Overgang barnehage-skole

Transkript

1 Bergen kommune 01. september 2011 Overgang barnehage-skole - eller kanskje heller sammenheng? Sigurd Aukland

2 Planer for læring (språk, lese-, skrive-, regne- ) 4-8 år Mestring og progresjon i læringsinnholdet for 5-6 åringen Mai - august Rutiner og aktiviteter 6 år

3 Amalie, 5 år Jeg kan lese og skrive, men jeg har aldri hatt gym. Jeg lurer på hvordan det skal gå.

4 Julia kom fra Litauen våren før hun skulle begynne i første klasse. Hun kunne regne!! Nesten 1 av 10 barnehagebarn er minoritetsspråklige. Ca 5000 minoritetsspråklige barn går fra bhg til skole hvert år. Noen har vært kort tid i Norge..

5 Alex er 5 1/2 år Han har siste året syklet mye rundt barnehagen fordi han har vært urolig i samlingsstundene Han bryr seg ikke om å bli lest for Han var sen med å snakke, men det går bedre nå.. Mor lurer på om han har ADHD... Han vet at han skal gå i SFO, men vet ikke helt hva SFO er Både Alex, lærer, skolen og PPT får en ojsan-opplevelse tidlig i oktober Språkvansker kan gi fagvansker og atferdsvansker senere. Færre venner, mindre med i leik, mangler forhandlingskompetanse og tre ganger mer utsatt for mobbing. (eks UiS/SAF 2008) Barnehagene står for bare 4 prosent av meldingene til barnevernet (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2009). Forskning viser at ca % av førskolebarna trenger ekstra støtte. Bare 1,5-2 % har spes.ped. hjelp (2010)

6 Barnehage: Ny fase. Full dekning og rett til plass. Behov for fagfolk, kompetanse og forskning. Fra kvantitet og pris - til kvalitet og dannelses-/læringsoppdrag. Debatt om hva barnehagen skal være, jfr. ny formålsparagraf, St.m. 41, Barnehageoppropet og Brenna-utvalgets innstilling (okt 2010) Underlagt Kunnskapsdepartementet og FUB etablert (2010) Utvalg for kvalitetssikring av verktøy for språkkartlegging. Endringer i rammeplanen; dannelse (januar 2011) Øie-utvalget (gjennomgang av regelverk for barnehagen tilpasset dagens og morgendagens behov, des. 2011) Utdanning og kompetanse som basis for samfunns- og næringsutvikling og bærekraft. Større fokus på kunnskap og læringsresultat. Økende krav. Økte forventninger. Større mangfold.

7 Veldig få i Norge kommer til å leve av perling og toving..

8 UTDANNING Human becomings Kunnskap DANNING Human beings Omsorg, oppdragelse og læring

9 Omsorg Leik Læring Verdier & etikk Samspill Innlevelse Utfoldelse Mangfold Magi Rammeplanen

10 BRENNA-UTVALGET NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst Barnehagens innhold og oppgaver Utvalget foreslår at det i rammeplanen i tillegg til mål knyttet til fagområdene også settes mål for barnehagens arbeid med lek, omsorg og sosial kompetanse at det i rammeplanen settes mål for hva det enkelte barn skal utvikle av basiskompetanse at rammeplanen må bli tydeligere på kravet om progresjon i barns læring og utvikling at det i rammeplanen må stilles tydeligere krav om likt fokus på formelle og uformelle læringssituasjoner i barnehagen at det i rammeplanen må tydeliggjøres hva innholdet i de skoleforberedende aktivitetene skal være

11 Barnehagetante Førskolelærer Barnehagelærer Skolsk Sluttbarnehagetrening Utbarnehaging Skolemoden barnehage Barnehagemoden skole Livslang leik Livsvid læring

12 DYRKE FORDOMMER? Første Steg sept/okt 2009

13 Det handler både om pedagogikk og politikk! Hva barn bør være og hva barn bør gjøre Språk og lesing som basis for alt annet Progresjon og effektivitet i småskolen Aktivitetsskolen/skolefritidsordningen Pedagogroller, bemanning og kompetansekrav Ulike kulturer, og fordommer og myter Initiativ til samarbeid på hvem sine premisser Tidlig oppdaging, intervenering og kartleggingsverktøy Informasjon om barn; etikk og jus Foreldreinformasjon og samarbeid Logistikk; opptak, kretsgrenser Støttesystem og samarbeidspartnere Ledelse og kommunal og statlig organisering

14 Makro-nivå Tradisjoner og kultur, mandat, strukturer, profesjoner, kompetanse, begrep, læreplaner, overgangsplaner Meso-nivå Samarbeid mellom impliserte, konkrete overgangstiltak, samarbeid mellom konkrete barnehager og skoler, samarbeid mellom ansatte om innhold/progresjonsplaner og arbeidsmåter, samarbeid med foreldregruppa Mikro-nivå Barnets egne opplevelser og læring. Samarbeid om det enkelte barnet. Informasjonsoverlevering. Vennskap og faddere. Samarbeid mellom den enkelte førskolelærer og lærer. Foreldresamarbeid om enkeltbarnet.

15

16 Vi bør snakke mer om sammenheng og progresjon, men. Rammeplanen Læreplanen Gjennom arbeid med språk, tekst og kommunikasjon skal barnehagen bidra til at barna For å arbeide i retning av disse målene, må personalet.. Målet for opplæringen er at eleven skal kunne. Målet for opplæringen er at eleven skal kunne. Målet for opplæringen er at eleven skal kunne.

17 Mer skolepreget pedagogikk i barnehagen for å bøte på PISA-nedturen? PISA: Leseforståelse er utfordringen. Er løsingen da mer alfabetisering i bhg og ofre et lekebasert og barnesentrert språkmiljø? Forskere: Dette kan best bøtes på med høytlesing, språkbad, språkdansing, snakkepakker og gode samtaler..

18 Barnesentrert oppgave Verdier og barndom i fokus Leik for barnets skyld Resultatorientert oppgave Grunnleggende ferdigheter og læringsutbytte, leseopplæring etc Substitusjonell oppgave Stm 16: utjamning, oppdaging og intervenering

19 To femåringer sluttet i Sørhellet barnehage sommeren De begynte ved Bore skole. De to femåringene har særlige behov. En førskolelærer og en fagarbeider fulgte de to barna de to første ukene ved Bore skole. De var med i klasse. Dette skjedde samtidig som det var innkjøring i Sørhellet barnehage. Førskolelæreren meldte til styreren sin etter første uka at Sørhellet barnehage måtte revidere sin plan og sitt opplegg for femåringene. Vi er i feil spor. Læreren meldte til rektor ved skolen etter den første at deltakelsen fra de to fra barnehagen hadde vært til uvurderlig hjelp. Foreldrene var både fornøyde og mektig imponert. Barna trivdes og mestret bedre enn forventet. Noe for oss? Noe å lære?

20 felles ledermøter felles utviklingsprosjekt lærere på besøk i barnehagen om våren overgangsplaner (årssyklus, ansvars-plassering) felles kompetanseplaner og tiltak lærer gir respons til barnehagelærer ett år etter skolestart rutiner for ut-/innskriving utveksling av års- /virksomhetsplaner barnehagebarn intervjuer 1. klassingen lesevenner overgangsobjekter mappe/portfolio lese- og skrive- og regneplaner 4-8 felles foreldremøte barnehage/skole besøk i og fra SFO Skattekisten til SFO bruk av observasjonsskjema overleveringsmøter felles aktivitets-/utedager, teater, fellessamlinger

21

22 FØRSKOLELÆRERE OM SKOLEN (BERGEN 2010) Fravær av bruk av lærerbøker Fravær av tradisjonell tavleundervisning Gruppene arbeidet i grupper, men løste oppgaver individuelt Et sosiokulturelt læringssyn Individuell oppmuntring. Lærer utfordret hele tiden til litt mer Klar oppdrag, men litt frie rammer. Lærer veiledet og stilte krav. Lekbetont læringsarbeid med konkreter Alle elever ble sett og hørt (til tross for stor elevgruppe) Sterk mestringsfokus. Læreren opptatt av den enkeltes mestring. Rommet inne og ute som en bevisst del av pedagogisk praksis Lærer undret seg med elevene

23 B Nord-Odal kommune Malvik kommune

24 C

25 D

26 E

27 F

28 Skolen opptrer som om barna ikke har lært noe i barnehagen. Barnehagen opptrer som om det ikke er et spennende læringsliv etterpå.

29 Informasjon fra barnehage til skole Informasjon om det barnehagen har arbeidet med siste året Informasjon om opplegget i det skoleforberedende arbeidet Informasjon om hva barnet kan og mester, evnt hva barnet trenger hjelp til Informasjon om sosiale relasjoner (råd om klasse- /gruppesammensetting)

30 Leke- og aktivitetspreget førskoletrening (sluttbarnehagetrening) Språkleker; lytteleker, rim og regler, setninger og ord, stavelser, framlyder og fonemer Leseglede og fortellerglede, samtaler ( Etikk, religion og filosofi kom dårlig ut i Alle teller mer. ) Skriveglede og lekeskrive, bokstaver og skrivedans og.. Og gjerne ulike språksprell, lesetrapper og snakkepakker

31 Skoleforberedende aktiviteter Organisering og forankring: Store variasjoner. 9 av 10 barnehager har interne planer. 40 % har kommunale føringer. Rammeplanen sies å bli lagt til grunn. Ped leder utfører. Fra 1 til 5 timer i uka. Innhold og aktiviteter: Egne rom med tavle og kritt, mest Antall, rom og form og Kommunikasjon, språk og tekst. En kombi av språklig, sosialt, faglig og praktisk innhold. Noen verktøy går igjen. Mye vente på tur og å rekke opp hånden. ite viktig at barna kan lese/skrive/regne. Voksenstyring og medvirkning: Fremtrende voksenstyring. Barna medvirker mest i gjennomføringen; lite i planlegging og vurdering. Lite foreldreinvolvering og noe foreldreinformasjon. Samarbeid og sammenheng: Skolen er i liten grad involvert i planlegging og evaluering av oppleggene. I mindre kommuner er skolene mer involvert enn i store. Lite lim og liteprogresjon og få fellesplaner. Kilde: Rambøll 2010

32 Informasjonsoverlevering Barnehagen forteller om relasjonskompetanse Skolen etterspør ferdighetsnivå Tankekors: Hvorfor er ikke barnehagen mer opptatt av å fortelle hva barnet har lært? Hvorfor er ikke skolen mer opptatt av hva barnet har lært?

33 Læreren må vite om eleven! Vygotsky Læring blir en overgang mellom to utviklingsnivåer. En aktuell sone som beskriver den allerede etablerte kunnskapen, og en proximal sone som definerer det barnet er på vei mot. Lærerens rolle blir å støtte eleven i sin streben mot å nå den nye sonen. Læreren skal fungere som et støttestillas.

34 St.meld. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen: Departementet vil sende på høring forslag om å innføre krav til alle banehager om å overføre skriftlig dokumentasjon fra barnehage til skole om barns interesser, leik læring og utvikling. Også med i St.meld 44 ( ) Utdanningslinja og i St.meld 18 ( ) Læring og fellesskap.

35 Barnets medvirkning i informasjonsoverlevering Dette vil jeg at skolen skal vite om meg Dette tenker jeg om å begynne på skolen Dette lurer jeg på nå når jeg skal begynne på skolen - med foreldrenes godkjenning - med styrer og rektors signatur

36 Foreldresamsnakk! Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette. Foreldrene må få innsyn i og innflytelse på informasjonsutvekslingen.

37 Planer for læring (språk, lese-, skrive-, regne- ) 4-8 år Mestring og progresjon i læringsinnholdet for 5-6 åringen Mai - august Rutiner og aktiviteter 6 år

38 BRUDD SOM MÅ MESTRES sosiale brudd (ukjente barn og voksne) fysiske (inne, ute, størrelse, antall) rolle (fra lekende barn til elev) læringsmåter (fra læring i - til læring om) læringsinnhold (fra rammeplan til læreplan) fokus (fra personorientering mot saksorientering) mandat (fra utviklingspsykologi til læringspsykologi) forventninger (fra leik- til å lære å lese) voksenroller (fra barnehagefanget til tydelig lærer) opplevelsen av å være parat (fra eldst og mestring til yngst og usikkerhet) Kilde: Dunlop og Fabian 2002 Planlegge & samhandle! Brostrøm 2008

39 DET ER IKKE BARE-BARE Overgangen fra barnehage til skole regnes som den største overgangen for barn (Dockett og Perry 2002, Johansson 2007, Peters 2002, Dunlop 2002, Margetts 2002 og Brostrøm (fra 2001) For noen barn er overgangen mellom barnehage og skole traumatisk, særlig for barn med ikke-optimalt utgangspunkt Større miljø, mer komplekse omgivelser, nye mønstre, mer konkurranse og nye atferds- og læringskrav, mindre interaksjon med voksne Økende krav og redusert støtte (Pianta) Emotional paradox (Tilleczek 2006)

40 Skoleprestasjonsmessige, sosiale og emosjonelle vansker det første året i skolen har tendens til å vedvare i livet (Ladd og Price 1987)

41