Prioriterte aktiviteter for Utførte aktiviteter i Kontrollmålingsprogrammet - revisjon... 4 Tiltaksorienterte prosjekter...
|
|
- Johannes Corneliussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Folldal gruveområde. Tiltaksrettet arbeid. Status pr desember 2014
2 Innhold Prioriterte aktiviteter for Utførte aktiviteter i Kontrollmålingsprogrammet - revisjon... 4 Tiltaksorienterte prosjekter... 6 Kartlegging av forurensningskilder... 6 Lekkasje av tungmetaller fra Follas bunnsedimenter... 8 Konvensjonell renseteknologi Gammelgruva som rensetrinn Vedlegg
3 Prioriterte aktiviteter for 2015 DMFs hovedmålsetting for det kommende året er å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for Folldal gruveområde. Arbeidsplanen for 2015 er ikke ferdig detaljert. Følgende tiltaksrettede aktiviteter vil bli gitt prioritet: Klarlegge om Gammelgruva kan brukes som første rensetrinn ved behandlingen av gruvevannet Gjennomføre supplerende forsøk i det mobile laboratoriet med bunnvann fra Gammelgruva Undersøke lekkasjepotensialet for tungmetaller fra Follas bunnsedimenter Vurdere hvilke materialer (reaktive cappingmaterialer) som er egnet for tildekking av forurensede masser i gruveområdet og i Folla Utførte aktiviteter i 2014 I 2014 har DMFs fokus vært rettet mot å innhente nye data og verifisere kunnskapsgrunnlaget om avrenningssituasjonen i Folldal gruveområde. Dette datagrunnlaget danner underlag for å utarbeide en tiltaksplan. Det er hentet inn kompetanse og erfaring fra tiltaksarbeidet i andre gruveprosjekter, f.eks. Tverrfjellet og Løkken i arbeidet. Følgende hovedaktiviteter er gjennomført og presenteres i denne statusrapporten: Revisjon av det løpende kontrollmålingsprogrammet Tiltaksorienterte aktiviteter: o Kartlegging av forurensningskilder o Testforsøk i mobilt laboratorium o Cappingforsøk i Folla 3
4 Kontrollmålingsprogrammet - revisjon Formål Kvalitetssikre og revidere det løpende kontrollmålingsprogrammet for avrenning fra gruveområdet til Folla. Utvide måleprogrammet med innsamling av biologiske prøver ihht. krav i vannforskriften. Vurdere om de etablerte målestasjonene er hensiktsmessig plassert for å forstå den helhetlige avrenningssituasjonen. Evaluere plassering og design av prøvestasjoner i et HMS-perspektiv. Vurdere tilstanden på installert utstyr som benyttes for datainnsamling. Bakgrunn Det løpende programmet for kontroll av forurensningstilførslene fra gruveområdet i Folldal sentrum startet høsten 1993 da dreneringssystemet i gruveområdet ble ferdigstilt. Måleprogrammet inkluderer analyser på ph, ledningsevne, sulfat og totalinnholdet av en rekke metaller. On-line måling av vannføring, ph, temperatur, redokspotensial og ledningsevne er etablert på en prøvestasjon (F1, se vedlegg 1). I løpet av denne tiden er det utarbeidet en ny forskrift (Vannforskriften, MD 2006, med senere revisjoner) basert på EUs rammedirektiv for vann (EU, 2000). Her er det satt en rekke nye krav til overvåking av forurenset vann (Miljødirektoratets veiledere 02/2009 og 02/2013), og blant annet er det nå lagt større vekt på biologiske undersøkelser, samt på analyser av miljøgifter i sediment og biota. Det eksisterende kontrollprogrammet er evaluert spesielt i lys av dette. Det er også vurdert om eksisterende prøvestasjoner er velegnet for framtidig kontrollmåling. Nye prøvestasjoner for kjemiske og biologiske prøver er foreslått. Teknisk utstyr Tilstandsvurderingen av loggerutstyr tilknyttet on-line stasjonene viser at utstyret er lite brukervennlig (se figur 1). Som følge av kvaliteten på avrenningsvannet fra gruveområdet felles det jern på elektrodene slik at måleresultatene blir feil. Dette gjelder selv ved god drift og regelmessig vedlikehold. Dette innebærer en betydelig usikkerhet knyttet til data for vannføringsmålingene slik at beregningene for årstransport er tilsvarende usikre. Det foreslås at on-line stasjonen erstattes med stikkprøver (og feltmåling av ph). Figur 1. Bildet viser loggerutstyr som er utsatt for begroing av jern fra avrenningen. Bildet synliggjør også behovet for å evaluere HMS-risiko for utførende personell, her vist ved en dyp målekum. 4
5 Forslag til nytt måleprogram Kjemi Dagens parameterliste for vannkjemi beholdes og utvides med analyser for labilt aluminium (LAl) og alkalitet. Førstnevnte parameter er viktig med hensyn på opptak i fisk og sistnevnte gir informasjon vannets egenskaper til å motvirke utvikling av lav ph i resipientene. Generelt vurderes det slik at de kjemiske prøvene kan tas noe sjeldnere enn i dag. Der det har skjedd små endringer fra år til år, vurderes det som lite hensiktsmessig å analysere like grundig hvert år. Det er foreslått å redusere frekvensen, dvs. at det tas månedlige prøver hvert 3. år samt 4 ganger pr. år i de øvrige årene. Økologiske kvalitetselement Bunndyr og fisk er antatt å være de mest sensitive kvalitetselementene, og slike undersøkelser er derfor foreslått inkludert hvert 3. år (samtidig som utvidet program for vannprøver). Det er i 2014 foretatt vår- og høstregistrering av den biologiske tilstanden i Folla mellom Gorrbekkens utløp og kryssingen av Rv. 27 ihht. revidert måleprogram. Vårprøvene påviser rikelig forekomst av bunndyr i elva oppstrøms hovedutslippet fra gruva. Nedenfor utløpet er det kun påvist et fåtall enkeltindivider av særlig resistente arter av bunndyr (se figur 2). Fiskeundersøkelser både for tetthet og artssammensetning samt tungmetaller i fisk planlegges utført i Framdrift Forslag til kontrollmålingsprogram for økologiske kvalitetselementer skal forelegges Miljødirektoratet for godkjenning. Før en slik godkjennelse vil det bli gjennomført tilpasninger i design av stasjoner/plassering av stasjoner der HMS for utførende personell er kritisk. Det vil også bli gjennomført endringer i utstyr og plassering av målestasjoner det er påkrevd for å sikre pålitelig datakvalitet. For mer informasjon om foreslåtte målestasjoner, se vedlegg 1. 5
6 Figur 2. Figuren viser høstprøver av bunndyr som er samlet inn ved ulike deler av Folla i Tiltaksorienterte prosjekter Formål En ensidig satsing på å rense gruveavløpet vil ikke gi tilfredsstillende vannkvalitet i Folla. Det er avgjørende for videre framdrift å innhente tilstrekkelig kunnskap om den helhetlige avrenningssituasjonen fra Folldal gruveområde. Dette innebærer at alle større kilder til avrenning må avdekkes og tas i betraktning ved vurdering av egnede tiltak, og at problematikken best kan løses via en tiltakspakke. Utgangspunkt for prosjektene i 2014 har vært å framskaffe tilstrekkelig underlagsmateriale for utarbeidelse av tiltaksplan for Folldal gruveområde. Kartlegging av forurensningskilder Formål Framskaffe nye data og verifisere den eksisterende kunnskapen om kilder til forurensning. Identifisere hvilke kilder som i sterkest grad bidrar til forurensning av Folla. 6
7 Feltarbeid og resultater Det er gjennomført prøvetaking av avgangsmasser og vann (overflatevann og grunnvann) fra gruveområdet og ned til Folla. Kjemiske analyser påviser at alle prøver som ble tatt av avgangsmassene er syredannende, dvs. at det produseres syre ved tilgang på luft og vann. Syre løser ut tungmetaller som er bundet i avgangsmassene. Syre kan nøytraliseres dersom det finnes karbonatbergarter som f.eks. kalk i området. Denne type bergart er ikke påvist ved noen av de undersøkte lokalitetene. Forurensningspotensiale i avgangsmasser De forurensede massenes evne til å danne syre angis med NNP-verdi. Dersom NNP-verdiene er positive er massene ikke syredannende. Ved negative NNP-verdier produseres det sur avrenning. Jo lavere NNP-verdier desto større potensial for syredannelse og avrenning av tungmetaller. NNPverdien ble analysert i fire forskjellige områder (se figur 3): (1) slambassenget mellom Rv. 29 og Folla, (2) det lille deponiet ved målestasjonen for utløpet fra gruva, (3) hoveddeponiet sentralt i området og (4) gammeldeponiet øverst i gruveområdet. Undersøkelser viser at syredanningspotensialet er størst i gammeldeponiet, med NNP-verdier ned i De gunstigste verdiene ble målt i hoveddeponiet med NNP-verdi på -52. I de andre områdene ble laveste NNP målt til mellom -66 og Figur 3. Figuren viser inndeling av gruveområdet etter potensial for dannelse av sur, metallholdig avrenning. Arealene med lavest verdier har størst potensial for avrenning av tungmetaller. 7
8 Vannkvalitet Det er gjennomført analyser av vannkvalitet med fokus på jern, kobber, sink, nikkel, arsen, ph, ledningsevne og innholdet av sulfater. Ved målestasjon ved Rv. 29 er avrenningen sterkt forurenset med ph rundt 2,6. Tungmetallinnholdet ved dette prøvepunktet er det høyeste i området, dvs. 73 mg/l kobber og 42 mg/l sink. Også vannprøver fra avrenningen fra den gamle slamdammen på utsiden av Rv. 29, og fra dreneringssystemet fra gammeldeponiet og hoveddeponiet viser høye tungmetallverdier, men lavere enn i utløpsrøret. Grunnvannets bidrag til forurensningen av Folla ble kartlagt ved måling i 13 brønner. De fleste prøvene ble tatt i gammelelvas sedimenter øst for industriområdet og i slamdammen på nedsiden av Rv. 29. Prøvene inneholder til dels svært høye konsentrasjoner av tungmetaller. De høye konsentrasjonene skyldes sannsynligvis direkte påvirkning av lokale avgangsmasser og i mindre grad avrenning fra hoveddeponiet og gammeldeponiet. Konklusjoner Forurensningspotensial avgangsmasser Undersøkelsen avdekker at avgangsmassene i velter og deponier sannsynligvis er hovedkilden til syredannelse og avrenning av tungmetaller til Folla. Resultater fra analyse av syredannelse i massene viser at det er potensial for tilførsel av høye konsentrasjoner tungmetaller til Folla i lang tid. Gammeldeponiet har det klart største potensialet for syredanning og avrenning av tungmetaller. Hoveddeponiet representerer en mindre forurensningskilde enn forventet, men også dette området vil påvirke avrenningen til Folla. For detaljer, se kart i vedlegg 2 og 3. Vannkvalitet Overflatevann som stammer fra velter og deponier samt vannet fra gruva er sterkt forurenset. ph er lav og innholdet av tungmetaller og sulfater er svært høyt. Overflatevann som stammer fra veltene er sannsynligvis den viktigste kilden til tungmetallforurensning i gruveområdet. Gruvas bidrag er ikke kjent. Undersøkelsen dokumenterer at også grunnvannet er en betydelig kilde til tungmetallavrenning, og at grunnvannet må tas med i forurensningsregnskapet når tiltaksplanen skal utformes. Lekkasje av tungmetaller fra Follas bunnsedimenter Formål Innhente erfaring med omfanget av lekkasje fra bunnsedimentene. Vurdere utleggingsmetodikk og effekt av capping (reaktiv tildekking). Capping er et mulig tiltak for å redusere lekkasje fra 8
9 bunnsedimentene til elveløpet i Folla og fange opp og binde forurensningene som lekker ut av bunnsedimentene. Bakgrunn Avrenning av tungmetaller til Folla har vært en pågående prosess etter oppstart av gruvedrifta i En betydelig andel av metallene er sannsynligvis bundet i elvesedimentene i området mellom utslippet ved slamdammen og Grimsas utløp ved Grimsbu. Bunnsedimentene vil lekke tungmetaller og vil påvirke flora og fauna i Folla i lang tid etter at avrenningen fra gruveområdet opphører. Det er benyttet olivin som cappingmateriale i årets tildekkingsforsøk. Olivin er et naturlig forekommende mineral som absorberer (binder) tungmetaller i krystallgitteret, og avgir kun metallene igjen under forhold tilsvarende kraftig syrebehandling. Undersøkelser Simuleringsforsøk på laboratorium Det er gjennomført simuleringsforsøk hvor forurensede bunnsedimenter fra Folla ble plassert i en spesialdesignet kasse og overrislet med rent vann fra elva oppstrøms gruveutslippet. Forsøkene påviser at konsentrasjonen av kobber økte fra 0,1 µg/l i det rene vannet til 5,9 µg/l etter at vannet var i kontakt med bunnsedimentene. For sink var verdiene henholdsvis 7,6 µg/l og 120 µg/l. Også nikkelinnholdet økte sterkt fra 1,2 µg/l til 7,3 µg/l. Porevannets innhold av tungmetaller ble ikke målt, men antas å være enda høyere enn i de frie vannmassene. Cappingforsøk i Folla Det er gjennomført fullskala forsøk på en elvestrekning nedstrøms hovedutløpet fra gruveområdet. To ulike olivinprodukter (100 tonn) ble utlagt med helikopter (se figur 4). Cappingmaterialets transport- og sedimentasjonsegenskaper vil bli kartlagt etter vårflommen i Generelt bindes metallene best i slam og finpartikler. Hovedandelen av dette finmaterialet felles ut som bunnsedimenter i rolige partier av elva. Hensikten med det gjennomførte forsøket er å undersøke om cappingmaterialet forflyttes nedover i elveløpet på samme måte som det tungmetallholdige slammet, og om det felles ut som bunnsediment i de samme områdene. Figur Folldal 4. gruveområde: Bildene viser olivin Status i granulatform pr desember 2014 som ble benyttet som et av to olivinprodukter ved spredning med helikopter i Folla 9
10 Samlet konklusjon Simuleringsforsøkene i laboratorium påviser at: (1) det skjer en økning av tungmetallinnholdet i rent vann etter kontakt med bunnsedimenter og (2) capping er et effektivt tiltak for å redusere tungmetallekkasje fra bunnsedimenter. Selv om volumet av cappingmateriale var begrenset i forhold til areal (granulatmengde tilsvarende 1 kg/m 2 ) ble lekkasjen for enkelte metaller redusert med opp til 98 %. Effekten ble påvist å være sterkest for sink og nikkel med henholdsvis en reduksjon i konsentrasjonen fra 102 µg/l til 2,4 µg/l og 7,3 µg/l til 0,88 µg/l og (3) helikopterutlegging av cappingmateriale er en effektiv og presis metodikk. Konvensjonell renseteknologi Formål Uttesting av anbefalte renseteknologiske metoder og styringsmetoder ved kontinuerlige forsøk i større skala. Slammets avvanningsegenskaper ble testet ved forsøk med filterpresse. Følgende punkter har betydning for et eventuelt fremtidig fullskalaanlegg: Teste ut og bekrefte at den anbefalte rensemetoden effektivt renser vannet Teste ut og bekrefte oppsettet for fullautomatisk drift, hvor doseringen av base og hydrogenperoksid styres av on-line målinger for hhv. ph og redoks Teste ut nøytralisering og felling med kalk og magnesiumoksid (MgO); identifisere forskjellen i rensegrad, krav til oppholdstid i rensebassenger, sedimentasjonshastigheten til partiklene, omfang av slamproduksjon og dannelse av belegninger Optimere driftsforhold, herunder oppholdstid, tilsetting av base og hydrogenperoksid Teste ut slamavvanningen og identifisere forskjellen på de to slamtypene Teste ut metoder for å fjerne jern fra avrenningen i forkant av en renseprosess for å unngå driftsproblematikk Bakgrunn I perioden er det gjennomført flere undersøkelser på laboratorium og DMFs mobile laboratoriecontainer på vann fra Folldal og Løkken for å skaffe grunnlag for å prosjektere et endelig anlegg. I 2013 utførte COWI/DMF en rekke laboratorie- og pilotforsøk for rensing av vann fra hovedavløpet i Folldal (Riksveg 29/Fv 704). I den mobile rensecontainer har det vært mulig å teste ut, etterprøve og optimere prosessene for rensing av gruvevann ved fullautomatisert nøytralisering og felling. Rensing er basert på nøytralisering av vannet med base og utfelling av metallene som slampartikler. Ved tilsetting av base heves ph, de oppløste metaller som jern, aluminium, kobber og sink omdannes til tungtoppløselige hydroksider som deretter synker til bunns. Før jernet kan felles må det oksideres fra 2-verdig til 3-verdig jern. Dette kan gjøres enten ved tilsetting av 10
11 hydrogenperoksid eller med lufting. Det utfelte slammet kan oppkonsentreres og avvannes så volumet reduseres innen deponering. Gjennomføring Pilotforsøkene ble gjennomført i laboratoriekontaineren ved Folldal hovedavløp. Anlegget er oppbygget slik at driften er fullautomatisk (se vedlegg 4). Mellom hvert forsøk ble vannstrømmen endret og tilsettingen av base og hydrogenperoksid ble styrt av on-line målere for ph og redokspotensiale. Basen tilsettes i en reaksjonstank under omrøring og ledes videre til en eller flere tanker der det også foregår omrøring av vannet (se figur 5). Metallpartiklene utfelles i en sedimentasjonstank. Siden jernet i drensvannet er delvis redusert, tilsettes hydrogenperoksid, som oksiderer jernet og sikrer en god utfelling. Anlegget er fullautomatisk og styres ved forskjellige on-line målere. Oppbyggingen av pilotanlegget ses i prosessdiagrammet (se vedlegg 4).Avvanningsegenskaper ble testet med en mini kammerfilterpresse, som presser vannet ut, mens metallene holdes tilbake. Figur 5. Bildet til venstre viser reaksjonstanker med omrørere (lysegrå), måleinstrumenter for ph og redoks (mørkegrå) samt doseringspumper (blå). Bildet til høyre viser reaksjonstank (stoppet omrøring). I bunnen er metallholdige slam utfellt. 11
12 Olivin Parallelt med containerforsøkene er det utført innledende laboratorieforsøk med mineralet olivin som rensemedium for gruvevannet. Forsøkene er et supplement til de forsøkene som tidligere er gjennomført ved Tverrfjellet gruver av Forsvarsbygg Utvikling. Undersøkelsene har tatt for seg følgende problemstillinger: (1) Undersøke hvor mange gram tungmetaller som absorberes pr. kg olivingranulat, (2) Vurdere olivins absorbsjonskapasitet og renseeffektivitet over tid basert på vanntyper med ulik tungmetallkonsentrasjon og (3) Forsøk på å bestemme olivinets evne til å buffre avrenning med lav ph. Resultater Undersøkelsene bekrefter at rensning med kalk og magnesiumoksid er effektiv og mer enn 99,9 % jern og 99 % kobber fjernes. I etterkant av prosessen er vannet klart og innholdet av metaller er lavt (ca. 1 mg/l). undersøkelsen viser at vann fra Folldal sentrum inneholder lave verdier av kobber og jern (se tabell 1). Tabell 1. Innhold av jern og kobber i urenset og renset vann fra Folldal, Parameter Enhet Hovedavløp Urenset Hovedavløp Renset Sentrum Urenset Jern, total (Fe) mg/l ,1-1,5 4,0 Kobber (Cu) mg/l 100 0,1-1,0 2,0 ph 2,5-2,6 7,85 6,0 Oksidasjon av jern Det er avgjørende for rensing av denne type avrenning å fjerne mest mulig jern før en renseprosess. Undersøkelsene viser at en jevn tilsetting av hydrogenperoksid til avrenningen resulterer i en effektiv oksidasjon og et forholdsvis lavt kjemikalieforbruk. Senere undersøkelser viser at lufting av vannet med oksygen er en enkel og effektiv metode for oksidering av jernet. Metoden vurderes teknisk og økonomisk å være bedre enn oksidasjon ved tilsetting av hydrogenperoksid Reaksjonstid Reaksjonstiden for kalk er kort og krever små reaksjonstanker. Ulempen ved kalk er at det dannes tungtoppløselig gips (CaSO 4, 2H 2 O) ved reaksjon med vannets sulfat. Dette øker slamproduksjonen og resulterer i harde belegninger på tanker, rør og måleinstrumenter, og må jevnlig fjernes. Ved bruk av magnesiumoksid dannes ikke gipsslam eller harde belegninger. Prosessene går imidlertid langsommere og reaktorene (tankene) må derfor være forholdsvis store. 12
13 Undersøkelser viste at ved avvanning i kammerfilterpresse økte tørrstoffinnholdet i slammet fra ca. 4 % til ca. 25 %. Avvanning av magnesiumoksidslam gikk raskere og ga høyere tørrstoffinnhold enn avvanningen av kalkslam, hvilket betyr at den totale kostnaden for avvanning, transport og deponering av slammet blir vesentlig mindre. I praksis vil likevel hydratkalk være en bedre løsning som base enn magnesiumoksid som følge av rask reaksjonshastighet og påfølgende mindre behov for reaksjonsbassenger. Figur 5. Bildene viser en kammerfilterpresse for avvanning av slam og ferdig produserte filterkaker i laboratorieformat. Olivin Konklusjonen fra forsøkene viser at med bruk av olivin som filtermedium kan avrenningen fra gruveområdet renses ned til meget lave konsentrasjoner av kobber og sink. Jern og svovel fjernes også. Olivin vurderes som best egnet til etterpolering av gruvevann som allerede har gjennomgått en forbehandling med ph-justering og kjemisk felling. Gammelgruva som rensetrinn Formål Avklare om Gammelgruva kan benyttes som (1) buffer og (2) om gruverommet kan fungere som et trinn i en renseprosess for tilført tungmetallholdig avrenning. Bakgrunn Erfaring fra Løkken og Tverrfjellet dokumenterer at gruverommene kan benyttes som et første trinn i renseprosessen for tungmetaller. Det tungmetallholdige vannet som tilføres gruverommet har lang oppholdstid. Dette betyr av vannet påvirkes av basiske sidebergarter slik at ph og kjemiske egenskaper endres og metallene feller ut på bergflatene i gruverommet. Behovet for andre rensetiltak vil derfor reduseres. På Tverrfjellet felles 99 % av kobberet i gruverommene. 13
14 Framdrift Det er gjort to forsøk på å komme til i gruverommet: (1) Forsøk på å pumpe vann fra 200 meters dyp i stoll 2 mislyktes som følge av at pumpeslangen ikke lot seg føre ned i den gjenfylte stollen og (2) planer om boring av en vertikalbrønn til et gruverom ved 400 m under bakkenivå ble skrinlagt av bortekniske årsaker. Flere metoder er under vurdering, men endelig valg av løsning er ikke besluttet. 14
15 Vedlegg 1 PRØVESTASJON NUMMER LOKALISERING PARAMETERE PRØVEFREKVENS Samlet avrenning fra gruveområdet, utløp av drensrør (eksisterende prøvepunkt) Sidevassdrag ved F1 (mulig nytt prøvepunkt) Folla, nedstrøms gruveområdet (nytt prøvepunkt) Folla, ved Folshaugmoen, (eksisterende prøvepunkt) Folla, nedstrøms utløp Grimsa (nytt prøvepunkt) Folla, oppstrøms gruveområdet (nytt prøvepunkt, referanse) F1 Vannkjemi (Fys/kjem som tidligere + LAl og alkalitet) F2 Vannkjemi 4 ganger pr år (Fys/kjem som tidligere + LAl og alkalitet) F3 N , E Fo7 F4 F5 N E Hver måned i periode når det tas bunndyrprøver, ellers 4 ganger pr. år Vannkjemi Hver måned i periode når det tas (Fys/kjem som tidligere + LAl og alkalitet) bunndyrprøver, ellers 4 ganger pr. år Bunnfauna, fisketetthet, metaller i fisk Hvert 3. år tilpasset iverksatte tiltak 1) Vannkjemi (Fys/kjem som tidligere + LAl og alkalitet) Hver måned i periode når det tas bunndyrprøver, ellers 4 ganger pr. år Bunnfauna, fisketetthet, metaller i fisk Hvert 3. år Vannkjemi Hver måned i periode når det tas (Fys/kjem som tidligere + LAl og alkalitet) bunndyrprøver, ellers 4 ganger pr. år Bunnfauna, fisketetthet, metaller i fisk Hvert 3. år Vannkjemi 4 ganger pr år (Fys/kjem som tidligere + LAl og alkalitet) Bunnfauna, fisketetthet, metaller i fisk Hvert 3. år
16 Vedlegg 2 Kartet viser massedybde i de antatt forurensede massene. Oversikt over antatt mektighet av avgangsmasser er basert på graving og visuelle observasjoner. Kartet og særlig grensene er basert på tidligere kart.
17 Vedlegg 3 Kartet viser en oversikt over prøvepunkter for masser til analyse for syredannelse (F1-F22). Hvite striper viser soner med få prøver. Analyser påviser at de områdene med størst potensial for å frigjøre de høyeste metallmengdene er rundt punkt F4 og [F9-F13]. Området [F5-F8] har høyere syredanningspotensial enn forventet, men tykkelsen på massene er lav. Området [F14-F22] er allerede veldig oksydert og syredanningspotensiale er relativt lavt. Imidlertid, punkt F21 viser at det kan kanskje finnes oksiderte avgangsmasser dypere. 2
18 ph Redox ph Måleinstrumenter ph Kjemikaliedosering Forurenset drensvann 700 liter P1 Reaksjonstank 1 14 liter Reaksjonstank 2 14 liter Reaksjonstank 3 14 liter Pumper Renset vann H 2 O 2 Tank Oppslemmet base 20 liter Sedimentasjonstank Filterpresse Slamtank 110 liter Prosessdiagram for forsøksanlegg: Nøytralisering og felling av surt metallholdig vann. Vedlegg 4
Innholdsfortegnelse. Tiltaksrettet arbeid 2014 2
Løkken gruveområde Tiltaksrettet arbeid i 2014 Innholdsfortegnelse Prioriterte aktiviteter for 2015 3 Tiltak ved Fagerlivatnet/Bjørnlivatnet 3 Tiltak på Løkkensiden 3 Miljødirektoratets grenseverdier for
DetaljerOvervåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø
Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt
DetaljerTverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser
Tverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser Historik Predikert at gruva skulle gå i overløp tidligst etter ca. 2030, men kom i 2008. Kortslutning i Hjerkinndammen Geologi og vannkjemi
DetaljerStatus for Løkken og Folldal. Jan Atle Lund DMF
Status for Løkken og Folldal Fellesnevnere: 245/333 år med gruvedrift Svært reaktive avgangsmasser Avgangsmasser spredt over store arealer Lav ph i avrenning fra gruvevann, kobber, sink, tungmetaller Hoved-resipient
DetaljerForurensningsbegrensende tiltak i Løkken gruveområde,en presentasjon som viser mulige rensemetoder og deres anvendbarhet på gruveforurensing.
Forurensningsbegrensende tiltak i Løkken gruveområde,en presentasjon som viser mulige rensemetoder og deres anvendbarhet på gruveforurensing. Stein Broch Olsen Aquateam COWI Fagerlivannet / Wallenbergsjakta
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DetaljerMELDAL KOMMUNE Møteprotokoll
MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll Komite for gruveforurensingssaker Møtested: Formannskapsrommet Møtetid: 26.10.2018 Kl. 13.00-14.15 Innkalling med sakliste ble sendt medlemmene. Møte med sakliste er kunngjort
DetaljerTungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver. Orkanger 24.september 2015
Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver Orkanger 24.september 2015 Disposisjon Historikk SFT`s 10 gruveområder Tungmetallutslipp/acid mine drainage Tiltak mot forurensning
DetaljerRensing av vann fra gruveområder
Rensing av vann fra gruveområder Hva innebærer det? Erfaringer og utfordringer Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo 16. 17. mars 2011 Eigil Iversen Norsk instititutt for vannforskning ive@niva.no www.niva.no
DetaljerOvervåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
DetaljerOvervåking av gruvepåvirkede. vassdrag ved Folldal gruver. Årsrapport 2015 DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING. Hasleveien Oslo
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING Overvåking av gruvepåvirkede ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no vassdrag ved Folldal gruver Årsrapport 2015 OPPDRAGSNR. A079643 VERSJON
DetaljerPålegg om å gjennomføre forurensningsbegrensende tiltak ved Tverrfjellet gruve
Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerVedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerOvervåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
Detaljerbadeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne
DetaljerSøknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer.
Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer. Son 24.05.2017 Lindum Oredalen AS har tillatelse til å ta imot og deponere ordinært avfall. Punkt 2.1 i tillatelsen
DetaljerVannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK
Vannprøvetaking ved Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK 8. NOVEMBER 2017 Innhold 1 Bakgrunn 3 2 Prøvetaking 3 3 Analyser og grenseverdier 6 4 Resultater og vurdering av utslipp 7 4.1 PAH 8 4.2 Tungmetaller
DetaljerMiljøutfordringer i nedlagte gruveområder. Røros, 6. mars Harald Sørby
Miljøutfordringer i nedlagte gruveområder Røros, 6. mars 2018. Harald Sørby Lovverket som ligger til grunn for forvaltning av gruveforurensning Forurensningsloven Plikt til å unngå forurensing Ingen må
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
Detaljer09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU
Grunnvannstemperatur i Valldal (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Disposisjon Bakgrunn Utførte t undersøkelser
DetaljerAnalyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse
NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor
DetaljerSulfidprosjektet Problematikk, samarbeidsprosjekt og forslag til retningslinjer
Ånund Ettestad, Birkenes kommune Sulfidprosjektet Problematikk, samarbeidsprosjekt og forslag til retningslinjer Det jeg skal gå igjennom i dag Problematikken med syredannende gneis og historikk Kommunen
DetaljerOvervåkingsprogram for vannresipienter og anleggsvann
Oslo kommune Fornebubanen Dok.nr.: PF-U-070-RA-0030 Side: 2 av 11 Dokumentet er utarbeidet av Prosjekteringsgruppen Fornebubanen et COWI og Multiconsult Joint Venture 01G 01.03.2019 Første utgave L. Henninge/
DetaljerREHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Deres referanse: 2014/4319-2M-fo REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
DetaljerVannforskriften på et overordnet nivå: Erfaringer fra industrien med vannforskriften. Kjersti Garseg Gyllensten 25092014
Vannforskriften på et overordnet nivå: Erfaringer fra industrien med vannforskriften Kjersti Garseg Gyllensten 25092014 Verdens mest avanserte bioraffineri Borregaards biokjemikalier er miljøvennlige og
Detaljer2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen. Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk
2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk thomas.meyn@ntnu.no 1 Prosjektbakgrunn Prosjektet «E18 Lysaker Ramstadsletta» har fått ønske fra
DetaljerGrong Gruber. Innholdsfortegnelse
Grong Gruber Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/miljogifter-i-ferskvann/avrenning-av-tungmetaller-fra-nedlagte-kisgruver/grong-gruber/ Side 1 / 5 Grong Gruber Publisert 09.05.2017
DetaljerV A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.
V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerVedlegg til årsrapport 2018
Vedlegg til årsrapport 2018 Sak: Vurdering av overvåkingsresultater og miljøpåvirkning i vannresipient - Asak Massemottak Dato: 28.02.19 Til: Fylkesmannen i Oslo og Viken Fra: Asak Massemottak AS v/norsk
DetaljerElkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program
Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components
Løkken Gruber Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/miljogifter-i-ferskvann/avrenning-av-tungmetaller-fra-nedlagte-kisgruver/lokken-gruber/ Side 1 / 5 Løkken Gruber Publisert 03.03.2014
DetaljerSak: Vurdering av behov for undersøkelse av Tingvollfjorden ifm. anleggsarbeid
NOTAT 24. oktober 2018 Mottaker(e): Tore Frogner, Veidekke Entreprenør AS Utarbeidet av NIVA v/: Gunhild Borgersen og Mats Walday Kopi: arkiv@niva.no Journalnummer: 1264/18 Sak: Vurdering av behov for
DetaljerSektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser
Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen Trondheim, 10.og11.april 2013 Anne Kathrine Arnesen og Hilde B. Keilen Klif Utarbeidelse av forvaltningsplaner
DetaljerMELDAL KOMMUNE Komite for gruveforurensingssaker
MELDAL KOMMUNE Komite for gruveforurensingssaker Møteinnkalling Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 25.08.2017 kl. 10:30 Sakliste Sak nr. Sakstittel Arkivsak nr Gradering 001/17 Refererte skriv 17/1574
Detaljer12 Vannforskriften og dens anvendelse i reguleringsplaner/ byggeprosesser i sulfidholdige bergarter
12 Vannforskriften og dens anvendelse i reguleringsplaner/ byggeprosesser i sulfidholdige bergarter Anke Degelmann, Rådgiver miljø, Avdeling Miljø Sørvest, COWI Kristiansand 1 Innhold Kort om Vanndirektivet
DetaljerFigur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning
DetaljerVeien til et alunskiferdeponi. Una Lund, Sirkula IKS, Daglig leder, Heggvin Alun AS
Veien til et alunskiferdeponi Una Lund, Sirkula IKS, Daglig leder, Heggvin Alun AS Innhold 1. Fra begynnelsen 2. Regelverk og myndigheter 3. Hva er syredannende masser? 4. Utlekkingsrisiko 5. Radioaktivitet
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerKommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder
Kommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder Generelt Naturvernforbundet i Vest-Agder setter stor pris på at Glencore Nikkelverk
DetaljerVedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.
Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
DetaljerV A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.
V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang
DetaljerResultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi
Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten
DetaljerUndersøkelser i gruvepåvirkede vassdrag ved Røros, Løkken, Folldal og Sulitjelma 2014
ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0357 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no 03 2015 DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING Undersøkelser i gruvepåvirkede vassdrag ved Røros, Løkken, Folldal og Sulitjelma 2014 OPPDRAGSNR.
DetaljerOvervåking av vann og vassdrag
Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk
DetaljerMiljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerGjenvinningsteknologien i Falun muligheter og utfordringer
Gjenvinningsteknologien i Falun muligheter og utfordringer Fagseminar om Bergverk & Miljø på Løkken 7.mai 2013 Helge Liltved, forskningsleder NIVA (mail: lil@niva.no) Eigil Iversen, forsker NIVA Anette
DetaljerRisikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016
Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder
DetaljerNy behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass
Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass Morten Breinholt Jensen Farlig avfallskonferansen 2015 17. og 18. september NOAHs virksomhet i dag Nordens største behandlingsanlegg for farlig
DetaljerVanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?
Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter
DetaljerHvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?
ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til
DetaljerInnsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer. av Dag Berge
Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer av Dag Berge Innsjøinterne tiltak generell liste Fortynning og utspyling med renere vann Lede eventuelle restutslipp ut på dypt
DetaljerHjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg
Generert: 9. februar 2017 1.1 Innledning Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du 1her Kontaktperson er normalt
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 10.08.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerTillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen
Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven Kari Kjønigsen Bergindustrien - miljøutfordringer Felles Naturinngrep sår i landskap Forurensning støv, avrenning, støy Ulike utfordringer på avfallssiden
DetaljerOPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.
OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler
DetaljerSTAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni
Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111
DetaljerGrunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann
Grunnvann Innholdsfortegnelse 1) Overvåking av grunnvann http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/grunnvann/ Side 1 / 6 Grunnvann Publisert 07.11.2014 av Miljødirektoratet ja Grunnvann har stor økologisk
DetaljerLa oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?
La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? Vannforskriften og erfaringer med måleprogrammet Norske Skog Saugbrugs AS Program for tiltaksrettet vannovervåking Elisabeth
DetaljerSamordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013
Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte
DetaljerVEDLEGG TIL TILTAKSPLAN SULFIDHÅNDTERING FASTERDAMMEN VERSJON 5
VEDLEGG TIL TILTAKSPLAN SULFIDHÅNDTERING FASTERDAMMEN VERSJON 5 TITTEL Tilleggsdokument til NOT001 DATO 30. august 2018 TIL KOPI FRA OPPDRAGSNR. AMB arkitekter/ Christian Bratz Horisont Eiendom COWI/ Anke
DetaljerSeminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011
Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner
DetaljerRapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem
Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere
DetaljerBunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken
Bunndyrundersøkelse 2016 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 3 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER
DetaljerE18 Grimstad-Kristiansand gjennom sulfidholdige bergarter syreproduksjon og effekter på avrenningsvann
E18 Grimstad-Kristiansand gjennom sulfidholdige bergarter syreproduksjon og effekter på avrenningsvann Atle Hindar har doktorgrad i vannkjemi og er seniorforsker ved NIVA. Av Atle Hindar Innlegg på seminar
DetaljerPRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER
VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:
DetaljerOljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning
Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier
DetaljerFelles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner. Delegert vedtak
Delegert vedtak Utvalg i Lillesand kommune: Bystyret Saksnr i utvalg: Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Dato: Ånund Ettestad K2 - K00 17/2329 26.10.2017 Behandling av tiltaksplan for håndtering av sulfidholdige
DetaljerOslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.
Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask
DetaljerEffekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen
Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010
DetaljerKommunedelplan Gruveforurensning. Vedtatt av kommunestyret , sak 025/14
Kommunedelplan Gruveforurensning Vedtatt av kommunestyret 15.05.14, sak 025/14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1 Avrenning... 4 1.2 Bygninger og konstruksjoner... 7 2. Visjon og hovedmål... 7 3. Delmål og strategier...
DetaljerREHABILITERING AV NORDBYTUNNELEN OG SMIHAGENTUNNELEN, E6 I FOLLO Orientering om håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Marte Strand Kvalø REHABILITERING AV NORDBYTUNNELEN OG SMIHAGENTUNNELEN, E6 I FOLLO Orientering om håndtering av vaskevann. Miljørisiko.
DetaljerSyrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften.
Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE - På lag med framtia Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften. Organisk stoff spises av bakterier og slam omdannes til
DetaljerAnette Åkerstrøm (Ullensaker kommune) Helge Bjørn Pedersen (prosjektleder vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma) Bjørn Otto Dønnum (Risa-utvalget)
ULLENSAKER Kommune NOTAT Dato: 15.04.2016 Saksnr 2015/3086-8/ Anette Åkerstrøm (Ullensaker kommune) Helge Bjørn Pedersen (prosjektleder vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma) Bjørn Otto Dønnum (Risa-utvalget)
DetaljerInnsigelser mot Norconsults(NC) Miljørisikovurdering bestilt av Bergmesteren Rausand AS.(BMR) for etablering av Deponi 2.
Innsigelser mot Norconsults(NC) Miljørisikovurdering bestilt av Bergmesteren Rausand AS.(BMR) for etablering av Deponi 2. Jeg vil gjøre oppmerksom på at rapporten utarbeides godkjennes og fagkontrolleres
DetaljerTømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerSøknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.
Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i
DetaljerDeponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann?
Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann? Therese K. F. Loe, Seksjon Miljøgeologi 2 Gruvedrift Et omdiskutert tema Nordic Mining ASA Har fått tillatelse til å deponere avgangsmasser
DetaljerHistorikk og erfaringer Sulfidproblematikk i og omkring Lillesand kommune
Historikk og erfaringer Sulfidproblematikk i og omkring Lillesand kommune Hva er risikoområdene i regionen? Rapport utarbeidet av Fridtjof Frigstad i 2009 Basert på berggrunnsgeologiske kart Store deler
DetaljerBekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet
Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS
DetaljerVannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
DetaljerHvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?
Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak? Elisabeth Rødland, NIVA & Dröfn Helgadottir, SVV Elisabeth Rødland 15.11.2018 1 Bakgrunn for prosjektet Basert på kunnskap om kortvarige
DetaljerKan flyveaske benyttes til å fange CO 2?
Kan flyveaske benyttes til å fange CO 2? Askdagen 2017 5. april 2017 Stockholm NOAH AS Morten Breinholt Jensen Aske som en ressurs NOAH har som målsetning å gjenvinne 25 % av mottatt avfall innen 2025
DetaljerNotat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013
Notat Til : Røros kommune Att : Rune Gunleiksrud Fra : Elisabeth Lyngstad Dato : 18.09.2013 Arkivnr. : O-11080 Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 1. Bakgrunn Røros
DetaljerOvervåking av avrenning til Nessielva
NOTAT Til: Fra: Bodø kommune Tor-Jørgen Aandahl Dato 2016-06-08 Overvåking av avrenning til Nessielva Dette notatet er et foreløpig notat og er laget for å vise at prøvetakingsprogrammet har kommet i gang.
DetaljerFORBEHANDLINGSANLEGG / PULVERLAKKERING NOVATEK A.S
FORBEHANDLINGSANLEGG / PULVERLAKKERING NOVATEK A.S Postboks 13, 1483 HAGAN Tlf.: 22 72 35 40 / Fax.: 2264 8277 e-post: firmapost@novatek.no www: www.novatek.no N 1 Vann inn Forbehandling (Avfetting, Beis,
DetaljerBugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther
Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerVannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran
Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg
DetaljerUndersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
Detaljerhydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir
DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking
DetaljerRENSEANLEGGET. Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk
RENSEANLEGGET Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk Avløpskilder: kommuner Fredrikstad og Hvaler Dimensjonerende avløpmengder: Qdim 1.800 m 3 /h Qmaxdim 3.660
DetaljerEdelkreps i Nitelvavassdraget. Av Pål Sindre Svae, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold
Edelkreps i Nitelvavassdraget Av Pål Sindre Svae, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold To ansatte Kontor Ørje Etablert 1.1.1989 Arbeider med biologisk forvaltning
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerKristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten
Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset
DetaljerREN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking
REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn
DetaljerRIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11
Multiconsult ASA Stokkamyrveien 13 4313 Sandnes Miljødirektoratet Att.: Per Martin Aakerøy sendt pr. e post DERES REF: VÅR REF: Sandnes, 11. juni 2015 DOKUMENTKODE: 217633 RIM BREV 01 TILGJENGELIGHET:
DetaljerRene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
Detaljer