Endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen) Therese Danielsen og Siri Chen, Skattedirektoratet 12. september 2014, Bodø

Transkript

1 Endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen) Therese Danielsen og Siri Chen, Skattedirektoratet 12. september 2014, Bodø

2 Bakgrunn Differensiert arbeidsgiveravgift = statsstøtte Nye regionalstøtteretningslinjer trådte i kraft 1. juli 2014 Norge har innrettet DA-ordningen etter de nye retningslinjene Prop. 118 S lagt frem for Stortinget 6. juni. Regjeringen foreslo at tidligere ordning videreføres så langt det lar seg gjøre innenfor de nye retningslinjene. Vedtatt av Stortinget 20. juni 2014 Skattedirektoratets melding om arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2014 (SKD 4/14) Oppdatert pr. 1. juli 2014 Skatteetaten tittel på presentasjonen

3 Endringer fra 1. juli nye kommuner Flere sektorunntak Transportsektoren Energisektoren Flyplasser Finanssektoren (inkl. hovedkontortjenester/rådgivning i konsern) Syntetfibersektoren Arbeidsutleie til sektorunntatt virksomhet Blandet virksomhet Skatteetaten tittel på presentasjonen

4 Endringer fra 1. juli 2014 forts. Fribeløpsordningen Blandet virksomhet Godstransport på vei Konsern Foretak i vanskeligheter og foretak med utestående krav på tilbakebetaling Etterbetalinger mv. ved ambulerende virksomhet Skatteetaten tittel på presentasjonen

5 Nye kommuner inn i ordningen 31 «nye» kommuner er foreslått tatt inn i DA-ordningen: Fra sone I til sone II: Kongsvinger, Risør, Vestnes, Sør-Odal og Inderøy Fra sone Ia til sone II: Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Åmot, Søndre Land, Nordre Land, Rollag, Drangedal, Nome, Hjartdal, Gjerstad, Åmli, Sauda, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Sande, Stordal, Nesset, Ørland og Agdenes Fra sone Ia til sone III: Vanylven, Bjugn og Meldal Skatteetaten tittel på presentasjonen

6 Betydning for terminoppgaven (RF-1037) Har du ingen endringer i sone/sats: Ingen endringer i utfylling fra og med 4. termin 2014 Har du endringer i sone/sats: Ny sone/sats benyttes fra og med 4. termin 2014 Det blir ingen endringer i terminoppgavens oppbygging Veiledningen til utfylling av terminoppgaven er oppdatert i forhold til endringene: Skatteetaten tittel på presentasjonen

7 Betydning for årsoppgaven (RF-1025) Har du ingen endringer i sone/sats: Årsoppgaven fylles ut som tidligere år. Har du endringer i sone/sats: Sone/sats som gjelder fra 4. termin benyttes for hele året. Riktig fordeling vil bli foretatt i forbindelse med årskontrollen hos skatteoppkrever. Det samme vil gjelde om du sender inn via Altinn. Det blir ingen endringer i årsoppgavens oppbygging Skatteetaten tittel på presentasjonen

8 Flere sektorunntak Følgende sektorer er unntatt DA-ordningen fra 1. juli: Stål- og syntetfibersektorene Transportsektoren Flyplasser Energisektoren Finans- og forsikringssektoren Hovedkontortjenester/bedriftsrådgivning i konsern Skipsbygging som tidligere var unntatt, er tatt inn i ordningen Arbeidsgiver må vurdere hver enkelt aktivitet som utføres i virksomheten Arbeidsgiver må gå over til å benytte beregningsmåte CC (ev. GG for godstransport på vei) Skatteetaten tittel på presentasjonen

9 Stål- og syntetfibersektorene Disse sektorene er definert i egne vedlegg til regionalstøtte retningslinjene (Annex II og Annex IIa) ESAs retningslinjer for regionalstøtte: Regional_Guidelines_ pdf Skatteetaten tittel på presentasjonen

10 Syntetfibersektoren - definisjon Annex II(a) - Definition of the synthetic fibres sector For the purpose of these guidelines synthetic fibres sector means: a) extrusion/texturisation of all generic types of fibre and yarn based on polyester, polyamide, acrylic or polypropylene, irrespective of their end-uses; or b) polymerisation (including polycondensation) where it is integrated with extrusion in terms of the machinery used; or c) any ancillary process linked to the contemporaneous installation of extrusion/texturisation capacity by the prospective beneficiary or by another company in the group to which it belongs and which, in the specific business activity concerned, is normally integrated with such capacity in terms of the machinery used. Skatteetaten tittel på presentasjonen

11 Transportsektoren Transportsektoren er definert ved hjelp av næringskoder, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007): 49.1 Passasjertransport med jernbane 49.2 Godstransport med jernbane Transport med rutebil og sporvei i by- og forstadsområder Landtransport med passasjerer ikke nevnt annet sted Godstransport på vei 50 Sjøfart 51.1 Lufttransport med passasjerer Lufttransport med gods Skatteetaten tittel på presentasjonen

12 Transportsektoren - eksempel Note(r) om: Sjøfart og kysttrafikk med passasjerer Omfatter sjøfart og kysttrafikk av passasjerer i og utenfor rute: drift av utflukts-, cruise- og sightseeingbåter, ferjer, vanntaxier mv. Omfatter også utleie av fritidsbåter med besetning til sjøfart og kysttrafikk (f.eks. til fisketurer) Ekskluderer: Restaurant- og barvirksomhet om bord på skip hvis dette blir drevet som selvstendig virksomhet, grupperes under hhv.: Drift av restauranter og kafeer og: Drift av puber. Utleie av fritidsbåter uten besetning grupperes under: Utleie og leasing av sports- og fritidsutstyr. Utleie av kommersielle skip eller båter uten besetning grupperes under: Utleie og leasing av sjøtransportmateriell. Drift av "flytende kasinoer" grupperes under: Lotteri- og totalisatorspill Skatteetaten tittel på presentasjonen

13 Transportsektoren - eksempel Note(r) om: Godstransport på vei Omfatter all landbasert godstransport unntatt jernbanetransport Omfatter også utleie av lastebiler med sjåfør og godstransport med kjøretøyer som trekkes av dyr eller mennesker Ekskluderer: Transport av tømmer i skogen som ledd i skogsdrift grupperes under: Tjenester tilknyttet skogbruk. Lastebiltransport med distribusjon av vann grupperes under: Uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann. Avfallstransport som ledd i renovasjonsvirksomhet grupperes under hhv.: Innsamling av ikke-farlig avfall og: Innsamling av farlig avfall. Drift av godsterminaler grupperes under: Drift av gods- og transportsentraler. Pakking for transport grupperes under: Spedisjon. Post- og kurervirksomhet grupperes under hhv.: Landsdekkende posttjenester og: Andre post- og budtjenester Skatteetaten tittel på presentasjonen

14 Flyplasser Aktiviteter knyttet til infrastruktur og tjenester som er nødvendige for å kunne gjennomføre lufttransport av personer og gods kan ikke motta støtte. Nærmere bestemt alle aktiviteter som inngår i næringskode «Andre tjenester tilknyttet lufttransport». Skatteetaten tittel på presentasjonen

15 Energisektoren Energisektoren er definert ved følgende næringsgruppe: 35 Elektrisitets-, gass-, damp-, og varmtvannsforsyning 35.1 Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet Produksjon av elektrisitet Overføring av elektrisitet Distribusjon av elektrisitet Handel med elektrisitet 35.2 Produksjon av gass og distribusjon av gass gjennom ledningsnett Produksjon av gass Distribusjon av gass gjennom ledningsnett Handel med gass gjennom ledningsnett 35.3 Damp- og varmtvannsforsyning Skatteetaten tittel på presentasjonen

16 Energisektoren - eksempel Note(r) om: 35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning Omfatter levering av elektrisitet, naturgass, damp, varmt vann o.l. via hovedledninger og rør. Omfanget av nettverket er ikke avgjørende. Distribusjon av elektrisitet, gass, damp varmt vann o.l. i industriparker eller beboelseshus er inkludert. Derfor omfatter dette næringshovedområde drift av elektriske installasjoner og gassinstallasjoner, som genererer, kontrollerer og distribuerer elektrisitet eller gass. Dessuten er levering av damp og aircondition inkludert Ekskluderer: Drift av vann- og kloakkanlegg grupperes i hhv.: 36 Uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann og: 37 Oppsamling og behandling av avløpsvann. Transport av gass gjennom rørledninger grupperes under: Rørtransport Skatteetaten tittel på presentasjonen

17 Energisektoren - eksempel Note(r) om: 35.1 Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet Omfatter generering av elektrisitet i bulk, transport fra produksjonsanlegget til distribusjonsnettet og distribusjon til sluttbrukere Note(r) om: Overføring av elektrisitet Omfatter drift av overføringsnettet som transporterer elektrisiteten fra produksjonsanlegget til distribusjonsnettet Note(r) om: Handel med elektrisitet Omfatter salg av elektrisitet til forbruker og energimeglere eller agenter som formidler salg av elektrisitet via distribusjonsnettet som drives av andre Skatteetaten tittel på presentasjonen

18 Finans- og forsikringssektoren Finanssektoren er definert ved følgende næringskoder: 64 Finansieringsvirksomhet 65 Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser 66 Tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet I tillegg omfattes følgende næringskoder, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern Hovedkontortjenester Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning Skatteetaten tittel på presentasjonen

19 Finans- og forsikringssektoren - eksempel Note(r) om: Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning Omfatter rådgivning, veiledning og bistand til virksomheter og organisasjoner vedrørende forvaltningsspørsmål som f.eks. strategisk og organisatorisk planlegging i virksomheter, reorganisering av forretningsprosedyrer, endringshåndtering/endringsledelse, kostnadsreduksjon og annen finansiell politikk, praksis og planlegging vedrørende personale, godtgjørelse og pensjonsstrategier, produksjonsplanlegging og kontrollplanlegging. Kan omfatte rådgivning, veiledning og bistand til private og offentlige virksomheter vedrørende lobbyvirksomhet, utvikling av regnskapsprosedyrer, programmer til kostnadsregnskap, budsjettkontrollprosedyrer, rådgivning og bistand til private og offentlige virksomheter vedrørende planlegging, organisasjon, rasjonalisering, kontroll, ledelsesinformasjon mv. Ekskluderer: Utvikling av programvare til regnskapssystemer grupperes under: Programmeringstjenester. Juridisk bistand og representasjon grupperes under: Juridisk tjenesteyting. Regnskap, revisjon og skatterådgivning grupperes under: Regnskap, revisjon og skatterådgivning. Arkitekt- og ingeniørvirksomhet grupperes under hhv.: Arkitektvirksomhet og: Teknisk konsulentvirksomhet. Rådgivningsvirksomhet innenfor miljø, agronomi, sikkerhet o.l. grupperes under: Annen faglig,, vitenskapelig og teknisk virksomhet ikke nevnt annet sted. Medvirkning ved tilsetting eller rekruttering av overordnet personale grupperes under: Rekruttering og formidling av arbeidskraft. Rådgivning i forbindelse med. utdanning grupperes under: Tjenester tilknyttet undervisning Skatteetaten tittel på presentasjonen

20 Fribeløpsordningen Fribeløpsordning i sone Ia og for arbeidsgivere med sektorunntatte aktiviteter i sone II-V Arbeidsgiver kan benytte differensierte satser inntil fribeløpet på kr er brukt opp, deretter høy sats (14,1%) Fribeløpet for godstransport på vei er kr. Kun ett fribeløp pr. foretak, dersom foretaket er del av et konsern, skal beløpsgrensen gjelde for konsernet som helhet Skatteetaten tittel på presentasjonen

21 Fribeløpsordningen - konsern Definisjon Et konsern anses i denne sammenheng å foreligge når et foretak har minst en av følgende relasjoner til et annet foretak: et foretak har minst 50 pst. av aksjonærenes eller deltakernes stemmer i et annet foretak, et foretak har rett til å utnevne eller fjerne flertallet av medlemmene av administrative organer, ledende organer eller tilsynsorganer i et annet foretak, et foretak har rett til å utøve dominerende innflytelse over et annet foretak etter en kontrakt inngått med dette foretaket eller etter en bestemmelse i foretakets vedtekter; eller et foretak, som er aksjonær eller deltaker i et annet foretak, alene kontrollerer et flertall av aksjonær- eller deltakerstemmene etter avtale med andre aksjonærer eller deltakere i det kontrollerte foretaket. Et foretak som har en eller flere av ovennevnte relasjoner til et annet foretak via ett eller flere mellomliggende foretak, anses også å utgjøre en del av et konsern ved beregningen av mottatt bagatellmessig støtte. Skatteetaten tittel på presentasjonen

22 Fribeløpsordningen - konsern Eksempel - innberetning: Et energikonsern bestående av 3 selskaper er registrert i sone IVa, og har dermed krav på fribeløp. Konsernet ønsker å benytte fribeløpet i selskap A og B, men ikke i selskap C. De må da innberette følgende i terminoppgavens pkt. 2.2.: 1. termin: A innberetter hvor mye fribeløp som benyttes 1. termin av B B innberetter hvor mye fribeløp som benyttes 1. termin av A C innberetter fullt fribeløp (kr ) 2. termin: A innberetter hvor mye fribeløp som benyttes 2. termin av B B innberetter hvor mye fribeløp som benyttes 2. termin av A C trenger ikke å innberette noe under pkt. 2.2 for 2. termin, da fullt fribeløp ble oppgitt for 1. termin. Avgiften vil derfor automatisk ble beregnet etter høyeste sats for selskap C. Osv... Skatteetaten tittel på presentasjonen

23 Arbeidsutleie til sektorunntatt virksomhet Utleie av arbeidskraft er i utgangspunktet ikke underlagt noe sektorunntak Men arbeidsgiver som leier ut arbeidstakere til sektorunntatte aktiviteter må likevel benytte høy sats (14,1%) Fribeløpsordningen gjelder også for utleiefirma Bakgrunn: Unngå uønsket tilpasning Skatteetaten tittel på presentasjonen

24 Arbeidsutleie og sektorunntak - eksempel Et bemanningsselskap leier ut ansatte til et selskap som driver virksomhet innenfor godstransport på vei, og til et selskap som driver med lagervirksomhet. Alle selskapene er registrert i sone 4 (5,1%). Ansatte utleid til godstransport: - 5,1 % inntil lønnskostnad på ca. 2,5 mill - 14,1 % på overskytende Ansatte utleid til lagervirksomhet: - 5,1 % på alle lønnskostnadene (forutsatt regnskapsmessig skille mot «godstransport-delen») Skatteetaten tittel på presentasjonen

25 Blandet virksomhet regnskapsmessig skille Blandet virksomhet Arbeidsgiver som dels utfører aktiviteter innenfor ordningen, og dels utfører aktiviteter omfattet av sektorunntakene Utgangspunkt Arbeidsgiver må benytte høy sats (14,1%) på alle lønnskostnader Men... Dersom det foreligger regnskapsmessig skille kan arbeidsgiver likevel benytte differensierte satser på lønn knyttet til omfattede aktiviteter Regnskapsmessig skille Det må etableres et klart skille mellom lønnskostnader knyttet til sektorunntatte aktiviteter og lønnskostnader knyttet til omfattede aktiviteter Skatteetaten tittel på presentasjonen

26 Eksempel Et rederi registrert i sone 5 driver med persontransport (sektorunntatt) og restaurant- og butikkvirksomhet (omfattet) Ikke regnskapsmessig skille: 0 % inntil kr (lønnskostnad ca. kr 3 mill.) 14,1 % på alt over kr Ved regnskapsmessig skille: Persontransport: 0 % inntil kr (lønnskostnad ca. kr 3 mill.) 14,1 % på alt over kr Restaurant- og butikkvirksomhet 0% Skatteetaten tittel på presentasjonen

27 Eksempel (godstransport på vei, GPV) Et transportfirma driver både godstransport på vei og annen transportvirksomhet. Registrert i sone IV. Fribeløp for godstransport på vei er kr. Ikke regnskapsmessig skille: 5,1 % inntil kr (lønnskostnad ca. 2,5 mill) 14,1 % på alt over Regnskapsmessig skille 5,1 % inntil kr for lønnskost. knyttet til GPV 14, 1 % på alt over ,1 % inntil (kr det som er brukt på GPV) for lønnskost. knyttet til annen transportvirks. 14, 1 % på alt over kr Skatteetaten tittel på presentasjonen

28 Foretak i vanskeligheter Foretak i økonomiske vanskeligheter kan ikke motta støtte etter regionalstøtteretningslinjene. Arbeidsgiver må derfor i utgangspunktet gå over til å benytte høy sats (14,1%) dersom foretaket kommer i vanskeligheter. Arbeidsgiver kan likevel fortsette å benytte differensierte satser etter reglene om bagatellmessig støtte, men da kun innenfor fribeløpet. Arbeidsgiver må da gå over til å benytte beregningsmåte CC Det samme gjelder for foretak med utestående tilbakebetalingskrav Arbeidsgivere som benytter reduserte satser må avgi en erklæring om hvorvidt de er i vanskeligheter Skatteetaten tittel på presentasjonen

29 Etterutbetalinger mv. ved ambulerende virksomhet Etterutbetalinger, feriepenger, bonuser mv. skal tas med i avgiftsgrunnlaget for den terminen utbetalingen skjer, og avgiften skal beregnes med grunnlag i satsen/sonen som gjelder for denne terminen. Forutsetning at det er reelle etterbetalinger Illojale forsøk på tilpasninger vil kunne overprøves ut fra den ulovfestede omgåelsesnormen Skatteetaten tittel på presentasjonen

30 Etterutbetalinger - eksempel Et vikarbyrå leier ut ansatte som jobber i sone IV og sone V En termin for en ansatt ser slik ut: 60% til aktivitet i sone V 40% til aktivitet i sone IV Utbetaling av lønn: 60 % av lønn med sats på 0 % 40 % av lønn med sats på 5,1 % Utbetaling av feriepenger: 60 % av feriepenger med sats på 0 % 40 % av feriepenger med sats på 5,1 % Skatteetaten tittel på presentasjonen

31 Takk for oss! Spørsmål? Skatteetaten tittel på presentasjonen