Uttalelse - offentlig ettersyn - detaljregulering og konsekvensutredning - Mørk - Bergsjø - Skiptvet - Innsigelse

Transkript

1 SKIPTVET KOMMUNE Vår ref.: / /13129 Postboks 115 Deres ref.: 16/ SKIPTVET Dato: Uttalelse - offentlig ettersyn - detaljregulering og konsekvensutredning - Mørk - Bergsjø - Skiptvet - Innsigelse Østfold fylkeskommune viser til offentlig ettersyn av detaljregulering for Mørk og Bergsjø datert , behandlet i formannskapsmøtet dagen før. Revidert planprogram er godkjent av kommunen og oversendt. Konsekvensutredning er vedlagt oversendelsen. Opprinnelig frist var satt til 21.juli uten tillagt tid for ferie. Østfold fylkeskommune har fått utsatt frist til Hensikten med planen er blant annet å legge til rette for framtidig utvidet mølledrift og husdyrproduksjon på de to landbrukseiendommene Mørk og Bergsjø som begge ligger i LNF2- område i kommuneplanens arealdel. Reguleringsplanarbeidet ble startet opp allerede i 2008, men planen ble avvist. Planen er utarbeidet av Nils Skaarer landskapsarkitekt MNAL på vegne av Henrik Mørk Eek og Fred Øivind Øiestad. Planen ble presentert i regionalt planmøte den i forkant av varsel om oppstart. Varsel om oppstart av detaljregulering vårt innspill I vårt innspill datert trakk vi blant annet fram at i de tilgrensende landskapsrom til Skiptvets middelalderkirke må det legges stor vekt på at den historiske landskapsopplevelsen ivaretas / forsterkes. Det ble også bedt om krav til skjermbeplantning mot dyrket mark i vest og ivaretakelse av eksisterende skogsvegetasjon. Planforslaget ved offentlig ettersyn viser at mange av våre innspill er vurdert og tatt inn i planen på ulike måter for å kompensere for utbyggingen. Slik vi kjenner området og planen, er størrelsen og omfanget på prosjektene og utbyggingen ikke redusert. Hensynet til kulturlandskapet omkring Skiptvet middelalderkirke En utvidelse av grisehuset på Mørk mot sør vil gå betydelig ut i den dyrka marka. Ny bygningsmasse i illustrasjonsplanen viser et grisehus som er nærmere dobbelt så langt som dagens, dvs. en utvidelse fra ca 102 til ca 187 meter (målt i kartet). Dagens grisehus stikker allerede noe ut i den dyrka marka og er plassert på en 2-3 meter høy fylling. Mot sør faller terrenget ytterligere, noe som vil medføre en enda kraftigere fylling som vil framstå som et markant hakk ut på jordet. Dette er i den delen av planområdet som er mest synlig fra Skiptvet middelalderkirke, som er et kulturminne av nasjonal verdi. Vi gjentar følgende tekst fra Plan- og miljøseksjonen Postadresse: Postboks 220, 1702 Sarpsborg E-post: postmottak@ostfoldfk.no Kontoradresse: Oscar Pedersensvei 39, Sarpsborg Internett: Telefon: Org.nr.:

2 2 konklusjonen i vårt innspill ved oppstart av planarbeidet: «I tilgrensende landskapsrom til Skiptvets middelalderkirke må det legges stor vekt på at den historiske landskapsopplevelsen ivaretas / forsterkes. Det bør fremsettes krav til skjermbeplantning mot dyrket mark i vest og ivaretakelse av eksisterende skogsvegetasjon.» Dette har blitt presisert fra Fylkeskonservatoren. Av hensyn til landskapsopplevelsen og nærheten til kirken, vil det ikke være riktig å utvide grisehuset ut i det åpne kulturlandskapet. Eksisterende bygning, med sin store lyse takflate, er dominerende. I et område hvor det allerede er gjort store sprengningsarbeider og utplaneringer bør det ikke legges til rette for bygging på dyrka mark i den mest eksponerte sonen sett fra kirken, men at man isteden tar i bruk deler av planområdet hvor det er gjort inngrep. Eksempelvis er området nord for mølla mye mindre eksponert mot kirkeberget. En oppbrytning av bygningsmassen vil dessuten medføre at anlegget ikke vil virke som en barriere i landskapet. Det bør jobbes med løsninger for hvordan bygningsmassen kan organiseres på en måte som ivaretar hensynet til landskapet bedre. Planen bør også legge føringer på orienteringsretning på de mest dominerende bygningene. Med en utbygging som vist i illustrasjonsplanen vil også den gjenværende skogbremmen som strekker seg inn i området fra sør forsvinne. Ved utarbeidelsen av landskapsplanen for driftsbygningene til Øiestad i 2013 var det tenkt at denne skulle utgjøre en del av skjermvegetasjonen mellom det åpne kulturlandskapet og fjøsanlegget i sørøst. Vi mener denne skogbremmen bør reguleres som vegetasjonsskjerm. Østfold fylkeskommune fremmer innsigelse til at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til opplevelsen av kulturlandskapet rundt Skiptvet kirke, samt utsynet fra kirkeberget. Middelalderkirken er et nasjonalt verdifullt kulturminne. Utover dette har vi følgende merknader til reguleringsbestemmelsene: I 3.3 vedr. bebyggelsens fargesetting bør fargene hvit og svart utgå. Dette er ikke tradisjonelle farger for driftsbygninger. Det må også tas med at takplater ikke skal være reflekterende. Vi bemerker at de takplatene som er benyttet på eksisterende grisehus med sin lyse farge framstår som svært markante i landskapet. I 4.1 bør det framkomme at jordvollene skal ha en utforming som virker naturlig i forhold til det omkringliggende landskapet. Det bør dessuten tillegges denne paragrafen at intensjonen med vegetasjonsskjermen er å skjule bygninger, takflater og sprengflater sett fra kirken og det åpne kulturlandskapet. Forhistoriske gravminner er svært sårbare for tråkk av tunge beitedyr. Det er registrert et par gravminner på høyden sør for planområdet, samt et gravfelt noe lenger øst. Dersom disse områdene er tenkt til beite ønsker Fylkeskonservatoren dialog med grunneier før et eventuelt beite tas i bruk. Saken er oversendt Riksantikvaren, som er enig i vår begrunnelse.

3 3 Vurdering av kulturmiljøets betydning I rundskriv T- 2/16 (revidert januar 2017) på regjeringens hjemmeside er «Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet - klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis» listet opp. Det står blant annet i pkt 3.8 «Kulturminner og kulturmiljøer» at innsigelse skal vurderes når planforslaget kommer i konflikt med særskilt vurderte kulturminner og kulturmiljøer som listeførte kirker. Skiptvet kirke er ikke bare listeført, den er fredet, og har med det både nasjonal, regional og lokal interesse. I punkt 3.9 «Kulturhistoriske verdier og naturmangfoldverdier knyttet til landskap» står det at innsigelse skal vurderes når planforslaget vil komme i konflikt med «Landskap der de samlede kulturhistoriske verdiene og naturmangfoldverdiene vurderes å utgjøre en miljøverdi av nasjonal eller vesentlig regional interesse». Innsigelsesmyndighet I punkt i retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven står det følgende om innsigelsesmyndighetenes rolle: Deres oppgave er først og fremst å formidle nasjonale og regionale mål og retningslinjer gjennom faglige råd og merknader, eventuelt med innsigelse dersom det er nødvendig. Fylkeskommunen har avgjørelsesmyndighet i flere saker som angår kulturminner og kulturmiljøer og fører tilsyn med de fredete kulturminnene, jf kap 5 i meld. St. 35 ( ), Framtid med fotfeste kulturminnepolitikken. Fylkesplanen - jordvern og kulturminner Planforslaget fører til nedbygging av dyrket mark, både ved at områder bebygges, veier anlegges og det bygges en voll. Det er foreslått å flytte matjord /nyskape fulldyrket mark på hogd skogsområde nord for mølle, men dette er på et areal utenfor planområdet, jf bestemmelsenes Det er meget uheldig at planen gir føringer utenfor planområdet, i stedet for at dette kunne vært en del av vurderingene i planen med tiltaket innenfor planområdet. Vi kan derfor ikke se at erstatningen for tapt jordbruksareal er sikret i planens juridiske dokumenter. Vern av arealressurser, spesielt jordressursene, er fremhevet i fylkesplanen som et prioritert oppfølgingsområde. Et av prinsippene i fylkesplanen for et bærekraftig utbyggingsmønster er å ikke ta i bruk dyrka mark eller urørte naturområder. I kapittel 4 i fylkesplanen står det under Vern av arealressursene 4.1, Arealbruk i omlandet utenfor by- og tettstedsområdene at Verdifulle landbruks-, natur-, frilufts-, landskaps- og kulturminneområder skal bevares mest mulig sammenhengende. Biologisk mangfold skal vektlegges i de kommunale planene. Sikring av kulturminner og helhetlige kulturlandskap er også prioritert i fylkesplanen. Området rundt Skiptvet kirke er ikke bare viktig identitetsskapende for de som bor eller er fra området, det er også viktig innenfor reiseliv og attraktivitet.

4 4 4.4 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljø skal være en integrert del av areal-, miljø- og ressursplanleggingen og forvaltningen, i kommunene og på regionalt nivå. Tiltakene, spesielt på Mørk, påvirker det totale bildet av kirka og landskapet rundt. Dette gjelder både utvidelsen av grisefjøset på en fylling med voll rundt og flere siloer med en høyde opp mot 33 meter. Med en økning av antall siloer, vil de i større grad oppleves som et stort element, og ikke som vertikale enkeltsiloer. I beskrivelsens 5.3 er det vist til rapporten Østfoldlandskap, der området rundt Skiptvet kirke nevnes spesielt med tanke på middelalderkirke, prestegardstun, store løvtrær. Synligheten i forhold til Skiptvet middelalderkirke er todelt, det er hva som sees fra kirken, men det er også hva en ser sammen med kirken fra de ulike ståstedene i landskapet. Vi viser også til Estetikkveileder for Østfold som nevner spesielt hensyn som skal ivaretas i plan- og byggesaker: «Kulturmiljøer og verneverdig bebyggelse skal i størst mulig grad bevares og inngå i en helhet ved nye byggeprosjekter som miljøskapende og identitetsskapende element på stedet. Faglig vurdering skal innhentes fra kulturminnemyndigheten.» Andre faglige råd for prosjektet: Jordvollen I følge bestemmelsene skal det etableres en jordvoll på minimum 3 meter over bebyggelsens kotehøyde mot vest. Jordvollen skal tilplantes med trær og busker slik at det over tid blir ett tett skjerm. Østfold fylkeskommune er noe usikker på om en jordvoll på mange meter (antatt ca 6 meter mot sør på grunn av terrengforskjellen) er den mest tilforlatelige løsningen og det beste virkemidlet til å redusere synligheten. Normalt ligger vegetasjon i randsonene i litt kupert terreng og med ulik grunn og bonitet. Dette gir normalt noe variasjon. En kunstig voll vil kunne framstå som særdeles kunstig hvis det i bestemmelsene ikke stilles krav om variasjon. Med en stigning på maks 1:1,5 vil vollen ta mye jordbruksareal også, anslått bredde opp til ca 9 meter i tillegg til veien. Vi forutsetter av vollen ikke medregnes i gjennomsnittlig terrengnivå ved vurdering av høyde i bestemmelsenes 5.1 Vei Det anbefales at framtidig vei enten synliggjøres på reguleringsplanen eller at plassering sikres i bestemmelsene. Vegetasjon I landskapsbeskrivelsen er det henvist til at en vegetasjonsdekt ås (de opprinnelige husene på gården Mørk og vegetasjon) fører til at ikke vil se tiltakene på Bergsjø. I tillegg er det vegetasjon langs kirka. Vegetasjon styres normalt ikke av plan og bygningslovgivningen så lenge ikke vegetasjonen og krav om revegetasjon er sikret i en reguleringsplan. Forutsetningene i planen bygger i stor grad på at alle tiltakene skal dekkes av vegetasjon.

5 5 Estetikk grisefjøs Det er ikke gitt at «helhetlig» gir best utforming når bygningen er omkring 187 meter lang. Det kan da i stedet bli monotont og dominerende. Det anbefales derfor at det også gis rom for noe variasjon. Opp gjennom tidene er ofte låver mm bygd på i flere etapper, både i høyde og lengde, og det er ofte noe variasjon i materialer som gir et variert men samtidig et helhetlig preg. Deponi Det er foreslått lagring opp til kote 121, og minimum 111 innenfor deponi/ midlertidig rigg- og anleggsområde. Området ligger i hovedtrekk på kote 104 opp til ca 110, men dette er vanskelig å vurdere siden det kan se ut som om det er foretatt endringer som ikke stemmer med kartet. Det bør derfor vurderes om det skal lages et såpass mye høyere terreng her, og det kan med fordel lages tydelige bestemmelser som sier hva det skal brukes til i ettertid. Grunnforhold I følge konsekvensutredningen ligger planområdet sør for et kvikkleire- område, men det står at dette området ikke berører planen. Området for dyrka mark består av marin leire. Det er redegjort for at alle bygninger legges på helt stabile masser som hviler på fjell. Vi vil anbefale at det foretas grunnundersøkelser, og etter vår vurdering burde dette vært gjort underveis i planprosessen, siden det ikke er kjent hvor langt det er ned til fjell. Fagpersoner bør vurdere om det er fare for utglidning mm. Dam Det er planlagt en dam utenfor planområdet siden tidligere dam på Mørk ble gjenfylt av forrige eier. Denne foreslås syd for husene på gården. Vi vi anbefale at denne dammen tas med i planforslaget, slik at det er mulig å ta en bredere vurdering av konsekvensene. Det må også vurderes om en nyanlagt dam vil få andre krav til sikring, inngjerding mm enn den opprinnelige dammen. Juridiske dokumenter Illustrasjonene vedlagt reguleringsplanen er ikke juridisk bindende. Det er plankart og bestemmelser som er de juridiske dokumentene som skal danne grunnlaget for prinsipper, både rettigheter og begrensninger. Den sørligste delen av planområdet bør være sikret mot utbygging, spesielt siden eksponering mot kirken og terrengforskjellene øker her. Oppsummering Planen med tilhørende dokumenter synliggjør problemer og drøfter synlighet fra flere vinkler, i tillegg til at det er lagt inn flere forslag til forebyggende tiltak i landskapsplanen. Vi vil berømme at det er valgt landskapsarkitekt til planarbeidet.

6 6 De kompenserende tiltakene er ikke tilstrekkelig til å redusere effekten av de relativt store tiltakene som delvis er utført og er planlagt på eiendommene. Slik vi ser det, må hensynene til middelalderkirken med landbrukslandskapet rundt veie tyngre enn en utbyggers ønsker. Østfold fylkeskommune gir innsigelse til planen med hjemmel i fylkesplanens 4.4 Kulturminner og kulturmiljø på grunn av forholdet til den fredede middelalderkirken i Skiptvet. Vi viser også til estetikkveileder for Østfold. Innsigelsen begrunnes med at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til opplevelsen av kulturlandskapet rundt Skiptvet kirke, samt utsynet fra kirkeberget. Middelalderkirken er et nasjonalt verdifullt kulturminne. Med hilsen Dokumentet er elektronisk godkjent og signert av Anne Skau Fylkesrådmann Hilde Brandsrud Fylkesdirektør Kopi til: FYLKESMANNEN I ØSTFOLD POSTBOKS MOSS RIKSANTIKVAREN Postboks 8196 DEP 0034 OSLO STATENS VEGVESEN REGION ØST Postboks 8142 Dep 0033 OSLO