Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2014"

Transkript

1 meldinger SKD 1/14, 14. februar 2014 Seksjon for innkreving Arbeidsgiveravgift til folketrygden for Innledning Generelt om avgiftsplikten Regelverk Soneplassering Enhetsregisterreglene Feilregistrering og unnlatt registrering Tilpasninger og ulovlig omgåelse Underenheter Arbeidstakere som er tilknyttet flere enheter innenfor samme foretak Virksomhet innen ulike næringer Ambulerende virksomhet og arbeidsutleie Hva er ambulerende virksomhet Begrepet "hoveddelen av arbeidet" Krav til dokumentasjon Særlig om arbeidsutleie Særlig om forholdet til foretak som skal benytte høyeste sats Særlig om jord- og skogbruk, fiskeri etc Sykepenger og avspasering Naturalytelser Etterutbetalinger og feriepenger Arbeidsoppdrag i utlandet eller på norsk kontinentalsokkel Soner og satser Innledning Generelle næringer Veitransport Statsforvaltningen og helseforetakene Næringer som skal betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats Foretak som produserer EKSF-stål Foretak som bygger eller reparerer skip Jord- og skogbruk, fiskeri, etc Svalbard Blandet virksomhet Innledning Næringer som skal betale avgift etter høyeste sats Jord- og skogbruk, fiskeri etc

2 6 Fribeløpet Innledning Bagatellmessig støtte Fribeløpsordningen i sone Ia Generelle næringer Foretak som driver veitransport Særlig om foretak som skal betale avgift etter høyeste sats Juridisk enhet Overenheter og underenheter Fusjon og fisjon Interkommunale samarbeid og kommunale foretak Innberetning Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk Elektronisk innberetning Manuell innberetning Årsoppgave Endringsoppgaver og fastsettelse av arbeidsgiveravgift Betaling Arbeidsgiveravgift av tilskudd og premier til livrente og pensjonsordninger Generelt Særskilt om kollektive livrenter Avgiftsberegning i enkelte tilfeller med tilknytning til utlandet Generelt Arbeid utført i Norge Utgangspunkt Utenlandsk arbeidstaker på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann Utenlandske foretak Diplomater unntatt fra trygd i Norge EØS-borgere som arbeider i Norge Utgangspunkt Unntak fra hovedregelen Trygdeavtaler (sosialkonvensjoner) Arbeidstakere utsendt til Norge fra USA og Canada Særlig om sjøfolk Utgangspunkt Sjøfolk i utenriksfart som bor utenfor Norden og som ikke er statsborger i et EØS-land Misjonærer mv. som er medlemmer i folketrygden etter folketrygdloven Honorar til utenlandske artister Inntekt som blir skattlagt etter lov om skatt til Svalbard Særlig om introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad Unntak for fiske- og fangstnæringen Avgiftsfritak for refundert sykelønn mv. utbetalt av arbeidsgiver Fritak for arbeidsgiveravgift for private arbeidsgivere Generelt Vilkår for at unntaket kommer til anvendelse Arbeid på eller i tilknytning til arbeidsgivers hjem og fritidsbolig... 30

3 Ytelsene må ikke være fradragsberettigede Avtalen må være inngått mellom private Grensen på kr Særlig om privat pass av barn Fritak for arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner Utgangspunkt Vilkår for at unntaket kommer til anvendelse Vilkår knyttet til utbetaling til den enkelte arbeidstaker Vilkåret om maksimalt kr i samlede lønnsutbetalinger Lønnsutbetalinger i næringsvirksomhet Forenklede oppgjørsordninger Innledning Årlig innberetning Innberetning ved hvert oppgjør Forenklet oppgjørsordning for statsforvaltningen Generell grense for innberetningsplikt Arbeidsgiveravgift for konkursbo og dødsbo Vedlegg: Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 (utdrag)... 35

4 1 Innledning 1.1 Generelt om avgiftsplikten Etter folketrygdloven 23-2 første ledd skal arbeidsgivere betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innberette, jf. ligningsloven 6-2. Som hovedregel skal det ikke betales arbeidsgiveravgift når mottakeren av godtgjørelsen har utført arbeidet eller oppdraget som ledd i næringsvirksomhet. Det er i mange tilfeller gitt fritak for avgiftsplikt, se blant annet punkt 11 til 16. Etter folketrygdloven 24-2 første ledd skal arbeidsgiveren av eget tiltak beregne arbeidsgiveravgift for hver oppgjørsperiode (på to måneder), gi oppgave over beregningen til vedkommende skatteoppkrever og innbetale avgiften, se punkt 7 og punkt 8. Innberetning kan skje elektronisk via altinn.no. Arbeidsgiveravgiften beregnes på grunnlag av et avgiftsgrunnlag og en avgiftssats. Avgiftssatsen er differensiert ut fra distriktspolitiske hensyn. Dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift ble innført 1. januar 2007, med hjemmel i ESAs retningslinjer for regionalstøtte Disse retningslinjene gjaldt i utgangspunktet ut 2013, men har fått forlenget gyldighet til 1. juli Det samme gjelder vår ordning for differensiert arbeidsgiveravgift. Nye retningslinjer for regionalstøtte ble vedtatt av ESA i oktober 2013, og trår i kraft 1. juli Norge må innen den tid få godkjent en ny ordning for differensiert arbeidsgiveravgift i samsvar med de nye retningslinjene. Denne meldingen tar for seg ordningen slik den ser ut frem til 1. juli Regelverk Hovedregelen om arbeidsgiveravgift står i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) Reglene om hvordan avgiften skal beregnes med hensyn til soner og satser er gitt i stortingsvedtak av 5. desember 2013 nr om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 (heretter: avgiftsvedtaket) 1 til 5. Se Vedlegg: Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 (utdrag). Videre er det gitt regler om for beregning og fastsetting av arbeidsgiveravgift i forskrift 2. desember 1997 nr Lov av 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) og forskrift av 21. desember 2007 nr til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) gjelder for betaling og innkreving av arbeidsgiveravgift. Lov av 03. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret med tilhørende forskrifter og retningslinjer har betydning for soneplasseringen. 2 Soneplassering Avgiftsvedtaket for første og annet ledd lyder slik: Arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret. Avgjørende for hvilken sone som skal legges til grunn for beregning av arbeidsgiveravgift er som hovedregel der virksomheten er registrert. Bakgrunnen er at ESAs retningslinjer for statsstøtte bare tillater at det gis støtte i form av reduserte avgiftssatser til virksomheter som drives innenfor det geografiske virkeområdet for nærmere angitte soner. Dette gjelder også i de tilfellene virksomheten drives i form av en registrert underenhet, jf. 1 tredje ledd, se nedenfor under punkt 2.4. Også foretak som omfattes av de særskilte reglene for ambulerende virksomhet og arbeidsutleie vil i utgangspunktet følge prinsippet om at man skal anvende satsen i sonen der virksomheten er registrert, jf. 1 fjerde ledd. Unntak gjelder i de tilfellene hvor "hoveddelen av arbeidstakerens arbeid" utføres i en annen sone enn den sonen virksomheten er registrert. Se nærmere punkt 3. 1

5 For private arbeidsgivere er det ingen registrert forretningsadresse, og den private arbeidsgiverens folkeregistrerte adresse skal da legges til grunn ved sonetilordningen, jf. avgiftsvedtaket 1 annet ledd annet punktum. Det er beregningsenhetens registreringssted på utbetalingstidspunktet for lønn mv. som er avgjørende. Unntak gjelder ved flytting i løpet av terminen, se neste avsnitt. 2.1 Enhetsregisterreglene For å sikre lokaliseringsreglenes notoritet og praktiserbarhet, er soneplasseringen av arbeidsgivers virksomhet knyttet opp mot registreringsreglene, jf. avgiftsvedtaket 1 annet og tredje ledd. Det vises til lov om Enhetsregisteret av 3. juni 1994 nr. 15 (enhetsregisterloven). Nærmere bestemmelser er gitt i forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret. Det vises også til forarbeidene til enhetsregisterloven, herunder Ot.prp. nr. 11 ( ) om lov om Enhetsregisteret 1. Videre vises det til Statistisk Sentralbyrås regler og rutiner for vedlikehold av Bedrifts- og foretaksregisteret. Arbeidsgivere som er usikre på hvordan registrering skal foretas i Bedrifts- og foretaksregisteret må henvende seg til Statistisk sentralbyrå for nærmere veiledning. Den registrerte forretningsadressen i Enhetsregisteret er avgjørende for virksomhetens plassering. Enhetens adresse er én av de opplysningene som må oppgis for at virksomheten skal få tildelt et organisasjonsnummer, jf. enhetsregisterloven 5 annet ledd bokstav b. Flytting av hovedenhet eller underenhet fra én sone til en annen sone i løpet av året får virkning fra og med påfølgende termin, jf. avgiftsvedtaket 1 femte ledd. Det skal uten ugrunnet opphold sendes inn endringsmelding vedrørende flytting av enheten etter enhetsregisterloven 15, jf. 5 annet ledd bokstav b. Avgjørende er den flyttedatoen som er oppgitt i endringsmeldingen, så fremt meldt flyttedato innebærer realitet med hensyn til gjennomført flytting. Tilsvarende gjelder ikke for hvilken kommune som skal anses som innberetningskommune. Det fremgår av folketrygdloven 24-2 første ledd at oppgave over beregnet avgift skal leveres sammen med og til samme tid som oppgave over foretatt forskuddstrekk etter skattebetalingsloven 5-11 første ledd. Etter skattebetalingsforskriften skal terminoppgaven for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk sendes til samme skatteoppkrever hele trekkåret, selv om arbeidsgiver flytter til annen kommune i løpet av trekkåret. 2.2 Feilregistrering og unnlatt registrering Opplysningene i Enhetsregisteret kan ikke alltid legges til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift. Det kan tenkes at Enhetsregisteret av ulike grunner gir feilaktige opplysninger om virksomhetens plassering. 1 Se også NOU Samspill om grunndata. Et forslag til samordning av virksomhets- og foretaksregistre i offentlig forvaltning. 2

6 Grunnen kan for eksempel være at en virksomhet har flyttet, uten at endringsmelding er sendt eller at sendt melding ikke er registrert. Et annet tilfelle kan være at pliktig registrering ikke er gjennomført. Har et foretak registreringspliktige underenheter som ikke er registrert med eget underorganisasjonsnummer i Enhetsregisteret, regnes enheten likevel som en egen beregningsenhet. I disse tilfellene skal arbeidsgiver likevel benytte satsen for den sonen der foretaket eller underenheten skulle vært registrert. Dette gjelder likevel bare dersom riktig registrering ville medført høyere sats. Dersom riktig registrering ville medført lavere sats, er det opp til foretaket selv å sørge for at registrert adresse er korrekt. Eksempel 1: Et foretak er registrert i sone III. Foretaket driver også virksomhet i sone I, og plikter å registrere en underenhet her, noe som ikke er gjort. Her skal foretaket benytte satsen som gjelder for sone I, altså 14,1 pst. for de avgiftspliktige ytelsene som knytter seg til virksomheten i sone I. Eksempel 2: Et foretak er registrert med forretningsadresse i sone IVa. Men i realiteten drives virksomheten utelukkende i sone V. I dette tilfellet må foretaket sørge for å bli registrert i sone V for å få 0-sats. 2.3 Tilpasninger og ulovlig omgåelse I det soneplasseringen avhenger av virksomhetens lokalisering og ikke av arbeidstakers bosted, vil oppfordringen til å gjennomføre tilpasninger for å spare avgift i noen sammenhenger være stor. Utgangspunktet er at slike tilpasninger må respekteres, men det må være en realitet bak registreringen. Det må generelt kunne innfortolkes i avgiftsvedtaket 1 annet ledd et krav om at registreringer i Enhetsregisteret samsvarer med de reelle forholdene med hensyn til hvor virksomheten drives. Dette innebærer et krav om at driften av virksomheten i rimelig utstrekning knytter seg til registrert forretningsadresse. Ved denne vurderingen er det naturlig å se hen til virksomhetens karakter når det tas stilling til hva det er naturlig å kreve til driften av virksomheten på registrert adresse. Som et minimum må man kunne henvende seg og komme i kontakt med foretaket på adressen. Det må også kunne oppstilles som et minimumskrav at det foreligger et fast bemannet kontor på adressen med minst en ansatt. Hvor registrert forretningsadresse fremstår som et postkassekontor må man ved avgiftsberegningen se bort fra registrert forretningsadresse og legge til grunn avgiftssonen hvor virksomheten reelt anses å være drevet fra. I slike tilfeller er registreringen bare gjort for å få redusert avgift, og har ingen realitet utover det. Den alminnelige omgåelsesnormen som gjelder på skatte- og avgiftsområdet 2 vil kunne benyttes for å gjennomskjære uønskede tilpasninger. Hvorvidt det er aktuelt med gjennomskjæring i slike tilfeller, må bero på en konkret vurdering 3. I korte trekk vil vurderingen være todelt: For det første er det et spørsmål om i hvilken grad rettsforholdet har vesentlige andre virkninger for skattyteren enn de skatte- og avgiftsrettslige. For det andre må en se på i hvilken utstrekning resultatet ellers vil være i strid med reglenes formål. 2 Zimmer, Lærebok i skatterett 6. utg. s. 63 og Rt s St.prp. nr.1 ( ) Skatte-, avgifts- og tollvedtak s

7 2.4 Underenheter Et foretak kan bestå av flere virksomheter som er geografisk eller næringsmessig avgrenset, såkalte underenheter. I de tilfellene et foretak driver virksomhet i forskjellige geografiske områder (eller innen ulike næringer), skal hver enkelt virksomhet registreres som en enhet/underenhet i det aktuelle området, jf. enhetsregisterforskriften 10. En betingelse for å kunne registrere en underenhet er at minst én person har fast arbeidsplass på adressen 4. Den enkelte underenhet utgjør en egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift, og underenhetens lokalisering avgjør hvilken sats som skal anvendes, jf. avgiftsvedtaket 1 tredje ledd. Det er satsen i sonen der underenheten er registrert som skal anvendes på lønnskostnadene knyttet til denne virksomheten. Det må klart fremgå av lønnsregnskapet at lønnsutgifter tilknyttet arbeid for underenheten tilordnes denne. Selv om hver underenhet er en egen beregningsenhet, skal innberetning og innbetaling av arbeidsgiveravgift gjøres samlet til én skatteoppkrever. Se punkt 7 og punkt 8. Når det er registrert underenheter må det ved valg av avgiftssone dermed også tas stilling til hvor den enkelte ansatte har sitt arbeidssted. Det er da naturlig å se hen til hvor vedkommende har sitt faste oppmøtested, hvor vedkommende får sine arbeidsinstrukser fra og/eller hvor nærmeste leder med personalansvar er lokalisert. Etter enhetsregisterreglene gjelder det enkelte unntak fra plikten til å registrere underenheter, selv om det drives virksomhet på flere steder. Det er derfor gitt en særregel for ambulerende virksomhet og arbeidsutleie i avgiftsvedtaket 1 fjerde ledd. Se nedenfor under punkt 3. Registrering av underenheter på ulike adresser har bare betydning for hvilken sats som skal betales, og får ingen innvirkning på fribeløpet. En juridisk enhet har bare krav på ett fribeløp, se punkt Arbeidstakere som er tilknyttet flere enheter innenfor samme foretak Arbeidstakere kan være tilknyttet ulike registreringspliktige enheter og utfører arbeid i ulike soner innenfor et foretak. I slike tilfeller skal en anvende satsen som gjelder for den sonen der den aktuelle enheten er registrert, for ytelser tilknyttet den enkelte enhet. Er det vanskelig å avgjøre nøyaktig hvilke ytelser som knytter seg til hver enkelt enhet, må en gjøre en forholdsmessig beregning på bakgrunn av hvor stor del av arbeidstiden som tilbringes på hvert enkelt sted. Det er beregningsenhetens registreringssted på utbetalingstidspunktet som avgjør valg av sats Virksomhet innen ulike næringer Driver underenhetene en annen type virksomhet enn hovedenheten, vil satsene kunne variere både ut fra hvilket geografisk område underenheten driver virksomhet i og ut fra hvilken næringssektor den faller inn under. Se punkt 5 om blandet virksomhet. 4 Se Statistisk Sentralbyrås regler og rutiner for ajourhold av bedrifts- og foretaksregisteret (notater 2009/20)s

8 3 Ambulerende virksomhet og arbeidsutleie Avgiftsvedtaket 1 fjerde ledd gjør unntak fra hovedregelen om at satsen i registreringskommunen skal anvendes ved beregning av arbeidsgiveravgift. Dersom "hoveddelen av arbeidstakerens arbeid" er utført i "en annen sone enn der virksomheten er registrert, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres" skal satsen i sonen hvor arbeidet er utført brukes på en tilsvarende del av lønnsutbetalingen. Det følger av avgiftsvedtaket 1 fjerde ledd annet punktum at "(d)et samme gjelder ved arbeidsutleie, dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten er registrert". For mer om når en virksomhet er pliktig å registrere en underenhet i sonen hvor arbeidet utføres henvises det til punkt 2.4 om enhetsregisterreglene. Som nevnt under dette punktet gjør enhetsregisterreglene enkelte unntak fra plikten til å registrere underenheter, selv om det drives virksomhet på flere steder. Statistisk sentralbyrå har i sine retningslinjer, Regler og rutiner for ajourhold av bedrifts og foretaksregisteret (notater 2009/20) s. 6-8, gitt en eksemplifiserende opplisting av virksomheter hvor det ikke skal registreres underenhet. Følgende virksomheter er unntatt fra plikten til å registrere underenhet: Bygge- og anleggsvirksomhet. Det ligger i virksomhetens karakter at den foregår på ulike adresser. Det skal ikke registreres en egen bedrift for hvert sted et bygge- og anleggsforetak har oppdrag. Det skal imidlertid registreres bedrift for hvert sted hvor det er opprettet fast bemannede avdelingskontorer e.l. Transportvirksomhet, skogdrift og annen virksomhet av ambulerende karakter, jf. bygge- og anleggsvirksomhet. Filialer/servicekontorer, for f.eks. forsikringsselskaper, som kun har åpent 1-2 dager i uka. Hjemmekontor. Selgere med bosted på annen adresse enn hovedkontoret, og som ikke har fast kontor. Utleie av eiendom med ambulerende ansatte. Hvis det er fast ansatte på hver eiendom/bygg, registreres én bedrift for hver eiendom/bygg. Opplistingen er ikke uttømmende, men gir eksempler på type virksomheter hvor det er gjort unntak fra plikten til å registrere underenheter. 3.1 Hva er ambulerende virksomhet Unntaket i avgiftsvedtaket 1 fjerde ledd gjelder i alle tilfeller hvor arbeidstaker utfører hoveddelen av arbeidet i en annen sone enn det hvor virksomheten er registrert, og hvor det ikke er plikt til å registrere en underenhet i denne andre sonen. Unntaket er særlig aktuelt for ambulerende virksomhet. Hva som kvalifiserer som ambulerende virksomhet er ikke alltid så enkelt å avgjøre, men er det snakk om arbeid utenfor registrert virksomhetsadresse og det ikke foreligger krav til registrering av underenhet, vil dette ofte regnes som ambulerende virksomhet etter SSBs retningslinjer. Som det fremgår av ovennevnte eksempler kan både virksomhetens art og organisering medføre unntak fra plikten til å registrere underenheter. Virksomhet av midlertidig karakter utenfor registreringssonen er for eksempel normalt ikke registreringspliktig som underenhet. Transportvirksomhet og bygg- og anleggsvirksomhet vil ofte falle inn under denne artskategorien. Hva gjelder virksomhetens organisering er det i praksis lagt til grunn at virksomhet utenfor registreringssonen må ha en viss formalitet for at det skal oppstå registreringsplikt for denne underenheten. Et viktig moment i denne sammenheng er om virksomheten utad fremstår som en del av den formaliserte virksomheten. Hvis virksomheten som sådan 5

9 ikke er representert på adressen utenfor registreringssonen vil det normalt heller ikke være noen plikt til å registrere underenhet. Dette vil for eksempel gjelde selgere uten fast kontor og hjemmekontor. Virksomhet av en viss stabilitet og varighet utenfor registreringsstedet må kunne forklares ut fra virksomhetens art eller organisering. Kravet til stabilitet og varighet må forstås som et krav til virksomheten som sådan. Det vil si at det må foretas en vurdering av hvorvidt virksomhetens art eller organisering tilsier at det er naturlig å legge til grunn at hele eller deler av arbeidet også utføres andre steder enn på registrert adresse. Videre kommer unntaksbestemmelsen bare til anvendelse om arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid den gjeldende termin i en annen avgiftssone. Kravet til stabilitet og varighet er derimot ikke et krav om at arbeidet som utføres i en annen sone enn registreringssonen må utføres på samme arbeidssted innenfor denne andre sonen. Dersom det kan dokumenteres at arbeidstaker har arbeidet mer enn 50 pst. i en annen sone enn registreringssonen den aktuelle termin, kvalifiserer dette for å legge satsen i denne andre sonen til grunn for avgiftsberegningen selv om arbeidet er utført på forskjellige steder i den aktuelle sonen. Det er altså ikke til de forskjellige arbeidssteder at det er knyttet et krav om en viss stabilitet og varighet", men til sonen som sådan. Etter SSBs retningslinjer kan en virksomhet registreres som underenhet til tross for at det ikke foreligger registreringsplikt hvis foretaket selv har et sterkt ønske om det, eller hvis det vil ødelegge den reelle bedriftsstrukturen hvis reglene for bedriftsinndeling følges. Dette gjelder for eksempel hvis et foretak med virksomhet på flere adresser benytter innleid arbeidskraft på noen av adressene. I så fall er disse per definisjon ikke bedrifter fordi de ikke har egne ansatte, men her kan alle bedriftene likevel registreres. 3.2 Begrepet "hoveddelen av arbeidet" Et spørsmål som kan oppstå er hva som legges i uttrykket hoveddelen av arbeidet. Det nærmere innholdet i denne regelen er beskrevet i avgiftsvedtaket 1 fjerde ledd tredje punktum: Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen. Det følger av dette at hver avgiftstermin skal vurderes for seg. Dersom arbeidstakeren utøver hoveddelen av sitt arbeid i løpet av en avgiftstermin i en annen sone enn i den sonen virksomheten er registrert, skal satsen i denne andre sonen benyttes på en forholdsmessig del av lønnsutbetalingene denne terminen. Dersom en arbeidstaker har arbeidet 68 pst. i en annen sone enn registreringssonen i løpet av en bestemt termin, skal man benytte satsen i denne andre sonen på 68 pst. av lønnsutbetalingene denne terminen. På den resterende del, altså 32 pst., benyttes satsen i registreringssonen. Det har ikke betydning om lønnen som innberettes/utbetales denne terminen i realiteten er opparbeidet på et tidligere tidspunkt eller er forskuddsbetaling for senere arbeid. Det er likevel gjort et unntak ved utbetaling av feriepenger, se punkt 3.7. Det er anledning til å benytte hoveddelen av arbeidstimer i stedet for arbeidsdager i relasjon til dette kravet. Det forutsettes i så fall at arbeidsgiver er konsekvent mht. til å beregne etter timer i stedet for dager, og at lønnsregnskapet kan produsere timelister. Eksempel 1: Arbeidstaker A jobber i transportbransjen og arbeidet for en bestemt arbeidsgiver fordeler seg slik for en bestemt termin: 60 pst. i sone III 40 pst. i sone V 6

10 Sone V er virksomhetens registreringskommune Her skal avgift beregnes etter satsen for sone III, altså 6,4 pst., for 60 pst. av lønnsutbetalingen denne terminen. For resten av lønnsutbetalingen, dvs. 40 pst., skal en benytte satsen som gjelder for sone V, altså 0 pst. Eksempel 2: Arbeidstaker B jobber i et rengjøringsbyrå og arbeidet fordeler seg slik for en bestemt termin: 51 pst. i sone III 25 pst. i sone IV 24 pst. i sone V som er virksomhetens registreringskommune Her jobber arbeidstakeren over 50 pst. i sone III. Det skal således betales avgift etter satsen som gjelder for sone III for 51 pst. av lønnsutbetalingene denne terminen. For resten av lønnsutbetalingene skal en benytte satsen som gjelder for sone V, altså 0 pst. Dette til tross for at deler av arbeidet er utført i sone IV. Dersom arbeidstaker utfører arbeid i flere ulike soner utenfor sonen for registreringsstedet, og man ikke kan si at hoveddelen av arbeidet i én termin er utført i noen av enkeltsonene, vil det være satsen i sonen hvor virksomheten er registrert som skal benyttes. I disse tilfellene gjelder hovedregelen i 1 annet ledd. Det er ikke nok at arbeidet som utføres utenfor registreringsstedet til sammen utgjør hoveddelen av arbeidstakers arbeid, dersom kravet ikke er oppfylt innenfor én enkeltsone. Eksempel 3: Arbeidstaker C jobber i bygg- og anleggsbransjen og arbeidet fordeler seg slik for en bestemt termin: 49 pst. i sone III 26 pst. i sone IV 25 pst. i sone V som er virksomhetens registreringskommune Her jobber arbeidstakeren under 50 pst. i sone III. En skal derfor benytte satsen som gjelder for sone V, altså 0 pst., for hele lønnsutbetalingen denne terminen. Det har ingen betydning om arbeid utføres på ulike steder innenfor den andre sonen, så lenge hoveddelen av arbeidet utføres innenfor den aktuelle sonen i henhold til 1 fjerde ledd. Selv om vurderingen i avgiftsvedtaket 1 fjerde ledd er knyttet til hver enkelt termin, må en likevel vurdere hvert enkelt arbeidsforhold for seg. Nærmere bestemt vil det være tilstrekkelig om kravet til hoveddelen av arbeidet" er oppfylt overfor én arbeidsgiver for den bestemte terminen. Eksempel 4: Arbeidstaker D arbeider for to ulike arbeidsgivere (begge registrert i sone Ia) i løpet av en og samme termin. For arbeidstaker A arbeider arbeidstakeren 100 pst. av arbeidsdagene i sone Ia. For arbeidsgiver B fordeler arbeidet seg slik den samme terminen: 7

11 60 pst. i sone V 40 pst. i sone Ia Hvert arbeidsforhold må vurderes for seg. Arbeidsgiver A skal derfor benytte satsen i sone Ia for hele lønnsutbetalingen. Arbeidsgiver B skal benytte satsen for sone V for 60 pst. av lønnsutbetalingen og satsen i sone Ia for 40 pst. av lønnsutbetalingen. Det har ikke betydning om arbeidstakeren totalt sett har arbeidet mer i sone Ia enn i sone V i løpet av terminen. 3.3 Krav til dokumentasjon Kommer reglene i avgiftsvedtaket 1 fjerde ledd om ambulerende virksomhet eller arbeidsutleie til anvendelse, må arbeidsgiver i ettertid kunne dokumentere om, og eventuelt i hvilken utstrekning, arbeidstakere har utført arbeid i en annen sone enn der virksomheten er registrert. Denne plikten følger av lov av 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven). Se blant annet 5 annet ledd nr. 2, 7 og 10 annet ledd. For arbeidsgivere som ikke har bokføringsplikt følger en tilsvarende dokumentasjonsplikt av skattebetalingsforskriften niende ledd. 3.4 Særlig om arbeidsutleie Foretak som leier ut arbeidskraft skal i utgangspunktet bruke den ordinære differensierte satsen for sin sone. Dette gjelder selv om arbeidskraften leies ut til virksomheter som omfattes av særregler. Unntaket som gjelder for ambulerende virksomheter gjelder imidlertid også for slike foretak, jf. avgiftsvedtaket 1 fjerde ledd annet punktum. På tilsvarende måte som for ambulerende virksomheter er som utgangspunkt virksomhetens registrerte adresse avgjørende for soneplassering, jf. avgiftsvedtaket 1 annet og tredje ledd. Men dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid en termin i en annen sone enn der virksomheten er registrert, så gjelder unntaksbestemmelsen i avgiftsvedtaket 1 fjerde ledd første punktum tilsvarende. Bestemmelsen i avgiftsvedtaket 1 fjerde ledd annet punktum er generell slik at den vil omfatte alle former for arbeidsutleie og ikke bare virksomheter som har til formål/hensikt å drive med arbeidsutleie. Eksempel 1: Selskap A som er registrert i Oslo leier ut arbeidskraft til bygg- og anleggsbransjen, blant annet til et entreprenørselskap registrert i Finnmark. Arbeidsoppdraget varer i ca. ett år og utføres i sin helhet i Finnmark. Her skal selskap A benytte satsen som gjelder for sone V, altså 0 pst., for de arbeidstakerne som utfører oppdrag i sone V. Eksempel 2: Selskap B er registrert i Finnmark og driver med arbeidsutleie. Selskapet leier ut arbeidskraft til helseforetak i Tromsø og Oslo på langtidskontrakter. Dette innebærer at de utleide arbeidstakerne utfører hoveddelen av sitt arbeid i henholdsvis Tromsø og Oslo. Ved avgiftsberegningen skal selskap B benytte satsen på 7,9 pst., som er satsen som gjelder for Tromsø, for lønnsutbetalingene til de utleide arbeidstakerne som arbeider i Tromsø. Tilsvarende skal selskapet benytte satsen på 14,1 pst., som er satsen som gjelder for Oslo, for lønnskostnadene til de utleide arbeidstakerne i Oslo. Dette gjelder selv om selskap A er registrert i avgiftssone V. 8

12 Eksempel 3: Selskap C er registrert i Finnmark og driver med arbeidsutleie. Arbeidsoppdragene er i all hovedsak enkeltstående oppdrag for kunder med en gjennomsnittlig varighet per oppdrag på 7 dager. Arbeidstakerne leies ut til kunder både i Finnmark og i andre deler av landet. En arbeidstaker er for 1. termin utleid til 3 ulike kunder i Bodø, tilsammen tilbringer han 70 pst. av arbeidsdagene denne terminen i Bodø. De resterende 30 pst. av arbeidsdagene er han utleid til kunder i Finnmark. Ved avgiftsberegningen skal selskap C benytte satsen 7,9 pst., som er satsen som gjelder for Bodø, for 70 pst. av lønnsutbetalingene til arbeidstakeren denne terminen. For de resterende 30 pst., skal selskapet benytte satsen som gjelder for Finnmark, altså 0 pst. Som nevnt ovenfor er ikke kravet om "en viss stabilitet og varighet" knyttet til de forskjellige arbeidssteder, men gjelder sonen som sådan Særlig om forholdet til foretak som skal benytte høyeste sats I utgangspunktet er utleie av arbeidskraft omfattet av næringskode og dermed også av reglene for de generelle næringene i avgiftsvedtaket 1 til 3. Foretak som omfattes av avgiftsvedtaket 4 (produksjon av enkelte stålprodukter etc.) har mindre gunstige regler for beregning av avgift enn foretak som omfattes av de generelle næringene. Selskaper som omfattes av avgiftsvedtaket 4 kan derfor være tjent med å leie inn arbeidskraft fra et annet selskap i stedet for å ha egne ansatte. I de fleste tilfellene må en respektere en slik tilpasning til regelverket. Men det kan imidlertid ikke utelukkes at gjennomskjæring kan være aktuelt. Det er vanskelig å si noe helt generelt om disse tilfellene, da hver enkelt sak må vurderes konkret. Vi vil likevel prøve å belyse problemstillingen med enkelte typetilfeller. Eksempel 1: Et skipsverft med 200 ansatte som er registrert i Finnmark, og som går inn under avgiftsvedtaket 4 første ledd, skal beregne avgift etter høyeste sats 14,1 pst. etter at fribeløpet er brukt opp. Før fribeløpet er brukt opp skal det ikke betales avgift. Fribeløpet er brukt opp idet selskapet har hatt lønnsutgifter på kr Selskapet bestemmer seg for å gjennomføre en omorganisering slik at de leier inn 190 ansatte fra et vikarbyrå, men beholder 10 ansatte selv. Vikarbyrået er omfattet av satsene som gjelder for de generelle næringene i avgiftsvedtaket 3, og dersom de utleide arbeidstakerne utfører sitt arbeid i tilknytning til skipsverftets registrerte adresse i sone V, vil ikke vikarbyrået måtte betale arbeidsgiveravgift for disse ansatte, jf. avgiftsvedtaket 1 fjerde ledd og 3 syvende strekpunkt. Verftet på sin side vil, avhengig av den enkeltes lønn, kunne ha årlige lønnsutgifter på under kr , og vil da således heller ikke betale arbeidsgiveravgift. Ikke alle slike tilpasninger kan godtas: Eksempel 2: Samme tilfelle som i eksempel 1,men den innleide arbeidskraften leies her inn fra et administrasjonsselskap som bare har som formål å forsyne det aktuelle skipsverftet med arbeidskraft. Administrasjonsselskapet er i samme konsern som skipsverftet. I dette tilfelle må det trolig kunne sies at administrasjonsselskapet også driver virksomhet innenfor den næringen som er angitt i avgiftsvedtaket 4 første ledd annet punktum, altså bygging og reparasjon av skip etc. Dette uavhengig av hvilken næringskode administrasjonsselskapet står registrert med. Skipsverftet og administrasjonsselskapet vil imidlertid kunne beregne hvert sitt fribeløp, jf. 4 annet ledd. 9

13 3.4.2 Særlig om jord- og skogbruk, fiskeri etc. Avløserlag vil i utgangspunktet drive virksomhet som faller inn under kode Tjenester tilknyttet husdyrhold. Denne koden er omfattet av særregelen i avgiftsvedtaket 5 første ledd om avgiftssats for produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen. For denne typen utleie av arbeidskraft gjelder det altså særlige regler, men dette får bare praktisk betydning dersom foretaket driver i sone Ia eller IVa. Dersom avløserlag leier ut arbeidstakere til virksomhet som ikke er landbruksvirksomhet gjelder imidlertid de ordinære reglene for arbeidsutleie. I den grad avløserlaget også driver virksomhet som ikke omfattes av landbruksunntaket for eksempel bygdeturisme/gårdsturisme kan en anvende bestemmelsen om blandet virksomhet. Det forutsettes at kravet til regnskapsmessig skille er oppfylt, jf. 5 annet ledd. Se punkt 5. Eksempel: Et avløserlag driver først og fremst med utleie av arbeidskraft til landbruk. 20 pst. av virksomheten består imidlertid av utleie av arbeidskraft til transportvirksomhet. For 80 pst. av lønnsutbetalingene skal det beregnes arbeidsgiveravgift etter bestemmelsen i avgiftsvedtaket 5. For de 20 pst. som består av utleie av arbeidskraft til transportvirksomhet, vil de ordinære reglene slå inn, jf. avgiftsvedtaket 1 til 3.5 Sykepenger og avspasering Ved utbetaling av sykepenger oppstår det spørsmål både med hensyn hvordan sykedagene virker inn på vurderingen av hvor hoveddelen av arbeidet er utført og hvilken avgiftsats som skal benyttes ved beregning av arbeidsgiveravgiften på utbetalinger knyttet til sykedager. Ved vurdering av hvorvidt hoveddelen av arbeidet til en ansatt er utført i en annen sone enn der virksomheten er registrert skal en se bort fra sykedagene ved fordelingen av arbeidsdagene i terminen. Denne fremgangsmåten innebærer at et tilfeldig antall sykedager ikke påvirker valg av avgiftssone for de arbeidsdagene arbeidstakerne faktisk har vært på jobb. I de tilfellene 50 pst-regelen i 1 fjerde ledd medfører at lønnskostnadene fordeles på en annen sone enn registreringssonen, skal en imidlertid ved beregningen av arbeidsgiveravgiften på de lønnskostnadene som knytter seg til sykedagene benytte avgiftssatsen i registreringssonen. Avspaseringsdager bør, på samme måte som sykedager, holdes utenfor ved vurderingen av hvor hoveddelen av arbeidet er utført. Dette innebærer at et tilfeldig antall avspaseringsdager ikke påvirker valg av avgiftssone for de arbeidsdagene arbeidstakerne faktisk har vært på jobb. Ved beregning av arbeidsgiveravgift på lønnskostnadene som knytter seg til avspaseringsdagene skal man, i motsetning til ved sykedager som beregnes etter registreringssonens sats, foreta en forholdsmessig fordeling i henhold til fordelingsnøkkelen som gjelder for lønnskostnadene for de dager arbeidstaker faktisk har vært på jobb den aktuelle avgiftsterminen. Hvor hoveddelen av arbeidet er utført i en annen sone enn registreringssonen anvender man den samme prosentfordelingen på avspaseringsdagene som man anvender på de øvrige arbeidsdagene. F. eks: Hvor arbeidstaker har arbeidet 60 pst. i sone I, 20 pst. i sone IV og 20 pst. i registreringssonen (sone V) skal man beregne 60 pst. av avspaseringsdagene etter satsen i sone I og 40 pst. etter registreringssonens sats (sone V). 10

14 3.6 Naturalytelser Når lønn gis i form av naturalytelser og utgiftsgodtgjørelse må en som utgangspunkt følge samme regel som for øvrige avgiftspliktige ytelser. Det må foretas en forholdsmessig fordeling i henhold til den fordelingsnøkkelen som gjelder for lønnsutbetalingene for øvrig for den aktuelle terminen. 3.7 Etterutbetalinger og feriepenger Etterutbetalinger skal fordeles på samme måte som ordinære lønnsutbetalinger. Arbeidstakerens lønnskostnader omfatter også feriepenger, jf. skatteloven 5-10 bokstav a. I utgangspunktet skal feriepenger fordeles på samme måte som ordinær lønn ble fordelt på ulike soner i opptjeningsåret. Om en slik fordeling medfører administrative problemer for arbeidsgiveren kan det gis adgang til å beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i registreringskommunen. Det er imidlertid en forutsetning at arbeidsgiveren er konsekvent med hensyn til hvilken løsning som velges da det ikke er tillatt med en kombinasjon av de to løsningene. 3.8 Arbeidsoppdrag i utlandet eller på norsk kontinentalsokkel Foretak som faller inn under unntaket for ambulerende virksomhet i 1 fjerde ledd, og som har arbeidstakere på oppdrag i utlandet eller på norsk kontinentalsokkel, skal beregne avgift med sats på 14,1 pst. for den delen av arbeidet som utføres utenfor Norge eller på norsk kontinentalsokkel, dersom denne delen av arbeidet for den enkelte ansatte utgjør mer enn 50 pst. av hans totale arbeid den aktuelle terminen. Dette følger av en tolkning av avgiftsvedtaket 1 fjerde ledd kombinert med 2 første ledd og 3 første strekpunkt. Se også under punkt Eksempel: Et foretak driver med sjøtransport og er således omfattet av unntaket for ambulerende virksomhet i 1 fjerde ledd. Flere av de ansatte utfører mer enn halvparten av arbeidet i en bestemt termin utenfor norsk sjøterritorium. Her skal en benytte en sats på 14,1 pst. for den delen av arbeidet som utføres utenfor Norge, siden denne delen av arbeidet for den enkelte ansatte utgjør mer enn 50 pst. av hans totale arbeid denne terminen. 4 Soner og satser 4.1 Innledning Arbeidsgiveravgiften er regionalt differensiert, som et distriktspolitisk virkemiddel. De enkelte kommunene er, etter kriterier som er gitt fra ESA, plassert i 7 ulike soner med tilhørende differensierte avgiftssatser. Plasseringen i de enkelte sonene har blant annet sammenheng med befolkningstettheten i hver enkelt kommune. For en fullstendig oversikt over hvilken sone den enkelte kommune tilhører, se Beregning av arbeidsgiveravgift avhenger av hvilken sone virksomheten er registrert i, samt hvilken næring virksomheten driver. I det følgende vil beregningsmåtene for ulike næringer bli behandlet. 11

15 4.2 Generelle næringer For de generelle næringene gjelder følgende soner og satser: Sone Sats I 14,1 % Ia 10,6 % (14,1 %)* II 10,6 % III 6,4 % IV 5,1 % IVa 7,9 % V 0 % *I sone Ia benyttes en sats på 14,1 pst. etter at fribeløpet er brukt opp. Se mer om fribeløpet i punkt 6. Med de generelle næringene menes foretak som ikke kommer inn under noen av unntakene beskrevet nedenfor i punkt De fleste foretak vil falle i denne kategorien. Regler om disse næringene er gitt i avgiftsvedtaket 1 til Veitransport Foretak som driver med veitransport skal beregne avgift etter de ordinære differensierte satsene, men innenfor et redusert fribeløp i sone 1a, se punkt Hva som skal anses som veitransport fremgår av avgiftsvedtaket 3 annet strekpunkt tredje punktum. Bestemmelsen omfatter næringskode 49.3 Annen landtransport med passasjerer og 49.4 Godstransport på vei, herunder flyttetransport, med unntak av Transport med sporveis- og forstadsbane og Transport med taubaner, kabelbaner og skiheiser. Dette vil nærmere bestemt si: Rutebiltransport i by- og forstadsområde(kode ) Drosjebiltransport, herunder utleie av privatbiler med sjåfør (kode 49.32) Rutebiltransport utenfor by- og forstadsområde (kode ) Turbiltransport, sightseeingturer med buss, samt ikke-motorisert persontransport (kode ) Godstransport på vei, herunder utleie av lastebiler med fører (kode 49.41) Flyttetransport (kode 49.42) Følgende anses ikke som veitransport: Ambulansetransport (kode ) Drift av taxisentraler og annen formidling av persontransport (kode ) Utleie og leasing av biler og andre lette motorvogner (kode 77.11) Drift av gods- og transportsentraler, herunder formidling av transportoppdrag (kode ) Lasting og lossing (kode 52.24) Reisebyråvirksomhet (kode 79.11) Utleie og leasing av lastebiler (kode 77.12) 12

16 Innsamling av ikke farlig avfall (kode , tidligere renovasjonskjøring (kode 90.00)) Landsdekkende posttjenester (kode 53.10) Andre post- og budtjenester (kode 53.20) For å avgjøre om et foretak driver med veitransport er det avgjørende hvilken virksomhet foretaket faktisk driver, ikke hvilken næringskode foretaket er registrert under. Driver et foretak i realiteten virksomhet som faller inn under veitransportdefinisjonen, er det uten betydning at foretaket enten feilaktig eller på grunn av blandet virksomhet er registrert under en annen kode. Et foretak som transporterer eget gods som ledd i sin næringsvirksomhet, regnes ikke som transportforetak, jf. yrkestransportlova 16. Transporten er i denne sammenheng en ren hjelpetjeneste for hovedvirksomheten. Eksempler er et foretak som transporterer varer til sine kunder, en byggmester som transporterer materialer og verktøy i egen virksomhet eller et sirkus som flytter forestillingen fra et sted til et annet. Dersom et foretak påtar seg å transportere personer eller gjenstander som en tjeneste for andre, og transporten ikke står i direkte sammenheng med selskapets øvrige virksomhet, vil selskapet som hovedregel anses som et transportforetak. Transport av gods, som eies eller disponeres av et mor-, datter- eller søsterselskap, anses ikke som egentransport i denne forbindelse. 4.4 Statsforvaltningen og helseforetakene Som hovedregel skal det anvendes ordinære differensierte satser for statsforvaltningen og helseforetakene. Det er imidlertid gjort ett unntak fra denne hovedregelen ved at det for statsforvaltningen og helseforetakene ikke gjelder noe fribeløp i sone Ia, jf. avgiftsvedtaket 3 annet strekpunkt fjerde punktum. Unntaket gjelder for statsforvaltningen slik denne er definert i forskrift 27. november 2003 nr om forenklet oppgjør for arbeidsgiveravgift fra statens forvaltningsvirksomhet 1, jf. folketrygdloven 24-5 tredje ledd. Statsforvaltning som omfattes av unntaket i avgiftsvedtaket 3 annet strekpunkt fjerde punktum er: de ordinære forvaltningsorganer, herunder departementer, etater, direktorater, tilsyn, råd, Statistisk sentralbyrå, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Statens lånekasse, Statens husbank mv, jf. forskriften 1 bokstav a forvaltningsorganer som har fått unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet, jf. forskriften 1 bokstav b. Slike virksomheter får bevilget et nettotilskudd på statsbudsjettet under utgiftspost 50. Dette gjelder blant annet universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter (herunder Norges Forskningsråd og Norsk Utenrikspolitisk Institutt), Forbrukerrådet, Sametinget, Fredskorpset mv. forvaltningsbedriftene, herunder Statens Kartverk, Statens Pensjonskasse, Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK), Statsbygg og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) sine anlegg Utenfor særregelen i avgiftsvedtaket 3 annet strekpunkt fjerde punktum faller: statsforetakene, herunder Statkraft SF og Statnett SF. Helseforetakene er imidlertid uttrykkelig omfattet av unntaket, jf. nedenfor statlige heleide aksjeselskaper. Som eksempler nevnes NRK, NSB, Posten Norge, Entra eiendom, Avinor mv. statlige stiftelser 13

17 Felles for statsforetakene, statlige aksjeselskaper og statlige stiftelser er at de betegnes som egne rettssubjekter, i motsetning til for eksempel statsbedriftene. Det gjelder ingen forenklet oppgjørsordning for disse virksomhetene. Det gjelder en forenklet oppgjørsordning for statens forvaltningsvirksomhet, jf. forskrift 27. november 2003 nr Denne ordningen gjelder ikke forvaltningsbedriftene eller helseforetakene. Se nærmere om dette under punkt Unntaket for fribeløp i sone Ia i avgiftsvedtaket 3 annet strekpunkt fjerde punktum gjelder også for helseforetakene. Hva som skal regnes som helseforetak er nærmere angitt i lov om helseforetak m.m. av 15. juni 2001 nr Både regionale helseforetak og helseforetak omfattes. Regionalt helseforetak er virksomhet som eies av staten alene og helseforetak er virksomhet som eies av regionalt helseforetak alene. 4.5 Næringer som skal betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats Etter avgiftsvedtaket 4 første ledd skal foretak som driver virksomhet innen nærmere angitte næringer alltid beregne arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, 14,1 pst., uavhengig av virksomhetens plassering. Disse har likevel anledning til å benytte de differensierte satsene innenfor et fribeløp på kr , jf. nedenfor under punkt 6.4. Bestemmelsen i 4 omfatter følgende næringer: foretak som er beskjeftiget i produksjon av stålproduktene opplistet i Annex I til kapittel 25B om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte (EKSF-stål), og foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy Om foretak som har blandet virksomhet, se punkt Foretak som produserer EKSF-stål Avgiftsvedtaket 4 første ledd omfatter foretak som er beskjeftiget i produksjon av stålproduktene opplistet i Annex I til kapittel 25B om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte. Dette er i det alt vesentligste stålprodukter som var omfattet av den tidligere traktaten om Det Europeiske Kull og Stålfellesskap (EKSF traktaten). Det følger nå direkte av ESAs (og EU-kommisjonens) retningslinjer for regionalstøtte at foretak som produserer disse produktene ikke er omfattet av unntakene for regionalstøtte, og dermed ikke kan omfattes av de ordinære reglene om differensiert arbeidsgiveravgift Foretak som bygger eller reparerer skip Avgiftsvedtaket 4 første ledd gjelder også for foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med selvdrevet, sjøgående fartøy menes fartøy som ved egen motor og eget styringssystem er fullt ut navigerbart på åpent hav. Vilkåret om kommersielt fartøy innebærer en avgrensning mot bygging av krigsskip og andre fartøy utelukkende for militære formål. Det forutsettes at dette ikke er skjulte tiltak til fordel for kommersiell skipsbyggeindustri. Foretak som kun bygger eller reparerer krigsskip skal derfor beregne arbeidsgiveravgift etter det differensierte systemet. 14

18 Følgende er omfattet av bestemmelsen: fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods fartøy på minst 100 BRT til særlige formål (for eksempel mudringsfartøyer og isbrytere) slepebåt på minst 365 kw flytende og flyttbare uferdige skrog av ovennevnte fartøyer Også vesentlig ombygging av fartøyer som nevnt ovenfor er omfattet, men her må fartøyet være på minst 1000 BRT. Med "vesentlig ombygging" menes betydelige endringer av lastearrangementet, skroget, framdriftsmaskineriet eller bekvemmeligheten for passasjerene. Fiskefartøy er ikke omfattet av bestemmelsen. 4.6 Jord- og skogbruk, fiskeri, etc. I 5 i avgiftsvedtaket fremgår en særregel om avgiftssatser på produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, og derfor heller ikke av ESA sine retningslinjer for regionalstøtte. Foretak som driver virksomhet innen en næring som faller utenfor EØS-avtalen, beholder ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift fullt ut. Satsene i sone Ia og IVa skiller seg derfor noe fra de generelle satsene. Satser for foretak innen næringer som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalen art. 8: Sone Sats I 14,1 % Ia 10,6 % II 10,6 % III 6,4 % IV 5,1 % IVa 5,1 % V 0 % Foretak som driver næring i sone Ia, kan i henhold til dette beregne avgift med en sats på 10,6 pst. på samtlige lønnskostnader (altså ikke bare innenfor et fribeløp). I sone IVa kan slike foretak benytte en sats på 5,1 pst. (dvs. lik sats som i sone IV), i motsetning til andre foretak som her må benytte en sats på 7,9 pst. Hvilke næringer dette gjelder er angitt med bestemte næringskoder i avgiftsvedtaket 5 første ledd. Se Vedlegg: Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 (utdrag). I likhet med det som gjelder for veitransport, er det den virksomheten foretaket faktisk driver som er avgjørende for om unntaksregelen kommer til anvendelse. Er foretaket registrert under en av de nevnte næringskodene, men helt eller delvis driver annen type virksomhet, vil registreringen ikke være avgjørende. I disse tilfellene vil de ordinære reglene komme til anvendelse. Selv om foretaket er registrert under en kode som faller inn under fiskeri- og landbruksunntaket, vil den omstendighet at foretaket også driver virksomhet som skal følge de alminnelige regler, medføre at de ordinære satsene skal anvendes. Om foretak som har blandet virksomhet vises det imidlertid til nærmere omtale under punkt 5. 15

19 4.7 Svalbard For inntekt som blir skattlagt etter svalbardskatteloven er avgiftssatsen 0 pst. Altså tilsvarende som for sone V. Dette følger av avgiftsvedtaket 3 syvende strekpunkt. Foretak hjemmehørende på Svalbard er fritatt for arbeidsgiveravgift for arbeid som er utført på Svalbard, selv om personene som mottar lønnsutbetalingene ikke er skattepliktige til Svalbard, jf. avgiftsvedtaket 3 syvende strekpunkt. Lønnstrekk etter svalbardskatteloven skal innberettes i halvårlig terminer jf. svalbardskatteloven 5-2 femte ledd. Innberetning av arbeidsgiveravgift i henhold til forskrift 15. desember 1997 nr om skatt til Svalbard 6 (4) er imidlertid inntil videre gjort frivillig. Se også punkt Blandet virksomhet 5.1 Innledning Særreglene i avgiftsvedtaket 4 og 5 bygger på at det enkelte foretak skal betraktes som én enhet. Det er imidlertid gjort unntak for foretak som har blandet virksomhet forutsatt at de har et klart regnskapsmessig skille mellom de ulike typene virksomhet, jf. avgiftsvedtaket 4 tredje ledd og 5 annet ledd. I kravet om regnskapsmessig skille ligger at det skal være mulig å kontrollere hvor stor del av foretakets lønnskostnader mv. som knytter seg til de ulike typene virksomhet. Det vil da lettere kunne avdekkes om støtte i form av redusert sats ytes til virksomhet innen en næring som ikke er berettiget til denne satsen. For ordens skyld presiseres det at reglene om regnskapsmessig skille bare har betydning for hvilken sats som skal legges til grunn og ikke for hvor mange fribeløp som kan oppnås. At et foretak har regnskapsmessig skille mellom ulike typer virksomhet, medfører ikke rett til å beregne mer enn ett fribeløp. For å nyte godt av eget fribeløp, må undervirksomhetene skilles ut som egne juridiske enheter, se punkt 6.1 og punkt Næringer som skal betale avgift etter høyeste sats Driver et foretak både virksomhet omfattet av avgiftsvedtaket 4 første ledd og virksomhet innenfor en generell næring, er hovedregelen at de strengeste reglene må følges for hele foretakets virksomhet. Det vil si at høyeste sats skal gjelde etter at eventuelt et fribeløp er brukt opp. Dette følger av EØS-avtalens statsstøtteregler, hvor vurderingstemaet er foretaket som helhet, dvs. den juridiske enheten. Har foretaket et klart regnskapsmessig skille mellom to typer næringer, kan imidlertid redusert sats anvendes på lønnskostnader knyttet til den generelle næringen, mens høyeste sats skal anvendes for lønnskostnadene knyttet til den delen av virksomheten som er omfattet av avgiftsvedtaket 4 første ledd (etter beregning av fribeløp), jf. avgiftsvedtaket 4 tredje ledd. Oppfylles derimot ikke kravet til regnskapsmessig skille, skal høyeste sats på 14,1 pst. anvendes for hele foretakets lønnskostnader, etter beregning av fribeløp. For foretak i sone I er satsen uansett 14,1 pst., og det vil her ikke ha noe formål å skille regnskapsmessig. 16

20 For foretak i sone Ia vil det heller ikke ha noen betydning å skille regnskapsmessig mellom virksomhet omfattet av avgiftsvedtaket 4 første ledd og virksomhet innenfor en ordinær næring, fordi det her uansett skal betales avgift med en sats på 10,6 pst. innenfor fribeløpet. Det tildeles som nevnt bare ett fribeløp til hvert enkelt foretak. Eksempel: Et foretak driver delvis med bygging av skip for transport som er omfattet av bestemmelsen i 4 første ledd og delvis med bygging av fiskerifartøy som er omfattet av de ordinære reglene. Foretaket er registrert i sone III. Kravet til regnskapsmessig skille er oppfylt. Her kan en benytte en sats på 6,4 pst. for den delen av virksomheten som er omfattet av de ordinære reglene, jf. avgiftsvedtaket 3 fjerde strekpunkt. For den delen av virksomheten som driver med bygging av skip for transport kan arbeidsgiver benytte en sats på 6,4 pst. innenfor fribeløpet. Når fribeløpet er brukt opp skal en for denne delen av virksomheten benytte en sats på 14,1 pst. 5.3 Jord- og skogbruk, fiskeri etc. I de tilfellene et foretak driver både virksomhet omfattet av avgiftsvedtaket 5 første ledd og virksomhet innenfor en generell næring, er utgangspunktet at de ordinære reglene skal benyttes for hele foretaket. Unntak gjelder, på samme måte som over, dersom foretaket oppfyller kravet til klart regnskapsmessig skille mellom de to typene virksomhet. I disse tilfellene vil foretaket kunne betale avgift med lav sats for de lønnskostnader som er knyttet til landbruks-/fiskeridelen, og avgift med ordinære satser for øvrige lønnskostnader, jf. avgiftsvedtaket 5 annet ledd. Hvis klart regnskapsmessig skille ikke foreligger, skal det betales avgift med ordinære satser for samtlige lønnskostnader. Dette vil bare ha praktisk betydning i sone Ia og IVa, da det kun er i disse sonene at det er en differanse mellom satsene i de to næringsgruppene. Eksempel: Et foretak driver delvis med landbruksvirksomhet og delvis med produksjon av elektrisitet ved hjelp av vannkraft. Landbruksdelen er omfattet av bestemmelsen i avgiftsvedtaket 5, mens vannkraftverket er omfattet av de ordinære reglene. Foretaket er registrert i sone Ia. Kravet til regnskapsmessig skille er oppfylt. Her vil en kunne benytte en sats på 10,6 pst. for den delen av virksomheten som driver med landbruk. For den delen av virksomheten som produserer elektrisitet vil en kunne benytte satsen på 10,6 pst. innenfor fribeløpet. Når fribeløpet er brukt opp vil en for den sistnevnte delen av virksomheten måtte benytte en sats på 14,1 pst. 6 Fribeløpet 6.1 Innledning For foretak innen de generelle næringer gjelder det en fribeløpsordning i sone Ia, jf. avgiftsvedtaket 3 annet strekpunkt. For foretak som driver veitransport gjelder en tilsvarende fribeløpsordning, men med et lavere fribeløp enn for de generelle næringer, jf. avgiftsvedtaket 3 annet strekpunkt annet punktum. Det gjelder også en fribeløpsordning for foretak som er omfattet av avgiftsvedtaket 4, det vil si næringer som skal betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats uavhengig av beliggenhet, se nærmere definisjon av disse i punkt 4.5. Det gis bare ett fribeløp per foretak. Med foretak forstås juridisk enhet, jf. lov om Enhetsregisteret av 3. juni 1994 nr. 15 (enhetsregisterloven) 2 og 4 første ledd. Statistisk sentralbyrå har i sine retningslinjer, Regler og rutiner for ajourhold av bedrifts og foretaksregisteret tatt inn en definisjon av begrepet juridisk enhet. 17

Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2013

Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2013 Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2013 meldinger SKD 5/13, 2. april 2013 Rettsavdelingen, innkreving Det er foretatt enkelte presiseringer vedrørende reglene om ambulerende virksomhet og arbeidsutleie,

Detaljer

Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2014

Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2014 meldinger SKD 4/14, 1. juli 2014 (gjeldende fra 1. juli 2014) Seksjon for innkreving Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2014 ESA har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte, dette medfører betydelige

Detaljer

Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2015

Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2015 meldinger SKD 1/15, 6. januar 2015 Seksjon for innkreving, Rettsavdelingen Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2015 Reglene om differensiert arbeidsgiveravgift ble endret fra og med 1. juli 2014, som

Detaljer

Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2016

Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2016 meldinger SKD 1/16, 4. januar 2016 Seksjon for innkreving, Rettsavdelingen Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2016 Som en følge av EFTA-domstolens dom 23. september 2015 ble en del av ESAs vedtak

Detaljer

Veiledning til terminoppgaven for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, RF-1037

Veiledning til terminoppgaven for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, RF-1037 Veiledning til terminoppgaven for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, RF-1037 Sist oppdatert: 16.12.2011 Innledning Hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november skal arbeidsgiver

Detaljer

Nye regler for DA-ordningen. Utfordringer knyttet til endringene i differensiert arbeidsgiveravgift for energisektoren og transportsektoren

Nye regler for DA-ordningen. Utfordringer knyttet til endringene i differensiert arbeidsgiveravgift for energisektoren og transportsektoren Nye regler for DA-ordningen Utfordringer knyttet til endringene i differensiert arbeidsgiveravgift for energisektoren og transportsektoren Ny ordning med differensiert arbeidsgiveravgift gjeldende fra

Detaljer

Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2010

Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2010 Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2010 meldinger Det er i avgiftsvedtaket for 2010 foretatt en omstrukturering av vedtakets oppbygging. Dette er gjort for å gjøre vedtaket mer oversiktlig og reglene

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

meldinger SKD nr. 6/08, 5. mars 2008

meldinger SKD nr. 6/08, 5. mars 2008 Skatteetaten meldinger SKD nr. 6/08, 5. mars 2008 Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2008 Det er ikke gjort betydelige endringer i reglene om beregning av arbeidsgiveravgift fra 2007 til 2008. Endringene

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2003

Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2003 Skattedirektoratet meldinger SKD nr. 8/03, 4. april 2003 Arbeidsgiveravgift til folketrygden for 2003 Avgiftssatsene for arbeidsgiveravgiften til folketrygden for 2003 er i avgiftssone 1: 14,1 prosent,

Detaljer

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner MINIGUIDE Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skatte pliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv til formål».

Detaljer

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skattepliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv

Detaljer

Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven

Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven Skattedirektoratet meldinger SKD 10/04, 22. november 2004 Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven Fra og med 1. juli 2004 er reglene om merverdiavgift endret slik at

Detaljer

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

INFORMASJON OM REGELVERKET VEDRØRENDE ANSVAR FOR RAPPORTERING AV LØNN

INFORMASJON OM REGELVERKET VEDRØRENDE ANSVAR FOR RAPPORTERING AV LØNN INFORMASJON OM REGELVERKET VEDRØRENDE ANSVAR FOR RAPPORTERING AV LØNN 2 BDO AS INFORMASJON OM REGELVERKET VEDRØRENDE ANSVAR FOR RAPPORTERING AV LØNN Innledning Denne publikasjonen er utarbeidet med det

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Høringsnotat - forslag om endret forfallsfrist for betaling av lønnstrekk til Svalbard

Høringsnotat - forslag om endret forfallsfrist for betaling av lønnstrekk til Svalbard Sak: 15/3505 30.09.2015 Høringsnotat - forslag om endret forfallsfrist for betaling av lønnstrekk til Svalbard Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn og gjeldende rett... 3 3 Departementets

Detaljer

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf Vedlegg 1 PricewaterhouseCoopers DA Skippergata 35 Postboks 6128 N-9291 Tromsø Telefon 02316 NOTAT 28. juni 2004 Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal

Detaljer

A-MELDINGEN ARBEID OVER LANDEGRENSER

A-MELDINGEN ARBEID OVER LANDEGRENSER Rapporteringsplikt Avgiftsplikt Trekkplikt Elektronisk innrapportering Eksempler A-MELDINGEN ARBEID OVER LANDEGRENSER HANNE METTE JANSON Arbeidsgiveres plikter arbeid over landegrensene Nærmere om rapporterings-/opplysningspliktens

Detaljer

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp.

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp. meldinger SKD 3/14 11. mars 2014 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

meldinger Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Skattedirektoratet

meldinger Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Skattedirektoratet Skattedirektoratet meldinger SKD 12/04 26. november 2004 Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Fra 1. januar 2005 er satsene for

Detaljer

Høringsnotat. Merverdiavgiftsloven 6-6, jf merverdiavgiftsforskriften 6-6-1 flg Forslag til endring i merverdiavgiftsforskriften

Høringsnotat. Merverdiavgiftsloven 6-6, jf merverdiavgiftsforskriften 6-6-1 flg Forslag til endring i merverdiavgiftsforskriften Høringsnotat Merverdiavgiftsloven 6-6, jf merverdiavgiftsforskriften 6-6-1 flg Forslag til endring i merverdiavgiftsforskriften Innledning Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014 ble det vedtatt å

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om strukturavgift og Strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten.

Forskrift om endring av forskrift om strukturavgift og Strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten. Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-81-2008 (J-81-2006 UTGÅR) Bergen, 17.4.2008 IE/EW Forskrift om endring av forskrift om strukturavgift

Detaljer

A-MELDINGEN ARBEID OVER LANDEGRENSER

A-MELDINGEN ARBEID OVER LANDEGRENSER Rapporteringsplikt Avgiftsplikt Trekkplikt Elektronisk innrapportering Eksempler A-MELDINGEN ARBEID OVER LANDEGRENSER HANNE METTE JANSON Arbeidsgiveres plikter arbeid over landegrensene Nærmere om rapporterings-/opplysningspliktens

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 Elektroniske kommunikasjonstjenester Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 12.11.2014 Hva er elektroniske kommunikasjonstjenester EKOM er tjenester som omfatter tilgang til offentlig

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

Statsbudsjettet 2011 Endringer i merverdiavgiftsloven mv. Stortingets vedtak om merverdiavgift

Statsbudsjettet 2011 Endringer i merverdiavgiftsloven mv. Stortingets vedtak om merverdiavgift Statsbudsjettet 2011 Endringer i merverdiavgiftsloven mv. Stortingets vedtak om merverdiavgift meldinger SKD 9/10 15. desember 2010 Rettsavdelingen, avgift Med virkning fra 1. juli 2011 innføres merverdiavgiftsplikt

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Denne miniguiden gir en kort innføring i pliktene til idrettslag og ideelle organisasjoner på lønnsområdet. Les mer Du finner mer detaljert

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din...

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din... Oslo kommune Kemnerkontoret Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma Det handler om skatten din... Slik leser du brosjyren Brosjyren gjelder for pass av barn under

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015 Høring om endringer i forskrift om id-kort for bygge- og anleggsplasser og i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter nytt navn på id-kort i bygge- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen

Detaljer

Registreringsplikt Rapportering og betaling Lønnsoppgaveplikt Skattetrekk Arbeidsgiveravgift

Registreringsplikt Rapportering og betaling Lønnsoppgaveplikt Skattetrekk Arbeidsgiveravgift ARBEIDSGIVERE Arbeidsgivere med kontorkommune Kristiansund skal sende inn terminoppgave for forskuddstrekk og beregningsoppgave for arbeidsgiveravgift samt betaling av dette til skatteoppkreveren i Kristiansund.

Detaljer

Forbruksavgift på elektrisk kraft

Forbruksavgift på elektrisk kraft Forbruksavgift på elektrisk kraft Temadag i regi Energi Norge 8. september 2010 Erlend Sandnes TAD SA SAS Toll- og avgiftsetaten www.toll.no Side 2 Særavgiftsavdelingen Særavgiftsavdelingen (SA) Avdelingsdirektør:

Detaljer

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA.

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA. Høringsnotat om utkast til forskrift om kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-godkjente forsknings- og utviklingsprosjekt for inntektsårene 2002, 2003 og 2004 Bakgrunn Moderniseringsdepartementet

Detaljer

Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU)

Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Myndighetenes rolle og erfaringer med utenlandsk arbeidskraft 20. oktober 2009 Lise Abelsnes Statistikk Registrerte utenlandske virksomheter med oppdrag i

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere mv.) DATO: LOV-2012-06-22-33 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8

Detaljer

Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk sokkel

Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk sokkel November 2008 - Opplag: 10.000 - Trykk: Aske Trykk AS (www.aske.no) RF-2025 B. Kontaktinformasjon Brønnøysundregistrene for spørsmål om organisasjonsnummer Postadresse: NO-8910 BRØNNØYSUND, NORGE Telefon:

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG 1 OSL04.doc (ajour v15) OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - A/S FERRO Merdiavgift = 25% av netto fakturabeløp, MAV(merverdiavgiftsvedtaket) 2 = 25/125 = 1/5 av bruttobeløpet. (Se post 1 mva = 648

Detaljer

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet meldinger SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen 1 Innledning 2 Avgrensninger 3 Nærmere om skattekrav og krav på arbeidsgiveravgift 3.1 Hjemmel

Detaljer

Forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret

Forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret Forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret DATO: FOR-2008-08-18-942 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 9 s 1433 IKRAFTTREDELSE: 2008-09-01 ENDRER:

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETER FRA EØS-/EFTA-OMRÅDET

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETER FRA EØS-/EFTA-OMRÅDET INFORMASJON TIL VIRKSOMHETER FRA EØS-/EFTA-OMRÅDET Driver du næringsvirksomhet i Norge? 1 Driver du næringsvirksomhet i Norge? Side 3: Opphold For å kunne jobbe i Norge, trenger de fleste en oppholdstillatelse

Detaljer

Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat

Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat BDO AS v/advokat Anne Mette Torjussen 27.03.2014 Agenda Gjennomgang av skattereglene knyttet til ansattes bruk av arbeidsgivers

Detaljer

Endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen) Therese Danielsen og Siri Chen, Skattedirektoratet 12. september 2014, Bodø

Endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen) Therese Danielsen og Siri Chen, Skattedirektoratet 12. september 2014, Bodø Endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen) Therese Danielsen og Siri Chen, Skattedirektoratet 12. september 2014, Bodø Bakgrunn Differensiert arbeidsgiveravgift = statsstøtte

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) MARS 2010 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

FINANSDEPARTEMENTET 2. JULI 2009

FINANSDEPARTEMENTET 2. JULI 2009 FINANSDEPARTEMENTET 2. JULI 2009 HØRINGSNOTAT FORSLAG OM LOVHJEMLER FOR SKATTEETATEN TIL Å GJØRE OPPGAVER MED FORHÅNDSUTFYLTE OPPLYSNINGER TILGJENGELIG FOR MOTTAKERNE 1. INNLEDNING Finansdepartementet

Detaljer

Lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv.

Lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv. Lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv. DATO: LOV-2008-03-14-6 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 3 s 467 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

1 Grunnkrav for avgiftsplikt

1 Grunnkrav for avgiftsplikt 1 Grunnkrav for avgiftsplikt Lov om merverdiavgift (mval.) ble vedtatt 19. juni 1969. I henhold til denne loven har Finansdepartementet og Skattedirektoratet gitt en rekke forskrifter, rundskriv og meldinger.

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Desember 2003 Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Side 1 L:\02_2588_notat_vs.doc 1. BAKGRUNN OG SAMMENDRAG Skattereglene for individuelle

Detaljer

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementet har i forbindelse med ikrafttredelsen 1. januar

Detaljer

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref. 11/2262. Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmer i Oslo forliksråd

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref. 11/2262. Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmer i Oslo forliksråd 1 8 OKT2011 DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref. 201010375-/IDS Vår ref. 11/2262 Dato ig.10.2011 Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige

Detaljer

FOR 2002-12-03 nr 1352: Forskrift om påleggstrekk.

FOR 2002-12-03 nr 1352: Forskrift om påleggstrekk. Side 1 av 5 FOR 2002-12-03 nr 1352: Forskrift om påleggstrekk. DATO: DEPARTEMENT: FOR-2002-12-03-1352 FIN (Finansdepartementet) AVD/DIR: Skattelovavd. PUBLISERT: 12002 hefte 17 IKRAFTTREDELSE: 2003-01-01

Detaljer

Brukerveiledning for ansatte- registreringsskjema for egne sidegjøremål i Personalportalen (PagaWeb)

Brukerveiledning for ansatte- registreringsskjema for egne sidegjøremål i Personalportalen (PagaWeb) Brukerveiledning for ansatte- registreringsskjema for egne sidegjøremål i Personalportalen (PagaWeb) I Innledning Sidegjøremålsregisteret skal verne om universitetets omdømme og de tilsattes tillit og

Detaljer

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 24.06.2015 Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 Endringer i AML fra 1. juli 2015 Midlertidige ansettelser Fireårsregelen Beredskapsvakt Gjennomsnittsberegning Overtid Søn- og helgedagsarbeid

Detaljer

Høring - forslag om fradrag for innbetalinger til utenlandske pensjonsordninger

Høring - forslag om fradrag for innbetalinger til utenlandske pensjonsordninger Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato Heidi Skevik 05.12.2014 09.03.2015 Telefon Deres referanse Vår referanse 22 07 80 52 12/5182 2014/908137 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Att:

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sarpsborg 05.02.2016 Svar på høring - forslag om endret fastsetting av grunnlaget for korttidsytelsene Infotjenester er en rådgivningsbedrift

Detaljer

Tåler din organisasjon bokettersyn?

Tåler din organisasjon bokettersyn? Skatt og arbeidsgiveravgift For frivillige og ideelle organisasjoner Tåler din organisasjon bokettersyn? Kemneren i Bergen Dagens tema Skattebetalingsordningen i Norge Idrettslaget som arbeidsgiver Lønnsutbetalinger

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

Ny bokføringslov endring av merverdiavgiftsloven 32 - endringer i forskrifter til merverdiavgiftsloven

Ny bokføringslov endring av merverdiavgiftsloven 32 - endringer i forskrifter til merverdiavgiftsloven Skattedirektoratet meldinger SKD 3/05, 26. januar 2005 Ny bokføringslov endring av merverdiavgiftsloven 32 - endringer i forskrifter til merverdiavgiftsloven I forbindelse med innføringen av ny lov 19.

Detaljer

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK)

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) Faglig forum, Nordland, Oslo 18. okt. 13 Gard Bonner Enhet for elektriske anlegg 1 Generelt

Detaljer

Avgift på elektrisk kraft

Avgift på elektrisk kraft Avgift på elektrisk kraft Riktig innkreving av avgifter tips etter revisjon av selskaper siste år Erlend Sandnes TAD SA SAS 6. september 2011 Agenda Innledning: presentasjon og en kort innføring Redusert

Detaljer

16 JUN 2010. Høring om ny forskrift om id-kort for renholdsbransjen - uttalelse fra Arbeidsog velferdsdirektoratet M OTTATT ARBEIDSDEPARTEMENTET

16 JUN 2010. Høring om ny forskrift om id-kort for renholdsbransjen - uttalelse fra Arbeidsog velferdsdirektoratet M OTTATT ARBEIDSDEPARTEMENTET // Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo M OTTATT 16 JUN 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTET Saksbehandler Ørjan Mydland, Aa-registeret Deres ref: Vår ref: g Vår dato: Ge0 It) /000 e2, Høring om ny forskrift

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Vidar Hauge Halvorsen, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Knut

Detaljer

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011)

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) Lovvedtak 47 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) I Stortingets møte 5. april 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i revisorloven

Detaljer

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Agenda Utenlandske arbeidstakere i Norge skatt Rapporteringsforpliktelser

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

5 Transport. 5.1 Hovedregler for mva. på transport. 5.2 Selgers transport.

5 Transport. 5.1 Hovedregler for mva. på transport. 5.2 Selgers transport. 5 Transport 5.1 Hovedregler for mva. på transport. Transport vil som en særskilt tjenestegruppe kunne omfattes av vegfritaket på samme måte som tjenesteyting på selve veginnretningen. Det kan oppstilles

Detaljer

IM 2012-003V14. 1. Registrering i DUF. Kriterier / Prosess Personopplysninger. Vedtak

IM 2012-003V14. 1. Registrering i DUF. Kriterier / Prosess Personopplysninger. Vedtak IM 2012-003V14 Standard for god saksbehandling - avslag oppholdstillatelse til utsendte arbeidstakere utf 6-13 1. Registrering i DUF Personopplysninger Vedtak Korrespondanse Navn på søker Aliasidentitet

Detaljer

Vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007.

Vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007. Vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007. Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 28. november 2006 med hjemmel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai 1814 75 litra

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv.

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. DATO: LOV-2008-12-19-123 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 14 s 1977 IKRAFTTREDELSE: Kongen fastset. ENDRER:

Detaljer

ROV-personell PTIL/PSA

ROV-personell PTIL/PSA ROV-personell Aml. 1-2 (2), litra a) 1-2. 1 Hva loven omfatter (1) Loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, 2 med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven. (2) Unntatt fra loven

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Skatteetaten Miniguide for Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) 1 Utenlandske

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Av advokatene Marco Lilli og Jarle Ringheim INNLEDNING Som Kluge Advokatfirma DA redegjorde for i nyhetsbrev i mars i år, skapte spørsmålet om innføring av Direktiv

Detaljer

Høringsnotat - Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode Innrapportering av fagforeningskontingent

Høringsnotat - Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode Innrapportering av fagforeningskontingent Sak:15/547 13. mai 2015 Høringsnotat - Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode Innrapportering av fagforeningskontingent INNHOLD 1 Kapittel 1 Opplysningsplikt for offentlig

Detaljer

NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015

NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015 NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015 NAV Internasjonalt National Office for Social Insurance Abroad Lokalisert i Oslo sentrum 250 medarbeidere fra 35 land 30 språk Brukere i 170 land Etablert

Detaljer

(Foreløpig utgave) Finansdepartementet Kap. 5700, 572, 909, 1320, 1350 og 1360. Prop. 118 S

(Foreløpig utgave) Finansdepartementet Kap. 5700, 572, 909, 1320, 1350 og 1360. Prop. 118 S () Finansdepartementet Kap. 5700, 572, 909, 1320, 1350 og 1360 Prop. 118 S (2013-2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2014 (endring av den differensierte

Detaljer

INNHOLD. LOV 2004-12-10 nr 76: Lov om arbeidsmarkedstjenester

INNHOLD. LOV 2004-12-10 nr 76: Lov om arbeidsmarkedstjenester LOV 2004-12-10 nr 76: Lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven). DATO: LOV-2004-12-10-76 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2004 hefte 14 IKRAFTTREDELSE: 2005-07-01 SIST-ENDRET:

Detaljer

Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter2

Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter2 Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter2 Del 2: Arbeidsgiveravgiften Beregning og oppgjør Innhold Forord Side 4 1. Alminnelig orientering om arbeidsgiveravgiften 5 1.1 Innledning 5 1.2 Hvem skal betale

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

DET KONGELIGE FINANS- OG TOLLDEPARTEMENT

DET KONGELIGE FINANS- OG TOLLDEPARTEMENT DET KONGELIGE FINANS- OG TOLLDEPARTEMENT KONTOR: AKERSGATEN.42 - TELEFON (021 34 44 31 TELEFAX: (02) 34 95 11 TELETEX: 21 444 FDEP N. TIL FINANSDEPARTEMENTET POSTADRESSE : POSTBOKS 8008 DEP., 0030 OSLO

Detaljer

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE Adressemekling Oppdatert februar 2012 Innhold Adressemekling... 1 INNLEDNING... 1 AKTØRENE... 1 1. Når kan man foreta mekling uten samtykke?... 2 2. Når krever bruk av adresselister samtykke?... 3 3. Den

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

1 INNLEDNING... 4 2 UTSKRIFT AV LØNNS- OG TREKKOPPGAVER... 8 3 NYTT I 2006... 14

1 INNLEDNING... 4 2 UTSKRIFT AV LØNNS- OG TREKKOPPGAVER... 8 3 NYTT I 2006... 14 INNHOLD INNHOLD Lønns- og trekkoppgaver i Mamut Business Software 1 INNLEDNING... 4 1.1 Nyttig å vite før utskrift av lønns- og trekkoppgaver... 4 1.1.1 Ny utgave av lønns- og trekkoppgave og Årsoppgave...

Detaljer