FORANDRINGSFABRIKKEN. Mitt Liv Institusjon. Arbeidsmåter til inspirasjon & utprøving

Transkript

1 FORANDRINGSFABRIKKEN Mitt Liv Institusjon Arbeidsmåter til inspirasjon & utprøving Pr mars 2017 FORANDRINGSFABRIKKEN 1

2 Mitt Liv Barnevernsinstitusjon I utviklingsarbeidet Mitt liv Barnevernsinstitusjon samarbeider unge med erfaring fra barnevern, med fagfolk fra institusjoner 22 steder i Norge. Målet er at unge og fagfolk sammen bidrar til a utvikle anbefalinger til barneverninstitusjoner som kjennes mest mulig trygge og nyttige for barn og unge. BarnevernsProffene deler erfaringer fra møte med systemene. De gir også ra d til hvordan systemene kan bli bedre. Med dette som grunnlag, åpnes det for dialoger mellom fagfolk og proffer. Bygd på dialogene, finner de sammen fram til viktige bidrag til kvalitetsutvikling i tjenestene. Det legges fram for nasjonale myndigheter. Institusjoner som deltar Storbakken, Aleris Nymogården, Husafjellheimen, Humla, Sunnmørsheimen Bergen akutt, Vestlundveien, Stavanger barnevernsenter, Haraldsplass Bokn, Styve, Josephine, Sarpsborg, Akershus ungdoms- og familiesenter Kirkenær, Ungdomsakutten, BLM Oslo, Vansjø, Aleris Sør Skien, Løft Bøgata Birkelund og Solgløtt Arbeidsmåter i Mitt Liv BarnevernsProffene har forslag til måter å arbeide på som de mener kan gjøre barnevern mer trygt og nyttig. Gjennom inspirasjonsdager rundt om i landet, har det kommet tilbakemeldinger og viktige innspill fra fagfolk. Arbeidsmåtene her er forslag fra proffene til måter å gjøre arbeid i barnevernet på, som er samarbeidende med barn og unge. De kan prøves ut, deretter kan vi utvikle dem videre sammen. Arbeidsmåtene er knyttet til fokusområdene: Trygghet og sikkerhet Rammer, regler og grensesetting Dokumentasjon og tilbakemelding Kontakt og tilgjengelighet Familie-og vennekontakt Psykisk helse Nyttige hverdager Logging Ideen med arbeidsmåtene er at ansatte og avdelinger skal få prøve ut måter å gjøre arbeid på, som bygger på kunnskap fra barn og unge om hva som er nyttig hjelp og som oppleves samarbeidende for barn og unge. Dette skal kunne gå direkte inn i arbeidet dere gjør hver dag, ikke være en ekstraoppgave. For at vi skal kunne vite hvordan arbeidsmåtene oppleves for dere, ber vi dere om å gjøre en svært enkel logging. Hver institusjon beskriver erfaringene med å bruke de ulike arbeidsmåtene. Dette gjør dere gjennom å svare på spørsmål, en gang pr måned, i en avtalt periode. Barnesyn og verdier Proffene foreslår i Mitt Liv at barnevernet drives med et barnesyn og noen verdier, som grunnmur for det arbeidet som skal gjøres. Barnesynet er det synet barn og unge ber om at fagfolkene har på dem og møter dem med. Med verdier mener proffene her holdninger som hver ansatt bærer inni seg og møter barn og unge med. 2

3 Proffene ber om at alle voksne prøver å inkludere barnesynet og verdiene som del av god profesjonalitet. De opplever at disse verdiene i altfor liten grad er del av dagens praksis, men at de må være det for at barnevernet skal kjennes trygt og nyttig. Barnesyn: Barn og unge har mye kunnskap om livet sitt De er like mye verdt som voksne De trenger kjærlighet De må bli trodd på og tatt på dypt alvor Verdier som del av profesjonalitet: Åpenhet Vi i barnevernet deler om oss og fra vårt liv, for å bli kjent og lage trygghet. Dette er grunnleggende og avgjørende for at barn og unge skal kunne fortelle. Vi gir åpen og ærlig informasjon om hva som er oppgavene våre, hva vi tenker er barnets utfordringer og våre muligheter for å hjelpe. Vi er ærlige om hvordan vi vil dele informasjonen videre, til foreldre og til andre fagfolk. Medbestemmelse Vi i barnevernet jobber med barnet som vår nærmeste samarbeidspartner. Vi forstår betydningen av å lage trygge rom, for at barnet skal kunne beskrive sin virkelighet sånn som den kjennes for barnet. Vi tar barnet med på avgjørelser, med på å dokumentere og ber barnet om tilbakemelding på hvordan vi kan jobbe for at det skal kjennes enda mer nyttig for barnet. Kjærlighet Vi i barnevernet møter barnet med menneskevarme, gjennom et varmt og åpent kroppsspråk, varme øyne, varm stemme og ord som gjør at barnet kan oppleve trygghet. Dette gir barnet mulighet for også å dele ting som gjør vondt eller er vanskelig. Vi viser engasjement for barnet og at vi tåler. Vi løfter frem barnets styrker. Når det ligger i bånn, kan vi også sette grenser for barnet. Ydmykhet Vi i barnevernet lytter med hodet og hjertet og lar barnet snakke ferdig. Vi jobber hardt for å forstå hvordan virkeligheten kjennes for barnet. Vi tror på barn og tar det de prøver å fortelle oss, på dypt alvor. Vi viser naturlige følelser og reaksjoner, for at barnet skal oppleve at det som blir fortalt, har betydning. Vi forteller barnet at de voksne alltid har hovedansvaret, hvis noe vondt har skjedd. Vi innrømmer egne feil og tør å si unnskyld. Trygg foreldreinfo Trygg foreldreinfo er grunnleggende for godt barnevernsarbeid. Gjennom mange års arbeid har barn og unge fortalt at hvordan informasjonen går fra den barnet forteller til og videre til andre voksne, ofte avgjør om barnet får til å fortelle det viktigste, til hjelpesystemene. Mange barn og unge merker at voksne snakker sammen og det gjør at de lukker seg. Dette gjelder særlig når informasjonen går videre til foreldre og andre omsorgspersoner, uten at barnet vet. I prosjekter om vold og overgrep forteller barn og unge at de har villet si fra om vonde ting til voksne. De har først forsøkt å fortelle noen små, ikke så alvorlige ting. De har fortalt til en voksen på skolen, i barnevernet eller i BUP. Mange har opplevd at foreldrene med en gang fikk vite hva de har sagt. Så har de blitt stille, og har levd med vold og overgrep i mange år før de igjen har fortalt noe. Så alvorlig kan det være hvis 3

4 informasjon går rett videre fra behandlere og hjelpesystemer til foreldre, uten at barnet vet hva som blir sagt. Hva kan gjøres FNs barnekonvensjon og Norges Grunnlov sier tydelig at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De sier også at barn har rett til beskyttelse. Dette er de høyeste lovene i Norge, og de andre lovene skal bygge på dette. Vi håper den nye barnevernloven får tydelige regler om hvordan informasjon fra barn beskyttes. Å beskytte informasjon fra barn er en del av det å beskytte barn. Når barn snakker med en barnevernsarbeider, må den barnet snakker med, alltid avtale med barnet hvilken informasjon som skal gå videre, og hvordan dette skal gjøres. Den som snakker med barn må samarbeide med barn på en trygg måte. For at det skal være trygt, ber de om at hver og en av oss som barnevernsarbeidere bruker denne fremgangsmåten: 1. Avtale med barnet hva barnet selv kan si videre til foreldre/andre voksne 2. Avtale med barnet hva jeg som barnevernsarbeider og barnet sammen kan si til foreldre/andre voksne 3. Fortelle barnet hva jeg tenker jeg er nødt til å si videre og hvorfor. Hvis barnet sier nei til at noe skal fortelles videre, må jeg finne ut hvorfor. Dette er barnevernets sitt ansvar, for at barnets rett til beskyttelse skal ivaretas. Når grunnene til at barnet nekter er kommet fram, kan noe fortelles videre. Ord vi bruker Det er viktig hvordan barn og unge blir møtt, og ord har makt. Proffene ber institusjoner som er med i Mitt Liv, om å bruke disse begrepene: Flytting Haste Kontaktperson Barnets plan Barnets møte ikke plassering - ikke akutt - ikke saksbehandler - ikke tiltaksplan/handlingsplan - ikke ansvarsgruppemøte Rammer for god institusjon BarnevernsProffene foreslår at barnevernsinstitusjonene i utviklingsarbeidet Mitt Liv institusjon, jobber med å ta unge med i arbeid med voksnes holdninger: Verdiene med i veiledning Verdiene åpenhet, medbestemmelse, ydmykhet og kjærlighet er del av veiledningen på institusjonen. Vi snakker med de ansatte om hvordan de jobber med verdiene hva de selv opplever de får til og hva de synes er utfordrende. Vi snakker også om hva vi tenker skal til, for at unge på institusjonen merker at vi bærer verdiene med oss. Unge med i veiledning Unge kan også bidra direkte veiledningen. Dette kan være unge som bor på institusjonen nå, med et system for at de skal kunne veilede egen kontaktperson på institusjonen. Det kan også være unge som har bodd der tidligere, da som veiledere for hele ansattegruppa eller for mindre grupper av ansatte. 4

5 Unge med i ansettelser Unge med erfaring fra institusjon, kan også bli del å ansatte nye folk i institusjonen. Vi bruker verdiene i utlysningsteksten. Vi legger vekt på verdiene i dialoger som del av intervjuet og i selve vurderingen av kandidater. Unge kan delta på ulike måter: - Snakke med unge om hva vi må vi se etter når vi skal ansette nye fagfolk - Få tips fra unge på hvilke spørsmål det er viktig å stille - Ha med unge når vi treffer/intervjuer kandidater og bruke deres innspill når vi bestemmer hvem vi skal ansette Å svare på åpenhet med følelser Når en ungdom åpner seg, viser vi hva vi føler om det som blir fortalt. Det er lov for eksempel å la en tåre falle, om den kommer fordi den unge har fortalt noe trist og vi forklarer ungdommen hvorfor. At vi viser følelser gir ungdommen bekreftelse på at det de har opplevd ikke har vært greit. Det lærer dem hva som er rett. Det gir også den trygghet - fordi de kan oppleve at vi VIL hjelpe. Om vi kjenner på følelser som sinne, glede eller sorg, bør vi også fortelle om det. Det kan være ting som skjer på jobben eller utenfor jobb. Følelsene våre vises aller oftest utenpå. Hvis vi ikke forklarer akkurat hvorfor vi føler som vi gjør, kan ungdommen misforstå og tro de er skyld i følelsene våre. Når ungdommen har det vondt, er det derfor ufattelig viktig at vi er åpne om følelsene våre. Om ungdommen er fortvila og det kommer ut i sinne, kan et nøytralt fjes fra oss være triggende. De trenger naturlige reaksjoner. Derfor forteller vi direkte om vår egen redsel, glede eller sorg. gir vi dem også et ansvar for oss. Det gjør alle tryggere. Å være åpen om våre følelser, lærer dem følelser. Om ungdommen forteller noe vondt, reagerer vi på det som fortelles med kroppsspråk - eller vi forteller hva det som fortelles gjør med følelsene våre. Se bak handlingene Bak det vi ser, er det alltid noen følelser. Disse følelsene kan vises som sinne, frustrasjon, frekkhet, finne på dumme ting, gjøre seksuelle handlinger, være destruktiv, trekke seg vekk, skade seg selv, ikke ville spise, ruse seg, ødelegge eller rømme. Vi må bak disse uttrykkene og komme inn til følelsene. Greier vi det som samlet personale, kan det bli veldig trygt å bo på institusjonen. Vi ansatte må snakke sammen om barnesyn og verdier, foreslått av proffene. Vi blir enige om noe som vi kan stå for som voksengruppe. Vi skriver dette ned og kan sette det opp på veggen på institusjonen. Vi kan øve på å stille spørsmål på varme, ydmyke måter for å forstå hva noe handler om i bunnen - og følelsene bak handlingene. Handlingene kan vi se på som symptomer eller smerteuttrykk. Ingen ungdom vil være slem eller gjøre dumt mot andre eller seg selv. Dette kan allikevel ha blitt en vane (eller uvane) fordi vonde følelser styrer. Vi må vise ungdommen at vårt viktigste fokus er det som ligger bak. Da kan vi samtidig jobbe med at det vonde kan fortelles med ord eller på andre sunne måter - som gjør godt for ungdommen. Det er viktig at vi signaliserer og sier til ungdommen, at ord er alvorlig nok - og at ordene deres blir tatt på alvor. 5

6 Arbeidsmåter Fokusområde 1 Trygghet for sikkerhet Arbeidsmåte 1 Hvem & hva Institusjonen er ungdommens hjem for en periode. Skjer det mye uten at ungdommene vet, kan de lett miste tillit og lukke seg. Det lager utrygghet. De må vite hvilke voksne som skal være der sammen med dem. De må vite hvem som skal komme på jobb og hvem som kommer på besøk. De må også i størst mulig grad vite hva som er tenkt at skal skje. Det er med på å lage trygghet. Og trygghet gir sikkerhet. En oversikt med navn og bilder over hvem av oss som skal være på jobb og når vi skal være her, henger lett synlig på institusjonen. Når det er mulig, snakker vi direkte med hver ungdom og forteller dem hvem som skal være her. Vi husker så godt vi kan, å gi beskjed om at det kommer vikarer. Om noen av oss som er på jobb reiser fra huset, gir vi ungdommene beskjed om det. Ungdommene får også alltid informasjon i forkant, når noen skal besøke institusjonen. De må også få vite hvorfor de kommer og hva de skal gjøre der. Vi snakker åpent med ungdommen om planene framover. Å vite hva som skal skje, kan gi trygghet. For noen er det uvant at det kan skje fine ting og noen trenger noe å se fram til. Men dette må ikke bli sovepute for at vi voksne på institusjonen kan være fleksible og impulsive. Ungdommene må lære å tåle forandring i planer - det gir også trygghet. Arbeidsmåte 2 Åpen om oss Å kjenne de som jobber på institusjonen, lager trygghet, sier mange unge. Det hjelper rett og slett for å få tillit til voksne og da blir det også lettere å trives. Det gjør det mulig for dem å dele med oss hvordan livet kjennes. Ungdommene må kjenne oss og merke at vi liker dem, før vi kan prøve å sette grenser for dem. Åpenhet om oss, er grunnleggende for at ungdommene skal oppleve trygghet og også større sikkerhet. Vi ansatte på institusjonen, forteller litt om oss selv. Dette gjør vi til hver enkelt ungdom som bor her - så naturlig som vi får det til. Når en ny ungdom flytter inn, gjør vi det så raskt som mulig. Dette gjør vi også på akuttinstitusjon. 6

7 Vi kan fortelle om interesser, om familien, om hva vi liker og om hva som er viktig for oss i livet. Vi kan også fortelle litt om hva som er viktig for oss for å ha det bra, om hva som kan gjøre oss glad og hva som kan gjøre oss trist. Hver av oss tar ansvar for å gjøre dette. Når alle ansatte har gjort det, snakker vi sammen om noe som gikk bra og om det vi opplevde at vi ikke fikk til eller ble utfordret av det. Vi prøver også å finne ut hva det kan handle om. Ungdommene inviteres til å skrive ned hvordan opplevde det. Vi kan og be de om forslag til hvordan det kan gjøres på en enda bedre måte. Arbeidsmåte 3 Det lille ekstra De fleste unge får tillit til voksne som gjør noe som oppleves som litt ekstra. Det kan være små eller større ting, men må være noe som er viktig for ungdommen. Det må være noe de opplever vi voksne gjør fordi vi vil gjøre det, mer enn at vi må. Det lille ekstra kan forandre ungdommens syn på voksne og på institusjonen, det kan oppleves som å bli tatt på alvor - og det kan forsikre ungdommen om at noen bryr seg. Det kan og gjøre at ungdommen i en vanskelig situasjon, ikke vil gjøre vondt mot oss voksne. Vi tar utgangspunkt i noe som vi opplever som viktig for en eller flere av ungdommene. Det kan for eksempel være å få noe ekstra godt, vise ungdommen noe som vi begge er interessert i, skrive små lapper med fine ord til ungdommen, invitere ungdommen med på noe koselig utenfor institusjonen - eller å ta med ungdommen på en aktivitet sammen med noen i familien eller i nettverket vårt. Om vi skal treffe noen i familie eller nettverk, må vi huske å ikke beskrive ungdommen i forkant, til de som ungdommen skal treffe hvis ikke vi sier noe fint da. Vi kan gjerne gi gode råd til dem om hvordan møte ungdommen på kloke måter. Arbeidsmåte 4 Snille og varme Snille voksne kan finne inn til snillhet i ungdommene. Voksne som gir mye varme til ungdommene, kan ta bort vonde følelser og smelte ned islag inne i ungdommene. Dette handler IKKE om å være dumsnill og gi lov til alt, men hvordan vi møter ungdommene i ulike situasjoner. Det handler også om å ha et normalt blikk på dem. Dette sier unge at kan bidra sterkt til trygghet - og dermed også sikrere institusjoner. Uten å først fortelle dette til ungdommene, er vi bevisste på å være snille, Vi prøver i noen dager, ei helg eller ei uke - der vi som samlet gruppe ansatte bestemmer oss for og er bevisste på å møte ungdommene med snille blikk, snille ord og snille handlinger. I utfordrende situasjoner, prøver vi å fortsette med å møte det vanskelige med snillhet. Etter dette forsøket, spør vi ungdommene hvordan de opplevde de voksne i denne perioden. Vi snakker også sammen om hvordan vi voksne opplevde det. Bygd på disse erfaringene, fortsetter vi en periode til på samme måte eller med justeringer. Etter det bestemmer vi hva av det vi har erfart, som vi kan ta med oss videre. 7

8 Arbeidsmåte 5 Ærlig om følelser Ærlighet om følelser skaper trygghet, fordi da vet menneskene hvor vi har hverandre. Trygghet skaper sikkerhet for både unge og ansatte. Når vi voksne kjenner etter hva vi føler, blir det lettere å være ærlige både med oss selv og ungdommene. Når vi voksne forteller om våre følelser på en god måte, kan det lage trygghet inne i ungdommene og de kan kjenne ansvar for ikke å gjøre vondt mot oss. Vi voksne blir enige om å kjenne godt etter på følelsene våre, mens vi er på jobb. Vi bevisstgjør oss på at følelsene styrer ordene og handlingene våre. Følelser vises i øynene og i kroppsspråk. De fleste av ungdommene har gjennom et liv med mange utfordringer, lært at når voksne skjuler ting, kan situasjoner bli veldig utrygge. Vi øver oss i en avtalt periode, på å kjenne etter og være mer ærlige med ungdommene om når vi kjenner utrygghet, uro eller redsel. Vi gjør det også i situasjoner der ungdommen viser frustrasjon eller sinne. Deretter inviterer vi ungdommene til å gi tilbakemeldinger på hvordan det opplevdes for dem. Vi voksne snakker også sammen om hva vi mener gikk bra og hva vi tenker kan gjøres annerledes. Bygd på disse erfaringene, fortsetter vi en periode til på samme måte eller med justeringer. Etter det bestemmer vi hva av det vi har erfart, som vi kan ta med oss videre. Arbeidsmåte 6 Trygg tone Tonen på institusjonen kan avgjøre hvordan det kjennes å bo der og vi voksne må her ta hovedansvar. Tonen imellom voksne, tar vi med oss når vi snakker med ungdommene. Åpenhet og ærlighet mellom oss, bidrar til mer trygghet for ungdommene. Tilbakemelding fra ungdommene på hvordan vi oppleves, kan bidra til trygghet. Greier vi å lage en trygg tone mellom alle, blir institusjonen sikrere for unge og voksne. Del 1: Vi voksne fortelle hverandre så ærlig som mulig, hvordan det kjennes å jobbe her. Vi kan sitte rundt et bord og prate ærlig sammen vi kan skrive på lapper og en person kan lese lappene høyt som innspill til dialog eller vi kan deles i små grupper som deretter presenterer hovedpunkter fra gruppene for alle. Bygd på svarene, kan vi gjøre lagbygging. Det kan være å bli enige om regelmessige, ærlige prater eller det kan være å gjøre noe sammen der vi samtidig er ærlige med hverandre. Del 2: Vi voksne inviterer ungdommene til en prat der vi øver på å fortelle ærlig hvordan hver av oss opplever tonen eller stemninga på institusjonen, mellom alle som er der (både unge og voksne). Dette gjøres for å få fram ærlighet aldri for å anklage. Varme ord og varmt kroppsspråk må ligge i bunnen. En tøff, kul eller ironisk tone må IKKE prege en sånn prat. Hver av oss må snakke i jeg-form og kun fortelle hvordan situasjonen oppleves for hver av oss ikke unge mot voksne. Deretter kan vi sammen finne fram til ideer for hvordan tonen kan bli enda tryggere for flere voksne og for flere ungdommer. 8

9 Arbeidsmåte 7 Trygg mat Lukt kan trigge både gode og vonde følelser. Mat en ungdom har vokst opp med, kan hente fram gode minner og gode følelser. Men mat kan også minne om dumme eller vonde situasjoner. Når en ungdom dropper å spise, kan det lage utrygghet både fordi de blir sultne, men også fordi det tar fra dem mulighet for godt fellesskap. Lukt av kjent mat kan gi hverdagsglede, trygghet og dermed også sikkerhet. Vi finner ut hva hver av ungdommene liker, hva han eller hun ikke er så glad i, ikke tåler og har dårlige minner knyttet til. Vi finner også ut hvorfor ting er som det er for dem, i forhold til mat. Bygd på disse svarene, lager vi gode opplevelser med mat. Vi lager det mest mulig naturlig rundt det med allergier og spisevaner. Ungdommene kan være med å bestemme stemningsmåltid og de kan være med å lage maten. Maten bidrar da til å bli bedre kjent, gode opplevelser og til å vekke gode minner. Arbeidsmåte 8 Hjemmekoselig Å ha det hjemmekoselig gir trygghet hjemme. Ungdommen føler at den hører til der og det kan hjelpe for å ønske å komme hjem. Det kan og hjelpe for å holde det ryddig, ikke ødelegge ting og til å være med å bidra i fellesskapet. Dermed kan dette også bidra til økt sikkerhet for unge og voksne. Rommene: De fleste ungdommer vet selv hva som gjør rommet sitt godt. De får forandre rommet sitt, for å sette sitt preg på det. Jo mer hjemmekoselig, dess tryggere føles det. Vi hjelper til med de ønskene ungdommen har for å gjøre det tryggere og koseligere på rommet. Personlig preg kan for eksempel være: lys, bilder, farger, vaser, lysestaker osv. Fellesområdene: Noen av oss voksne setter oss ned med ungdommene, kanskje med noe musikk eller mat som mange liker - for å få fram ideer til hvordan smått og litt større kan gjøres, for å få det mer hjemmekoselig i fellesområdene. Vi kan sette oss to-tre sammen, med lapper, og skriver ideer. Vi kan også ta bilder med telefonene, for å vise hvor og hva som skal forandres. Deretter presenteres smågruppene ideene for hverandre, vi lager prioriteringsliste, fordeler arbeidsoppgaver og setter i gang. J 9

10 Fokusområde 2 Rammer, regler, grenser Arbeidsmåte 9 Regler tilpasset deg Hjemme i familier er det oftest ikke nedskrevne regler. Mange nedskrevne regler presentert for ungdommene på en institusjon, gir lett følelsen av å være annerledes, forteller mange ungdommer. Det lager lett konflikter og kan skape utrygghet. Med kun få felles regler, som i livet utenfor blir overgangen ut av institusjon også lettere. Ungdommene har ulike dager og har ulike behov. Noen trenger flere faste grenser noen gjør ikke. Rammene må derfor tilpasses hver enkelt ungdom og lages i tett samarbeid med dem. Vi må forklare ungdommene godt, hvorfor rammene er ulike. Vi tenker normalitet og på at dette er hjemme for ungdommene. Derfor har vi noen få (maks 5 J) fellesregler, som alle kan huske. Vi snakker med ungdommene om at for å greie seg i livet, så må man ta hensyn til hverandre. Det er og viktig at alle skal kjenne seg trygge. Når nye ungdommer kommer til institusjonen, forklarer noen av de som bor der, fellesreglene for de nye. Fellesreglene oppdateres minst hvert halvår, i tett samarbeid med ungdommer som bor på institusjonen. Utenom fellesreglene, lages rammene i tettest mulig samarbeid med hver enkelt ungdom. Dette kan handle om leggetid, kjøring, pengebruk, vennekontakt. Det at vi voksne har egne avtaler med hver ungdom, forklares nøye. Vi forteller at mennesker er ulike og derfor må de møtes ulikt. Vi vil ha best mulig trivsel, derfor avtaler vi med hver enkelt ungdom. Arbeidsmåte 10 Vil komme hjem Noen ungdommer strever med å følge avtaler om å komme hjem til ei bestemt tid. Kanskje har de også erfaringer fra tidligere som gjør dette naturlig. For noen har dette blitt til uvaner som det er vanskelig å bli kvitt. Oftest ligger det grunner bak at ungdommer ikke ønsker og komme hjem. For at ungdommene skal ønske å komme hjem til avtalt tid, kan vi hjelpe ved å bli enige om noe koselig vi da skal gjøre sammen. Vi jobber med varme og kjærlighet - ikke belønning og straff. Om en ungdom strever med å komme hjem til avtalt tid, viser at vi ønsker ungdommen hjem og forteller at vi blir redde og bekymret når det ikke skjer. Vi tenker på noe koselig som kan skje når ungdommen kommer hjem. Det kan være noe smått men veldig koselig - eller noe litt større. Vi kan prøve oss fram, til noe som oppleves trygt og fint for ungdommen. Om avtaler vi har gjort brytes, prøver vi å forstå hvorfor. Vi spør hvorfor det skjedde. Det er grunnleggende at vi gjør det med varme og undring i stemmen og kroppsspråket, ikke med anklage. Vi prøver å være gode forbilder og sier vi vil lage rammer og hjelpe sånn at dumme ting ikke skjer igjen. Det lager forståelse og dermed mer trygghet. 10

11 Arbeidsmåte 11 Møt vondt med godt I situasjoner der ungdommer uttrykker frustrasjon, fortvilelse, redsel eller sinne forklarer de oss at det er viktig at vi fortsatt møter dem med forståelse for at noe gjør vondt eller plager dem. Det er også viktig at ungdommene blir vant til og trygg på å bli møtt med forståelse i disse situasjonene i stedet for konflikt. Når ungdommen blir trygg på dette, kan det raskt minske bruk av holding og annen form for tvang. Vi spør ungdommen hvem av oss voksne på institusjonen som ungdommen vil avtale med om hvordan den vil bli møtt når den er frustrert, fortvila, redd eller sint. Ungdommen kan velge en voksen, fordi vi vet at det lager større trygghet for at ungdommen kan uttrykke noe grunnleggende om dette. Denne voksne spør med åpenhet, ydmykhet og kjærlighet om hva som ikke er greit og hvordan det er greit at alle vi voksne møter disse følelsene og evt hvordan vi stopper vonde eller dumme ting som holder på å skje. Den voksne skriver sammen med ungdommen ned avtalen så alle vi voksne vet hvordan ungdommen ønsker å bli møtt. Etter situasjoner der vi tar i bruk det som er avtalt, spør vi ungdommen om hvordan han eller hun opplevde å bli møtt. Sammen bestemmer vi om avtalen skal justeres. Arbeidsmåte 12 Ærlige på egne følelser I en situasjon der en ungdom er frustrert, fortvila, redd, sint og evt truende, må vi som voksen fortelle ungdommen hvordan vi kjenner det inni oss. Vi må fortelle at vi er lei oss, redd, usikker eller urolig og at også voksne kan bli usikre eller redde. Kunnskap fra unge med erfaring fra institusjon rundt om i landet, forteller entydig at hvis vi voksne prøver å se nøytrale ut eller snakker til dem som at situasjonen ikke berører dem, kan vi oppleves som gjennomsiktige eller som roboter. Dette kan gjøre vondt mye verre. Det kan trigge mange ulike følelser og gjøre situasjonen vanskeligere for ungdommene. Når en ungdom er frustrert, redd, lei seg eller sint, prøver vi alltid så godt som vi greier, først å ta inn i hjertet vårt at ungdommen har det vondt. Deretter møter vi ungdommen med tanker og følelser, sånn som vi ville gjort med en nevø, niese eller en venn. Da viser vi ungdommen at vi er mennesker og at vi vil forsøke å møte så godt vi kan. Samtidig viser vi ydmykhet og viser dem at de kan behandle oss som mennesker. Vi prøver så godt vi kan å bruke varm stemme, gode, fredelige ord og varmt blikk. Vi uttrykker så klokt vi kan at vi forstår at ungdommen ikke mener noe dumt og at vi forstår at noe nå gjør vondt inne i hjertet. Vi spør undrende hva dette egentlig handler om - fordi vi vil vite hva som gjør så vondt. Vi forklarer samtidig noe fra følelsene våre. Hvis ungdommen er redd eller lei seg, viser vi med varmt kroppsspråk at vi vil hjelpe. Vi sier at vi ønsker å trygge eller trøste og sier at vi gjerne vil holde rundt ungdommen. Hvis ungdommen er frustrert eller sint, går vi ikke imot, men trekker oss heller litt forsiktig unna. Samtidig viser vi at vi forstår at dette handler om følelser inne i kroppen. 11

12 Arbeidsmåte 13 Holding kun ved livsfare Mange ungdommer har fra oppveksten erfaring med at voksne har tatt makt over dem. Det kan ha vært fysisk eller psykisk makt. Noen har også opplevd vold og/eller overgrep. Som voksne vet vi ALDRI hva slags erfaringer unge bærer med seg, heller ikke når vi tror vi vet. Holding kan trigge mange vonde følelser fra tidligere i livet, som vi ikke har noen oversikt over. Det oppleves som maktbruk, ungdommen må gå i et slags forsvar og det kan raskt eskalere en situasjon.. Mange ungdommer forteller at de har måttet gå i terapi etter å ha opplevd bruk av makt fra voksne i institusjon. Dette kan ikke fortsette. Vi voksne tar sammen en beslutning om at vi vil få bort bruk av tvang, isolasjon og psykisk makt på vår institusjon. Vi vil kun holde fysisk når det er alvorlig fare for liv for ungdommen, oss eller andre. Vi legger derfor ikke en ungdom i bakken eller bruker fysisk/psykisk makt - så lenge det ikke er fare for liv. Om en ungdom blir frustrert eller lei seg, prøver vi med ydmykhet å finne ut hvorfor. Vi spør direkte og konkret med varme og kjærlighet, og viser at vi vet at ungdommen ikke vil gjøre oss vondt. Vi følger ungdommens råd i situasjonen, og gir rom om ungdommen vil det. Vi viser samtidig at vi gjerne vil høre hva som er vondt, og at vi er tilstede om ungdommen trenger oss. Om en ungdom kjennes skummel eller truende for oss, blokkerer vi oss selv og tar situasjonen ned ved å bruke fredelige og varme ord. Vi sier samtidig at vi forstår at dette nok handler om noe som gjør vondt inne i hjertet. Vi viser mye ydmykhet og at vi vil forstå ungdommen. Vi snakker åpent med ungdommen, også om at vi selv blir urolige, lei oss og kanskje også redde. Ordene våre må komme fra hjertet og være ekte, for at ungdommen kan kjenne at vi føler dem. Vi holder en ungdom kun når det er fare for deres eller andres liv. Deretter slipper vi straks livsfaren er over. Arbeidsmåte 14 Prat og rapport etter holding Etter en situasjon der en voksen eller flere voksne har måttet bruke makt, må dette snakkes med ungdommen om - på en ydmyk og klok måte. Mange ungdommer forteller om hvordan hver enkelt situasjon med har laget sår i dem. Kanskje kan det ikke fjerne disse sårene. Men kanskje kan det gjøre det litt lettere å leve med dem. Og hvis det er brukt tvang, kan tvangsrapporten skrives med utgangspunkt i ungdommens beskrivelse, fordi det er ungdommens liv dette i aller størst grad handler om. Den voksne eller en av de voksne som har brukt fysisk makt på ungdommen, tar initiativ til å prate om det som skjedde. Ungdommen får spørsmål om det går bra å prate med denne voksne. Er svaret nei, får ungdommen spørsmål om hvem den kan tenke seg å prate med. Praten må gjøres med varme og åpenhet. Vi bortforklarer ikke holdingen, men sier unnskyld. Vi tenker samtidig høyt om hvorfor det ble som det ble, sett fra oss. Vi forklarer hvordan vi opplevde det og om vi var redde underveis. Vi spør også om ungdommen har råd til oss og hvordan vi kunne gjort det annerledes. Vi spør da for å faktisk lære, ikke for å prøve å få ungdommen til å mene at det ikke fantes andre muligheter. Når rapport skal skrives, inviterer vi ungdommen til først å skrive sin opplevelse av det som skjedde. Så skriver vi etterpå hvordan vi opplevde det. Ungdommen ser det vi skriver og kan kommentere. 12

13 Fokusområde 3 Dokumentasjon, tilbakemelding og kvalitetsutvikling Arbeidsmåte 15 Med på overlapp Ungdommene vet best hvordan de har opplevd dagen sin - og hvordan de har det inni seg. De vet også hvordan det som andre har hørt dem sagt og sett dem gjort denne dagen, henger sammen med følelser. For mange kjennes det utrygt og vondt at voksne skal snakke om dem og hvordan de har vært på vår vakt. Det kan kjennes ut som om vi baksnakker dem. Det kan lage uro på institusjonen, dårlig stemning eller unødvendige situasjoner. Det kan og skape tristhet inne i ungdommer, noen ganger merker ingen det. Vi inviterer ungdommene med på overlapp. Hver av ungdommene kan bli med på praten om seg, hvis de ønsker det. Vi gjør mest mulig av overlappen muntlig. Hver av ungdommene kan beskrive hvordan dagen har opplevdes for dem og kanskje hvorfor de tenker den har blitt som den har blitt. Det kan settes av ei tidsramme for hver av ungdommene. Hvis noen av dem ikke er inne eller ikke vil være med på overlapp, kan vi snakke med dem seinere. Informasjon eller planer som handler om flere eller alle ungdommene, snakker vi om med alle det gjelder. Vi avtaler med de som er der, hvordan beskjeder eller annen info kan videreformidles til de som ikke er der. Arbeidsmåte 16 Skrive nyttig sammen Det er viktig for alle mennesker og også for ungdommene hos oss, å kunne lese fine ting om seg selv. Det gjelder også etter noe dumt har skjedd. Det kan gi tilbake litt håp og tro på seg selv. Samtidig gir det for mange trygghet å vite hva som skrives om seg og livet sitt. Papirene skal følge dem videre i livet, det som står må være riktig. Mange har sagt at de opplever det tryggere når de får være med å skrive - eller får lese og være med å forandre det som er skrevet. Det kan gi opplevelse av å bli tatt på alvor. Vi vil bruke mest mulig av den tida vi har, sammen med ungdommene. Derfor skriver vi minst mulig. Vi bevisstgjør oss på at det som skal skrives, skal være nyttig og verdig - og må skrives på en måte som gjør at ungdommene opplever det sånn. Dette gjelder også når vonde eller dumme ting skal skrives. Vi inviterer derfor ungdommene med på skriving. De kan først skrive - eller vi kan skrive sammen. Det kan gjøres fast eller når ungdommen ønsker. En mulighet er å for en periode invitere ungdommen til å skrive sammen med oss. Vi snakker med dem om hva de tenker det er viktig at skrives og husker at mange gode ting må komme med. Alt vi skriver kan ungdommene se og kommentere på. Er vi uenige om hva som bør skrives, kan både det ungdommen mener og det vi mener bli stående og vi kan benytte sjansen til å snakke om hvordan ting oppleves. Sammen kan vi finne ut hvordan det kan skrives på en måte som oppleves godt og nyttig for ungdommene og som vi tenker kan fungere. 13

14 Arbeidsmåte 17 Ærlige tilbakemeldinger Ungdommene bor på institusjon - og oftest har de ikke særlig valg. Ærlige tilbakemeldinger fra dem om hvordan de opplever nytten av å være her og av oss som voksne, kan gjøre at dette kan bli et bedre sted for dem å være. Tilbakemeldinger fra ungdommene, kan og gjøre at institusjonen oppleves mer nyttig for oss som jobber her. Vi vil hjelpe, da er det viktig å vite hvordan vi kan hjelpe på best mulig måte. Men husk, før vi ber om tilbakemeldinger, MÅ vi kjenne at vi på alvor ønsker det og vil ta de imot innerst i hjertet. Sammen med ungdommene finner vi lure måter for hvordan ungdommene trygt kan gi tilbakemeldinger til oss voksne. Forslag: 1. Elektronisk postboks på nett / fysisk postboks for tilbakemeldinger og gode råd. Via den kan det også sendes ut spørsmål til ungdommene. Dette anonymt eller med navn. 2. En fra ledelsen snakker regelmessig min med hver av ungdommene, for at ungdommen trygt kan gi tilbakemeldinger til en som ikke er en på avdelingen. Samtidig kan oftere en fra ledelsen gjøre noe med det ungdommene forteller. 3. Alle ungdommene inviteres til samling der de jobber gruppevis med spørsmål ledelsen ønsker svar på. Svarene må presenteres direkte til ledelsen. Det er da avgjørende at en av oss voksne avtaler med ungdommene hvordan informasjonen skal gå videre og at disse avtalene blir holdt. Uten det, kan vi brenne opp muligheter for at unge får tillit til voksne. Ungdommene må få vite hvorfor forandringer kommer eller ikke og tilbakemeldingene må føre til noe viktig forandring for ungdommene. Det skaper tillit mellom dem og oss. Og det kan gi viktige innspill til kvalitetsutvikling i institusjonen. Ledelsen kan ha oppfølgingsprater, for å sikre at ungdommene vet hva som skjer med innspillene de gir. Arbeidsmåte 18 Rådsmøte for kvalitetsutvikling Kunnskapen fra unge trengs for å utvikle en trygg og nyttig barnevernsinstitusjon. Ungdommene trenger også å vite at de kan påvirke sitt eget liv og at deres tanker og meninger er viktige. Et rådsmøte som arrangeres på en trygg måte for proffene som bor på institusjonen nå, kan bidra til begge deler. Det er derfor vår oppgave å sammen med ungdommene finne en form på dette, som gjør at de tør og vil gi oss ærlige råd. Ledelsen inviterer ungdommene til rådsmøte for å gi tilbakemelding på hva de synes er bra på institusjonen og hva de mener bør være annerledes for at det skal bli bedre her. Vi viser at vi virkelig vil lytte for å lære. Noen av ungdommene kan være redde for å såre oss, vi uttrykker derfor veldig klart at vi har invitert til rådsmøte fordi vi virkelig vil lære av tilbakemeldingene. For å få det til, må vi vite at vi i starten bare skal lytte og stille utdypende spørsmål for å forstå. Dette må vi gjøre enten vi liker eller ikke liker erfaringene de deler eller er enige i eller ikke enige i rådene de kommer med. Får vi tilbakemeldinger, er det viktig at vi tydelige er takknemlige for at de unge delte. På slutten av rådsmøte, må vi sammen med ungdommene bestemmes hva som skal gjøres videre, med rådene de har gitt oss. Om noe av det som kommer fram, ikke er mulig å få til, så forklarer vi ungdommene hvorfor. 14

15 Fokusområde 4 Kontakt og tilgjengelighet Arbeidsmåte 19 Mennesket meg Det er viktig at ungdommene fra starten kan bli kjent med oss som mennesker - ikke bare som ansatte. Mange ungdommer har fortalt at det gjør det tryggere både for dem og oss og da vil det gjøre det lettere å ha det trygt sammen. Trygghet er grunnleggende for å kunne prate om det som er viktig for ungdommen, fordi vi inviteres lengre inn i hjertene deres. Trygghet mellom oss som mennesker, kan avgjøre om ungdommene vil tørre å snakke ærlig med oss - om ting som er vondt, tøft eller sårt. Når det kommer en ny ungdom, legger vi vekt på å bli kjent som mennesker. Hver av oss voksne som skal ha mye eller en god del kontakt med denne ungdommen, har selv ansvaret for å finne ei tid for å bli kjent. Det kan være å vise ungdommen noe som er viktig for meg som menneske, gjøre en aktivitet jeg som menneske liker, fortelle om noe som er viktig for meg, fortelle ærlig fra hjertet om hvorfor jeg vil jobbe her, ta med ungdommen hjem eller til et sted som betyr mye for meg - eller ta med noen som betyr mye for meg, til institusjonen. På samme måte finner vi utav hva som er viktig for ungdommen. Etter vi har blitt kjent som mennesker, og hvis vi har fått tillit til hverandre, tør vi å tulle litt. Vi prøver også å snakke om ting som kan være vondt og tøft å prate om. Det lager kontakt og trygghet. Arbeidsmåte 20 Turnus for normalt liv Det at voksne kommer og drar igjen etter noen timer, lager utrygghet i mange unge. De voksne som var der da ungdommen våkna, er andre enn de som er der etter skolen og ofte kommer det nye folk før natta. Hvor normalt er dette? Er det noen av oss voksne som ville hatt det sånn i huset der vi bor? Vi vet også at mange unge kan oppleve det som at voksne trenger pauser fra dem, og det kan kjennes vondt. Å være sammen over lengre tid, gjør det lettere å få til at ungdommene og vi blir kjent som mennesker. Det kan gi mulighet for en dypere og mer tillitsfull kontakt. Tillit vil fortsatt avgjøres av om vi som voksne er trygge nok inni oss, til å møte dem med respekt og å samarbeide med dem. Når vi jobber i lange turnuser, kan institusjonen lettere kjennes som et hjem. Vi vet at flest unge med erfaring fra institusjon, foretrekker at vi voksne jobber i lange turnuser. Hvis institusjonen vår ikke har turnus der vi jobber flere døgn i strekk, gjør vi stor innsats for å komme oss over i den type turnus. Får vi ikke det til, organiserer vi så godt det er mulig, for at ungdommene skal kunne holde kontakt og unngå å oppleve at vi hele tiden er av og på. Dette kan vi gjøre gjennom å lage samarbeidsgrupper der flere voksne som har ansvar for samme ungdom møtes. Ungdommene kan fortelle oss voksne hva de opplever er viktig for at det vi gjør skal være nyttig for dem. De kan og fortelle hvordan vi voksne og unge kan samarbeide for at livet skal oppleves mest mulig normalt. 15

16 Arbeidsmåte 21 Fleksibelt & forventninger At voksne på institusjonen er fleksible, det gir respekt. Undersøkelser viser at unge får større respekt for det som er viktig, hvis vi samtidig er fleksible i forhold til mindre viktige ting. Fleksibilitet er også nødvendig for å ha mulighet til å invitere ungdommene med i avgjørelser i hverdagen og for å få til reell medbestemmelse. Fleksibilitet er også et fint utgangspunkt for å ha gode forventninger til ungdommene. Det er godt for ungdommen å kjenne at vi forventer ting av dem, og at vi forklarer at det handler om at vi er glade i dem og ønsker at vi alle skal ha det fint sammen. Forventninger gir håp og gjør det lettere å få til ting. Fleksibilitet fra oss, gjør det lettere å ha sånne forventninger. Vi voksne snakker sammen om hvordan vi kan tenke rundt medbestemmelse, fleksibilitet og forventninger. Det er viktig at vi kommer fram til en slags enighet om hvordan vi kan få det til i praksis. Samtidig er det viktig at de av oss voksne som vi vet ungdommene tenker er gode på dette, får rom til å inspirere oss andre til hvordan dette kan gjennomføres. Det er lurt om vi andre har tillit til deres erfaringer og tør å gi litt slipp. Når vi starter utprøving sammen, er det klokt om vi er fleksible og er ikke redde for å gå utenfor boksen. Våre ideer om tidspunkt og planer, må i stor grad vike for ungdommens behov. Når det er viktig for ungdommene, gir vi mulighet for å ha små kontaktpunkt med ungdommene, også vi ikke er på jobb. Vi tøyer leggetider eller besøkstider, når dette er viktig for ungdommen. Vi forteller gjerne ungdommen hva forventningene våre er til dem. Det kan være mindre ting som at vi forventer at de ringer skolen om de ikke kan gå på skolen, rydder etter seg eller hjelper med middagen. Eller det kan være større ting, som å sette av tid til å tenke på hva som er viktig framover, fortelle litt om familie og venner, gjøre aktivitet som gir krefter eller å øve på å sette opp grenser inni seg. Arbeidsmåte 22 Å velge kontaktperson Forholdet mellom ungdommen og oss som hovedkontakt/særkontakt, er mest nyttig når det er bygd på gjensidig tillit og ærlighet. Å tildele kontaktpersoner utfra våre tanker om hvem av oss voksne som kan passe til en ungdom, er vel kanskje ikke den sikreste måten å få dette til å fungere bra på. Når ungdommen får være med å velge, er det større sjanse for at ungdommen vil ønske dette samarbeidet og vil kunne jobbe hardere for at det skal fungere. Det kan lage mer tillit og da også gjør det lettere for ungdommen å snakke om det som er viktigst - og om det som er vanskelig. Har de en de er trygge på og som de kan fortelle helt ærlig til, kan aktiviteter og tiltak bygge på feil ting. Denne arbeidsmåten gjelder bare for institusjoner som organiserer oss voksne som hovedkontakter for ungdommene. Vi kan da lage et system der ungdommene inviteres til å være med å si noe om hvem de ønsker som sin hovedkontakt og evt bikontakt(er). Hovedkontakt kan bestemmes etter at ungdommen har vært 2-4 uker på institusjonen. En varm, trygg person kan i starten ha hovedansvar for å ønske nye velkommen. Hvis den som ungdommen ønsker, har for mange ungdommer som den er hovedkontakt for, kan den kanskje da være bikontakt. Ungdommen må alltid ha mulighet til å prate med denne. En annen mulighet er å la flere av ungdommene ha samme hovedkontakt, men at de da vet at den ikke kan ha alle oppgavene i forhold til hver av ungdommene. 16

17 Arbeidsmåte 23 Sammen uten voksne Det kan være viktig for ungdommene å ha litt tid sammen, som jevnaldrende. Akkurat som de fleste tenåringer, har også ungdommene våre på institusjonen behov for tid alene uten voksne. Gir vi dem tillit og mulighet for å vise oss at det går bra, kan det gi dem mestringsfølelse. Dette er hjemmet deres og de trenger å øve på å ha god kontakt med jevnaldrende. Det kan være viktig for kontakten de skal ha med andre videre. Vi avtaler med ungdommene at kan være litt sammen uten voksne tilstede. Rommet må kunne være en mulighet, om ungdommen ønsker det. Om vi er bekymret for tryggheten, kan vi planlegge å kikke inn til dem med jevne mellomrom. Vi kan også avtale at vi må få komme inn uanmeldt, i hvert fall til det kjennes trygt at de er sammen uten voksne. Dette må avtales på forhånd og forklares ærlig, grundig og rolig på en måte som ufarliggjør og skaper forståelse. Arbeidsmåte 24 Inspirasjonstur Det kan være grunner til at vi voksne ønsker å være litt alene med en ungdom over en liten periode. Det kan være hvis ungdommen har rust seg, vært lenge borte eller har gjort noe annet som gjør oss bekymret. Vi vil få til å inspirere ungdommene til å holde seg rusfri, ikke gjøre kriminalitet eller andre ting som ikke er bra for dem. Vi vil få til det i stedet for å straffe, lufte eller avruse. Vi tror det å inspirere vil gjøre turen mer nyttig for ungdommene og at det vil gi mulighet for å snakke om det viktige som ligger bak. Vi drar på inspirasjonstur og som navnet sier er målet å inspirere til å gjøre gode ting og holde seg unna de dumme. Vi skal gjøre koselige ting sammen, derfor spør vi ungdommen hva den synes er koselig. Vi forteller også litt om hva vi synes er koselig og hvordan vi liker å ha det. Inspirasjonsturen skal som utgangspunkt være for å skape forståelse mellom ungdommen og de voksne. Vi snakker om det vi er bekymret for, og er ærlige på våres følelser og tanker rundt det det gjelder. 17

18 Fokusområde 5 Familie- og vennekontakt Arbeidsmåte 25 Viktig for meg Vi voksne bør ikke raskt bestemme hvilke voksne som er bra for ungdommene å være sammen med og hvem som ikke er det. Vi inviterer i stedet hver av ungdommene til å beskrive hvem i familien, blant venner eller i nettverket som de mener gir dem god energi og som gjør dem godt, og hvem som gir dem dårlig energi og ikke gjør dem godt. Vi vil også finne ut hvorfor ungdommen kanskje ønsker å være med noen som vi tenker ikke gjør dem så godt. Forstår vi ikke dette, kan vi lett ta feil avgjørelser. Vi vil også prate med ungdommen om hvilket ansvar en ungdom kan ha og ikke bør ha. Vi starter med et blankt ark, med overskrift Viktig for meg. I midten står navnet på ungdommen. Så tegnes personer inn. De personene ungdommen opplever er nærmest seg, tegnes nærmest. Underveis snakker vi om begrunnelsene for at de ulike personene settes hvor. Vi inviterer ungdommen til å dele tanker om god og dårlig kontakt med familie, venner og nettverk. Vi lytter godt og stiller utdypende spørsmål for å forstå med hjertet. Vi vet dette er viktige mennesker i ungdommens liv, på godt og vondt. Kommer det opp navn som ungdommen vil treffe men som vi tenker ikke er gode å ha kontakt med, f.eks. på grunn av bruk av vold, makt, rus, kriminalitet - eller personer som på andre måter kan gjøre ungdommen utrygg eller som kan være farlig for ungdommen, prøver vi å snakke rolig sammen om det. Vi må da inn til grunnen til at ungdommen gjør som den gjør. Vi utfordrer, hvis vi tror det er klokt, og tenker høyt sammen. Vi avtaler at ingen i familie eller av venner får vite om det vi nå snakker om, uten at det er avtalt. Hvis noe må fortelles, gjøres det i samarbeid med ungdommen. Arbeidsmåte 26 Når voksne er usikre Vi voksne kan være usikre på kontakten mellom en ungdom og venner eller familie. Dette kan være fordi vi ikke kjenner ungdommen eller vennene til ungdommen godt. Det kan og være når vi har hørt ting som har gjort oss urolige - eller vi har sett at ungdommen har fått reaksjoner i etterkant av besøk. I stedet for å si nei til kontakt, kan vi prøve å hjelpe til med å gjøre kontakten trygg for ungdommen. Vi tenker som utgangspunkt at en ungdom ikke vil utsette seg selv for fare. Om vi er redde, forteller vi dem det og vi forteller ærlig hvorfor. Det må sies må ikke være begrunnet i generell voksen logikk, men fra følelsene til den voksne som snakker. Hvis ungdommen fortsatt ønsker å møte den eller disse personene, strekker vi så langt som mulig, for å la dem prøve. Sammen med ungdommen avtaler vi hvordan møtet kan gjøres trygt, og snakker med ungdommen om vi kan være med på møtet, eller være i nærheten, for at vi skal føle oss trygge og at vi ønsker at ungdommen skal kunne komme hvis det blir utrygt. Vi er åpne med ungdommen om våre bekymringer, og støtter dem så det blir lettere for dem å gjøre gode valg for seg selv. 18

19 Arbeidsmåte 27 Hjelp før & etter Vi ønsker at kontakten mellom ungdommen og de i familie og blant venner som er viktige for ungdommen, skal bli best mulig. Akkurat som i andre hjem, kan venner og familie komme på overnattingsbesøk, også om de bor i nærheten. Det kan være tryggest sånn. Vi kan og gjøre en viktig jobb ved å planlegge godt at ungdommen drar på besøk til familie og venner. Og til slutt kan vi følge godt opp ved å snakke med ungdommen etter kontakt med familie eller venner. Det gjør vi for å lytte til hvordan kontakten opplevdes for ungdommen, forstå reaksjoner som kan komme, lytte til ungdommens opplevelse av kontakten og for å kunne planlegge videre framover. Hvis ungdommen skal ha besøk av familie og venner, lytter vi til ungdommen i forkant av besøk. Vi spør da om hva som er viktig for at besøket skal kjennes bra. Vi prøver å forstå hva som skal til for at ungdommen skal kjenne glede over å ha besøk i det som nå er hjemme. Fleksibilitet er viktig og det er viktig å kunne tøye reglene litt. Hvis ungdommen ønsker det, kan vi også hjelpe til med å holde kontakt med noen av de i familien eller blant venner. Det kan være foreldre, søsken eller andre. Hvis familie eller venner bor langt unna, strekker vi oss så langt det er mulig for at ungdommen skal beholde kontakt. Økonomisk støtte til reise, kan da være til stor hjelp. Etter en ungdom har møtt venner og familie, snakker vi med ungdommen om hvordan det opplevdes. Det gir ungdommen rom til å fortelle om ting som var godt, eller vondt. Vi kan sammen tenke høyt om hvem som er god å ha kontakt med, hvor mye og hvem de bør ha mindre kontakt med. Arbeidsmåte 28 Bestemme kontakt Hvis en ungdom har et sterkt ønske om kontakt med familie eller nettverk, må vi som voksne strekke oss så langt det er mulig for å oppfylle dette. Mange ungdommer har opplevd at avgjørelser om kontakt har blitt utsatt, oftest fordi den eller de voksne som hadde mulighet til å ta avgjørelsen, ikke var der. Det kan føre til usikkerhet, lei-seg-het, frustrasjon eller sinne hos ungdommene. Kontakt med dem en ungdom er glad i, betyr mye. En ungdom skal ikke være avhengig av at kontaktpersonen er tilstede for å kunne gjøre avtaler om besøk. Det gjør det for vanskelig å oppleve at livet er normalt. Hvis ungdommen har ett sterkt ønske om en kontakt, strekker vi oss så langt det er mulig, for å få til denne kontakten. Vi gir ungdommen, så langt vi kan få til, tillit og ansvar for att de tar valg som er trygge og gode for dem. Hvis et ønske om kontakt oppleves lite klokt for oss voksne, snakker vi helt åpent og ærlig med ungdommen om dette og prøver å finne løsninger. Vi snakker med ungdommen i fredstid om hvordan vi kan løse situasjoner når vi som er på jobb ikke får tatt avgjørelser om kontakt. Dette er for mange unge et veldig viktige tema, og vi behandler det derfor med masse respekt. Vi sikrer så godt det er mulig at det er tydelig for ungdommene hvem de kan spørre for å få tatt viktige avgjørelser om kontakt med familie, venner eller andre i nettverk. Dette gjelder hvis ungdommen vil planlegge kontakt eller forandre på noe som er planlagt. Om personen som vanligvis tar disse avgjørelsene ikke er tilstede, kan enten en annen på jobb bestemme hvis ikke vet ungdommen til hvor den kan ringe for å få avgjort 19