Høringsinnspill til Skyfritt inkluderende oppvekstmiljø for barn og unge i Bergen. Saksnummer 2018/53586

Transkript

1 FORANDRINGSFABRIKKEN KUNNSKAPSSENTER Fra: SkoleProffene og Forandringsfabrikken Til: Bergen kommune, Høringsinnspill til Skyfritt inkluderende oppvekstmiljø for barn og unge i Bergen. Saksnummer 2018/53586 Om Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er et kunnskapssenter, som innhenter erfaringer og råd fra barn rundt i Norge om hvordan skole og hjelpesystemene oppleves. Erfaringer om møtene med systemene og barnas råd til forandringer oppsummeres som kunnskap fra barn og løftes frem uten analyser fra voksne. Grunnideen er at for å lage nyttige tjenester, må vi lytte til dem som bruker tjenesten hver dag. Forandringsfabrikken er organisert som en ideell stiftelse, og jobber med undersøkelser, formidling og fagutvikling. Forandringsfabrikken gjennomfører undersøkelser med barn og unge som informanter. Forandringsfabrikken har møtt over 5000 barn i skolen, 1200 barn i barnevernet, 600 i psykisk helsevern og 300 som har opplevd vold eller overgrep. Vi har gjennomført fem dybdeundersøkelser blant over 5000 barn i skolen siden Dette er de største undersøkelsene: Morgendagens skole. Råd fra 3000 barn i skolen om læring Forandre med varme. Råd fra over 700 barn i skolen om trivsel Når skolen ikke passer. Råd fra over 200 elever som strever på skolen Når sorg kommer brått. Råd fra 155 barn om hvordan skolen kan hjelpe Å tenke så det knaker. Råd fra 70 evnerike barn til skolen En undersøkelse blant barn som har plaget andre (mobbing) kommer våren 2019 Alle innspill i dette høringsdokumentet bygger på hovedsvarene fra barn som kommer frem i undersøkelsene barns kunnskap. Om SkoleProffene Unge som har gitt svar i undersøkelsene, kan være med videre som proffer, hvis de vil. Da kan de være med å presentere hovedsvar og egne erfaringer til fagfolk, myndigheter og studenter, gjennom foredrag, møter og undervising. SkoleProffene har førstehåndskunnskap om hvordan det er å være elev i norsk skole i dag. Noen har gode erfaringer, andre har få gode erfaringer, men alle ønsker å bidra med konkrete råd til forandringer,for at skolen skal bli bedre for elevene som kommer etter. 1

2 Innspill fra Forandringsfabrikken og SkoleProffene: Først og fremst, tusen millioner takk til Bergen kommune fra SkoleProffene for at dere har lyttet godt til barn og tatt Forandre med varme inn i Skyfritt. Det tror vi er veldig klokt av dere. Vi heier på den viktige ambisjonen om at ingen barn skal ha mørke skyer hengende over seg. VÅRE VIKTIGSTE INNSPILL OPPSUMMERT: Vi oppsummerer her våre viktigste innspill, som forklares grundigere senere i teksten: 1. MOBBING SKJER NÅR DET ER UTRYGT: Mange barn som plager andre, har blitt plaget selv først. Enten av andre barn, eller av voksne. Det viser våre dybdeundersøkelser der vi spør barna direkte. Plaging (mobbing) skjer når det er utrygghet i et rom. Løsningen er å skape trygghet, og det er her skolens viktigste innsats mot mobbing må ligge. Evnen til å skape trygghet og fellesskap må bli skolenes kjernekompetanse. 2. ATFERD ER ET SPRÅK : Ingen barn ønsker å være slemme eller å være et problem. Barnet prøver så godt det kan å kommunisere hvordan det har det med sin atferd. Dårlig oppførsel, uro eller plaging av andre har som oftest en årsak. Ingen tiltak eller programmer som bare korrigerer barns atferd må iverksettes. De voksne må heller jobbe med å nå inn til barnet og finne årsakene. Det er det eneste som er virkningsfullt på sikt. 3. BARNET ER HOVEDPERSONEN: Et hovedsvar fra barn er at voksne samarbeider for mye med hverandre uten å snakke med barnet først. Da oppstår to problemer: Det ene er at problemanalysen kan være helt feil hvis voksne gjør for mange antagelser og samarbeider mer med hverandre enn med barnet. Tiltakene treffer ikke og hjelpen blir ikke nyttig. Problem nummer to oppstår hvis den som skal hjelpes eller endre seg, ikke har eierskap til løsningene. Da er ikke motivasjon der. Voksne må huske på at det er barnets liv det gjelder, enten saken gjelder mobbing eller mistanke om omsorgssvikt. Barnet må ikke bare få medvirke litt av og til. Når informasjon om barnet deles med foreldre eller andre systemer, og når løsninger skal lages, må barnets virkelighetsbeskrivelse og ønsker legges til grunn. Hvis ikke, blir ikke hjelpen så hjelpsom. KONKRETE INNSPILL TIL SKYFRITT: 1. INNLEDNING I dokumentet står det referert til ulike definisjoner av mobbing, både på individnivå og som sosiale prosesser på avveie. Kunnskap fra barn hovedsvarene i våre undersøkelser- sier tydelig at det er veldig lite nyttig å peke ut enkelte barn som mobbere eller mobbeofre. Merkelapper stigmatiser, og skaper roller det er vanskelig å komme ut av igjen. Et svar som går igjen fra mange av informantene våre som har plaget andre (såkalte mobbere ) er en sterk følelse av spis eller bli spist. En stor andel av de som plager andre, har blitt plaget først selv. Enten av medelever, lærere eller av omsorgspersoner. De beskriver en grunnleggende følelse av utrygghet. De bestemmer seg for å ta igjen, at de har fått nok. Det var ingen voksne hjalp dem da de trengte det, og derfor må de kjempe for seg selv. 2

3 Vi som gjør slemme ting, vil helst ikke være slemme. Vi blir ofte tøffe utenpå, men veldig små inni. For noen av oss blir det uvaner og roller vi sitter fast i. Men det vi gjør er oftest reaksjoner på noe vi kjenner på. - Fra magasinet Forandre med varme (2016). INNSPILL TIL STRATEGIEN 5.2 Team Skyfritt Fra høringsnotatet: Team SKYFRITT skal ha en nøytral rolle i håndtering av mobbesaker. Barn, unge og foresatte kan henvende seg direkte til teamet om de opplever at de ikke får den hjelpen de trenger fra egen skole, og Team SKYFRITT skal veilede både elever, foresatte og ansatte i krevende saker. (...) Team SKYFRITT må innrettes slik at det etableres gode samarbeidsrutiner mellom de ulike instanser som er involvert i mobbesaker fra barnehage, skole og fritidsarenaer, (eksempelvis idrettslag) til byombudet, mobbeombudet i Hordaland og fylkesmannen i Hordaland. (...) Det vil bli vurdert om man trenger et eget mobbeombud. Norge har jobbet i veldig mange år mot mobbing, uten at det har gitt særlig store resultater. Et team kan være bra hvis de gjør de riktige tingene, men kan også ha null effekt. Et team utenfra kan også oppleves skummelt for barn, og gjøre situasjonen mer dramatisk. Det aller viktigste er innholdet i arbeidet, ikke organiseringen av et team i seg selv. Teamet må jobbe veldig klokt. En veldig viktig grunn til at arbeidet mot mobbing ikke har fungert, er at politikere og skoler setter i gang tiltak som egentlig er brannslukking, og ikke brannforebygging. Når et hus står i full flamme, har situasjonen allerede gått altfor langt. Det viktigste er ikke å sette i gang aktivitet i seg selv, men at aktiviteten som gjøres er riktig. Målet må være at brann ikke skal oppstå. Det aller viktigste arbeidet mot mobbing er hva skolene selv gjør hver eneste dag for å skape fellesskap, trygghet og trivsel. Å jobbe med relasjoner, at voksne og barn kjenner hverandre og er trygge på hverandre. Relasjonsarbeid er både det beste forebyggende arbeidet, og det som må gjøres når det er uro og kaos. Det krever at voksne har en grunnleggende kompetanse til å skape trygghet og bygge relasjoner, i tillegg til å lære bort fag. Mer om kompetanse i punkt 5.4. Her er noen viktige råd til team Skyfritt, som bygger på svar fra over 5000 barn: Samarbeid med barn: Det er veldig viktig å huske på at barna er hovedpersonene. Skyfritt bør passe på at verken teamet eller andre voksne antar for mye om situasjonen eller lager alle løsninger uten at barna er med. Barna som er involvert i saken må få beskrive sin virkelighet i et trygt rom, også små barn. Mange voksne mener godt. De vil beskytte barn ved å holde tilbake informasjon om situasjonen, eller lage løsninger på vegne av barnet. Men barn forteller oss at man beskytter barn best ved å gi ærlig informasjon. Samarbeid med barnet er helt grunnleggende for å få riktig bilde av situasjonen, og for å kunne hjelpe. Det handler ikke om at barn skal få bestemme alt, voksne må lede, men barns ønsker og situasjonsbeskrivelse må tas på dypt alvor. 3

4 Innhent tilbakemeldinger fra barn: Innhent kunnskap fra barn om hvordan det er lurt å jobb i teamet, da vil dere få mange gode råd. Spør hele klasser eller trinn om hva som er nyttige måter å jobbe på, og hva som ikke er så nyttig. Involver mange typer barn og unge i arbeidet deres, også de stille og de sinte, ikke bare de flinkeste og mest taleføre. Stopp uro med varme: Uro må alltid stoppes, og konflikter må løses, men det må alltid gjøres med varme. Voksne må undre seg over det barnet sier eller gjør, komme til bunns i årsaker, og hjelpe til å finne løsninger sammen med barnet. Straff, harde ord og bortvisning gjør barn små og lukker dørene inn igjen til fellesskapet. Selv de som plager andre må møtes med varme og inkludering, fordi det er det eneste virkningsfulle over tid. 5.3 Styrke det systematiske arbeidet gjennom bruk av programmer og Videreføre satsing på tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Fra høringsinnspillet: I den grad en kan konkludere, så kan en si at programmer i seg selv er ikke er en garanti mot mobbing eller krenkelser. Det ser vi ved at andelen elever som opplever seg mobbet ikke blir lavere, hverken i Bergen eller nasjonalt. På tross av bruk av programmer. Uansett hvilket syn en har på programmer, tyder andel barn og unge som opplever seg mobbet på at det fremdeles mangler bevissthet og kunnskap om mobbing på skolene og at skolene mangler systematiske tiltak for å forebygge, håndtere og stoppe mobbing. Programmene er derfor omdiskuterte, og nasjonalt ser en nå at interessen for de tradisjonelle programmene er synkende fra kommuner og skoler.(...) Programmer gir heller ikke garanti for god praksis i skolen. Grunnleggende viktig for at programmer eller tiltak skal virke, i følge barn, er at de: - Bygger på et varmt barnesyn og verdier - Ser på atferd som et språk Barnesyn og verdier grunnmuren for god profesjonalitet: Helt grunnleggende for å kunne hjelpe barn, er barnesynet- hvordan vi møter barn- og hvilke verdier vi møter dem med. Barn merker fort hva som er den voksnes holdning til dem. Skoler kan være bevisste på at roller, merkelapper og fordommer ikke får sette seg - hverken i kollegier, blant foreldre eller medelever. Mange elever føler seg dømt og stemplet av voksne og medelever. Da blir veien tilbake til fellesskapet vanskelig, og de kan bli sinte og motløse. Dette arbeidet starter på lærerværelset, og handler om hvordan voksne tenker om barn og snakker om dem. Barnesyn Barn og unge rundt i Norge har laget forslag til barnesyn og verdier, som alle som jobber med barn kan jobber etter: Barn og unge har mye kunnskap om livet sitt. De er like mye verdt som voksne. De trenger kjærlighet. De må bli trodd, og tatt på dypt alvor. 4

5 Verdier Dette er verdier som gode voksne bør bære inni seg, i følge barn: ÅPENHET: betyr at de voksne deler litt om seg og fra sine liv. Dette er grunnleggende og avgjørende for at elevene skal kunne kjenne seg trygge. Åpenhet handler også om ærlighet barn må få ærlig informasjon som de kan forstå. SAMARBEID: betyr at de voksne vet at elevene har mye kunnskap om hvordan de kan lære og trives. De inviterer til prater om det som er viktig for elevene, og de har et reelt ønske om å høre elevenes syn på saken. KJÆRLIGHET (menneskevarme): betyr at de voksne møter elevene med varmt og åpent kroppsspråk, varme øyne, rolig stemme og ord som gjør at elevene kan oppleve trygghet. Med varme i bunnen kan voksne trygt sette grenser og ha tydelige forventninger. YDMYKHET: betyr at de voksne i skolen lytter med hodet og hjertet når en elev forteller. De jobber hardt for å forstå. De tror på elevene og tar det de prøver å si på dypt alvor. De er nysgjerrige på elevene sine og deres beskrivelse av hvordan ting oppleves. De innrømmer egne feil og sier unnskyld og takk - det gir respekt og gjør voksne mer menneskelige. Forstå at atferd er et språk Veldig mange barn har dårlige erfaringer med at fokuset rettes mot barnets «atferd», som skal endres av voksne. Men atferd er «et språk», der barnet kommuniserer så godt det klarer hvordan det har det. Ingen kan vite hvordan et barn har det inni seg ved å bare se på oppførselen. Hvis et barn kjenner på vanskelige følelser som uro, utrygghet, redsel, sorg eller ensomhet, kan dette komme ut i mange ulike «språk» eller uttrykk. Noen barn bærer på tunge og vonde opplevelser. De greier ikke alltid å fortelle med ord - eller de har prøvd, men gitt opp. For noen blir uvaner og roller noe de sitter fast i. Det gjør ikke at det er greit å oppføre seg dårlig mot andre, og det må alltid stoppes, men det er veldig viktig at voksne forstår at det kan handle om noe. Noen barn bråker, er frekke, gjør slemme ting eller plager andre. Ofte blir dette snakket om som mobbing eller atferdsvansker. Denne oppførselen får ofte oppmerksomhet fra voksne. Barn kan få kjeft, anmerkninger, belønning for å slutte, utvises eller annen type konsekvens eller straff. Andre ganger prøver voksne å overse denne oppførselen, for heller å ha fokus på når barn gjør gode ting. Barn ber om at voksne forsøker å finne ut hva barn prøver å fortelle. De ber voksne om å ikke bare prøve å få vekk atferden med ulike varianter av straff og belønning. Det kan ha en virkning i øyeblikket, men det fungerer ofte ikke over tid. Det kan være veldig vondt for barn som prøver å fortelle noe og å bli møtt av voksne som ikke forstår. For barnet som vi prøver å endre atferden til, er følelsen de går med inni seg ofte hovedproblemet. Voksne må ta tak i rota av problemet, hvis atferden skal kunne endres. Å ta vekk atferd kan bidra til å skjule det som kjennes vanskelig. Det kan også gjøre at barn får det enda vanskeligere. Belønning eller straff kan få et barn slutte å bråke eller plage andre. 5

6 Men barnet får det ikke bedre inni seg. Problemet er ikke løst, det finner bare andre former. Atferd må møtes med undring og nysgjerrighet, hvis den voksne skal nå inn. I samarbeid med barnet kan den voksne finne ut hva barn faktisk trenger hjelp med og hvilke løsninger barnet kan oppleve som nyttige. Grenser skal settes, men de må settes med klokhet. Barn må hjelpes inn i felleskapet igjen, med løsninger og varme, ikke pekes ut som et problem som skal «fikses» av voksne. Dette handler ikke bare om å være snill, det handler om å gjør det som virker. 5.4 Kompetanse for et inkluderende fellesskap I høringsinnspillet står det: Å skape et inkluderende fellesskap i barnehage og skole handler om samspillet, samholdet og relasjonen mellom alle aktører her. Forståelsen av hva mobbing er, peker særlig på det ansvaret de voksne har, og da handler det om alle de ansattes barneog elevsyn, om deres verdier og holdninger, og hvordan de ansatte møter barn, elever og foresatte. (...) Byrådet mener at barnehage-, lærer og trenerrollen må profesjonaliseres med hensyn til kompetanse knyttet til det å skape et inkluderende fellesskap. Det må arbeides systematisk, langsiktig og målbevisst med holdninger og kompetanse hos alle ansatte for å skape et godt og inkluderende leke- og læringsmiljø. Kommunen har forstått noe veldig viktig og avgjørende i arbeidet mot mobbing: Skolenes grunnleggende kompetanse må være evnen til å skape trygghet og inkluderende fellesskap for alle elevene. I følge hovedsvar fra barn henger dette også tett sammen med læring: Hvis hodet er fullt av uro og andre ting, er det ikke plass til læring, er et hovedsvar fra undersøkelsen Morgendagens skole, blant 3000 elever i norsk skole. Arbeidet med å skape trygghet og jobbe med fellesskap bør være en del av skolens kjernekompetanse, og ikke sees på noe som kommer «i tillegg» til å lære bort fag. Et barn vet ikke hva din formelle kompetanse er, og bryr seg ikke så mye om tittelen din er lærer, helsesøster, SFO-ansatt eller vaktmester. De kjenner om du er trygg, om du bryr deg, om du vil dem godt. De legger merke til kroppsspråket, om man har snille øyne, og gir av seg selv. Barn er opptatt av hvem som er «gode voksne». Dette er svar som går igjen på tvers av alle undersøkelser vi har gjort blant 7000 barn, på tvers av skole, barnevern og BUP. Evnen til å skape en grunnleggende trygghet er helt avgjørende for læringen for mange barn. Det kan utgjøre forskjellen på om de tør å snakke høyt i klassen eller ikke, spørre hvis de lurer på noe, eller si fra hvis noe i livet er så vanskelig at man ikke klarer å konsentrere seg. I resultatmagasinet Morgendagens skole (2016), der 3000 elever har bidratt med kunnskap, sies det slik: Voksne må forstå bedre hvor mye trygghet betyr for å lære. Det er utrygt når folk ler eller himler med øynene når du gjør feil. Dette må alle voksne forstå og ta helt alvorlig. Hver rektor og hver lærer må få personlig ansvar for trygghet. 6

7 Vi foreslår en tredeling for å konkretisere relasjonskompetanse: 1. Kompetanse til å samarbeide med elever om læring 2. Kompetanse til å skape trygghet og relasjoner med hver enkelt elev 3. Kompetanse til å skape trygghet og fellesskap i grupper 1. Kompetanse til å samarbeide med elever om læring Et svar som går igjen fra elever rundt i Norge er at de i liten grad opplever å bli samarbeidet med av skolen. (Med samarbeid mener vi medvirkning, men våre undersøkelser viser at barn ikke forstår hva ordet betyr. Derfor kaller vi det samarbeid). Det pekes ofte til Elevrådet, når temaet elevmedvirkning kommer opp. Hvordan elevenes erfaringer og råd inkluderes i hvert klasserom, er mindre klart. Det er et klart hovedsvar fra elever i Norge at lærerne må samarbeide mye tettere med elevene, hvis de skal lære mer, trives bedre og føle seg tryggere på skolen. Elever, også de i småskolen, har mye kunnskap om hvordan skoledagen kjennes for dem. De vet mye om hva de trenger, hva som virker og hva som ikke virker. Denne kunnskapen må inkluderes, ikke bare i det sosiale, men også når det gjelder læring. Elevene må ikke bare medvirke av og til, som et avsjekkspunkt når temaet er skoleball eller hvor klatrestativet skal stå. Det må være en grunnleggende arbeidsmåte for skolene å involvere elevene i kjernevirksomheten. Voksne på skolen bør tenke på elevene som sine nærmeste samarbeidspartnere det er dem skolen er til for. Grunnleggende for å samarbeide med elevene er: - TRYGGHET: Lag en trygghet i klassen som gjør at alle elevene kan få bidra med sine innspill. Helt grunnleggende for trygghet er å bli kjent. Da forsvinner roller, merkelapper og utrygghet. Læreren kan for eksempel si noe hun eller han selv liker, og invitere elevene til å gjøre det samme. - INNHENT RÅD: Inviter elevene til å komme med ideer til hvordan de kan lære bedre. Dette er de ikke vant til, så det kan godt hende man må ha litt tålmodighet i begynnelsen. Når de forstår at ideene deres blir tatt på alvor, vil de bidra. - INNHENT TILBAKEMELDINGER: Inviter elevene til å komme med tilbakemeldinger på hvordan skolen kjennes ut for dem. Det kan for eksempel gjøres ved å sitte i ring, jobbe i grupper eller legge lapper i en postkasse. 2. Kompetanse til å skape trygghet og relasjoner med hver enkelt elev En god voksen for barn er en som møter dem med klokskap, trygghet og varme - selv om de bråker, er frekke, gjør slemme ting eller plager andre. En god voksen er en barna er trygge på at vil dem vel, en de kan stole på. Mange ansatte på skoler arbeider allerede slik, fordi det er naturlig for dem. Skolene bør sette denne kunnskapen i system, og kvalitetssikre at alle voksne i skolen jobber på denne måten. 7

8 I følge barn er en god voksen en som: er varme, åpne, ydmyke og samarbeidende (se verdier) tenker at barna har nyttige og viktige svar, og som tar barnas svar på dypt alvor undrer seg, stiller spørsmål, prøver å forstå hvorfor barnet sier eller gjør som det gjør lytter aktivt uten å avbryte eller kommentere mye tar godt vare på viktig informasjonen om barnet eller som barnet har delt ikke moraliserer eller mener den alltid vet bedre enn barnet tåler følelser En god voksen er ikke en som lar være å sette grenser eller en som lar barn få bestemme alt. Men det er måten det gjøres på som er viktig, om det gjøres på en varm måte og at barna forstår hvorfor. 2. Kompetanse til å skape trygghet og fellesskap i grupper For å skape trygghet er læreren aller viktigst. Om læreren oppleves trygg for elevene, blir det tryggere i klasserommet. Læreren setter standard for hva som er lov og ikke lov i et klasserom. Hvis elevene kan stole på at læreren stopper uro eller erting på en trygg måte, og at de aldri henger ut elever, blir klasserommet tryggere. Elever ønsker seg klasserom hvor de kan være seg selv og ikke må skjule seg bak en rolle. En trygg klasseleder tør å være et ekte menneske, som blir ordentlig kjent med elevene og lar elevene bli kjent med seg. Barn ønsker seg en klasseleder som: Legger til rette for at elevene blir kjent med hverandre og med læreren Gjør det trygt nok til at alle elevene tør å snakke høyt i klasserommet Ser bak «atferd», leter etter årsaker, og finner løsninger sammen med elevene Er bevisst sitt ansvar for å lage gode, trygge grupper og rom Er bevisst sitt ansvar for faglig ledelse, og kan gi tilpasset opplæring for alle Er positiv, med selvironi, humor og opptatt av å lage god stemning Løfter alle barnas stemmer, og tar i mot på en god måte hvis noen sier noe feil eller rart Har kontroll på gruppa og sikrer at de andre lytter når noen snakker Kan stoppe det som blir utrygt på en varm måte Tåler følelser, tør å by på seg selv og har positive forventninger til alle Disse kompetansepunktene er på ingen måte ment som en «krav»-liste, eller som enda en ting lærere må få til i løpet av allerede travle dager. Vårt forslag er at dette må sees som grunnmur for god profesjonalitet i arbeid med barn Olweusundersøkelsen gjennomføres årlig ved alle skoler på trinn Forandringsfabrikken har snakket direkte med 7000 barn i ulike undersøkelser, innenfor temaene skole, barnevern, psykisk helsehjelp og rettssystem. Hvis kommunen skal gjennomføre en nettundersøkelse er det viktig å være klar over at mange barn sier at de ikke 8

9 alltid svarer ærlig. Det er fordi de ikke alltid forstår hva den skal brukes til, og at det kan vanskelig å svare ærlig når man sitter ved siden medelever som kanskje er involvert i problemet. Mange barn forteller også at de har blitt veldig skuffet når de oppgir å ha det vanskelig i en undersøkelse, men at ingenting skjer etterpå fra skolen. I tillegg til eventuelt å kartlegge omfanget av uro eller plaging, bør kommunen be skolene snakke med elevene direkte for å finne ut hvordan skolen kjennes ut for dem. Skolene bør også jobbe sammen med elevene om å finne løsninger på problemene. Svar bør ikke bare hentes inn fra Elevrådet eller noen få barn, men hele trinn eller hele klasser, for å sikre representativitet. Alle barn har viktig kunnskap til hvordan skolen kan utvikles hvis skolen gjør det trygt nok til at de kan dele den. Forandringsfabrikken innhenter svar fra barn og unge med ForandringsMetodikk, som bygger på Participatory Learning and Action (PLA). Dette er en metode som er mye brukt innen samfunnsutvikling over hele verden. Kjernen er at alle i rommet skal få delta og så beskrive virkeligheten sin, og at man i grupper skal komme opp med konkrete råd og løsninger på et problem eller tema. Dette er en metode skolene også kan bruke for å innhente svar fra elever. 5.6 Sikre barn og unge økt medvirkning på systemnivå og Skolene skal styrke medvirkning fra elevråd i arbeid med skolemiljøet Det er veldig bra at kommunen vil sikre barn og unge mer medvirkning på både systemnivå og i arbeidet med skolemiljøet! Det er veldig viktig at elevene ikke bare lærer om demokrati på skolen, men opplever det i praksis. Men, medvirkning er et ord som er vanskelig å forstå i praksis, både for barn og for voksne. Hva innebærer det - egentlig? Forandringsfabrikken har samarbeidet med unge over hele Norge, for å konkretisere hva medvirkning skal bety. Forslaget ble å dele ordet i to deler: - Medvirkning på individnivå - Medvirkning på systemnivå Barns medvirkning på individnivå må gjøres gjennom å samarbeide med barn, som beskrevet i punkt 5.4 om Kompetanse for inkluderende fellesskap. Barns medvirkning på systemnivå kan gjøres ved å innhente erfaringer, råd og tilbakemeldinger fra hele klasser og hele trinn på skolen. I Forandre med varme arbeidsmåter for trivsel og trygghet (2018) står det beskrevet forslag til ulike metoder. Det viktige er å hente inn svar fra mange elever, slik at skolen får tydelige hovedsvar og at mange ulike stemmer blir hørt. 5.5 Forpliktende tverrfaglig og tverretatlig samarbeid rundt barn og unges leke- og læringsmiljø og 5.7 Styrke samarbeidet med og involvering av foresatte Her gjelder også våre grunnleggende innspill om samarbeid med barn, og vi har også et veldig viktig innspill om informasjonsdeling: 9

10 Kunnskap fra barn viser at voksne ofte snakker mye med hverandre over hodet på barn. Dette skjer i alle systemer for barn: skole, BUP, barnevern osv., i følge svar fra barn i våre undersøkelser. Barn og unge sier ofte til oss at voksne burde først prøve på seg selv om de hadde likt at små og store hemmeligheter deles med andre, uten at de selv hadde kontroll på hva som ble delt videre. Barn, også små barn, har behov for å ha kontroll på informasjonen om seg selv. Voksne må aldri glemme at det er barnet som er hovedpersonen i saken. Noen barn snakker lett med voksne om små og store problemer, andre ikke. Men barn tester ofte voksne. Hvordan den voksne håndterer informasjonen fra barnet, er grunnleggende for at barn skal kunne fortelle om det som er vondt eller vanskelig. Hvis barnet opplever at det som fortelles, deles med foreldrene, andre voksne på skolen eller andre systemer uten at det er avtalt, kan det gjøre at barnet slutter å fortelle. De voksne på skolen kan ikke vite om det er nyttig å involvere foreldre og andre voksne i saken, før det er sjekket med barnet. Det barnet deler med en voksen på skolen, må alltid fortelles videre på en trygg måte for barnet. Når barn har fortalt noe til en voksen og den voksne tenker på å fortelle dette videre, må den voksne alltid avtale med barnet hva som kan fortelles videre, når det kan fortelles, og til hvem det kan fortelles. Dette er avgjørende for at barn skal bevare tilliten til voksne. Dette svaret må tas på dypt alvor. Forandringsfabrikkens undersøkelser blant over 300 barn som har levd i vold og overgrep, viser tydelig at en hovedgrunnene til at barn ikke forteller er fordi voksne deler informasjon mellom seg, og med andre systemer uten å avtale med barnet. Det er veldig utrygt for barnet, og kan være direkte farlig. Om saken er stor eller liten, om den virker alvorlig eller ikke, så må den voksne alltid avtale med barnet hva som må sies videre og til hvem. Dette må være helt grunnleggende i god profesjonalitet. 5.8 Fysisk tilrettelegging av uteområder og Ved rullering av barnehage-, skoleog idrettsplan presiseres at uteområder skal utformes med tanke på å forebygge mobbing Tilrettelegging av uteområder handler i hovedsak om to ting, i følge barn: At det fysiske miljøet inspirerer til lek, aktivitet og kreativitet At de voksne tar ansvar for fellesskap og trygghet FYSISK MILJØ: I den store skoleundersøkelsen Forandre med varme (2016), er over 700 elever spurt om hva som skaper trivsel. Hovedrådet fra elevene til skolene er: Skoler må være som en lekeplass for å lære. Den må være mer spennende enn kjedelig. Vi trenger uteområder som frister de ulike elevene. Vi trenger benker, bord, ballbaner og grønt. Det er fint om det er noe der som vi kan glede oss til. Elevene må være rådgivere, for da er det lettere å treffe riktig. 10

11 SOSIALT ANSVAR: Mye av utestengingen og plagingen skjer i friminuttene. Skolegården er stor, og det er ofte for få voksne til å passe på at alle har det bra. Fra inspeksjon til inkludering: På mange skoler kalles det i dag «inspeksjon» når lærere er ute i friminuttene. Kunnskap fra barn sier at ordet «inspeksjon» høres ut som at læreren bare skal avdekke trøbbel. Ved å bytte ordet «inspeksjon» med «inkludering», som er en av arbeidsmåtene fra Forandre med varme, blir oppdraget mye mer hjelpsomt for barn. Det kjennes helt annerledes ut for elevene med voksne som skal «inkludere» i stedet for å «inspisere». Voksne som er ute i friminuttet må ta ansvar for at alle elevene har det trygt, og at de har noen å være sammen med. Voksne ute i skolegården må heller jobbe med å inkludere alle i lek og aktivitet enn å fokusere på trøbbel da vil mye av trøbbelet forsvinne av seg selv. Hvis det er konflikter, må det likevel gripes inn på en klok måte. Mange barn har fortalt at de har erfaring med at voksne ser hva som skjer, men bare går forbi. Det gjør vondt. Vi hører noen ganger voksne si at «barn liker å være alene» eller «at de velger det selv». Kunnskap fra barn viser at det er veldig sjelden at de egentlig ønsker å stå alene. De vil nesten alltid være i felleskapet- men det må være trygt. Voksne må spørre mer enn en gang, komme til bunns i årsaken, og lage kloke løsninger sammen med barnet. Friminuttet begynner egentlig i klasserommet. Mange elever forteller at de ønsker seg aktive voksne som setter i gang felles aktiviteter og leker med elevene i friminuttet. De voksne må ta ansvar for å inkludere alle, og ingen må føle seg utenfor. Sånn kan det gjøres: Lag aktiviteter som inkluderer. Elever og lærere kan sammen lage forslag til aktiviteter. Forslagene kan henges opp sånn at de er synlige fra skolegården. Det er viktig at det også er leker som ikke bare favoriserer de som er flinke i sport. Det kan være lurt at klassen har en kasse med ting som kan brukes i friminuttet, som for eksempel slengtau, kritt eller kortstokker. Hjelp barn med å få venner. Noen barn ønsker å få nye venner, men de vet ikke helt hvordan de skal gjøre det. Gjennom morsomme leker, kan man bli kjent og finne nye vennskap. En voksen kan gjerne være med å leke og igangsette. Inkludering i små grupper. Er det flere som står alene, kan læreren hjelpe til med å lage små grupper. Alle kan si litt om seg selv helt til å begynne med, for eksempel en ting de liker, og en egenskap de har. Det å bli kjent, er veldig viktig for trivsel og trygghet, både for lærere og elever. Nye elever. Friminuttene kan være veldig skumle hvis man er ny på skolen. Det kan være fint å begynne i det små, for eksempel ved å hjelpe til med å lage en liten gruppe venner så kan gruppa hjelpe den nye med å bli kjent med de andre. Men husk at det er et stort ansvar for de elevene som skal vise vei for den nye, så de trenger hjelp av voksne også. 11

12 Vi ber Bergen ta inn våre grunnleggende innspill, som kommer fra barn. Hvis kommunen og skolene skal få gjort noe virkningsfullt mot mobbing, må det en systematisk holdnings- og kompetanseendring til. Relasjonsarbeid- de voksnes evne til å skape trygghet og fellesskap hver dag ute på skolene- må være fundamentet. Vi håper kommunen gjør klare prioriteringer i arbeidet, og at de bygger arbeidet på kunnskapen fra barn. Det er barna som kjenner skolen på kroppen hver dag, de har viktig kunnskap som Norge bør lytte til. Igjen, vi er veldig glade for at Forandre med varme er foreslått som et av programmene i Skyfritt og for muligheten til å komme med innspill. Vi forklarer dem gjerne nærmere. Varme hilsener fra Skoleseksjonen i Forandringsfabrikken ved: SkoleProffene Thomas og Mathilde, kommunikasjonsleder Ingvill E. Meltvedt og prosjektleder skole Hege Eika Frey 12