Verktøy for trivsel i skolen Til utprøving skoleåret 17/18. Skoler og SkoleProffer samarbeider om utprøving av verktøy for trivsel og inkludering

Transkript

1 Forandre med varme Verktøy for trivsel i skolen Til utprøving skoleåret 17/18 Skoler og SkoleProffer samarbeider om utprøving av verktøy for trivsel og inkludering FORANDRINGSFABRIKKEN 1

2 Innhold 3 Om Forandre med varme Verktøyene 5 ForandringsFilosofi Verdier og elevsyn Adferd er et språk Info trygt videre Elevsamarbeid 12 Til ledelsen: Rammer for en god skole Samarbeid om ansettelser Snakkeperson Livet på timeplanen Synlig helsesøster 20 Gode voksne Bli kjent Kjærlighet på fem sekunder Elevprat Vi legger en plan 28 Trygge klasserom Kartlegging som forandrer Ukestart og ukeslutt Trygt muntlig Gruppearbeid Alternativer til anmerkninger Verktøy mot vondt 40 Trygge skoler Kartlegging som øker trivsel Møte med varme Fra inspeksjon til inkludering Minner for livet Elevenes temadag Elevenes infodag 2

3 Pilotarbeid i norsk skole Forandre med varme I Forandre med varme samarbeider fagfolk i skolen med SkoleProffene - som er elever i norsk skole. Målet er at elever og voksne i skolen sammen bidrar til å utvikle en skole som kjennes mest mulig trygg og nyttig for elevene. SkoleProffer er elever i norsk skole. De kalles proffer fordi de er proffe på systemet skole. De har kjent skolehverdagen på kroppen, og de vet hva som virker og hva som må forandres. De deler erfaringer fra møte med skolesystemet. De gir også råd til hvordan skolen kan bli bedre. Med dette som grunnlag, åpnes det for dialoger mellom de voksne på skolen og proffer. Bygd på dialogene, finner de sammen frem til viktige bidrag til kvalitetsutvikling i skolen. Skolene som prøver ut verktøyene fra høsten 2017 er først og fremst barne- og ungdomsskoler i Horten og Porsgrunn, men også noen skoler andre steder gis mulighet. Det er laget verktøy som kan brukes av absolutt alle de voksne på skolen. Forandringsfabrikken (FF) bygger sitt arbeid på prinsippet om at de som har erfaring fra systemet har mye kunnskap om hva som er nyttig og hva som bør forandres. FF jobber kontinuerlig med at kunnskapen fra barn og unge må få en større plass i utvikling av systemene som er til for dem. For å få dette til, er det viktig at ulike måter å lytte til barn og unge utvikles og prøves ut. De siste årene har FF møtt og snakket med tilsammen 4200 elever i norsk skole. De har gitt råd om hva som skaper trivsel på skolen og hva som gir dem lyst til å lære. I kartleggingsarbeidet Forandre med varme spurte Forandringsfabrikken 720 elever fra hele landet om hva som skaper trygghet, inkludering og trivsel. Hovedrådene ble oppsummert i resultatmagasinet med samme navn. Basert på hovedsvarene fra dette prosjektet har SkoleProffene utviklet forslag til verktøy for hvordan de voksne på skolen kan samarbeide med elevene om en skole som kjennes trygg, inkluderende og samarbeidende. Prosjektet Forandre med varme er et pilotprosjekt der verktøy for trivsel laget av elevene selv prøves ut. SkoleProffer og de voksne på skolene skal deretter samarbeide om hvordan verktøyene blir best mulig. Målet er at dette blir verktøy som kan brukes på skoler over hele landet. 3

4 Verktøyene SkoleProffene har laget verktøy - forslag til måter å arbeide på - som de mener kan gjøre skolen mer trygg og nyttig. Verktøyene er samtidig et forslag fra proffene til måter å gjøre arbeid i skolen på som er samarbeidende med elevene. Gjennom inspirasjonsdager rundt om i landet har det kommet viktige innspill til verktøyene, fra fagfolk. Verktøyene er knyttet til fokusområdene: Rammer for en god skole (til ledelsen) Gode voksne Trygge klasserom som gir lyst til å lære Trygge skoler Velge verktøy Hver av skolene velger noen verktøy til utprøving. Det første fokusområdet (rammer for en god skole) er rettet mot skoleledelsen. De andre verktøyene er direkte til lærerne. Her er det mange verktøy som kan brukes uavhengig av om skolen velger dem i fellesskap. Verktøy slik som Bli kjent kan få mange gode ringvirkninger for en klasse. Logge erfaringer Ideen med verktøyene er at alle voksne på skolen skal få prøve ut måter å jobbe på som bygger på kunnskap fra elevene om hva som er nyttig, trygt og som kjennes samarbeidende for dem. Dette skal kunne gå direkte inn i arbeidet lærere gjør hver dag, og ikke være en ekstraoppgave. Verktøyene kan være ting lærerne og skolen allerede gjør, men kanskje likevel trenger å bli minnet på. For at proffene og Forandringsfabrikken skal kunne vite hvordan verktøyene oppleves for de voksne i skolen, ber vi skolene om å gjøre en svært enkel logging. 4

5 ForandringsFilosofi Elevsyn SkoleProffene foreslår i Forandre med varme at skoler i Norge drives med et elevsyn og noen verdier som grunnmur for det arbeidet som skal gjøres. Elevsynet er det synet proffene ber om at de voksne på skolen møter elevene med. Med verdier mener proffene holdninger som hver ansatt i skolen bærer i seg og møter elevene med. De foreslår fire verdier, bygd på råd fra barn og unge rundt om i landet. Proffene ber om at alle voksne prøver å inkludere elevsynet og verdiene som del av god profesjonalitet. De opplever at disse verdiene i altfor liten grad er del av dagens skole, men at de må være det for at skolen skal kjennes trygg og nyttig. Når vi skriver om barn her og i verktøyene, mener vi alle barn og unge under 18 år. Elevsynet proffene foreslår er at: Barn og unge har mye kunnskap om livet sitt De er like mye verdt som voksne De trenger kjærlighet De må bli trodd på og tatt på dypt alvor Verdier Åpenhet De voksne på skolen deler om seg og fra sine liv, for å bli kjent og lage trygghet. Dette er grunnleggende og avgjørende for at elevene skal kunne kjenne seg trygge og kunne fortelle hvordan de har det. De voksne gir åpen og ærlig informasjon om hva som er oppgavene til skolen, planene fremover, hva de tenker er barnets utfordringer, og de voksnes muligheter for å hjelpe. Ærlighet og kjærlighet henger sammen, alt må fortelles av voksne på varme måter. De voksne er ærlige om hvordan de vil og må dele informasjon elevene gir dem videre, til foreldre og til andre voksne. Medbestemmelse Verdien medbestemmelse handler om at de voksne på skolen jobber med elevene som nærmeste samarbeidspartner. De vet at elevene har mye kunnskap om hvordan de kan lære og trives. De voksne inviterer til prater om det som er viktig for elevene. De forstår betydningen av å lage trygge rom, for at elevene skal våge å beskrive sin virkelighet sånn som den kjennes for dem. Elevene skal ikke få bestemme alt på skolen, men de må få reelt ansvar og reell innflytelse. De voksne må våge å endre strukturene og i større grad enn i dag ta elevene med på avgjørelser. De voksne ber elevene om tilbakemelding på hvordan de kan jobbe, for at det skal kjennes enda mer 5

6 nyttig for dem å være på skolen. Elevene er med å bestemme hvilke arbeidsmåter som skal brukes, hva de synes det er viktig å lære om, hvordan de bør testes og hvordan voksne kan få gitt tilbakemeldinger og vurderinger. Kjærlighet Verdien kjærlighet handler om at de voksne i skolen møter elevene med menneskevarme, gjennom et varmt og åpent kroppsspråk, varme øyne og en stemme og ord som gjør at elevene kan oppleve trygghet. Med varme i bunnen kan voksne sette grenser og ha forventninger. De voksne viser engasjement for elevenes liv og at de ønsker at skolen skal bidra til at de får et godt liv. Ikke alle får nok kjærlighet hjemme, og trenger det veldig. De voksne ser hele barnet og løfter frem barnets styrker og interesser. Kjærlighet kan vises i mange former, mest handler det om å våge å vise at man bryr seg på ordentlig og at man tåler elevene uansett hvordan de oppfører seg. Dårlig oppførsel stanses aller klokest med kjærlighet. Ydmykhet Verdien ydmykhet handler om at de voksne i skolen lytter med hodet og hjertet når en elev forteller. De jobber hardt for å forstå hvordan virkeligheten kjennes for eleven. De tror på barn og tar det de prøver å fortelle, på dypt alvor. De er nysgjerrige på elevene sine og deres versjon av hvordan ting oppleves. Hvis elever forteller om vonde ting, er det fint at voksne reagerer sånn som er naturlig for dem, med tårer eller ord om hvordan det kjennes. Det bidrar til at eleven opplever at det som blir fortalt, har betydning. De voksne forteller eleven at de voksne alltid har hovedansvaret, hvis noe vondt har skjedd. De innrømmer egne feil, det gir respekt og gjør voksne menneskelige. Ydmyke voksne ber om unnskyldning og sier takk J Atferd er et språk Man kan ikke vite hvordan et barn har det inni seg ved å se på oppførselen. Hvis et barn ikke får snakket om det som gjør mest vondt, kan barnet uttrykke seg med språk eller uttrykk. De kan late som alt er greit, sette seg for seg selv, bli ekstra blide, ekstra flinke, frekke. Dette kan være symptomer på at barnet har det vondt inni seg. Med fokus på oppførselen til barnet opplever mange at de viktige spørsmålene om hva det er som gjør vondt helt inne i hjertet og hvorfor de uttrykker seg med språk, ikke blir stilt. Voksne på skolen må derfor ikke ha fokus på å ta vekk atferd, uten først å ha fokus på å forstå at det handler om noe vondt inne i hjertet. Utrykker at noe er vondt Noen barn bråker, er frekke, gjør slemme ting eller plager andre. Ofte kalles dette mobbing eller atferdsvansker. Denne oppførselen får ofte oppmerksomhet, andre ganger blir det helt oversett. De får kjeft, anmerkning, belønning for å slutte, utvisning, konsekvens eller straff. Elever som gjør slemme ting, vil helst ikke være slemme. De forteller at de ofte blir tøffe utenpå, men veldig små inni. 6

7 Andre elever kan være helt stille og forsvinner nesten. De blir opptatt av å gjøre alt riktig og være flinke og pliktoppfyllende. Mange steder blir de ikke lagt merke til, og voksne tror de har det bra. Noen kan til og med oppleve å få belønninger og ros for at de er så stille og usynlige. Men elever som er stille vil oftest ikke være usynlige. De forteller at de ofte smiler utenpå, men har det veldig vondt inni. Vi ber de voksne på skolene i Norge se på oppførselen som et mulig språk. Et språk mange bruker for å kunne si fra om hvordan de har det. Noen bærer med seg tunge og vonde opplevelser. Dette er ikke en unnskyldning, men det kan hjelpe å forstå. Mange greier ikke fortelle med ord, eller har prøvd, men gitt opp. For noen blir det uvaner og roller de sitter fast i. Men det de gjør, er oftest reaksjoner på noe de kjenner på. Møt frekkhet med varme SkoleProffene ber om at de voksne derfor møter barn og unge med klokhet, selv om de bråker, er frekke, gjør slemme ting eller plager andre. Også da trenger de å bli møtt med varme og kjærlighet. De ber også om at ingen tiltak eller metoder i skolen bygger på tanken om at de skal bli kvitt atferd. Det blir oftest for kortvarige og overfladiske løsninger. De voksne må bygge tillit, for å finne ut hvorfor elevene gjør som de gjør. Vi ber om at de voksne som skal prøve ut disse verktøyene slutter med metoder som er i bruk, som har alt fokus på atferd. Maskefrie klasserom Proffene ber om at de voksne hjelper til med å lage maskefrie klasserom, dette er klasserom hvor elevene kan være mest mulig seg selv. Da må vi voksne også tørre å kaste maska. Det kan være utfordrende også en del voksne trenger masker for å overleve. Alle har rett til å beskytte seg med en maske når de har behov for det, men det må snakkes om hva maskene vi noen ganger tar på oss og hva maskene gjør med oss. Det handler om å bli kjent med hvordan hver av oss påvirker verden omkring oss - og å jobbe med å komme ut av de ulike rollene både voksne og elever kan ha i et klasserom. Målet er at alle kan være ekte og vise hvem vi er - bak maska. Start på lærerværelset Vi tenker at dette arbeidet begynner på lærerværelset. Vi ber om at de voksne jobber med hvordan det snakkes om elever og klasser - også når elevene ikke er der. Dette handler mye om de holdningene og verdiene vi hele tiden har med oss. Lærerne kan samarbeide om å stoppe alle merkelapper som for eksempel den snille eller den bråkete klassen. Vi tror elevene raskt vil merke, hvis elever og lærere jobber med bevissthet om elevsyn, holdninger - og å bli kvitt fordommer. 7

8 Info trygt videre Info videre til andre voksne Info trygt videre er helt grunnleggende for at barn skal kunne snakke sant om vonde ting på trygge måter. Elever over hele Norge forteller hvordan de opplever at informasjon formidles videre fra den voksne eleven forteller til, uten at det er avtalt med eleven. Informasjon elever deler formidles ofte raskt videre til foreldre. Informasjon formidles også videre til andre lærere på skolen, ledelse, barnevern eller politi. Mange barn og unge merker dette - og det kan gjøre at de lukker seg. Info videre til foreldre I ulike prosjekter Forandringsfabrikken har gjennomført, forteller barn og unge at de har villet si fra om vonde ting til voksne. De har først forsøkt å fortelle noen små, ikke så alvorlige ting. De har fortalt til én voksen på skolen, i barnevernet eller i BUP. Mange har opplevd at foreldre raskt fikk vite hva de har sagt. Mange har mistet tillit til voksne og har sluttet å fortelle. Noen har levd med vonde hemmeligheter i mange år før de igjen har fortalt noe. Så alvorlig kan det være hvis informasjon går rett videre fra voksne og hjelpesystemer til foreldre, uten at barnet vet hva som blir sagt. Uavhengig av om det er foreldre som gjør at et barn eller en ungdom har det vondt inni seg, synes mange det er vanskelig at foreldrene skal få vite. De kan være bekymret for at foreldrene skal bli urolige eller triste. Mange barn og unge forteller om usikkerhet i forhold til hva lærere eller andre voksne på skolen sier videre til foreldrene og kan holde mye inni seg, for å være sikre. Foreldre kan være gode og viktige støttespillere for barna sine, men vi kan ikke vite hvordan et barn eller en ungdom opplever dette. Derfor må vi alltid sjekke med barnet eller ungdommen først. Regler for info fra barn FNs barnekonvensjon og Norges Grunnlov sier tydelig at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De sier også at barn har rett til beskyttelse. Dette er de høyeste lovene i Norge, og de andre lovene skal bygge på dette. Å beskytte informasjon fra barn er en del av det å beskytte barn. I følge opplæringsloven 15-3 skal personalet gi opplysninger til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn bli mishandlet hjemme eller andre former for omsorgssvikt. På helsefeltet er denne tenkningen nå i bevegelse. Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått en ny bestemmelse: Uavhengig av pasientens eller brukerens alder og uavhengig av første, annet og tredje ledd, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret, dersom tungtveiende hensyn til pasienten eller brukeren taler mot det. Til PsykiskhelseProffene sa helseministeren at en tungtveiende grunn er hvis barnet svarer nei på om informasjonen kan gis videre. Man må da først sammen med barnet finne ut hvorfor barnet sier nei. Her forslag til praksis for at informasjonen går trygt videre. 8

9 Samarbeid med barn om hvordan gi trygg info videre Et klart hovedråd fra barn og unge i Norge, er at når et barn eller en ungdom forteller til en voksen på skolen, MÅ den voksne alltid avtale med barnet om og hvordan denne informasjonen kan gå videre. Dette er for veldig mange helt avgjørende for tilliten. For noen som har lite tillit til voksne, kan også når voksne forteller hyggelige ting videre, kjennes utrygt - selv om det ikke er hemmelig informasjon. Info trygt videre inkluderer også å være ærlig om foreldres rett til informasjon og skolens meldeplikt. De voksne må forklare et barn eller en ungdom hva det betyr og og sjekke at de har forstått. I slutten av prater avtaler den voksne med barnet eller ungdommen hva som skal sies videre til foreldrene eller andre med foreldreansvar. Alle voksne må avtale med barnet hva barnet selv kan si videre til foreldre/andre voksne - hva voksen og barn sammen kan si og hva skolen er helt nødt til å si videre og hvorfor. Hvis barnet sier nei, er det de voksnes oppgave å finne ut hvorfor barnet ikke vil noe skal fortelles videre. De voksnes viktigste jobb er å beskytte barnet og ikke noe må sies videre før den voksne forstår hvorfor. Elevsamarbeid Å samarbeide med barn er en prosess, ikke noe man gjør en gang i blant. Det krever at de voksne og elevene har gjensidig respekt for hverandre og snakker sammen. Voksne lytter til elevenes virkelighetsbeskrivelser. Sammen med elevene finner de veier til god forandring. I dette arbeidet er det viktig å huske på at de fleste elever ikke er vant til å bli spurt om råd. Derfor må de få øve seg på det, og kjenne at de voksne virkelig vil ha dem med på beslutningsprosesser. Det er først når det er trygt og at de vet at svarene deres blir brukt og tatt på alvor, at mange forteller hva de egentlig trenger. Voksne må ikke gi opp, men fortsette å spørre. Alle barn har en mening om livet sitt og om det systemet de er i. De vil være med å forandre, hvis de inviteres med på en måte som oppleves trygg for dem. Å samarbeide med elevene kan handle om å beskrive hvordan virkeligheten på skolen kjennes å få fram nye ideer å finne nye løsninger eller å lage planer for gjennomføring. I dette verktøyheftet er det først og fremst fokus på kartlegging. Det er fordi denne fasen er grunnleggende for å få et godt resultat. Det er ikke fordi en ikke skal se fremover, men for å skape et godt og stødig fundament når ideer til forandring skal uttrykkes. Temaer. SkoleProffer har fortalt at de ønsker å gi innspill på mange ting på skolen sin. De voksne kan høre med elevene sine hva de vil være med å gi innspill på. Her er noen forslag fra SkoleProffene: 9

10 - Hvem som skal ansettes på skolen - Hvordan elevene kan gi tilbakemeldinger til lærerne - Hvordan undervisningen legges opp - Hvordan det jobbes med verdier på skolen - Hvordan friminuttene blir best mulig for alle - Felles rammer for trivsel og inkludering (ordensregler) - Gode vurderingsmåter - Gode elevsamtaler - Tema på foreldremøter - Hvordan skolen skal se ut hvis den skal pusses opp/bygges om Den voksne. Det viktigste verktøyet i disse prosessene er deg selv. Om elevene vil samarbeide står og faller på om de kjenner at den voksne faktisk vil og tør. I disse verktøyene inviteres elevene til å kjenne på hva de mener er godt og dårlig på skolen. Når elevene inviteres til dette, er det viktig at voksne virkelig viser og kommuniserer at de ønsker disse svarene. Da kan elevene utfordres til å bruke denne muligheten godt, og tenke på hva som er viktige svar for dem. Som voksen skal du ikke mene noe om det elevene har valgt, kun vektlegge betydningen av at elevene velger noe som er viktig for dem å formidle. Proffene forteller at de vil samarbeide med voksne som: - ikke moraliserer og vite bedre enn eleven - viser takknemlighet for svarene - ikke verdivurderer og rangerer svarene - har kontroll på gruppa og sikrer at de andre er lyttende - tar vare på den som deler, og passer på at informasjonen ikke går videre - fremmer alle elevenes stemme, og sier at alt som kommer er fint - undrer seg videre på det eleven har fortalt - ikke være redd for følelser - ikke skynder seg videre til neste tema Elever er eksperter. Elevene har viktig kunnskap om hvordan det er å gå på skolen. Derfor er det viktig at de får være med å påvirke skolehverdagen sin. Hver elev har noe viktig å bidra med for at skolen kan bli bedre. De voksne må huske på det, og møte dem som likeverdige. Lærere og skoleledelse har også viktig kunnskap om skolen sin. Foreldre og samfunnet rundt vet også noe. Men det er elevene som vet mest om hvordan de liker å lære og hva som gjør at de trives. Gi informasjon. Alle elevene må få god informasjon om hva svarene deres skal brukes til, og hvorfor det er viktig. For at elevene skal bli engasjert må de vite at meningene deres vil bli lagt vekt på, hvordan de kan påvirke, og hvem som har siste ordet. Det er de voksnes oppgave å sikre at alle elevene har denne informasjonen. Det kan være 10

11 lurt å gi den på måter som inspirer, og som gjør at de kjenner at de voksne virkelig vil vite hva de trenger. De må få tilbakemelding når de har delt erfaringer eller råd. Alle tilbakemeldinger må begrunnes, og alle innspill må behandles. Gi det tid. Husk at elevene ikke er så vant til at de voksne vil samarbeide. Det tar derfor litt tid å bygge en kultur for samarbeid. Elevene må få bekreftet flere ganger at de voksne virkelig ser verdien av innspillene deres og bruker dem. Ikke alle har tro på at de har viktig kunnskap og kan bidra. Andre kan være mer vant til å bli lyttet til av voksne. Det blir derfor de voksnes oppgave å både bygge opp troen på at de har noe å komme med, og samtidig ikke gi dem forventinger om at de kan bestemme alt. Dette arbeidet tar tid, og krever åpenhet fra de voksne. Ikke diskriminere. Hver elev på skolen skal ha lik rett og mulighet til å delta, og å si sin mening. Det betyr at alle elever får lik informasjon og kan delta på sine egne premisser. Alle elever bør vite at på denne skolen samarbeider elever, lærere, foreldre og skoleledelse om å gjøre skolen bedre. Kunnskap fra elevene mer enn medvirkning. Ideen med dette arbeidet er at elevenes kunnskap er helt nødvendig å lytte til for å lage gode skoler og at deres kunnskap er like mye verdt som fagkunnskap og forskningskunnskap. Alle skoler kan hjelpe til med å løfte frem elevkunnskap, slik at den får en større plass i utviklingen av gode klasserom, gode skoler og god skolepolitikk i Norge. 11

12 Til ledelsen Rammer for en god skole Skoleledelsen samarbeider med elevene om gode skoler De lager rammer for å skape tillit, trygghet og inkludering 12

13 Samarbeid om ansettelser Hvorfor Gjøre gode og nyttige ansettelser som er gode for elevene og til det beste for elevenes trivsel og læring. Elevene som er på skolen hver dag vet aller best hva som er gode voksne på skolen. Hvordan Elevene inviteres til refleksjon om voksenrollen i skolen og kan gi innspill til hvordan voksne bør være. De voksne på skolen lærer av innspillene elevene har til hvordan gode voksne må være. En voksen leder aktiviteten, stiller spørsmål og styrer ordet. Den voksne er undrende og deltar ikke med egne meninger. Egenskaper til en voksen som skal ansettes. Elevene får en lapp hver, tusj/fargeblyanter - og skriver ned 4-5 viktige egenskaper for voksne på skolen. Deltakerne deles i grupper med 3-4 elever i hver gruppe. Alle deltakerne får en lapp hver. På lappen skriver hver elev ned tre ting han eller hun synes det er viktigst å legge vekt på når en ny voksen skal ansettes. Deltakerne i hver gruppe presenterer punktene for hverandre. Gruppen blir så enige om 4-5 punkter som skal med på en plakat. I utvelgelsen av hovedsvarene er det viktig at alle opplever å bli hørt og respektert. Stillingsannonse. En stillingsannonsen kan lages som en stor plakat og inneholde stikkord som beskriver bakgrunnen og egenskapene en slik voksen bør ha dersom elevene fikk bestemme. 4-5 punkter skal over på en plakat eller et Flip-overark. Overskriften kan være: Stillingsannonse. Det er flott om plakatene blir oversiktlige og fine, gjerne med illustrasjoner og pynt. Når plakatene er ferdige, er det tid for presentasjon. En og en gruppe kan komme fram, vise plakaten, presentere og forklare ordene og setningene den inneholder. Under hver presentasjon kan den som leder aktiviteten, stille utdypende spørsmål til elevene som presenterer. Spørsmål som kan stilles: - Det står snill (som et eks), hvordan merker dere at en voksen er snill? - Det står, hva mener dere med det? - Kan dere forklare dere har skrevet der slik at vi forstår det helt tydelig? - Var det stor enighet på gruppa, om... som står på plakaten? - Var det vanskelig å bestemme hvilke ord som skulle med? Svarene fra elevene kan brukes til stillingsannonsen som skal i avisa, eller som en kartlegging av hva elevene selv mener er viktige egenskaper i en god lærer. Plakatene kan overleveres rektor til bruk i ansettelser. Dette er direkte svar på hva elevene mener er gode voksne på en skole. 13

14 Prøvetime Når noen skal ansettes på en skole, kan de kanskje ha en prøvetime for en klasse. Elevene kan godt få noen små oppdrag der de gjør noen vanlige situasjoner. I etterkant snakker rektor eller en annen med klassen om hva de opplevde som fint og hva som kunne vært gjort bedre? Er dette en lærer klassen kan tenke seg å anbefale og ansette? Snakkeperson Hvorfor Mange elever har noe som kan stå i veien for en god skolehverdag som de ikke får pratet med noen om. De ber om flere frittgående voksne som elevene kan prate med. Skolen ansetter en person som har som har som hovedoppgave å snakke med elevene på skolen om smått og stort. Den er ikke en av lærerne, men en snakkeperson som er tilgjengelig for elever som trenger noen å prate med. På noen skoler fungerer helsesøster, rådgiver eller miljøarbeider på denne måten. Da kan ideene her brukes for å forsterke denne rollen, og gjøre personen enda mer tilgjengelig for elevene. Hvordan Snakkepersonen er ansatt med en hovedoppgave: Å være tilgjengelig for elever som ønsker en prat. Det kan være i gangene, i friminuttene, etter skoletid og før skoletid. Her er noen innspill fra SkoleProffene til hvordan snakkepersonen kan bygge tillit til elevene: Være blid og ha godt humør. Snakkepersonen bør være en blid person med godt humør, og hvis personen har en dårlig dag så må den forklare det for elevene at det handler ikke om dem. Det må være en person som tør å bli glad i elevene og vise det med klemmer og nysgjerrighet. Snakkepersonen må tenke muligheter og løsninger og en som tåler og anerkjenner alle verdens følelser! Det er lurt å være en person som husker godt, kjenner igjen ansikter og lærer navn. Hvis man har vanskeligheter med å huske navn og ansikter er det fint å si fra om det til elevene. Da blir elevene fortere trygge på snakkepersonen. Vise følelser. Snakkepersonen må kunne vise følelser når elevene forteller om både vonde ting og gode ting. Når en voksen viser følelser forteller elevene at de kjenner seg tatt på alvor, og det er lettere å bli trygg på den voksne. Det er mange barn og unge som ikke vet at det de har opplevd ikke er greit når voksne viser naturlige reaksjoner på det de forteller så er det lettere å forstå at det som har skjedd ikke er greit. Elevene forteller at det kjennes godt når de 14

15 voksne viser på tydelige måter med kroppsspråk eller med ord, at det eleven forteller gjør inntrykk. Men husk at den voksne må ha et bevisst forhold til at det ikke er hans/hennes følelser som er i sentrum, eller hans/hennes parallelle historier som skal overta samtalen. Våge. Snakkepersonen er nysgjerrig på en varm måte, og går bort til elevene selv om de har et avvisende kroppsspråk. Hovedsvar fra elever over hele Norge er at de ønsker seg kontakt med en trygg voksen selv om de ikke alltid får til å vise det. Snakkepersonen må tørre å snakke med elever i alle miljøer. Snakkepersonen må vite en del om livet og at man kan ha veldig tøffe masker på selv om man har det vondt inni. Hvis snakkepersonen er fordomsfri og glad i barn og unge så tør den å snakke med alle typer elever. Ikke gi opp. Hvis snakkepersonen blir avvist av en elev, så prøver den igjen, på en varm og snill måte. For noen elever kan det hende det tar lang tid før de åpner seg, men husk at det likevel fint å vise at du er der og ikke gir opp. Noen elever tøffer seg veldig. Da er det viktig at du ikke avslører dem eller dummer dem ut. Snakkepersonen møter dem med humor og alvor (når det trengs). Den tar ikke ting elevene sier eller gjør personlig. Avtale hva som sies videre. Personen må fortelle helt konkret hva den vil gjøre med informasjon hvis elevene forteller om vonde ting. Det er viktig at snakkepersonen samarbeider med eleven om hva som skal videre hvis eleven forteller om vonde ting. Det skal være trygt å fortelle, og ingenting blir sagt videre uten at eleven og snakkepersonen har samarbeidet om hvordan man gjør det. Være tilgjengelig. Snakkepersonen er lett å finne. Det må være noen faste tider på faste steder så eleven kan komme selv. I tillegg går snakkepersonen rundt i friminuttene, inne og ute. Det bør henge en lapp med mobiltelefonnummeret til snakkepersonen på døren, så man kan sende en SMS hvis man ikke finner personen. Fint om det står at det er lov å sende melding utenom arbeidstiden. Elevene må vite at problemene deres ikke trenger å være store for at de kan ta kontakt med snakkepersonen. Presentere seg i alle klassene. Snakkepersonen må rundt i alle klasser og presentere seg. Når snakkepersonen presenterer seg skal den si litt om seg selv så elevene blir litt kjent med den. Gjerne si personlige ting så den blir litt interessant og trygg for elevene. Det er også fint om de spør litt om elevenes interesser. Snakkepersonen må innom klassene to eller tre ganger i løpet av semesteret. 15

16 Være med i friminuttene. Snakkepersonen er en trygg voksen som snakker med elevene og blir kjent med mange. Personen er aktiv med elevene, og kan sette i gang lek og moro. Snakkepersonen kan hjelpe til på en trygg måte hvis det er elever som ikke har noen å være sammen med. Snakkepersonen må komme til den dypeste grunnen for hvorfor eleven sitter alene. Det er viktig at snakkepersonen ikke lager løsninger på sine egne antagelser. Husk at det er mange som sier det går bra når de egentlig vil at du skal spørre litt til. For elever som er mye alene er det viktig at de hjelpes inn i fellesskapet på en måte som ikke gjør dem spesielle eller annerledes. Finne elevene. Når elever går ut fra timene fordi noe er vanskelig kan snakkepersonen finne dem og snakke med dem om hva de trenger hjelp til. Snakkepersonen kan prate med elevene om for eksempel, hvorfor de gikk ut av timen, kommer for sent på skolen, har kranglet med noen, kjenner på press, er ensom, og fine ting i livet J Samarbeide med andre tjenester. Snakkepersonen skal vise veien videre til steder elevene trenger å gå for å få god hjelp. Det kan være til helsesøster, psykolog, BUP, barnevern eller andre rådgivingstjenester. Det er viktig at snakkepersonen følger proffenes beskrivelse av trygg foreldreinfo, og informerer om dette før de begynner å snakke om vonde ting. Snakkepersonen trenger ikke løse alle problemer, men må følge opp etterpå for å se at det er andre voksne som tar over. Livet på timeplanen Hvorfor Et av hovedsvarene SkoleProffene er at man på skolen må kunne snakke om viktige ting og lære om følelser. Elevene ønsker seg en snakketime i en dobbelttime annenhver uke, eller en enkelttime hver uke. Ved å lage trygge grupper og klasser vil det øke følelsen av trivsel og inkludering for flere elever på skolen. Timen Livet kan også bidra til bedre læring, fordi det er lettere for elevene å slappe av i klasser hvor elevene kjenner hverandre og er trygge på hverandre. Hvordan Skoleledelsen setter av en dobbelttime annenhver uke i alle klasser eller en enkelttime hver uke. Voksne og elever lager sammen et opplegg for hvordan de kan prate om livet - om følelser og viktige ting som opptar dem. Dette verktøyet er for at elevene skal få øve på å snakke om følelser og få kunnskap om viktige ting. Det skal være åpent for å snakke om tabuer, vanskelige temaer som ensomhet, seksualitet og mobbing. Den voksne som leder Livet skal gjøre det trygt for elevene å dele sin mening. Livet er til for å skape aksept og forståelse mellom elevene. 16

17 Her er noen tips fra SkoleProffene for hvordan Livet kan gjennomføres: En trygg voksen. Et hovedsvar fra SkoleProffer er at Livet må ledes av en voksen elevene stoler på. Ledelsen må på en klok måte sjekke dette med elevene - og legger en kabal slik at klassene får en voksen som de har ønsket seg. På samme måte som at det ofte er én lærer som har gym, kan det hende det er én lærer som har Livet på skolen. Dette kan også være en miljøarbeider eller sosialarbeider. Blir enige om temaet. Personen som leder timen må introdusere hva Livet skal være, og forklare at elevene skal være med å bestemme hva de skal prate om i disse timene. For å få elevene til å sette i gang tankene om hvilke temaer de ønsker å ta opp i Livet, kan det være lurt at de får høre noen av temaene som elevene mener er viktige å prate om. Tanken er at Livet skal handle om temaer elevene i klassen selv ønsker og trenger å prate om. Sitte i ring. Som utgangspunkt gjennomføres Livet ved at elevene sitter i ring i klasserommet og prater sammen. Midten skal være fri for pulter, stoler og andre ting, sånn at alle elever kan se hverandre, da blir det tryggere å snakke. For noen elever kan det kjennes utrygt og uvant å sitte i ring. Det er viktig å begynne forsiktig med koselige temaer, å bli kjent og snakke åpent om hvordan det kan kjennes å sitte i ring. Det kan kjennes lettere med en gang det er satt ord på. Forberede seg litt. Det kan være fint å alltid begynne med at alle sier en ting de er glad i eller noe man liker å gjøre. Hvis mange synes dette er skummelt, kan man dagen før eller tidlig på dagen si hva stikkordet for inforunden vil være. Inkludere alle. Den som leder Livet må være flink til å inkludere alle. Det er en fin grense mellom å det å tvinges til å si noe, men også få hjelp til å si noe. For å få til dette er det lurt å stille åpne spørsmål som alle i ringen får svare på. Den voksne kan hjelpe elever som ikke har lyst til å snakke ved for eksempel å si Kan jeg stille deg et spørsmål, så kan du bare svare ja eller nei? Når man legger opp til at alle skal si noe i ringen, blir det litt lettere å ta ordet etter hvert. Husk at hver elev har rett til å si : Jeg har ikke lyst til å svare, og da er det viktig at læreren for eksempel sier: Det er helt greit. Flott at du sier fra. I klasser der det er et utrygt miljø er det avgjørende at dette er avklart med elevene. Starttema kan være favorittmat eller yndlingsmusikk. Stoppe det som gjør det utrygt. I Livet er det veldig viktig at den voksne tar tak i og stopper tulleforslag, vond latter eller kommentarer. Læreren må stoppe dette, på en varm og fin måte. Den voksne starter alltid med å forklare hvorfor vi ikke kan tulle på den måten når vi snakker om vanskelige ting som ofte kan være litt personlige. Det er fordi at det da gjør det utrygt for alle de andre å snakke. Og alle bærer på erfaringer, selv om det ikke synes så godt så kan man bli veldig utrygg av latter og kommentarer. 17

18 Trygge avslutninger: Det kan være litt tøft å ha hatt en time om Livet og et tema som er viktig og nært. Derfor er det viktig å få på seg huden igjen etterpå. Det er viktig å avklare i fellesskap at når noen deler i klassen så er det ikke historier som gjenfortelles på Facebook eller i friminuttet. Det er lurt å sette av litt tid på slutten til lek og moro, så elevene er klare for å gå ut i verden igjen. Synlig helsesøster Hvorfor Mange elever forteller at de ikke vet hvem helsesøster er eller hva de kan gå til han/henne med. Punktene under kan bidra til at alle elever har noen de kan gå til og prate med og dermed til trygghet. At elevene får lettelse gjennom å få snakket ut om vanskelige ting eller ting som plager dem. Hvordan For at en skole skal kjennes trygg for elevene, må alle de voksne samarbeide, både med hverandre og med elevene. Da må helsesøster også med på laget! Her er noen tips fra SkoleProffene til hva helsesøster kan gjøre for å fungere bedre for elevene: Presentere seg godt for alle på skolen. Hovedsvar fra elever over hele Norge, er at alle elevene på skolen må vite hvem helsesøster er. Det betyr at helsesøster må gå rundt i klassene, si navnet sitt, fortelle om seg selv og si hva hun/han kan bidra med. Personen må fortelle om taushetsplikt, og si at det alltid vil lages en avtale med eleven før de går videre med det eleven forteller (se innledningen om info trygt videre). Vite hva man kan snakke om. Det er viktig at helsesøster forteller elevene om alle de forskjellige tingene det er lurt å komme til helsesøster med, både små og store ting. Det kan blant annet være kjærlighetssorg, skilsmisse, mobbing, venner, ensomhet, dårlig råd, alle former for seksuelle overgrep og voldtekt (husk å forklare godt hva det er), vold hjemme (husk å forklare om psykisk og fysisk vold), kropp, vansker med mat og rus, prevensjon og kjæresteforhold, selvskading og selvmordstanker. Info trygt videre. Helsesøster må alltid avtale med eleven hvordan det de snakker om, kan fortelles videre til andre voksne. Hva kan eleven selv si videre? Hva kan helsesøster og eleven sammen si til foreldre og andre voksne? Helsesøster forteller eleven hva skolen er helt nødt til å si videre og hvorfor? Hvis eleven sier nei, er det helsesøsters oppgave å finne ut hvorfor eleven ikke vil noe skal fortelles videre. Ikke noe må fortelles videre før helsesøster forstår hvorfor og kan planlegge videre derifra. Helsesøsters viktigste jobb er å beskytte eleven. 18

19 Jevnlig besøke klassene. Helsesøster må jevnlig besøke klassene, og kan gjerne spise lunsj i klassene, så man blir litt kjent. Elevene skal kjenne igjen ansiktet og vite hvem personen er. Det er fint hvis helsesøster også går litt rundt i friminuttene og snakker litt med elevene. Varsomt hente elevene ut av klassen. Det må lages rutiner for hvordan helsesøster henter ut elever i timen. For mange er det skummelt og flaut å hentes ut av klassen. Mange elever foreslår at det må komme varsomt og forsiktig på en lapp eller en tekstmelding. Det er viktig at det ikke annonseres høyt at lappen er fra helsesøster. Åpenhet om hva han/hun kan og ikke kan gjøre. Det er viktig at hvis helsesøster bare er på skolen et par dager i uken så må personen være ærlig på at det er begrensninger rundt jobben. Når helsesøster ikke er på skolen må elevene vite hva alternativet er for å få hjelp. Det må være lett å finne ut når helsesøster er på skolen og ikke. Være på skolen minst tre dager i uka. Mange elever forteller at de ikke kan planlegge når de får behov for å snakke med helsesøster. Det kan ha skjedd noe brått som gjør det veldig vanskelig å være på skolen. Når helsesøster bare er på skolen noen timer i uka er det bare flaks hvis man har det vondt akkurat når han/hun er der. Helsesøster må være på skolen flere dager i uka, sånn at det er større rom for å treffe på ham/hun når man trenger det. Kontorer lettere å gå til. Det er viktig at helsesøster ikke har kontor lengst inni en gang. Det kan være stigmatiserende når alle kan se at man er på vei til helsesøster. Kontoret må være sånn at det ikke er tydelig at det er dit man er på vei. 19

20 Fokusområde 1 Gode voksne Voksne på skolen viser åpenhet, ydmykhet og kjærlighet Lærere og elever blir kjent og det skapes tillit 20

21 Hvordan bruke verktøyene? En god klasseleder Der hvor det er mer enn en elev er det viktig at læreren er en god klasseleder. Voksne som undrer seg og spør hvorfor skaper tryggere rom som gjør det godt å være i. Disse verktøyene handler om å skape trivsel og inkludering i klasserommene. Mange ansatte på skoler arbeider allerede på måter sånn som en god klasseleder er beskrevet her. For dem vil det kanskje være lett å jobbe på denne måten og har ikke behov for å fokusere så mye på det. Vi har likevel satt det som en viktig forutsetning for å jobbe med disse verktøyene, fordi veldig få av dem kan gjøres uten at dette ligger til grunn. En god klasseleder skaper positive forventninger til å gå på skolen. De ønsker alle velkommen og gjør ikke forskjell på elevene sine. En god klasseleder stopper uro i klassen på varme måter, og forklarer hvorfor han/hun setter grenser. En god klasseleder jobber med å finne balansen mellom når den skal ta opp problemer i fellesskapet, og når den skal snakke med en og en på gangen. En god klasseleder samarbeider med elevene sin om hvordan de kan lage et godt fellesskap. Når elever forteller om noe vondt så er det fordi de har tenkt at du er god nok, og vil at du skal vite. Men mange voksne er for raske med å ta eleven videre til et hjelpesystem eller andre voksne. En god klasseleder viser at de vil høre om det vanskelige, og kjapper seg ikke videre. En god klasseleder kan ta imot elever som har det vondt på en trygg måte. De våger å vise naturlige reaksjoner på det de forteller. Hvis noe er vondt er det lov å gråte. Hvis læreren ikke helt vet hva den skal si, eller blir sint på elevenes vegne, er de ærlige om det. En god klasseleder er: bevisst sitt ansvar for å lage gode, trygge grupper og rom bevisst sitt ansvar for faglig ledelse, og kan gi tilpasset opplæring for alle positiv, med selvironi, humør og opptatt av å lage god stemning lydhør for andres meninger underveis en pådriver for at alle deltar fleksibel, kan endre opplegg underveis en som kan stoppe det som blir utrygt en som tåler følelser og tør å by på seg selv Å være klasseleder er ikke en som: moraliserer belærer gruppa tar parti 21

22 Verktøy 1 Bli kjent Hvorfor For å skape trygge og gode miljøer på skolene må vi bli kjent. Når det jobbes med å bli kjent skapes det en trygg ramme på skolen hvor alle føler seg inkludert. Når man blir litt kjent er det lettere å føle trygghet, inkludering og å være velkommen på skolen. Da blir det også lettere å lære. Navnet og litt info om hver elev er som en døråpner, det er første steget til å bli kjent. Hvordan Det er ofte fokus på navneleker og det å bli kjent på starten av skoleåret når en begynner ny på en skole. Dette er bra og må fortsette, men ofte skal vi også jobbe med elever eller lærere vi ikke kjenner i løpet av skoleåret. Da er det viktig med en bli-kjent-runder først. Å jobbe med navn på begynnelsen av skoleåret er ikke alltid nok. Her er noen situasjoner der det er viktig å huske på å jobbe med å bli kjent: I nye grupper. Læreren må ta ansvar for at man blir litt kjent. Læreren kan gi elevene en liten morsom oppgave om hva de skal snakke sammen om for å bli kjent. Det er ikke alltid så lett for elevene å sette i gang dette selv, og da kan det hjelpe med et lite, morsomt oppdrag fra læreren. På tvers av klasser. Om elevene jobber sammen på tvers av klasser, eller får nye fag sammen med parallellklasser, må det sette av tid for å lære navn og bli litt kjent. SkoleProffene forteller at det blir tryggest og best når de vet navnene og interessene til de andre på trinnet. Kommer man på gruppe med folk man ikke snakker så mye med så er det vanskelig å komme i prat. Læreren må ta ansvar for at elevene blir kjent, gi dem noen lette morsomme spørsmål som de kan småprate litt om før de begynner med faget. Ny voksen på skolen. En ny voksen på skolen må presentere seg selv for elevene, og si litt om seg selv. SkoleProffene forteller at de setter pris på voksne som byr litt på seg. De voksne er det enklere å bli kjent med og lettere å kjenne seg trygge rundt og stole på. Husk at elevene ønsker også å presentere seg selv for den nye voksne og si litt om hva de er opptatt av. Vikarlærer. Med vikarlærere blir det noen ganger bråk og uro. For at elever og vikar skal bli tryggere på hverandre er det lurt å begynne med å lære navn. Klasserommet bør ha klassekart med bilde og navn av elevene. Nye elever. Det er viktig å bli kjent med både menneskene og bygningen. Vis hele skolen til den nye eleven, alle kriker og kroker og kontorer hvem folk er, hvor klasserommene er og hvor gjemmestedene er. Kontaktlæreren kan ta 22

23 den første runden. Skal det være med elever for å vise rundt, er det lurt å ikke alltid spørre den samme. Det må være noen som virkelig har lyst til å vise rundt som gjør det, læreren må på en klok måte finne ut av dette. Verktøy 2 Kjærlighet på fem sekunder Hvorfor En varm voksen kan gjøre at elevene lettere kan åpne seg om ting som er flaut eller vondt. Det er ikke alle elever som får kjærlighet hjemme og da er voksne på skolen nødt til å vise det. Det kan gjøre at flere elever åpner seg om vonde ting som de kanskje har holdt inne lenge. Kjærlighet er også nødvendig for at man skal kunne lære. Mange elever blir mer engasjert i skolen og møter oftere opp hvis de vet at læreren er glad i dem og vil dem det beste. Det er ikke alltid så lett å vise kjærlighet, selv for lærere som er skikkelig glad i elevene sine. I en klasse kan det være over 30 elever, og mange lærere tenker at det er tidkrevende å vise alle kjærlighet. Men elevene forteller at kjærlighet kan ta mye kortere tid en mange voksne tror! Hvordan Mange lærere spør SkoleProffene hvordan de kan vise elevene sine at de bryr seg og er glad i dem. Dette verktøyet skal hjelpe til med det. Dette er en kort tipsliste med fine små ting lærere kan gjøre for å vise kjærlighet, men listen er jo egentlig uendelig: Si hei! Hils på alle elevene dine med et hei, godmorgen og et smil når du treffer dem på skolen og utenfor J Når lærerne hilser på en varm måte blir det tryggere for elevene. Det er fint å bruke navnet til eleven, det gjør at man føler seg sett. Mange elever liker at læreren hilser varmt og hyggelig i døren når de kommer inn. Gi en klem. Mange elever forteller at det er veldig koselig med lærere som gir en klem til elevene sine. Det er fint hvis man ser at eleven er litt lei seg en dag, men det er også koselig med en klem helt ut av det blå. Det er bare veldig lurt å spørre først helt enkelt: Jeg kjenner at jeg har lyst til å gi deg en klem, kan jeg det? Hvis de ikke vil ha klem kan den voksne svare: Det er flott du sier fra! i en vennlig og anerkjennende tone. Men spør gjerne igjen når det har gått en stund! Det kan hende eleven bare ikke var klar for klem den dagen. Smile. Et godt smil med varme øyne kan gi varme en hel dag. Kjenner vi at smilet kommer helt fra hjertet er det nesten som det strømmer kjærlighet og varme fra lærer til elev. Det går nesten ikke an å smile for mye, så lenge det smiles varmt. 23

24 Spør om noe var fint. Mange voksne tenker at det er koselig å spørre hva er du gjort i helgen da? Men noen av oss har ikke gjort noe koselig, og for andre kan det kjennes som en konkurranse om ha gjort mest. Det kan være like fint å spørre er det noe du vil fortelle om fra helgen?. Det er fint å stille spørsmål som ikke har ja eller nei svar. Si at du er der. Det er veldig fint med lærere som innimellom sier at de er der for elevene, kanskje har de neste time fri og kan si at de er tilgjengelige for elevene. Det går an å henge en postkasse med lås på veggen, der elevene kan skrive litt hvordan de har det. Si noe koselig. Det er viktig at læreren sier at det er hyggelig å se elevene, med varme blikk. Elevene sier at det kan være hyggeligere enn de kanskje tror! Noen kan ha hatt en vond helg, og da er det ekstra godt med koselige ord fra en snill voksen. Huske ting. Kjærlighet kan være å huske ting som at man har fått en lillebror, har vært på en liten tur, lest en bok eller andre små opplevelser. Da føler mange elever seg sett av læreren. SMS eller melding på Facebook. Det kan være så lite som et spørsmål eller et hjerte (eller en morsom GIF), når man vet at noen har det vanskelig, eller når det har skjedd noe fint. Kjærlighet til hele klassen. Kjærlighet trenger ikke bare være til en enkelt elev, læreren kan vise kjærlighet til hele klassen. For eksempel finne en liten sang eller videosnutt og fortelle at den tenkte på klassen. Proffene forteller at det er godt når lærerne setter ord på at de er glad i klassen sin, har gledet seg til timen, eller har savnet dem. Verktøy 3 Elevprat Hvorfor En god prat med læreren er det hovedsvaret fra både prosjektet om elever som strever, som sørger og som har stort læringspotensial. Når læreren tar seg tid til å snakke med elevene om viktige ting i livet deres skaper det trygghet og gjør det lettere å lære. Blir elev og lærer ordentlig kjent på tomannshånd vil det gjøre læreren i stand til å forstå eleven bedre i vanskelige situasjoner. En god elevprat kan gjøre det enklere for læreren å tilpasse undervisningen for hver enkelt. 24

25 Hvordan En elevprat er en uformell prat mellom lærer og elev alene (ikke med foreldre!). Dette verktøyet er en variant av elevsamtalen. Fokus er på å bli bedre kjent for å bli tryggest mulig på hverandre. Mange elever ber om mer snakketid med læreren sin, og mange har forslag til hvordan elevsamtalene kan bli tryggere og mer nyttig. Tema er hvordan det er å gå på skolen, litt om hvordan eleven har det inni seg og hjemme og hva som kjennes enkelt og ikke så enkelt for eleven. Dette for at læreren skal kunne følge opp eleven best mulig. Dette gjøres godt og grundig på begynnelsen av en lærer-elev-relasjon. Det er ikke alle som trenger like lang tid, men læreren må sjekke godt med eleven at de har fått snakket om det de trenger å snakke om. Etter den første gode praten der lærer og elev har blitt trygge på hverandre, er det lettere for begge parter å ta små samtaler innimellom. Alle elevene bør få sjansen til å si fra på forhånd hvis det er noe spesielt som trengs for at en sånn prat skal bli god for dem. For eksempel kan de ønske seg at man går en liten tur, eller bare er i klasserommet og rydder litt sammen mens man prater. Før praten begynner forklarer læreren trygg foreldreinfo og hva de gjør med informasjon som læreren tenker må videre. Læreren er tydelig på at alt som sies videre avtales med eleven. Forslag fra SkoleProffene til hva læreren bør snakke med eleven om: Hvordan det kjennes for eleven på skolen Elevens interesser og gjøremål utenom skolen Litt om seg selv utenom skolen Hvordan eleven har det hjemme Hvordan eleven har det med venner Hva er enkelt og ikke så enkelt i fagene Hvordan læreren kan gjøre det bedre for eleven i fagene Hva læreren kan gjøre for at eleven har det best mulig på skolen Det kan også være fint om læreren bruker tiden sammen til å snakke litt om forventninger, til læreren, eleven, seg selv, etc. For eksempel kan både elev og lærere tenke litt på forhånd om: Elevens forventninger til læreren(e) Elevens forventinger til seg selv Elevens forventninger til de andre i klassen Lærerens forventning til seg selv i møte med eleven Lærerens forventning til eleven, tilpasset den kunnskap han/hun har i forhold til mestring Det er fint om læreren er ærlig om hva hun/han har sett og tenkt i timen og utenfor timene. Som for eksempel: For meg virker det som du sliter litt i storefri for tiden, 25

26 vil du fortelle meg hva det handler om? Med direkte spørsmål er det lettere å komme til det som er viktig, og elevene føler seg sett av læreren. Tips fra SkoleProffene til hvordan læreren kan gjennomføre praten: Eleven er med å bestemme hvor praten skal foregå Koselig sted, med litt kjeks, frukt eller noe godt å drikke Læreren er blid, åpen og har et koselig kroppsspråk Læreren formilder håp på vegne av eleven og lyst til å bli kjent Læreren må ha fokus på muligheter og løsninger Læreren viser engasjement og stiller utdypende spørsmål Verktøy 4 Vi legger en plan Hvorfor Dette er et verktøy læreren kan bruke når en elev i klassen har det vanskelig og trenger at skolen tar ekstra hensyn til eleven. Verktøyet skal gjøre det enklere å gjennomføre skolehverdagen for elever som strever, for elever som har vært lenge borte, og for å unngå at elever slutter. Målet er at skolen blir bedre til å ta hensyn til elevene når de har vanskelige perioder. De voksne samarbeider med elevene om å skape en trygg og overkommelig skolehverdag for de som har det vanskelig. Elever kjenner seg trygge på at de er velkomne og ønsket på skolen. Skape fellesforståelse og bedre relasjon mellom lærer og elev. Hvordan Lærer og elev snakker sammen om hva som er vanskelig og legger en plan for hva eleven trenger for at skolen skal bli et sted det går an å være. De voksne viser tydelig at de ikke forventer at alle skal klare det samme alltid. Hvis en elev har vært borte fra skolen over lengre tid forteller de voksne på skolen at den eleven at han eller hun er ønsket tilbake på skolen. SkoleProffene forteller at det blir mye lettere å komme tilbake hvis de kjenner seg ønsket og savnet, og at skolen er en plass han eller hun hører til. De ber om å møtes av inkluderende og oppmuntrende lærere. De forteller at å bli møtt med kjeft og konsekvenser på grunn av fravær virker mot sin hensikt. Her er noen forslag fra SkoleProffene til hvordan de voksne kan tilpasse opplæring i en periode, og vise elevene at de ønsker å samarbeide med dem: Vise at elevene er ønsket. Lærerne viser elevene at de er ønsket på skolen. De snakker med klassen om hva som skal til for at de sammen kan lage et klasserom som kjennes trygt både for de som har vært lenge borte, og de som ikke har det godt i klassen, men likevel er på skolen. 26

27 Unngå belønning og straff for fravær. Elevene forteller at belønning og straff fungerer dårlig når de har det vanskelig. Læreren må gi tydelig beskjed til elever om at de er viktige for fellesskapet. I stedet for å straffe for fravær ber elevene om at de gir varme når elevene er på skolen. De voksne kan for eksempel å si setninger som, «så bra at du er her!» eller «så godt å se deg!». Et oppriktig smil og få høre setninger som «så fint du er tilbake», men uten å gjøre et stort nummer ut av det, kan bety mye. Vise at eleven er savnet. Mange elever har erfaring med at de usynlige, og tenker at det ikke spiller noen rolle om de er på skolen eller ikke. En SMS om at du er savnet i klasserommet, kan gjøre at de kjenner at noen bryr seg og at de blir lagt merke til, selv når de ikke er der. Vet man at man er savnet kan det bli lettere å komme tilbake. Husk at måten læreren behandler eleven på gir signaler til klassen om hvordan de skal og kan behandle hverandre. Ikke be om forklaringer. Mange elever har erfaring med å bli uthengt av læreren for å være borte. SkoleProffene ber om at læreren ikke spør om forklaringer på hvorfor man har vært borte, ikke gjort leksen, eller er lei seg, høyt i plenum. Det er lurt å spørre, men det må alltid gjøres på tomannshånd på trygge steder der ikke andre hører. Da er det lettere å forklare helt ordentlig hva det handler om. Vi legger en plan (se også eget verktøy om elevprat). Læreren tar initiativ til å sette seg ned med eleven for å snakke sammen og finne ut hva som er vanskelig. Læreren er forståelsesfull og klar for å finne løsninger sammen med eleven som passer elevens behov. Læreren har som utgangspunkt at den tror det beste om eleven og viser at den tror at eleven vil få ting til. Det kan være vanskelig for eleven å forklare akkurat hva som er vanskelig og hvilke hensyn skolen bør ta. Derfor er det fint om læreren undrer seg, spør og kommer med forslag men til slutt skal både elev og lærere være enige om planen. Justere krav og forventninger. For noen elever vil det være viktig å få mindre krav og forventninger og redusert arbeidsmengde. Da kan det for eksempel være lurt å vurdere om eleven skal få slippe vurderinger, få utsettelser og alternative vurderingsformer. Enkelte fag kan være særlig vanskelige. Lekser kan være ekstra demotiverende når en allerede strever, de «ligger alltid der» og legger press. Det kan derfor være lurt å foreslå leksefri i en periode. Husk at for noen kan det være kjærlighet i forventninger, det må bare være passe! Pauser. For andre er det viktig å få pauser hvis ting blir vanskelig, da kan det for eksempel være lurt at eleven får lov å ta ekstra pauser, om det trengs. Det kan være en avtale med lærer om at eleven kan få gå ut en tur midt i timen, uten å måtte gi beskjed og skape oppstyr rundt det der og da. 27

28 Fokusområde 2 Trygge klasserom De voksne på skolen vet at det må kjennes trygt i klasserommet, på skolen og inni hver elev for at det skal gå an å lære. De samarbeider med elevene om inkludering, og snakker om følelser og stopper plaging på varme, kloke måter. 28

29 Verktøy 5 Kartlegging som forandrer Hvorfor Alle elever har rett til å medvirke i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen, og i å skape et godt skolemiljø. Med dette verktøyet skal lærerne sette av tid til jevnlige møter hvor elevene får diskutere saker som angår dem. Målet er å få frem elevenes mening om ulike tema og la alle få å si sin mening anonymt. Læreren tar i bruk svarene i utvikling av undervisningen. Hvordan Karleggingsaktiviteten nedenfor er en måte som kan være nyttige for å få elevene til å beskrive læringsmiljøet. Dette er en aktivitet der elevene kan svare anonymt på spørsmål formulert av lærer, rektor eller etter innspill fra elevene selv. Aktivitetene er delt i to deler. I første del svarer elevene på spørsmål i esker, og andre del er en gjennomgang av svarene i plenum - med dialog om svar og problemstillinger. Aktiviteten kan både få fram meninger og legge til rette for endring. Dette er en levende undersøkelse, med åpne svaralternativ. Spørsmålene som elevene skal svare på står på esker, med hull til å putte svarlapper i. Elevene trenger esker med hull til å putte lapper i, ett A4 ark, til hver av eskene, 3-4 lapper til hver deltaker, ved hver eske. Et spørsmål er klistret på hver av eskene. Det bør være 5-10 esker med spørsmål. Hver eske kan stå på et lite bord, som plasseres rundt i rommet. Ved hver av eskene ligger svarlapper, 3-4 pr elev. Undersøkelsen kan utføres med en klasse eller et helt trinn. Her er noen av SkoleProffenes forslag til spørsmål: - Hva gjør at du lærer godt på skolen? - Hva gjør at du ikke lærer godt på skolen? - Hva synes du er viktigst for å ha en bra skole? - Hva gjør at du trives godt på skolen? - Og hva gjør at du ikke trives så godt? - Hva er en god lærer? - Hva gjør at du trives i friminuttene? - Hva gjør at du ikke trives i friminuttene? - Hva gjør at du gruer deg til å gå på skolen? - Hva gjør at du gleder deg til å gå på skolen? Del 1 Si sin mening. Elevene ønskes velkommen til å si sin mening på lapp. Hver elev må ha en penn eller en blyant. Les gjerne opp spørsmålene på eskene høyt, og forklar at elevene kan gå fritt rundt i rommet og svare på spørsmålene. De kan oppfordres til å svare på alle eskene, men understrek at elevene på lappene må prioritere det som er aller viktigst for dem. Det er ikke et mål med flest mulig lapper men at elevene får sagt sin mening. Hver elev 29

30 kan skrive tre svar til hver eske og kan dermed putte tre lapper i hver eske. Har de flere svar, er det viktig at de prioriterer og skriver ned de tre viktigste. Undersøkelsen er anonym, det vil si at ingen skal finne ut hvilke elever som har skrevet hvilke svar. Del 2 - Presentasjon & dialog. Når deltakerne er ferdig med å skrive på lapper, er første del avsluttet. Andre del, med presentasjon og dialog, må nå forberedes. Lappene må gjennomgås, sorteres og svarene oppsummeres. Ikke fokuser på eller finn ut hvilke elever som har svart hva. Det er viktig både å legge vekt på og ta hensyn i saker der mange elever har svart likt men også til svar fra få elever. De kan ha virkelighetsbeskrivelser som er like viktig å ta hensyn til som det «flertallet» mener. Det kan være om utfordringer eller kloke svar. En mulighet er å invitere skoleledelse, helsesøster eller sosiallærer med på presentasjonen. Presentasjonen av elevenes svar bør gjennomføres kortest mulig tid etter første del. Presentasjonen kan gjøres for et helt trinn eller for en klasse. Under presentasjonen kan elevene gis mulighet til å muntlig kommentere, forklare eller fylle ut. Dette kan være utgangspunkt for samtaler om viktige spørsmål for skolen. Verktøy 6 Ukestart og ukeslutt Hvorfor Elever over hele Norge forteller at det er fint å ha noe å glede seg til på skolen. For mange er det tungt å komme tilbake til skolen etter helgen, og da kan det hjelpe at hver uke starter med en liten morsom aktivitet. Vi vet at veldig mange lærere har masse morsomme ideer til hyggelige ting ved ukestart og ukeslutt. Det viktigste for elevene er at de får være med å foreslå ting som kan være fint for klassen og at de gjør dette sammen. Dette er verktøy for å skape et godt miljø, det er ikke for å løse konflikter. Hvis det er masse konflikter i klassen så kan ikke læreren begynne med disse verktøyene. Målet er å gi elevene en god start og avslutning på uka. Skape samhold og trygghet i klassen. Skape en trygg og positiv relasjon mellom lærer/elev og elev/elev. Hvordan Første time mandag morgen og siste time på fredag ettermiddag skal ledes av kontaktlærer. Det skal settes av tid til noe morsomt og koselig i fellesskap som skal starte og avslutte uka. Før læreren bruker dette verktøyet må det være en etablert standard i klassen der de behandler hverandre pent, hvis ikke kan verktøyene virke mot sin hensikt. 30

31 For eksempel kan læreren begynne hver morgen med noen vitser, eller vise små snutter med YouTube-filmer. Mange lærere tenker at sånne ting skaper uro, men mange elever sier at de tror det gjør at de får ut litt av uroen og at det er lettere å være rolig etterpå. Noen må øve på å le og så finne roen. Læreren må våge at elevene ler litt så må elevene heller øve på å finne arbeidsro etterpå. Ikke alle klasser vil ha en sosial ting å starte uken med. Noen klasser vil begynne faglig etter helgen. Det er mange måter å være faglig og sosial på samtidig. Det aller beste er selvfølgelig at læreren og elevene snakker sammen om hva de liker å begynne og slutte uka med. Her er noen ideer fra SkoleProffene til aktiviteter som kan gjennomføres ved ukestart og ukeslutt: Uteaktivitet. Mange har mye energi etter helgen og vil gjerne starte uka ute Tegne hvordan man har det Korte filmer, for eksempel det var en gang -filmene Tallerken-på-ryggen. Alle får en papptallerken på ryggen hvor alle skriver en fin ting på alles tallerkener. Lærerne må sette klare rammer som sikrer at alle får noe fint på ryggen sin. Denne aktiviteten må man ha god tid til. Tegne på ryggen. Sitte med sidemannen og tegne noe på ryggen så må den personen gjette hva som ble tegnet Krukke der læreren samler inn små hemmeligheter/noe flaut/rart/morsomt som elevene har skrevet om seg selv. Læreren leser en lapp eller to og så kan klassen gjette hvem det er. Dette kan foregå over flere uker. Verktøy 7 Trygt muntlig Hvorfor Mange elever forteller at de gruer seg veldig til å holde presentasjon for klassen. Noen dropper helt å komme på skolen de dagene de skal ha fremføring eller blir hørt i lekser. Noen har helst ikke lyst til å si noe høyt. Når elevene kan føle seg trygge i klasserommet blir det lettere å snakke. Dette verktøyet skal bidra til å skape et trygt klasserom der det er lov å feile, og trygt å snakke høyt. Hvordan Læreren samarbeider med elevene sine om hvordan de kan være muntlige på trygge måter. Eleven slipper å bli stresset og grue for timer de skal ha presentasjon i, eller blir bedt om å være muntlige. Klassen snakker om hvordan det kan kjennes å snakke høyt eller ha fremføring i rom der det er utrygt. For mange vil frykten for å snakke i timen gå litt bort hvis det snakkes om i klassen. SkoleProffene foreslår at klassen blir enige om hva som skal til for å lage det trygt for alle. Her er deres tips til hvordan det kan jobbes med å bli tryggere muntlig: 31

32 Snakk om det. SkoleProffene forteller at det er fint når læreren prater høyt om hvordan det kan kjennes å prate høyt i klassen, og hvordan man kan løse det. Det er fint om elevene selv kan komme med løsninger. Det må snakkes om fra dag en, fra man begynner i førsteklasse. Bli trygge i klassen. For å bli trygge på hverandre må elevene bli kjent med hverandres styrker. Om en elev sliter med lesing kan man finne ut at eleven er superflink i fotball istedenfor. Disse ulike styrkene kan klassen lete etter sammen. SkoleProffene forteller at det blir tryggere å holde presentasjoner når de vet at de er gode på forskjellige områder og at det er lov til å gjøre feil. Klasse som lytter. Når man sitter og lytter kan man ha et ganske skummelt kroppsråk eller ansiktsuttrykk. Det kan kjennes utrygt for den som presenterer eller har ordet. Dette er det viktig at klassen snakker sammen om, og at de som er publikum får øve seg på å vise at de lytter på varme måter. I begynnelsen av skoleåret har klassen en prat om hva som gjør det trygt og utrygt å snakke høyt. Sammen kan de lage noen tips til hva man kan gjøre for å være et godt publikum. Karakterer. Mange elever forteller at det blir skummelt når de skal få karakterer ut fra hvor muntlige de er. For noen er det ekstra stressende at man skal få karakterer på det man sier. Da ender det med at flere skulker. De forteller at det er utrygt om det vurderes etter om man prater høyt og tydelig. Ikke alle elever får til å uttale eller snakke på en måte som fyller vurderingskravene. Elevene ber om mer fokus på det faglige, og mindre fokus på formen. Husk at elevene må få øve mer på å prate høyt i klassen uten å få karakter på det de sier. Leksehøring. Når lærere skal sjekke om elevene har gjort leksene kan det være fint om de først spør hvordan elevene vil sjekkes. For de som har masse å si så kan det være litt fint med tilfeldig trekking, fordi da vet man at man ikke blir unngått av læreren. Av de som ikke liker å prate høyt i klassen kan man kjenne på en ganske stor frykt for å feile. Det er lurt om læreren vet hvordan vær enkelt elev foretrekker å bli hørt. Tenke litt selv først. For noen er det fint at man får tenke litt selv først. Deretter kan man snakke med sidekameraten om det man har tenkt. Etter at man har fått snakket sammen om det man har tenkt på kan hver gruppe si litt, eller man kan rekke opp hånda. Da blir det tryggere, fordi man har fått sjekket ut ideen sin på en annen, så vet man at den ikke er helt rar. 32

33 Grupper. SkoleProffene forteller at mindre grupper kan gjøre det tryggere å prate. Det kan også være lettere å stå sammen med flere elever når man presenterer. Man kan for eksempel ta en runde i gruppa og snakke om hva man tenker om oppgaven. Så kan den/de på gruppa som synes det er greit å snakke høyt si noe på vegne av gruppa. Da har alle vært litt muntlige. Til slutt kan to og to grupper gå sammen å presentere for hverandre, i istedenfor at gruppene presenterer for hele klassen. Alene for læreren. Lag det til et alternativ at elever kan presentere alene for læreren. For noen holder det å gjøre det én gang, og så er man klar til å presentere for klassen neste gang. Det er lurt å bruke litt tid på å gjøre elevene trygge i begynnelsen, da kan man få masse igjen for det resten av året. Spørsmål dagen før. Noen blir stresset av å ikke vite hva de blir spurt om i timen. Det kan hjelpe på nervene hvis man får spørsmålene dagen før. Da har man litt forberedelsestid og vet hva som kan komme. Verktøy 8 Gruppearbeid Hvorfor Gruppearbeid som fungerer godt gjør at elevene blir bedre kjent med hverandre. Elevene forteller at når de kjenner hverandre bedre er det tryggere å være i klassen, og det gir økt lyst til læring. Gode gruppearbeid gir trygghet og samhold i gruppa og i klassen. Hvordan Når det fungerer godt er gruppearbeid noe elevene liker veldig godt. Dette verktøyet handler om hvordan læreren kan legge til rette for godt gruppearbeid før, under og etter. SkoleProffene ber lærerne huske på at det er grupper over alt, ikke bare i klassen. Gode gruppesammensetninger gjelder i alle fag, også utenfor timene. Det er viktig med gode grupper på skoleturer og i friminuttene. Det er fint med lærere som følger med på gruppene, og en snakkeperson som kan hjelpe til med gode grupper i skolegården. Læreren bør ta ansvar for at gruppene som læreren har satt sammen ikke varer for lenge. Det er lettere for elevene å få en vanskelig gruppe til å fungere hvis man vet at det ikke varer så lenge. Her er råd fra SkoleProffene til hva læreren må tenke på i forkant og gjøre underveis for at gruppearbeid skal bli best mulig for alle: Læreren har ansvaret for gode grupper. Elevene kan være med å velge anonymt, men læreren må vite om det fungerer for alle. Når elevene velger 33

34 grupper selv er det fare for at noen ikke blir valgt. Da blir det utrygt. Oppgaver med noe for alle. Læreren må si tydelig helt i starten at det er helt normalt at alle er forskjellige, og at det er verdifullt for gruppene. Derfor må oppgavene i prosjektet bevise at dette stemmer, og være sånn at alle får brukt sine evner og at alle mestrer noe. Når det er for vanskelige oppgaver er det fort gjort at noen faller helt ut. Læreren hjelper til med å bryte ned oppgaven sånn at alle har noe de kan bidra med. Eller det kan være åpne oppgaver som kan besvares på en måte sånn at alle kan strekke seg. Det er lurt at læreren sjekker underveis at det er noe for alle å jobbe med. Lære hva godt samarbeid er. Når elevene skal øve seg på gruppearbeid er det lurt at det ikke skal settes karakter. Oppgavene må være sånn at det til slutt blir et produkt som presenteres sammen. For at et gruppearbeid skal bli vellykket så må elevene vite hvordan man samarbeider godt og konkret hvordan man skal løse oppgaven. Læreren må snakke med klassen om hva det vil si å samarbeide om å lytte godt til andre, om arbeidsfordeling og om å ta ansvar. Og går ikke dette, så må læreren hjelpe til og veilede gruppa. Lære å forske. Det er mange som ikke vet helt hvordan man løser oppgaver på en god måte. Derfor må klassen i fellesskap gå gjennom hva forskning er og om en arbeidsprosess fra begynnelse til slutt. Læreren går gjennom alle trinnene i en forskningsprosess og gir mange konkrete eksempler på forskjellige måter man kan finne gode svar på problemstillingene. Bli kjent med gruppa. Før man settes i par eller i grupper så må man alltid bli kjent først. Selv om man tenker at klassen kjenner hverandre godt, så er det alltid noe nytt man kan lære om hverandre. Det kan gå ganske raskt, at man for eksempel tar en runde i gruppa på hva man er glad i, eller noe man gleder seg til. Da er det lettere å snakke i gruppa etterpå. Hjelp med arbeidsfordelingen. Noen elever tar ofte mye ansvar. Læreren må passe på at de ikke får hele oppgaven med at gruppen kommer i mål. Samtidig er det noen som ikke er så populære å ha på grupper. Dem må læreren hjelpe så de mestrer det. Det kan være å hjelpe til så de er forberedt, at de har det de skal for å komme i gang, at de får avbrekk så de får luftet hode og kroppen litt. Læreren må hjelpe gruppene med å fordele arbeidet, og inkludere alle. Prosjektlogg. SkoleProffene forteller at det er fint med prosjektlogg, men den bør skrives individuelt, og det må settes av tid til det. En del av presentasjonen må handle om hvordan man jobber godt sammen, og hva gruppen har lært av samarbeidet. 34

35 Halvveisvurdering. Det er lurt med en vurdering underveis, der læreren og gruppa ser hvor langt man har kommet og læreren evt. kan hjelpe gruppa med en plan for å komme i mål. Læreren ser på loggen og hjelper gruppa hvis den for eksempel ser at noen gjør all jobben eller at noen strever. Presentasjon. Resultatet av gruppearbeidet må kunne presentere på alternative måter. Læreren kan høre med elevene sin om hvordan de har lyst til å presentere. Noen liker film, andre liker plakater. En måte å gjøre det på som mange SkoleProffer har foreslått er å lage et galleri der klassen er delt inn i grupper på fire. Når prosjektene skal presenteres står to av gruppemedlemmene og presenterer for grupper på to-og-to, og så rullerer det bortover. Når alle har presentert bytter de, så de som har presentert får gå bortover rekka og lytte til presentasjonene. På denne måten får alle presentert, og alle får lyttet. Og alle får presentert for gruppen flere ganger, så hvis man opplever at man ikke får det helt til så får man mange nye sjanser. Og når man har fortalt noe mange ganger så husker man det bedre. Karakterer. Mange elever er usikre på om det egentlig går an å gi karakter på gruppearbeidet gjennom presentasjonen. Det er et hovedsvar at hvis det skal gis karakter på gruppearbeid så må det også være gruppeprosjekter der hovedmålet bare er å øve på samarbeid og det å mestre gruppearbeid da kan det ikke gis karakterer. Det er lettere å øve hvis man ikke blir vurdert. Grupper i gym. Det kan være ekstra vanskelig med grupper i gymtimen. Læreren kan ikke la elevene velge grupper i gymtimen, da er det alltid en som blir valgt til sist. Bruk heller tilfeldige, morsomme måter å dele inn på, for eksempel alle med rosa sokker skal på et lag. Grupper i storefri. Lærerne må huske at friminuttene også er en del av skoletiden, og læreren har et ansvar der og. I storefri kan elevene trenge hjelp med å lage gode, rettferdige lag, da må en voksen hjelpe til. I barneskolen kan det være en idé at læreren spør klassen om de har en plan for storefri. Hvis de skal gjøre en aktivitet sammen, kan læreren hjelpe dem å dele opp i grupper før de tar friminutt. Ikke gruppearbeid på fritiden. Det kan ikke legges opp til at mye av gruppearbeidet skal gjøres på fritiden. Det er ikke alle som kan ha med gruppen hjem eller har mulighet til å møtes etter skoletid. Læreren må ta ansvar for at det evt. skjer i forlengelse av skoledagen og læreren må hjelpe til så det ikke blir vanskelig. 35

36 Verktøy 9 Alternativer til anmerkninger Hvorfor Elevene ønsker seg voksne som setter seg ned og prater med dem, som finner ut hva som er galt og undrer seg over hva oppførselen deres egentlig handler om. Voksne som tar seg tid til å finne ut hva som ligger bak uroen, den glemte boken eller den dårlige oppførselen får større respekt av elevene. Dette verktøyet er ment å skape gjensidig respekt og bedre kontakt mellom elever og lærere. Det vil gjøre lærerne bedre i stand til å hjelpe elevene fremfor å straffe dem. I noen klasser kan det til og med være med å gjenvinne tillit mellom elev og lærer. Hvordan Lærerne må tro på at barn har lyst til å gå på skolen, få det til og ha det bra. Men det kan være mange grunner til at de ikke får det til. Da kan det hende de oppfører seg feil og gjør ting som ikke er bra for andre. Da må de få hjelp til det ikke straff og beskyldninger. Hovedsvar fra SkoleProffene er at anmerkninger kan oppleves som en straff men at det ofte ikke fungerer for dem det er ment for. De ber om at lærerne husker på at adferd er et språk for noe de bærer inni seg. Derfor må lærere være nysgjerrige og gå bak adferden. Elevene ønsker seg hjelp ut av rollene, som for eksempel den som bråker eller dem som alltid glemmer. Ingen av delene er greit, men det må snakkes om ikke straffes. SkoleProffene forteller at når de får anmerkninger så mister de respekten for reglene og for de voksne. Mange opplever at det er urettferdig, og at det er stor variasjon mellom lærerne. De opplever at det gis for småting, og at lærerne ikke har det store overblikket en elev kan få anmerkning for noe en annen startet. Det kan også være med å skape redsel og frykt. Hovedsvaret er at anmerkninger fungerer på feil folk det fungerer på de flinke men ikke de som bråker og forstyrrer. Her er noen av SkoleProffenes tips til alternativer til anmerkning: Forklare. Alle skoleregler må forklares godt, så elevene vet hvorfor de er laget. Aller best er det om skoleregler kan lages sammen av lærerne og elevene. Når elevene selv har vært med å lage dem er det lettere å følge dem. Hvis læreren må stoppe bråk og uro er det lurt å forklare hva det gjør med resten av klassen når en er urolig. Det er ikke sikkert det er lett for eleven å se hva dens oppførsel gjør med læreren og klassen. Tydelig voksen. Når voksne er tydelige og sier klart i fra om sine egne grenser, er det lettere å forstå dem. Læreren må sette en standard som elevene er enige i, og forklare standarden. Et eksempel kan være at man ikke ler av hverandre når noen fremfører. En tydelig voksen gir trygghet. 36

37 Spør hvorfor. I stedet får å si Du er så sint så kan man si Nå opplever jeg at du er sint, er det noe som har gjort deg sint? Eleven må få en mulighet til å endre på oppførselen sin, men trenger en advarsel på forhånd. Hvis en elev glemmer bøkene, spør hvorfor på en varm måte. Kanskje er det fordi foreldrene akkurat har flyttet fra hverandre og det er mye kaos. Da kan det hjelpe å ha to sett med bøker. Stoppes varmt. Er det uro så er det OK at læreren stopper det, og sier tydelig fra men det må gjøres på varme måter. Hvis en elev jeg har dårlig oppførsel så skal det stoppes. Men det må endres med nysgjerrige voksne som ønsker å forstå oppførselen, ikke med anmerkning og straff. Og når den voksne har trått over med eget sinne når atferd skal stoppes må den voksne alltid si unnskyld etterpå. Husk at det ikke handler om at eleven vil vondt, det er alltid en grunn til at de ikke får til. Ut av roller. For noen elever er det lettere å være apekatt enn å stå i det å ha glemt leksen. Det gjør de kanskje fordi de vet de ikke får til timen. Læreren må være nysgjerrig, og spørre hvorfor eleven gjør som den gjør. SkoleProffene forteller at de trenger hjelp ut av rollene, så de ikke bare gjør det som er forventet at de gjør. Uvaner. Mange elever forteller at de kan ha fått uvaner, og ber om å hjelpes ut av det. Uvaner er et bedre ord enn at det er noe de ER. Hvis læreren kaller det uvaner er det lettere å forandre. Lærerne må huske at elevene vil vel. God relasjon. SkoleProffene forteller at de tuller ikke til timene til lærere som vi vet vil dem vel. Hvis det er trygt i klasserommet og god stemning er det mange færre som bråker. Kjenner de at læreren heier på dem vil de ikke ødelegge. Elevene forteller at de strekker seg litt lenger for lærere som ikke bruker straff. Gi anerkjennelse. Gi eleven anerkjennelse på det den får til også. Det er lettere å ta imot noe negativt hvis man også får ros for det positive. Da føler man seg sett og det er lettere å ta imot det vonde. Verktøy 10 Verktøy mot vondt Hvorfor Dette er et verktøy for læreren når det er oppdaget at det for en eller flere elever er det vondt å være i klassen. Det kan være at en eller flere elever plager andre, eller at det er utrygt å være i klassen. Hensikten med verktøyet er å skape trygghet, 37

38 inkludering og samhold i klasser der det er vondt å være. Her er fokus på at læreren og elevene samarbeider om å finne ut hva det egentlig handler, om, og veien videre. Dette gjør at konflikter kan løses, plaging kan ta slutt og det blir tryggere å være i klassen. Det er viktig at læreren vet godt hva det er å være en god tilrettelegger før praten i ringen begynner. Elevene gir tilbakemeldinger til læreren etter hver prat, så læreren vet hva som fungerer og ikke. Elevene og lærerne må sammen bli enige når arbeidet med det vonde er ferdig, og praten i ringen kan få annet innhold. Husk å les delen om adferd som adferd som et språk, i innledningskapittelet før du begynner. Hvordan I mange år har plaging blitt kalt mobbing, men elever over hele Norge har nå forklart at det er et stigmatiserende ord som gjør at voksne slutter å være nysgjerrige på mobberen og hva det handler om. Plaging må alltid stoppes, men tradisjonelle mobbetiltak må erstattes med inkluderingsarbeid, og straff må erstattes med samarbeid med elevene om hva det egentlig handler om. Husk å ikke putte en merkelapp på en elev som handler om noe de ER, det må kun snakkes om hva de GJØR. Elevene forteller at de ønsker seg hjelp til å komme ut av roller der de ikke er snille med andre og har dårlige vaner. De ønsker seg lærere som hjelper dem ut av en vanskelig rolle, og er nysgjerrige på hvorfor de gjør som de gjør. Dette kan gjøres på mange forskjellige måter: Ta tak i det med en gang. Når det oppdages at det er vondt for en eller flere å være i klassen så er det viktig at læreren reagerer med en gang. Det må vises tydelig at dette er viktig å løse, og læreren må prioritere det. Hvis det bare gjelder noen få kan hende læreren må hente inn vikar, så undervisningen kan fortsette for de andre i klassen. Snakke hver for seg (se også verktøyet Elevprat). Det er alltid to sider til en historie, men ikke alltid lett å fortelle sin side av saken. Det som kalles mobbeofre fremstilles ofte som svake, og den som plager som sterk, men mange elever forteller at det kanskje egentlig er den som plager som er den svake. Det er viktig å lage et trygt rom der dem som plager kan fortelle hva det skyldes. Mobbeofre må ikke bare fremstilles som offer, læreren må være nysgjerrig på de som plages også og lete etter hva det kommer av. Hele klassen. Når noen har det vondt i klassen kan det være et tegn på at det har dannet seg noen usunne mønstre i hele gruppa. Når det oppdages at noen har det vondt i klassen kan det hende det gjelder flere, selv om det ikke er så synlig. Derfor er det viktig at læreren tar en prat med absolutt alle i klassen, for å høre hvordan det er for dem i hverdagen. 38

39 Å komme til bunns. Etter enkeltsamtaler med alle i klassen har læreren fått tak i hva det kan dreie seg om for en eller flere elever. Kanskje er det en som plager andre som har det vondt inni seg. Kanskje har det dannet seg et utrygt miljø i klassen, eller mange som lever med mye press og forventninger. Det er viktig at læreren kartlegger hva problemet er både for den enkelte og for fellesskapet. Læreren vet etter kartleggingen om det må jobbes mest med enkeltelever som har det vondt inni seg eller mest med klassemiljøet. Når noen har det vondt inni seg. Det er viktig at læreren hjelper den eller de elevene til å få god hjelp til det de sliter med. Sammen kan læreren og eleven bli enige om hva de skal fortelle til hele klassen. For noen kan det hjelpe at det snakkes høyt om at de ikke har det så greit. En sånn samtale må styres trygt og varmt av læreren, og alle i klassen må få mulighet til å si noe høyt. Læreren viser at den tar ansvar for at det blir trygt, og leder klassen i samtalen på en så trygg måte at elevene vil snakke om det som er inni hjertet. Hvis læreren tenker at en sånn samtale er for krevende så kan man hente inn hjelp fra ledelsen eller andre lærere elevene er trygge på. Når det er utrygt i klassen. Når det er tydelig at det er mange som er utrygge i klassen så må klassen varmes opp. Det er lærerens ansvar å lede samtaler som får klassen motivert til å snu uvanene i gruppa. Mange elever foreslår samtaler i en ring, der læreren styrer ordet på en tydelig måte. I ringen er det viktig at læreren stopper alle uvaner som gjør det utrygt. Det kan være latter, små kommentarer, hvisking, etc. Elevene er tydelige på at ringen må være helt åpen, uten pulter i mellom, og man må sitte sånn at alle kan se alles ansikter. Læreren tar runder, der alle må sette ord på ting. En god start er at alle sier en ting som er viktig for dem eller en ting de er glad i. Hvis ikke alle kan navnet til alle så må man begynne med å si navnet sitt. 39

40 Fokusområde 3 Trygge skoler De voksne på skolen vet at det må kjennes trygt på skoleveien, i gangene og i skolegården. De setter av tid, gir av seg selv og samarbeider med elevene om å skape trygge skoler der det er godt å være. 40