RAPPORT. Torvmyra B7 OPPDRAGSGIVER. Alvøen Holding AS EMNE. Flystøy. DATO / REVISJON: 11. november 2015 / 00 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-01

Transkript

1 RAPPORT OPPDRAGSGIVER Alvøen Holding AS EMNE DATO / REVISJON: 11. november 2015 / 00 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-01

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIA-RAP november 2015 / 00 Side 2 av 27

3 RAPPORT OPPDRAG DOKUMENTKODE RIA-RAP-01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Alvøen Holding AS OPPDRAGSLEDER Tove Holmefjord KONTAKTPERSON Øyvind Bertelsen UTARBEIDET AV Ingrid Holst ANSVARLIG ENHET 2262 Bergen Akustikk GNR./BNR./SNR. 129 / 108 / / Bergen SAMMENDRAG Multiconsult har utført støyvurderinger for planlagte boliger på gnr/bnr 129/108 i Bergen. Vurderingene er gjort i forhold til to framtidige prognoser for flystøy: A. I 2030, der det er forutsatt etablert en ny rullebane parallelt med den eksisterende rullebanen. Dette er den nyeste prognosen beregnet for Bergen lufthavn Flesland, utarbeidet i B. I 2050, i henhold til Kommuneplan 2010, med to rullebaner i Masterplan 2007, Bergen lufthavn Flesland, utarbeidet av Avinor og datert Dette er den samme situasjonen som Bergen kommune har benyttet til sitt temakart støy fra 2010, knyttet opp mot kommuneplanen gjeldende fra Tomten er utsatt for støy fra flytrafikk til/fra Bergen lufthavn, Flesland. Det er ikke vurdert støy fra andre lydkilder. Gjeldende reguleringsbestemmelser setter krav til at boliger med støynivå mellom 55 og 65 dba på fasade kan tillates oppført dersom følgende forutsetninger er oppfylt: Det skal være en stille side på boligene Bygningene må ha en slik konstruksjon at innvendig støynivå ikke overskrider 30 dba Halvparten og minimum 1 soverom skal plasseres på den stille siden Alle boenheter skal ha private uteområder i samsvar med 3.5 som ikke overskrider 55 dba. For konsentrert boligbebyggelse / leiligheter skal det være minimum 8 m 2 uteoppholdsareal per boenhet som tilfredsstiller kvalitetskravene, herunder at lydnivå ikke skal overskride 55 dba. Det skal også være minimum 25 m 2 pr boenhet felles leke- og oppholdsareal med lydnivå som ikke overskrider 55 dba. Denne rapporten dokumenterer støy på utendørs felles- og private uteoppholdsområder, stille side, lokalisering av minimum ett soverom på stille side, samt innendørs lydnivå i oppholds- og soverom. For begge de framtidige prognosene for flystøy gjelder: Bygningskroppene i seg selv vil skjerme tilstrekkelig for flystøy til at vestsiden av bygningene kvalifiserer til stille side. Bygningskroppen vil også skjerme tilstrekkelig til at grenseverdien tilfredsstilles for utendørs privat og felles oppholdsareal. Felles uteoppholdsareal vil i hovedsak ligge på bakkeplan på vestsiden av bygningskroppene. Minimum ett av maksimalt to soverom i hver bolig er planlagt med vindu mot stille side. Det vil bli installert balansert ventilasjon i alle boenheter. Krav til innendørs lydnivå fra reguleringsbestemmelsene vil tilfredsstilles ved å velge fasadeelementer med tilstrekkelig lydisolasjon. I tillegg til gjennomsnittlig innendørs lydnivå setter også TEK 10 /NS 8175 krav til maksimalt lydnivå i soverom på natt. Dette kravet vil også tilfredsstilles med de angitte bygningskonstruksjonene Overlevert oppdragsgiver Ingrid Holst Tove Holmefjord Tove Holmefjord REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Underlag Begreper Krav Reguleringsbestemmelser TEK 10 / NS Beregnede utendørs lydnivåer A. Prognose for flytrafikk i Felles utendørs oppholdsareal Privat utendørs oppholdsareal Stille side B. Prognose for flytrafikk i Felles utendørs oppholdsareal Privat utendørs oppholdsareal Stille side Vurdering av refleksjoner mellom bygningene Beregnede innendørs lydnivåer Generelt for begge framtidige prognoser A. Prognose for flytrafikk i Innendørs lydnivåer B. Prognose for Innendørs lydnivåer Soverom på stille side A. Prognose for flytrafikk i B. Prognose for flytrafikk i Konklusjon A. Prognose for flytrafikk i B. Prognose for flytrafikk i Referanseliste RIA-RAP november 2015 / 00 Side 4 av 27

5 1 Bakgrunn 1 Bakgrunn Multiconsult AS er engasjert av Alvøen Holding AS for å utføre støyvurdering for planlagte boliger på gnr/bnr 129/108, i Bergen kommune. Det er vurdert støy fra flytrafikk til/fra Bergen lufthavn, Flesland. Det er ikke vurdert støy fra andre lydkilder. 2 Underlag Gjeldende reguleringsbestemmelser, for Laksevåg, gnr. 129 bnr. 570 m.fl. Torvmyra. Plannummer Vedtatt: Plantegninger, situasjonsplan, utomhusplan, skisse av planlagte bygninger/uteplass som er forelagt Multiconsult pr Tegninger av leilighetstyper pr , se Vedlegg E. Temakart Støysonekart for Bergen 2010, Temakart (m _støy). (1) SINTEF har beregnet flystøynivå på tomten i to notater (9) og (10), datert Beregningene er gjort i forhold til to prognoser for framtidig situasjon: A. I 2030, der det er forutsatt etablert en ny rullebane parallelt med den eksisterende rullebanen. Dette er den nyeste prognosen beregnet for Bergen lufthavn Flesland, utarbeidet i B. I 2050, i henhold til Kommuneplan 2010, med to rullebaner i Masterplan 2007, Bergen lufthavn Flesland, utarbeidet av Avinor og datert Dette er den samme situasjonen som Bergen kommune har benyttet til sitt temakart støy fra 2010, knyttet opp mot kommuneplanen gjeldende fra Begreper Akustiske definisjoner er gitt i Vedlegg A. 4 Krav 4.1 Reguleringsbestemmelser Gjeldende reguleringsbestemmelser setter krav til at boliger med støynivå mellom 55 og 65 dba på fasade kan tillates oppført dersom følgende forutsetninger er oppfylt: Det skal være en stille side på boligene Bygningene må ha en slik konstruksjon at innvendig støynivå ikke overskrider 30 dba Halvparten og minimum 1 soverom skal plasseres på den stille siden Alle boenheter skal ha private uteområder i samsvar med 3.5 som ikke overskrider 55 dba. For konsentrert boligbebyggelse / leiligheter skal det være minimum 8 m 2 uteoppholdsareal per boenhet som tilfredsstiller kvalitetskravene, herunder at lydnivå ikke skal overskride 55 dba. Det skal også være 25 m 2 felles uteoppholdsareal per boenhet, med lydnivå som ikke overskrider 55 dba. Det antas at lydkravet er å forstå som L den 55 db RIA-RAP november 2015 / 00 Side 5 av 27

6 5 Beregnede utendørs lydnivåer 4.2 TEK 10 / NS 8175 Reguleringsbestemmelsene oppgir at innvendig støynivå ikke skal overskride 30 dba. Det forutsettes at dette er å forstå som krav til døgnekvivalent lydtrykknivå, L pa,24h, ref. høyeste grenseverdi for innendørs lydnivå i boliger i NS 8175 klasse C (3). I tillegg til krav til døgnekvivalent lydtrykknivå innendørs i oppholdsrom, setter TEK 10 (4) / NS 8175 krav til maksimalt lydnivå, L p,af,max i soverom på natt. Tabell 1: Høyeste grenseverdier for innendørs lydnivå i boliger fra utendørs kilder, NS 8175 klasse C. Type brukerområde Krav I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L pa,24h 30 db I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max 45 db, natt kl TEK10 / NS 8175 setter også krav til lydnivå på uteoppholdsarealer. For støy fra fly er kravet lik nedre grenseverdi for gul sone i T-1442, L den 52 db. Det er derfor gjort vurderinger av lydnivå også opp mot dette kravet, selv om reguleringsbestemmelsene i dette tilfellet angir at lydnivå på uteoppholdsareal ikke skal overstige 55 dba. 5 Beregnede utendørs lydnivåer Utendørs lydnivå, L den, fra flytrafikk er beregnet med NORTIM av SINTEF, for prognose for to framtidige scenarier, i 2030 og 2050, se Vedlegg B og Vedlegg C. Utendørs maksimalt lydnivå, L 5AS, er hentet fra NORTIM databaser fra SINTEF, for henholdsvis prognose for flytrafikk i 2030, og prognose for flytrafikk i A. Prognose for flytrafikk i 2030 For prognosen for flytrafikk i 2030 er det gjort beregninger som viser at lydnivå fra fly og helikoptertrafikk på hoveddelen av en ubebygd tomt vil være L den 55 db. De vestligste delene av tomten vil i utgangspunktet ha lydnivå L den 54 db. Bygningskroppene vil imidlertid fungere som støyskjermer slik Figur 1 viser. Det er gjort beregninger i et grid med punkter per 1x1 m. Beregnet lydnivå i punktene er fargekodet på følgende måte: Grønne og gule punkter markerer altså lydnivå L den 52 db RIA-RAP november 2015 / 00 Side 6 av 27

7 5 Beregnede utendørs lydnivåer Figur 1: Lden beregnet i 1x1 m punkter for prognosen i Figuren er hentet fra Vedlegg B Felles utendørs oppholdsareal Beregnede lydnivåer, L den, på uteoppholdsarealer og framfor fasader, 1.5 m over bakkenivå, er vist i Figur 2 og Vedlegg B. Oransje felter i situasjonsplanen i Vedlegg D viser planlagte, felles utendørs oppholdsarealer med lydnivå L den 52 db, totalt ca. 775 m 2. For hver av de 26 boenhetene blir det således 29 m 2 felles utendørs oppholdsareal med lydnivå L den 52 db, beregnet med prognosen for Privat utendørs oppholdsareal Beregnede lydnivåer, L den, på uteoppholdsarealer og framfor fasader, 1.5 m over bakkenivå, er vist i Figur 2 og Vedlegg B. Situasjonsplanen i Vedlegg D viser planlagte, private utendørs oppholdsarealer med lydnivå L den 52 db. Private utendørs oppholdsarealer for leiligheter i 2. etasje vil også ligge innenfor «støyskyggen» fra gesimsen/mønet, og vil ha lydnivå L den 52 db. Alle boenheter vil ha mer enn 8 m 2 private uteoppholdsarealer med lydnivå L den 52 db, beregnet med prognosen for Stille side I henhold til reguleringsbestemmelsene skal alle boliger ha en stille side. Som det framgår av Vedlegg B, og Figur 2 under, har alle boenhetene L den 52 db utenfor sine fasader mot vest. N Figur 2: Stille side og mest støyeksponerte soverom RIA-RAP november 2015 / 00 Side 7 av 27

8 5 Beregnede utendørs lydnivåer 5.2 B. Prognose for flytrafikk i 2050 For prognosen for flytrafikk i 2050 er det gjort beregninger som viser at lydnivå fra fly og helikoptertrafikk på hoveddelen av en ubebygd tomt vil være L den 56 db. De vestligste delene av tomten vil i utgangspunktet ha lydnivå L den 55 db. Bygningskroppene vil imidlertid fungere som støyskjermer slik Figur 3 viser. Det er gjort beregninger i et grid med punkter per 1x1 m. Beregnet lydnivå i punktene er fargekodet på følgende måte: Grønne og gule punkter markerer altså lydnivå L den 55 db. Figur 3: Lden beregnet i 1x1 m punkter for prognosen i Figuren er hentet fra Vedlegg C Felles utendørs oppholdsareal Beregnede lydnivåer, L den, på uteoppholdsarealer og framfor fasader, 1.5 m over bakkenivå, er vist i Figur 3 og Vedlegg C. Felles utendørs oppholdsarealer med lydnivå L den 55 db er vesentlig større for prognosen for flytrafikk i 2050 enn felles utendørs oppholdsarealer med lydnivå L den 52 db for prognosen for flytrafikk i Se sammenligning i Figur 4 under RIA-RAP november 2015 / 00 Side 8 av 27

9 5 Beregnede utendørs lydnivåer Figur 4: Lden beregnet i 1x1 m punkter for prognosen i 2030 (til venstre) og for prognosen i 2050 (til høyre). (Figurene er hentet fra Vedlegg B og Vedlegg C). For hver av de 26 boenhetene blir det således langt mer enn kravet på 25 m 2 per boenhet felles utendørs oppholdsareal med lydnivå L den 55 db, beregnet med prognosen for Privat utendørs oppholdsareal Beregnede lydnivåer, L den, på uteoppholdsarealer og framfor fasader, 1.5 m over bakkenivå, er vist i Figur 3 og Vedlegg C. Situasjonsplanen i Vedlegg D viser planlagte, private utendørs oppholdsareal med lydnivå L den 55 db. Private utendørs oppholdsareal for leiligheter i 2. etasje vil også ligge innenfor «støyskyggen» fra gesimsen/mønet, og vil ha lydnivå L den 55 db. Alle boenheter vil ha mer enn 8 m 2 private uteoppholdsarealer med lydnivå L den 55 db, beregnet med prognosen for Stille side I henhold til reguleringsbestemmelsene skal alle boliger ha en stille side. Det antas at stille side er definert som side av bygningen der L den 55 db. Som det framgår av Vedlegg C, og Figur 5 under, har alle boenhetene L den 55 db utenfor sine fasader mot vest. N Figur 5: Stille side og mest støyeksponerte soverom RIA-RAP november 2015 / 00 Side 9 av 27

10 5 Beregnede utendørs lydnivåer 5.3 Vurdering av refleksjoner mellom bygningene Notatene til SINTEF har med en kommentar om at «NORTIM beregner ikke effekt av refleksjoner mellom bygningene». Bergen kommune har i undervegsmøte på denne bakgrunnen stilt spørsmålstegn ved gyldigheten av beregningene. M-128 (6), veileder til T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (5), sier på side 140 at: Beregning av flystøy skal gjøres med til enhver tid siste oppdaterte versjon av et beregningsverktøy i NORTIM-familien. Eneste gyldige beregningsverktøy for flystøy i Norge er dermed beregningsverktøyene i NORTIMfamilien, men NORTIM beregner altså ikke refleksjoner mellom bygningskropper slik Bergen kommune etterspør. Det finnes heller ingen andre verktøy som kan gjøre dette på en god måte. Det som likevel kan sies om denne problemstillingen er at ved vil det meste av trafikken passere nesten rett over området og refleksjonsbidragene vil derfor være små, på grunn av vinkelen på innfallende lyd. Støy fra fly som tar av og lander på eksisterende rullebane vil være dimensjonerende for Torvmyra B7. Fly som skal lande følger en glidebane med 3 helningsvinkel; fly som tar av bruker en atskillig brattere vinkel (avhengig av flytype). ligger ca. 4,5 km unna rullebanen på Flesland i lengderetning og ca. 350 m til side for en rett linje i forlengelsen av rullebanen. Se Figur RIA-RAP november 2015 / 00 Side 10 av 27

11 5 Beregnede utendørs lydnivåer 350 m 4500 m Figur 6: Plassering av aktuell tomt i forhold til eksisterende rullebane på Bergen lufthavn Flesland. Innfallende lyd fra fly som passerer Torvmyra vil da ha en vinkel på ca. 45. Ved en ideell speilkilde-betraktning vil en se at innfallende lyd som reflekteres via bygningen foran og i bakken ikke vil treffe aktuelle uteoppholdsarealer. Se Figur 7 under RIA-RAP november 2015 / 00 Side 11 av 27

12 6 Beregnede innendørs lydnivåer Figur 7: Speilkildebetraktning refleksjon av innfallende lyd SINTEF og Multiconsult er derfor omforente om at det beste estimatet som kan gis for hvilket lydnivå som oppnås på uteoppholdsarealene er det som er rapportert i SINTEFs notater, (9) og (10). 6 Beregnede innendørs lydnivåer 6.1 Generelt for begge framtidige prognoser Det er gjort beregninger av innendørs lydnivå i mest støyutsatte oppholds- og soverom. Ingen soveeller oppholdsrom er lokalisert langs østre fasader i boenheter lengst øst (mest støyeksponerte fasader). Beregnede innendørs lydnivåer forutsetter balansert ventilasjon, hvilket innebærer at det ikke skal monteres ventiler verken i vinduer eller i fasader. Nedenfor angitte bygningskonstruksjoner for vegg, vindu og tak er lagt til grunn for beregningene av innendørs lydnivå for begge de framtidige prognosene for flystøy. Krav til innendørs lydnivå i oppholds og soverom tilfredsstilles ved å benytte bygningselementer med tilstrekkelig lydisolasjon: Krav til lydreduksjonstall for yttervegger: Rw + Ctr 42 db (eks. på oppbygging av yttervegger som har tilfredsstillende lydisolasjon): 19 mm trekledning, lekter, 9 mm GU, 200 mm lett bindingsverk, plastfolie, 2x13 mm gips RIA-RAP november 2015 / 00 Side 12 av 27

13 6 Beregnede innendørs lydnivåer Krav til lydreduksjonstall for tak: Rw + Ctr 42 db (eks. på oppbygging av tak som har tilfredsstillende lydisolasjon): 2x13 mm gips innvendig, 200 mm isolasjon, 9 mm GU, betongtakstein Krav til lydreduksjonstall for vinduer mot øst, nord og sør: Rw + Ctr 38 db (eks. 2-lags isolerrute med laminert glass en side /1/4 (mm) eller lignende) Krav til lydreduksjonstall for vinduer mot vest: Rw + Ctr 33 db (eks. 2-lags isolerrute (mm) eller lignende) Beregninger viser at ved bruk av bygningskonstruksjonene over tilfredsstilles alle krav til innendørs lydnivå. Se Tabell 2 og Tabell 3 for beregningsresultater. 6.2 A. Prognose for flytrafikk i Innendørs lydnivåer Det er gjort beregninger for oppholds-/soverom i bolig som er eksponert for de høyeste utendørs lydnivåene fra flystøy, se Figur 2. Utendørs lydnivå L den er beregnet til 55 db ved uskjermede fasader. Det høyeste maksimale lydnivået natt, L 5AS, utenfor rom med de mest støyeksponerte fasadene (fasader mot sør og mot øst) er ca. 74 db. Innendørs lydnivåer er vist i Tabell 2. Tabell 2: Høyeste innendørs lydnivå i mest støyeksponerte boenheter. Prognose Rom Beregnet innendørs ekvivalent lydnivå, L pa,24h [db] Beregnet innendørs maksimalt lydnivå, L p,af,max [db] Kommentarer Stue < Tilfredsstiller kravene i Tabell 1. Soverom < 25 < 44 Tilfredsstiller kravene i Tabell B. Prognose for Innendørs lydnivåer Det er gjort beregninger for oppholds-/soverom i bolig som er eksponert for de høyeste utendørs lydnivåene fra flystøy, se Figur 5. Utendørs lydnivå L den er beregnet til 56 db ved uskjermede fasader. Det høyeste maksimale lydnivået natt, L 5AS, utenfor rom med de mest støyeksponerte fasadene (fasader mot sør og mot øst) er ca. 75 db. Innendørs lydnivåer er vist i Tabell 3. Tabell 3: Høyeste innendørs lydnivå i mest støyeksponerte boenheter. Prognose Rom Beregnet innendørs ekvivalent lydnivå, L pa,24h [db] Beregnet innendørs maksimalt lydnivå, L p,af,max [db] Kommentarer Stue < Tilfredsstiller kravene i Tabell 1. Soverom < 26 < 45 Tilfredsstiller kravene i Tabell RIA-RAP november 2015 / 00 Side 13 av 27

14 7 Soverom på stille side 7 Soverom på stille side 7.1 A. Prognose for flytrafikk i 2030 I henhold til reguleringsbestemmelsene skal minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet ha vindu mot stille side. Det er planlagt 1-2 soverom i hver boenhet. Det betyr at minst ett soverom i hver boenhet må lokaliseres på stille side. Som det framgår av plantegningene og beregnet utendørs lydnivå i Figur 2, er alle boenhetene planlagt med ett soverom med vindu mot stille, og kravet tilfredsstilles således. 7.2 B. Prognose for flytrafikk i 2050 I henhold til reguleringsbestemmelsene skal minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet ha vindu mot stille side. Det er planlagt 1-2 soverom i hver boenhet. Det betyr at minst ett soverom i hver boenhet må lokaliseres på stille side. Som det framgår av plantegningene og beregnet utendørs lydnivå i Figur 5 er alle boenhetene planlagt med ett soverom med vindu mot stille, og kravet tilfredsstilles således. 8 Konklusjon 8.1 A. Prognose for flytrafikk i 2030 Det er vurdert støy fra flytrafikk ved Bergen lufthavn Flesland. Støykrav i reguleringsbestemmelsene med hensyn til støy på utendørs oppholdsområder er tilfredsstilt. Grenseverdier for innendørs lydnivå i NS 8175 klasse C kan tilfredsstilles i forhold til flystøy ved å benytte bygningselementer med tilstrekkelig lydisolasjon. 8.2 B. Prognose for flytrafikk i 2050 Det er vurdert støy fra flytrafikk ved Bergen lufthavn Flesland. Støykrav i reguleringsbestemmelsene med hensyn til støy på utendørs oppholdsområder er tilfredsstilt. Grenseverdier for innendørs lydnivå i NS 8175 klasse C kan tilfredsstilles i forhold til flystøy ved å benytte bygningselementer med tilstrekkelig lydisolasjon. 9 Referanseliste (1) Bergen kommune. Temakart Støysonekart for Bergen (2) Bergen kommune. Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel Planid: (3) Norsk Standard. NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper. (4) FOR Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) (5) T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (6) M-128 Veileder til T (7) Håndbok 47. Isolering mot utendørs støy. Beregningsmetode og datasamling. Byggforsk (8) LOV Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (9) Granøien, Idar L. N. Notat " Torvmyra, Bergen kommune for prognose " Prosjektnr , (10) Granøien, Idar L. N. Notat " Torvmyra, Bergen kommune for prognose " Prosjektnr , RIA-RAP november 2015 / 00 Side 14 av 27

15 RIA-RAP november 2015 / 00 Side 15 av 27

16 Vedlegg A Akustiske definisjoner Begrep Måleenhet Forklaring A-veid ekvivalent lydtrykknivå, LpA,eq,T A-veiet maksimalt lydtrykknivå, Lp,AF,max [db] [db] Lydnivå framkommet ved å veie hvert frekvensbånd etter en kurve som er tilpasset menneskeørets følsomhet. Menneskeøret er mest følsomt i området rundt 1000 Hz, og minst følsomt ved lave frekvenser. Det ekvivalente lydnivået er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. 1/2 time, 8 timer, 24 timer. A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms A-veiet maksimalt lydtrykknivå, L5AF A-veiet maksimalt lydtrykknivå, L5AS Feltmålt, veid luftluftlydisolering, R w Innfallende lydnivå Dag-kveld-nattlydnivå, Lden Rw + Ctr Støy Støynivå / lydnivå, L.eq / Lmax Utendørs lydkilde Uteplass [db] [db] [db] [db] [db] [db] [db] Det A-veide maksimale lydnivået målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Det A-veide maksimale lydnivået målt med tidskonstant Slow på 1 s som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Entallsverdi for feltmålt, veid luftlydisolasjon mellom to rom. Skillekonstruksjonens evne til å isolere mot luftoverført lyd målt på stedet der konstruksjonen er bygget inn i andre konstruksjoner. Feltmålt luftlydisolasjon for konstruksjonen vil være avhengig av hvor godt de flankerende konstruksjoner isolerer mot lyd, samt av sammenføyning med andre konstruksjoner. Med innfallende eller direktefelt menes når lydbølgene brer seg fra kilden uten å reflekteres. Innfallende lydnivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: Lden er definert som innfallende lydnivå. Veid lydreduksjonstall korrigert for standard vegtrafikkstøyspekter. Verdien er definert som veid lydreduksjonstall, Rw, pluss omgjøringstall for spektrum for A-veid standard vegtrafikkstøy (bytrafikk 50 km/t), Ctr. Enheten benyttes for yttervegg, vindu og tak i forbindelse med isolering mot utendørs støy. Enheten er definert i NS-EN ISO og NS-EN Uønsket lyd Populæruttrykk for lydtrykknivå. A-veiet lydtrykknivå i et rom. Uttrykkes som maksimalt nivå over en periode, Lmax, eller som ekvivalent (gjennomsnittsnivå), LA.eq, over en periode. Støy fra utendørs kilder omfatter støy fra vei, bane, luftfart, sjøfart, industrivirksomhet (støy fra produksjonsutstyr) og støy fra annen samfunnsmessig virksomhet. Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet RIA-RAP november 2015 / 00 Side 16 av 27

17 Vedlegg B SINTEF Notat. Prognose for flystøy i RIA-RAP november 2015 / 00 Side 17 av 27

18 RIA-RAP november 2015 / 00 Side 18 av 27

19 RIA-RAP november 2015 / 00 Side 19 av 27

20 RIA-RAP november 2015 / 00 Side 20 av 27

21 Vedlegg C SINTEF Notat. Prognose for flystøy i RIA-RAP november 2015 / 00 Side 21 av 27

22 RIA-RAP november 2015 / 00 Side 22 av 27

23 RIA-RAP november 2015 / 00 Side 23 av 27

24 RIA-RAP november 2015 / 00 Side 24 av 27

25 Vedlegg D Situasjonsplan med angivelse av utendørs oppholdsarealer. Prognose for flystøy i Felles utendørsoppholds areal med lydnivå Lden < RIA-RAP november 2015 / 00 Side 25 av 27

26 Vedlegg E Plantegninger av de forskjellige leilighetstypene Se situasjonsplanen i Vedlegg D for angivelse av hvor de forskjellige leilighetstypene er lokalisert RIA-RAP november 2015 / 00 Side 26 av 27

27 RIA-RAP november 2015 / 00 Side 27 av 27