivatnet og Bjørnlivatnet 7 Kartlegging av forurensningskilder til Fagerlivatnet og Bjørnlivatnet 7 Bakgrunn 7 Undersøkelser 8 Konklusjon 8 Forsøk med capping av velter og deponier ved og i Fagerlivatnet 8 Bakgrunn 8 Formål 9 Resultater 9 Capping av landdeponi mellom Fagerlivatnet og veien til industrifeltet 9 Reaktiv barriere mot motorcrossbanen ved Fagerlivatnet 11 Capping av bunnsedimentene i Fagerlivatnet 12 Kjemisk renseteknologi 12 Formål 12 Bakgrunn 12 Gjennomføring 12 Konklusjon 13 Prosjektering av kjemisk rensetrinn med tilhørende anlegg 14 Bakgrunn 14 Pumpestasjon 14 Konklusjon 14 Naturbasert renseteknologi 15 Laboratorieforsøk med olivin 15 Konklusjon 15 Vedlegg 1. Forslag til kjemiske og biologiske prøveprogram 1 Vedlegg 2. Prosessdiagram for forsøksanlegg 2 Tiltaksrettet arbeid

3 Prioriterte aktiviteter for 2015 Plan for supplerende undersøkelser og tiltaksforsøk for å etablere et tilstrekkelig prosjekteringsgrunnlag er ikke ferdig detaljert. Følgende tiltaksrettede aktiviteter vil bli gitt prioritet: Tiltak ved Fagerlivatnet/Bjørnlivatnet Prosjektering og ferdigstillelse av anbudsdokumenter for etablering av ny kalkingsstasjon med oksidasjonsanlegg Prosjektering og ferdigstillelse av anbudsdokumenter for ny pumpestasjon i tilknytning til Wallenberg sjakt Etablering av reaktiv testkanal for polering av nøytralisert, oksidert og avslammet vann fra Wallenberg sjakt Oppfølgende forsøk på ferdig cappet deponi mellom Fagerlivatnet og adkomstveien til industrifeltet og den reaktive barrieren mot motorcrossbanen Capping av restarealet mellom Fagerlivatnet og veien til industrifeltet Kartlegging av forurensningspotensialet fra deponier med avrenning til Fagerlivatnet og Bjørnlivatnet Tiltak på Løkkensiden Detaljkartlegging av tilstanden til det avskjærende drensnettet i velteområdet Detaljkartlegging av behov for capping i velteområdet samt gjennomføring av cappingforsøk på et avgrenset testområde Vurdere avrenningssituasjonen til Raubekken basert på nye data fra 2014 Miljødirektoratets grenseverdier for kobber (Cu) og andre metaller Grenseverdien 10 mikrogram Cu/l vil bli vurdert, særlig i lys av vannkvaliteten i resipientene. Enkelte resipienter har alkalisk vann, og det forventes ikke at tungmetaller er like giftig for fisk som lever i hardt som i bløtt vann. Grenseverdier for sink, kadmium og løst aluminium kan også ha betydning for bunndyr og fisk i vannforekomstene og vil bli vurdert på samme måte. I delundersøkelsen for Løkken vil betydningen av Cu for laks og sjøørret i Orkla ved Svorkmo og ved Vormstad ha særskilt fokus. Tiltaksrettet arbeid

4 Utførte aktiviteter i 2014 I 2014 startet arbeidet med å gjennomføre undersøkelser og forsøk for å etablere en bedre forståelse for den helhetlige avrenningssituasjonen. Ny kunnskap skal gi grunnlag for å prioritere hvilke tiltak som skal testes ut først, og samtidig danne grunnlag for detaljprosjektering. Følgende hovedaktiviteter er gjennomført og presenteres i statusrapporten: Revisjon av det løpende kontrollmålingsprogrammet Tiltaksorienterte aktiviteter Revisjon av det løpende kontrollmålingsprogrammet Formål Kvalitetssikre og revidere det løpende kontrollmålingsprogrammet for avrenning fra gruveområdet til Folla. Utvide måleprogrammet med innsamling av biologiske prøver ihht. krav i vannforskriften. Vurdere hensiktsmessighet i valgte målestasjoner og utstyr samt ivareta HMS for utførende personell. Tiltaksrettet overvåking etter etablering av tiltak kommer i tillegg. Bakgrunn Det løpende programmet for kontroll av forurensningstilførslene fra gruveområdet på Løkken inkluderer analyser på ph, ledningsevne, sulfat og totalinnholdet av en rekke metaller. On-line måling av vannføring, ph, temperatur, redokspotensialet og ledningsevne er etablert på to prøvestasjoner. I løpet av denne tiden er det utarbeidet en ny forskrift (Vannforskriften, MD 2006, med senere revisjoner) basert på EUs rammedirektiv for vann (EU, 2000). Her er det satt en rekke nye krav til overvåking av forurenset vann (Miljødirektoratets veiledere 02/2009 og 02/2013), og blant annet er det nå lagt større vekt på biologiske undersøkelser, samt på analyser av miljøgifter i sediment og biota. Det eksisterende kontrollprogrammet er vurdert spesielt i lys av dette. Det er også vurdert om eksisterende prøvestasjoner er velegnet for framtidig kontrollmåling, og nye prøvestasjoner for kjemiske og biologiske prøver er foreslått. Teknisk utstyr Tilstandsvurderingen av loggerutstyr tilknyttet on-line stasjonene viser at loggerutstyret er lite brukervennlig. Som følge av kvaliteten på avrenningsvannet fra gruveområdet felles det jern på elektroder slik at måleresultatene blir feil. Dette gjelder selv ved god drift og vedlikehold. Dette innebærer en betydelig usikkerhet mht vannføringsmålingene slik at beregningene for årstransport er tilsvarende usikre. Det anbefales at on-line stasjonene erstattes med stikkprøver (og feltmåling av ph). Forslag til nytt måleprogram Kjemi Dagens parameterliste for vannkjemi beholdes og utvides med analyser for labilt aluminium (LAl) og alkalitet. Førstnevnte parameter er viktig med hensyn på opptak i fisk og sistnevnte gir informasjon om vannets egenskaper til å buffre utvikling av lav ph. Det vurderes slik at Tiltaksrettet arbeid

5 de kjemiske prøvene kan tas noe sjeldnere enn i dag. Der det har skjedd små endringer fra år til år, vurderes det historiske avrenningssituasjonen som godt dokumentert og det anses som lite hensiktsmessig å analysere like grundig hvert år. Det er foreslått å redusere frekvensen, dvs. at det tas vannprøver hvert kvartal for de fleste stasjonene. Økologiske kvalitetselement Bunndyr og fisk er antatt å være de mest sensitive kvalitetselementene, og slike undersøkelser er derfor foreslått inkludert hvert 5. år. Det er i 2014 foretatt vår- og høstregistrering av den biologiske tilstanden i Raubekken ovenfor Løkken verk, flere stasjoner nedenfor Løkken verk og i Orkla nedstrøms utløpet av Raubekken ved Svorkmo ihht forslag til revidert måleprogram. Vårprøvene påviser forekomster av en rekke moderat forsuringsfølsomme bunndyrarter i elva ovenfor Løkken verk. Dette er arter som er vanlig i ikke-forurenset, rennende vann i dette området. Nedstrøms utløpet forekommer kun et fåtall bunndyr. Disse antas å være tilført med strømmen fra den upåvirkede strekningen. I prøvene fra Orkla ble det funnet en mer artsrik bunnfauna hvor rentvannsartene dominerer. For detaljer, se figur 1 og 2. Fiskebiologiske undersøkelser (tungmetaller, tetthet, artssammensetning) gjennomføres i Figur 1. Bunndyr, gruvepåvirka vassdrag på Løkken. Høstprøver Normal bunnfauna i Raubekken oppstrøms gruvepåvirkning og i hovedvassdraget Orkla. Bunnfauna i påvirkede strekninger er artsfattig. Framdrift Forslag til kontrollmålingsprogram for økologiske kvalitetselementer skal forelegges Miljødirektoratet for godkjenning. For mer informasjon om kontrollmålingsprogrammet, se vedlegg 1. Tiltaksrettet arbeid

6 Figur 2. I Bjørnlivatnet finnes kun fjærmygg, mange av dem bygger hus av metallutfellinger Tiltaksrettet arbeid

7 Tiltaksorienterte prosjekter Registrering av forurensningstilstanden i Raubekken Formål Undersøkelsene er utført for å innhente grunnlagsdata for prosjektering av tiltak i bekkeleiet. Bakgrunn I arbeidet med tiltaksplanen for Løkken gruver ble det avdekket at innlekkingen av tungmetaller i Raubekken er meget stor. Konsentrasjonen av kobber spesielt er så høy at selv med fullrensing av utløpsvannet fra Wallenberg sjakt vil utslippskravene til resipientene ikke kunne overholdes. Undersøkelser Det er gjennomført registreringer av innlekking til Raubekken på strekningen mellom Statoilstasjonen og idrettsplassen. I tillegg er det kjørt georadarprofil langs bekkestrengen kombinert med sonderboringer. Resultater Innhentede data påviser flere, markerte lekkasjepunkter på strekningen. Innsiget av tungmetaller antas å være åpne fjellsprekker som kommuniserer direkte med de vannfylte gruverommene og avrenning fra veltene. Det er etablerte et avskjærende grøftesystem for å fange opp sigevann fra velteområdet, men dette er ikke fullstendig utbygd og er av varierende kvalitet. Dette innebærer at lekkasjer direkte til Raubekken er sannsynlig. Konklusjon I tiltaksplanen er det foreslått en løsning med dobbeltbunn for å separere tungmetallholdig vann fra rent bekkevann. Basert på det nye datamaterialet vil oppgradering av grøftenettet og prosjektering av capping av de mest forurensende veltene bli gitt prioritet. Dybdemålinger i Fagerlivatnet og Bjørnlivatnet Fagerlivatnet vil bli benyttet som fellingsbasseng for slammet som produseres i doseringsanlegget som tidligere. For å vurdere Fagerlivatnets totale kapasitet som deponi for kalkslam over tid er det utarbeidet et detaljert dybdekart for Fagerlivatnet, og også for Bjørnlivatnet, sommeren Kartlegging av forurensningskilder til Fagerlivatnet og Bjørnlivatnet Bakgrunn Hovedfokus for tungmetallavrenning til Raubekken via Fagerlivatnet har vært rettet mot avløpet fra Wallenberg sjakt. Gjennomførte undersøkelser viser at deponert gruveavfall rundt Fagerlivatnet og mellom Fagerlivatnet og Bjørnlivatnet inneholder syredannende kismateriale som kan gi betydelig avrenning av tungmetaller (figur 3). Omfanget av avrenningen er ikke kjent, men både måling av ph langs strandkanten rundt Fagerlivatnet og påvisning av store konsentrasjonsforskjeller for tungmetaller mellom Fagerlivatnet og Bjørnlivatnet indikerer betydelige utslipp. Dette kan bety at etablering av et nytt kalkingsanlegg og tiltak i tilknytning til deponiene som har avrenning til Fagerlivatnet ikke er tilstrekkelig for å forbedre forholdene i Bjørnlivatnet. Særlig fokus er rett mot området mellom Fagerlivatnet og Bjørnlivatnet fordi konsentrasjonen av tungmetaller i utløpet til Tiltaksrettet arbeid

8 Liabekken er dramatisk høyere enn i utløpet fra Fagerlivatnet. Konsentrasjonsforskjellen for kobber er f.eks. i størrelsesorden µg/l. Figur 3. Bildet viser utløpet fra Fagerlivatnet mot Bjørnlivatnet. Utfelling av jern i randsonevannet synliggjør lekkasje fra deponiene i området. Undersøkelser Det er foretatt en registrering av deponert gruvemateriale med avrenning både til Fagerlivatnet og Bjørnlivatnet for å få bedre oversikt over potensielle forurensningskilder. Fire større deponeringsområder ble registrert: Deponi ved Fagerlivatnets sørende med industriområdet Deponert materiale på motorbanen Deponi mellom Fagerlivatnet og adkomstveien til industriområdet Deponi mellom Fagerlivatnet og Bjørnlivatnet I tillegg ble det registrert kisholdig gruvemateriale i veifyllingene på fylkesveien nord for Fagerlivatnet. Konklusjon Foreløpige målinger indikerer at avrenningen fra motorbanen og fra deponiet mellom Fagerlivatnet og Bjørnlivatnet representerer de største kildene, men hver enkelt kildes bidrag er ikke kartlagt. Forsøk med capping av velter og deponier ved og i Fagerlivatnet Bakgrunn I tiltaksplanen er capping (tildekking med reaktivt materiale) anbefalt som ett av de mest aktuelle tiltakene for å redusere syredannelse og avrenning av tungmetaller fra velter og Tiltaksrettet arbeid

9 deponier. Capping vil også redusere lekkasje av tungmetaller fra forurensede bunnsedimenter i vann og vassdrag, og binde tungmetaller som eventuelt lekker ut av sedimentene. Capping av velter og deponier reduserer inntrengningen av oksygen og vann slik at oksidering av kismaterialet og utløsning av tungmetaller og avrenning reduseres. Formål Ved Fagerlivatnet er det foretatt tre typer capping (figur 4): Capping av landdeponi mellom Fagerlivatnet og veien til industrifeltet Reaktiv barriere i Fagerlivatnet mot motorcrossbanen Capping av bunnsedimenter i Fagerlivatnet Etablere et forsøksfelt for å teste utforming av cappingløsninger og utleggingsprosessen samt gjennomføre delprosjekt med capping ved helikopterutlegging på land og i Fagerlivatnet. Resultater Capping gav umiddelbar effekt på metallinnholdet i avrenningen fra Fagerlivatnet. Analyser tatt 14 dager etter utleggingen viste bl.a. en reduksjon i kobberavrenningen fra 260 µg/l til 48 µg/l. Innholdet av sink ble redusert med ca µg/l. Figur 4. Bildet viser utløpet av Fagerlivatnet etter utført capping ved industrifeltet, motorcrosbanen og i Fagerlivatnet. Capping av landdeponi mellom Fagerlivatnet og veien til industrifeltet Bakgrunn Massedeponiet er svært inhomogent med gråberg, kisholdig materiale og tilkjørte avgangsmasser fra gruvene. Dokumentasjon på andelen av de ulike massetypene eller hvor de mest forurensende massene ligger finnes ikke. Sigevann fra deponiet innblandes i Fagerlivatnet og bidrar til økt lekkasje av tungmetall til Bjørnlivatnet. Total avrenning fra deponiområdet til Fagerlivatnet før capping er beregnet til ca. 6 m 3 vann pr. time med utgangspunkt i en infiltrert nedbørmengde på 800 mm. Analyser av bunnvann fra juni 2014, påviser lekkasjer med høy konsentrasjon av jern, kobber, sink og svovel. Tiltaksrettet arbeid

10 Formål Målsetting for forsøket er å redusere nedtrengningen av vann og oksygen med minst 95 %. Dette betyr en reduksjon i avrenning fra ca. 6 m 3 /t til < 0,3 m 3 /t. Gjennomføringg Det cappede deponiet er ca. 4 daa. Deponiet er planert med ca. 5 % fall mot Fagerlivatnet for å unngå oppstuving av overflatevann. Oppbygging Cappingen består av av tre lag (se figur 5 og 6): Dekkmasser Dekkmassene består av et 30 cm tykt lag med myrjord hentet fra lokalt tak. Toppdekket skal beskytte bentonittmattene mot mekanisk påkjenning og UVstråling. Dekkmassene gir i tillegg tilstrekkelig mottrykk til at bentonitten får maksimal tetthet under svelling. Tykkelsen på toppdekket er beregnet ut fra massenes egenvekt, mekanisk styrke, nedbrytningspotensiale og volumbehov ved vegetasjonsetablering Bentonittmatter De benyttede mattene er av typen Bentomat AS 600 som inneholder 6 kg natriumbentonitt pr m 2. Oppgitt tetthet ved ferdig svelling er ca. 100 ganger høyere enn for standard leire med samme tykkelse. Mattene er lagt med 30 cm overlapp i skjøtene. Bentonittmattene er selvlegende ved mindre skader, dvs. at bentonittmassen er seigtflytende og fyller hulrom oppstått ved skader Avrettingslag Som avrettingslag er det benyttet 10 cm Blueguard 120 som er finmalt olivin med lav permeabilitet. Avrettingslaget skal redusere risiko for mekaniske skader forårsaket av ujevnheter eller skarpe steiner i underlaget. Kombinasjonen av bentonittmatter og Blueguard 120 gir en meget robust og stabil capping med svært lav permeabilitet. Figur 5. Skissen viser prinsippene bak pulvercapping i tre lag (dekkmasser, bentonitt og olivin) Tiltaksrettet arbeid

11 Figur 6. Bildet viser området ved industrifeltet etter første fase av utlegging av olivin. Oppfølging Det blir tatt ut porevannsprøver i utløpssonen fra deponiet mot Fagerlivatnet med en mobil Soilwatch-sonde. Eventuelle ustrømningspunkter avdekkes med undervannskamera med kabeloverføring til mobil basestasjon. Oksygentilstanden under campingen undersøkes med en mobil gassmålesonde. Permeabilitet i cappingen mhp vann gjennomføres i lysimeter plassert i direktoratets laboratoriecontainer. Prøvefelt for registrering av rotnedtrengning i cappingen anlegges på egnet sted på området. Reaktiv barriere mot motorcrossbanen ved Fagerlivatnet Bakgrunn Ved motorcrossbanen antas det at % av et areal på ca. 50 daa er dekket av forurensede masser fra gruvene. Hoveddelen av overvannet i området vil infiltrere løsmassene og strømmer ut i Fagerlivatnet som diffuse grunnvannsstrømmer. Det er ikke foretatt analyser av disse strømmene. Oppbygging Det er benyttet 50 tonn av olivinproduktet Blueguard 200 i barrieren som gir et sannsynlig areal på størrelsesorden 2-2,5 daa (se figur 4). Beregnet barrieretykkelsen er mellom 5 og 30 mm. Materialet gir en initial-ph i porevannet på ca. 1. Det er i tidligere undersøkelser dokumentert god effekt på binding av tungmetaller, spesielt kobber. Den høye ph-verdien er en medvirkende årsak til fellingen av tungmetallene. Olivins høye egenvekt (ca. 3.2) gir rask sedimentasjonsrate og danner et stabilt dekke under vann. Oppfølging Effekten av den reaktive barrieren blir undersøkt ved bruk av en flyttbar Soilwatch-sonde i utløpssonen mot Fagerlivatnet. Sonden tar ut porevannsprøver for tungmetallanalyse fra porevannet i cappingen. Eventuelle kanaldannelser avdekkes med undervannskamera. Tiltaksrettet arbeid

12 Capping av bunnsedimentene i Fagerlivatnet Formål Redusere faren for lekkasje av bunnvann til underliggende gruverom gjennom sprekker i berggrunnen og øke ph i overgangssonen mellom bunnsedimenter og vannfasen for å felle restkonsentrasjoner av tungmetaller. Gjennomføring Blueguard 200 ble utlagt med helikopter. Det ble lagt ut i alt 100 tonn med størst tykkelse langs landsiden mot motorbanen. Kjemisk renseteknologi Formål Behovet for et kjemisk rensetrinn i form av et nøytraliseringsanlegg er anbefalt i tiltaksplanen. I perioden er det gjennomført flere undersøkelser på laboratorium og DMFs mobile laboratoriecontainer for å teste de anbefalinger som ble gitt i utredningen av renseteknologiske løsninger fra Testresultatene er lagt til grunn i arbeidet med prosjektering av ny kalkingsstasjon med oksidasjonsanlegg. Bakgrunn I den mobile rensecontainer har det vært mulig å teste ut, etterprøve og optimere prosessene for rensing av gruvevann ved fullautomatisert nøytralisering og felling. Rensing er basert på nøytralisering av vannet med base og utfelling av metallene som slampartikler. Ved tilsetting av base heves ph, de oppløste metaller som jern, aluminium, kobber og sink omdannes til tungtoppløselige hydroksider som deretter synker til bunns. Før jernet kan felles må det oksideres fra 2-verdig til 3-verdig jern. Dette kan gjøres enten ved tilsetting av hydrogenperoksid eller ved lufting. Gjennomføring Anlegget er oppbygget slik at driften er fullautomatisk. Mellom hvert forsøk ble vannstrømmen variert og tilsettingen av base og hydrogenperoksid styrt av on-line målere for ph og redokspotensiale. Basen tilsettes i en omrørt reaksjonstank og ledes videre til en eller flere ytterligere omrørte tanker (figur 7). Metallpartiklene utfelles i en sedimentasjonstank (figur 8). Siden jernet i drensvannet er delvis redusert, tilsettes hydrogenperoksid, som oksiderer jernet og sikrer en god utfelling. Anlegget er fullautomatisk og styres ved forskjellige on-line målere. Oppbyggingen av pilotanlegget ses i prosessdiagrammet (se vedlegg 2). Tiltaksrettet arbeid

13 Figur 7. Reaksjonstanker med omrørere (lysegrå), måleinstrumenter for ph og redoks (mørkegrå) samt doseringspumper (blå). Konklusjon Forsøkene avdekker at den best egnede rensemetoden for avløpet fra Wallenberg sjakt er kjemisk rensing ved nøytralisering med hydratkalk. Forsøkene viser at både hydratkalk og magnesiumoksid er velegnede baser til nøytralisering av vannet. Magnesiumoksid gir et noe bedre renseresultat og er mindre vedlikeholdskrevende enn hydratkalk. De totale driftskostnadene er derimot høyere og krav til reaksjonstid er større. Forsøkene viste også at lufting er en enkel og effektiv metode for oksidering av jernet. Metoden vurderes teknisk, økonomisk og med hensyn på sikkerhet å være bedre egnet enn oksidasjon ved tilsetting av hydrogenperoksid. Tiltaksrettet arbeid

14 Figur 8. Reaksjonstank (stoppet omrøring). I bunnen er metallholdige slam utfellt. Prosjektering av kjemisk rensetrinn med tilhørende anlegg Et kjemisk renseanlegg består av et rensetrinn som feller tungmetaller ved å tilsette hydratkalk som nøytraliseringsmiddel. Fagerlivatnet fungerer som fellingsbasseng. Bakgrunn Investering i et kjemisk rensetrinn i form av et nøytraliseringsanlegg med tilhørende anlegg er anbefalt i tiltaksplanen, men ikke medtatt i det estimerte budsjettet for gjennomføring. Dette med bakgrunn i at de bestående anleggene ble ansett som funksjonelle og at investering i første omgang ikke ble vurdert som nødvendig. Undersøkelser som er utført i den pågående prosjekteringsfasen for tiltaksplanen avdekker at de etablerte anleggene fra 1990-tallet har mye lavere virkningsgrad og større tekniske og sikkerhetsmessige utfordringer enn det som tidligere var kjent. Det er også klart at full effekt av anlegget først kan oppnås ved at det toverdige jernet blir oksidert til treverdig og felt sammen med de øvrige tungmetallene. I dagens anlegg foregår det ingen oksidasjon. Pumpestasjon Pumpestasjonen i Wallenberg sjakt er vurdert med hensyn på å klarlegge behovet for oppgradering. Anlegget er krevende med hensyn på det driftstekniske og ivaretar ikke krav til helse, miljø og sikkerhet. Det vurderes alternative løsninger for flytting av pumpestasjonen i Wallenberg sjakt for eksempel til utsiden av gruvegangen ved boring av en pumpebrønn ned i egnet gruverom nær kalkingsanlegget. Konklusjon Det vurderes som nødvendig at disse samlede tiltakene iverksettes så snart tilstrekkelig prosjekteringsgrunnlag og anbudsprosesser er gjennomført og de økonomiske bevilgninger foreligger. Tiltaksrettet arbeid

15 Naturbasert renseteknologi Laboratorieforsøk med olivin Det er utført laboratorieforsøk med mineralet olivin som rensemedium for gruvevannet. Forsøkene er gjennomført i COWIs laboratorier i Danmark. Forsøkene supplerer tidligere utførte undersøkelse ved Tverrfjellet gruver av Forsvarsbygg Utvikling. Konklusjon Ved bruk av olivin som filtermedium kan avrenningen fra gruveområdet renses ned til meget lave konsentrasjoner av kobber og sink. Jern og svovel fjernes også. Olivin vurderes som best egnet til etterpolering av gruvevann som allerede har gjennomgått en forbehandling med ph-justering og felling. Resultatene støtter opp under forslaget i tiltaksplanen om å bruke en reaktiv kanal som siste rensetrinn for utløpet fra Wallenberg sjakt og tungmetallavrenningen fra deponiene rundt Fagerlivatnet. Tiltaksrettet arbeid

16 Vedlegg Tiltaksrettet arbeid

17 Vedlegg 1. Forslag til kjemiske og biologiske prøveprogram Vedlegget angir prøvestasjoner med lokalisering, måleparametere og prøvefrekvens PRØVESTASJON NR LOKALISERING KOMMENTAR PARAMETERE PRØVEFREKVENS Wallenberg L1 Vannkjemi (Fys/kjem 1) som tidligere + LAl og alkalitet) Fagerlivatnet, L2 Vannkjemi (Fys/kjem 1) som tidligere + utløp LAl og alkalitet) Liabekken, L3 N , E Nytt prøvepunkt. Erstatter tidligere målestasjon Vannkjemi (Fys/kjem 1) som tidligere + ved utløp i «Utløp Bjørnlivatnet». Stasjonen er lettere LAl og alkalitet) Raubekken tilgjengelig og drenerer et større område mot Bunnfauna Raubekken. L3 er egnet for bunnprøver Fisketetthet Raubekken, nedstrøms idrettsplassen Raubekken, før inntak kraftverk Raubekken, oppstrøms Løkken Orkla, ved Vormstad Orkla, ved Svorkmo L4 N , E Nytt prøvepunkt Vannkjemi (Fys/kjem 1) som tidligere + LAl og alkalitet) Bunnfauna Fisketetthet L5 Bru, Jordal Vannkjemi (Fys/kjem 1) som tidligere + LAl og alkalitet) L6 Bru Hauaveien sør N , E Nytt prøvepunkt. Referansestasjon Vannkjemi (Fys/kjem 1) som tidligere + LAl og alkalitet) Bunnfauna Fisketetthet O2 Øyabrua ved Fv65 Vannkjemi (Fys/kjem 1) som tidligere + LAl og alkalitet) O1 N , E Nytt prøvepunkt Bunnfauna Fisketetthet Prøvetas når pumpa er i drift totalt ca. 4 ganger pr år 4 ganger pr. år 2) 4 ganger pr. år 2) Hvert 5. år 4 ganger pr. år 2) Hvert 5. år 4 ganger pr. år 2) 4 ganger pr. år 2) Hvert 5. år Hver måned Hvert 5. år 1) Kalsium, jern, magnesium, natrium, aluminium, arsen, barium, kadmium, kobolt, krom, kopper, kvikksølv, mangan, molybden, nikkel, bly, sink, vanadium, silisium, sulfat 2) Ca. 15. jan, 15. april, 15. juli, 15. okt

18 Vedlegget beskriver oppbygging av forsøksanlegg for kjemisk renseanlegg basert på nøytralisering og felling av surt metallholdig vann ph Redox ph Måleinstrumenter ph Kjemikaliedosering Forurenset drensvann 700 liter P1 Reaksjonstank 1 14 liter Reaksjonstank 2 14 liter Reaksjonstank 3 14 liter Pumper Renset vann H 2 O 2 Tank Oppslemmet base 20 liter Sedimentasjonstank Filterpresse Slamtank 110 liter Vedlegg 2. Prosessdiagram for forsøksanlegg

19 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB SVALBARDKONTOR TELEFON