RAPPORT VEILEDNING. Oppfølging etter flommen i juni 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT VEILEDNING. Oppfølging etter flommen i juni 2011"

Transkript

1 12 RAPPORT VEILEDNING Oppfølging etter flommen i juni 2011

2 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien

3 Oppfølging etter flommen i juni 2011

4 Innhold Sammendrag Innledning Metodisk tilnærming Formelt grunnlag og ansvarsfordeling Formelt grunnlag Sivilbeskyttelsesloven Plan- og bygningsloven Byggteknisk forskrift (TEK10) Naturskadeloven Vannressursloven Andre grunnlag Aktører og ansvarsfordeling Beredskapsforberedelser Oversikt og kartlegging Kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser Fylkes-ROS Kartlegging av flom- og skredfare Beredskap Beredskap i akuttfasen Sentral og regional beredskap Lokal beredskap Håndtering Hendelsesforløpet Aktørenes håndtering Håndteringen på regionalt nivå Håndteringen på lokalt nivå Konsekvenser av bortfall av Telenors mobilnett.30 6 Anbefalinger Oversikt og kartlegging Forebygging Beredskap Håndtering Referanser Forebygging Arealplanlegging Sikringstiltak... 18

5 Sammendrag I juni 2011 førte store nedbørmengder og snøsmelting til flomvassføring i Driva, Glomma og Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Flom og jordskred ga store ødeleggelser og medførte evakueringer og stengte veier. Hardest rammet ble kommunene i Gudbrandsdalen og Gausdal kommune. Samtidig med flommen falt også deler av Telenors mobilnett ut, noe som skapte problemer for håndteringen. Justis- og politidepartementet (JD) (nå Justis- og beredskapsdepartementet) ga etter flommen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede et evalueringsarbeid for å vurdere myndighetenes håndtering av hendelsen. DSB ble også bedt om eventuelt å anbefale oppfølgingstiltak som kan bidra til å forbedre håndteringen og redusere konsekvensene av lignende hendelser i fremtiden. Evalueringsarbeidet er basert på ulike metoder og kilder, som gjennomgang av relevant dokumentasjon, møter med relevante aktører, deltakelse på seminarer/samlinger og spørreundersøkelse. DSB har underveis i arbeidet vært i dialog med sentrale og regionale aktører som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Politiet, Statens vegvesen og fylkesmennene i Hedmark og Oppland, samt utvalgte berørte kommuner i de to fylkene. En rekke lover og bestemmelser regulerer ansvar og tiltak med betydning for flom- og skredforhold. De viktigste er sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven, vannressursloven og naturskadeloven. I tillegg kommer Byggteknisk forskrift og relevante retningslinjer fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Sentralt står også kgl. res av Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard (JD 2008) og kgl. res av Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser i fred. Oversikt og kartlegging For å legge til rette for et godt forebyggende arbeid og for å sikre god beredskap, er kommunene avhengig av å ha oversikt over risiko og sårbarhet innen kommunen. Sivilbeskyttelsesloven fastsetter at en kommune plikter å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Undersøkelser gjennomført av DSB og Riksrevisjonen, indikerer at mange kommuner generelt har for liten oversikt over egen risiko og sårbarhet, og dermed også et utilstrekkelig grunnlag for forebygging og beredskap mot flom og skred. På denne bakgrunnen vil DSB påpeke at kommunene må styrke arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser, både sørge for at analysen er oppdatert og at kvaliteten er tilstrekkelig god. Fylkesmennene vil ha en viktig rolle i å følge opp dette arbeidet i kommunene, gjennom sin veiledning, pådriverrolle og sitt tilsyn. Etter instruksen for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet skal fylkesmannen sørge for systematiske regionale risiko- og sårbarhetsvurderinger (fylkes- ROS) og dermed sikre et best mulig utgangspunkt for planleggingen av det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket og for håndtering av uønskede hendelser og kriser. Det er uttrykt forventninger om at fylkesmannen skal involvere relevante statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter i arbeidet med fylkes-ros og at arbeidet skal gjenspeiles i deres planprosesser og planverk. En samordnet regional oppfølging av analyseområder i fylkes-ros, vil kunne legge et grunnlag for et systematisk samarbeid mellom det regionale og lokale forvaltningsnivået om risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak, blant annet knyttet til flom og skred. Dette forutsetter et tettere og mer systematisk samarbeid mellom regionale myndigheter i utarbeidelsen og oppfølgingen av fylkes-ros. DSB anbefaler at det etableres hensiktsmessige ordninger som kan sikre et slikt samarbeid. Kartlegging av flom- og skredutsatte områder er nødvendig for at kommunene skal ha mulighet til å ta nødvendig hensyn til flom- og skredfare i sin forebyggende virksomhet og arealdisponering og etablere en god beredskap mot slike hendelser. Kartleggingene har relevans både for eksisterende bygningsmasse og infrastruktur og for planlegging av fremtidig utbygging. NVE utarbeider farekart som på ulike nivåer viser risiko for flom og skred. Riksrevisjonens undersøkelse fra 2009 viser at det er behov for mer kartlegging av områder med høy risiko for flom og skred. I rapporten blir det videre påpekt at mange 3

6 kommuner mangler kjennskap til kartleggingen av flom- og skredutsatte områder, og grunnleggende kompetanse i å nyttiggjøre seg kart. DSB anbefaler at NVE styrker sitt arbeid med å kartlegge flom- og skredfare ved sidevassdrag. Det er også behov for å styrke kjennskapen og kompetansen i kommunene knyttet til flom- og skredkartleggingen generelt. I dette arbeidet vil både NVE og fylkesmannen ha en viktig rolle, og en bør vurdere om fylkes-ros kan være et hensiktsmessig verktøy i denne forbindelse. Forebygging De viktigste elementene i forebygging av flom- og skredfare er arealplanlegging og sikring av flom- og skredutsatte områder. Styring av arealbruken gjennom god arealplanlegging er sannsynligvis det beste og mest effektive virkemiddelet for å forebygge skader fra flom og skred på ny bebyggelse. Planmyndighetene, og spesielt kommunene, har et særlig ansvar for å innpasse hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap arealplanleggingen og samfunnsplanlegging for øvrig. Det innebærer samtidig at regionale myndigheter har et ansvar for å følge opp (veilede og kontrollere) lokale plan- og bygningsmyndigheter på dette området. Klimaendringene tilsier at kommunene i større grad må ta hensyn til flom- og skredutsatte områder i sin planlegging, og at risiko- og sårbarhetsvurderinger må inngå som en sentral faktor i all slik planlegging. For å styrke hensynet til flom- og skredfare i den kommunale planprosessen, bør det legges opp til en mer helhetlig tilnærming fra det regionale forvaltningsnivået til denne prosessen. DSB anbefaler at særlig fylkesmennene og NVE bør vurdere hvordan samarbeidet om oppfølgingen av arealplanleggingen i kommunene kan styrkes. En tettere og mer systematisk regional samordning av arbeidet med fylkes-ros vil være med på å legge til rette for et bedre samarbeid om oppfølging av arealplanleggingen. Dette kan også bidra til gode og effektive løsninger i dispensasjonssaker i flom- og skredutsatte områder. DSBs vurdering er også at NVE bør dreie sin innsats i retning av tidlig involvering i de enkelte planprosesser. En styrket innsats på dette området vil bidra til at hensynet til flom- og skredfare i større grad blir ivaretatt i lokal arealplanlegging. Sikringstiltak er tiltak som reduserer risikoen for naturskader eller risikoen for skade på byggverk. NVE forvalter statens midler til sikringstiltak av eksisterende bosettinger. NVE prioriterer tiltak som har høyest samfunnsmessig nytte i forhold til kostnadene og der det kan være fare for liv og helse. Kommuner og utbyggere har selv ansvar for nødvendig sikring av ny bebyggelse. Flere fylkesmenn og kommuner har påpekt utfordringer knyttet til raskt å få ryddet opp og igangsatt sikringsarbeid etter ødeleggelser forårsaket av flom- og skred. En situasjon hvor tilstanden ikke er tilbakeført til slik den var før ødeleggelsene, kan innebære økt sårbarhet overfor nye flom- og skredhendelser. En rekke sikringstiltak er utredet og planlagt men ikke gjennomført. Selv om begrensninger på kompetansesiden setter grenser for hvor raskt tiltakene kan gjennomføres, vil økte ressurser til sikring bidra til at tiden fra tiltak utredes og planlegges til de gjennomføres, kan kortes ned. DSB anbefaler at relevante myndigheter trapper opp innsatsen for å sikre utsatt bebyggelse og infrastruktur. Fysiske sikringstiltak er viktig for å øke sikkerheten der bebyggelse allerede er etablert i fareområder. Innsatsen bør prioriteres ut fra hensynet til liv og helse og generelt ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering av de aktuelle tiltakene. Både tilbakeføring til opprinnelig tilstand og sikringstiltak for å heve sikkerheten i forhold til opprinnelig tilstand, bør omfattes av en slik økt satsing på sikringstiltak. Beredskap Kartlegging, arealplanlegging og sikring reduserer risikoen for skader som følge av flom og skred. Det er likevel ikke mulig å fjerne all risiko, og myndighetene må derfor forholde seg til at hendelser vil inntreffe. Det er derfor viktig med en god beredskap og et godt opplegg for krisehåndtering for flom- og skredhendelser. I den akutte operative fasen av en krisehåndtering har Hovedredningssentralen (HRS) og politiet sentrale roller. I denne fasen kan også Sivilforsvaret og Heimevernet bidra med ressurser når det er behov for det. Ved kriser og katastrofer i fredstid har fylkesmannen ansvaret for å samordne innsatsen i fylket. Etter at NVE i 2009 fikk det samlede ansvaret for flom- og skredarbeidet, har etatens beredskapsansvar blitt tydeliggjort. Sentrale beredskapsoppgaver for NVE er å overvåke og varsle fare samt å bistå i beredskaps- og krisesituasjoner. DSBs tilsyn med fylkesmennenes beredskapsarbeid har vist at fylkesmennene har et forbedringspotensial knyttet til å benytte fylkesberedskapsrådet som utgangspunkt for samordning av beredskapsplanleggingen. Fylkesmannen kan på en mer proaktiv og systematisk måte påta seg en rolle som initiativtager og pådriver 4

7 for å sikre at beredskapsplanene til relevante aktører i fylkesberedskapsrådet er samordnet. Et virkemiddel for å styrke samordning av regional beredskapsplanlegging kan være å gi sterkere føringer til regionale myndigheter om å delta i et slikt arbeid. Slike føringer kan for eksempel gis i oppdragsbrev eller i instrukser. En sterkere samordning av beredskapsarbeidet kan bidra til styrke fylkesmannens samordningsrolle, samt bidra til en mer koordinert krisehåndtering. Videre kan det etableres fora hvor de regionale aktørene så langt det er hensiktsmessig samordner sine beredskapsplaner knyttet til særskilte scenarioer, for eksempel bortfall av strøm eller flom og skred. DSBs kommuneundersøkelse viser at bare 63 prosent av kommunene har utarbeidet beredskapsplaner med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalyser, selv om det er bestemmelser om dette i sivilbeskyttelsesloven. Beredskapsplaner som er forankret i risiko- og sårbarhetsanalyser, vil generelt ha høyere relevans og innebære en bedre beredskap, også mot flom og skred, enn planer som ikke er det. På denne bakgrunnen vil DSB påpeke at kommunene må sørge for en bedre forankring av beredskapsplanverket i risiko- og sårbarhetsanalyser. Også på dette området vil fylkesmennene ha en viktig rolle, gjennom sin veiledning, pådriverrolle og sitt tilsyn med kommunenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Håndtering Fylkesmennene i Hedmark og Oppland gir uttrykk for at kommunenes krisehåndtering i forbindelse med flommen jevnt over var god. Innbyggerne i kommunene gjorde flere steder selv en stor innsats sammen med lokale entreprenører. Bruk av egne anleggsmaskinger og utstyr forebygget og reduserte skadeomfang og fare for liv og helse. Likevel er det variasjoner i hvor godt forberedt kommunene var, hvor tidlig de iverksatte beredskapstiltak etter varsel og hvor godt selve krisehåndteringen fungerte. Fylkesberedskapsrådet i Oppland ble ikke innkalt til møte før onsdag 15. juni, men fylkesmannens stab hadde kontakt med medlemmene i beredskapsrådet i løpet av hendelsen. Fylkesmannen ser i ettertid at en med fordel kunne innkalt fylkesberedskapsrådet tidligere som et støttende tiltak overfor medlemmene i rådet. Fylkesmannen hadde god kontakt med Gudbrandsdal Politidistrikt ved operasjonssentralen, men erfarte selv at det var behov for en enda tettere kontakt med politiet. Dette har også politiet gitt uttrykk for. Både politiet og Statens vegvesen har gitt uttrykk for at fylkesberedskapsrådet burde ha vært innkalt i den aktuelle situasjonen. Selv om fylkesmannen i Oppland hadde tett kontakt med flere av medlemmene i fylkesberedskapsrådet gjennom hele flomhendelsen, er DSBs vurdering at fylkesberedskapsrådet i Oppland burde vært innkalt tidlig under hendelsen. Det er ingen indikasjoner på at dette ville endret konsekvensene i den aktuelle hendelsen, men en innkalling ville sikret felles forståelse av håndteringen, bedre dialog mellom aktørene og bedre forutsetning for håndtering av en eventuell forverring av hendelsen. Generelt er DSBs holdning at terskelen for å innkalle fylkesberedskapsrådet bør være lav. På bakgrunn av erfaringer fra flommen i juni 2011 og andre hendelser den siste tiden har DSB et inntrykk av at det er forskjeller i fylkesmennenes forståelse og bruk av samordning. DSB anbefaler derfor en ny gjennomgang av instruksverket for fylkesmannens samordningsansvar med en vurdering av om det er behov for å presisere/klargjøre instruksene på dette området. NVE sendte ut flomvarsler fra 6. juni, som også inkluderte fare for løsmasseskred. Fredag 10. juni ble flomvarslet oppgradert til det høyeste nivået, Varsel om stor flom. Under flommen bisto også NVE med rådgivning, blant annet knyttet til evakuering, med lokalt personell og også personell fra flere regionkontorer og hovedkontoret. Flom og skred førte til at deler av veinettet ble skadet eller oversvømt, noe som ga Statens vegvesen store utfordringer. De første varslene om stenging av veier ble registrert om kvelden 9. juni. Deretter ble et økende antall veier stengt utover natta og morgenen 10. juni. Med så stort omfang av stengte veier var trafikkavviklingen en utfordring. Driftsentreprenøren i Gudbrandsdalen gikk tom for både skilt- og sperremateriell, og enkelte steder måtte det brukes provisoriske løsninger. Da Telenors mobilnett falt ut, opplevde SVV også store problemer med å nå ut til sine driftsentreprenører. Dette førte til at veier ikke ble ryddet og reparert så raskt som de ellers kunne ha blitt gjort. Videre oppsto det problemer med å få inn informasjon fra lokalt nivå knyttet til hvilke veier som var fremkommelig. Dette medførte at SVV ikke kunne gi et oppdatert situasjonsbilde av fremkommelighet til fylkesmann, nødetater og publikum. Flere av SVVs friteksttavler styres også over Telenors mobilnett og kunne ikke nås. 5

8 I tillegg hadde SVV store problemer med kapasiteten i Vegtrafikksentralen for mottak av meldinger og håndtering av henvendelser fra publikum. Etter kommunenes og politiets vurdering medførte manglende skilting og trafikkdirigering ulemper for trafikantene og bandt opp ressurser hos politi og kommunene som skulle gått til egen krisehåndtering. På bakgrunn av utfordringene SVV møtte under flommen, forutsetter DSB at SVV styrker sin beredskap for å sikre en god håndtering ved fremtidige tilsvarende hendelser. Dette omfatter blant annet god informasjon til trafikantene og god håndtering av veisituasjonen lokalt, som for eksempel skilting, omdirigering og veisperring. Under flommen hadde politiet utfordringer med å håndtere mange hendelser over et stort geografisk område. Kapasiteten ved operasjonssentralen ble satt under press, og det var viktig med riktig prioritering av innsatspersonell til de ulike hendelsene i distriktet. Kommunene samarbeidet godt med politiet lokalt. Politiet fremhever at mange som var i stor fare, oppdaget dette tidsnok selv og reddet seg ut av situasjonen, og da i flere tilfeller med små marginer. Politihelikopteret var en nyttig og viktig ressurs både med hensyn til plassering (Otta) og beredskap, men helikopteret har etter politidistriktets oppfatning for liten transportkapasitet. Problemene i Telenors mobilnett fikk ikke store konsekvenser for sambandet internt i politiet. Kommunikasjonen i politiet ble ivaretatt av etatens eget samband. Politiet hadde derimot utfordringer både med hensyn til mottak av varslinger fra publikum og kommunikasjon med kommuner og andre samarbeidende aktører, blant annet også med kommunens kriseledelse. På bakgrunn av erfaringene fra bortfallet av Telenors mobilnett under håndteringen av flommen, forutsetter DSB at alle de involverte aktørene vurderer tiltak for å redusere sårbarheten ved bortfall av slike tjenester. Under flommen kunne kommunikasjonsproblemene mellom aktørene vært bedret med relativt enkle beredskapsmessige tiltak. Bortfall av ekom bør tas med i ROS-analyser, og det bør utarbeides planverk for blant annet muligheter for alternative kommunikasjonsløsninger ved bortfall. 6

9 1 Innledning I juni 2011 førte store nedbørmengder og snøsmelting til flomvassføring i Driva, Glomma og Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Flom og jordskred ga store ødeleggelser og medførte evakueringer og stengte veier. Hardest rammet ble kommunene i Gudbrandsdalen og Gausdal kommune. Samtidig med flommen falt også deler av Telenors mobilnett ut, noe som skapte problemer for håndteringen. Justis- og politidepartementet (nå Justis- og beredskapsdepartementet) ga etter flommen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i oppdrag å lede et evalueringsarbeid for å vurdere myndighetenes håndtering av hendelsen. DSB ble også bedt om eventuelt å anbefale oppfølgingstiltak som kan bidra til å forbedre håndteringen og redusere konsekvensene av lignende hendelser i fremtiden. Bakgrunnen er at JD har en generell samordningsrolle knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorene. Det er et viktig samordningstiltak å koordinere oppfølging av større hendelser og identifisere nødvendige forbedringstiltak. Evalueringsarbeidet skal skje i nødvendig samarbeid med berørte myndighetsaktører på flere nivåer. På bakgrunn av oppdraget og evalueringsarbeidet har DSB utarbeidet den foreliggende rapporten. I kapittel 2 beskrives den metodiske tilnærmingen som er benyttet og hvilke kilder som har dannet grunnlaget for vurderingene. Tema for kapittel 3 er det formelle grunnlaget og ansvarsfordelingen mellom sentrale aktører. Kapittel 4 tar for seg myndighetenes forberedelser til slike hendelser, som risikovurderinger, kartlegging, forebygging og beredskap/ planer. Håndteringen av hendelsen er tema for kapittel 5, som også beskriver hendelsesforløpet. Rapporten avsluttes med anbefalinger om oppfølgingstiltak i kapittel 6. Mandatet for evalueringsarbeidet inneholder i tillegg følgende hovedpunkter: myndighetenes risikovurdering knyttet til flom og skred forebyggende og skadebegrensende tiltak som er etablert for eksisterende og planlagt bebyggelse og infrastruktur vurdere om det er behov for å iverksette tiltak for å bedre fylkesmannens oppfølging og kontroll av kommunale planer for utbygging i risikoutsatte områder regionale og kommunale forberedelser til å håndtere slike hendelser myndighetenes informasjon til befolkningen koblingen mellom flommen og bortfall av Telenors mobilnett 7

10 8

11 2 Metodisk tilnærming Flommen i juni rammet flere deler av landet på ulike måter, jf. nærmere beskrivelse i kapittel 5. I evalueringsarbeidet og i rapporten er oppmerksomheten rettet mot de områdene hvor skred og flom rammet hardest, Gudbrandsdalen/ Gausdal i Oppland og Østerdalen i Hedmark. Erfaringsgrunnlaget for vurderingene og anbefalingene er i vesentlig grad hentet fra disse områdene, men også landsdekkende erfaringsmateriale er lagt til grunn. Evalueringsarbeidet er i første rekke basert på følgende metoder og kilder: gjennomgang av relevant dokumentasjon møter med relevante aktører deltakelse på seminarer/samlinger spørreundersøkelse Relevant dokumentasjon omfatter blant annet lover og forskrifter, retningslinjer, veiledninger, evalueringsrapporter, loggføringer, forskningsrapporter, risikovurderinger, beredskapsplaner og presentasjoner, se for øvrig referanser. I etterkant av flommen har det har vært gjennomført flere seminarer og samlinger hvor flom har vært hovedtema. Særlig relevant var kontaktmøtet for beredskapsansvarlige i kommunene i Oppland som ble arrangert av fylkesmannen 20. oktober 2011, og som tok opp status og utfordringer etter sommerens flomhendelser. I tillegg kan nevnes fagsamling om arealbruk i flom og skredutsatte områder, arrangert av NVE på Gjøvik oktober Her deltok kommunene i Hedmark og Oppland, fylkesmennene, fylkeskommunene, Statens vegvesen og andre interesserte. 1 Kommuneundersøkelsen 2, som er basert på en spørreundersøkelse til alle landets kommuner, tar opp flere spørsmål som er relevant for kommunenes forebygging og beredskap knyttet til flom og skred. Undersøkelsens hovedtema er status for samfunnssikkerhet og beredskap i kommune-norge, og den gjennomføres i regi av DSB hvert annet år (tidligere hvert år). Det har vært gjennomført egne møter/intervjuer med: Norges vassdrags- og energidirektorat Gudbrandsdal politidistrikt Statens vegvesen i Oppland Statens vegvesen i Hedmark Fylkesmannen (fylkesberedskapssjefen) i Hedmark Fylkesmannen (fylkesberedskapssjefen) i Oppland Sel kommune i Oppland Gausdal kommune i Oppland Stange kommune i Hedmark Stor-Elvdal kommune i Hedmark 1 DSB deltok ikke på denne samlingen, men har fått oversendt all dokumentasjon fra samlingen. 2 Kommuneundersøkelsen DSB 9

12

13 3 Formelt grunnlag og ansvarsfordeling 3.1 Formelt grunnlag En rekke lover og bestemmelser regulerer ansvar og tiltak med betydning for flom- og skredforhold. I det følgende omtales sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven, vannressursloven og naturskadeloven. I tillegg omtales Byggteknisk forskrift. Retningslinjer fra Norges vassdragsog energidirektorat omtales senere i rapporten Sivilbeskyttelsesloven Sivilbeskyttelsesloven 3 fastsetter at en kommune plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf plan- og bygningsloven 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risikoog sårbarhetsbildet. Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum en gang per år. Kommunen skal sørge for at planen jevnlig blir øvet Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven 4 (PBL) gir rammer for arealplanlegging i det offentlige og det private, og for hva eiere kan sette i gang av bygging og andre tiltak på eiendommene sine. Formålet med loven er særlig å fremme bærekraftig utvikling, samordne offentlige oppgaver, sikre at byggetiltak blir i samsvar med lovgivningen, og sikre at saksbehandlingen blir forsvarlig med blant annet muligheter for medvirkning. I henhold til plan- og bygningsloven 3-1 (h) skal hensynet til samfunnssikkerhet ivaretas i alle planer etter loven. De generelle utredningskravene i lovens kapittel 4, herunder krav om risiko- og sårbarhetsanalyse, legger føringer for ivaretakelse av samfunnssikkerhet ved utarbeidelse av planer for utbygging og eventuelt konsekvensutredning. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er et hensiktsmessig verktøy for å forebygge uønskede hendelser. Spesielt kan PBL benyttes til å båndlegge områder hvor det er fare for flom, erosjon, isgang, skred og lignende Byggteknisk forskrift (TEK10) Myndighetenes krav til sikkerhet for byggverk og tilhørende uteareal mot naturpåkjenninger er gitt i byggteknisk forskrift 5. I forbindelse med arealplanlegging må det tas hensyn til sikkerhetskravene 6 i forskriften, først og fremst ved å sikre at det ikke bygges i områder som ikke har god nok sikkerhet mot naturfarer. Dersom en kommune likevel velger å bygge ut i et fareutsatt område, må kommunen vurdere hvordan en kan oppnå god nok sikkerhet for bebyggelsen og gi retningslinjer som tar vare på sikkerheten, for eksempel gi krav om risikoreduserende tiltak. Sikringstiltak må dimensjoneres slik at sikkerhetskravene i forskriften oppfylles. 4 LOV 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven). 5 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) 3 LOV nr 45: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) 6 Sikkerhetskravene er nærmere beskrevet i rettledningen til forskriften på hjemmesidene til Statens byggtekniske etat (www.be.no). 11

14 Kravene til sikkerhet mot flom og skred er gitt i forskriften og skal legges til grunn ved all arealplanlegging og byggesaksbehandling i kommunene. I forskriften 7-32, sikkerhet mot naturpåkjenninger (skred, flom, sjø og vind), er det gitt et generelt krav om at byggverk skal plasseres og utformes slik at de har tilfredsstillende sikkerhet mot å bli skadet ved naturpåkjenninger Naturskadeloven Naturskadeloven 7 regulerer den statlige erstatningsordningen for naturskade på fast gods i privat eie som ikke kan forsikres. Loven inneholder bestemmelser som understreker både den enkeltes og planmyndighetenes ansvar for å forhindre og begrense naturskader. I loven 20 vises det til plan- og bygningsloven 11-8 tredje ledd bokstav a og 28-1, som presiserer at kommunen plikter å treffe forhåndsregler mot naturskader og å vurdere om det er nødvendig å sette i gang sikringstiltak Vannressursloven Vannressursloven 8 skal sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Loven stiller krav om konsesjon for vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser. I konsesjonen kan det settes vilkår for å motvirke skader eller ulemper for allmenne eller private interesser. Det skal legges vekt på å fremme sikkerhet mot skade på mennesker, miljø eller eiendom, sikre en best mulig landskapsmessig tilpasning og å opprettholde det naturlige liv i vassdraget. Loven gir vassdragsmyndigheten hjemmel til om nødvendig å iverksette tiltak på fremmed eiendom for å verne mennesker, miljø eller eiendom mot en særskilt fare for alvorlig skade. Loven hjemler også adgang til å gjenopprette vassdragets tilstand etter flom og skred uten konsesjon. Gjennom forskrifter er det stilt krav til sikkerhet for dammer og andre vassdragsanlegg, krav til beredskap og krav til kompetanse Andre grunnlag Fylkesmannens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap reguleres gjennom kgl. res av Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard (JD 2008) og kgl. res av Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser i fred. Også det årlige embedsoppdraget fra Justisdepartementet til Fylkesmannen legger føringer for arbeidet 9. I tillegg vil annet sektorregelverk legge føringer for regionalt beredskapsarbeid. Fylkesmannens viktigste verktøy i oppfølgingen av sitt ansvar er fylkes-ros, fylkesberedskapsrådet, tilsyn med kommunene samt innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven, jf. nærmere omtale under. 3.2 Aktører og ansvarsfordeling Myndighetenes arbeid med forebygging knyttet til flom- og skredhendelser er fordelt på en rekke departementer og fagmiljøer. I det følgende gis en kort beskrivelse av ansvaret til noen av de sentrale myndighetene. Justis- og beredskapsdepartementet har samordningsansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap, og etatsstyringen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. DSB har ansvaret for oppfølgingen av Fylkesmennenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Sivilforsvaret, som er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser, er en del av DSB. Miljøverndepartementet (MD) har det administrative hovedansvaret for planleggingsoppgavene til staten og skal arbeide for at nasjonale vedtak og føringer blir fulgt opp i den regionale og kommunale arealplanleggingen. MD forvalter plandelen av plan- og bygningsloven. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har ansvaret for byggedelen i plan- og bygningsloven med Direktoratet for byggkvalitet som faginstans i forhold til bestemmelsene i byggteknisk forskrift. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har etatsstyringen av Norges geologiske undersøkelser (NGU), som er den nasjonale faginstansen for geofaglige spørsmål. Landbruks- og matdepartementet (LMD) forvalter naturskadeloven og har det overordnede ansvaret for Statens naturskadefond. Olje- og energidepartementet (OED) er overordnet vassdragsmyndighet for omfattende avgjørelser knyttet til flom og skred i forbindelse med vannressursene i landet. 7 LOV nr 07: Lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven). 8 LOV nr 82: Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). 9 Fylkesmannens oppgaver på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet er gitt i resultatområde 53, 54 og 55 i embedsoppdraget. 12

15 Innenfor energi- og vannressurssektoren har OED et overordnet ansvar for kraftforsyningsberedskapen og beredskapsoppgaver når det gjelder flom, skred, dambrudd og andre ulykker i vassdragene. OED har etatsstyringen av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Norges vassdrags- og energidirektorat skal koordinere den statlige innsatsen med å forebygge skader som følge av flom og skred, samt gi faglig bistand til politikk og kommuner i forbindelse med flom og skred. NVE skal også yte hjelp til kommuner og samfunnet ellers med kompetanse og ressurser til kartlegging, arealplanoppfølging, sikring, overvåking, varsling og beredskap. Fylkesmannen koordinerer samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet på regionalt nivå og har et særlig ansvar for å følge opp dette arbeidet i kommunene. Sentrale virkemidler er fylkes-ros, beredskapsplanlegging, øvelser og tilsyn. I likhet med NVE har også fylkesmannen en sentral rolle i oppfølgingen av kommunenes arealplanlegging. Fylkesmannen har ansvaret for å samordne i fylket ved kriser. Fylkeskommunen har som regional planmyndighet ansvaret for og ledelsen av arbeidet med regional planstrategi, regionale planer og regional planbestemmelse. Fylkeskommunen samarbeider med, gir råd og veileder kommunene i deres planlegging etter plan- og bygningsloven, og er høringsinnstans for kommuneplaner og reguleringsplaner. Fylkeskommunen har rett til å fremme innsigelse mot kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner. Som ansvarlig myndighet for fylkesveiene har fylkeskommunen også en rolle knyttet til større sikringstiltak på disse. Statens vegvesen ved regionavdelingene utfører utbygging og vedlikehold av fylkesvegnettet på vegne av fylkeskommunen. Kommunen har et grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet, og dette omfatter viktige oppgaver både knyttet til forebygging og beredskap. Kommunen har som plan- og bygningsmyndighet et hovedansvar for arealplanlegging, sikring og forebygging av naturskader. 13

16 14

17 4 Beredskapsforberedelser 4.1 Oversikt og kartlegging Kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser For å legge til rette for et godt forebyggende arbeid og for å sikre god beredskap, er kommunene avhengig av å ha oversikt over risiko og sårbarhet innen kommunen. Sivilbeskyttelsesloven fastsetter at en kommune plikter å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, jf. nærmere omtale i kapittel I kommuneundersøkelsen for 2012 fremkommer at 20 prosent av kommunene ikke har utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (16 prosent) eller ikke er sikker på om de har utarbeidet en slik analyse (fire prosent). Dette til tross for at det i 2010 ble et lovpålagt krav om at kommunene skal utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser. Av undersøkelsen fremkommer det videre at 43 prosent av kommunene som hadde gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser, gjorde dette i 2008 eller tidligere. Ut fra dette kan det stilles spørsmål ved om kravene til at analysene skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner og ved endringer i risikoog sårbarhetsbildet, i tilstrekkelig grad følges opp fra kommunenes side. Det er dermed grunn til å anta at mange kommuner har behov for å oppdatere risiko- og sårbarhetsanalysene slik at de oppfyller lovens krav. Kommuneundersøkelsen viser også at 60 prosent av kommunene som har gjennomført ROS, ikke har behandlet analysen i kommunestyret. Fylkesmannens tilsyn med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommuner i Hedmark og Oppland viser at flere flom- og skredutsatte kommuner har utfordringer knyttet til å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser som på en tilstrekkelig god måte tar hensyn til plan- og bygningslovens bestemmelser. Dette kan igjen innebære at hensynet til risikoutsatte områder ikke i tilstrekkelig grad blir tatt hensyn til i kommunale planprosesser. Riksrevisjonen gjennomførte i 2009 en revisjon av myndighetenes arbeid med å forebygge flom- og skredfare 10. Riksrevisjonen viser til innføring av bestemmelser i plan- og bygningsloven om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser og at disse skal inkludere flomog skredfare. En forutsetning for måloppnåelse er at kommuner har den nødvendige kompetansen og kapasiteten til å oppfylle nye statlige krav. Undersøkelsen til Riksrevisjonen viser at arbeidet med ROS i mange kommuner har mangler, og at kommunene har varierende grad av kompetanse på området. På bakgrunn av funn i undersøkelsen stiller derfor Riksrevisjonen spørsmål ved om forutsetningene i plan- og bygningsloven blir ivaretatt uten ytterligere statlig oppfølging og medvirkning til kompetanseheving og veiledning, spesielt for små kommuner. Resultatene fra kommuneundersøkelsen, Riksrevisjonens undersøkelse og fylkesmennenes tilsyn indikerer at mange kommuner generelt har for liten oversikt over egen risiko og sårbarhet, og dermed også har et utilstrekkelig grunnlag for forebygging og beredskap mot flom og skred. På denne bakgrunnen vil DSB påpeke at kommunene må styrke arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser, både sørge for at analysen er oppdatert og at kvaliteten er tilstrekkelig god. Fylkesmennene vil ha en viktig rolle i å styrke dette arbeidet i kommunene, gjennom sin veiledning, pådriverrolle og sitt tilsyn. Spesifikk kartlegging av flom- og skredfare, som vil være et viktig grunnlag for risiko- og sårbarhetsanalysene, er nærmere omtalt i kapittel Fylkes-ROS Etter instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet skal fylkesmannen sørge for systematiske regionale risiko- og sårbarhetsvurderinger (fylkes- ROS) og dermed sikre et best mulig utgangspunkt for planleggingen av det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket og for håndtering av 10 Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene med å førebyggje flaum- og skredfare. Dokument 3:4 ( ) 15

18 uønskede hendelser og kriser. Det er uttrykt forventninger om at fylkesmannen skal involvere relevante statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter i arbeidet med fylkes-ros og at arbeidet skal gjenspeiles i deres planprosesser og planverk. Tilsyn med fylkesmennenes samfunnssikkerhetsarbeid gjennomført av DSB, har avdekket varierende kvalitet på fylkes-ros og store ulikheter med hensyn til i hvilken grad regionale aktører har blitt involvert i dette arbeidet. Roller og ansvar knyttet til oppfølging av tiltak i fylkes- ROS er ofte ikke tydelig nok fastsatt, og regionale aktører er i begrenset grad forpliktet til å følge opp tiltakene. En forklaring på dette kan være at fylkes-ros har et tverrsektorielt perspektiv, mens regionale statsetater, som NVE og Statens vegvesen, legger et sektorperspektiv til grunn i sin tilnærming. Disse forholdene bidrar til å svekke fylkes-ros som et grunnlag for regionale og kommunale planleggingsog beslutningsprosesser, både generelt og knyttet til arealdisponering. Potensialet for fylkes-ros som et grunnlag for forebygging og beredskap mot flom og skred er dermed bare utnyttet i begrenset grad. I fylkene Oppland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er fylkes-ros fremmet som fylkesdelplaner. Formålet er å sikre en bredere regional forankring av arbeidet for reduksjon av risiko fylket, enn om arbeidet utelukkende forankres i fylkesberedskapsrådet, jf. nærmere omtale i kapittel Fylkesmannen i Hedmark er i ferd med å videreutvikle fylkes-ros for Hedmark ved å gjøre den til en regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap. Planen vil bli fremmet som en fylkesdelplan og forventes vedtatt av Fylkestinget i Bakgrunnen for at en slik prosess er valgt, er at fylkesmannen ønsker å videreutvikle samarbeidet med andre myndigheter og virksomheter i fylket. En samordnet regional oppfølging av analyseområder i fylkes-ros, vil kunne legge et grunnlag for et systematisk samarbeid mellom det regionale og lokale forvaltningsnivået om risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak, blant annet knyttet til flom og skred. Dette forutsetter et tettere og mer systematisk samarbeid mellom regionale myndigheter i utarbeidelsen og oppfølgingen av fylkes-ros. DSB anbefaler at det etableres hensiktsmessige ordninger som kan sikre et slikt samarbeid Kartlegging av flom- og skredfare Spesifikk kartlegging av flom- og skredutsatte områder er nødvendig for at kommunene skal ta nødvendig hensyn til flom- og skredfare i sin forebyggende virksomhet og arealdisponering og etablere en god beredskap mot slike hendelser. Kartleggingene har relevans både for eksisterende bygningsmasse og infrastruktur og for planlegging av fremtidig utbygging. NVE utarbeider farekart som viser risiko for flom og skred. De viktigste farekartene er aktsomhetskart og faresonekart. Aktsomhetskartene er landsdekkende, og aktsomhetsområdene kan primært ses på som et signal om at det kan være fare, men at dette må undersøkes nærmere. Faresonekart er mer nøyaktige, og er blant annet basert på feltarbeid. Disse kartene er ikke landsdekkende, men er etablert for prioriterte områder. Eksempler på faresonekart er flomsonekart og kvikkleirekart. NVE yter hjelp til fare- og risikokartlegging og detaljerte undersøkelser i utvalgte områder med høy risiko. Etaten utarbeider kartleggingsmetodikk som kommuner og tiltakshavere selv kan nytte for å gjennomføre detaljkartlegging av områder som ikke blir kartlagt i statlig regi. Flere fylkesmenn og kommuner har påpekt behovet for ytterligere kartlegging av flom- og skredutsatte områder, da særlig for mindre vassdrag. Det vises til at økt periodevis nedbør fører til at flom- og skredhendelser oftere inntreffer i mindre vassdrag, og at dette er en ny type utfordring som må møtes med forsterket innsats fra fagmyndighetenes side. Klimaendringer med økt sannsynlighet for ekstremvær og fare for flom og skred understreker behovet for ytterligere kartlegging. Ti kommuner i Oppland skal detaljkartlegges for aktuelle skredtyper. Sel kommune har fått første prioritet blant disse kommunene. Skredfarekartleggingen foretas i regi av NVE og retter seg først og fremst mot eksisterende bebyggelse. Ved identifisering og prioritering av områder, er det lagt vekt på hvor det bor og oppholder seg mennesker innenfor potensielt skredfareutsatte områder. Det skal utarbeides farekartprodukter til bruk for arealplanlegging (faresonekart), varsling, beredskap og sikringsarbeid 11. Jernbaneverket og Statens vegvesen har ansvaret for kartlegging av flom- og skredfare for henholdsvis jernbane og veier. 11 Plan for skredfarekartlegging. Status og prioriteringer innen oversiktkartlegging og detaljert skredfarekartlegging i NVEs regi. NVE

19 Riksrevisjonens undersøkelse fra 2009 viser at det er behov for mer kartlegging av områder med høy risiko for flom og skred. I rapporten blir det videre påpekt at mange kommuner mangler kjennskap til kartleggingen av flom- og skredutsatte områder og grunnleggende kompetanse i å nyttiggjøre seg kart. Undersøkelsen viser også at det er uklart i hvilken grad kommunene endrer utbyggingsmønsteret sitt etter at de har mottatt fare- eller aktsomhetskart. Etter Riksrevisjonens vurdering er det derfor behov for at statlige myndigheter mer aktivt veileder kommunene og styrker deres kompetanse på området. Det er særlig små kommuner som har behov for veiledning og kompetanseheving. Som på andre fagområder er kompetansemiljøene knyttet til flom- og skredproblematikk ofte begrensede og sårbare i små kommuner, både knyttet til oversikt/kartlegging og planlegging. Gitt dagens kommunestruktur kan denne utfordringen møtes på ulike måter, for eksempel ved konsulentbistand, interkommunalt samarbeid og/eller bistand fra regionale og sentrale myndigheter. DSB anbefaler at NVE styrker sitt arbeid med å kartlegge flom- og skredfare ved sidevassdrag. Det er også behov for å styrke kjennskapen og kompetansen i kommunene knyttet til flom- og skredkartleggingen generelt. I dette arbeidet vil både NVE og fylkesmannen ha en viktig rolle, og en bør vurdere om fylkes-ros kan være et hensiktsmessig verktøy i denne forbindelse. 4.2 Forebygging De viktigste elementene i forebygging av flom- og skredfare er arealplanlegging og sikring av flom- og skredutsatte områder. Den enkelte innbygger har et ansvar for å sikre egen eiendom mot flom- og skredfare. Tilsvarende ansvar hviler på alle som forvalter eiendom, enten det er private eller offentlige foretak, kommunen eller staten. Kommunen har som plan- og bygningsmyndighet hovedansvaret når det gjelder arealplanlegging, sikring og forebygging av naturskader. Kommunen skal ta hensyn til mulighet for naturskade når de utarbeider arealplaner og behandler byggemeldinger og dele- og byggesøknader. Kommunen har også en selvstendig undersøkelsesplikt ved utarbeidelse av arealplaner, noe som innebærer at det er kommunens ansvar å innhente nødvendig ekspertise og vurdere risiko for naturskade. Fylkesmannen har et generelt ansvar på samfunnssikkerhetsområdet og arbeider for at kommunene følger opp samfunnssikkerhet i planleggingen Arealplanlegging Styring av arealbruken gjennom god arealplanlegging er sannsynligvis det beste og mest effektive virkemiddelet for å forebygge skader fra flom og skred på ny bebyggelse. Planmyndighetene, og spesielt kommunene, har et særlig ansvar for å ta hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap i arealplanleggingen og all samfunnsplanlegging for øvrig. Det innebærer samtidig at regionale myndigheter har et ansvar for å følge opp (veilede) og kontrollere lokale planog bygningsmyndigheter. Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser av planer for utbygging for planområder. På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser. I tillegg omfatter byggesaksdelen krav til tilsyn, kontroll og sikring i forbindelse med utbygging i fareområder. I loven er det fastsatt at plan- og bygningsmyndighetene skal søke samarbeid med andre offentlige myndigheter og innhente uttalelser. I forbindelse med innhenting av synspunkter fra andre vil det være naturlig at kommunen vurderer om det er forhold i fylkes-ros som kan ha betydning og må tas hensyn til i den videre planprosessen. Ved varsel om planoppstart/høring på planprogrammet vurderer fylkesmannen hvordan samfunnssikkerhet er foreslått fulgt opp. Etter plan- og bygningsloven kan fylkesmannen, fylkeskommunen og sektormyndigheter fremme innsigelse som fratar kommunen muligheten til å sluttbehandle arealplaner med rettsvirkning, dersom de strider mot nasjonale eller viktige regionale hensyn. De regionale myndighetene må etter loven være aktiv i oppstarten av planprosesser med kommunene. Retningslinjene for fylkesmannens arbeid for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanlegging legger ikke føringer om at fylkesmannen skal samordne eventuelle innsigelser fra regionale statsetater. Noen fylkesmenn har tatt på seg en slik rolle, men disse utgjør et mindretall. Fylkeskommunen har derimot en samordnende rolle innen regional arealplanlegging. Plan- og bygningsloven oppfordrer til å etablere regionale planfora, noe flere fylkeskommuner har etablert. NVE har også en viktig rolle i den kommunale planprosessen. Ved høring av planer for flom- eller skredutsatte områder skal planene forelegges NVE. Etaten kan yte bistand og gi råd til kommunene i deres 17

20 arbeid med å vurdere og ta hensyn til flom- og skredfaren i arealplanleggingen. Dersom en plan er i strid med nasjonale mål, rammer og retningslinjer for etatens forvaltningsområder, kan NVE fremme innsigelse til planen. NVE har utarbeidet retningslinjer for bygging i skred- og flomutsatte områder. Retningslinjene beskriver hva slags flom-, erosjons- og skredprosesser som kan utgjøre fare, hvordan farene bør utredes og hvordan kommunene bør ta hensyn til dem og innarbeide hensynet i plankart og planretningslinjer. Samtidig er NVE avhengig av at kommunale planmyndigheter følger opp sitt ansvar på området, og er restriktive med å gi dispensasjon til å bygge i flom- og skredutsatte områder. NVE har begrenset kapasitet til å følge opp kommunenes arealplaner generelt og saker hvor kommuner gir dispensasjon spesielt. For eksempel har NVE region Øst ca. 15 medarbeidere som skal dekke 89 kommuner innenfor alle etatens fagområder. Alle dispensasjonssøknader som direkte berører regionale og statlige myndigheters saksområde, skal sendes disse for uttalelse, før kommunen kan gi dispensasjon (pbl 19-1). Dersom slik direkte berørt myndighet uttaler seg negativt til en søknad, så bør ikke kommunen innvilge dispensasjon (pbl 19-2). Det er viktig at kommunene følger opp sitt ansvar knyttet til å oversende dispensasjonssaker til regionale myndigheter, slik at eventuelle dispensasjoner kan forankres på en god måte. For å sikre gode og effektive løsninger i dispensasjonssaker i flom- og skredutsatte områder, vil det være nyttig at regionale myndigheter samordner seg i saksbehandlingen. Et eksempel på slik samordning er Vestfold, hvor myndighetene har avklart hvilken myndighet som har ansvar for å følge opp dispensasjonssaker. Det kan samtidig være grunn til å vurdere ordninger hvor fylkesmannen får ansvar for å sikre at regionale myndigheter ivaretar sitt ansvar på området. Klimaendringene tilsier at kommunene i større grad må ta hensyn til flom- og skredutsatte områder i sin planlegging, og at risiko- og sårbarhetsvurderinger må inngå som en sentral faktor i all slik planlegging. For å styrke hensynet til flom- og skredfare i den kommunale planprosessen, bør det legges opp til en mer helhetlig tilnærming fra det regionale forvaltningsnivået til denne prosessen. DSB anbefaler at særlig fylkesmennene og NVE bør vurdere hvordan samarbeidet om oppfølgingen av arealplanleggingen i kommunene kan styrkes. En tettere og mer systematisk regional samordning av arbeidet med fylkes-ros vil være med på å legge til rette for et bedre samarbeid om oppfølging av arealplanleggingen. DSBs vurdering er også at NVE bør dreie sin innsats i retning av tidlig involvering i de enkelte planprosesser. En styrket innsats på dette området vil bidra til at hensynet til flom- og skredfare i større grad blir ivaretatt i lokal arealplanlegging Sikringstiltak Sikringstiltak er tiltak som reduserer risikoen for naturskader eller risikoen for skade på byggverk. Det skilles mellom tre ulike typer sikringstiltak. Positive sikringstiltak innebærer å hindre at naturskader oppstår eller gjør skade hvis de oppstår. Et eksempel på dette er flomsikring som kan oppnås ved bygging av flomverk, bygging av masseavlagringsbasseng, opprensking av avlagret masse i elveløp eller ved inngrep som fører til lokal senking av vannstandene i elveløp eller innsjø. Negative sikringstiltak innebærer for eksempel å flytte eksisterende bebyggelse. Den tredje typen er passive sikringstiltak, som omfatter det å hindre bebyggelse og arealutnyttelse i områder som er utsatt for naturskader. Arealplanlegging er et passivt sikringstiltak. NVE forvalter statens midler til sikringstiltak mot naturskade. NVE prioriterer tiltak som har høyest samfunnsmessig nytte i forhold til kostnadene og der det kan være fare for liv og helse Praksis er at NVE dekker 80 prosent av kostnadene, mens kommunenes andel (distriktsandelen) i utgangspunktet er på 20 prosent. Ordningen omfatter i utgangspunktet alle typer fysiske sikringstiltak mot flom og skred, herunder midlertidige fysiske tiltak som gjøres ved flom- og skredhendelser for å avverge akutt fare for alvorlig skade eller for å hindre videre skadeutvikling ved neste hendelse, for eksempel ved at en elv tar nytt løp. Når det er behov for å sette inn akuttiltak, er det åpnet for at NVE kan dekke inntil 100 prosent av kostnadene. Fra myndighetshold er det lagt vekt på at ordningen ikke skal undergrave det ansvaret kommunen og utbyggere har for at sikkerheten mot flom og skred ivaretas ved nybygging. Bistand gis derfor ikke til sikring som er en direkte forutsetning for byggetillatelse. NVEs andel av finansieringen kan også reduseres dersom sikringstiltaket i tillegg til å sikre eksisterende bebyggelse også legger til rette for ny utbygging. 18

RAPPORT VEILEDNING. Evaluering av myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering av flommen i mai 2013

RAPPORT VEILEDNING. Evaluering av myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering av flommen i mai 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Evaluering av myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering av flommen i mai 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-325-6 Grafisk

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den

Detaljer

Evaluering av forebygging og håndtering av flommen på Vestlandet høsten 2014

Evaluering av forebygging og håndtering av flommen på Vestlandet høsten 2014 RAPPORT Evaluering av forebygging og håndtering av flommen på Vestlandet høsten 2014 Juni 2015 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: Grafisk produksjon: ISBN 978-82-7768-365-2

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap

NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap Fagsamling på Lillestrøm 9. 10. november 2011 Knut Sørgaard Skred- og vassdragsavdelinga NVEs ansvar; flom Flom NVE er vassdragsmyndighet etter

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Regional og lokal forebygging mot flom og skred. Stein Nordvi Regionsjef NVE Region Øst

Regional og lokal forebygging mot flom og skred. Stein Nordvi Regionsjef NVE Region Øst Regional og lokal forebygging mot flom og skred Stein Nordvi Regionsjef NVE Region Øst Regiontjenesten Forebygging av mot flom og skred; Planlegger og utfører sikringstiltak mot flom, erosjon og skred

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring Arealbruk i områder med flomfare Tharan Fergus Seksjon for areal og sikring Arealbruk i områder med flomfare Arealbruk i områder med flomfare regelverk Flomsikring og flomsikre bygg - utfordringer Reglementet

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene

Detaljer

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune STIS 131 Fylkesmannen i ;4 NORDLAND Alstahaug kommune Rådhuset 8805 Sandnessjøen 31)(6)- 2 ),23,2b/i5 13TC Saksb.: SUje Johnsen e-post:fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 75531685/41797641 Vår dato:25.11.13 Sak:2013/4982

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på:

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på: Faser i et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen En av hovedhensiktene med forskriften om kommunal beredskapsplikt er å sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs organisasjon og regionkontorets ansvarsområde Stein Nordvi NVE Region Øst Om NVE NVE er et direktorat underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for å

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner

Detaljer

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med

Detaljer

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATETS FOR BYGGKVALITET SITT ANSVARSOMRÅDE: Kommunal og Regionaldepartementet KRD

Detaljer

Søke om bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak

Søke om bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak Søke om bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak Hvilken bistand kan NVE gi? NVE kan gi bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å redusere

Detaljer

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Vassdrag, flom og skred i arealplaner Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Bodø 11-12 desember 2012 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med et samfunn

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark Kirsti Stokke Burheim From: Gunnar Stenvik Sent: 21. august 201311:03 To: Kirsti Stokke Burheim Subject: FW: Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark t.o. Gunnar

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013 Fylkesberedskapsrådet i Østfold møte i Moss, 19. april 2013 PROGRAM 10.00 10.10 Åpning og innledning ved assisterende fylkesmann Trond Rønningen 10.10 10.45 Aktuelle orienteringer fra Fylkesmannen oppfølging

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lillehammer kommune. www.fylkesmannen.

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lillehammer kommune. www.fylkesmannen. SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lillehammer kommune www.fylkesmannen.no/oppland Dato for tilsyn: 16. april 2012 Tilsynsgruppe: rådgiver Berit Myhren

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt

Kommunal beredskapsplikt Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Beredskap og krise i NVE Kari Øvrelid Region Midt 3 NVE s strategi: - ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker.

Detaljer

Plan for skredfarekartlegging

Plan for skredfarekartlegging Plan for skredfarekartlegging 1 Forebyggende kartlegging av fare Hovedmål NVE knyttet opp mot skredfarekartlegging Ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyning og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Ansvar Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland http://www.kvam.no/plan/biblskule.asp?meny=interkommunalt_skredsamarbeid

Detaljer

Sikring mot naturskader. oversikt over hvor kommunene kan hente informasjon og støtte i arbeidet med sikring mot naturskader

Sikring mot naturskader. oversikt over hvor kommunene kan hente informasjon og støtte i arbeidet med sikring mot naturskader Sikring mot naturskader oversikt over hvor kommunene kan hente informasjon og støtte i arbeidet med sikring mot naturskader Innhold Innledning 3 Styret for Statens naturskadefond / Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport etter tilsyn Kommunal beredskapsplikt Eide kommune Tilsynsdato: 12.11.2013 Rapportdato: 14.02.2014 Innhold 1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING... 3 1.1 FORMÅL OG HJEMMELSGRUNNLAG...

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer, naturfare og arealforvaltning Frederik Eide Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør Disposisjon Hvem er NVE? Arealplanlegging og naturskader Klimaendringer

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Nasjonal regionrådskonferanse Narvik 23. 24. august 2010 Refleksjoner v/erik Furevik Det skjer ingen ulykke uten

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Sikkerhetsdagene 23-24.10.2013 Fylkesberedskapssjef Dag O=o Skar Jus=s- og beredskapsavdelingen Fylkesmannsins@tu=et

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Sette stemning Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Ingen sektor kan

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser. behov for temadata. NGU-dagen 08.02.2010 Karen Lie, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser. behov for temadata. NGU-dagen 08.02.2010 Karen Lie, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene behov for temadata NGU-dagen 08.02.2010 Karen Lie, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene og samfunnssikkerhet Kommunenes ansvar på området

Detaljer

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010 Noregs Vassdrags- og Energidirektorat Skredseminar, Øystese, 14. april 2010 2 Dagens tema NVE sitt arbeid med skred Skred- og vassdragsavdelingen (SV) Skredkunnskap og formidling SKF Skred- og flomkartlegging

Detaljer

Arealplanlegging i kvikkleireområder. Trude Nyheim NVE

Arealplanlegging i kvikkleireområder. Trude Nyheim NVE Arealplanlegging i kvikkleireområder Trude Nyheim NVE Krysningslinjen for kvikkleire - JBV og NVE JBV har mange utbygginger i kvikkleireområder. Ved potensiell kvikkleireskredfare krever TEK10 utredning

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten Skredfarekartlegging NGU sin rolle og oppgaver Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Foto NGU Risiko, sårbarhet og klimautfordringer Bergen 23.10.2009 Kort om NGU En etat underlagt Nærings- og handelsdepartementet.

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer