MITT LIV psykisk helsearbeid i kommunen Arbeidsmåter til inspirasjon og utprøving

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MITT LIV psykisk helsearbeid i kommunen Arbeidsmåter til inspirasjon og utprøving"

Transkript

1 MITT LIV psykisk helsearbeid i kommunen Arbeidsmåter til inspirasjon og utprøving

2 MITT LIV Psykisk helsearbeid i kommunen Om MITT LIV fagutvikling I fagutviklingsarbeidet MITT LIV Psykisk helsearbeid i kommunen samarbeider unge med erfaring fra psykisk helsehjelp PsykiskhelseProffer med fagfolk fra psykisk helsetjenester i 9 store kommuner i Norge. Unge og fagfolk bidrar sammen til å utvikle psykisk helsetjenester som kjennes mest mulig trygge og nyttige for barn og unge. Arbeidet tilrettelegges av Forandringsfabrikken. Unge presenterer oppsummert kunnskap fra barn rundt i Norge, om hva som oppleves trygt og nyttig i psykisk helsetjenester i kommunene. De unge deler erfaringer fra møte med tjenestene og presenterer råd til hvordan tjenestene kan bli bedre. Med dette som grunnlag, åpnes det for dialoger og arbeidsmåter prøves ut. Bygd på dette lages anbefalinger for godt og nyttig psykisk helsearbeid i kommunene. Dette vil legges frem for nasjonale myndigheter. Kunnskap fra barn viser tydelig at barn og unge ønsker å bli sett på som den nærmeste samarbeidspartneren til fagpersonene som skal hjelpe dem. De etterspør trygge voksne som møter dem med varme, for at voksne lettere skal nå inn til hva hvert barn trenger hjelp og støtte til. Mål: barns kunnskap inkluderes i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Barn og unge møter tjenester som jobber med trygghet, varme og forståelse. De får beskrive situasjonen sin og hva de trenger hjelp til. De får det bedre gjennom å få hjelp til det som gjør vondt og verktøy til livet. Introduksjon til MITT LIV arbeidsmåter Arbeidsmåtene er forslag til måter å arbeide på som kan gjøre psykisk helsehjelp for barn og unge i kommunen tryggere og mer nyttig. De bygger på kunnskap fra barn og er utarbeidet av proffer i Forandringsfabrikken. De som inviteres til å prøve ut disse arbeidsmåtene er: helsesøstre/helsebrødre, spesialpedagoger i PPT, barn- og ungdomsarbeidere, utekontakten, kommunepsykologer og psykiatriske sykepleiere. I beskrivelsene av arbeidsmåter brukes to samlebegreper: psykisk helsearbeider for alle de ulike faggruppene psykisk helsetjeneste(r) for alle de ulike tjenestene Grunnmuren Arbeidsmåtene bygger på en grunnmur, som består av: Barnesyn og verdier for god profesjonalitet Samarbeid med barn (medvirkning) Beskyttelse av det barnet forteller Barnets beste bygd på barnets beskrivelse Bak atferd og diagnoser FORANDRINGSFABRIKKEN 2

3 Denne grunnmuren bygger på kunnskap fra barn om hva som er viktig for at hjelp skal oppleves trygg, nyttig og samarbeidende. Barnesyn og verdier Oppsummert kunnskap fra barn ber om at psykisk helsetjenester har en grunnmur som inneholder barnesyn og verdier. Med barnesyn mener de det synet fagfolk møter barn og unge med. Med verdier mener de holdninger hver ansatt bærer inni seg. Råd fra barn og unge rundt i landet er oppsummert til fire verdier. Barnesyn Oppsummert kunnskap fra barn rundt om i landet ber om at alle som jobber med barn møter dem med dette barnesynet: Barn og unge har mye kunnskap om livet sitt De er like mye verdt som voksne De trenger kjærlighet De må bli trodd på og tatt på dypt alvor Verdier Oppsummert kunnskap fra barn rundt i landet om hvordan de vil bli møtt i psykisk helsetjenestene, foreslår fire verdier, for god profesjonalitet. Åpenhet Vi voksne i tjenesten gir åpen og ærlig informasjon til barn, om hva som er tjenestens oppgavene. Vi deler litt fra livet vårt, for å bli kjent. Vi deler hva vi tenker om barnets utfordringer og om våre muligheter for å hjelpe. Vi forklarer at vi vil samarbeide tett med barnet og forteller også om foreldrenes rett til informasjon. Kjærlighet Vi voksne i tjenesten viser menneskevarme. Vi har varmt og åpent kroppsspråk, varme øyne og en stemme og ord som gjør at barn kan oppleve trygghet. Vi viser engasjement for barnets liv og at vi ønsker at hjelpen skal gjøre en forskjell. Vi løfter frem barnets styrker og interesser. Ydmykhet Vi voksne i tjenesten er åpne, lyttende og engasjerte. Når barn forteller noe vondt eller strevsomt viser vi følelser og naturlige reaksjoner. Vi tror på barn og tar dem på alvor. Vi viser tydelig at det er voksne som har ansvaret hvis noe vondt har skjedd eller skjer. Vi kan ydmykt innrømme feil. Samarbeid Voksne i tjenesten møter barn med en holdning som viser at de er våre nærmeste samarbeidspartnere. Vi avtaler hvordan det barnet har fortalt, kan fortelles videre. Vi forstår betydningen av å lage trygge rom for at barn skal ha reell mulighet til å fortelle. Vi samarbeider tett med barn, også når de har det veldig vondt. Vi tar barn med på avgjørelser, med på å dokumentere og inviterer barn til å gi tilbakemelding. FORANDRINGSFABRIKKEN 3

4 Samarbeid med barn Oppsummert kunnskap fra barn, viser at ordet medvirkning er fremmed for de fleste barn. Samarbeid ble foreslått av flest, da barn rundt i landet ble bedt om å foreslå et ord som kunne brukes i stedet. Hva betyr dette for barn? Hva må til for at det skal oppleves som samarbeid? Fem svar gikk igjen: Barn får ærlig og nyttig informasjon Barn får trygt beskrive hvordan livet kjennes Barn får være med å bestemme Barn får være med å skrive Barn får gi tilbakemelding til tjenestene Det barnet har fortalt deles trygt Når barn og unge har nok tillit til å fortelle til én voksen, betyr ikke dette at denne tilliten smitter over til andre voksne. Dersom det et barn forteller deles videre til andre voksne, kan barn lett miste tillit til både voksne og systemet. Barnet mister kontroll, og det kan oppleves skummelt. Dette kan gjøre at barn forteller annerledes neste gang eller stopper å fortelle. Når barn ikke får fortalt det som er aller viktigst for dem å få snakket om, kan hjelpen fra psykisk helsearbeidere bli mindre treffsikker. Når barn forteller, MÅ det beskyttes. Det barnet forteller må kun fortelles videre etter avtale med barnet - om hva, når, hvordan og til hvem noe skal fortelles. Dette gjelder også for de som beskrives som syke eller sårbare - og for små barn. Barnets beste bygger på barnets beskrivelse Barnets beste skal være det avgjørende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører et barn. I vurderingen av barnets beste skal det tas utgangspunkt i barnets behov for kjærlighet, trygghet, omsorg og beskyttelse. For at en vurdering av barnets beste skal gjøres: - barnet har fått forståelig og nyttig informasjon - barnet har fått beskrive sin virkelighet nå og egne behov og ønsker for framtida, til en person barnet er trygg på. I vurderingen av barnets beste må tjenestene: - ta utgangspunkt i barnets beskrivelse av egne behov og ønsker - bygge avgjørelser og tiltak på barnets ønsker, så langt det er forsvarlig - beskrive i dokumentasjonen: barnets virkelighetsbeskrivelse og ønsker for framtida. Dette må vurderes å ta hensyn til: barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn og barnets behov for å bevare familiemiljøet og opprettholde sine viktige relasjoner. Se bak atferd og diagnoser Oppsummert kunnskap fra barn og unge sier at dersom psykisk helsearbeidere har fokus på atferd, diagnoser og symptomer fører det til at de kun jobber med overflaten på problemet, men ikke kommer inn til det som ligger bak og som gjør at barnet eller ungdommen har det vondt. Barn og unge ber om at psykisk helsearbeidere heller ser på symptomer som språk for å få ut vondt på eller smerteuttrykk, og at man ser bort fra diagnoser og heller jobber med det som er viktig og årsaken til vondt, for at barnet eller ungdommen skal få det bedre. FORANDRINGSFABRIKKEN 4

5 Rammer for gode tjenester Her presenteres rammene som trengs, ifølge barn, for at barn og unge skal vite om tjenestene og få lyst til å bruke dem. I tillegg presenteres noen viktige punkter for hva vi i psykisk helsetjenestene må gjøre for at barn og unge skal bli møtt på en trygg og god måte og ville komme tilbake til tjenestene våre. Synlige og tilgjengelige tilbud For at barn og unge skal ønske å snakke med psykisk helsearbeidere, må de vite at vi finnes og at vi vil godt. Vi har derfor synlig informasjon om hva vi kan hjelpe med, når vi har åpent og hvor vi holder til, på plakater som henger på skoler og fritidstilbud. Vi bruker sosiale medier for å spre informasjon. Unge inviteres gjerne til å bidra i dette. Vi som jobber som helsesøstre/helsebrødre gjør oss synlige ved å gå rundt i klassene og fortelle hvem vi er, hvor de kan komme for å snakke med oss og gir eksempler på hva vi kan hjelpe med. Vi forklarer at vi kan hjelpe med mye mer enn vaksine og kjønnssykdommer. Vi som jobber på utekontakten og på helsestasjon for ungdom og andre lavterskeltilbud, samarbeider med unge om hvordan vi skal lage og spre informasjon som gjør at unge får lyst til å oppsøke oss. Vi jobber for at tilbudene våre skal bli tilgjengelige også utenom skoletid. Mange strever mest utenom skoletid og det er viktig at barn og unge ikke skal måtte gå glipp av skoletimer eller få unødvendig fravær for å komme til oss. Invitere hyggelig Når vi skal invitere barn og unge til time hos oss inviterer vi med hyggelige meldinger på sms, som viser at vi gleder oss til å se dem. Vi passer på at vi bruker ord barn og unge forstår og bruker gjerne emojis (smilefjes). Eksempel: Hei! Jeg sender deg en melding for å minne deg på at vi skal møtes her i morgen kl xx. Jeg håper du kommer, og gleder meg til å møte deg! Håper du har en fin dag :) Klem fra x Det er viktig å forandre meldingene litt for hver gang, for at det skal oppleves genuint. Gode og trygge starter Vi er imøtekommende og varme i møte med hvert eneste barn og ungdom, uansett hvor mange ganger vi møter dem. Når vi må stille rutinespørsmål, forklarer vi hvorfor vi gjør dette. Vi presser ikke barnet eller ungdommen til å svare, men gir heller ikke opp å stille viktige spørsmål. Vi husker at vi må bli kjent begge veier - før vi snakker om det som er vondt. FORANDRINGSFABRIKKEN 5

6 Lette rom å snakke i Mange har beskrevet at kontorer og samtalerom er skumle å komme til. Vi vet dette kan avgjøre om et barn kan kjenne at det er trygt å fortelle ærlig. Vi lar barn og unge bidra med å gjøre lokalene våre koselige og dermed tryggere. Dette kan være med å gjøre rom koselig: - Farge på veggene - Tegninger, bilder, quotes (sitater), planter - Personlige bilder - Sofaer med puter og pledd - Frukt, sjokolade, kjeks, kakao Ansette sammen For å øke sjansen for å ansette riktige fagpersoner, inviterer vi barn og unge med i selve ansettelsesprosessen. Barn og unge gir råd eller bidrar med å skrive stillingsannonsen. De bidrar med spørsmål til intervjuet og i intervjuet. Rådene fra dem er viktige i vurderingen før beslutning om ansettelse blir tatt. Trygt bytte av voksen Barn og unge vet at de kan bytte psykisk helsearbeider, så langt det er mulig. De vet at det er greit å bytte og at vi ikke blir lei oss. Hvis barnet eller ungdommen ønsker å bytte, tar vi dette på alvor og sikrer at en barnet eller ungdommen er trygg på, kan stille dybdespørsmål om hvorfor bytte ønskes. Vi spør om det er noe som kan gjøres for at samme person kan fortsette. Hvis ikke, avtaler vi sammen med barnet eller ungdommen hvordan bytte kan skje trygt. Hvis det er nødvendig for tjenesten å bytte psykisk helsearbeider, for eksempel ved sykmelding eller permisjon, forteller vi dette i så god tid som mulig og samarbeider om hvordan dette kan skje trygt. Vi forklarer hvorfor det er nødvendig å bytte. Vi spør hva som nå er viktig for barnet eller ungdommen og om de vil at den nye kontaktperson skal lese dokumentasjon før første møte eller treffes først. Hvis det er mulig og barnet eller ungdommen ønsker dette, kan de møte både sin tidligere og kommende psykisk helsearbeider samtidig, for å snakke om det som har vært og det som skal komme. Trygg deling av det barn forteller Vi sikrer at det barn eller ungdommen forteller, ikke deles videre med foreldre eller andre omsorgspersoner eller med andre fagfolk, uten at dette er avtalt. Vi avtaler med barnet eller ungdommen i slutten av samtaler eller møter: - hva som kan deles - hvem det kan deles med - hvordan det kan deles - når det kan deles Dette gjelder alle barn, uavhengig av alder, modenhet og diagnose(r). Vi er ærlige om foreldres rett til informasjon Vi er ærlige om hva vi tenker om foreldres rett til informasjon. Vi sjekker at barnet har forstått og lytter til barnets tanker om dette. FORANDRINGSFABRIKKEN 6

7 Vi forteller om taushetsplikt og meldeplikt Vi forklarer hva taushetsplikt og meldeplikt er - og i hvilke situasjoner vi er pliktige til å dele informasjon videre - på en forståelig måte. Vi er ærlige om samtaler med foresatte Hvis vi tenker det er lurt å ha en prat med barnet eller ungdommen sammen med foreldre eller andre omsorgspersoner, spør vi først hva de tenker om dette. Hvis de ikke ønsker det, vet vi at det har en grunn og forsøker å finne grunnen. Hvis vi skal prate med barnet og foreldrene, finner vi sammen med barnet ut hvilke temaer vi kan og ikke kan snakke om - og om hva som er viktig for at det skal være tryggest mulig. Vi passer alltid på at barnet eller ungdommen får si det som er viktig for seg. Etter praten spør vi hvordan det kjentes, og om hva som kan gjøres bedre neste gang. Vi dokumenterer trygt Når vi dokumenterer det som sies på møter eller i samtaler, forklarer vi dette til barnet eller ungdommen og er åpne om hvem som kan lese det. Vi vurderer sammen med barnet eller ungdommen hva som skal skrives og hvordan det kan og bør skrives. Vi vurderer også om det er tungtveiende grunner for at noe ikke skal skrives ned i dokumentasjonen. Trygt tverrfagling samarbeid Trygghet er grunnleggende når vi samarbeider med andre tjenester. Vi avtaler med barnet hvordan vi kan og bør samarbeide med fagfolk i andre tjenester. Vi avtaler med barnet hvis noe skal deles videre: Når det et barn eller ungdom forteller skal deles med andre fagfolk eller omsorgspersoner, skriftlig eller muntlig, avtales det med barnet hvordan det kan gjøres. Vi inviterer alltid barnet med på møter: Barn og unge får informasjon om møter og inviteres til å delta på møtene. Den som inviterer barnet eller ungdommen til å bli med, forklarer betydningen av at barnet eller ungdommen er med, hva møtet handler om og hvorfor det er viktig at personen er med. Hvis barnet eller ungdommen ikke vil delta, må beskrivelse og ønsker fra barnet eller ungdommen være grunnlag for møtet. En person barnet eller ungdommen er trygg på, må i forkant avtale med barnet eller ungdommen hva som skal fortelles på møtet. Barn og ungdom i kommunen får vite hva voksne og andre ikke har lov til å gjøre mot dem Mange barn og unge forklarer at de ikke har lært hva andre barn eller voksne har lov og ikke lov til å gjøre mot dem. Derfor må psykisk helsearbeidere, også på lavterskeltilbud, alltid snakke med barn og unge om hvordan barn skal ha det når de vokser opp. Det er viktig at barn og unge får vite med forståelige ord og konkrete eksempler på hva voksne ikke har lov til, fordi barn og unge ikke kan svare på om de blir utsatt for vold dersom de ikke vet hva vold er. Denne informasjonen må bli gitt allerede fra barnehagen ifølge barns kunnskap. FORANDRINGSFABRIKKEN 7

8 Alle er velkommen Det er viktig at psykisk helsetjenester i kommunen er tydelige på at de er tilgjengelig for gutter, jenter og hen (tredje kjønn). Barn og unge ber om at psykisk helsearbeidere møter dem på en åpen og tolerant måte uansett hvilket kjønn barn og unge har eller identifiserer seg som. Psykisk helsearbeidere formidler at det er helt normalt å ha følelser og behov for å snakke om følelser og det å ha det vondt, uansett hvilket kjønn man har. Det må for eksempel normaliseres at gutter også har og kan snakke om følelser, fra tidlig alder. Klokhet om kultur Det er viktig at psykisk helsearbeidere tar barn og unges følelser på alvor og at de tror på barn og unge uansett bakgrunnen deres. Barn og unge med minoritetsbakgrunn ønsker som alle andre barn at voksne spør dem om historien deres og hva som ligger bak ulike smerteuttrykk. Barn og unge med minoritetsbakgrunn ber om at voksne ser på dem som enkeltpersoner, ikke som en representant for sin eller sine foreldres kulturelle bakgrunn. Psykisk helsearbeidere må aldri bortforklare det som kjennes vondt eller vanskelig for barnet eller ungdommen som bare kultur. Klokhet om kjønn, legning og seksualitet Barn og unge kjenner på forventninger til ulike kjønn hver dag, på skolen, hjemme og i media. For mange oppleves disse forventningene til kjønn som trange. Kjønnsroller og forventninger knyttet til kjønn, gjør det også vanskelig å be om hjelp. Når barn og unge lærer om kjønn, legning og seksualitet må det skje på en måte som er inkluderende, øker toleranse og respekt for hverandres og egen kropp, kjønnsidentitet, seksualitet, legning. De kan møte eller kjenne på mye stigma ute i samfunnet eller på sosiale medier. Barn og unge må lære om kjønn, seksualitet og legning tidlig. De må lære om egne og andres grenser, og om hva som er greit eller ikke greit at andre gjør mot dem eller andre. Barn og unge ber om at psykisk helsearbeidere møter dem er åpne og ikke-dømmende uansett hva barn og unge kommer til de om. Tips: Flere organisasjoner som kan mye om kjønn, legning og seksualitet kan inviteres inn, som Skeiv Ungdom, Sex og samfunn eller Røde Kors. FORANDRINGSFABRIKKEN 8

9 Fokusområde 1 Gode psykisk helsearbeidere I Forandringsfabrikkens undersøkelser er et tydelig hovedsvar, kunnskap fra barn, at for at hjelpen skal oppleves nyttig må voksne dele av seg selv, gi varme blikk og vise at de tar barn og unges utfordringer på dypt alvor. Barn og unge ønsker å bli møtt av voksne som bærer verdiene i brystet og som kan takle å høre vonde ting og kan vise følelser og naturlige reaksjoner. Grunnmuren er grunnleggende for å ta i bruk arbeidsmåtene. Det er også klokt å kikke nøye på rammene for gode tjenester, beskrevet over. Arbeidsmåte 1 Verdiforankring Barn og unge ber om å møtes med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet. De ber også om å bli samarbeidet med og bli tatt på dypt alvor. For at hver psykisk helsearbeider skal kunne møte hvert barn og ungdom med verdier i hjertet, snakker de om hva det vil si å jobbe etter verdier. Vi har en fast tid i fellesmøter hvor verdiene snakkes om. Vi snakker gjerne om hvordan vi kan få det til og hva som er utfordringer. Vi bestemmer ukas eller månedens verdi og arbeider med den. Det kan gjøres ved å dele eksempler på når hver av oss opplevde å få til å jobbe etter verdien. De modige kan også dele erfaringer fra når de ikke lykkes. Vi jobber to og to eller tre og tre sammen for å bli bevisst på hvordan vi kan bruke verdiene enda bedre. Vi deler erfaringer fra å ha lykkes og erfaringer med ikke å ha lykkes. Vi deler gjerne noe av dette i plenum. Arbeidsmåte 2 Varme og trygghet Barn og unge ber om at psykisk helsearbeidere viser varme og kjærlighet for å gi best mulig hjelp. Med varme blikk, varme ord, en klem, en hånd på skulderen eller ved å stryke på ryggen eller armen, kan voksne vise at de bryr seg. Å vise varme når barn og unge forteller noe som er strevsomt eller vondt, skaper trygghet. I tillegg trengs muligheten til å ha med en trygghetsperson i samtalene. Vi viser og snakker med varme, for at barnet eller ungdommen skal være trygg og lettere kunne fortelle om noe er strevsomt eller vondt. Vi husker viktige ting og viser glede over gode ting i livet til barnet eller ungdommen. Vi snakker med barnet eller ungdommen alene om hva personen trenger hjelp til, uavhengig av om barnets/ungdommens relasjon til foreldre/foresatte er god eller ikke. Som utgangspunkt snakker vi med barnet eller ungdommen først. Dette gjelder også små barn. Dette er rutine, vi forklarer til de som følger at sånn gjør vi det her. Vi tilbyr barnet eller ungdommen å ha med en person de er trygg på. Vi avtaler med barnet eller ungdommen i forkant hvordan vi skal samarbeide med den de ønsker å ta med. FORANDRINGSFABRIKKEN 9

10 Arbeidsmåte 3 På alvor, med følelser Oppsummert kunnskap fra barn og unge sier at når barn og unge forteller om noe som er alvorlig for dem, ønsker de å blitt tatt på alvor og å bli møtt med varme og ekte følelser. De ønsker også at de voksne setter ord på følelsene de får og forklarer hvorfor de får de følelsene de får. De ber psykisk helsearbeidere om å vise med både kroppsspråk og ord at det barnet eller ungdommen har opplevd ikke er greit, fordi det gjør at barnet eller ungdommen kan forstå at det de har opplevd ikke er greit. Dersom psykisk helsearbeidere ikke viser reaksjoner og følelser på det barnet forteller kan barn og unge tro at det de har opplevd er normalt, at de overreagerer eller at den de forteller det til ikke bryr seg om dem. Vi avfeier ikke det barn og unge forteller som bare hormoner, puberteten eller en fase. Vi viser følelser og naturlige reaksjoner når barn forteller om vonde og vanskelige ting. For eksempel dersom vi blir triste, viser vi det - så lenge vi også setter ord på og forklarer følelsene vi viser. Dersom vi er stressa eller har en dårlig dag, forteller vi det til barn og unge vi møter, sånn at de vet hvorfor vi kan virke litt annerledes. Når vi blir usikre i en situasjon er vi ærlige om dette til barnet eller ungdommen og samarbeider om hva vi skal gjøre videre. Når barn eller unge sier noe vi tenker kan være en overdrivelse tar vi det på alvor allikevel og stiller undrende utdypningsspørsmål. Arbeidsmåte 4 Når fortelle videre Barn og unge må vite hva som skjer med det de forteller for å føle seg trygge nok til å snakke ærlig. Kunnskap fra barn viser tydelig at hvis barn og unge ikke får god informasjon om taushetsplikt og meldeplikt, er det ofte vanskeligere for dem å snakke om det som er viktigst for dem. Vi forteller barn og unge om hva taushetsplikt er og om unntakene. Vi avtaler at vi aldri deler noe av det barnet eller ungdommen forteller uten at vi først har avtalt med barnet eller ungdommen hva som deles, hvordan, til hvem og når. Dette er for at barnet eller ungdommen skal kunne dele på tryggest mulig måte. Vi er ærlige om at vi har meldeplikt og hva det går ut på. Vi sjekker at barnet eller ungdommen har forstått. Vi sier ifra hvis det er noe vi MÅ si videre og hvorfor. Hvis barnet sier nei, finner vi ut hvorfor. Vi forteller ikke noe videre før vi forstår mer og kan planlegge videre derifra sammen med barnet/ungdommen. FORANDRINGSFABRIKKEN 10

11 Arbeidsmåte 5 Bli kjent for trygghet Kunnskap fra barn sier at det er viktig at psykisk helsearbeidere tar seg litt tid til å bli kjent i starten. Det er rart og utrygt for barn og unge å skulle åpne seg opp til noen de ikke kjenner. Barn og unge trenger at psykisk helsearbeidere forteller om seg selv, hvordan de er som person og hva de gjør når de ikke er på jobb. Psykisk helsearbeidere kan dele av seg selv og sine opplevelser, følelser og erfaringer som kan være nyttig for barnet eller ungdommen. Mange barn og unge merker det hvis psykisk helsearbeidere har lest papirene om dem. De kan merke det på hvordan de blir møtt, det kan kjennes som at psykisk helsearbeidere ser dem gjennom blikket til en annen voksen. Dette kan ha konsekvenser for hvilken hjelp barnet eller ungdommen får. Vi tar oss alltid tid til å bli kjent med barnet eller ungdommen for å få en god start og kunne gi nyttig hjelp. Vi blir kjent med hvert enkelt barn eller ungdom direkte, ikke gjennom å lese papirer om personen først. Vi forteller om oss selv som voksen, som fagperson og som menneske. Vi forteller om hvordan vi kan reagere i ulike situasjoner og hva som er viktig for at vi skal være trygg. Så kan ungdommen få samme spørsmål. Vi forteller om noen konkrete situasjoner eller erfaringer i livet. Arbeidsmåte 6 Samarbeid om hjelp fra andre Kunnskap fra barn og unge sier at når voksne samarbeider med hverandre og glemmer å ta med barnet eller ungdommen, kan det ødelegge tillit. Når voksne tar avgjørelser som påvirker barn og unges liv uten at barn og unge inkluderes i avgjørelsen, kan det føles som om man mister kontroll over det som skjer i livet sitt. Når barn og unge mister tillit til voksne, er det en mye lengre vei å gå før de klarer å åpne seg og fortelle om det som er viktigst for dem. Da får ikke psykisk helsearbeidere vite det de trenger for å gi nyttig hjelp. Vi avtaler alltid med barnet eller ungdommen før noe fortelles videre til andre voksne, tjenester eller psykisk helsearbeidere. Når barn eller ungdom forteller noe så alvorlig at vi må snakke med eller henvise til andre psykisk helsearbeidere, snakker vi først med barnet om hvordan det kan gjøres og hva som skal skje videre. Når vi henviser videre til andre tjenester, samarbeider vi med barnet om hva som skal bli skrevet i henvisningen. Vi passer på at barnets stemme alltid kommer tydelig frem i dokumentet. Vi har alltid barnet eller ungdommen som nærmeste samarbeidspartner i møter med andre tjenester. Vi finner frem til best mulig løsning sammen med barnet. Vi passer på å ikke ta avgjørelser som vil gå ut over barnets liv uten at barnet eller ungdommens stemme har blitt hørt. Vi legger opp møter om barnet eller ungdommen på en måte som gjør at de enten kan bli med på møtet eller får si sin mening til en person de er trygge på. Denne personen kan formidle barnets mening inn i møtet. Vi har fokus på å gjøre det trygt nok for barnet eller ungdommen å si sin mening ved å møte barn og unge med undring og å jobbe med verdiene. FORANDRINGSFABRIKKEN 11

12 Fokusområde 2 Inn til vondt eller strevsomt Ingen kan vite hvordan et barn eller en ungdom har det inni seg ved å se på oppførselen deres. Barns kunnskap forteller oss dette tydelig. Hvis barn kjenner på uro, utrygghet, sorg, redsel eller andre vanskelige følelser, kan det komme ut på mange forskjellige måter. Noen kan være ekstra blide eller hjelpsomme, andre kan ha vondt i magen eller andre diffuse plager. Det kan gjøre at de blir urolige, frekke eller sinte. Det kan også gjøre at de strever med mat, ruser seg, selvskader eller endrer på kroppen sin. Når noe er vondt, og det kommer ut i en væremåte eller oppførsel, har barn og unge bedt om at voksne kaller det smerteuttrykk. Hvis voksne prøver å fjerne dårlig oppførsel og andre smerteuttrykk, opplever mange barn og unge at de viktige spørsmålene om hva de kjenner på inni seg, ikke blir stilt. Da kan det stå i veien for å få hjelp til å få det bedre. Barns kunnskap sier at voksne må jobbe med årsakene til smerteuttrykkene. For å komme inn til årsakene må det først være trygt nok. Barns kunnskap sier også at barn og unge må lære om følelser og at det er normalt å kjenne på ulike følelser. Grunnmuren er grunnleggende for å ta i bruk arbeidsmåtene som følger her. Det er også klokt å kikke nøye på rammene for gode tjenester, beskrevet over. Arbeidsmåte 7 Bak diagnoser Oppsummert kunnskap fra barn og unge viser at de ønsker å bli møtt av psykisk helsearbeidere som ikke leter etter eller fokuserer på symptomer eller diagnoser, men heller ser på smerteuttrykk (symptomer) som tegn på at de har det vondt. De ønsker psykisk helsearbeidere som istedenfor å prøve å få bort smerteuttrykkene, jobber med å finne ut hvorfor de er der i første omgang og samarbeider for å finne ut hva de kan gjøre for å få det bedre videre. Dersom et barn eller en ungdom blir møtt som syk, stakkarslig, vanskelig, farlig eller som en diagnose, kan det gjøre at barnet også endrer synet sitt på seg selv og tenker at det er sant og da blir det lett en selvoppfyllende profeti. Når barn og unge kommer til oss med noe de trenger hjelp til, tar vi dem på alvor. Vi avfeier dette ikke som hormoner, pubertet eller en fase. I stedet for å se etter symptomer og diagnoser prøver vi sammen med barn og unge å finne ut hva som ligger bak smerteuttrykkene deres. Når det kommer personer til oss som har diagnoser, gjør vi allikevel dette. Diagnoser står ikke i veien for å komme inn til årsaker. Vi spør barn og unge på en oppriktig og undrende måte om hva de tenker er viktigst for dem å få hjelp til for å få det bedre. Tips til spørsmål: Jeg vet at det er en grunn til at du ikke spiser/skader deg selv/blir så sint/annet uttrykk. Hva kan det være som gjør så vondt? Vil du si noe om hva det vonde inni deg handler om? Er det noe som har skjedd før som gjør dette eller skjer det noe nå? FORANDRINGSFABRIKKEN 12

13 Arbeidsmåte 8 Bak rus I følge oppsummert kunnskap fra barn og unge er rus for mange en flukt fra det som er vondt inni dem. Mange har følt seg verdiløse, alene, hatt dårlig selvfølelse og følt at de ikke har passet inn hjemme, på skolen eller i samfunnet. De første gangene man ruser seg forsvinner de vonde følelsene. Noen starter med rus når et annet smerteuttrykk, som for eksempel selvskading blir stoppet og rusen gjør at de føler seg bedre for en stund. Rusen hjelper i begynnelsen med at den tar kontroll over de vonde følelsene ved at man ikke føler noe. Rusmiljøet blir ofte et sted hvor unge føler tilhørighet, hvor de blir akseptert uansett hvem de er og der det er lov å ha det vondt. De fleste barn og unge vil at voksne skal finne ut hvorfor de ruser seg. Rus handler om andre ting enn bare fest og moro, som blant annet å slippe å føle. Råd fra barn og unge er at for å greie å slutte med rus, som har blitt en så stor del av livet, så må de få til noe annet som kjennes viktig i livet. Sånn kan vi gjøre det: Vi forstår at det er helt grunnleggende å samarbeide med barn og unge. Vi avtaler alltid med barnet eller ungdommen om hvordan, hva, til hvem og når vi tar det videre til andre fagpersoner for å få riktig hjelp. Vi finner ut hvorfor barn eller unge ruser seg ved å snakke med de om det som gjør vondt. Vi finner ut sammen med barnet eller ungdommen noe som personen brenner for og har lyst til å drive med. Vi samarbeider med barnet eller ungdommen med å lage løsninger slik at personen får mestret stort og smått i hverdagen, på skolen, i vennskap og aktiviteter. Dette er viktig for at barnet eller ungdommen ikke faller tilbake til rus. Arbeidsmåte 9 Bak endring av kropp Grunnene til at unge velger å endre på utseendet sitt er ulike. Oppsummert kunnskap fra barn og unge viser likevel noen fellestrekk. Mange av de som endrer på utseende sitt hadde opplevd noe vanskelig eller dumt i livet. I forsøk på å få det bedre har de brukt kroppen sin. Noen endrer på utseende ved å trene mye eller bruke steroider for å bygge muskler, slanke seg, endre ansiktet helt med masse sminke, hår-og vippeextensions, ta piller eller sprøyter for å bli brunere, bruke botox eller tar operasjoner for å fikse på kroppen. Barn og unge ber psykisk helsearbeidere snakke med dem om hvordan de har det inni seg. Mange barn og unge beskriver endring av utseende som et sårt og skambelagt tema, og sier at det kan være vanskelig å snakke om. De kan være redde for at det virker som om de ikke tåler kroppspresset, og ber om at psykisk helsearbeidere er ydmyke når de spør om endring av utseende og skjønner at det handler om noe mer enn bare kroppspress og sosiale medier. FORANDRINGSFABRIKKEN 13

14 Vi vet at når barn og unge endrer på kroppen kan det handle om noe vondt inni dem. Dersom vi lurer på om barn eller unge har gjort noe med kroppen sin er vi ydmyke og husker på at det kan være et sårt tema for ungdommen. Dersom barn eller unge tar initiativ til å prate med oss og vi lurer på om de har gjort noe med kroppen sin, kan vi spør dem direkte om det. Vi gir ikke opp dersom barnet eller ungdommen unngår å svare på spørsmål. Arbeidsmåte 10 Følelser og styrker Kunnskap fra barn og unge sier at det er viktig at de lærer om følelser. Når de lærer om hva følelser er, hvorfor man kan få dem, hva de kan bety og hvordan vi kan snakke om dem, får de et språk til å uttrykke og forstå det som skjer inni seg. Mange beskriver at de da lettere kan bruke ord fremfor handlinger for å få frem det som er vondt. Barn og unge ønsker å lære at det ikke finnes noen følelser som er feil og at det ikke er farlig å kjenne på følelser. Det er nyttig å vite at alle kan være triste, sinte, frustrerte, sjalu eller skuffet innimellom - både gutter og jenter. Mange barn og unge har fått høre at de gjør feil, er dumme eller at de ikke strekker til og har blitt vandt til å tenke sånn om seg selv også. Det kan derfor være godt for barn og unge å øve på å finne styrker hos seg selv. Dette kan være egenskaper ved barnet/ungdommen, noe han/hun liker å gjøre, noe personen er flink til - eller noe personen drømmer om. Vi snakker om hva følelser er, hvordan de kjennes, når de kan dukke opp og hvordan vi kan snakke om dem. Vi lærer bort at det er lov å ha følelser og at det ikke er farlig. Det kan være en sunn reaksjon på noe som har skjedd. Vi øver på å kjenne på og kjenne igjen følelser. Vi øver på å ta imot ulike følelser og hvordan vi kan finne plass til og rydde i følelsene når de kommer. Vi forteller barnet eller ungdommen at alle har styrker som kan taes med og brukes gjennom hele livet og som kan hjelpe i mange situasjoner. Vi hjelper barnet eller ungdommen å se sine egne styrker. Det kan vi gjøre ulike måter, for eksempel kan vi og barnet/ungdommen annenhver gang si en ting vi er glad i, noe vi liker å gjøre, er flinke til, drømmer om eller som kjennetegner oss. For hver gang en styrke er sagt, stopper vi opp og snakker litt om den. Arbeidsmåte 11 Plan for vondt Kunnskap fra barn og unge sier at det er lurt å ha en plan for vondt - altså en plan med konkrete verktøy barnet eller ungdommen kan bruke dersom han eller hun får det vondt eller vanskelig. Barn og unge sier det er viktig at det er de som bestemmer hva som skal stå i sin plan, sånn at den inneholder verktøy barnet eller ungdommen tenker kan hjelpe, og som de er motiverte til å prøve ut. Dette gjelder også barn og unge med sterke smerteuttrykk. FORANDRINGSFABRIKKEN 14

15 Vi snakker med barnet eller ungdommen om at alle opplever å ha det vanskelig og trenger noe når noe blir vondt. Sammen kan vi finne ut hva som kjennes riktig når barnet eller ungdommen opplever mørke dager. Vi lager en plan sammen med barnet eller ungdommen I planen skriver vi sammen ned navn på 2-3 mennesker som barnet eller ungdommen kan gå til eller ringe og snakke med når personen er veldig lei seg eller redd for å gjøre noe dumt med andre eller seg selv. Vi skriver også ned navn på noen som kan hjelpe til med a fa til hverdagsrutiner og unngå å gjemme seg vekk, når livet er vanskelig. Vi skriver hva barnet ønsker vi skal gjøre, når noe blir vanskelig. Vi skriver ned ting barnet eller ungdommen kan gjøre i vanskelige situasjoner. Er det noe som har vært godt og hjelpsomt når barnet eller ungdommen har kjent på vonde følelser tidligere? Hva kan barnet eller ungdommen gjøre istedenfor noe som skader? Vi oppdaterer planen med nye ting barnet eller ungdommen har tenkt eller opplevd kan fungere. Hvis vi ser noe som ser ut til a fungere kan vi foreslå å legge det til i planen. Fokusområde 3 Informasjon, dokumentasjon og tilbakemeldinger For at barn og unge skal vite hvor de kan gå dersom de trenger hjelp av psykisk helsearbeidere, må de få informasjon om tjenestene. De trenger også informasjon om hva voksne og andre ikke har lov til å gjøre mot dem. Dersom noe barn og unge har fortalt skal sies videre til andre voksne, må barn og unge bli samarbeidet med om hvordan det skal skje. For å sikre at barn og unges stemme blir hørt, må barnets beskrivelser og ønsker komme tydelig frem i dokumentasjonen. Derfor må psykisk helsearbeidere samarbeide med barn og ungdom om det som skal skrives. Barn og unge har viktig kunnskap om hvordan det kjennes å bli møtt av psykisk helsearbeidere og om hjelpen de får er nyttig. De kan komme med verdifulle råd om hva som skal til for at de blir møtt på en trygg og god måte som gir nyttig hjelp. Derfor burde psykisk helsearbeidere be om tilbakemeldinger for å sikre at hjelpen som gis er best mulig for hvert enkelt barn eller ungdom. Dette er en viktig del av barns medvirkning på individnivå. Grunnmuren er grunnleggende for å ta i bruk arbeidsmåtene. Det er også klokt å kikke nøye på rammene for gode tjenester, beskrevet over. FORANDRINGSFABRIKKEN 15

16 Arbeidsmåte 12 Ikke lov å gjøre mot barn Mange barn og unge forklarer at de ikke har lært hva andre barn eller voksne ikke har lov til å gjøre med dem. Et barn eller ungdom kan ikke svare på spørsmålet blir du utsatt for vold? hvis barnet eller ungdommen ikke vet hva vold er. Mange får ikke denne informasjonen. Derfor må barn og unge lære om hva voksne og andre ikke har lov til å gjøre mot dem. Psykisk helsearbeidere som jobber i psykisk helse må i samtaler med barn og unge gi informasjon sånn at de vet hva voksne eller andre ikke har lov til å gjøre mot de og hvor de kan få hjelp dersom noe ulovlig skjer. Sånn kan vi gjøre det: Vi i psykisk helsetjenester snakker alltid med barn om hvordan barn og ungdom skal ha det når de vokser opp - og hva som ikke er lov å gjøre mot barn og ungdom i Norge. Vi forteller at det aldri er barnets eller ungdommens feil dersom voksne eller andre gjør ting de ikke har lov til mot dem. Vi viser tydelig at vi tror på og tar barn og unge på alvor. Blir vi usikre på det barnet eller ungdommen forteller, prøver vi å finne ut hvorfor barnet eller ungdommen sier det de sier og hva som ligger bak. Vi gir grundig og ærlig informasjon om hva som kan skje hvis barnet forteller oss noe alvorlig. Vi avtaler alltid med barnet eller ungdommen hvordan noe kan fortelles videre. Hva kan fortelles, til hvem, hvordan kan det fortelles og når kan det fortelles. Vi forteller alltid hvorfor vi møter barnet eller ungdommen, spesielt dersom vi møtes fordi andre voksne har bestemt at vi skal gjøre det. Arbeidsmåte 13 Synlig tjeneste Oppsummert kunnskap fra barn viser at mange ikke kjenner til hvilke psykisk helsetjenester de har i kommunen, og enda mindre hva de ulike tjenestene kan gi hjelp til. Terskelen for å kontakte et sted du ikke kjenner til kan være høy, derfor kan psykisk helsearbeidere invitere seg selv til barnehage og skole for å presentere seg selv. Barn og ungdom kan da få hilse på menneskene som jobber der, og bli trygg på at de kan oppsøke dem ved behov. Vi inviterer oss selv til barnehagen eller skolen og forteller litt om oss. Vi forteller hva de kan snakke med oss om og hva vi kan hjelpe med. Vi er også åpne om hva vi ikke kan hjelpe med og i hvilke tilfeller loven sier at man må må få hjelp av andre (barnevernet/bup/politiet). Vi forteller at vi kun deler videre det barnet eller ungdommen forteller etter avtale med barnet eller ungdommen. Vi henger opp synlig informasjon om tjenestene. FORANDRINGSFABRIKKEN 16

17 Arbeidsmåte 14 Trygg informasjonsdeling Når barn og unge har nok tillit til å fortelle noe til én voksen, betyr ikke dette at denne tilliten smitter over til andre voksne. Dersom det et barn forteller deles videre til omsorgspersoner eller andre fagfolk, kan barn lett miste tillit til både voksne og systemet. Barnet mister kontroll, og det kan oppleves skummelt. Dette kan gjøre at barn forteller annerledes neste gang eller stopper å fortelle. Når barn ikke får fortalt det som er aller viktigst for dem å få snakket om, kan hjelpen fra psykisk helsearbeidere bli mindre treffsikker. Vi forklarer hva taushetsplikt og meldeplikt er - og i hvilke situasjoner vi er pliktige til å dele informasjon videre - på en forståelig måte. Vi er ærlige om hva vi tenker om foreldre/foresattes rett til informasjon. Vi sjekker at barnet eller ungdommen har forstått og lytter til barnets tanker om dette. Vi snakker alltid med barnet eller ungdommen hvis vi tenker at noe barnet forteller skal deles videre med fagfolk eller omsorgspersoner. Vi prøver alltid å finne årsaken, dersom et barn eller ungdom ikke ønsker at noe deles videre til foreldre/foresatte eller andre tjenester. Hvis noe skal deles, skriftlig eller muntlig, avtales det med barnet eller ungdommen hvem det skal deles med, hva som skal deles, hvordan det skal deles og når det skal deles. Arbeidsmåte 15 Skrive sammen Barns kunnskap viser at måten vi skriver om barnet på, har mye å si for hvordan barnet blir møtt av andre voksne og tjenester og hjelpen de får. For at hjelpen skal bli mest mulig nyttig, må barnets eller ungdommens egne beskrivelser om livet inkluderes i det som skrives om barnet eller ungdommen. Psykisk helsearbeidere må alltid huske at barn har kunnskap om eget liv. Det er klokt å ta utgangspunkt i dette, for å samarbeide om god og nyttig hjelp. Noen har kjent sterkt på kroppen hvordan det er når de blir sett på som for syke til å mene noe om sitt eget liv. Da har flere ikke turt å snakke ærlig og fortelle hva som er vondt. Uansett hvordan et barn eller ungdom har det eller hvilke symptomer/uttrykk de har så har de viktige meninger om eget liv. Barn og unge må få være med å skrive, bestemme og kommentere på hva som skal skrives og så langt det er mulig også hvem som får lese det som skrives. Vi inviterer barnet eller ungdommen til samarbeid om å skrive referater, rapporter eller i journalen, for at det som står skal være riktig og nyttig. Vi snakker med og avtaler med barnet hvordan samarbeidet om dokumentasjon skal være: vil barnet eller ungdommen skrive noe selv eller vil personen snakke mens vi skriver? Vi sier og viser tydelig at vi ønsker at barnet eller ungdommen skal være med i skrivingen og at det er viktig. Uansett om barnet eller ungdommen ønsker å være med eller ikke, forklarer vi alltid hvorfor vi skriver. FORANDRINGSFABRIKKEN 17

18 Vi skriver bare det som er nyttig og relevant for senere. Vi skriver fra det vi har snakket om, hva som skal følges opp, barnets eller ungdommens opplevelse av praten og hva vi kan tenke på til neste gang. Tips til skriving sammen med barnet eller ungdommen: Vi skriver oppsummeringer sammen, i slutten av samtalene. Vi skriver alltid barnets beskrivelse av det vi har snakket om først. Vi forklarer vanskelige ord vi bruker, så barnet kan forstå det som står. Vi ser til slutt over det som er skrevet, og barnet kan rette opp. Vi stiller spørsmål for å kvalitetssikre: har jeg forstått riktig? Var det sånn du mente det? Arbeidsmåte 16 Tilbakemeldinger fra hvert barn Barn og unge ber om at de blir spurt om å gi tilbakemeldinger om hvordan hjelpen oppleves for de etter samtaler, møter eller aktiviteter gjort sammen. På denne måten kan psykisk helsearbeideren og barnet/ungdommen samarbeide om hvordan hjelpen kan bli gitt på en måte som kjennes nyttig og for det barnet eller ungdommen synes er viktig å få hjelp til. Vi tenker over hva vi ønsker tilbakemeldinger på og hvorfor. Det er lurt å kjenne etter om man virkelig vil ha tilbakemeldinger, både gode og dårlige. Trenger jeg å vite hva dette barnet tenker om hjelpa jeg prøver å gi? Klarer jeg å møte dårlige tilbakemeldinger på en god måte? Vi forklarer barnet eller ungdommen hvorfor vi vil ha tilbakemeldinger. Vi kan for eksempel si at grunnen til at vi spør er at vi skal møte mange barn og ungdommer fremover, og at vi vil bli enda bedre på å gjøre det trygt å møte oss. Derfor trenger vi råd til hva vi kan gjøre for å få det til. Derfor trenger vi også tilbakemeldingene om hva vi skal gjøre annerledes Forslag til spørsmål: Hva er bra når vi prater? Og hva er ikke så bra? Hva kan jeg gjøre annerledes? Hvis du skulle lære meg å bli bedre til å snakke med barn, hva ville du lært meg? FORANDRINGSFABRIKKEN 18

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Om Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene Forandringsfabrikken gjennomførte

Detaljer

Mitt Liv Psykisk helse Arbeidsmåter til inspirasjon og utprøving

Mitt Liv Psykisk helse Arbeidsmåter til inspirasjon og utprøving Mitt Liv Psykisk helse Arbeidsmåter til inspirasjon og utprøving FORANDRINGSFABRIKKEN Innhold Mitt liv psykisk helse... 3 God behandler... 8 Familie, nettverk og trygg foreldreinfo... 10 Årsaker før diagnose

Detaljer

Arbeidsmåter. Mitt Liv Psykisk Helse

Arbeidsmåter. Mitt Liv Psykisk Helse Arbeidsmåter Mitt Liv Psykisk Helse Om arbeidsmåter i Mitt Liv Psykisk helse PsykiskhelseProffene har forslag til måter å arbeide på som de mener kan gjøre psykisk helsevern mer trygt og nyttig. Gjennom

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Innspill til kompetansebehovene i barnevernstjenestene i Norge

Innspill til kompetansebehovene i barnevernstjenestene i Norge Fra BarnevernsProffene Innspill til kompetansebehovene i barnevernstjenestene i Norge Vi er veldig glade for at diskusjonen om kompetanse i barnevernet nå kommer. Samtidig tror vi at når kompetanse nå

Detaljer

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Verktøy i Mitt Liv Barnevernstjeneste Mai 2017 Innholdsfortegnelse Forord fra Proffene... 3 Hva mener vi at du bør se etter gjennom intervjuet?... 3 Forslag

Detaljer

BARNAS&BARNEVERN&2020&

BARNAS&BARNEVERN&2020& BARNAS&BARNEVERN&2020& Hva slags barnevern skal Norge ha i 2020? Her svar fra ca 700 barn og unge, som kjenner norsk barnevern på kroppen. Presentert på Barnas Barnevern 2020, 26. mars 2015. Barn og unge

Detaljer

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barnehage (3-6 år) Mål: Å vite hvordan vi kan være snille med hverandre ved å dele, hjelpe andre, si fine

Detaljer

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen SkoleProffene og Forandringsfabrikkens innspill til Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra til

Detaljer

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse

Detaljer

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek: Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,

Detaljer

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Arbeidsmåter. Mitt Liv Barneverntjeneste

Arbeidsmåter. Mitt Liv Barneverntjeneste Arbeidsmåter Mitt Liv Barneverntjeneste Om arbeidsmåter i Mitt Liv Barneverntjeneste Dette heftet inneholder de 30 arbeidsmåtene som ble prøvd ut i Mitt Liv Kommunebarnevern i 2014 og 2015. Over 100 små

Detaljer

MITT LIV HÅNDBOK FOR KONTAKTPERSONER

MITT LIV HÅNDBOK FOR KONTAKTPERSONER MITT LIV HÅNDBOK FOR KONTAKTPERSONER mai 2017 Innhold Forord: Nyttig barnevern... 3 Introduksjon... 4 Barnesyn og verdier... 6 Barnesynet i Mitt Liv... 6 Verdier som del av profesjonalitet... 6 Å samarbeide

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Traumebevisst omsorg i praksis

Traumebevisst omsorg i praksis Traumebevisst omsorg i praksis Ledende miljøterapeut Guro Westgaard gir eksempler fra hverdagen i en bolig for enslige mindreårige, på hva som skjer når de tar de traumebevisste brillene på. Når de setter

Detaljer

Kvalitetssikring av dokumentasjon

Kvalitetssikring av dokumentasjon Kvalitetssikring av dokumentasjon Anbefalinger til god praksis - for et barnevern som samarbeider med barn og unge Forslag på kvalitetssikring av kjernepunkter i dokumentasjon. UNDERSØKELSE HJELPETILTAK

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNESKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barneskole Mål: Å bli klar over at raushet er viktig både for egen og andres psykiske helse Å tenke over

Detaljer

MITT LIV HÅNDBOK FOR KONTAKTPERSONER

MITT LIV HÅNDBOK FOR KONTAKTPERSONER MITT LIV HÅNDBOK FOR KONTAKTPERSONER mai 2017 Innhold Forord: Nyttig barnevern... 3 Introduksjon... 4 Barnesyn og verdier... 6 Barnesynet i Mitt Liv... 6 Verdier som del av profesjonalitet... 6 Å samarbeide

Detaljer

TIMEN LIVET. elevers forslag til livsmestring FORANDRINGSFABRIKKEN

TIMEN LIVET. elevers forslag til livsmestring FORANDRINGSFABRIKKEN TIMEN LIVET elevers forslag til livsmestring FORANDRINGSFABRIKKEN 1 Om Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en ideell stiftelse som arbeider for at systemer laget for barn og unge skal oppleves

Detaljer

LIVET er viktig. Hilsen elever fra Stavanger, Porsgrunn og Oslo

LIVET er viktig. Hilsen elever fra Stavanger, Porsgrunn og Oslo LIVET er viktig Kjære alle voksne. Vi er vanlige elever fra skoler rundt om i Norge. Noen av oss har hatt det vondt på skolen, og noen ikke. Når vi snakker om hva som er bra der og hva som kunne blitt

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige

Detaljer

Høring NOU 2016:14 Mer å hente Bedre læring for elever med stort læringspotensial Levert: :02 Svartype:

Høring NOU 2016:14 Mer å hente Bedre læring for elever med stort læringspotensial Levert: :02 Svartype: Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 8. desember 2016 18:03 Til: Postmottak KD Emne: Nytt høringssvar til 16/6809 - Høring NOU 2016:14 Mer å hente Bedre læring for elever med stort læringspotensial Vedlegg:

Detaljer

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20) Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20) MÅL: Få kjennskap til at alle barn har rett til omsorg og til

Detaljer

FORANDRINGSFABRIKKEN. Mitt Liv Institusjon. Arbeidsmåter til inspirasjon & utprøving

FORANDRINGSFABRIKKEN. Mitt Liv Institusjon. Arbeidsmåter til inspirasjon & utprøving FORANDRINGSFABRIKKEN Mitt Liv Institusjon Arbeidsmåter til inspirasjon & utprøving Pr mars 2017 FORANDRINGSFABRIKKEN 1 Mitt Liv Barnevernsinstitusjon I utviklingsarbeidet Mitt liv Barnevernsinstitusjon

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

STOPP! MIN KROPP! En håndbok for voksne om hvordan kroppsregler kan brukes for å prate med barn om kroppen, grenser og private deler.

STOPP! MIN KROPP! En håndbok for voksne om hvordan kroppsregler kan brukes for å prate med barn om kroppen, grenser og private deler. STOPP! MIN KROPP! En håndbok for voksne om hvordan kroppsregler kan brukes for å prate med barn om kroppen, grenser og private deler. Ved å prate om disse temaene ufarliggjør vi, og skaper naturlighet

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere

Detaljer

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne

Detaljer

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SOSIAL KOMPETANSEPLAN 2019-2020 GRINDBAKKEN SKOLE ET GODT STED Å LÆRE, ET TRYGT STED Å VÆRE Tidspunkt Tema Overordnede mål August/ Vennskap La alle få være med Være vennlige mot hverandre Oktober Ansvar

Detaljer

Inkludering på alvor. Spørreundersøkelse, elever i klasse i Indre Fosen kommune

Inkludering på alvor. Spørreundersøkelse, elever i klasse i Indre Fosen kommune Inkludering på alvor Spørreundersøkelse, elever i 5. 10. klasse i Indre Fosen kommune Definisjon inkludering Inkludering handler om at alle mennesker i alle sammenhenger skal regnes som en del av et fellesskap.

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018

Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018 Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan

Detaljer

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran 01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv

Detaljer

Høring av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov

Høring av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov Høringsinnspill til Justis- og beredskapsdepartementet, fra proffene og Forandringsfabrikken Høring av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å

Detaljer

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

RETT OG SIKKERT. Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN

RETT OG SIKKERT. Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN RETT OG SIKKERT Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN INNHOLD Om Forandringsfabrikken Kunnskapssenter Undersøkelsen «Rett og sikkert

Detaljer

RETT OG SIKKERT. Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN

RETT OG SIKKERT. Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN RETT OG SIKKERT Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN INNHOLD Om Forandringsfabrikken Kunnskapssenter Undersøkelsen «Rett og sikkert

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

«Hva skal barn bestemme?»

«Hva skal barn bestemme?» «Hva skal barn bestemme?» Utfordringer knyttet til barns medbestemmelsesrett i foreldretvistsaker og barnevernssaker Gjennomføring av barns medbestemmelsesrett i praksis Q 42, 23.januar 2018 Siri Merete

Detaljer

LFB DRØMMEBARNEVERNET

LFB DRØMMEBARNEVERNET LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi

Detaljer

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,

Detaljer

RETT OG SIKKERT. Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN

RETT OG SIKKERT. Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN RETT OG SIKKERT Om anmeldelse, avhør i barnehus og rettssak Fra unge som har opplevd vold eller overgrep 1 FORANDRINGSFABRIKKEN Til deg Til deg som kjemper for at barn ikke skal oppleve vold og overgrep

Detaljer

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Barns behov for informasjon om egen diagnose Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Voksne for barn 2018 Psykologisk Førstehjelp Solfrid Raknes

Voksne for barn 2018 Psykologisk Førstehjelp Solfrid Raknes Voksne for barn 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan være anonym og vi har taushetsplikt.

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn En studie av chat logger med barn som lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Når lyset knapt slipper inn Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli og Bente Weimand Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli

Detaljer

KLOKHET OM RUS Råd fra unge med ruserfaring

KLOKHET OM RUS Råd fra unge med ruserfaring KLOKHET OM RUS Råd fra unge med ruserfaring FORANDRINGSFABRIKKEN 1 KLOKHET OM RUS Råd fra unge med ruserfaring Utgiver: Forandringsfabrikken Kunnskapssenter Bildene er av ungdommer i prosjektet Design

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Barnehagen mål og satsingsområder.

Barnehagen mål og satsingsområder. 1 Barnehagen mål og satsingsområder. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON. LEK. Våre tiltak for å oppnå dette. Vi bruker litteratur aktivt i språkarbeidet. Vi er bevisst på at vi er viktige språkmodeller for barna Vi

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Verktøy for trivsel i skolen Til utprøving skoleåret 17/18. Skoler og SkoleProffer samarbeider om utprøving av verktøy for trivsel og inkludering

Verktøy for trivsel i skolen Til utprøving skoleåret 17/18. Skoler og SkoleProffer samarbeider om utprøving av verktøy for trivsel og inkludering Forandre med varme Verktøy for trivsel i skolen Til utprøving skoleåret 17/18 Skoler og SkoleProffer samarbeider om utprøving av verktøy for trivsel og inkludering FORANDRINGSFABRIKKEN 1 Innhold 3 Om Forandre

Detaljer

INFO SMØRBLOMSTENE OKTOBER 2017

INFO SMØRBLOMSTENE OKTOBER 2017 INFO SMØRBLOMSTENE OKTOBER 2017 Tusen takk til dere som kom på foreldremøte. Det ble et godt møte hvor vi fikk belyst og diskutert et viktig tema: «mobbing i barnehagen.» Se vedlegg. Det kan virke unødvendig

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON SAMLIV OG KOMMUNIKASJON De aller fleste opplever at det er et gjensidig ønske om nærhet og intimitet som fører til at de etablerer et parforhold. Ønsket om barn kommer som en berikelse eller utvidelse

Detaljer

HelART i Varden barnehage

HelART i Varden barnehage HelART i Varden barnehage 2017 2018 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestringsglede At barna lykkes i samspill med andre mennesker At barna

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Referat fra foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage

Referat fra foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage Referat fra foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage 06.09.17 Velkommen til nytt barnehageår! Ansatte 15 personer, en ny deltid (Mirela), 2 menn, 5 barnehagelærere + en barnehagelærerstudent, 4 barne-og

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som

Detaljer

Foreldresamarbeid Sissel Semshaug

Foreldresamarbeid Sissel Semshaug Foreldresamarbeid Sissel Semshaug 29.11.2018 / fagakademiet.no / 1 Foreldresamarbeid tema i dag Foreldres medvirkning Hvordan styrke foreldrenes rolle som foresatte? Mangfold Hente- og bringesituasjoner

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte David Bahr Spesialpedagog Hvorfor informere om barnet Mange foreldre er usikre på om informasjon til medelever vil få en positiv effekt

Detaljer

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE

SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE skoleåret 2017-18 TIDSPUNKT TEMA OVERORDNETE MÅL August/september VENNSKAP La alle få være Aldri si og gjøre noe som sårer Oktober ANSVAR Følge klasse- og Ta vare

Detaljer

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.

Detaljer

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor

Detaljer

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m. Zippys venner Modul 4 Zippy-time 4.1 Hvordan gjenkjenne en god løsning? Mål å takle konflikter. Delmål å se kjennetegn ved en god løsning. Innledning Minn barna på reglene og les dem høyt. Samle inn Hjemmeaktivitetsarkene

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt. Tema: kroppen. Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp.

Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt. Tema: kroppen. Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp. Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt Tema: kroppen Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp. TA FØRST POST TEST beskriv Etter Post-test: følg ordene på bildet,

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når lyset knapt slipper inn Barn berørt av foreldres rusproblemer 1 https://vimeo.com/214148683/cfba7bdfcd 2 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR

Detaljer

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog Undringssamtalen Å finne ut hva barn tenker om en diagnose David Bahr Spesialpedagog Lange tradisjoner med diagnose-formidling til barn og ungdom på Frambu Samtalegrupper der barn/ungdom lager spørsmål

Detaljer