FRA HVALER HYTTEFORENING Årg. 10. Nr. 1/2005

Transkript

1 nytt HVALER FRA HVALER HYTTEFORENING Årg. 10. Nr. 1/2005 Mars er måneden hvor vinteren sier takk for seg og sola får overtaket. Foran oss ligger sommer og varme. I horisonten ser vi Tisler. En god påske til våre lesere og annonsører Foto: RAGNAR UTNE

2 Sammen er vi sterke! Hvaler Hytteforening Postboks Fredrikstad Telefon Fax E-post: Bladet «HVALER-NYTT» utgis av Hvaler Hytteforening og er medlemsorgan for foreningens medlemmer. Signerte artikler står ikke nødvendigvis for Hvaler Hytteforenings offisielle syn. Redaksjonen har rett til å redigere innsendte artikler, eventuelt å returnere disse til forfatter for omskriving. Redaktør: Frank Holstad I redaksjonen: Trond Olsen Gunnar Dahl-Johansen Roger Kristoffersen Redaksjonens adresse: Frank Holstad Lunnestien 5 B 0690 Oslo Telefon: Mobil: Fax: E-post: holstad.grafisk@online.no Da året 2004 begynte å nærme seg sin avslutning fikk styret i Hvaler Hytteforening en velfortjent bekreftelse på at vår forening til de grader er liv laga». (Se egen sak side 4). Hvaler kommune hadde i sin saksliste til formannskapet den 15.november 2004 igjen funnet grunn til å lade sin kanon med en ny ladning av urettferdighet rettet mot alle hytteeierne i Hvaler. Nå var det igjen tid for hytteforeningen å klatre opp på barrikadene for å kjempe. At vi hytteeiere igjen skulle bli en salderingspost kunne vi i styret ikke sitte rolig og se på. At Hvaler kommune nok en gang ønsket å gjøre forskjell på fastboende og oss hyttefolk når det gjaldt årsavgiften på vann var i ferd med å føye seg inn i rekken av tidligere urettferdigheter. Heldigvis nytter det å kjempe imot, og denne gangen følte vi at vi også hadde støtte fra flere av de fastboende som så det urimelige i å straffe den kanskje viktigste støttespilleren i driften av vann- og avløpssystemet i Hvaler kommune. Det er vår påstand at uten tilknytning fra hyttene til de offentlige anlegget, ville kommunen aldri hatt råd til et slikt økonomisk løft som vann- og avløpsutbyggingen innebærer. Det er ingen skam å snu, og det står respekt av de politikerne som før kommunestyremøtet den 5. desember 2004 valgte å sende ut en pressemelding om at blant annet hytteforeningens motargumenter hadde ført til at de nå ønsket lik årsavgift for fastboende og hytteeiere. Det er godt å få en bekreftelse på at det nytter å si fra, og at vi blir tatt på alvor når vi henvender oss til politikerne og kommuneadministrasjonen i Hvaler kommune. Denne saken er ikke en seier og heller ikke noen fjær i hatten for oss i styret. Den er kun et godt bevis på at Hvaler Hytteforening er viktig for oss hytteeiere. Nå er påsken like om hjørnet, og det er snart tid for å skru på vannet, såfremt sommervannledningen ikke har frosset. De av oss som til nå har fått innlagt «byvann» har ikke problemer med igjenfrosne vannledninger og heller ikke med årsavgiften! God påske! Gunnar Dahl-Johansen Leder HVALER-NYTT - NR. 1/2005 3

3 Vannavgift til å leve med Den 24. november i fjor skulle Hvaler kommune behandle spørsmålet om vannavgifter for både fastboende og hytteeiere for året Rådmannen i kommunen foreslo at fastboende skulle betalt kroner, mens hytteeierne skulle punge ut med kroner. Styret i Hvaler Hytteforening stilte seg spørsmålet: Hvorfor? Hvorfor skal hytteeierne som stort sett bruker hytta og dermed vannet i sommermånedene betale ca. 524 kroner mer pr. år enn fastboende som vitterlig bruker vannet hver dag gjennom hele året? Hytteforeningen ser på dette som en urettferdig og ulogisk ekstraskatt. Forbruk Vi er helt enige i at den gamle måten å avgiftsbelegge vannforbruke på trengte en forandring. Det gamle systemet skilte jo ikke på om man brukte mye eller lite vann, hytteeierne ble belastet for et forbruk på 90 kubikkmeter, det samme ble de fastboende. Forskjellen er at hytteeierne neppe kom opp i et forbruk på mer enn kubikkmeter og snaut nok det. Forbruksgebyret for hytteeiere og fastboende er imidlertid like stort, ca. 28 kroner pr. kubikkmeter. Nå er det beregnet at en vanlig hytteeier bruker ca. 35 kubikkmeter i året, mens en gjennomsnittelig bolig har et forbruk på omkring 140 kubikkmeter. Og at det betales etter dette forbruk. Tilknytningsavgifter og abonnementsgebyr En kan spørre seg om hvor rettferdigheten kommer fram? Vi minner om at hytte- og huseiere betaler like stor tilknytningsavgift til nettet, ca kroner. Hvorfor skal da hytteeierene betale mer i abonnementsgebyr enn de fastboende? Da spørsmålet ble lagt fram for teknisk sjef i kommunen hadde han følgende forklarting på gebyrforskjellen: «Belastningen på vannet er mye større om sommeren når hytteeierne er der. Nettet må dimensjoneres slik ar det skal tåle det store trykket. I tillegg må 4 HVALER-NYTT - NR. 1/2005

4 beredskapen være strørre i denne perioden, dersom noe skulle oppstå. Det koster penger.» La oss minne teknisk sjef, Tore Trondsen om at hytteierne stort sett ikke belaster nettet ellers i året og at dette bør gi grunnlag for likt abonnementsgebyr for begge grupper. Til dette svarer Trondsen «Da mått de fastboende husholdninger betale mer, kanskje en tusenlapp mer i året.» Spørsmålet er i virkeligheten om Hvaler kommune hadde kunne sette i gang et så omfattende og kostbart prosjekt uten hytteeiernes medvirkning. Det er viktig å påpeke at hytteeierne har lagt ut store summer for å føre vann og avløp fram til hytta. Som eksempel kan vi fortelle at på Sandhella ved Skipstadsand, har 11 hytteeiere betalt til sammen 2,5 millioner kroner for utbyggingen av vann og kloakk. Lei av å være melkeku Hvaler Hytteforening er enige i at forbruket av vann skal betales etter forbruk med lik pris for alle, enten du er huseller hytteeier. At tilknytningsavgiften er lik ser vi på som real behandling. Men at årsavgiften ble foreslått differensiert slik at de som belaster nettet minst skal betale mest, faller oss tungt for brystet. Med dette som bakgrunn tok Hytteforeningen ved leder Gunnar Dahl- Johansen kontakt med Hvaler kommune ved ordfører Paul Henriksen, og brakte fram foreningens protest på forskjellsbehandlingen. Og protesten brakte resultater Både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet behandlet saken på nytt og bestemte seg for å gå imot rådmannens forslag når dette kom opp til behandling. Det er disse partiene som til sammen har flertall i kommunestyret. Det var ikke liten innrømmelse ordfører Paul Henriksen kom med da han 15. desember 2004 kom med følgende uttalelse til Fredrikstad Blad: «Det nye vann- og avløpsnettet på Hvaler er virkeliggjort fordi hytteeiere og fastboende har gått sammen om å bære fram prosjektet.» For vår egen del kan vi fastlså at denne uttalelsen også bør gjelde prosjekter som strømutbyggingen i kommunen, fastlandsveien og ikke minst finansieringen av Hvalertunnelen. Nå ble imidlertid ikke spørsmålet om avgiftene realitetsbehandlet den 24. november 2004, men utsatt til 9. februar i år. Resultat ble at kommunen bestemte at det skal være like årsavgifter både for hytteiere og fastboende. Avgiften ble bestemt til kr ,00 for vann og til kr. 1716, 00 for avløp pr. abonnent. Til sammen kr ,00 i avgift for Nå kan ovenstående selvfølgelig ses på som en seier for Hvaler Hytteforening, men vi velger heller å se på forholdet som at rettferdigheten har seiret. Det er også meget skjelden at at en sak engasjerer så sterkt, at politiske partier ser seg nødt til å gå ut med pressemelding om saken. Vi avslutter derfor med å gjengi pressemeldingen i sin helhet: Pressemelding fra Hvaler SV, SP og AP Like før sommerferien i år ble vannog avløpsnettet i Hvaler kommune lagt ut til det sørligste huset på Herføl. Med dette var hovedledningsnettet ferdigstilt for det som må sies HVALER-NYTT - NR. 1/2005 5

5 å være et historisk løft for Hvaler kommune. Både fastboende og hytteeiere har bidratt til å virkeliggjøre dette nødvendige miljøprosjektet. Ikke minst ser vi nå at stadig flere og flere av kommunens hytter kobler seg på, enten enkeltvis, eller gjennom samarbeid, for eksempel i velforeninger. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2005 har Hvaler kommune formelt en mulighet for å differensiere mellom fastboende og hytteeiere når det gjelder fastsettelsen av det faste abonnementsgebyret for vann og avløp. Hvaler SV, Hvaler SP og Hvaler AP ser det imidlertid som et viktig prinsipp at de parter som har vært med å bære fram dette store prosjektet også behandles likt når det gjelder den faste abonnementsavgiften. Undertegnede partier har i kveld behandlet denne saken og ønsker herved å bekjentgjøre at vi går i mot rådmannens innstilling om forskjellsbehandling. Partiene ønsker i stedet å legge fram et forslag som innebærer lik behandling av fastboende og hytteeiere ved fastsettelsen av den faste abonnementsavgiften. For Hvaler AP For Hvaler SV For Hvaler SP Paul Henriksen Øyvind Fjeldberg Hans Hermann Utgård Har du ikke vært på hytta siden i fjor vil du få deg en hyggelig overraskelse når du passerer Stokken Marina. Den gamle murklossen som preget området er borte og som en fugl Fønix har det reist seg et nyrestauret og miljøvennlig bygg. Vi gratulerer eierne av bygget med en særlig vellykket ombygging. Foto: Roger Kristoffersen HVALER-NYTT - NR. 1/2005 7

6 Kommunale avgifter 2005 «Hvaler-nytt» får stadig henvendelser om å presentere en oversikt over kommunale avgifter. Vi skal med nedenstående prøve å imøtekomme disse, men vil begrense oss til å ta med vann- og avløpsavgiftene, renholdsavgiftene samt parkeringsavgifter. Alle tall og opplysninger er hentet fra vedlegg til økonomiplan , tallene for vann og avløp gjelder for både fastboende og hytteiere, når det gjelder renovasjon har vi bare tatt med de tall som gjelder fritidsboliger. Hele planen finnes forøvrig på Hvaler kommunes hjemmesider (hvaler.kommune.no). Vi gjør oppmerksom på at alle priser som er nevnt i oversikten er eksklusive merverdiavgift. Mesteparten av gebyrer og egenandeler er økt med 3,7 prosent. Unntaket er renovasjonsgebyrene hvor det er nødvendig å øke med 5,0 prosent for at virksomhetsområdet skal være selvfinansierende. I 2005 omlegges beregningsgrunnlaget for vann- og avløpsavgifter. I gjennomsnitt øker disse utgiftene med ca. 1 prosent. Gebyrene for avløp er øket med ca. 7 prosent, mens vann er redusert med ca. 6 prosent. Det blir innført et toprissystem på vann- og avløp i løpet av 1. kvartal Tilknytningsavgiften for vann- og avløp var tidligere inklusive saksbehandlingsgebyr. I 2005 vil saksbehandlingsgebyret bli fakturert særskilt. Dette betyr at den reelle prisutviklingen for vann- og avløpstilknytning fra 2004 til 2005 vil være på 3,7 prosent. Renovasjonsgebyrene er øket med 5,0 prosent. Dersom en velger komposteringsavtale gis 35 prosents rabatt på renovasjonsgebyret. Vann og avløp Tilkoblingsgebyr vann kr ,00 Tilkoblingsgebyr kloakk kr ,00 Abonnementsgebyr vann kr ,00 Abonnementsgebyr avløp kr ,00 HVALER-NYTT - NR. 1/2005 9

7 Forbruksgebyr: Enhetspris vann pr m 3 kr Enhetspris avløp pr. m 3 kr Forbruksgebyret baseres på faktisk forbruk (vannmåler) og pris pr. m 3. Avløpsmengde regnes lik vannnmengde. Renovasjon Fritidsbolig med komposteringsavtale kr. 827,00 Fritidsbolig uten komposteringsavtale kr ,00 Campingvogn kr. 673,00 Parkering Ved rådhuset pr. time kr. 5,00 Ved rådhuset pr. døgn kr. 50,00 Sommerabonnement (Floren) kr. 820,00 Årsabonnement Skjærhalden (egen avtale) kr ,00 Ved kirken og Skipstad pr. time kr. 4,50 Ved kirken og Skipstad pr. døgn kr. 45,00 Årsabonnement Skipstadsand (egen avtale) kr ,00 Kommunal fakturering Kravene sendes ut til kunden senest 3 uker før forfallsdato. Dersom det skulle være feil ved faktura eller kunden har spørsmål til denne, skal disse rettes til den som har produsert kravet. De aller fleste virksomheter angir kontaktperson og telefonnummer på fakturaen. Det er også notert på faktura at det påløper et purregebyr med kroner 53 ved purring, og at det vil bli beregnet rentert på for sent innbetalte krav. De som fakturerer skal angi så tydelig som mulig på faktura hva kravet gjelder og hvilket tidsrom det gjelder for. Dette er viktig for kunden, og vil også begrense antall henvendelser fra kunden. For ca. ett år siden presenterte vi bilde av denne rønna her i bladet. Vi stiller nå, som den gang, spørsmålet om det er slik Hvaler kommune ønsker å presentere seg. Riv røkla! Foto: Roger Kristoffersen HVALER-NYTT - NR. 1/

8 Hytteforeningens styremedlem, Trygve Gjertsen, benytter enhver anledning til å fremme tomtefesternes interesser. Her fra årsmøtet i Fremmskrittspartiet. Illustrasjonen er en faksimile fra bladet «Fremskritt» 12. februar TOMTEFESTE, EIENDOMS- RETT OG LITT TIL I år, 100 år etter unionsoppløsningen, har Norge, som det eneste av de tre skandinaviske landene en Tomtefesterlov som ikke er et demokrati verdig. Allerede rett etter unionsoppløsningen i 1905 avskaffet svenskene loven, med begrunnelsen at denne var for gammeldags og ikke virket i praksis. Noen få år etter fulgte Danmark og avskaffet hele ordningen. Som vi vet går alt tregere her på berget og Tomtefesteloven lever fortsatt, til gremmelse for festerne men med større glede for grunneierne. De fleste av oss trodde vel at Stortinget vil høre på folket da denne «husmannsloven» var til behandling i fjor. Slik gikk det som kjent ikke. En konsekvens av Stortingsvedtaket må etter vårt skjønn være at de politiske partiene som kaller seg «partiet for folket» eller lignende, bør gå i seg selv og finne seg en annen merkelapp. Ved behandling av loven hevdet Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpar tiet at innløsing av festekontrakter innebærerer en svekkelse av eiendomsrtetten. Vi er enig med Arild Ruus Simensen når han i bladet «Tomtefesteren» sier: «Eiendomsretten har bortfester gitt fra seg ved å feste bort tomten. Bortfester har bare igjen «eiendomsretten» til festeavgiften er valgår - la oss minne politikerne om at det er ca festekontrakter her i landet og at disse kontrakter i hvert fall representerer rundt 1 million mennesker, hvorav de fleste er over 18 år og i stemmeberettiget alder. Styret i Hvaler Hytteforening arbeider hele tiden for en opphevelse av loven, således er vårt styremedlem, HVALER-NYTT - NR. 1/

9 Trygve Gjertsen, valgt inn i Tomtefesterforbundets styre for å kunne arbeide mest mulig effektivt mot målet: Full opphevelse av Tomtefesteloven. Nedenfor gjengir vi i sin helhet lederartikkelen i bladet «Tomtefesteren» nr. 1/2005. Bladet er medlemsblad for Tomtefesterforbundet, hvor Hvaler Hytteforening er medlem. Lederen er skrevet av foreningens leder, Svein-Aage Wulff. Nok en gang eiendomsretten og litt til Så er det nok en gang festerne som vant i Lillehammer retten slår fast at eiendommene skal innløses til 20 ganger festeavgiften. Og da er vi tilbake til noe av det opprinnelige ved tomtefesteinstituttet. 20 eller 25 ganger festeavgiften er vanlig ved innløsning. Men hva var det man egentlig betalte for? Jo, siden avgiften var realtert til den landbruksmessige avkastningen mmed 1/20 eller 1/25-del, fikk man kompensasjon for manglende avkastningh de neste 20 eller 25 årene med denne innløsningssummen. Men i dag skal man også ha avkastning av tomteverdien, som er ganske umulig å fastsette, fordi det er bruken som skaper verdien og ikke den såkalte eiendomsretten. Vi må nok en gang understreke at denne jorda, som ga avkastning, den var annektert, den var ervervet ved vold og makt og grunneieren har historisk sett ikke betalt noe for den. For det var ingen å kjøpe jorden av. Og hvem var det som «eide» jorden opprinnelig??? Og i dag skal de ha betalt for noe de egentlig ikke har betalt noe som helst for. Hva er det Stortinget mener som tillater slikt? Eiendomsretten til jord var opprinnelig knyttet til det å holde bruken «i hevd» - et godt uttrykk. Hvis man ikke holdt bruken av jorden i hevd, kunne man miste retten til den. Opprinnelsen til eiendomsretten er hevd. Man trengte ikke annen begrunnelse inntil det kom andre som også ville ha denne jorden og man måtte lage lover som regulerte dette. De kom allerede i Magnus Lagabøters tid. Man hadde tidlig behov for å sikre seg sine rettigheter. Dette lovverket er bare styrket. Den siste Tomtefesteloven er forfattet av grunneiere. Festerne har til gode å få en lov som ivaretar deres rettigheter. Men hvem er det som holder en festet tomt i hevd jo, det er festeren. Han bør derfor ha samme rettigheten som andre grunneiere, eiendomsretten. Siden han holder jorda i hevd. Før var det også slik med feste eller bygsel at når man hadde disponert «brukt» jorden i 100 år, fikk man eiendomsretten. Dette unngikk grunneierne behendig ved å lage festekontrakter med 99 års varighet. Snedig, ikke sant? PS! Vi festere burde kanskje fremsette et krav om at Stortinget tildeler oss et stykke Norge vederlagsfritt, slik at vi også har noe å selge som vi ikke har betalt noe for. Da kunne vi selge til grunneierne og finansiere innløsingen av festetomten. DS HVALER-NYTT - NR. 1/

10 HYTTEFOLKETS SAMARBEIDSPARTNERE «Hvaler-nytt» vil i de følgende nummer av bladet presentere firmaer i hyttefolkets nærområde. I nummer 2/2004 presenterte vi restaurant «Havkatten» I dette nummeret følger vi opp med Østfold Elektro, som nylig har avsluttet et stort arbeid for hytteeierne på Siljeholmen. Tekst og foto: Gunnar Dahl-Johansen. I samme bygning som restaurant «Havkatten», «Apotek 1» og blomsterbutikken «Havfruen», litt anonymt tilbaketrukket i 2. etg. finner du Østfold Elektro. Vi var en tur i Ødegaardskilen på Vesterøy, og bestemte oss for å avlegge stedet et besøk. Til venstre daglig leder Øyvind Eriksrud, til høyre innehaver Terje Johansen. Inne i lyse og trivelige kontorlokaler traff vi to blide og hyggelige karer, som viste seg å være innehaver Terje Johansen og hans «høyre hånd», daglig leder Øyvind Eriksrud. De kunne fortelle at firmaet nå har holdt til i disse lokalene de 3-4 siste årene, og at de før dette hadde holdt til der hvor Bygger`n har sine lokaler. Vi fikk også vite at firmaet startet opp som en enmannsbedrift i 1984, og at de i fjor kunne feire 20-års jubileum. At et firma med kun én ansatt kunne finne på å kalle seg Østfold Elektro, er og forblir en godt bevart hemmelighet. Men det har rent mye vann i Glomma siden den gang, og i dag har firmaet 13 ansatte og disponerer 10 biler. I tillegg er det en avdeling som holder til rett under Fredrikstadbrua på østsiden av elva og en avdeling i Rakkestad. Terje og Øyvind fikk følgende «stikkord»: Siljeholmen. Begge svarte i munnen på hverandre: Mange veldig hyggelige hyttekunder! De kunne fortelle om et stort prosjekt hvor de fikk jobben med å installere strøm i 64 av totalt 82 av de hyttene som ønsket å få innlagt strøm. I dag jobber firmaet med flere andre store prosjekter, blant annet på Granholmen, Røssholmen og Søndre Sandøy i forbindelse med VVSanlegg m.m. De to er litt stolte av at firmaet i anbudskonkurranser viser seg å HVALER-NYTT - NR. 1/

11 Firmaet ligger idyllisk til i Ødegårdskilen, med apotek, blomsterforretning, delikatesseforretning og restaurant som sine nærmeste naboer. Dessuten er det godt med avgiftsfrie parkeringsmuligheter. være konkurransedyktige både på pris og kvalitet. Terje har ingen problemer med å slå fast at hytteeierne på Hvaler betyr utrolig mye for bedriften. Øyvind er helt enig og forteller at 2/3 eller ca. 60 % av firmaets omsetning kan de takke hytteeierne for. Uten hytteeierne hadde det kun vært liv laga for et firma med 2-3 ansatte. Det som ikke Østfold Elektro kan og vet om strøm og tilkobling av strøm til pumper og pumpestasjoner er ikke verdt å vite ifølge Øyvind, som også presiserer at firmaet er stolte av å kunne gi faglig råd og veiledning til både husog hytteeiere. BREDBÅND Da Terje og Øyvind fikk høre ordet bredbånd, var det som om de begge fikk et akutt anfall av munndiaré. Vi hadde måttet utgi et ekstranummer av Hvalernytt dersom vi skulle klart å formidle alt de fortalte. Vi må derfor nøye oss med å formidle deler av innholdet i samtalen, og sørge for å kutte ut de mange og kompliserte faguttrykkene slik at dere forstår hva det ble snakket om. Det hele er egentlig veldig enkelt. Østfold Elektro har valgt å satse på utbygging av trådløst bredbånd i hele Hvaler kommune og andre steder i Fredrikstad-distriktet. Utbyggingen er allerede godt i gang, og enkelte områ- HVALER-NYTT - NR. 1/

12 der ute på Hvalerøyene kan nå ta ned et trådløst bredbånd. Ferdig utbygd er også boligområdet Holte/Buskogen på Kråkerøy. Vi startet med utbyggingen allerede i 2003 forteller Terje. Vi fikk da til en avtale og et samarbeid med Hvaler kommune om å kunne benytte eksisterende signalkabler og den 36 meter høye masten som er satt opp ved Rådhuset på Skjærhalden. I tiden fremover vil vi kunne tilby de aller fleste hytteeierne på Hvaler et trådløst bredbånd med internett og IP-telefoni (ikke TV-signaler). Her ligger også muligheten til å koble til et elektronisk alarmanlegg og andre elektroniske løsninger. Vi ønsker å legge forholdene slik til rette for hytteeierne at de kun skal betale for et slikt abonnement i den tiden de benytter seg av hytta. Det betyr at vi må kunne tilby en form for et månedsabonnement, men hvor den enkelte hytteeier selv må betale en engangssum for den faste installasjonen. Dette i motsetning til fastboende som får tilbud om tilknytning med bindingstid i likhet med det vi kjenner til fra mobiltelefonselskapene. En huseier blir i dag tilbudt følgende abonnement med fastmontert radiolink pr. måned: 1024/1024 kbit/s kr. 449,- 1536/1536 kbit/s kr. 599,- Her er det samme hastighet opp og ned, fri bruk og ingen tellerskritt. Hva prisen blir for en hytteeier pr. måned, blir i disse dager diskutert innad i firmaet og Hvaler Hytteforening blir på direkten spurt om vi ønsker å være med som den første hytteabonnent. Hytteforeningen kommer nok til å si ja til dette tilbudet, og kan kanskje allerede i neste nummer av Hvaler-Nytt fortelle litt om erfaringene med et slikt trådløst bredbånd. ELEKTRISITET: «DET ER FALI DET!» Øyvind vil ikke slippe taket i oss før han har fått fortalt litt om noe som han er spesielt opptatt av. I Norge er vi verdensmestere i for eksempel å sikre ungene våre med redningsvester i båt og barneseter og belte i bilen. Hjemme, innenfor husets trygge fire vegger, tenker vi imidlertid lite på sikkerhet, men sørger for å være godt forsikret i tilfelle innbrudd og brann. Det går an å tenke forebyggende også på dette området, og Øyvind er opptatt av hyttas elektriske anlegg som kan være en skjult brannfelle eller forårsake andre alvorlige ulykker. Det bæres nå inn vaskemaskiner, oppvaskmaskiner og andre elektriske enheter i hyttene, men få tenker på om det elektriske anlegget i hytta er dimensjonert for slike belastninger. Mange hytter har ikke engang jordet anlegg, og kombinasjonen strøm og vann gir dårlige odds. Øyvind ønsker å fokusere på at det er en lønnsom «forsikring» å ta kontakt med en el-innstallatør for en befaring, hvor det kan utarbeides et uforpliktende tilbud (en tilstandsrapport). En slik befaring koster en 1000-lapp, og er en billig forebyggende forsikring, samtidig som man får med seg gode råd og veiledning om hva som må, skal eller bør gjøres med hyttas elektriske anlegg. HVALER-NYTT - NR. 1/

13 Hvaler med stor friluftscene I disse dager arbeides det for fullt med å anlegge en friluftscene på Hvaler. Scenen er plassert i et av de største stenbruddområdene på Hvaler ved Djupedal, rett ved Kystmuseet. Det er markeringen i forbindelse med 100-års jubileet for unionsoppløsningen i 1905 som aktualiserte igangsettingen av prosjektet. I anledning byggingen av scenen er det også planer om å anlegge havn for Kystmuseets store samling av båter. Det skal også anlegges en gjestehavn slik at båtfolket gis muligheten til å besøke det som etter hvert kan bli et helt unikt kulturelt samlingspunkt på Hvaler. Iføge Fredriksstad Blad blir ildsjelen Jan Arntzen og ordfører på Hvaler, Paul Henriksen bortimot lyriske når de omtaler den kommende scenen: «Se for deg en midtsommernatt. Lyssatt til trolsk stemning. Et forventningsfullt publikum i en halvsirkel rundt scenen i det gamle steinbruddet.» Naturscenen skal bli en permanent arena for kulturbegivenheter i kommunen. Selve scenen blir på 22 meter i diameter. Cirka 8 meter dyp og med mulighet for platåer med scener i bakgrunnen. Hovedscenen alene blir på ca. 100 kvadratmeter. Amfiscenen skal åpnes allerede 14. juli i år med det nyskrevne stykket «Steinhogger n», et stykke som handler om steinhoggerlivet på Hvaler. Vi i Hvaler Hytteforening ser med stor glede fram til åpningen og gratulerer hele Hvaler med et flott tiltak. Kanskje vi i framtida kan oppleve sommerrevy i Skjeldbusundet arrangert og framført av lokale krefter. Heng i! Apropos navn, hva med Hvaler Amfi. Jan Arntzen en av ildsjelene bak den store friluftscenen på Djupedal, viser her fram en modell av anlegget. Foto: Geir A. Carlsson, Frerikstad Blad. HVALER-NYTT - NR. 1/

14 BOM IGJEN! Som alle vet skal bommen ved Stokken være nedbetalt ved årsskiftet 2006/2007 og nedlegges samtidig. Imidlertid er det et ønske fra politikerne på Hvaler om å forlenge bompengeinnkrevingen med ett og ett halvt år. Det er rimelig å regne at forlengelsen vil vare til Begrunnelsen for forlengelsen, er at pengene skal gå til sykkel- og gangveier i kommunen. Hvaler Hytteforening har ikke problemer med å forstå at myke trafikkanter må beskyttes og at trafikksikkerheten ivaretas. Men det er på tide å minne om at Hvalerbommen ble anlagt for å finansiere kostnadene ved Hvalertunnelen. For å friske opp hukommelsen, minner vi om at bommen ble flyttet fra tunnelåpningen på Asmaløy til der den står idag. Grunnen til flyttingen var at det ikke var inntektsmessig grunnlag ved å ha den plassert ved tunnelåpningen. Flyttingen medførte at hytteeiere og besøkende på de vestre øyene som aldri brukte tunnelen, nå måtte betale dyrt. Husker vi ikke feil var argumentene den gang tunnelen ble prosjektert at de som brukte den, skulle betale hva anlegget kostet. Avgjørelse om å forlenge innkre- Illustrasjonen er faksimile fra Fredrikstad Blad 26/2-05. vingsperioden kan ikke tas av kommunen, men må behandles i Stortinget. Så vidt oss bekjent er tillatelse til forlengelse av innkrevingsperiode gitt én gang, nemlig Lierbommen og da for å finansiere den nye Drammensbroa. Hvaler Hytteforening Styret i Hvaler Hytteforening har gjentatte ganger diskutert forslaget om å utvide bompengeinnkrevingen på Stokken. I utgangspunktet er foreningen imot. Men skulle Hvaler kommune få medhold i Stortinget til å forlenge innkreving, må satsene bli lik for alle og betydelig lavere enn idag. Prisen bør ikke være mer enn ti kroner. Hytteforeningen er selvfølgelig opptatt av at det brukes penger på prosjekter som gang- og sykkelvei. Hvaler Hytteforening vil ha full klarhet i hvor stor andel av bompengene som vil gå til administrasjon av av tiltaket, samt hvor stor sum kommunen og andre offentlige myndigheter bidrar med. HVALER-NYTT - NR. 1/

15 Kildesorteringsanlegget på Sandbakken ligger på Kirkeøy, ca, 1 km fra tunnelåpningen o g drevet Hvor kan jeg kaste det gamle kjøleskapet? Tekst: Jorunn Jensen. Foto: Roy Hansen, Hvaler kommune. Hvaler er et ferieparadis, og vi gleder oss til flott natur, sol og sommer. Det er kanskje derfor vi synes det er så trist å passere avfallsplassene når det er plassert kjøleskap og gamle stoler ved containerne. Men, hvor kan vi kaste større ting? Det gjelder både det gamle vinduet, stolputene og plankene fra den gamle terrassen. Jo, Hvaler har et veldig godt tilrettelagt kildesorteringsanlegg på Sandbakken på Kirkeøy. Det ligger ca. 1 km. fra tunnelåpningen og er åpent hver dag inkludert lørdag. Her kan du kaste restavfall, jern/metall, spesialavfall, kjøl/ frys, glass/blikk, batterier, elektrisk/ elektronisk, papp/papir, spillolje/filter, trevirke, lysstoffrør, kvist/hageavfall, malingrester o.s.v. Dersom du ikke har mulighet til å kjøre dit selv, kan du ringe Hvaler Ar- HVALER-NYTT - NR. 1/

16 p = Bare for påstigning a = Bare avstigning c = Neste dag Rød skrift, kjøres bare 13/6 14/8-05 Kildesorteringsanlegget er godt tilrettelagt. Du kan kjøre opp på ramper for å fordele avfallet i de riktige containerne, eller du kan levere direkte i avdelinger for spesialavfall. beidssenter A/S som henter avfall mot betaling. Det er et fint tilbud til en hyggelig pris. Vi vet at kommunen i dag bruker mye penger på å hente det som er plassert rundt husholdningscontainerne, dersom vi blir flinkere kanskje vi kan oppleve at renovasjonsavgiften blir redusert? Dersom du vil vite mer kan du ringe Kildesorteringsanlegget på Sandbakken, tlf: eller Hvaler Arbeidssenter A/S, tlf Eller les mer på renovasjon. HVALER-NYTT - NR. 1/

17 Siljeholmen nok en gang Først sa kommunen ja til låsing av brua, så ble det stilt krav om fri ferdsel. Søknad om å få holde porten steng ble sendt inn i 2002, og ble behandlet positivt fra den kommunale administrasjon. Det siste er at Hvaler kommune nå pålegger hytteeierne på Siljeholmen å åpne porten på brua, slik at det kan bli fri ferdsel for allmennheten. Saksbehandler Gunn Karin Karlsen var den som i sin tid ga tillatelse til å holde porten låst. Imidlertid har dette synet endret seg og til Fredriksstad Blad, 9. januar i år, uttaler hun «- Da vi ga tillatelse var det ut fra en tankegang om at allmennheten alltid hadde kommet til Siljeholmen med båt», hun fortsetter «I sommer fikk vi høre at fritidsfiskere ønsket å komme tørrskodd til Siljehomen. Dett var ikke med i vurderingen da vi tok den første avgjørelsen». Velforeningen på Siljeholmen hadde frist til 20. januar for å klage på vedtaket. Dette er gjort. Klagen ble sendt inn 19. januar. Terje Haglund som representerer hytteeierne, sier at velforeningen står fast på at porten på brua skal være låst for allmennheten. Han minner om at dette er Hvalers tettest bebygde øy. Dessuten har vi Hvalers dårligste vann. Glomma drar med seg mye slam, sier han. Det er Fylkesmannen som avgjør saken. I fjor høst uttalte Reidar Mikalsen, som representerer grunneierne, «hvis brua skal være ulåst. River vi hele brua». Det er lite sannsynlig at dette kommer til å skje. Men at velforeningen gjerne vil prøve rettighetene sine har vi stor forståelse for. Vi ønsker lykke til! HVALER-NYTT - NR. 1/

18 TOMTEFESTELOVEN OG TAKSERING AV FESTETOMTER Som et apropos til den nye Tomtefesteloven og taksering av festetomter har vårt styremedlem Trygve Gjertsen mottatt følgende brev, datert 13. desember 2004, fra «Norges Takseringsforbund». Brevet er noe forkortet, framhevelser er gjort av oss. «Vedrørende taksering av festetomter Norges Takseringsforbund oppdaterer fortløpende sine medlemmer på aktuelle fagområder. Dette skjer i hovedsak gjennom den obligatoriske etterutdanningen alle NTFs medlemmer regelmessig må gjennom for å beholde sine sertifikater. Rundskriv og artikler i forbundets medlemsblad VERDI er også viktige kanaler for faglig informasjon. Etter vedtakelsen av de nye regler i tomtefesteloven er alle taktsmenn informert om de nye regler og deres ikrafttredelse gjennom rundskriv 17/2004. Det er videre trykket en særskilt artikkel i VERDI om de viktigste endringene i loven. Vi vedlegger til Deres orientering kopi av rundskriv 17/2004 samt siste utgave av VERDI. De nye reglene omkring festede tomter og især endringene mht. regulering av festeavgift og vilkår for innløsing av festetomter er også satt på dagsorden for kommende etterutdanningsperiode. Det er foreløpig ikke utarbeidet noen rutine for taksering av festede tomter, heller ikke mønstertakster. Det vil imidlertid vurderes i sammenheng med de kurs som så skal produseres for kommende etterutdanningsperiode.» Med vennlig hilsen Norges Takseringsforbund Are Andeæs Huser (sign.) Juridisk leder. Advokat MNA og vannet steg Lørdag 8. januar i år var Hvaler isolert fra omverdenen i ca. en time. En ekstraordinær høy vannstand var årsak til isolasjonen. Vannet sto over riksveien så det var umulig å ta seg fram med personbil. På ettermiddagen hadde vannet trukket seg så mye tilbake at trafikken etter hvert gikk normalt. HVALER-NYTT - NR. 1/

19 «Rusken»-aksjon 2005 Hvaler kommunes «Rusken»-aksjon avholdes i mai måned. Det nye i år er at det blir færre mottakssteder og at det stilles større krav til sortering. Begrunnelsen for større krav til sortering ved alle mottaksstedene, kommer som en følge av de siste års krav til kildesortering og de konsesjonsvilkår som er gitt av Fylkesmannen i Østfold. Med bakgrunn i ovennevnte krav, vil det bli utplassert flere «storkasser» på mottaksstedene for at alle skal kunne sortere avfallet ved levering. Det er således ikke tillatt å levere usortert avfall ved mottaksstedene. «Storkasser» vil bli utplassert for følgende fraksjoner: Kvist / hageavfall. Trevirke. Jern / metall. Restavfall. Elektrisk / elektronisk avfall. Alle fraksjoner leveres GRATIS under «Rusken»-aksjon. NB! Spesialavfall som bl.a. maling, olje, batterier, syrer og andre farlige stoffer SKAL kun leveres ved Sandbakken avfallsmottak, Kirkeøy. «Rusken»-aksjon avholdes ved følgende mottakssteder: Asmaløy: På Rød ved snuplassen oppe ved Asmaløy skole: mai. Herføl: Herføl brygge: mai. Søndre Sandøy: Nedgården brygge: mai. Det er vel ikke slik vi vil ha det? Norrdre Sandøy: Nordre brygge: mai. Lauer: Oppsamlingsplass ved moloen: mai. Levering på ovennevnte mottakssteder gjelder kun fra personbiler med og uten henger. Sandbakken: Avfallsmottaket Kirkeøy: mai. Mottakssteden på fastlandet er bemannet under aksjonen og har åpningstid alle dager kl Husk at eksisterende søppelcontainerne bare blir benyttet til husholdningsavfall. Husholdningsavfall er det avfall som stort sett blir produsert ved kjøkkenbenken og som ikke kan sorteres /-resirkuleres. Det er kun dette avfallet som skal leveres i kommunens husholdningscontainere eller stativ. HVALER-NYTT - NR. 1/

20 Hvaler i forandring Hvaler er Oslofjordens største fiskerikommune, med rundt 140 utøvende yrkesfiskere. Utgårdskilen er den største fiskerihavnen øst for Lindesnes, og det overrasker kanskje ikke at det er rekefisket som er det viktigste. «Hvalerreker»er et begrep, og det med god grunn. I tillegg drives det et stort fiske etter ål, skalldyr og ulike fiskearter. Nå kan Utgårdskilen få ekstra attraksjon i tillegg til fiskerflåten. Det er bestemt at det skal bygges 11 feriehytter rundt Restaurant Garnberget.Hvaler kommune har gitt tillatelse til bygging av overnattingstilbud for sommergjester. Etter planen skal prosjektet være ferdig til sommeren. Hyttene skal bygges på påler direkte på fjell. Hver hytte får Om ikke lenge får fiskerflåten i Ugårdskilen nytt naboskap. Flotte utleiehytter vil prege «strandpromenaden». en grunnflate på 30 kvadratmeter og blir på halvannen etasje. Det blir stue, kjøkken og bad i første etasje og tre soverom får plass i 2. etasje. Det ventes at feriehyttene vil gi et løft for Utgårdskilen og for restaurant Garnberget. Feriefolket søker hele tiden det spesielle, og til steder med egenart. Med riktig planlegging av fritidstilbudene vil nok Utgårdskilen være midt i blinken. HVALER-NYTT - NR. 1/