4.1. Loggboka min bolig. Del 4 Boligens fakta. Eiendomsopplysninger: Boligens hoveddata. Eiers navn: Leiers navn: Adresse:

Transkript

1 Loggboka min bolig Eiendomsopplysninger: Boligens hoveddata 4.1 Del 4 Boligens fakta side 1 Eiers navn: Leiers navn: Adresse: Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Byggetillatelse gitt av: Nærmeste tilfluktsrom: Situasjonsplan, etasjeplan m/romfunksjon, snitt og fasader: Kopi plasseres under del 5. Nabovarsel, se neste side. Norsk Byggtjeneste AS Utfylt av: Dato:

2

3 Eiendomsopplysninger: 4.1 Boligens hoveddata Loggboka min bolig Del 4 Boligens fakta side 2 Navn Adresse Gnr. Bnr. Norsk Byggtjeneste AS Nabovarsel etter plan- og bygningsloven Før søknad om byggetillatelse sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles. Nabo er eier eller fester av eiendom som grenser direkte til den eiendom søknaden gjelder. Gjenboer er eier eller fester av grunn på den annen side av tilstøtende veg eller plass. Det er etter loven ikke nødvendig å varsle leieboere. Utfylt av: Dato:

4

5 Loggboka min bolig Eiendomsopplysninger Boligens konstruksjon 4.1 Del 4 Boligens fakta side 3 Veggtyper: Bindingsverk (åpent stenderverk) Reisverk (rammeverk fylt med vertikale planker) Laft Lettbetong Betong Tegl Annet Etasjeskiller: Trebjelkelag Betong Lettbetong Annet Underetasje/gulv på grunn: Antall etasjer over terreng: Bruksareal kvm *): Bebygd areal kvm *): Tomtens areal *): Grunnforhold: Fjell Sand Grus Annet (beskriv): Arkitekt: Entreprenør/byggmester: Norsk Byggtjeneste AS Elektriker: Rørlegger: Maler/tapetserer: Andre håndverkere: *) Ref. NS 3940 om data fra matrikkelen. Matrikkelen er et landsdekkende eiendomsregister der kommunen er lokal matrikkelmyndighet. Kommunens oppmålingskontor kan gi supplerende opplysninger. Utfylt av: Dato:

6

7 Eiendomsopplysninger 4.1 Årsbudsjett Loggboka min bolig Del 4 Boligens fakta side 4 Norsk Byggtjeneste AS Årsbudsjett for boligen Mange huseiere erfarer at det følger større utgifter med huset enn forventet. De fleste har nok oversikt over hvilke utgifter de får til finansiering, forsikring og energi, men det er lett å glemme at en også må betale avgift til kommunen for vann, kloakk, renovasjon og feiing. Mange nye huseiere blir overrasket når de får regning på kommunal eiendomsskatt. De færreste setter av tilstrekkelig til vedlikehold og utskiftinger. Mange har nok også erfart at hagen er et større pengesluk enn forventet. Vi har her satt opp et enkelt skjema der du kan holde oversikt over utgiftene fra år til år. Se kommentarer på baksiden av arket. År: Lån - rente Lån - avdrag Forsikring 1) Energi 2) Vann og avløp 3) Renovasjon 4) Kom. eiend.skatt 5) Vedlikehold 6) Utskiftninger 7) Hage 8) Sum drift og vedlikehold Utfylt av: Dato:

8

9 Loggboka min bolig Eiendomsopplysninger Årsbudsjett 4.1 Del 4 Boligens fakta side 5 1) Forsikring Prisen på forsikring varierer. Undersøk nøye om pris og kvalitet på forsikringen henger sammen. Med et par års mellomrom bør du sjekke om fullverditaksten på huset er for høy. Fullverditaksten er nemlig selskapets risiko. Er den høyere enn nødvendig, betaler du for mye i premie. Innboforsikringen er ofte for lav. Den er din egen risiko. Hvis den ikke dekker innboets faktiske verdi, kan du risikere å få avkorting i erstatning ved en skade. 2) Energi Prisen på energi varierer etter hva slags oppvarmingskilde som benyttes og hvor godt huset er isolert. Jo dårligere huset er isolert, jo mer er det å spare på ENØK-tiltak. Hvis du benytter elektrisk oppvarming, bør du huske på at det gir samme varmeeffekt å kjøre strømmen gjennom en panelovn som å sende den gjennom en lyspære eller et apparat. Derfor er det lite å spare på å slå av elektriske apparater med mindre de brukes til å varme opp vann som sendes ut av huset. 3) Vann og avløp Kommunestyret vedtar nye satser for vann- og avløpsavgifter hver høst. De siste årene har avgiftene steget kraftig i en del kommuner. Prisene i 2011 varierte fra cirka kr til cirka kr for en vanlig bolig. Hvis huset er knyttet til det offentlige vann- og kloakknettet bør du undersøke hva kommunen krever. 4) Renovasjon Prisen på offentlig renovasjon varierte fra cirka kr til cirka kr i året for et vanlig bolighus. Undersøk med din kommune. 5) Kommunal eiendomsskatt Rundt 2/3 av landets kommuner krevde inn kommunal eiendomsskatt i 2011, noe som betyr at cirka halvparten av norske boliger hadde kommunal eiendomsskatt. Skatten beregnes ut fra en egen eiendomsskattetakst. Kommunen har anledning til å innføre bunnfradrag på denne taksten. Undersøk med din kommune. 6) Vedlikehold Selv med en betydelig egeninnsats krever løpende vedlikehold av et hus mye penger. 7) Utskiftninger Mange installasjoner har sin bestemte levetid og må skiftes ut etter noen år. Gulvtepper, tekniske installasjoner slik som oppvaskmaskin, kjøleskap, varmtvannsberedere, osv. lever ikke evig. Se tabell i del 1 side 10 samt råd om vedlikehold i del 3. 8) Hage Sett av tilstrekkelig med penger til anlegg og vedlikehold av hagen. Det er erfaringsmessig dyrere enn antatt for hageeieren. Norsk Byggtjeneste AS Utfylt av: Dato:

10