Sentral stab Samhandlingsavdelingen SAKSFREMLEGG

Transkript

1 Sentral stab Samhandlingsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 14/19 Senter for psykisk helse Utvalg: Styret for St. Olavs hospital HF Dato: Saksansvarlig: Tor Åm Saksbehandler: Arild Carlsen, Liv Sjøvold Arkivsak: 17/ Arkiv: Innstilling Styret ber om at modell 3 legges til grunn for det videre arbeidet med planlegging av lokalisering av funksjoner og tjenester i Senter for psykisk helse på Øya og Lade.

2 Vedlegg 1. Drøftingsprotokoll INNLEDNING: Saken er en oppfølging av styresak 95/18 «Framdrift i prosjekt Fremragende behandling i psykisk helse og bruk av ny bygningsmasse». Styret ba da om at det igangsettes en prosess som leder frem til ett forslag til fremtidig lokalisering av funksjoner i psykisk helsevern som legges fram til styrebehandling i februar Styret forutsatte at et slikt forslag skulle bygge på de to beskrevne modellene og styrets føringer i saken både når det gjelder lokalisering og bruk av areal. Styret ba også om at det legges fram en styresak som beskriver forbedringstiltak, effektiviseringsgevinster og plan for organisatoriske endringer i juni BAKGRUNN: Styret ved St. Olavs hospital har gjennom tidligere vedtak utrykt ønske om å fullføre utbyggingen av det integrerte universitetssykehuset ved å bygge Senter for psykisk helse på Øya. Styret har gitt utbyggingen retning gjennom følgende saker: Sak 30/15 Psykiatriutbygging - Mulighetsstudie for psykiatrisenter på Øya Sak 45/17: Styret ønsker å fullføre utbyggingen av det integrert universitetssykehus ved å bygge et Senter for psykisk helse som en del av første fase i NTNU campusutbygging. Sak 83/17: Styret ønsker forslag til tiltak som skal bidra til fremragende behandling i psykisk helsevern der bruken av ny bygningsmasse er et sentralt virkemiddel Sak 95 /18: Statusrapport framdrift i prosjekt Fremragende behandling i psykisk helsevern og bruk av ny bygningsmasse FAKTISKE OPPLYSNINGER: I tråd med styrets vedtak i sak 83/17 ble Forbedringsprosjekt 2018: fremragende behandling i psykisk helsevern og bruk av ny bygningsmasse iverksatt primo Gjennomføringen av prosjektet har vært delt i to faser. I fase 1 har fagfolk fra alle avdelinger i Divisjon psykisk helsevern gjennom 5 prosjektgrupper bidratt til å beskrive utfordringsbildet og fremme forslag til videre utviklings- og forbedringsområder. Prosjektgruppene har i alt beskrevet ca 270 faglige forbedringsområder innenfor områdene mottaks- og akuttfunksjoner på Øya, allmennpsykiatri, psykoselidelser, alderspsykiatri, konsultasjonstjenester og barne- og ungdomspsykiatri. Delprosjektgruppe 6 la i november 2018 fram to alternative modeller for lokalisering av ulike funksjoner/ tjenestetilbud og forslag til fremtidig organisering av psykisk helsevern i St. Olavs hospital. Ulikhetene mellom de to modellene fulgte skillelinjene innen Divisjon psykisk helsevern mellom ansatte og ledelse innen de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) som sto bak modell 2 og ansatte og ledelse innenfor den mer spesialiserte sykehuspsykiatrien samt Klinikk for rus og avhengighetsmedisin som sto bak modell 1. Etter styremøtet i desember 2018, har en hurtigarbeidende gruppe ledet av divisjonssjefen i Divisjon psykisk helsevern og med deltagere både fra DPS og spesialisert sykehuspsykiatri, utarbeidet en modell 3 med forslag til lokalisering av funksjoner/tjenestetilbud i henholdsvis Senter for psykisk helse på Øya og Lade.

3 Styrets føringer gjennom tidligere styresaker for hvilke tjenestetilbud som skal lokaliseres til Øya har vært retningsgivende for arbeidet i prosjektet. Styret har ønsket å samle følgende funksjoner på Øya: Akuttfunksjoner og andre tjenester som bør være samlokalisert med rusakutt og somatikk Ambulante akutt-team og sykehusets vakttjeneste samlokaliseres Konsultasjonstjenesten Allmennpsykiatri Alderspsykiatri Spesialpoliklinikken for spiseforstyrrelse Forskningsaktivitet BUP, Lian Modell 3: Forslag til lokalisering av tjenestetilbudet i psykisk helsevern Modell 3 skiller seg fra tidligere foreslåtte modeller ved at man samler den desentraliserte psykiske helsetjenesten på Lade, fremfor å splitte den opp på flere lokasjoner. Man foreslår en samlet mottaks- og akuttfunksjon på Øya, med et tilpasset samarbeid mellom voksenpsykiatri, rusbehandling og barne- og ungdomspsykiatri. Konsultasjonstjenesten inngår i mottak og akuttfunksjonen på Øya og styrker evnen til økt samarbeid med somatiske klinikker. Det legges til rette for nødvendig vekst i alderspsykiatriske tjenester på Øya, for å kunne imøtekomme behovet for en fremtidig økning av kapasitet. Poliklinikker med områdefunksjon som innebærer at opptaksområdet er hele St. Olavs hospital, samles på Øya. Dette er i hovedsak tjenester som er lagt til DPS i dag. Tjenestene er fremover avhengig av tett samarbeid med allmennpsykiatrien på Lade. På Lade samles tjenestetilbudet for pasienter med rehabiliteringsbehov. Til sammen gir dette god utnyttelse av tilgjengelig areal på Øya og på Lade. Forskning, opplæring og innovasjon vil lokaliseres både på Øya og Lade Senter for psykisk helse på Øya. I senter for psykisk helse på Øya foreslås det å lokalisere akuttambulant mottak og akuttfunksjon, akuttpsykiatri og døgntilbud for barn og voksne, rusakutt og elektiv rusbehandling. Det foreslås også å lokalisere polikliniske funksjoner med områdeansvar på Øya. Poliklinikkene med områdeansvar kjennetegnes ved at det er spesialiserte tilbud der pasientene trenger spesialisert behandling. Den videre utviklingen og detaljeringen av disse tilbudene, vil skje i en egen utviklingsprosess høsten Senter for psykisk helse, Øya (døgnplasser) Senter for psykisk helse, Øya(poliklinikk++) 40 døgnplasser for ø-hjelp, med integrert rusakutt. Akutt ambulant team, som en integrert del av mottak og akuttfunksjonen 12 døgnplasser for elektiv avrusning Konsultasjonstjenesten 14 døgnplasser for BUP BUP, Lians ambulante team og poliklinikk OCD team (tvangslidelser)

4 18 døgnplasser for alderspsykiatri forutsettes å ligge i Nevrosenteret Til sammen 84 døgnplasser (66 i nytt senter og 18 i Nevrosenteret) 6600 kvm til døgnbehandling i senteret med utvidelses muligheter knyttet til alderspsykiatrien. Regionfunksjon for døve Bipolarpoliklinikk Poliklinikk for behandling av pasienter med spiseforstyrrelser Alderspsykiatrisk poliklinikk(i allerede eksisterende lokaler) Poliklinikk (ikke definert) ca 30 kontor Forskningsvirksomhet Adm og ledelse Til sammen rom for ca. 123 kontorer som utgjør et samlet areal på 4900 kvm (legger man ikke til grunn 40 kvm pr kontor, vil det kunne gi et større antall kontorer) I tabellen over er tjenestetilbud og antall kontorer forsøkt beskrevet. Det er ikke lagt inn størrelsene på det enkelte team, da den fremtidige utviklingsprosessen vil detaljere og dimensjonere disse tjenestetilbudene. Det kan bli etablert flere områdefunksjoner i tiden som kommer og endret dimensjonering på de allerede etablerte områdefunksjonene. Områdefunksjonene vil sammen med det lokalbaserte og desentraliserte tilbudet, bidra til en spissing av kompetanse og øke kvaliteten på behandling for utvalgte pasientgrupper. Det ambulante og polikliniske områdefunksjonen representerer også det lokalbaserte og desentralisert tjenestetilbudet på Øya. Det kjennetegnes av samarbeid med kommunehelsetjenesten og med en arenafleksibel tjeneste med hjemmebehandling. For å få plass til den totale virksomheten i nye arealer etter at Tiller DPS og BUP, Lians areal er solgt, er det en forutsetning å beholde areal som psykisk helsevern allerede disponerer på Øya. Det vil være rom for minimum 30 polikliniske kontorer i tillegg til de som allerede er beskrevet. Det vil i samarbeid med NTNU bli lagt til rette for å fylle disse kontorene med tjenestetilbud som hensyntar NTNUs behov for samarbeid om utdanning og opplæring. Senter for psykisk helse på Lade. Det desentraliserte tjenestetilbudet som i dag representer tilbudet i DPS, lokaliseres i Senter for psykisk helse på Lade, med unntak av virksomheten som er lokalisert på Orkanger. Senter for psykisk helse på Lade vil således ivareta en arena for fortsatt utvikling av lokalsykehus- funksjoner, med desentraliserte tjenester. Samlokalisering av tjenestene vil gi god synergieffekt og ressursutnyttelse mellom tjenestetilbudene i døgnavdeling, ambulante tjenester, poliklinikk og kommunale tjenester. Elektivt henvisningsmottak organiseres tett på det desentraliserte tjenestetilbudet på Lade for å sikre en bred allmennpsykiatrisk vurdering og utredning tidlig i forløpet. Det vil i dette tjenestetilbudet bli viktig med tett samarbeid med fastleger, kommunehelsetjeneste, NAV og poliklinikkene med områdefunksjon. Et slikt tilbud vil ivareta behovet for en balansert tjenestemodell som gir rask og kostnadseffektiv hjelp til innbyggerne. På Lade er det planlagt lukkede spesialposter, sikkerhetsavdeling og fagenhet (nasjonal funksjon). Lukkede spesialposter flyttes inn i det nye akuttbygget på Lade, når

5 akuttpostene flyttes til Øya. Habiliteringstjenesten flyttes til Lade, inntil det eventuelt blir aktuelt å samle habilitering og rehabiliterings-miljøet på Øya (jfr. arealplan). Senter for psykisk helse, Lade (døgnplasser) Senter for psykisk helse, Lade (poliklinikk ++) I Nidaros DPS bygget er det kapasitet på tilsammen 51 åpne døgnplasser Nidaros DPS bygget og omkring liggende bygg Nytt «akutt» bygg til sammen 42 plasser 1 etg, desentraliserte tj i poliklinikk 16 lukkede plasser for reinnleggelser til 2 etg desentraliserte tj i poliklinikk pasienter i forløp 11 lukkede døgnplasser i spesialpost 3 3 etg desentraliserte tj i poliklinikk 15 lukkede døgnplasser i spesialpost 6 Ambulante team 9 lukkede døgnplasser i spesialpost 7 Tidlig avklaringsteam 6 åpne døgnplasser for traume behandling Forskning og fagutvikling (regiontilbud som er prosjektorg.) 3 lukkede døgnplasser for habilitering Habiliteringstjenesten (regiontilbud som er prosjektorg.) Nytt sikkerhetsbygg på Lade 16 lukkede sikkerhetsplasser 5 lukkede døgnplasser for fagenheten Orkdal DPS 15 åpne døgnplasser -Poliklinikk og ambulante tilbud som ikke får plass i «Nidaros DPS bygget» vil bli lokalisert i bygg i nærområde. -Elektivt henvisningsmottak Ulikheter mellom modell 1, 2 og 3 Modell 1 og modell 2 er like mht forslag til lokalisering av funksjoner/ tjenester i Senter for psykisk helse på Øya: mottak og akuttfunksjonen, akuttambulant team, akutt og elektiv rusbehandling, konsultasjonstjenesten, alderspsykiatri, forskning og BUP, Lian. Modell 1 foreslår imidlertid at deler av de allmennpsykiatriske døgnplassene og poliklinikktilbudet blir lagt til Øya og at resterende blir lagt til Lade. Modell 2 beskriver et samlet DPS med allmennpsykiatriske tilbud innenfor poliklinikk, ambulante tilbud og døgntilbud på Øya, men går da ut over tilgjengelig areal. Modell 3 forutsetter at en del av de gamle byggene på Østmarka-området kan tas i bruk til poliklinisk virksomhet. I bygg 2102 med 3549 kvm er ca 2000 kvm nylig rehabilitert. Her har man kun drevet med overflateoppussing, ikke en total rehabilitering/ ombygging. Man har imidlertid skiftet elektrisk anlegg, lagt inn nytt røropplegg og skiftet ventilasjon. Dette har kostet i størrelsesorden 8000 kr pr kvm. Da er rominndelingen stort sett slik den var. Om byggene må bygges om med ny rominndeling i tillegg til totalt rehabilitering, anslår St. Olav eiendom at oppussing/ oppgradering og ombygging av disse gamle byggene til poliklinikkdrift vil kunne koste anslagsvis ca kr pr kvm. Totalt er det ca kvm bruttoareal tilgjengelig som kan pusses opp og brukes.

6 Så langt ser det ut til at man i modell 3 vil trenge ca 100 kontorer i de gamle byggene til poliklinikkdrift. Ved å pusse opp bygg 2103, 2104, og 2106 med et samlet nettoareal på 4347 kvm, vil man få litt i overkant av 100 kontorer. Uten endret rominndeling men med overflateoppussing og nødvendige endringer av elektrisk anlegg, røropplegg og ventilasjon (på samme måte som i bygg 2102), vil dette koste om lag 35 mill kr. Om det kreves endret rominndeling og en mer omfattende rehabilitering, kan kostnaden komme opp i 87 mill kr. Prosess rundt forslag til modell 3 Den hurtigarbeidende gruppen inklusive divisjonssjefen har sammen med fagdirektøren avholdt allmøter ved alle avdelinger i psykisk helsevern. Det har også vært avholdt informasjonsmøter med brukergruppen og tillitsvalgte. Alle avdelinger har levert høringsinnspill til fremlagt forslag. I styresaken er det gjort et utvalg av de mest sentrale innspill i høringen. Høringsinnspill Brukergruppen i psykisk helsevern Brukergruppen gir sin støtte til modell 3, der de legger vekt på en samlet mottaks- og akutt- funksjon for psykisk helse, rus og somatikk, på Øya Brukergruppen mener dette vil gi et forbedret totaltilbud. Brukergruppen trekker også fram at Senter for psykisk helse på Øya vil bidra til å sidestille somatikk og psykisk helse, noe som betyr mindre stigmatisering av psykisk syke. Brukergruppen ber om at det tilrettelegges areal for intresseorganisasjoner, frivillig sektor mfl. i bygningsmassen på Øya og Lade. Brukergruppen er oppmerksom på at det vil bli lengre reisevei for en del pasienter med å samle de allmennpsykiatriske tilbudene på Lade. De vektlegger kvalitet og tilgjengelighet på tilbudene som mer avgjørende og støtter derfor forslag til lokalisering av funksjoner i modell 3. Ansatte i psykisk helsevern De kliniske avdelingene Nidaros og Orkdal DPS, Sikkerhetsavdelingen, avd Østmarka og BUP) slutter seg også til modell 3. Tiller DPS stiller seg ikke bak modellen fordi den oppleves å bryte med nasjonale føringer og utviklingstrekk, noe man mener ikke er forenlig med et fremtidsrettet Psykisk Helsevern. Det påpekes at ved å legge spesialpoliklinikker med områdefunksjon på Øya, øker risikoen for at de blir autonome enheter som ikke støtter opp om den allmenpolikliniske driften. I tillegg er reisevei for pasienten et argument for å ikke legge virksomheten til Lade. Det blir i tillegg vektlagt at det er allmentilbudene i DPS, som har størst antall pasienter og at det samfunnsorienterte perspektivet blir fraværende i Senter for psykisk helse på Øya. Det påpekes at utvikling av det allmenpsykiatriske området i samarbeid med NTNU og forskningsmiljøene, er det som vil være sentralt for et fremtidsrettet psykisk helsevern. Tiller DPS uttrykker bekymring for at en oppsplitting av fagmiljø og flytting av tjenesteområder til nye lokasjoner vil skape utfordringer for driften. Tiller DPS foreslår å beholde dagens organisasjonsstruktur med tre DPS. Man erkjenner at det ikke blir plass til dagens virksomhet ved Tiller DPS i Senter for psykisk helse på Øya. Det foreslås derfor å redusere opptaksområdet for Tiller DPS og utvide Orkdal DPS sitt opptaksområde, samt legge poliklinikkene med områdefunksjoner til Lade. Det vil gi plass til et mindre Tiller DPS i Senter for psykisk helse på Øya.

7 Flere avdelinger har spilt inn synspunkter knyttet til lokalisering og organisering av forskningsaktiviteten. Synspunktene er til dels ulike: Det foreslås en sentral AFFU med hovedlokasjon på Øya for å legge til rette for god integrasjon mot NTNU, sentral forskningsavdeling i St. Olavs hospital og forskning i somatiske klinikker. Andre forslår å legge AFFU inn under NTNU. Yngre legers forening har vektlagt behovet for klinikknær forskning både på Øya og Lade, for å ivareta en utvikling av to likeverdige klinikker/lokasjoner. Andre igjen har vektlagt å opprettholde en sentral forskningsenhet og samtidig bevare lokale FOUer for å stimulere til klinikknær forskning ute i den enkelte avdeling. Noen mener de lokale FOUene bør legges ned. Tillitsvalgte Tillitsvalgte uttalte i orienteringsmøtet at det er bra at det fremlegges en modell. De understrekte at de ønsker å få på plass et Senter for psykisk helse på Øya, men er bekymret for økonomien ved sykehuset. Det påpekes at det er stort spenn i fagområdene om det blir to klinikker med egen ledelse på Øya og Lade. DRØFTING: Modellen foreslår å lokalisere akuttpsykiatri, alderspsykiatri, rusakutt, elektiv avrusning og BUP, Lian til Øya. I tillegg er det areal nok til å lokalisere de polikliniske områdefunksjonene og annen allmennpsykiatri på Øya. Ved å samlokalisere disse funksjonene/ tjenestetilbudene med somatikk på Øya, ivaretas brukernes ønsker om en «vei inn» for øyeblikkelig hjelp- pasienten i psykisk helsevern. Direktøren mener derfor at modell 3 ivaretar føringene styret tidligere har gitt mht lokalisering av funksjoner/ tjenestetilbud i Senter for psykisk helse på Øya. Synspunkt på modell 3 Med unntak av Tiller DPS, stiller fem kliniske avdelinger seg bak modell 3. Dette er Nidaros og Orkdal DPS, Sikkerhetsavdelingen, BUP og Avdeling Østmarka. Klinikk for rus og avhengighetsmedisin stiller seg også bak modell 3. De som støtter modell 3, mener den sikrer en god og balansert tjenestemodell. Den er i tråd med internasjonale utviklingstrender og modellen sikrer en desentralisert arbeidsform, som kjennetegnes ved godt organiserte samhandlingsarenaer med samarbeidspartnere som NAV, kommunalt tjenestetilbud, fastleger og avtalespesialister mfl. De uttrykker at den gir en god ramme for fortsatt utvikling av sentraliserte og spesialiserte funksjoner samtidig som modellen gir rom for å utvikle desentraliserte tjenester. Modell 3 vurderes å være en bærekraftig og framtidsrettet modell for videre utvikling av spesialisthelsetjenesten i det psykiske helsevern. Modell 3 støttes ikke av Tiller DPS. Som alternativ foreslås det å flytte poliklinikker med områdefunksjon til Lade og nedskalere opptaksområdet for Tiller DPS ved at Orkdal DPS overtar en del av opptaksområdet. På denne måten mener man det skal være plass til et samlet Tiller DPS på Senter for psykisk helse på Øya.

8 Direktøren støtter ikke dette forslaget. For det første er det ønskelig at poliklinikker med områdefunksjon har nærhet til rus og somatikk på Øya. For det andre vil et endret opptaksområde for Orkdal DPS utløse behov for nye investeringer der. Forslaget fra Tiller DPS om døgnplasser i Senter for psykisk helse vil også redusere muligheten for å drifte en samlet mottaks- og akuttfunksjon som beskrevet i modell 3. Som nevnt uttrykker Tiller DPS bekymring for oppsplitting av fagmiljø ved flytting fra Tiller til nye lokasjoner og at dette vil skape utfordringer for driften. Dette er en bekymring som må tas på alvor. I det videre utviklingsarbeidet er det avgjørende viktig å følge St. Olavs hospitals prosedyrer for omstilling inkludert å gjennomføre risiko og sårbarhetsanalyser for å vekte og redusere negative konsekvenser. Tiller DPS har i sin høringsuttalelse uttrykt bekymring for å skille polikliniske områdefunksjoner fra mer lokalbaserte allmennpsykiatrisk tilbud. Direktøren vil se nærmere på dette sammen med aktuelle fagmiljø som del av arbeidet med konseptrapporten. Organisering Det har kommet flere innspill på hvordan psykisk helsevern bør organiseres og ledes. Fram mot styresaken i juni 2019 vil det bli jobbet videre med organiseringsspørsmålet. Det vil bli vektlagt å forsøke å legge til rette for en organisasjon med større fleksibilitet og endringskapasitet. Forskning, utdanning og opplæring. Det er i høringsinspillene kommet mange innspill til lokalisering og organisering av forskningsvirksomheten. Dette vil bli fulgt opp i tett dialog med NTNU før det konkluderes med lokalisering og organisering av forskning innen psykisk helse. Det vil i samarbeid med NTNU bli gjort et utviklingsarbeid, for å se på om det er andre tjenestetilbud som også bør lokaliseres på Øya. Reiseavstand til tjenester i psykisk helsevern Fagmiljøene og Brukergruppen er oppmerksom på at mange pasienter i sørdelen av opptaksområdet vil få lengre reisevei til sitt behandlingstilbud når virksomheten ved Tiller DPS flyttes. Reiseveien blir noe lengre for en del pasienter om tjenester og funksjoner legges til Lade sammenlignet med Øya. Brukergruppen vektlegger kvalitet og tilgjengelighet på tilbudene som mer avgjørende og støtter derfor forslag til modell 3. Avstandsteknologi og ambulante tjenester vil i fremtiden bidra til å redusere reisebelastning for pasientene. Bygningsmessige og arealmessige forhold I foreslått modell er man avhengig av å beholde dagens areal som psykisk helsevern disponerer på Øya. Alderspsykiatriens nærhet til geriatri og mulighet for vekst innfor fagfeltet må det tas høyde for i planleggingen.

9 Modell 3 forutsetter at en del av de gamle byggene på Østmarka-området kan tas i bruk til poliklinisk virksomhet. Så langt ser det ut til at man i modell 3 vil trenge ca 100 kontorer i de gamle byggene til poliklinikkdrift. Kostnader til oppussing og nødvendige endringer stipuleres så langt til å koste om lag 35 mill kr. Om det kreves endret rominndeling og en mer omfattende rehabilitering, kan kostnaden komme opp i 87 mill kr. Det er liten tvil om at det vil være lønnsomt å ta i bruk de gamle lokalene framfor å bygge nytt. Kostnadene må innarbeides i langtidsbudsjett fra 2025/26. Forbedringer det skal arbeides med i videre prosess BUP har i de siste to årene jobbet kontinuerlig med organisasjonsutvikling og forbedring i egen drift. I prosjektperioden er det pekt på ytterligere forbedringer: BUP og BUK samarbeidet Samarbeid med VOP, om pasienter med spiseforstyrrelser og pykoselidelser Sikkerhetssamarbeid i døgnavdelingen Tilbud til pasienter mellom 15 og 30 år og overgangen mellom BUP og VOP Samarbeid mellom klinikk for rus og avhengighet, VOP og somatikk: Vaktsamarbeid Raskere avklaring og utredning Sikkerhetssamarbeid Alderspykiatrien: Spesialisert oppgave som krever tett samarbeid og nærhet til geriatri Samarbeider i dag om utredning og behandling Tilrettelegging for bedre skjermingsareal, for alderspsykiatri og geriatri Samhandling: Helhetlige standardiserte pakkeforløp, fra hjem til hjem. Utvikle mottaksfunksjonen for rus, somatikk og psykiatri i samarbeid med legevakt og andre kommunale aktører Raskere avklaring og utredning Oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjenesten Tydeliggjøre innovasjon i psykisk helsevern: Bedre organisering Tydeliggjøre profil og hensikt Bidra til bedre kvalitet og ressursoptimalisering Tentativ framdriftsplan for videre arbeid

10 Forslaget som nå legges frem, beskriver primært lokalisering av funksjoner, som gjør det mulig å gå i gang med konseptfase sammen med NTNU. Det gjenstår mye utviklingsarbeid, som det fortløpende legges planer for. Februar 2019: Ønskede funksjoner inn i Senter for PH vedtas i styret Mars 2019: Prosjektstyre med representanter fra NTNU (dekaner fra Medisin og Psykologi), HMN, St. Olavs hospital og Sykehusbygg etableres Vår 2019 vår 2021: Ide/ konseptfase hvor man utarbeider funksjons-/ romprogram Juni 2019: Styresak som beskriver forbedringstiltak, effektiviseringsgevinster og plan for organisatoriske endringer for psykisk helsevern. Vår 2021: Styrevedtak om konseptrapport Vår 2021 vår 2022: Forprosjektfase med detaljering for søknad om byggetillatelse utarbeides Høst 2022: Styrevedtak om forprosjektrapport + endelig byggevedtak Høst 2022 høst 2023: Detaljprosjektering : Byggefase (Det er her 80% av kostnadene i prosjektet påløper) ØKONOMISKE KONSEKVENSER: St. Olavs hospital vil ved å få Senter for psykisk helse på Øya, bli bedre rustet til å håndtere fremtidens innovasjon og endringsbehov. Færre lokasjoner i psykisk helsevern og nærhet til somatikk, rusbehandling mfl vil sikre mer robust økonomi og frigjøring av ressurser til ny tjenesteutvikling, ressursoptimalisering og gi forbedrede rammevilkår for samhandling mellom aktører. Et felles akuttmottak for somatikk, rus og psykisk helse vil bidra til bedre pasientforløp, pasientbehandling og mer effektiv bruk av ressurser. Ytterligere beskrivelse av effektiviseringsgevinster vil bli beskrevet i ny sak, styret har bedt om til junimøte i KONKLUSJON: For å kunne starte arbeidet med konseptfaseplanlegging av Senter for psykisk helse på Øya sammen med NTNU, er det avgjørende å få en styrebeslutning på lokalisering av funksjoner nå, selv om bygget ikke skal stå ferdig før tidligst i 2025/2026. Administrerende direktør foreslår derfor at Styret slutter seg til forslag til lokalisering av funksjoner/ tjenester i Senter for psykisk helse på Øya og Lade som beskrevet i modell 3.